Vinnerliste

Med bestyrerinne, datter og Thor på tur. På en øy langt ute i Atlanteren? Sammen med Thor? Det var ikke helt det jeg trodde skulle bli mulig første dagen på "ferie" eller som jeg liker å kalle det - "firmatur med NAV". Vi er i Puerto Rico. Min datter og yngste barnebarn Thor er på skolen litt lengre nede mot Arquinequin. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli mulig å dra på tur med både datter og barnebarn. Det var en gledelig overraskelse. Vi det vil si : først og fremst Bestyrerinnen, men også gode turvenner som Sigbjørn og Anne Lise, og i tillegg sterke representanter for nordfylket: Edvin og Ann Margrethe. Det var kaldt på søndagsmorgenen. Bare så vidt 13-14 grader. Det ble heldigvis bedre da sola kom over kanten. Men 15 grader sol og sommer, er jo egentlig perfekt gåvær, og det var været vi fikk servert.... Det ble klart fra morgenen av at Datter og Thor ville komme opp - for å gå tur. Gutten er "bare" 6 år. Jeg var litt i tvil om hvor langt det ville være greit å gå med guttungen. Inn til Norskeplassen. Så fikk vi se hvordan form og føre er. Det ble Bestyrerinnen (mormor), datter, Thor og meg i følget fra start. Vi startet fra hotellet "Natural Park" øverst i Nydalen, og tok rett opp mot Norskeplassen. Gutten i front og han hadde ingen problemer selv om bakken er både lang og bratt. Det var andre i følget som pustet mer... Et stykke opp mot Norskeplassen ble det nødvendig med "bensin", men vi kom fram i god stil. Sigbjørn og Anne Lise hadde startet før oss, men ventet til vi kom fram til Norskeplassen. Sammen ble vi enige om å ta Lavendelstien mot Krossen for så å gå mot skolen. Vi var ikke alene. Det var folk på vei både mot og fra Norskeplassen. Stiene er ofte smale, så flere plasser måtte vi opp i bakken for å slippe fol fram. Det har ikke regnet på riktig lenge, Vi kunne se rester av lavendel. men av grønt var det stor sett bare kaktus igjen. Stien gjennom Lavendeldalen starter rett bak porten på Norskeplassen, ned bakken i gjelet nedenfor plassen. Den når en vei et stykke lenge nede, og veien følges bare et lite stykke nedover, før det igjen er ut i terrenget. Oppe på "brinken" følger stien en vei mot Korset, som lett kan sees mot himmel og sjøen. Vi møtte Norskeklubben på den vanlige søndagstur. Gjengen hadde startet i Arquinequin, og skulle til Norskeplassen, for så å gå til Puerto Rico. Fra Korset gikk vi rett ned mot skolen. En både bratt sti og med løs grus. Vi gikk forsiktig. Datter mener det går på 20 minutter både opp fra skolen til korset og tilbake. Vi brukte mer, - og det var IKKE Thor som holdt igjen. Det var kjekt endelig å komme ned til lavlandet. Thor - 6 år, hadde gått mesteparten i bra tempo. På slutten gikk det litt på viljen, men nede på skolen - etter en is, var humøret igjen på topp. Etter noen timer på beina, og nesten en mil i terrenget var turen over. En skikkelig fin tur i skikkelig fint selskap. Det lover godt for fortsettelsen de neste dagene fremover.Les hele artikkelen

Håpløst forum! Nesten hver dag dukker det opp noe jeg trenger!

Den trettende dagen bragte med seg sol igjen og et knippe med nye templer å utforske. Dagen bød også på et gjensyn med en annen pilegrim som jeg ikke hadde sett siden den første dagen. Mange fine templer underveis, men det var min avstikker til Bishamon-do som gjorde dagen, den indre helligdommen til tempel 29, Kokubunji, består av noen små helligdommer ved siden av dam og en foss. Jeg avsluttet dagen i Kochi, en av de største byene på Shikoku, men var for sliten til å gjøre de store krumspringene der. Fossen og den ene helligdommen på Bishamon-do. (Shikoku Henro) Dag 13: Kagami - Chikurinji

