Vinnerliste

Da ble det en ettermiddagstur på Hensmoen for å ta tur nr 19 av 20 for min del. Tok en alternativ rute for å bli bedre kjent i område. Havnet inni en trasé for Villmann NightRun. Valgte å stå over «10 Burpee’s» vet ikke hva det er, men høres ut som å spy😂

tja da er det jo bare og kjøre på med 600 da takker for gode forslag

Jeg er fortsatt på sommerblogging, men straks har jeg i hvert fall blogget hele ferien om ikke annet... Andre episode av midnattsolturen, altså nå dagen etter, er nå på plass i bloggen HER. En kanondag, rett og slett, jeg vant dessuten konkurransen om kulest teltplass. Hah, sånn kan de bare stjele plassen min, jeg finner en kulere.

Står vell strengt tatt i alle hilleberg og helsporttelt at man ikke skal benytte åpen flamme inne i dem.. Hvis man skal leke internettpoliti på alle bildene med ett slikt telt med en primus inni så får man en jobb å gjøre.. Så står brenneren rett på teltbunnen og da..

Tilbake blikk til fjorårets tur til Femundsmarka. Til helgen får jeg endelig se igjen denne vakre plassen 💜

En boks med mark, det ryktes at harvefiske har tatt seg opp. Så håper å få til en fisketur i helga😀

Som en liten sidenote til kjøp av brukt Helsport eller Bergans telt, så er servicen deres av det ypperste du kan finne. Skulle det bli problemer med et bruktkjøp, så er det egentlig ikke et problem Slik du skisserer bruken din ville jeg gått for et Helsport eller Hilleberg tunelltelt av høy kvalitet. Ha is i magen, og kjøp sterkt rabattert eller brukt.

Eg ville vurdert å tenke motsett. Eg ville heller lagt pengane i eit godt brukt telt enn eit nytt av rimeligare modell. Dei dyrare er ofte meir gjennomtesta og ein veit kva ein får, og dei toler mange feltdøger gitt korrekt lagring. Det ligg ute vanvittig mykje bra telt til den prisen du skisserar. Helium Dome er eit flott telt når det er oppe, eg har lånt eit ved fleire høver. Men eg må seie, at Sjøl med drill og rutine vart eg aldri heilt venn med det i sterk vind og vinter. Dåtidas samboer synes også inngangen var i lågaste laget for stive fotballyskar.

Flott tur i godt selskap. Bestyrerinnen var klar for søndagstur - som vanlig. Hva som ikke sto på dagseddelen, var hvem som skulle være med og hvor turen skulle gå. Vår sønn stakk innom på fredagen, og ville i hvert fall bli med. Han lurte selvsagt på hvor turen skulle gå. Betyrerinnen var klar i sitt ønske - Vådlandsnuten. Forrige gang vi tok den turen, var vi selskap med yngste sønn og flere. Det var på 17. mai, med vårgrønne bjørker og snøfenner. Det var ikke mye igjen av snøfennen, selv om det hender at de ligger til september i høgheia. Vi var tre som startet fra nederste parkeringsplassen i Madland. Pål har ikke problemer med vårt tempo og tok av og til noen kjempekjappe steg oppover de første bakkene. Bestyrerinnen og jeg er mer opptatt av jevn og trutt trav. Litt opp i høyden var det høstfarger. Det var tydelig mer høst enn lengfre nede. Yr hadde meldt bra vær - faktisk sol, men det som møtte oss var mørke skyer. Det så faktisk ut som om det kunne komme noe nedbør. Jeg syntes jeg kunne kjenne noen dråper et par ganger, men det var opphold - heldigvis. Langs indra Fisketjønn gikk vi i skyggen. Lengre opp kunne vi kjenne vinden. Og øverst var det kaldt. Vi trakk ned et stykke for å ta pausen. brukte nesten to timer til topps. Jeg hadde sett for meg å ta runden rundt Rolighetsdalen, Hanklatjørna og ned Maribakken. Både Bestyrerinnen og Pål var enige om at det ikke ville passe denne dagen. Jeg tror nok været - fare for nedbør - var den egentlige årsaken. Det var andre på tur denne dagen. Vi møtte en del som kom i mot og ble forbigått av et par - han med stor sekk. Det så ut som om han slet i motbakkene, men med god kondisjon går det jo greit. De fleste vi møtte, ikke alle, ville ta rundturen. Den er blitt ganske populær, og siden den er merket med røde T-er, er det også helt greit å finne fram. Det har i år vært lite blåbær og tyttebær. Det som møtte oss denne søndagen var sopp. Mange flotte røde fluesopper, men også noen skikkelige beist av noen brune sopper. Uten at jeg vet hva slags sopp det var. Oppover Høylandskaret fikk vi se en musevåk over oss. Jeg kan selvsagt ikke være sikker på om det virkelig var en Musevåk, men den hadde hvite tegninger under vingene, og virket mindre enn det jeg tror en Fjellvår er. Nedover går alltid greiere enn opp. Og det er jo noen gode bakker nedover mot Fisketjønna. Det går en sti fra midtre Fisketjønn mot Fossebekken. Det er en lengre vei tilbake til bilen enn veien forbi Røde Kors hytta. Vi tok likevel mot Fossebekken, for å få en litt annen vei tilbake enn den vi gikk opp. Stien langs midtre og ytre Fisketjønn var grei å gå for oss, men den går over en del myrsøkk. I vått vær vil stien antakelig være ganske bløt. Det siste stykke ned langs Fossebekken går på god opparbeidet driftevei. Selv om det er noen bratte stykke, er det likevel mindre bratt enn den vanlige veien. Vi kom oss både kjapt og greit ned til parkeringsplassen. Det gikk fortere å komme ned fra Vådlandsnuten enn å komme opp. Vi brukte under to timer ned, selv om det ble en liten omvei. Selvsagt kom sola fra da vi var vel nede.... Les hele artikkelen

