Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 27. sep. 2018 i alle områder

  1. For min del koker det ned til en stor tommel opp til NRK som sender denne type programmer og ikke minst til disse, i hvertfall så langt, unge mennesker som hver for seg hiver seg uti det. Imponerende bruk av kamera viser de også og med gode klippere blir det riktig så severdig syns jeg.
    6 poeng
  2. Jeg synes enkelte her kanskje er litt vel kritiske og tolker tittel og beskrivelse litt vel bokstavelig. Å prate med noen ang en person som sliter med å komme ned ett fjell ødelegger vel ikke illusjonen? At det er en kameramann med ekstra utstyr i området betyr også lite. Alternativet ville jo vært en dårligere produksjon eller at turen ble avsluttet. Dette er også eneste episoden med en del droneopptak så det var nok reellt at det foregikk innspilling i nærområdet. De virkelige utfordringene virker å være håndtert helt alene, da han i 1 og 2 episode satt fast i gjørma, da han måtte bære kanoen, da han oppdaget bjørnespor. Eller hun på fjellet som tok sjanser på snøen og sleit med å sette opp teltet. Eller han I 4 episode som var ute i mørket å gikk. Det eneste jeg anser som ikke "helt alene" var å kjøpe hamburger på tur. Med kriteriene for å kunne si at man er alene på tur som skisseres i noen av innleggene her så er man jo ikke alene på tur før man er 10 mil ute på vidda. Det legges heller ikke skjul på at det faktisk er en kameramann i området, at det spises på bensinstasjon eller at det finnes andre folk i fjellet. Om du ser mot serier som feks naked and afraid så skjules det veldig mye "behind the scenes". Det som skjer i "helt alene" er helt innafor etter min mening.
    5 poeng
  3. Ja, og dette syns jeg de med fordel kunne vært litt mer åpne om. Det hadde ikke gjort noe om han i første episoden tok seg en durabelig fest med han Kvernmo. Det ville vel egentlig bare gjort serien bedre, for slik er jo det virkelige livet. Man kan ha som intensjon å gå 4 uker alene, men realiteten ble noe annet. Da får man være åpne om det og det er greit nok. Men usikker på om folk flest (hvem det måtte være), bryr seg nevneverdig.. Det er detaljer..
    5 poeng
  4. Du får prøve å dra på tur alene over lang tid da, uten mobildekning og nett . Tar ikke så mange ukene før man får merkelige følelser Jobbet 10 uker alene i fjellet i sommer, og svingningene i følelsene mine var det jeg blei mest overrasket over, enda jeg hadde forventet at man kunne få reksjoner. Utrolig små ting som kunne vippe humøret begge veier. Men moro å ha kjent på dem 😀
    5 poeng
  5. Kom over denne på YouTube her om dagen, en dame som demonstrerer forskjellige måter å snøre sko på som gir forskjellige fordeler. Har ikke prøvd noe av dette selv enda, men skal forsøke da jeg av og til får et ømt punkt fremst på stortåen i mine Alfa WK, antagelig fordi foten beveger seg litt for mye. Her kan det kanskje finnes løsninger for folk som har problemer med å finne sko som sitter bra? Prøvde søkefunksjonen men kunne ikke finne noen tidligere tråder om dette.
    4 poeng
  6. Trodde i de minste at Forsvaret hadde litt peiling. Link til innlegg i Aftenposten Det nederlandske forsvaret hadde ikke regnet med at det kunne bli veldig kaldt i Norge sent på høsten, forklarte Barbara Visser overfor parlamentet. Tidligere erfaringer fra samme årstid i Litauen tydet nemlig på at varme klær ikke er påkrevet.
    4 poeng
  7. Har kjøpt nye ski, bytta ut Åsnes Breidablikk (måtte reklamere og siden jeg ikke tør henge etter hundene likevel fant jeg ut at da kan jeg bytte modell også) Så Åsnes Nansen it is ... ble forespeilet at de skulle ankomme butikken i midten av november .. men nå har de visst rydda på lageret for da jeg kom til min lokale XXL i dag så stod det et par i riktig lengde og lyste mot meg .. så da var det jo like greit å bli ferdig med det.