Som tittelen sier så har jeg i dag offisielt begynt å binde fluer for kommende sesong. Med masse regn og vind på utsida så passer det fint å begynne og gjøre litt klart slik at med en gang isen går og de første fluene viser i lufta så er jeg klar. Eneste utfordring nå er at jeg plutselig er på Sørlandet og ikke Østlandet som jeg har vært de siste sesongene, men regner ikke med at det er de store forskjellene i fluer som er i lufta og på landflaten

Fiskekort på vestvidda er enkelt og greit og gir deg tilgang til alt. Ingenting privat. Slukvalget er også enkelt - Sølvkrokens Lillauren 12 g. Har også med Bjarnes forslag i slukboksen, men blir som regel Lillauren. Gammel vane og gode fangster. Ellers vil jeg også nevne Hallingkongen. Bildet under viser sluken i aksjon i Skålsløkene. Legger også ved noen bilder av området. Her er karrig og værhardt, men i de dypeste hølene finnes en og annen fin fisk.

Femundsmarka i juni, etter isen og rett før myggen.

Isfiske Rendalen denne uka. Kaldt men vakkert! Fikk mye smått, men ikke noe å skrive hjem om. Uansett, en herlig uke!

Ny tur til fots! Samme start som sist, men denne gang hadde jeg pakket lettere sekk (dog hadde jeg ikke trengt termos med varmt vann når jeg uansett glemte noe å ha oppi vannet) så nå gikk turen helt opp på Strandheia. Heldigvis visste jeg ingenting om at den var 647 meter høy, ellers hadde jeg sikkert gitt opp denne gangen også. Men jeg trodde den var rundt fire hundre eller no sånt, og det burde jo være overkommelig selv om formen ikke er allverdens. Nuvel, jeg klarte faktisk og nå igjen og gå forbi noen også, det var jo rene lykken! Da har jeg ikke dårligst form i hele verden! (Ikke var de hundre år heller.) Anyhow, turrapport og flere bilder er nå HER i bloggen. Vedlagt bevis på at jeg bar en STANG med helt opp for å ta dette ene bildet (jepp, ren idioti!):

For et par uker siden hadde jeg en iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Gradestokken viste -25 på det kaldeste! Jeg fikk testet vintersoveposen Viking Warmpeace 1200 til sine ytterste grenser! Se video fra turen under:

