Vinnerliste

Fikk meg en tur på bydelstoppen Veten i går kveld. 486 moh.

Vi kom ned fra en flott 3 dagers tur inne ved svenskegrensen - Susendalen. Det var meldt kjølig, og noe vind, så forberedelse var deretter. Mye ull, dun, fiber og godt humør. Jeg glemte stil-longs, og det var like før jeg savnet den når det nesten bikket 20 blå. Heldigvis hadde vi alt annet i boks. 17,8 minus første natta og 19.8 andre natta, og en kald vindtrekk - her oppe på nesten 750 meters høyde. Målet var svenskegrensen og den nådde vi - 7-8 km. Overnattet på vei innover, og ved målet, og gikk ut i ett strekk i kulden i dag. Klar for oppstart ved Sjånes- Susendalen. Noe planlegging for å få alt med i 2 små pulker som har plass på tvers. Måtte slepe opp en bil underveis, så det tok noe tid for å komme i gang. Ikke noe å si på humøret.. Etter dag 2 - børster av is før nedpakking - berger teltet veldig tørt på denne måten.. Målet nådd... dett var dett på dag 2 - slå leir.. Bilde tatt fra sverige.. I morges.. minus 19,8 på natta, og tempen ville ikke stige med sola. Bare minus 17 når vi pakket. Fyrte primus til siste slutt.. Problemet med kulden er føttene til ungene, så de beordres ut i skibakken så de holder seg i aktivitet mens vi pakker siste rest. Snart nede.. Minus 10 når vi stopper for å ete. Real faller i smak! De hadde ikke smakt det før, så det var jo lit betryggende å høre.. En flott tur der det meste klaffet. Mye utstyr og det er betryggende at ungene selv regulerer temperaturen med dunjakker og luer, buff etc..

Skredkurs i Eikedalen i dag. Veldig bra opplegg og godt oppmøte fra alle nødetatene, samt frivillige. Kunne kanskje vært litt heldigere med været Men man kan ikke få alt på en gang

Har innledet sykkelsesongen i dag. Men før jeg kunne legge avsted måtte jeg få på piggdekkene som ble kjøpt i går. Av med hjulene og skikkelig rengjøring av felger før piggdekk ble satt på. Så var det dette med rulleretning da. Det var ingen merking på dekket, i hvert fall ikke som jeg kunne se. Kanskje det ikke er det på sykkeldekk? Siden jeg var helt alene tok jeg en sjefsavgjørelse på det som virket mest logisk. Da var det bare og kle seg godt og komme seg på tur. Helt grei temperatur med -4 og svak nordavind. Det ble ca 12 km på årets første tur. Har aldri syklet med piggdekk før og var litt skeptisk til om 160 pigger var nok. Særlig siden butikken anbefalte meg det dobbelte. Nå var det nok ikke veldig krevende underlag i dag, men følte meg både trygg og komfortabel på sykkelen. Det skal også nevnes at jeg ikke på noen måte provoserte, da det på lappen stod at de første 50 km skal være rolig og kontrollert for at piggene skal sette seg. Alt i alt en fin sesongåpning på snøføre.

Solen står på halv påske fra skyfri himmel. Temperaturen er akkurat nede på de gode blå og en lokal superhelt kan bekrefte at det har vært snøfall i Bergsdalen. Det er bare å pakke bilen og komme seg avgårde. Men livet slutter ikke å eksistere bare for at jeg skal på tur... småen må leveres i barnehage og tiden går fort mot dagslys.... mye smådill og uhell gjør at jeg ikke kommer meg avgårde før det er blitt godt lyst ute. Fortsatt i god tid før lunsj. I dag skal jeg F*** meg komme meg opp til Høgabu Jeg kan ikke engang begynne å beskrive så bra forhold det er nede i dalen. Vi snakker enkelt å greit tidlig Påske Men jo høyere jeg kommer jo mer tar vinden.... Ikke at den er noe problem isolert sett, men den gjør sitt med føret på vei oppover. Periodevis mye is. I mangel på bedre ting å ha på mohair fellene mine prøvde jeg solkrem trikset.... Det fungerte bra for gliden, men langt ifra bra for feste Bakglatte ski i perioder. Hjalp heller ikke på at jeg hadde glemt de andre fellene hjemme. Møkk! Jeg tar meg en slurk vann å fortsetter med friskt mot Fjell og natur rører helt klart noe i sjela på meg. Jeg tar meg selv i å ta noen kunstpauser på vei oppover og bare beundrer utsikten. Det er ikke alt for mange av disse dagene i året. DNT har vært på stedet å kvistet løype allerede. Så alt skal være klart for vinterferien og mange fine dager i fjellet Dette var siste bildet jeg tok, 500 meter lenger fremme måtte jeg dessverre snu! Det var ikke mulighet for meg å gå lengre. Jeg kom meg verken opp eller ned Ren is og fortsatt en kilometer til jeg var fremme på Høgabu. Jeg prøvde å ta av meg skiene for å gå på bena i stede, det var sjanseløst.... Fjellet var helt blankpolert å tanken på å renne ned igjen, alene på tur.... ja jeg kalkulerte rett og slett med at det var tryggest å snu! Selv om jeg hadde meg en runde å fikk velsignet fjellsiden der på godt Nord-Norsk.... Ruten jeg hadde på klokken kunne fortelle meg at jeg var ca 800 meter unna hytten, men skal vi tro GPS sporet på kartet over tror jeg nok at det var litt lengre til "mål".... 2 - 0 til føre og forhold. Neste gang, ja neste gang skal jeg helt fram Er det noen som har gode tips på hva man gjør når det er blank is?