    4 poeng
  8. Siden vi spinner videre på varmtvann i termosen og kaffe, så et aeropress en fin ting for den som gidder å dra med litt mer en pulverkaffe på tur. 😊
    4 poeng
  9. https://runrepeat.com/top-10-running-shoe-lacing-techniques https://www.backpacker.com/gear/common-hiking-boot-lacing-techniques
    4 poeng
  10. Det er en samfunnsmessig uting, at ting som blir lagt ut i større og større grad blir «litt usant». Det overhode ingen tvil om at dette er en god serie, men både tittel og ingress stemmer ikke i dette tilfelle. NRK burde gå foran og være ærlige i sin fremferd. Fenomnenet «litt usant» er slik på primuser som skal grei alt av flytene væsker, oppgitte mål på telt som er for store, vekta for liten, soveposer som skal greie lavere temp i forhold til vekt... Lista er lang.
    3 poeng
  11. Jeg kjøpte endel Lowe Alpine pakkposer for mange år siden, var ikke spesielt billig og ikke av den tynneste sorten. Men de har holdt alle sammen helt utrolig bra, med andre ord er disse vært prisen.
    3 poeng
  12. Forrige bilene mine hadde store nok koppholdere, men den snusfornuftige stasjonsvoga jeg har nå er skikkelig måteholden også når det kommer til koppholdere i midtkonsollen. Det finnes koppholderinnserts for å omgå problemet ift midtkonsollen, men i min bil kan jeg ha Stanley koppen i dørsiden i stedet (heldigvis 😁😞
    3 poeng
  13. Likte den fra Pasvik veldig godt. Kjente meg godt igjen og fikk akutt Pasvik-abstinenser. Tror jeg må ta med familien på padletur dit til sommeren👍 Får aldri nok av de skogene der... Skulle ønske jeg også kunne laget den type program for NRK. Spørs om så mange hadde orket å sett det😂 Hadde nok blitt en horde med illsinte lisensbetalere da💀
    3 poeng
  14. For de av dere som ikke fikk den med seg i dag. Ny serie om unge folk med variabel (forholdsvis lite) turerfaring tar en månedstur. I første episode møtte vi en jovial rogalending som var på månedstur i Pasvik. Ser ut til å kunne bli en fin serie og jeg likte det ærlige formatet. https://tv.nrk.no/serie/helt-alene Andre som fikk med seg første episode og har gjort seg noen tanker?
    2 poeng
  15. Finnemarka er et område mellom Drammen, Hokksund Vikersund og Sylling, og grenser til Tyrifjorden i nord. Et litt ukjent område for mange, selv om det ligger under en times biltur fra Oslo. For å spare litt høydemeter, tok vi bilen opp bomveien (50kr) som går til Breili, og videre bomveien (25kr) til Djupengropparkeringa. Da hadde vi spart over 500 høydemeter. Sto en bil parkert. Tydet på lite folk, noe som skulle vise seg å være rett, vi så ingen på 3 dager. Flott område som er vernet i nord, her er vi i kanten av naturreservatet. Vi gikk til den åpne koia Lunnaas, grunnen til dette var at det var tørt og bruk av primus var forbudt. Da hadde vi mulighet til å lage mat der inne om koia hadde vært opptatt. Fra koia gikk vi ned til Store Nykjua, der ble det fisket og konemor fikk en ørret. Lite vann der. Ørreten ble stekt på den panna som var i koia. Den smakt bra, som nyfisket og nystekt fisk alltid gjør. Lunnaas er en enkel og grei koie med både ved og gass, et stort rom, og et kott med en seng. Vi fisket også i Vesle Bumla og fikk en stor Abbor. Litt knotet og navigere, det er stier i område, men forskjellige kart gir forskjellig info. Kartet over er fra en plakat som stod ved koia. Kartet fra Geowier - kartverket skal være det mest oppdaterte, med det manglet også info om stier. Kart fra side 3 som jeg fant når jeg kom hjem. Men det er ikke telefondekning i området. Jeg syns det er fint, men det at det ikke er dekning stresser mange. Vi hadde med satelittelefon. Papirkartet viser enda mindre stier. Endte opp med å tegne av ruta på GeoViewer for å ha en viss peil på hvor stien gikk. Ingen av kildene viste seg og stemme, stien går helt langs land på Vesle Bumla. Vi gikk ned Jakobstigen. Trestiger er ikke hverdagskost. Stien på andre siden er small og tauet er bra og holde i. Var helt på grensa av hva konemor gjør, men hun gikk både opp og ned med sekken på. Vi