2007 Termin nyttårsaften. 13 dager på overtid kom endelig snøen, og vi dro på skitur. Det var det som skulle til, for endelig fant ungen veien ut. De første teltnettene fikk hun i april, noen hundre meter fra parkeringsplassen. Det var bleieskift i bilen før start, og det var de to eneste nettene hun sov hele natt på flere år. Mamma hadde tidenes melksepreng. I mai var vi i Børgefjell. Vi skulle sove noen netter på hytte ved Orrvatnet, men vi startet sent og hun sov ikke i pulken. Det var tungt føre og ingen spor å følge. Det eneste fornuftige var å slå opp teltet. Turliv med baby må læres. Jeg er prosjektleder og liker planer og mål. Det ble 7 utenetter det året og en beslutning om at vi skulle klare minst 15 hvert år videre. Så fikk jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det. 2008 Jeg bestemmer meg for å fokusere på det jeg tror er lettest. Ungen går og babler, men er ikke akkurat i stand til å ta vare på seg selv. Jeg satser på å få med flere voksne og ta turene i sommerhalvåret. Vi er på kanoturer, noen andre småturer og på noe som best beskrives som en villmarkscamp. En del familier, en del telt, en plass i Jotunheimen og en drømmesommer. Det var sol, bading i bekken og et behagelig liv. Og så drar vi på firedagerstur til Børgefjell, bare vi to. Det var da jeg oppdaget grensen for hva jeg kunne bære. Vinterturer er skremmende og får vente. Det ble akkurat 15 utenetter, og det var ingen tilfeldighet. 2009 Hun er to år, og kan gå selv. I alle fall et stykke. Hun kan krysse bekker og balansere på steiner. Kano er fortsatt fint, men litt kjedelig. Det er morsommere på land, masse å utforske og lettere å leke. I Børgefjell overrasker hun mamma med å gå et godt stykke, til og med utenfor sti, og på høsten har vi de første overnattingsturen der hun går hele veien selv - begge veier. Vi snakker ikke lange turer, men det føles som en revolusjon. Det ble akkurat 15 utenetter det året også, gitt. 2010 Tre år nå, og langt bedre til å gå. Det øker mulighetene, men jeg synes fortsatt at det er både trygt og hyggelig med selskap av flere voksne. Vi drar med andre barnefamilier og med tanter og onkler. Men vi drar også langtur, alene. Vi tar toget noen stasjoner unna og bruker pinsen på å gå hjem. Det er en ekte ekspedisjon og det er kjempestas. Hun går og går og går, fascinert og motivert av ideen om at vi skal gå hele veien hjem. Vi spiser og prater og leker og går. Hun er utslitt og svært stolt når vi kommer hjem etter 10-12 km og to netter i skogen. Jammen ble det ikke 18 utenetter av det også, og to av dem var vi alene. 2011 Det begynner å bli en selvfølge at hun går selv. Det blir flere aleneturer på oss, mest i skogsområder ikke alt for langt hjemmefra Jeg synes hun er stor, og ser lite begrensninger. Onsdagen før Kr Himmelfart skal vi innover i Østmarka. Må bare pakke først. Må bare hente noe utstyr som har vært utlånt. Må bare finne veien til parkeringa. Hun sykler innover skogsbilveien, jeg går med sekk. Ved Røyrvannskoia setter vi fra oss sekken og går videre på sti. Det blir kronglete. Fireåringen er trøtt, men går og går og går. Jeg finner ingen steder å slå opp teltet. Når klokka passerer ti begynner jeg å bli desperat. Klokka 2300 er teltet oppe ved sørenden av Tappenbergvann. Vi sovner fort. Som vanlig er vi også en tur i Børgefjell. Bekker og elver er rekordstore dette året, og vadingene skapte inntrykk som sitter enda. 17 utenetter fikk vi det året, og nå var vi faktisk alene på 7 av dem. 2012 Nå er vi godt i gang. Hun går, hun har en liten sekk og hun synes alt som har med tur å gjøre er kjempegøy. Vi synger og går, leker og prater. Hun må ha litt hjelp på slutten, men vi kommer oss opp på Hardangerjøkulen på 17. mai. Vi leker Ronja og sover i huler og vi prøver oss på sykkelturer. Vi ser mer av Børgefjell og og drar vi på sykkelferie på Helgelandskysten. Ikke minst får gjennomfører vi våre første skikkelige vinterovernattinger: Vi ligger ute de to siste nettene før julaften, og starter med det noe som har blitt en kjær tradisjon. 20 utenetter ble det totalt, 13 med bare oss to. 2013 Hun blir seks år og skal begynne på skolen til høsten. Jeg vil benytte fleksibiliteten mens vi har den, og tar seks måneder fri fra jobben for å dra på tur. Ikke en lang tur, men mange små. Den lengste sammenhengende turen er 10 dager i Skrim. Vi går på ski gjennom Finnemarka og Trillemarka, og vi går opp på Snøhetta. Vi drar til Altevann, Senja og Andøya. Og til Lofoten, Børgefjell, Jotunheimen og Sølen. Og til Alaska. Det var vel det aller største eventyret. I løpet av dette halvåret lærer vi oss vinterturer skikkelig og vi blir gode til å gå lange dager. Vi blir også veldig gode til å bare sløve. Vi etablerer en ny tradisjon: romjulsturen. Dette første året var vi på Ringebufjellet, 2 netter i telt og en natt i en bu. 72 utenetter fikk vi det året, 47 av dem alene. 2014 Det er hverdag, jobb og skole, og dermed mindre fleksibilitet enn før. Fordelen er at nå har vi rutine. Vi har også et nytt mål: Minst en utenatt i alle måneder. Det setter litt press på oss, og sikrer at vi prioriterer turer innimellom alt annet. Hun et helt tydelig på at hun vil ut, og som regel også på hva slags tur hun vil ha. Det er jobbeturer og koseturer. Enda en turtradisjon blir etablert: Vi går på ski over Hardangervidda for å feire påske på hytta. Definitivt en jobbetur, og mestringsfølelsen hun utstrålte når målet var i siktet var helt enorm. 51 utenetter ble det, 42 med bare oss. 2015 Det ruller på. Hun er åtte år og har fått sin første skikkelige kajakk og det blir en fin sommeraktivitet. Årets store tur går til Svalbard. Dyreliv og landskap gjør sterkt inntrykk på oss begge. Ellers er det sykkelturer, skiturer, fotturer og nærmiljøturer. Minst en utenatt hver måned, og alle tradisjoner ivaretas: bursdagsmorgen i skogen, påsketur, juletur og romjulstur. Og venneturer. 45 utenetter ble det, 23 med bare oss. 2016 Hun er litt eldre, litt sterkere og bidrar stadig mer. Hun kan sette opp telt alene, hun kan lage mat og hun bærer selv. Vi prøver oss på tur opp mot to uker i Børgefjell. Sekken min blir helt i overkant av det jeg klarer, men det går. Og hun tar sin del av jobben, henter vann, heier og oppmuntrer, slår opp telt og ordner opp. Vi er rett og slett et godt samkjørt team! 51 utenetter ble det, 39 med bare oss. 2017 Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tid. 10-åringen har mange aktiviteter, det er kamper, konserter og bursdager. For første gang siden 2013 blir september 2017 en måned uten overnatting utendørs. Det svir litt for oss begge. Samtidig får vi stadig bedre rekkevidde. Kanskje var høydepunktet dette året våre to uker gjennom Lomsdal Visten. Det var en utfordrende tur med mye vær og heftig terreng, men også fantastiske naturopplevelser. Det blir nok ca 45 netter totalt i år. 2018 Ja, hvordan blir det? Blir det enda mer hektisk, enda flere kamper? Kanskje. Vi snakker også om å ta fri igjen, dra på langtur. Det er en drøm, men det er ikke like enkelt som før skolestart. Ikke er det like lett for meg å få fri heller. Målet om minst en utenatt pr måned blir nok uansett stående, og jeg setter pris på hver eneste tur vi har sammen. Når tar dette slutt? Når vokser hun fra mamma, og kanskje fra friluftslivet også? Det er ikke godt å si, men heldigvis er det ingen symptomer på det enda.