Jeg sondere og speider etter nye fjell til den lokale fjelltrimmen for 2019. Mye skal klaffe før man kan merke og sette opp bok og boks på et nytt fjell. Utsikten var flott men mye vått og bløtt i terrenget på denne navnløse knausen på 282.

Er nok en bra model, når de må ha en modell på insta som førstebilde.... For mer info Garmin link Den har 3’’ Skjerm.

I kampen for gode bilder, bruker Real et bilde av windburner Duo inni et telt. Ikke mye bra syns jeg. Hadde holdt lenge med å lese første linja i manualen. Den lager mye kullos rundt 700 ppm. Msr xgk lager 15 ppm. Det burde vært en egen tråd på sosiale bilder som er farlig.

Ps! Den minste har det heilt fint 😊

Vurderte dette med stor interesse i sommer, og kom fram til noen av de samme ulempene som deg - og når jeg i tillegg allerede har et Golite Shangri-La 1, så trenger jeg ikke enda et telt som "egentlig" er for smått. Her er det visualisert med yttertelt, innertelt og liggeunderlag LongWide og Regular - for førstnevnte er det ikke mye igjen av innerteltet, og det er altså ganske kraftig skråning på innertelttaket nær de ytre hjørnene: En annen ting er at bunnduken er av samme stoff som ytterduken - dette er meget positivt for vekt og for pris, men jeg tror nok den kan bli i svakeste laget. Dog kan den enkelt repareres med tape, siden polyesterduken (20D) har en PU-side. Men skulle dette teltet komme i en XL-versjon med god plass til feks en Amok Fjøl XL inni uten at vekt/pris kryper mye oppover, kan muligens den gamle Goliten min få seg en ny eier - noe slikt ville vært et lett og rimelig finværstelt for mine sommerturer

Ny utgave med 50 poster, for den som trenger tips og vil bli kjent i marka. Kan kjøpes her 250kr for medlemer.

Logoen plager meg ikke, men jeg pleier fjerne det svenske flagget

Enig med deg. Jeg mener en varm tresesongs bør holde deg varm ned til -10 og kanskje enda et par grader. Om du helst vil ha syntet, se på Mountain Hardwear.

Jeg veit at 10 M/s ikke er mye, men dette var den første turen min på fjellet etter at jeg ble medlem her. ikke noe rart at jeg var nervøs. Nordmarka serien som Helsport lager for XXL er et rimelig og bra tilbud. Solide greier med en bra vindprofil, men litt mye å bære på for meg. Sener ble det Ringstind da jeg ikke trenger så stort telt da jeg drar på tur aleine.. Teltet på bildet er Nordmarka 2.

Tur over Uranostraversen i går og til innsteget for Pionerruta opp til Falketind i dag. Summen av vått fjell etter regn i natt, tett tåke oppover Falketind og verkende kne gjorde at jeg tok valget om å snu. Noen turer er helt ok å spare til man har med godfølelsen. 😊 Sløving, lunch, og venting ved innsteget til Pionerruta i håp om at tåka over oss skulle lette slik værvarselet sa. Dert gjorde den definitivt ikke. 😜