Jeg har litt forskjellige system om vi er flere eller jeg er alene. Felles for bensin er: Fyrer bare i ytterteltet. Full gjennomlufing hvert 15 minutt og ett par minutt etter den er tent. Siden varm luft stiger lufter jeg fra laveste ventil i innerteltet til høyeste ventil i ytterteltet. Den høyeste ventilen har jeg ca 5 cm i diameter på hullet når det er kjele på primusen. Sitter aldri med hode rett over brenneren, siden der er det mest CO. Uten kjele for kosefyring lukker jeg nesten helt. Har på lite lys som mulig for å kunne se eventuelt gulskjær i flammen. Viktig og lage luftesystemet slik at det faktisk kommer frisk luft inn, og ikke bare ut. Myggnettingen som brukes for å hindre snø i å blåse inn, tetter seg fort, og da hjelper det ikke om ventilen er helt åpen. Alene og snøsmelting er det bare MSR XGK jeg bruker. Det er den som er minst skummel i forhold til tester som er utført med tanke på CO. Er det bare kosefyring for å få litt varme i igloen bruker jeg coleman 442. Flere på tur bruker jeg omifuel/Omnilite. Da er vi flere og det lages mere mat. På gass fyrer jeg både i innerteltet og ytterteltet. Ingen spesiel lufting, da det som regel blåser når dette gjøres og det er aldri snø, og det er bare en kort stund det foregår. Spesielt telt med stormmatter fulle av snø er veldig tette, og kan ikke sammenlignes med vanlige telt. I igloen har jeg et hull i taket på 5 cm. Det går lengst tid på snøsmelting og tørking av votter/gramasjer og her er nok faren størst. Har aldri merket noe ubehag med fyringen, men hender nok jeg tar en runde rundt teltet for ikke å sovne. Blir ofte trøtt når varmen kommer og det er kaldt ute. Og sove fra brenneren er nok det jeg er mest redd for. Edit: Har varmeveksel kjele men bruker den aldri inni teltet, kunn vanlige kjeler.

Da har jeg fått søndagsturen også på plass i bloggen. Det var en strålende fin tur på en flott vinterdag, med mye fugl underveis. Manglet bare en oter, egentlig. Etter turen fikk jeg også sjekket et område jeg har vurdert for pulktur med hengekøye, det så bra ut. Litt lite snø, men ellers bra. Mulig det er akkurat nok - i så fall kommer det forhåpentligvis et innlegg om en sånn tur om ikke alt for lenge. Søndagens tur ligger nå HER.

Det skal ekstremt mye til for at det skal ta fyr i teltduk. Jeg hadde et uhell en gang da kraftig vind slo teltet flatt over brenneren, men duken smeltet bare litt. Leste litt på en test på dette her. Whisperlite er visst ofte involvert i ulykker - ref http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf som bør være obligatorisk lesing. Man skal ha all respekt for fyring i telt, og artikkelen er nyttig. Det er også verdt å merke seg at CO er tyngre enn luft, så å ha lufting oppe er minst effektivt. Man bør slippe inn frisk luft oppe og ha åpent nede, samt sette teltet slik at det blåser bort fra inngangen man fyrer i.

Kildehenvisning; https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/forgiftninger/kullosforgiftning/?page=1

Av en eller annen helt uforståelig grunn, har den plutselig endret lengde...... Har sikkert overhode ikke noe med tråden her å gjøre.

I den prisklassen får du mye for pengene med Opticron. Kikkertspesialisten har for eksempel tilbud på en lyssterk 8x56.

Eg er ikkje noko flink å hugse å poste i denne tråden. I dag satt eg og bladde i nokre album, og kom sjølvsagt over turar eg aldri har delt bileter frå. Kom fram til at eg skulle ta ein "hvor har du vært på tur i dag, eit halvt år for seint". (eigentleg er det fordi eg har lyst å dele dette biletet men er for lat til å skrive turrapport, og for treg med blogginga.) Teksten skulle vore noko slikt; i dag har eg hatt dag nr 2 opp brefallet frå Umivik, på austkysten av Grønland. Det har vore ein gild dag, i flotte omgjevander. Her er kveldens camp.