Så lenge du ikke får håndskrevet julekort av eierne av butikken inkl. bilde av familien så har du ikke handla for mye

Tenker du kompakt speilløst systemkamera er det noen å velge mellom. Siden du har en del Canon objektiv kan jo M serien med APS-C bildebrikke være et alternativ. M5/M6 har topp bildekvalitet , selv om kameraene "skuffer i test" hos de som er mest opptatt av 4K filming, hastighet på seriebilder og slikt. Med en liten adapter kan du bruke de objektivene du har som du liker på m5/m6. Med EF-M objektivene har du et lite system som er lett å ta med. Canon M3 med EF-M 22mm/f2 sammenlignet med 7D (M3 har samme størrelse som M6) Mange mobiler med ok bildekvalitet, men eneste fordelen er vel at det som regel er lett tilgjengelig. På tur mangler mobilen stort sett de viktigste egenskapene, som å tåle kulde, batteritid, mulighet for å zoome, innstillinger uten ekstra apper, montering på lite stativ og sikkert mye mer. Batteritiden blir forøvrig bedre om den settes i flymodus.

Jeg har gått ett år på husstellinja og kan alt der, så jeg får heller satse på mer lærdom på friluftskjøkkenet 😂

Mulig at jeg har nevnt denne boka i en tidligere tråd?

Med tre barn på tur, er det et problem å få med seg soveposer, liggeunderlag og alt annet som trengs for et par dager i telt. Fikk laget denne trillebåren, med et sykkelhjul fremst. Fremkommeligheten er overraskende bra. Har også blitt brukt til å få fraktet allyen frem til et vann. Rolf D

Skikompis! Lettfattelig og godt oppbygd bok, i motsetnad til ein del andre bøker om temaet.