gikk til det nordre «Pene Tjernet» hvor det er et flott nes. La merke til dette når jeg gikk Tyrifjorden rundt. Slike nes som ligger flott til, er det alltid spor etter bål og telt. Gode solforhold. Vi fikk plass til Duplexteltet, samlet sammen litt kongler og bøss måtte jevne litt men 200x115 cm i grunnflate gjør at teltet ofte smetter på plass steder en ikke skulle tro var store nok. De som tror små pinner og barnåler går gjennom bunnduken på Cuben fiber telt, burde vært her og sett på underlaget. Duplexteltet med dører slått opp, nesten som å ligge under en tarp som er myggfri. Ble noen timer med fiske, men her ble det ikke noe, på tross av mye vak. Konemor krever downmath 9 LW på tur, og det er ikke plass til 2 stk, så jeg tok neoair underlaget. Sony DAB-radioen henger i en krok i taket. Både den og GPSen ble ladet av Anker 21W panelet som funker knallbra. Litt dis om natta, her er kl 0530 Burde tatt ned klestørka, så hadde bilde blitt finere. Sekker må lagres ut når vi er to i teltet. Fint temp og bade i, greit å få vaske seg litt i varmen. Helinox stol er digg på tur. Siden det var forbud mot primus, varmet jeg vann på Barocook systemet. Til å med kokekaffe ble laget på dette. Driver å modifisere det litt, vondt å helle det over i en kopp/termos. Det er to fine plasser ved det søndre pene tjernet, så om plassen på neset er opptatt så er det flere muligheter, Lynnedslagsfuru blir alltid litt rare. Dette skiltet står ved en flat plass, helt av stein. Dette er ved Lårvika. Mange fine teltplasser langs Lårvika. Pause ved Gudbrandtjern, også en fin plass. Tre dager nesten uten dekning og ikke møtt folk føles litt ekslusivt. Så område anbefales, selv om det er mye opp og ned, og ikke av de raskeste stiene. For mere info: Kast deg utfor Jackobstigen
    2 poeng
  16. Ja enig det, kunne kalt det noe annet enn "Helt Alene". Kunne kalt det "30 dager" eller noe lignende. Med beskrivelsen: "Turene har de valgt selv, utfordringene som kommer må de håndtere helt på egen hånd - de har ingen å spørre, og ingen å snakke med." Men når de har noen å spørre og noen å snakke med og ikke håndterer utfordringene helt selv, så blir det litt misvisende. Men finfin serie, bare kunne kalt det noe annet
    2 poeng
  17. Var på lagersalg hos Bergans i dag. Fikk kjøpt meg et thermoskjørt og en ullstilongs for kr 600,- Spent på skjørtet, siden jeg ofte blir kald på rumpa.
    2 poeng
  18. Her er jeg 100% enig Men slikt handler vel om sunn fornuft? Folk må vel slutte å klage over holdbarhet på endel ting og se på materialer ting er lagd av! Altså, når man kan se igjennom stoffet så kan man ikke putte kniv uten slire i det uten at det blir hull !
    2 poeng
  19. Det er i hvertfall bra at vi er skeptiske, men samtidig er det litt synd. At man ikke kan "stole" på NRK lenger. Jeg mener.. Når man ser disse programmene om Big-Foot og leting etter Hitler og alskens annen møl på History kanalene, så vet man jo at det er bare surr og vas, men når man ser program på NRK har man stolt på at det man så og ble fortalt var sant. Ville jo mistet en del illuasjoner om det plutselig var en fotograf med i Monsen i Canada på tvers f.eks.. men det er vel en del av dette "fake news" greierne.. Folk sier de har vært hist og pist, men så har de ikke vært det allikevel..(Insta,facebook)
    2 poeng
  20. Da hadde han jo ikke fått sneket inn noe egenreklame for motstandsdyktighet mot fristelser. Du må ikke glemme at en god konspirasjonsteori må bygge på den minst plausible forklaringen samt kognitiv svikt
    2 poeng
  21. For å forvirre deg litt ekstra. Jeg er veldig fornøyd med Osprey sine drybags 😂 Faktisk de beste jeg har testet av lettere varianter.
    2 poeng
  22. Bruker kun min Stanley One-hand termokopp. Den redder meg hver dag og holder kaffen varm fra 06:30 til 11:00 om da ikke innholdet er borte før den tid. Veier en del og er et skikkelig slagvåpen, men den tåler skikkelig juling. Denne falt veldig langt og hardt (ned loddrett fjellvegg) men endte opp kun med noen små riper og en bulk.