Dette er helt feil! CO er litt lettere enn luft: https://snl.no/karbonmonoksid

Støtter dette, er man heldig med været er dette en veldig flott tur. Kom til Haukeliseter i dag, knall sol. Været generelt var både og, men det er slik det skal være. Har gått denne en del ganger nå, og blir liksom ikke lei. Rjukan er også en fin tur hvor man kan avslutte med Krossobanen og museums besøk for den som har interesse for dette (tungtvannsaksjonen) Men hvis du aldri har krysset før, ta Haukeliseteren

Kan du ikke bare gjøre som Soto sier da , er jo en grunn til at de sier at det kan være farlig ! Du leker ikke med bensin

For Rogalendinger er turen fra Haukeliseter til Ådneram/Lysebotn den "tradisjonelle påsketuren". I gamle dager var det "stinn brakke" på hyttene nedover- den ene dagen "alle" kom dit. STF provianterer fortsatt hytten for påsketrafikken, så jeg tror ikke du trenger å tenke på at det ikke skal være mat på hyttene. Begrenset i denne sammenheng vil nok si at det ikke er det helt store utvalget. Men havregryn og salt vil det alltid være (+ hermetikk, pålegg, knekkebrød og annet.) Både strekket fra Bleskestadmoen til Krossvatn og Storsteinen til Taumevatn er drøye dagsetapper, men ikke uoverkommelig. (Det har gått folk fra Haukeliseter til Åderam på 28 timer - en gang.) Dette er ikke Hardangervidda, og det er mye opp og ned enkelte dagsetapper. (Gjelder mellom hyttene til STF hvor jeg er kjent.)

Så herlig!! Og inspirasjon i bøtter og spann! 😉 Frøkna her er drøyt 1,5år så dette gav ekstra motivasjon for å komme seg ut oftere! 😊

Helsport Dovrefjell overgår fortsatt Fjellheimen hva plass og ventilasjon angår, er min påstand.

Vi har 2 samsung xcover gt-b2710 og disse tåler alt. De ble solgt for bare noen få hundrelapper (under 300) på slutten de var i nettbutikkene. Ekstrem batteritid, og tåler det aller meste. For oss har oppsettet med ekstratelefon på tvillingsim fungert veldig godt. Les test https://www.tek.no/artikler/samsung_b2710_xcover/80648

Hehe, det er en moderne telemarksving du beskriver. Når jeg snakker om lavere posisjon er det fordi man vinkler i hofta og holder overkroppen slik du forklarer. Da kommer man lavere enn om man står med spett i ryggen og langt skritt, som i gamle dager.. Det jeg mente med at det er vanskelig å ta en moderne telemarksving med BC-binding, er at kontrollen på bakskien forsvinner. Det blir vanskelig å sette trykk på den, derfor må man føre mer vekt fremover igjen, sånn som på gamlemåten. Man kan selvsagt holde tilnærmet samme posisjon i overkroppen fremdeles, men det blir veldig hardt fordi man må vinkle opp enda mer i hofta for å føre tyngden over fremre bein.

Tack för fin och personlig reseberättelse! Snart dags för nya tag

Jeg har selv en Nikon Monarch 8x42, og er superfornøyd. Steiner er også kjent for gode kikkerter, Focus kjenner jeg ikke til. Jeg foretrekker 8 ganger forstørrelse, min erfraring er at 10x ofte er litt for mye med håndholdt kikkert, det blir vanskeligere å holde bildet i ro. Av de tre du nevner er Nikon Monarch en del lettere (590 gram) enn de andre. Fint at du har valgt såpass lyssterke kikkerter selv om de er større og tyngre enn små og lyssvake kikkerter. Forskjellen er svært stor når det er lite lys ute.

Etter å ha fått varsel på prisjakt ble det for noen dager siden en Nitecore HC60 Siden mine gamle tursykkelsko var modne for utskifting ble det fra min gode venn "Finn" et par Shimano SH-MT33L Og siden denne vinteren har mye mer snø enn tidligere år, ble det også disse piggdekkene Suomi 26x1,90 Mount & Ground Winther med 160 pigger bare for å komme i gang med forberedelser til årets tur.

Sist jeg var på vidda hadde jeg med to mobiltelfoner. En Iphone SE og en Nokia 105. Nokiaen var Iphonen helt overlegen. Billig, kr 195 og liten og lett var den også. Den var ikke vanntett, uten at det var noe problem. Riktignok kunne jeg kun ringe og sende SMS med den, og det var jo det jeg skulle. Standbytiden var på en uke, om jeg ikke husker altfor feil. Ved en anledning overnattet jeg på Jegerbu, og skulle jeg ringe gikk jeg bare på utsiden av hytta, mens jeg måtte gå lengre enn langt opp på en høyde før den andre virket. Om jeg skulle være så heldig å komme på vidda igjen kommer jeg til å droppe Iphonen, og dermed kan jeg også legge en tung powerbank på samme sted. Bilder tar jeg med mitt lille og vanntette kompaktkamera og med tre ekstrabatterier klarer jeg meg bra.