Jeg har m3 fra canon og kan skrive under på at det tar veldig fine bilder, hadde jeg hatt mere penger å rutte med da jeg kjøpte hadde jeg kjøpt m5 pga den innebygde elektroniske søkeren. Komplett med m3 hus, en 22mm fast, en 55-200mm, og 15-45mm veier det totalt 1kg. Så det veier jo veldig lite i forhold til speilrefleksen jeg gikk rundt med tidligere

Mulig jeg var en i overkant ivrig kunde hos dem i 2017, men jeg har ihverfall fått denne annonsen fra Fjellsport.no på FB og nesten alle nettsider jeg er innom siste 2 måneder nå. 😜 I lys av styret det var med på få på plass igjen forumrabatten på 20% så tenkte jeg at det var greit å dele at dem annonserer 25% på nettet ellers..

Støtter meg til det som sies over her; følg med på de sidene som nevnes. Det er ulidelig kjedelig å sitte å vente på oppdateringer om at isen går, men det er verdt det når du endelig får beskjeden. Dette er fast vårrutine for meg... Karingsjøens Facebook sjekkes mange ganger daglig. Til opplysning opplevde jeg det beste fisket jeg har hatt i Femundsmarka den første uka i juni. Da traff jeg tidspunktet da fisken begynner å bli aktiv, mens myggen enda sov.

Har nok passert det nivået på kjøkkenet for mange år siden Derfor jeg tør å fleipe med det !

Dessverre så virker det som om "alle" skal ha så sjukt fokus på 4k i fotoapparat. Å noen kamera blir slaktet pga mangelen på dette. Skal jeg filme, å filme skikkelig, kjøper jeg redskap som er egnet til det. Skulle ønske fokuset på 4k filming forsvant helt fra fotoapparatene

Jeg ser at Fjellsport <-sporingslenke har salg på en del ekspedisjonsutstyr. 50% på Åsnes Amundsen og Liv. Bare noen få lengder igjen ser jeg.

Har sett at du har nevnt denne boka før, og jeg synes rett og slett du bør lese den jeg, @tubbs Dette er en interessant, underholdende og lettlest historisk oppsummering av etterkrigstidens arbeidsplass for våre mødre/bestemødre/oldemødre. Imponerende hvordan de vasket hus og klær, laget mat og bakte, sydde og strikket, og servet barn og mann. Helt uten alle de hjelpemidlene vi bruker i dag. Samtidig som mange av dem hadde en liten ekstrainntekt ved siden av, feks med å gå med avisen, jobbe i nærbutikken osv. Mens de kanskje egentlig veldig gjerne skulle gått videre på skolen, men rammevilkårene var ikke der. Synd de ikke får den anerkjennelsen de fortjener, og veldig synd mye av kunnskapen deres er i ferd med å bli borte fra vår kollektive bevissthet. Men jeg er glad og takknemlig for at jeg har fått muligheten til å velge en annen vei Sorry for OT, men måtte bare...

Masse varmeskjørt i salg nå. Bestilt meg et rimelig ett, for å prøve ut.

Varmeskjørt har vært brukt lenge for ryttere. Så dette skjørtet her kan også vurderes om man leter etter et fleksibelt skjørt. Det har to separate lag med skall og varme som kan taes fra hverandre. https://www.hooks.no/rytter/dameklaer/allvaersklaer/varmeskjort-3-in-1-uhip

Ok, då skal eg slå på tråden og evt ta ein tur ut

"Bunnløs Pasvik snø" Er utrykk jeg har brukt mye...:) Men er av og til heldig å treffe på Scooter spor fra Rein næringa.

Det minner meg om en slettsnok med litt duse tegninger. De blir sånn 80cm - ish. Link: https://www.tb.no/nyheter/ikke-drep-orm-om-du-ser-en/s/2-2.516-1.6221962

Vet ikke om det finnes Bueorm, uten de gule flekkene. Men det er kun 2 store reptiler her i landet og dette er ikke hoggorm. Stålormen har til forveksling ganske lik i farge som Bueormen, men bare halvparten så stor og tynnere. Blir vel skjelden mer enn ca 40 - 45 cm lang, men fargene er vel stålgrå og brunaktig.