Endelig var det sommerferie og klart for familiens store happening for året. Som i fjor og forsåvidt tidligere år, blir deler av ferien brukt på tur. Som den planleggingsnerden jeg er blir disse turene grundig planlagt i månedsvis på forhånd, ikke minst ligger det mye tankevirksomhet bak hvilket område vi bestemmer oss for å besøke. I år ønsket vi å ta en kanotur. Da blir det lettere å få med seg alt utstyret man trenger, og det er ikke helt lite når man har med en liten pode. Etter nøye vurdering ble det bestemt at Skjækerfjella fristet. Planen ble dermed som følger. Kjøre til Snåsa og videre opp til parkeringen ved innsjøen Grøningen. Herfra skulle vi padle noen kilometer før vi forhåpentligvis skulle trekke med oss kano og alt utstyr opp Heggsjøelva, og etablere leir ved Litlheggsjøen. Da var vi akkurat innafor nasjonalparkgrensa, og dette så ut som et strålende utgangspunkt for dagsturer, padling og ikke minst fisking. Dessuten er det alltid spennende å besøke et nytt område, så dette gledet vi oss til. I hvert fall Kathrine og meg, Tormund brydde seg nok ikke såååå mye om akkurat hvor vi la turen. Han er ikke den mest kravstore på den fronten. Akkurat sånn skal en sommerferie brukes. Det var helt vindstille da kanoen var ferdigpakket og alt var klar for avgang. Tormund har vært i kano flere ganger tidligere, så han storkoste seg da vi padlet rolig langs land på vestsiden av Grøningen. Bare for å ta det med en gang. Sikkerhet står i høysete når vi er på sånne turer. I kano på et forholdsvis stort vatn er man jo utsatt for vind og dårlig vær. Derfor padlet vi bare noen få meter fra land hele turen. Om det skulle blåse opp var planen selvsagt å gå i land sporenstreks, og vente til været ble bedre. Om så dette tok flere dager ville det ikke gjort noe som helst. Joda vi hadde en plan om å komme til Litlheggsjøen, men det lå ingen prestisje i å nå fram dit. Så om vi måtte ha etablert leir 500 meter fra bilen og blitt der resten av turen hadde det ikke gjort noe som helst. Det viktigste er å kose seg på tur, ikke hvor langt eller hvor du forflytter deg. Dette gjelder i enda større grad når man har med seg små barn. Uansett, padlingen gikk knirkefritt og det tok ikke mer enn en drøy time før vi nærmet oss Heggsjøelva. Det store spørsmålet var om det var høy nok vannstand i elven til å trekke med seg kanoen et stykke oppover. Så det var med litt kribling i magen vi padlet de siste meterne inn mot utoset der elva startet. Alle gleder seg. Det var helt vindstille på Grøningen denne dagen. Liten lunsjpause. Så nærmet vi oss Heggsjøelva. Heggsjøelva var ikke mye å skryte av, den var nemlig knusk tørr. Her må nok planleggeren ta litt selvkritikk. Med tanke på den varme sommeren i år, burde ikke de ikke være noen bombe at det var lite vatn i elva. Men det var fint lite å gjøre med det nå, så da ble det litt mer bæring enn planlagt. Vi slo fort fast at vi bare la igjen kanoen, det ville blitt for mye styr å drasse den med seg nå. Dermed fikk vi pakket alt utstyret i to digre sekker. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg fikk æren av å bære sekkene. Det ble noen turer frem og tilbake for å få med alt. Det var jo ikke snakk om lange avstander så det gikk egentlig helt fint. Etter noen timer var alt av utstyr og mennesker plassert trygt ved Litlheggsjøen. Endelig kunne vi slappe av. Tormund stortrivdes og ble aldri lei av å kaste stein ut i vatnet. Som seg hør og bør valgte jeg å legge skylda på dette for at fisken ikke ville bite denne kvelden. Etter en lang dag ble det tidlig kveld, og klokken var ikke mye når alle hadde sovnet i teltet. Det tar på å kaste stein. Ikke mye vann å skryte av her gitt. Dermed ble det bæring. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg tok sekkene. Utrolig hvor spennende det er å kaste stein i vatnet. Så var siste lass oppe. Da kunne det endelig fiskes, men lite fangst å skryte av. Vi tok tidlig kveld i et stappa fullt telt. Tidlig på morgen våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det hadde begynt å regne. Men det gjorde absolutt ingenting. I dag var nemlig planen å ta seg inn på ei lita koie som lå bare noe få hundre meter fra oss. Heggebu hadde vi lånt via Inatur. Vi bestemte oss for å gå for dette, da vi i forkant av turen så at værmeldingene ikke var de beste. Nå gledet vi oss virkelig til å bo der noen dager. Her skulle vi som vanlig bare slappe av, fyre litt i peisen og bruke dagene på å utforske området. Etter en kjapp frokost var det bare å pakke sammen og flytte inn på hytta. Den lå idyllisk til midt i ei lita treklynge godt beskyttet for vær og vind. Her var det akkurat så koselig som vi hadde håpet på. Det tok