Vinnerliste

Behovet for nye vindvotter meldte seg denne vinteren. De gamle var utslitt i håndflatene og på innsiden av tommlene. Jeg valgte bomull i «anorakkvalitet» og tynt, mykt skinn til håndflate og tommel. Utstyrt med noen tusen meter kraftig nylontråd og en gammel Husqvarna 2000 med kraftig nål, var prosjektet gjennomførbart på en kveldsøkt. Dette paret er primært tiltenkt hundekjøring og jeg laget dem derfor traktformet og uten stramming så de er lette å ta av og på seg. Jeg opplever nemlig at vottene er langt oftere av og på under hundekjøring, enn under en skitur uten hund. Etter inspirasjon fra Børge Ousland laget jeg vindvottene ekstra store, sydde fleecevotter i tilsvarende størrelse og har et par strikkevotter av ull innerst. Da tåler de noen minusgrader. Til hundekjøring der jeg går på ski sammen med spannet, det som kalles nordisk-stil, holder det stort sett med et par strikkete og tovete ullvotter, om ikke det blåser kraftig eller er svært kaldt. På ski er man merkbart mer fysisk aktiv enn når man står på sleden. Da er det også mye lettere å holde varmen i fingre og tær. Om jeg er fornøyde med vindvottene, så er planen å lage et tilsvarende par som er både lengre og litt smalere oppover armen, og med stramming av snorlås og rundstrikk øverst. Fine å ha i anorakklommen i tilfelle ruskevær på de turene der jeg går på ski.