Ja alt er jo relativt, men fuji sine nye sensorer som du finner i x-t20 er helt fenomenal i dag! Prisen er også veldig lav i forhold til hva du får igjen, det er nesten like bra som den langt dyrere modellen X-T2, som jeg mener er en god og kompakt løsning for turkamera! Fujifilm X pro 2 er også et kompakt og veldig godt kamera! Men noe høy pris! Men god optikk og veldig god bildebrikke. Sony a6300 er også et veldig godt kamera i en kompakt pakke! God opptikk og kanskje en sv markedets raskeste søkere i denne klassen! Men små kompaktkamera blir noe helt annet igjen, å her har Sony vist muskler og blitt kåret til årets beste flere år på rad med sin rx100 serie. Et veldig godt kamera jeg har selv! Selv er jeg veldig fan av fujifilm og måten kamera er bygget! Alle knapper og innstillinger gjøres manuelt med hjul oppå kamerahuset og inspirerer til å ta bilder i alt annet enn auto modus 👍🏻

Å komme seg fra Pilola til Treriksrøysa er ganske utfordrende. Ville da heller gått ned til Ellenvann og så jobbet meg østover til Ødevannet. I skogen er det nesten uframkommelig om det er mye snø. Blir dessverre sjelden eller aldri skare her i skauen.

Skikompis, helt klart den bedste boken i oppbygging og formidlingsevne for «novisen». Det er denne jeg anbefaler i forbindelse med skredkurs. Når du har læst den, så køp «Staying Alive in Avalanche tarrain» av Bruce Tremper. Skal du nørde mer med litteratur, så køp «Snow sense» av Fredston og Fesler. Men måske invester i et skredkurs innen ...

Inn til Øyungen i Maridalen. Topp i utforkjøringene tilbake for små ben som ikke likte oppoverbakkene på vei inn.

Har både Aclima og Brynje. Aclimaen pakker seg litt sammen under vask, men blir desto mer slafsete etter noen timers bruk. Brynja holder seg godt i formen og kvaliteten føles bedre, men antagelig er det ullblandingen som gjør det. Jeg er høy og bruker herremodellen i Brynje for å få lange nok bein og ermer. Aclima har gode damestørrelser for oss litt ekstra lange. Ellers ingen ting å utsette på noen av de to.