ikke lang tid før det var en behagelig lunk i hytta, og vi kunne høre knitringen fra Jøtulovnen. Blir ikke bedre ferie enn det. Helt greit å flytte inn på ei hytte når været er dårlig. Inni treklynga der lå hytta. Heggebu. Guttaboys godt innlosjert i Heggebu. Det klargjøres for fyring. Alltid kjekt med litt hjelp. De neste dagene passerte stille og rolig. Vi brukte en del tid inne på hytta, spesielt når været var dårlig. Deilig å bare sitte inne og egentlig ikke gjøre noe som helst. Vi fikk også gått flere dagsturer, og fisket stort sett hver eneste dag. Fiskefangst ble det dårlig med, litt merkelig siden dette skulle være et godt område for å få både ørret og røye. Vi får legge litt av skylden på den unormalt varme sommeren og ikke minst steinkasteren i familien. Vi koste oss uansett, og fikk utforsket en god del av den vakre naturen rundt Litlheggsjøen. Terrenget var preget av slake daler, store myrer og spredt skog. Dette var helt annerledes natur enn det vi var vant med hjemme. Jeg kan se for meg at Skjækerfjella virkelig må være ei perle om vinteren også. Kanskje vi får til en tur med pulk hit en gang i fremtiden? Ut på nye eventyr. Alltid spennende med elvekryssing. Elva mellom Litlheggsjøen og Heggsjøen. Her skulle vi hatt kano! Kveldstemning. Slitsomt å være på tur. Prøver fiskelykken i Litllivatnet. En liten lur. Hengekøya er slått opp ved Nausttjønna. Etter fem dager var turen over og det var på tide og begynne å bære utstyret ned igjen til kanoen. Dette gikk helt fint, men det var en del vind og vi var litt spent på hvordan forholdene skulle være på Grøningen. Da vi var nede ble vår bange anelser bekreftet. Det blåste kraftig, og det var helt uaktuelt og padle i samlet tropp tilbake. Kathrine tok Tormund i bæremeisen og gikk tilbake til parkeringsplassen, mens jeg padlet kanoen tilbake. Med sterk vind i ryggen gikk det rimelig greit for å si det mildt. Jeg trengte nesten ikke å ta et padletak, måtte bare bruke åra som ror for å holde styringen. Da jeg kom inn til enden var det umulig å padle siste biten, kanonen ble bare presset inn til land. Derfor måtte jeg bare hoppe uti og dra kanoen etter meg siste biten. Da ble jaggu fjellskoa våt på denne turen også, da var alt som normalt. Når jeg var fremme tok det ikke lang tid før Kathrine og Tormund stod der. Vi var begge enig om at dette var helt riktig vurdering. Nå ventet en herlig natt på hotell før vi kjørte hjemover. Så gikk turen tilbake. Heldigvis lå kanoen der vi forlot den. Var egentlig ikke veldig bekymret. Kraftig vind på Grøningen.. Dermed ble det ikke noe padleetappe på Tormund denne dagen. Her kommer en liten advarsel. Er du som meg og egentlig ikke liker klisjeer og sukkersøte beskrivelser om familielivet? Du er herved advart. Hopp over neste avsnitt! For det er utrolig fint å være hele familien sånn på tur, her var vi helt alene og det var ingen ytre forstyrrelser. Ingen TV, ingen telefon eller sosial medier. Dermed føler jeg at vi på en måte kommer enda nærmere hverandre som familie. Her er det kun oss, kun fokus på at vi skal være sammen og kose oss. Ikke minst blir jeg egentlig veldig stolt av både Tormund og Kathrine, utrolig nok kanskje litt av meg selv også. Jeg tenker at det er utrolig fint at vi drar på disse turene selvom det krever en del arbeid, spesielt når man har med et lite barn. Alt er ikke fryd og gammen. Det tar litt tid med legging på kvelden, det blir en del tyngre sekker og litt ekstra bæring, det er litt styr med bleieskift, og ikke minst at man må bære de brukte bleiene tilbake også. Men alt i alt får vi mye tilbake, og det kjennes godt av vi skaper sånne minner sammen. Så håper jeg at dette resulterer i at Tormund blir den nye Lars Monsen når han blir stor. Da kan han ta med sin gamle skrukkete pappa å gå Canada på tvers. Det er egentlig allerede bestemt. Punktum! Ett av mange gode minner fra turen. Hengekøyemorro. Krekling er undervurdert. Vedhogging var en av favorittaktivitetne til både far og sønn. Da var jo bare en bitte liten del av det enormt område vi fikk sett på denne turen. Blåfjella-Skjækerfjella er jo tross alt Norges fjerde største nasjonalpark, så her er det mye villmark å boltre seg i. En en ting er helt sikkert, hit skal vi tilbake. Kanskje vi til og med klarer å finne ei elv som er mulig og padle? Hvis ikke ser det ut som en flott tur å bare følge Grøningen videre innover, og fortsette å følge vassdraget mot svenskegrensen. Mulighetene er enormt mange, det er helt sikkert. Det kan fort bli en del planlegging fremover også skjønner jeg, både for store og små. Hilsen Anders, Kathrine og Tormund aka fremtidig Lars Monsen og nåværende steinkaster. Se hele artikkelen