Ja så ble det tur igjen, og for ikke å gå i mine egne spor fra sist uke så fristet det med en tur rundt Lifjell. Dette er en fin dagstur som ikke krever så lang tid i bilen for å komme til utgangspunktet på Dale. Dale er et gammelt nedlagt psykiatrisk sykehus, etablert i 1913 som sinnssykeasyl og ligger på østsiden av Gandsfjorden. I sine glansdager drev stedet et gårdsbruk og hadde egen strøm og vannforsyning med utgangspunkt i Dalevatnet som ligger på toppen av dalføret som går opp til venstre bakerst i bildet. Jeg må innrømme at synet av de store tomme murbygningene som møter meg når jeg svinger inn på området gir et gufs av en fortid som sikkert ikke var like lys for alle av dem som var henvist til å tilbringe store deler av livet sitt her på dette stedet. Behandlingen av denne type pasienter har nok endret seg mye, og forhåpentlig vis til det bedre, siden denne institusjonens glansperiode. Sykehuset ble endelig nedlagt i 2001 men fungerte som asylmottak fra 1993 og en del år fremover. Som fersk Hjelpekorpsmedlem på 1970 tallet var jeg med på flere leteaksjoner i området rundt Dale og da var det stort sett pasienter som hadde "kastet inn håndkleet" vi lette etter. De ble som regel funnet enten i fjorden, i Dalevatnet eller i enden av et tau. En ganske bratt læringskurve for en ung hjelpekorpsmedlem. Jeg parkerte bilen, tok min lille dagstursekk på ryggen og trasket i vei opp mot Dalevatnet. Det første stykket går gjennom en gammel men åpen furuskog og delvis på en gammel traktorvei hvor jeg, for seks år siden, faktisk klarte å brekke leggbeinet, på flate veien. Med en stigning på ca. 100 meter er det akkurat nok til å få opp temperaturen, og oppe ved demningen i enden av Dalevatnet passer det bra med en liten "teknisk hvil" og lettelser i antrekket før jeg tar fatt på den bratteste delen av turen opp mot Lifjell. Stien videre så mer ut som en frosset bekk, men i et gammelt kulturlandskap er det vanligvis ikke vanskelig å finne en vei utenom slike hindringer. Man kan si hva man vil om Tyskerne som var her mellom 1940 og 1945, men piggtråd det kunne de lage. Tysk kvalitet som fremdeles holder stand ute i norsk natur. Fra toppen av Lifjell er det fin utsikt mot Hafrsfjord og Sola Flyplass og innflyvningsradaren og antennemasten på toppen er ikke akkurat noe pent syn, men det er jo litt greit at flyene som kommer til Stavanger klarer å lande der de skal. Jeg hevdet en gang at det burde innføres minst 50 kroner i pant på engangsgriller for da hadde kanskje folk tatt disse med seg hjem igjen, men det er det visst ingen som hører på. Derfor opplever vi stadig vekk dette synet i våre nære turområder. Nedstigningen mot Bymarka og Lihalsen er preget av gammel bjørkeskog og stien er full av trerøtter som i vinterhalvåret kan være like glatte som is, men turen ned gikk greit og ikke lenge etter var jeg på vei mot Dale igjen, men nå sørover langs Gandsfjorden. Hvorfor dette området øst for Lifjell heter Bymarka vet jeg ikke, men det er kanskje fordi dette området i likhet med Li en gang var et populært hytte- og rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Det tar ikke så lang tid over fjorden med båt, og gamle Riskafjord II, bygget i 1864, som lenge var Norges eldste rutegående båt, gikk jo i fast rute mellom Stavanger, Li, Hommersand som i dag heter Hommersåk, Usken, Bersagel, Ims, Høle og sikkert noen andre steder også. Men Gandsfjorden er vel ca. 10 km lang og det var nok en noe mer dryg tur hvis man skulle reise fra Stavanger til Li, eller Bersagel som også en gang var et populært hytteområde, med sykkel, buss eller bil på 50 og 60 tallet. Ingen av disse stedene nås via landeveien uten at man må rundt hele Gandsfjorden. Turen langs fjorden går stort sett over glatte svaberg, noen små rester av kystlynghei og noen små områder med glissen furuskog, og rett vest for toppen på Lifjell ligger en vik som heter Bjorhamn. Et fint sted for en rast, og jeg kjenner så smått at pyromanen i meg begynner å røre på seg. Det var ikke vanskelig å finne litt ved som var tør nok til et lite kaffebål og en pølse til erstatning av forbrukt energi. Egentlig skulle det vel ha vert en selvfanget fisk eller en hare som var drept med kniv, men jeg liker gode tykke saftige kjøttpølser, stekt over bålet til skinnet sprekker og blir passe sprøtt. Nede i sjøkanten står et gammelt epletre. Fjordårets eplehøst hadde sikkert vert ganske god, men selv etter en tid på bakken og noen frostnetter så var eplene fremdeles så sure at de fikk ligge i fred for både tobeinte og firbeinte som måtte passere. Jeg dristet meg til å bite i et av eplene som så ganske fint ut, men det trenger jeg forhåpentlig vis aldri å gjøre mer. Jeg kom meg hjem, akkurat i tide til å lage middag til familien og til å få slappe av litt med en kald pils før kjøkkenet ble inntatt av sultne familiemedlemmer fra jobb og skole. Det er ikke alltid at det er så veldig negativt å være arbeidsledig når været er fint og naturen bare ligger og venter. P.s. I likhet med mange andre så tar jeg litt bilder med mobiltelefonen, men kvaliteten på disse bildene er jevnt over så dårlig at jeg nok snart må klare å finne en god unnskyldning for å kjøpe et nytt kamera.