2t tur rundt bildevatnet på sotra, utanfor bææærgen. Fint å gå med skare som ber mesteparten av tida. Fotspor frå nokre dagar sia, då var det laussnø til knedna.

Februar måned og på tide med ny tur. Denne helgen hadde vært avmerket på kalenderen en stund, planen var nemlig å hive seg med Jan Erik. Vi har hatt en del turer sammen etter hvert. Både i Femundsmarka, Øvre Dividal nasjonalpark og en mindre vellykket (fiskemessig) tur til Smøla, for å nevne noen. Denne gangen hadde han funnet en lett tilgjengelig plass, med gode forhold for bålbrenning og isfiske. At den var på "feil" side av fjorden, altså Moldesida, lot jeg passere i stillhet. Det var bare å pakke pulken, håpe på det beste, forvente det verste, og sette kursen mot ukjent land. To telt i ukjent land. Det viste seg jaggu at Jan Erik visste godt hva han snakket om da han foreslo en tur hit. Her var det rikelig med brensel av tørrfuru, og ikke minst var her godt med fisk. Når jeg sier godt med fisk baserer jeg det på bunnsolid forskning, i form av at vi fikk to ørretpinner der den ene var så liten at den ikke fikk komme med på bilde, mens den andre var så liten at den holdt seg ute av fokus. Jan Erik viste seg å bedrive en avansert type isfiske, der han brukte et goprokamera under isen. Uheldigvis for han sviktet det tekniske, og han måtte nøye seg med fiske på den gammeldagse måten. Klok av skade hadde vi med rikelig med mat, dermed stod det kjøtt på menyen og ikke fisk. Når mørket kom fyrte vi opp bålet og der ble vi sittende resten av kvelden, bare avbrutt av x antall bildetakinger av bålet i ulike eksponeringer, blendere og posisjoner. Når jeg tenker meg om er det egentlig helt utrolig at jeg aldri blir lei disse bålbildene. Det skyldes nok en lettere hjerneskade som har oppstått etter å ha inhalert for mye bålrøyk. Du er herved advart. Her snakker vi isfiske på høyt nivå. Liten ørret ute av fokus. Det klargjøres for bål Husk at bål alltid må dokumenteres godt.Viktig! Viktig dokumentasjon av "nå sitter vi rundt bålet å koser oss", minst like viktig det. Neste dag ble primusen fyrt opp og kaffen satt på. I motsetning til i mitt lille Allak-telt har Kaitum-teltet til Jan Erik stort fortelt. Så her var det rikelig med plass til både primus og kaffikok. Det frister virkelig å kjøpe seg et telt som har større fortelt. Får se hva det blir til. Bortsett fra akkurat det med primusfyring fungerer jo Allaken helt glimrende som solotelt på vinteren. Ellers er det lite å melde fra februarturen annet enn at det finnes jaggu fine turmål på andre sida av fjorden også. Det klargjøres for morgenkaffi. Ikke noe fyring i forteltet her. Nå er det bare så smått å begynne planleggingen av hvor turen for mars måned skal gå. Jeg kjenner jeg har lyst å utfordre meg selv litt mer, og kanskje ta ei natt eller to litt høgere opp på fjellet. Helst over tregrensa der bål ikke blir en mulighet, og jeg kun kan bruke primus som varmekilde. Er ikke så godt vant til den type friluftsliv. Når jeg har vært på vinterturer tidligere har det alltid vært muligheter for bålbrenning, noe som gjør det hele en del enklere spør du meg. Hadde vært kjekt å bli helt trygg på det å bruke bensinbrenner på vinteren og gjøre seg noen erfaringer hvordan dette kan bli gjort på best mulig måte. Vi får se, uansett blir det ny utenatt i mars. Vi schnakkast! Se hele artikkelen

Medlemskap til madammen og småen i DNT

Droppet jobbing og fikk en tur denne uken også, denne gang med Løvstakken på ruten: Ymse vær, med både sol og regn og tåke. På det første bildet skimtes oppe til venstre den store firkantede varden på Løvstakken, mens på det neste ser man de to mastene på toppen (og at HDR-funksjonen på Moto G4 Plus av og til sporer av og lager rariteter i lysnivået). Tredje bildet er fra oppstigningen til Damsgårdsfjellet, der går jeg med poncho på, siden det begynte å regne på turen ned fra Løvstakken. De to siste bildene er fra Holefjellet, der det var såpass godt med snø at jeg gjerne skulle hatt truger eller ski et stykke: Nok en fin tur - men det må da for svarte bli flere enn én pr uke! Jeg bestiller herved bedre vær, litt mindre jobb, megadose turentusiasme og mindre tid foran PC-en for å sjekke hva som skjer på Fjellforum