    2 poeng
  23. Thermos Light & compact er bra både de minste og større, har en 0,5l til tur og en 1,0l brukt på jobb. Tåler juling og holder kaffen varm en jobbdag om termos har ligget i tankveske mc eller i ryggsekk på tur. Grei pris på clasohlson nå : https://m.clasohlson.com/no/Thermos Light & Compact, termos/Pr341959000
    2 poeng
  24. Vennerabatt på xxl, et realt gavekort og en urasjonell frykt for mørke, førte til et nesten impulskjøp av en Olight hodelykt på 1500 lumen, med ekstra batteripakke for å ha på kroppen. Yeah 😀 nå gleder jeg meg nesten litt til mørket. https://www.xxl.no/olight-h27w-hodelykt-1500-lumen/p/1140171_1_style
    2 poeng
  25. https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/09/26/Forsvaret-forstyrrer-GPS-signalene-i-stort-område-i-Trøndelag-17584037.ece Kan jo være nyttig å vite. Man er sårbar om man ikke har andre metoder å finne veien på i tider med ufred.
    1 poeng
  26. Blitt glad i min Camelbak Forge 0,4L slutt på kald kaffe om morgenen hvis man ‘’glemmer’’ den litt. Hvis koppen er varmet opp fra før holder kaffen glatt 3-4 timer, man merker ikke noe tempfall de 2 første timene ihvertfall selv om kaffen stort sett er vekk før den tid😉. Kjekt med mulighet til å feste den til en karabiner på buksa, liker også self-seal funksjonen på den. Alle deler går i oppvaskmaskin. Blitt et sånt ‘’brukes daglig produktk’’ for meg igrunn uten at jeg har tenkt på det, men det er i den kaffen går vær morgen. Ser ut som Sportamore har 30% på den nå også blant masse annet👍 https://www.sportamore.no/produkt/88757-camelbak-forge-self-seal-4l-grabla/377834
    1 poeng
  27. Jepp. Jeg gjør det samme og pakker spisse ting i vanlig plastpose.
    1 poeng
  28. Takk for tips, Tor-Erik.
    1 poeng
  29. Høres lurt ut. Som andre er inne på lever ikke disse lette posene evig, men jeg fornøyd med slitestyrken på mine. Har hatt en del StS Ultrasil og de har det gått hull i ganske raskt. Har en 20 liter Osprey jeg bruker til klær og den er like fin enda. De andre i 3 og 5 liter får mer juling men greier seg også bra foreløpig. Tror jeg har hatt dem 2-3 år og ganske mange turer.
    1 poeng
  30. @ whistler 😁 Når jeg først gjør handel med sekk på fjellsport, skal jeg ta med meg en eller to og teste de ut. Kjøpe færre enn jeg tenkte først for å prøve de andre også. Annet jeg har kjøpt av Osprey har vært fantastisk så verdt å teste. Takk for innspill!
    1 poeng
  31. Står i rulleteksten at dronefoto er av Jens Kvernmo (som supplerte med ekstra kamera i første episode). Lurer jo litt på i hvor stor grad han var alene hele måneden. Var jo dronefoto på de fleste forflytningene.
    1 poeng
  32. Et par setninger om batterier og nødladere: Innsiden av alle/de fleste nødladere består av 18650-batterier. Å bære løse batterier og den overnevnte F2-laderen som fungerer som både nødlader og batterilader gir et veldig fleksibelt system. En lykt som f.eks. Petz Nao bruker et 18650 batteri innkapslet i litt ekstra plast. Det samme gjelder f.eks. den oppladbare batteripakken til BD Icon og mange andre(f.eks. batteriet til Tesla som består av omtrent 7000 stykker). Black Diamond sine ReVolt batterier er visst ikke så gode. Om AA/AAA-batterier er ønskelig er det mer hensiktsmessig å bruke f.eks. Panasonic Eneloop /Eeneloop Pro, som er de som anses som de beste(Produseres under mange ulike merkenavn). Disse får du til og med på Ikea(Sannsynligvis forrige generasjon pro). Om hodelykta kunne ladet alle typer NiMH batterier ville den vært et kjekt valg, men den godtar kun BD sine ReVolt batterier.