Forrige tur, ble det litt krøll med artic bedding. Hadde laget ting inn uten å sjekke retningen. Myye enklere å legge alt riktig på stuegulvet, kontra og snu alt inni et trangt telt i minus 15 grader. Skrev også Hode på Hodeenden. Så da ligger liggeunderlaget rett vei, soveposen samme vei. NB : er det litt for mørket og du ikke har lykta på blir det lett feil...😱.. det skjedde i kveld. Skia måtte av i oppoverbakkene flott lys i kveld

Fine tips @Memento mori. Jeg for min del har som fast regel at åpninger på smålommer på artic'en vender mot hoderetning på sovepose. Dermed kan jeg lett stappe f.eks. dunjakke ned i den store borrelåslommen når jeg skal legge meg og ha grei tilgang til tjafs (som kart o.l. )

Ser ut som en veldig fin sykveld det der @Gisle Uren Antar du har skinn på innside av tommel også? Hva slags skinn er på innsiden? Antar du vil trenge snor til vottene. Jeg ville sydd på en hempe øverst inn mot kroppen på hver vott, og snor opp over skuldre/nakke slik at du lett kan ta av og på votter uten å måtte legge dem fra deg , og ha dem hengende på kroppen. Snoren bør ha en tverrsnor over bryst så vottene ikke flagrer avgårde ved vind/fart e.l.. Brystsnora bør helst ha en plastbøyle på ene innfestingen på nakkesnora, som gjør at brystsnora ryker dersom vottene skulle henge seg opp i noe . Jeg vendte meg til å snurre vottene en gang rundt på ryggen, venstre over høyre, slik at ikke vottene dinglet rundt foran når de ikke var i bruk (var ikke alltid jeg hadde lommer tilgjengelig når jeg var ute og kjørte med hundene). Når vottene dinglet foran var de i veien når man skulle ordne med liner osv, samt at de var merkelig forlokkende for enkelte hunder Ved alltid å snurre venstre over høyre visste jjeg alltid hvordan få de løs fra rygg ved behov. Snora jeg brukte til nakkerem er med refleks fordi jeg tilfeldigvis hadde en del av den tautypen på verkstedet da, men det gjør det enkelt å finne votter sledebagen i mørket med hodelykt på. Regner med du kjenner til systemet men legger ved et bilde av min løsning. Uansett, kult med egenprodusert utstyr, kudos for det

Akkurat hjemme fra en herlig, men iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Fikk testet soveposen Viking Warmpeace til sine grenser... Da jeg våknet på morgenen viste gradestokken 25 negative!

Det er ekstremt stor forskjell på de forskjellige pulkene der! Av forskjellige årsaker har vi for øyeblikket 4 (ganske små/mellomstore) pulker, (i den grad man regner parisbrettet som en pulk da) og vi brukte en dag i helgen til å teste akkurat dette. Rett og slett for å se hvilke pulker vi skal beholde, og hvilke vi skal selge videre. Når man stiller de forskjellige pulkene side om side og laster dem med samme vekt og tester får man virkelig sett forskjellen. Røper vel ingen hemmelighet når jeg sier at den borteste på dette bildet var den beste. Jeg syns ellers det er vanskelig å sortere etter slike uhøytidelige tester, for mange går kun i oppkjørte løyper, scooterspor etc, og da er det kanskje mindre eller ingen forskjell..

Lunsjmaten ble spist foran pcen i dag, og lunsjpausen brukt i løypa. Deilig avbrekk og kjekt å få vært litt ute mens det er lyst.

Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen

Ut på tur i ettermiddag. Alltid bra og komme seg over tåka, og skimte sola gjennom trærne. Måtte av med skia i oppoverbakkene. Har med mat og bensin til 5 dager. Dårlig dekning -har litt 4g/E som kommer å går. Måtte vaske bildene for å få de opp. Ligger ved postkassa på Abboråsen ikke langt unna Kongens utsikt ved Kleiva (Krokskogen) Planen er å gå i gang med en igloo, denne gangen en 8 eller 9 fot.