Jeg har justerbare leki Carbon staver, samme paret i 10 år. Meget God kvalitets og kundeservice, siger ikke sammen, men er veldig dyre i innkjøp. Justerer lengden opp og ned, avhengig av hvor jeg går. Putter de i sekken på flat vei. Brukes også som teltstenger på Duplex teltet. Ville aldri ha kjøpt et sett med fast lengde. Justere mellom 120 cm som teltstenger og 125-135 cm når jeg går. Er 194 cm lang. De avlast veldig bra, men er litt trening å bruke de.

Jeg handlet en litt større til jakta nå - rypene skal jo bære med hjem også

Når man oppdager en slik "nyvinning" så anbefaler jeg alltid å teste den hjemme først og se om det gir ønsket mengde lys. Folk har gjerne både forskjellige pakkposer og forskjellige hodelykter og det som fungerer utmerket for noen kan bli for mørkt for andre. Så tester alltid slike ting før avreise. Det samme har jeg gjort når jeg har testet nye teltlykter (jeg har testet maaaange fra både Ebay og andre steder) til bruk i mørketiden her i Finnmark. Da setter jeg de ut i kulda og sjekker hvor lenge de holder på fullt lys osv. For jeg har vært borte i at selv svake lykter spiser batterier fortere en rene lyskastere... Og slikt er kjipt å finne ut kveld 1 på tur

Jeg har brukt McKinley Explorer 200 de tre siste årene. Rimelige staver som jeg kjøpte hos G-sport.De er tredelt med variabel høyde justering. Ulempen er at de ved belastning kan sige sammen. Har opplevd det et par ganger, men jeg tryna ikke. Det kan nok lønne seg å legge noen ekstra kroner i låsemekanismen, eller kjøpe noen som er tre delte, men som har fast høyde. Jeg er 187cm og stiller høyden på 135cm. Høyde på disse sammenslått er 65 cm.Vekt betyr ikke noe for meg da de er i bruk hele tiden, bruker de også som teltstenger til Hilleberg Tarp 5. Som du er inne på, de avlaster knærne, gir bedre vektfordeling og balanse når en går med sekk.Fjellsport har en artikkel om dette.

Du får staver som foldes sammen og som er justerbare i høyden, dermed pakker de veldig kort. Black Diamond kaller vel sine for flz. Bruker ikke gåstaver selv så har ingen erfaring med høyde.

Store rette flater, er ikke spesielt bra. Vinden får tak, og i kombo med lett duk, blir det ei blafrepakke. Litt over 800 gram, mangler vekt på plugger. Soveposen som er tegnet inn, er ikke veldig lang ca 177 cm. Fort gjort å bli litt lurt her......

Jepp stemmer ganske så godt den tanken der 😂

Det blir en glippe på noen cm 3-5 cm tipper jeg uten å ha målt. Er det nok vind, presser den duken litt ned også. Men jeg har et Helsport Trolltind 2 SL på 1.4 kg som jeg bruker når det er meldt mye vind/ mere kjølig forhold/snø. Mye mesh kontra et dobbelt telt er to forskjellige verdener uansett hvor mye du prøver å kompensere. Trolltind må være det mest undervurderte teltet til Helsport. Men mange får fnatt av at det regner inn når du åpner døra, at det ikke har fortelt, så skoa må settes i en pose inne/ute og at åpningen er på "feil" side, er du lang må du sove på skrå. Men det er lett, står bra i vind, betydelig bedre enn Ringstind serien. Men for så lite vekt er et ikke mange som slår det, med takhøyde, "selvstående" og krever ikke mange plugger for å settes opp. Mangel på fortelt, løses med å clipse ned en del av innerteltet.

Det kan senkes på to forskjellige måter. Når du bruker justerbare gåstaver er høyden lett å justere. Du kan senke hele teltet «rett ned» eller du kan senke på ene siden mot vinden, slik at det står litt på «skrå». Det beholder da fasongen, og står like fint. Du kan også løfte badekargulvet inni med 2 strikker, slik at van ikke kommer så lett inn. Det som er litt uvant er at når du senker/skrår det så må du lage bardunene kortere. Dette er motsatt av hva du ville ha gjort på et normalt telt ved mye vind. Bardunen som er ringet rundt må være i linje med teltduken som på bilde. Slik jeg måler innvendig er den 106 cm, og du kan senke det ca 15 cm tipper jeg. Det er da ca90 cm i takhøyde. Dette krever bittelitt kunnskap, ellers blir dørene vanskelig å lukke og hele teltet står feil. Er ikke opplyste noe sted som jeg har sett, så dette er egen erfaring. Har brukt det på Sognefjellet i noe vind og det funket for meg, men liker du ikke et luftig telt, er ikke dette teltet for deg. 60 mph er ca 25 m/s. Dårlig film men viser vel litt hvordan mye vind høres ut. Har testet mitt i mye kastevind, hele trær svajet, tujaheggen la seg og det var vondt å stå i kasta. Men vet ikke hvor mye det faktisk blåste i kasta, men har ikke opplevd tilsvarende her noen gang. Men å telte i mye vind, gir ikke en spesielt god natt med søvn uansett telt, mulig med unntak av tnf ve25. Men det veier nesten 10 ganger så mye. Her er det på Hardangervidda. Litt busker gjør at vinden langs bakken ikke får så mye å si.