Endelig var det på tide med årets første utenatt. Grunnet en hektisk timeplan, ble det lagt opp til en skikkelig lavterskeltur. Værmeldingene viste fine forhold med klart vær og kuldegrader, perfekt for en skikkelig bålnatt. Kursen ble satt mot Rødlandstua. I områdene her kan man finne fin furuskog, og der er nokså folketomt om man beveger seg litt vekk fra stien. Den store "happeningen" på denne turen var at jeg skulle prøve å sove i hengekøye. Dette ble første gangen, og jeg var spent på hvor behagelig, eller eventuelt ubehagelig det kom til å bli. Uansett skulle det bli godt med ei natt ute, det var en stund siden sist. Årets første utenatt. Til tross for at jeg bare skulle være ute i ei natt, var sekken rimelig drøy. En skikkelig vinterpose av fiber får ta deler av skylden, den tok stor plass i sekken. Jeg begynte å rusle rolig oppover i tretiden på dagen, og rakk å finne en fin leirplass under ei stor furu før mørket kom. Her var det mye tørrfuru i området rundt meg, og det tok ikke lang tid før de herlige bålflammene begynte å lyse opp i mørket. Så er det en gang slik at det ikke er så mye spennende som skjer på slike lavterskelturer. Resten av kvelden satt jeg stort sett å glante inn i flammene og spekulerte på alt og ingenting. Bålkos. Etter noen timer foran bålet begynte det som ofte skjer når man sitter sånn å stirrer på flammene, nye turplaner begynte å romstere i knollen. En skikkelig langtur til Canadas villmark har så smått tatt form de siste månedene. Dette har vært en drøm lenge, og jeg er vel ikke den eneste som har lest Pelsjegerliv eller Canada på tvers og kjent på lysten etter det store villmarkseventyret. Dette er jo et forholdsvis stort opplegg, og det kommer nok til å gå noen år før jeg får både tid og penger til en sånn tur. Derfor gikk tankene videre på hva jeg kan finne på i nærmeste fremtid, noe som ikke krevde så mye av hverken tid eller penger. Da slo det meg. Kanskje den mest uorginale ideen noensinne, men samtidig så genial. Noe så enkelt og greit som at jeg skal sove ute minimum i ei natt hver måned i 2018. Joda jeg vet, dette har blitt gjort av mange før, og det høres kanskje ikke ut som det mest spennende prosjektet. Bare det å kalle det et prosjekt er vel kanskje en smule overdrevent, men en sabla god ide tenker jeg det er. Dette kan gi meg litt ekstra motivasjon til å komme meg ut når dagene har vært hektiske, og det egentlig frister mest med "daytime-tv" og slumring på sofaen. Dermed var det opplest og vedtatt. Minst ei utenatt, hver måned i 2018, basta! Leiren i dagslys. Varmeflaske i soveposen var genialt. Bamse skumunderlag, Neoair Xthrem, vinterpose og fjellduk hunter. Her skal det ikke fryses. Natten i hengekøye ble en flott opplevelse. Ikke ueffent å ligge å kikke opp mot stjernene, mens bålflamme blafrer. Jeg merket at med et sånt sovesystem ble jeg mer utsatt for kulden, men med to liggeunderlag, ei varmeflaske i soveposen og en fjellduk holdt jeg varmen stort sett gjennom hele natten. Litt uvant var det, men dette skal prøves igjen. Kanskje allerede på neste tur? Vi får håpe på flere kalde og klare netter her på Sunnmøre de neste ukene, men i skrivende stund plasker regnet ned ute. Akkurat det var vel ingen bombe. Uansett blir det ny utenatt i februar. Shallabais! Se hele artikkelen

Det er ikke bare temperaturen i posen som du må ha fokus på, men også temperaturen rundt hodet på ungen. Mange tenker ikke på at en unge som ligger i en pulk puster luft som kan være mange grader kaldere enn den luften foreldrene har rundt hodet, en til to meter høyere oppe. Det har faktisk hendt at små unger har frosset i hjel på grunn av lav temperatur på pusteluften rundt pulken. Det hjelper lite med god pose hvis ungen blir nedkjølt innenfra.

Tusen takk for all hjelp! Jeg prøvde jakker massevis av jakker uten å finne noen som var like lange og passa like godt som Theta AR. Etter to måneder med leting var jeg i ferd med å gi opp og bare kaste penger på problemet, men en litt tilfeldig tur til Ålgård Outlet hvor jeg gikk innom Bergans-outletet (litt motvillig; jeg hadde jo prøvd alle jakkene hos MX Sport, Intersport, Platou og G-sport i hele Stavanger) men der fant samboeren en Bergans Myrkdalen nedsatt til herlige 1500kroner! Så til de som har havnet her gjennom søkefunksjonen på forumet: Bergans Myrkdalen er lang både i armer, bak og fremme!

Den tolvte dagen ble en rimelig regnfull affære, når det regner der så regner det. En dag uten noen besøk til et tempel, en ren vandringsdag langs kysten av Shikoku, pakket inn i regntøyet. Grått og trist over stranden ved Geisei. (Shikoku Henro) Dag 12: Tōnohama - Kagami

3pin's stivhet regulerer man med hvor mange trinn tåhjernet klemmes ned, det kan fint være litt slark, trenger ikke klemmes så den sitter dønn fast. Wiren brukes kun i nedoverbakker. Det blir et mye mer naturlig ganglag med 3pin og lærstøvler enn med en binding med gåfunksjon. Pivot-punktet blir likke helt naturlig med en binding med gåfunksjon. Det blir heller ikke noen naturlig flex i støvelen.