Åtttende dag ut, hvor jeg devierte fra den offisielle ruten som gikk innenlands og gikk på en svingete vei med utsikt over Stillehavet, kystlinjen, små viker og bukter, klipper og øyer istedet, Minami-awa Sun Line veien. Som etter en stund skiftet navn til Minami-awa Rain Line veien, da et heftig regnskyll for over meg. En dag uten templer å besøke, bare vandring. Utsikt fra Minami-awa Sun Line veien. (Shikoku Henro) Dag 8: Hiwasa - Kaifu

Det er mange forskjellige meninger og synspunkt ang. fjellski, og her kommer noen av mine: Ski som skal gå nedi løyper bør ikke være bredere enn f.eks. Åsnes Gamme, Åsnes Amundsen, Fischer E99 (f.eks. er Åsnes Nansen og Fischer E109 litt for brede) Fischer E99 (som jeg har) og Åsnes Gamme er gode allround-ski (for fjellbruk, hytte-til-hytte, telemarksvinger, går fint i løyper). Jeg tror de er relativt like i egenskaper For f.eks. Fischer E99 og Åsnes Gamme passer både NNN BC og 75 mm bindinger bra. For bredere ski liker jeg bedre 75 mm (jeg har E109). NNN BC er litt lettere å gå med, 75 mm (spesielt med vidje) litt mer stabile for nedkjøringer (men sko er viktigere!) For å kunne kjøre telemark er det viktig med gode og stabile sko. F.eks. er jeg fornøyd med Crispi Stetind NNN BC på Fischer E99 Skoa Alfa Skarvet er av flere på forumet her betraktet som litt vel myke Forsøk på konklusjon: Jeg tror ut fra hva du skriver at du bør vurdere Åsnes Gamme eller Fischer E99 (Xtralite). Skisko er viktigere enn bindingstype, så finn noen som passer på foten din (og helst er relativt stabile - Crispi Stetind er bra for meg og f.eks Crispi Svartisen ser bra ut og får gode kritikker på Fjellforum). Så velger du NNN BC eller 75 mm binding etterpå. Bonus-mening (litt kontroversiell kanskje ): Jeg har et par Fischer E99 Xtralite Crown - de er smørefrie og det synes jeg er veldig kjekt utenfor løypene. I løyper går det greit også, men smøreski gir hakket bedre gli (dog ikke mye: husk å bruke glider på smørefrie ski også - jeg bruker flytende i festesonen (det hindrer kladder også)). Fischer er visst kjent for å ha det beste smørefrie systemet. Enkelte andre bråker fælt...

Hatt en herlig, men iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Tidlig på morgenen viste gradestokken 25 negative!

Brukt disse håvene siden 2002 og er strålende fornøyd. Du bør gå for minst medium mener jeg(sjøl bruker jeg large og Xl), ikke stor vektforskjell på de to. Gumminett er også lurt, ikke mesh da det er for tett og tungt å håve med i elv. Her er en large med gumminett i bruk

Følg med på værmeldingen fremmover. Det er meldt 10-15 cm snøfall der denne uken og 60-70 cm neste uke. I tillegg er det meldt 10-11 m/s vind i starten av neste uke og avtagende ned mot 4 m/s lørdag og 2 m/s søndag (Vi var der nå på på lørdag, da var det meldt 1 m/s men blåste mye på toppen. Søndag avbrøt folk turene opp pga vind.) Generelt så vil jeg ikke anbefale noe som helst nå i forkant av følgende grunner som jeg ikke kjenner: - Slår meldt vær til (eller meldt nedbør + samme eller annen kombinasjon av vind&temperatur) så vil skredfaren økle neste uke. Sjekk f.eks. varsom.no og status her: https://www.facebook.com/gaustatoppenfreeride/ Spesielt vindtransporten av snøen der kan bygge opp noen ufine lag i snøen. - Hva er dine skiferdigheter offpiste? Hvordan du/dere kjører, stopper og plasserer dere nedover fjellsiden/terreget påvirker belastningen på snøen og risikoen i gruppen. - Skal dere dra flere sammen eller drar du alene? (Har de andre kompetanse og utstyr ift skred/vurdering?) Ellers er ruta @Lompa nevner fornuftig. Og det legger seg nesten alltid mye snø i søkket Longefonn mot veien. Dvs langs den røde streken til venstre i dette bildet (Skiers right/ryggen rett høyre når du står oppe og ser ned mot Rjukan.) og så ned mot Longefonn. Ikke følg andres spør blindt. Selv om noen har kjørt f.eks. renne 1 så betyr ikke det at snølaget er trygt.. Pga slik værmeldingen ser ut fremmover så vil jeg ikke komme med noen anbefaling enda. Går du uansett, så er nok den ruta @Lompa har nevnt den mest safe ned (og ca der flesteparten velger å gå opp. Innimellom så gås det også mer rett opp fra vinterparkeringen på Svineroi, dette er ikke å anbefale neste uke. )