Jeg bruker 600n på sommeren. Dun er jo veldig temperaturregulerende. Ble ganske varmt på skjæret i sommer når det var på det varmeste. Men det er jo ikke verre enn å dra opp glidelåsen. Ellers har den ikke vært for varm. Jeg personlig vil ikke ha noe tynnere. På Gaustadtoppen i august var det nesten ned mot null og jeg hadde blitt kald i en tynnere pose.

Kan dessverre ikke svare på det Men nok av 600 brukere her som sikkert kan. Men kan bekrefte at 300n blir kjølig under 5 grader og det kan det fort bli på høsten. Så jeg hadde ikke kjøpt 300n som en 3-sesongspose

Det der var jo en super start på ditt friluftsliv 😀 det viktigste er jo å komme seg ut og lære etter hvert. Og når jeg tenker meg om så tror jeg det var noe sånt av telt jeg brukte på fjellet i mine yngre dager. Det var i hvert fall tunell fra helsport.

Merk at det er veldig kaldt i høyden om dagen... hadde 1 grad i går natt på geilo Kan anbefale en veldig fin plass å campe i Vågåmo... rett ved siden av sentrum. 61.869066, 9.082716 (klipp inn koordinatene i google) Stor rasteplass, gode muligheter for å slå opp telt, eller campe i bil.

Hvis dere sikter dere inn på Friisvegen mellom Ringebu og Atna og gidder kjøre helt dit så er det flust av vegnære teltplasser oppe på fjellplatået.

Ikke meningen å okkupere tråden, men telys er også noe jeg har funnet hendig på tur. Men syntes at det var litt usikkert å bruke det i teltet noen ganger. Kjøpte derfor noen tinnbokser fra ebay, og lagde mine egne telys, med skrulokk Brukte hamptråd med bivoks som veke (noe som brenner sakte og bra av seg selv) og tilførte litt essensdråper i stearinen mens den smeltet. Rosmarin, sitron, eukalyptus osv. Om det ikke hjelper mot myggen, hjelper det ihvertfall litt mot kroppslukt 😅

Rett i koppen er godt som saus på potetmos Potetmos med spekemat er også god knall, ta med litt ketsjup på ei lita flaske 50 gr kjøtt og mos til lunsj er deilig variasjon, og du får både proteiner, feitt og stivelse.

Med haust og mørketid ikkje for langt vekke må vi nytte godtversdagane når dei er her, det vil sei at ein må kome seg ut etter arbeidstid, plukke opp arvingane i frå oppvekstsektoren sine institusjonar og ta middagen ute. Vi har no fått ein ny favoritt på tur som danker ut pølsegrilling, nemleg innbakt pizza. På tur med småbarn så må middagen vera enkel, barnevennleg, ta kort tid og medføra minst mogleg søl. Vi har funne ut at tacolefser (grov variant), pizzasaus på glas (eller heimelaga variant), riven ost, spekeskinke og oliven er raskt, sølesikkert og godt likt av alle. Smør tomatsaus på halve lefsa, hiv på ost og skinke ++ (mulighetane er endelaus så lenge du kan brette lefsa) brett saken i to og steik to og to i steikepanna. Einaste ein må hugse på er å ha låg varme og passe godt på slik at det ikkje vert for kremert. Det er sikkert tusen oppskrifter om dette på nett allereie men ein god ting kan gjentakast Har du ein god middag som oppfyller kriteria over, så kom gjedna med den, vi vil gjedna utvide menyen litt

En ting jeg har begynt å ta med meg på tur er telys.. litt ekstra kos, og gir litt ekstra lys på kvelden uten å måtte bruke batteridrevet lys. Og så er de kjekke om man tilfeldigvis skulle slite med å få fyr på et bål (ikke at jeg ser det som noe problem her, siden du skal ha med gass uansett til mat). Er noe beroligende med det der for min del, sikkert fordi jeg liker best å kunne ha bål, men blir en slags "erstatning".. (og der ble man vel stempla som pyroman) Er spent på hva du ender opp med som vekt på sekken her. Jeg ender ofte med å legge alle tingene jeg har planlagt å ha med utover på gulvet, pakke det i sekken for så å veie den så man får første-sjokket. Så pakker jeg ut alt igjen og begynner å fjerne ting man egentlig ikke trenger... Og sånn blir det et par ganger til man kan leve med det

Jeg har warmpeace Viking 600 og er strålende fornøyd.. https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/warmpeace-viking-600