Siden de fleste nødladere bruker vanlige 18650-batterier, tenkte jeg at det måtte da finnes noen som har laget en slik strømbank for oss som har en del slike batterier til hode- og lommelyktene. Og det finnes selvsagt. Nitecore F2 er knøttliten, og tar 2 stk 18650. Hvis man da har f.eks. 3500mAh batterier, har man en nødlader med 7000 mAh. Batteriene kan selvfølgelig også lades i denne dingsen. Nitecore er seriøse greier. http://charger.nitecore.com/CHARGER/F/F2/ På ebay finnes det en drøss med "do-it-yourself" strømbanker. Et tomt skall med et lite kretskort, så putter du selv inn 18650-batterier og vips har du en power bank. Men her snakker vi neppe om state of the art elektronikk og kvalitetskontroll

Jeg bruker GSI Ultralight Javadrip som er en plastholder med et slags gjenbrukbart mesh-filter. Kjøpte det på XXL i sin tid til en mager hundrings. Man må ikke bruke papirfilter i, men jeg gjør stort sett alltid det siden kaffen blir minst dobbelt så smooth med det. Om du ikke tar med kvern og vekt på tur, så kan det være greit å ta med en liten kaffeskje (f.eks. de du får gratis i butikken) og veie hvor mye en strøken skje med din kaffe er. Normalt er det rundt 10g. 2 skjeer blir derfor ca 3dl kaffe. Ute i skogen pleier ikke jeg å dille med samme presisjonen som jeg gjør hjemme. Kaffen kan bli like god, men siden man ikke alltid har helt kontroll på alt så kan det svinge begge veier. Jeg bruker ofte kaffekjele til å varme/koke. Har en Eagle products stålkjele med kobberbunn og den tåler alt. Og så ser den veldig fin ut på bålet. Om jeg kun skal bruke gass- eller bensinbrenner så kunne jeg tatt med en alu-kjele, men jeg har bare en liten en som har hellekant/tut. Da er det like greit å ta med kaffekjelen som gjør det vesentlig lettere å helle vann på kaffe, tørrmat, havregryn, vannflaske, etc. Stekepanne og kaffekjele er det vanlige oppsettet mitt.e

Det er en myte at du trenger noe som er spesielt robust. Du kommer ikke til å slenge den i snøen allikevel, så en hvilken som helst kurant powerbank gjør nytten.

Problemet er vel å få tak i Anker her på berget? Selv er jeg veldig fornøyd med Biltema sin powerbank http://www.biltema.no/no/Kontor---Teknikk/Batteri-og-Stromforsyning/Batterier/Powerpack-10400-mAh-2000035109/ Best i test var den også https://www.dinside.no/data/test-av-nodladere/61082606 Å ja, denne har tålt mye røff behandling

Årets første blogginnlegg om årets første teltnatt, samt en liten utfordring til meg selv. Det kan du lese om her 😊

Varmeskjørt bør være ganske store, siden de gjerne brukes utenpå bukser osv. De har også gode strammemuligheter i livrt. Jeg har normalt M, men har L i skjørtet. Til og med datteren min på 11 kan bruke det, men det blir i lengste laget. Jeg ville ikke gått ned i str. Har du sett i butikken til DNT? De har skjørtet inne, og prisen for medlemmer var bra for noen uker siden.

Jeg ville startet i Käringsjön på svensk side og padlet "labyrinten" og ned på Rogen i Rødviken. Derfra til Reva og opp Revapassasjen til Revsjøen. På sørbredden, vest for bekken fra Styggsjøan er det fine campplasser og kun noen hundre metere fra Styggsjøkoia. Her er min tur i 2013 fra området. Isgangen varierer nok i området fra år til år. Hold deg oppdatert om dette på fb-sidene til Käringsjön, Femundsmarkas venner og Engerdal Fjellstyre. En melding til Käringsjön via FB gir deg nok et sikrere svar på normal isgangtid. Fisket er nødvendigvis ikke det aller beste tidlig i juni, men fangst kan nok sikres også da, selvom det er lengre mellom nappene.

Jeg fisket en gang i et vann i Fyresdal. "Ble tatt" av lokalbefolkingen som etter og ha sett på i ca 20 min - kom og sa i fra at de vannet hadde vært fisketomt i ca 20 år