Nåja. Fikk på fredag mitt par Lundhags Proffesional mid og har brukt helgen til å gå de inn. Svenneprøven ble i dag opp til min vante tur/treningstopp med småen. Nedover så måtte jeg løpe etter småen... Heldigvis så fungerte Skoa bra og nå ser jeg lyst på turlivet

Har vært på trugetur i Maridalen i Oslomarka både i går og i dag, mye snø der for tiden. I går ble det Skar-Fagervann-Lyberga-Maridalen skole. Det var meldt sol på formiddagen, som jeg ikke så noe til, og tåka lå tjukk over Fagervann, men jeg så både harespor, elgspor og spor etter et eller annet dyr i musestørrelse. Fine snøformasjoner på trærne. I dag ble det Vaggestein-Gaupekollen-Vaggestein i snøvær og noen få minusgrader, altså ganske fuktig på slutten.

Hyggen på jakt etter is. Som @terka og jeg fant under masse snø. Altså isklatring 😍 så ufattelig gøy. Får helt dilla. Verdt å prøve 🤙🏻

Her...

Ble en liten topptur, i nærområdet, på meg i dag. Når jeg ser på snøforholdene, ser jeg at det blir en tur på toppen nedenfor i nærmeste fremtid, også...

Turen gikk inn på hytten igjen i dag, ikke alt for mye aktivitet enda bortsett fra alle varene til og fra bilen, samt snømåking! Håper å få brukt helgen på ski 👍🏻

Fortsetter skiturene mine rundt jordet og myra hjemme Holdt på å dø litt på meg når det fløy opp orrhane en meter foran skituppen min i dag.

Jeg samler topper i nærområdet så i dag gikk turen til Furefjellet i Meland med sine spinnville 105 moh.

Lesedagen ble ødelagt av finvær. Blå himmel, sol og rett under null grader. Tok skia fatt og ble belønnet med nyoppkjørte løyper. Gjorde det litt enklere for hundene, samt at jeg da var ganske trygg på at isen på vannet skulle holde oss. I tillegg lærte jeg at sol blenderen bør benyttes på objektivet...

Ikke noe langtur, men blir nok noen timer med svette da jeg skal prøve å legge ned skog (innmark) så man kan fyre hele neste sesong også

Testet ut mitt nye Spitsbergen X-Trem med ungene på 5 og 8 år. Snø og vind i hele natt og det var morsomt for unga å se landskapet helt nedsnødd da vi åpnet teltdøra i morges.