Før var det helt ok å kvitte seg med søppel enten ved å kaste det på sjøen eller å kjøre det på røysa. Mange gårder hadde en steinrøys eller en annen fylling hvor de kastet alt fra husholdningsavfall til gamle bilvrak, og bodde du ved sjøen så gikk de samme tingene til bunns i fjorden. Jeg dykket en gang utenfor et sted som heter Tingholmen. Et populært sted for folk med småbåter. Vi var hyret inn for å finne et anker som noen hadde mistet, men i tillegg til ankeret så var sjøbunnen, under alle småbåtene, full av bæreposer med søppel. Jeg kom svømmende under en båt da det plutselig kom en slik pose ovenfra og ned. Jeg ble selvfølgelig forbannet, tok posen og returnerte den. De som hadde kastet den satt inne i båten og spiste frokost og jeg hørte bare et dunk da steinen i posen traff gulvet inne i båten. Posen kom ikke tilbake i sjøen mens jeg var der ihvertfall.

Blåfjellenden i flott høstvær. Høsten er spesiell i heia. Det blir farger og ofte flotte forhold for fotografering. En annen ting er at lufta blir klar og det er enkelt å se ting i horisonten. Det er ikke akkuratt badetemperatur i lufta ellert i vannet, men årstiden har mye for seg. Det er likevel litt trist at sommeren er på hell og at sesongen går mot - en flott - avslutning. Det har blitt mange turer til Blåfjellenden de siste ukene. Helst alene. Jeg forsøker å komme inn til hytta en gang i uka. Som "Tilsyn" er det alltid noe som må ordnes, om ikke annet enn å få skut og uthus i presentabel stand. Denn uka ble det tur - som vanlig - på fredag til lørdag. Ikke helt som de andre turen likevel. Broderen ble med. Det er kjekt å få anledning til å dra på tur med min tvillingbror. Vi har nå hengt sammen i mer enn 70 år, og har opplevd mye. Og har forhåpentlivis fortsatt en del opplevelser i vente fremover - sammen. Været var med på å gjøre turen til en opplevelse. Høstværet er ikke helt til å stole på. Selv om YR hadde meldt skyet, uten regn, var gore-tex jakke bukse med på turen. Yr tok delvis feil. Vi fikk en god del sol, og det var varmt. Øverst med trekken i mot ble det mindre varme, men i bakkene med sola i nakken, kunne vi hatt på kortbuksa. Det må ha regnet en del i uka, likevel var myrene fortsatt faste etter tørken i sommer. Det var lett og ggreit å gå innover. Nå tok vi det med ro og hadde dagen for oss, mem likevel gikk det greit innover. Kvelden på hytta ble en flott opplevelse. Broderen satte seg utenfor på terrassen i sola, og tente opp sigaren. Glasset med ildvann sto nær nok. Han ble sittende for seg selv å se utover dalen mens sola forsvant bak fjellene. For egen del ble det litt frem og tilbake for å hilse på folk og for å "tilby" den beste sengeplassen. I ni-tiden kom det en gjeng fra Flørli. To av gjengen kom senere enn de andre. Vi satt sammen og ventet på de siste. Sola var forsvunnet for en times tid siden. Kvelden senket seg og det skumringen gikk sakte over i mørke, før de siste kom. Det var ikke et vindpust. Nesten ikke en lyd - uten om rolig prat inne på hytta og sauebjeller nede ved elva. Med en temperatur godt over 10 grader, var det helt greit å sitte i ullbolen og vente. For egen del senket roen seg. Det ble en grei stund, og noe å se tilbake på. Lørdagsmorgen var det fortsatt omtrent vindstille. Temperaturen hadde ikke vært stor under ti grader om natta, og i sola steg den ganske kjapt. Vi tok ut mot Hunnedalen i bare ullbluse, og svettet bra opp bakken. Det er kjekt å gå over heia i bra vær. Tørt fjell gjør det også lettere å komme fram. Høsten hadde satt sitt preg på naturen, Det var brunfarger i marka, raunen utenfor hytta hadde røde bær. Blåbærlyngen var brannrød enkelte plasse. Bjørka begynte å få gule blader. Fargeprakten på bjørka krever en frostnatt og to. Jeg håper det tar noen dager før det skjer. Det var en kjekk dag å ta over heia. Flott vær og fortsatt gde forhold. Brodene og jeg gikk og lurte på hvor mange som ville være på vei innover heia. Det er ofte september som er den store tur måneden, med mange på dagstur og på overnattingstur. Det tok ikke så lang tid før vi møtte den første på dagstur. en kar som jeg har truffet før i heia noen ganger. Like etter kom det et følge som nok ikke var så kjent på stien. Bare 1/3 del innover, og de lurte på hvor langt det var igjen.... På vei ned bakken mot Hunnedalen og parkeringsplassen, gikk vi først på en gammel kjent. Chassi, som jeg sist traff på søndagen, var igjen på tur. Denne gang ville hun ligge i telt. Litt nedenfor kom det en annen jente gående. Også hun har jeg truffet på mange gangeer, og vi har tilbrakt noen dager på samme hytte. Det er kjekt å treffe kjentfolk som setter pris på å gå tur i heia. Disse jentene er ikke redd for å ta ut på langtur med sekk. Ofte alene, men alltid i strålende humør. Det ble dessverre ikke tid til noen lang prat. Broderen ble litt dårlig så vi tok mot bilene uten den lange stoppen. Les hele artikkelen