    1 poeng
  33. 15 og 8 liters (99%) vanntette pakkposer fås billig, billig på eBay og Aliexpress. Men dersom de skal holde fukt og væske ute og ikke inne i posen, er de mer enn gode nok. Disse har jeg testet og de er lette, smarte, myke og sterke. Her, for eksempel: https://www.ebay.com/itm/15L-Camouflage-Waterproof-Bag-Dry-Sack-Camping-Hunting-Canoe-Kayak-Boating-Pouch/292027344212?var=591019112471&hash=item43fe2fa554:m:myrcrPOrkaIvGyMeMNbOSAw eller her: https://www.aliexpress.com/item/8L-Large-Capacity-Waterproof-Dry-Bag-Storage-Pouch-for-Clothes-Phone-Stuff-Canoe-Kayak-Rafting/32711945675.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.3fad4c4db1Umpp .
    1 poeng
  34. Måtte smile litt av hun i episode 3 da hun trodde hun hadde brent hull i lokket til kaffekjelen da hun sulle bruke stormkjøkkenet. Flotte episoder alle fire. Likte at han i episode 4 brukte hengekøye og tarp.
    1 poeng
  35. Jeg er spent på en serie på DVD med den britiske forfatteren, fotografen og eventyreren Levison Wood jeg har i bestilling. Han har gjort reiser til fots langs Nilen, i Himalaya, gjennom Mellom-Amerika fra Mexico til Colombia og (hovedsakelig til fots), fra Russland til Iran. Håper det ikke bare blir en Rainman II. For å holde meg til trådens emne: Jeg synes livlige Thor Håkon i sin utforskning av egne og Oslos grenser i ep. 4 var svært underholdende å se.
    1 poeng
  36. Jeg har som flere over også Thermos Light & compact (0.5 liter), og det er den termosen jeg har vært borti som holder best på varmen. Åpnemekanismen (trykk-knapp) er også veldig kjekk, helt tett og ganske grei å rengjøre. Jeg har hatt den i ganske mange år nå (8-10?). Termosen var helt super helt til noen satte seg på sekken min... Såpass hardt at det ble bulk i termosen og utsiden kom i kontakt med den indre beholderen, og da holdt den jo ikke på varmen særlig lenge. Det fikset jeg ved å lime en liten pinne inni bulken (med lynlim) og dra den hardt utover, dermed fikk termosen riktig form igjen og var like god som før
    1 poeng
  37. Vil du ha en lett liner er disse fine. Kopi av hva her du kjøpt nå tråden Da kom de ultra lette Nylofume plastsekkene på 28 gram. De er 20"x37" som blir 51x 95 cm. Veldig sterke og egentlig laget for å oppbevare mat, de har hold en trough hike på AT/PCT. Skal bruke de inne i Zpacks Arc blast sekken, som liner. Kostet 22 kr PR stk og 18kr i porto. Det er bare Zpacks som selger Zpacks sine produkter.
    1 poeng
  38. Har du sjekket ut Silva sine gjennomsiktige poser? De er helt vanntette. Jeg har fylt en helt full med vann for å teste. De veier mer enn disse tynne i nylon, men de er garantert vanntette. Jeg har en til bruk for blant annet elektronikk. Ziplock fra ikea funker også veldig bra.
    1 poeng
  39. Er det til sekk? Isåfall. Jeg bruker en stor pakkpose i Cuben Fiber fra Zpacks til sovepose og klær. Den er 100% vanntett. Til resten bruker jeg stort sett ziplock-poser og lignende produkter til ting som ikke er dønn avhengig av være helt vanntett. Min erfaring med pakkposer er at mange av dem ikke er i nærheten av vanntette, spesielt over tid. Jeg brukte de ofte før, men nå eier jeg ikke eneste en lenger uten den fra Zpacks, De holder bare ikke mål over tid med mye nedbør
    1 poeng
  40. Og en ting til. Cuben fiber er vanntett. Ikke silknylon-vanntett. Det er faktisk vanntett. Og det holder seg vanntett uavhengig av hvor lenge det regner. Det er en egenskap jeg fikk merke på kroppen, og noe de rundt meg misunte meg
    1 poeng
  41. Jeg brukte Zpacks-produkter over 70 dager i strekk i år. Uten noen små filleting så anbefales disse sterkt. Spesielt teltet Duplex er perfekt for meg. På min tur var det ekstremt mye nedbør og selv om teltet bare har en duk, så var det likevel vesentlig tørrere på innsiden fordi det er ikke er laget i nylon. Teltet er faktisk helt vanntett og god ventilering. Fikk mange lange blikk på teltet mitt etterhvert. Riktignok har teltet noen små utfordringer, men disse er enkle å løse med små grep. Zpacks-sekkene er også veldig fine, de kan bestilles designet etter din kropp også. Føler du for å bruke penger på det, så vil du ikke angre
    1 poeng
  42. Thermos Light&Compact 0.35l Veier 290g, holder veldig bra på varmen. Fant ikke tråden (den er enten om thermos eller termokopp), der la jeg ut resultatet av en test jeg gjorde. Men om jeg ikke husker helt feil var vanntemperaturen 72° etter 5 timer i -6°. Om du vil kan jeg kjøre ny test ved å enten bruke fryseren eller kjøleskapet.