Tar en liten pause i TV-tittingen og legger ut: Dag 5. Du trenger ikke vekkerklokke når sola treffer teltet på morra´n. Det blir godt og varmt for å si det sånn. Jeg er våken etter en god natts søvn selv om det tok litt tid før jeg var helt i drømmeland. Teltplassen jeg ble tildelt ligger ganske nær RV7 og det var en del støy fra den og innimellom jernbanen på andre siden av elva. Men jeg føler meg i god form nå og er klar for dagens etappe. Været er helt supert i dag også og jeg gleder meg til å komme i gang. Får i meg en god frokost og pakker sammen og lemper alt på sykkelen. Passerer Ål og tar meg helt forbi Torpo før det blir noe trafikk å snakke om. Et stykke før Gol blir det gang og sykkelvei igjen og det er veldig greit selv om det ikke er mye trafikk. I en innkjørsel står en eldre dame med sykkel og venter på at jeg skal passere. Jeg gjetter at hun skal på butikken siden håndveska ligger i kurven på styret. Jeg hilser, både som et hei og som en takk for at hun holdt tilbake så jeg kunne passere først. Ikke lenge etter plinger ei sykkelbjelle og nevnte dame kommer opp på siden av meg og suser forbi. Jeg kikker forundret ned på computeren. For søren, jeg sykler da ikke så sakte. Holder meg på 7´eren forbi Gol. Gidder ikke svinge oppom sentrum siden jeg har vært her mange ganger både på sykkel og med bil. Trafikken er ikke påtrengende og jeg opplever at de fleste viser stort hensyn til meg. Det er ikke verre enn at jeg nyter turen og flotte Hallingdal. Det er enkel sykling hele veien og jeg når Svenkerud litt tidligere enn jeg trodde. Her velger jeg imidlertid å forlate RV7 og tar heller inn på FV213 som løper parallellt. Det starter med en aldri så liten bakke som trilles og når den er passert er det brått helt stille. Det eneste jeg hører er fuglekvitter og lyden fra gir og sykkelhjul mot asfalt. Et par biler på hele strekket greier ikke bryte den gode følelsen der jeg sakte ruller langs skogteiger og gårdsbruk med elva rolig flytende på høyre side. Snart dukker mer bebyggelse opp og fjellet som hele tiden har hatt steile vegger på begge sider vider seg nå ut og gjør plass til Nesbyen. Jeg sykler over brua og legger turen innom bensinstasjonen for å fylle opp vannflasker. Deretter tar jeg sikte på nærmeste rasteplass på andre siden av RV7 hvor jeg tar dagens første lunsj. Som regel har jeg mer enn en lunsj på sånne turer. Hvor mange og når de tas avhenger av form og terreng. Dette er dagens første og det sier litt om hvor lett syklingen så langt har vært. Jeg nyter brødskiver og Cola og er glad jeg ikke skal opp Rukkedalen som jeg ser begynnelsen av vest for sentrum av Nesbyen. Den syklet jeg, eller det vil si, den gikk jeg i tenårene, mens jeg dyttet min tungt lastede 3 gira DBS oppover. Trafikken har tatt seg opp litt når jeg fortsetter og jeg må ha litt mer fokus på selve syklingen. Det er likevel mulig å få med seg og glede seg over naturen rundt. Et par steder føler jeg meg litt utsatt der veien er smal mellom fjellveggen og elva. Her er noen ubehagelige svinger og plassen innenfor den hvite stripa er minimal. Savner speilet på forrige sykkel og tråkker på det beste jeg kan. Prøver å sjekke avstand til biler jeg har bak meg. Ønsker på ingen måte å bli innhentet i disse uoversiktlige svingene. For å unngå trafikken kunne jeg selvfølgelig ha valgt en sidevei. Det er mulig på flere strekk nedover Hallingdalen. At jeg nå er på RV7 er på grunn av beina og at trafikken ikke er alt for tett. Det er blitt litt mer kupert når jeg nærmer meg Flå og jeg begynner å kjenne meg sliten. Dog ikke så mye som sist jeg syklet her. Det var i 2014 og jeg var på vei hjem etter en tur på Nord-Vestlandet. Den dagen hadde jeg syklet fra Borgund i Lærdal og over Hemsedalsfjellet. En seig motvind gjennom det meste av dagen hadde tæret kraftig på kreftene og jeg lette etter et sted og sove. De siste timene hadde jeg forgjeves prøvd å finne plass til teltet mitt. Alternativet til teltplass var å ta inn et sted. Etter å ha blitt avvist på motellet på Bromma fant jeg redningen her jeg nå er. Stavn Camping stilte den gang opp med dusj og fin hytte til en veldig sliten syklist. Jeg kikker med takknemlighet ned mot campingen i det jeg passerer. Ikke lenge etter har jeg muligheten til å slippe trafikken ved å ta av på FV203. Austsidevegen går som navnet tilsier på østsiden av elva. Jeg har aldri syklet den, men vurderer den som mer kupert en 7´eren og det orker jeg ikke nå. Gjennom siste sving nå og så ned bakken og inn i Flå. Jeg trenger hvile og dagens andre lunsj tar jeg utenfor butikken. Innunder tak, langs veggen på en krakk roer jeg ned med påsmurt baguette og en sjokomelk. Jeg har selvfølgelig mat i sideveska, men lar meg lett friste når jeg er sliten og sulten. Som vanlig smaker et slikt lettvint måltid godt. Jeg fortsetter på RV7 det siste stykket fram mot Gulsvik. Det er mer kupert, mer trafikk og ganske masete, men det er ikke det værste. Nei, det værste nå er at Statens vegvesen har bestemt seg for å lage en masse hakk i asfalten. Disse hakkene er selvfølgelig på tvers av kjøreretning og vesentlig breiere enn den hvite kantstripa. Når så plassen utenfor stripa er begrenset er du tvunget til å sykle på dette vaskebrettet. Det føles ille etter et par meter, men er rene torturen når det telles kilometer. Det er garantert at hverken bilister eller syklister sovner med hjulene på dem. Billister kan unngå ruglene ved å holde seg våken, men for syklisten er det ingen vei utenom. Alternativet til ruglene er å sykle i grøfta, eller langt ute i veibanen og begge deler er like uaktuelt. Så når jeg rett før Gulsvik ser skilt som tar av til høyre inn på FV202 og at det til og med er merket sykkelrute 4 er jeg ikke sein om å forlate ruglene. Her er det flat fin asfalt med fuglekvitter og det er deilig å sykle. Jeg koser meg virkelig her jeg er. Stille og rolig sykling uten rugler og jeg slipper trafikken som haster avsted. Det er litt oppover og jeg triller der det er nødvendig. Et sted passeres noen flotte kulper i en elv og hadde det vært varmere hadde jeg garantert duppet meg. Etter en stund med fin sykling kommer jeg til Søre Veteren og det er slutt på asfalten. Veien er stengt med en bom, men fortsetter