Fant på Netflix: Mountain. Film som tar opp hvordan vi har forandret syn og bruk/tilpasning av fjell/natur ting så blir mer ekstremt/spenningssøkere i en ellers kjedelig hverdag for mange. Litt treig i starten men mye bra filming er noe for både klatrere, frikjørere og downhill og ellers generelt naturintresert. Trailer:

Ti på topptur i dag/natt. Tar en litt lengere vei enn nødvendig. Men det er nattinaturen, så det passer en en overnatting. Små stier, vokser igjen. Lite vann Drømmedrivved av furu. Den ble til ved. Fiskars x7 øks som trenger en ferie hos min far. Den er alltid mye skarpere etter å ha vært der en tur. Litt mat må til. Nye type tørrmat for min del. Ok smak men litt lite. Prøvde meg på et INSTA oppsett, må nok bytte til rød gassboks som @Espen Ørud, blå med tape og skrift om blandingsforhold gjør seg ikke Fikk akkurat plass til teltet, Alternativ 2 var å ligge på en stor stein. Første bål på lenge! Biff, bakt potet med kryddersmør og lange paprika er alltid en vinner (Skogsspesial lært av @kokken81) Mest artige er å ha mye bedre bål enn naboen, der var det mest røyk😂

Bruker stort sett sprey xenithen, 105 liters sekk jeg. Enten det er dagstur, helgetur, ukestur, skitur, båttur eller tur på byen .. bare å tighte inn alt etter som. En stor og behagelig sekk. For ofte har det blitt tetrispakking i mindre sekker, og det orker jeg ikke...

Da ble det en Amok kopp som ikke selges løst. Fulgte med mye annet ræl også, tarp, liggeunderlag XL og Draumir XL hengekøye i rødt. Gjør vondt langt inni sjela og kjøpe noe som blir levert med postnord. Men greide ikke å løse det på et annet sett. Siste dagen for det beste kjøpet.

Kom i går til Hovinkoia. Ikke dekning der. Hovinkoia er DnT Men den er ikke åpen enda. Den er nybygget og ikke ferdig. Flott område. Var oppå en liten topp for å se om jeg fant dekning men uten hell. Meldt på satellittelefon at jeg hadde slått leir. Det ble tarp Kanelbolle til dessert. Setter alltid kaffekjelen oppå, slik at den er varm når jeg spiser den -snadder Lyo food til middag. ok merket med mye toppbrekk og busker over stien. Sjelden å se så mye skader på skogen. Vinteren har vært hard i området. Fikk årets første bad, bra å få vasket seg litt.

Dag 2 Da har jeg slått leir ved Aklangen, vestlig retning er ferdig, nå bærer det sydover. Denne fuglen lå «død» så jeg måtte ta en enn plass å slå opp teltet Varmt, mye vind og utrolig tørt -stor skogbrannfare her. Slik ser det ut i Nordmarka. Tror opplegget mitt var lurt med å ta de lavest områdene først. Har med et vannfilter for å teste litt under en lengre tur. Har laget oppheng, slik at det løser seg selv uten mye jobb -gravitasjon kan brukes til noe🤪 Ikke sett en sjel i marka i dag. hmm - er jeg turist montro? Sliter med dårlig dekning - gikk opp på en liten topp for å få sendt dette.

Tørkeprosjektet fortsetter her og har til nå tørket 4kg mørbrad (de hadde ikke flatbiff) noe som tilsvarer ca.1,3kg ferdig beef jerkey. Startet med en amerikansk oppskrift på som har blitt forandret litt etter litt Både "testpersoner" og undertegnende mener nå at oppskrift nr.1 er i boks. Noe som igjen gjør at holdbarheten blir meget kort Har også tørket mango og epler som absolutt blir topp snacks og som kommer til å bli med på turer fremover. Flere typer frukt skal testtørkes fremover for å se hva som evt kan bli bra i f.eks havregrøten. Angrer ikke en flekk på innkjøp av bra dehydrator. En matnyttig hobby å tusle med på kveldene føler jeg

Slenger meg på @Tor-Erik-L-77. Ingen turpanner slår GSI pannene. Suverent non-stick belegg og varmespredning. Fås i 8" og 10" variant. Litt vekt, men det er det verdt. Dette er en panne det går an å lage mat i.

Fantastisk panne til litt skikkelig steking! https://www.xxl.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-stekepanne/p/1092576_1_style