    1 poeng
  43. Helsport Patagonia for solo vinter. Har klart meg med Allak og TNF VE 25 men fristelsen ble for stor på XXL´s vennefest i går. Fikk dog litt emmen smak i munn under prøveoppsett i stua når det viser seg at samtlige 6 stenger har strikk som nesten ikke har minne og er flere desimeter for lang.. Sendt mail til Helsport så håper de ordner opp raskt.
    1 poeng
  44. @Willy Nordbø er for øvrig medlem her også. Tøfft at aspirerende friluftsfolk søker info og er medlemmer hos oss før de tar steget videre. Kunne jo vært nyttig å fått høre hvordan de klarte å få finansiert et slikt prosjekt fra NRK.
    1 poeng
  45. Jepp. Tenk, den vasser vi rundt i hver dag. For ikke så lenge siden klarte jeg å slite meg over dørstokken på en skikkelig gråværsdag med vind og greier, til og med. For jeg hadde jobbet masse og trengte et skikkelig avbrekk. Moralen er som vanlig, at med omgivelser som vi har, så blir det en fin tur uansett f* hvor kjipt vær det er. Sånn ble det denne gangen også. Kort oppsummert, jeg tok med meg en fersking i litt "skavér", telefonen ringte av folk som var bekymret, men vi hadde det aldeles utmerket. 🤣Hele turen i bloggen HER.
    1 poeng
  46. Benyttet meg av sjansen når det var 25% på alt på XXL og gode tilbud på Fjellsport. Klar for høst/vinterturer nå X Ultra 3 Mid Gtx Black/Indian Ink/Mo - nye tursko TARIUS -18 205L HURRICANE BLUE - Sovepose for en kald sesong MSR WindPro II - ny gassbrenner med større fleksibilitet Trangia campingsett Tundra 3-tester dette til Windpro brenneren Exped SynMat HL Winter LW - Godtilbud på stor og varmt underlag fra Fjellsport Sea to Summit Lakenpose Reactor
    1 poeng
  47. Kjøpte Fallkniven pcx på forrige tilbud. Greit å ha en mindre alternativ enn A1 kniven på 90% av turene
    1 poeng
  48. Vil du få litt kunnskap om Cuben fiber er dette et KIT med 4 poser som selges hos yamamountaingear.com til $44.50 pluss frakt
    1 poeng
  49. Helga var satt av til overnattingstur til Ringvassbu sammen med @TerjeH og et par gode venner. Ikke all verdens med værmelding, men på opptur blei det etterhvert nesten shortsføre (som ingen hadde med seg). Ei mil gange hver vei hvorav 4 km i steinur var god trim for balansemusklene. Tre rypekyllinger blei observert på tur ned. Tror man bør satse på mye saus denne sesongen også. Vi gikk opp fra Simavika og forbi Øvste langvatn, Tromsøs vannforsyning. Neste gang skal vi vurdere å gå fra Kårvika i stedet. Der er det viss litt mindre stein. Ringvassbu. Nymalt og fin med egen hundebu. Vi fikk hytta nesten for oss selv. Bare et par østerrikske studenter hadde funnet veien opp. Heimover fikk vi et par gode elinger rett i mot, men med gode klær og godt humør osv. Steinura var heller ikke så fæl når vi fikk den på starten av turen. - Pluss at sekkene var mange kilo biff/rødvin/smågodt lettere. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
    1 poeng
  50. Turrapport Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur. Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen. 18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke. Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove. Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var. Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv. De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur! Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder. Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt! Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg. Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger. For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte. Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge. Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.