på andre siden som grusvei. Den ser ikke mye brukt ut, men ser likevel både fast og fin ut tenker jeg, men er litt skuffet over at asfalten er slutt. Sykkelskiltet her viser avstander til både Ringnes, Noresund og Hokksund og betryggende nok at det er sykkelrute 4 så da manøvrerer jeg meg forbi bommen. Det viser seg at grusen er helt fin å sykle på. Ok, det er ikke helt asfalt, men det jammen ikke mye dårligere heller. Her inne finnes ingen andre lyder enn de jeg lager selv. Dessverre blir grusen gradvis mykere der den etterhvert ser ut til å bestå mer av sand. Det blir tyngre å sykle og selv i små hellinger må jeg av sykkelen. Skogen er ganske tett rundt meg så om bakken er kort eller lang vet jeg ikke før den er overvunnet. Det blir noen av dem før de lange bakkene kommer. Flere steder er grusen også så løs at forhjulet som ikke har særlig vekt sklir ut til siden når jeg dytter. Jeg prøver å begrense forhjulet fra å skli ved å ha kroppen tetter mot sykkelen. For hvert skritt må jeg da vri litt i frasparket for å unngå at pedalen treffer leggen. Jeg har merket venstre kne en stund og burde egentlig ta en pause. Jeg kan kjenne at jeg trenger mat også , men nå er jeg så sliten og svett at vann er det eneste jeg tenker på. Endelig flater det ut og jeg er oppe. Jeg ualminnelig langt ned i kjelleren nå, og forbanner syklistenes landsforening og alle dem som er ansvarlig for sykkelrutene her til lands. Ikke har jeg vann heller. Jeg tok siste rest sammen med noen piller for litt siden. - Nå må jeg ha vann !! Terrenget foran meg er heldigvis fallende og jeg kan bruke pedalene igjen. Kommer så over en liten slette og så er det forsyne meg ennå en lang bakke. Her er vegetasjonen ikke fullt så tett så etter alt jeg kan skjønne må det være toppen jeg ser der oppe. Det gir meg et lite håp, men jeg syns det ser håpløst langt ut. Jeg prøver å holde fokus, men graver meg ned i negative tanker samtidig som jeg prøver å holde tempo oppe for å bli ferdig med denne drittveien. På toppen, som jeg sarkastisk kaller Brennerpasset, men som egentlig heter Bukketalgåsen er jeg endelig oppe. Her er nok en bom plassert og markerer skille mellom Flå og Krødsherad. Til nå har det det vært fin grusvei, grei grusvei og litt løs grusvei. På andre siden av bommen er det pukk. Riktignok ikke stor grov pukk, men uansett pukk og helt uegnet for mine smale dekk. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Pukken varte ikke så lenge, for den var sikkert beregnet som underlag for den sanden som etter en liten stund dekker hele veien i ujevne lag. Vedlikeholdet er ikke kommet langt nok og sanden er ikke blitt kjørt til. Det blir en kamp der jeg prøver å presse sykkelen framover i den løse sanden. Til alt hell har jeg stort sett fallende terreng. Likevel er det vanskelig å sykle og det blir for det meste dytting. Det blir for mye og gal belastning og høyre kne begynner å krangle. Det er nok medvirkende at jeg i oppoverbakken i stad måtte vri benet for å unngå pedalen. Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene. Jeg lar sykkelen stå og karrer meg bort til en stubbe i veikanten. Her setter jeg meg, og blir sittende til jeg begynner å kjenne virkningen. Heldigvis har jeg ingen låsninger, men smerter i begge knær gjør det helt umulig å fortsette. Jeg vurder å finne en plass til teltet, men erfaringsmessig vet jeg hvordan knærne vil oppføre seg de nærmeste dagene. Smerter og problemer med å gå betyr bare en ting, så jeg drar fram telefon. Heldigvis er det signal og jeg ringer kona og forklarer situasjonen. Till alt hell har hun ikke vakt, men er straks ferdig på jobb så avtaler henting. Nå er det bare å komme seg så langt som mulig mens beina fortsatt virker. Endelig er jeg nede av Storekleiva og ser enkelte hus eller hytter og veien blir også noe bedre. Og snart kan jeg bruke pedalene igjen også. I hvert fall på det som er nedover eller flatt. Straks det er det minste oppover må jeg av sykkelen. Bare det å komme seg av og på er vanskelig og vondt. I stedet for å sykle triller jeg heller sykkelen visst jeg ser en ny bakke ganske nært. Og så, rett før jeg får øye på Ringnes gård er jeg ute på asfalt igjen. Er det virkelig mulig å bli så glad av å se asfalt ? Riktig nok er det fortsatt mye gåing, men det er også mye lettere å trille. Ved Møllegården fylles vannflasker fra Ringneselva og det er helt på høyde med det som navnet er mest kjent for. Humøret stiger og jeg tar meg i å rape høyt av velbehag. Heldigvis er RV192 nesten like flat som vannet på Krøderen og jeg kommer fram til Noresund 5-10 minutter før kona. Da har jeg, fra stedet jeg ringte, tilbakelagt 15 km på sykkel og til fots og hun 160 km med bil. Etter at hun har hjulpet meg inn i bilen, stabler hun sykkel og bagasje baki og så settes nesa hjemover. Omtenksom som hun er har hun med både cola og smurt baguette til meg og god og mett sovner jeg før vi kommer til Sokna. Dermed var det punktum for den lange sykkelturen i 2017. En lang rundtur i Sør-Norge, ble effektivt redusert fra 3 uker til 5 dager og 50 mil.. Har jeg dratt noe lærdom av dette? Nei, egentlig ikke, men jeg tror noe av problemet er at jeg er litt rastløs og lett glemmer fysiske utfordringer. Med 3 uker til rådighet skulle jeg egentlig ha all verdens av tid. Og det har jeg, men faktum er at selv med så god tid har jeg en tendens til å presse på. Med fullastet tursykkel prøver jeg å holde samme tempo som på trimturene hjemme. Pausene blir også for korte fordi jeg gleder meg og ivrer etter å tråkke videre for å se hva som er rundt neste sving. Prøver for mye og for lenge i bakkene i stedet for å gå av i tide og la det ta den tiden det tar. For meg er det ikke noe mål i seg selv å jage kilometer, men det er bare det at jeg liker å sykle. Særlig sykle langt, over flere dager. Jeg er heller ikke flink til å gjøre andre ting enn å sykle når jeg er på sykkeltur. Tror jeg må bli flinkere til å gjøre andre ting og rett og slett få litt mer variasjon på turen. Greier jeg det blir det færre sammenhengende timer på sykkelen og derfor ikke den ensidige belastningen gjennom dagen. Jeg må prøve å jobbe litt med disse tingene, for nå er det ikke lenge til ny langtur og du verden som jeg gleder meg.

Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol

Nok en bok samlet inn i et skikkelig grisevær. Tungt føre i noe dyp snø nede i skogen - og isete lenger opp. Klarte det kunststykket å sette på broddene feil vei halve turen! Sludd, vind og null sikt gjorde turen ved varden lynkjapp. 600 høydemeter er nok i sånnt vær. Ble angrepet av dette monsteret halvveis.. IMG_0893.mp4

Hadde meg en tur opp til Såta på Kvamskogen via Negerlandsbyen... Spåkonene i tv2 og trollmennene i NRK var ikke enig om været for i dag, så jeg satset på at de som meldte best vær fikk rett. Det ble ikke i nærheten av så fint som nrk kunne melde... Til tider veldig utfordrende lys, som gjorde nedfarten ekstra spennende... Lagde et par solide huller i løypa oppi der, som en utfordring til de som kommer etter. Det var bare å sette seg i hokey å satse på det beste. Jeg har jo en del Alpint og Snowboard i bena, så hvor vanskelig kan det være Det var langt mer krevende enn jeg hadde forestilt meg, men et par fall på en slik tur må man bare regne med Det var ikke veldig innbydende å sette seg ned å spise lunsj på toppen, så jeg gikk hele turen å tok lunsjen i bilen i stede. Fin tur, men synd med været!

Gittiamo og Terka: vi var rett i nærheten, ute på isen med tre unger 😊👍 Først en morgentur med Ulv, herlig å hilse en dag som begynner så vakkert. Så har vi vært på knallsterk is ved Hyggen i dag. Går fint å skøyte hele Drammensfjorden på langs om man vil. En utrolig flott dag!

-27 klokka 10, turen gikk til viglsjøen. Drygt 2 mil tur-retur. Dog stusselig å prøve å ta bilde av fjell og horisont med en mobiltelefon. @Espen Ørud jeg hadde fersken fra real på flaska. Så du det svaret?

Siden «alle» har dratt til fjells og topptur i helgen, dro @Terka og jeg til skogs. I et iskaldt juv. Endelig fikk vi lekt i skikkelig is 😀 Kinnartaggen i Hyggen leverte. Så utrolig gøy 😀 har så vidt testa isklatring før og det er jo helt vannvittig gøy 😀

Ny tur på turlisten! Kjekk lesing som inspirerer til nye eventyr:)

Fantastiske bilder, kjempe-inspirerende! \m/ Gleder meg til sommer'n!

Herlig robuste primuser uten slanger og dinglene flasker. Etter å ha lest denne tråden måtte eg berre fyre opp gromprimusane .