Kortfell er kjekt. Da slipper man å smøre og det gir normalt mye bedre feste enn smøring, men man får samtidig en del dårligere glid (noe avhengig av type/bredde/lengde på fellen). Jeg bruker kortfell nesten bare om det er jevnt små-bratt oppover et stykke (men vet at andre bruker kortfell oftere). Man får også kortfell til bruk på ski uten spesielle fester på skia: Madshus Intelligrip Smørefrie ski m/mønster i sålen gir normalt godt feste, ofte bedre enn ved bruk av smøring synes jeg, og samtidig god glid i hvert fall utenfor løypene (igjen - min mening) - mine smørefrie ski glir veldig mye bedre enn de jeg har prøvd med kortfell (Åsnes syntetisk og mohair, Fischer, Madshus). På tur med mine smørefrie E99 har jeg noen ganger også med både kortfell og langfell, for bruk ved hhv. bratt oppover og veldig bratt oppover Spesielt ved vekslende føre rundt null eller typisk vått påskeføre er smørefrie ski eller kortfeller kjekt å ha. Da er også forskjellen i glid sammenlignet med smøre-ski mindre enn ved kaldt føre.

Det sto mellom Gamme og Fischer E99 da jeg byttet ut Ingstad-skiene nå i år, og jeg valgte Fischer sine. (er 199cm/90 kg) Grunnen var ting Åsnes-selgeren Gamme ikke tar opp i denne lenken, nemlig at Fischers såle nok har bedre glid, og at kortfellsystemet til Fischer ikke bremser like mye som Åsnes sitt. Mulig Gamme er mer svingvillig, det har jeg ikke fått testet ute. Ved bøying/vridning i butikk ser de ganske like ut, men å si at Gamme har rocker, det er en kraftig overdrivelse. Fischer sin er noe mykere i tuppen, men også den er milevis fra rocker.. Begge disse går nedi løype om det trengs.

Ulempen med å gå med sekk.. Når jeg trekker pulk så har jeg ingen ting på ryggen, nettopp av den grunn. Det gir veldig god lufting å åpne "skorsteinen" øverst, og ikke ha noe på ryggen. Skjønner det med at bruksområdet blir snevert om dette blir eneste turen den brukes, men jeg mener anorakken er veldig allsidig siden den tåler så mye. Når det ikke er vått vær, så har jeg gjerne denne på meg i slalåmbakken også, og ikke minst når jeg kiter. Vedhogst passer den også til..

Ja @martin.m, har prøvd meg et par ganger med slik snorløsning. Har aldri blitt helt fortrolig med det, men det er vel mest en vane. Det er uansett praktisk at vottene ikke så lett kan forsvinne. Tipset med "det svakeste ledd" i form av en plastspenne på brystet er god. Om snoren hekter seg og den ikke ryker lett, så er det fort gjort å bli liggende igjen i snøen mens hunder og slede fortsetter uten deg. Jeg brukte tynt skinn av storfe som jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt. Tykkelse og mykhet omtrent som i en skinnjakke. Dette er narvlær/skinn, som vil si at det er ytterste del av huden etter at den er spaltet. Det gir en glatt overflate som er lett å impregnere med lærfett el. Jeg har også noe reinskinn liggende, men turte ikke spandere det på det første paret med votter. Skinn av sau/geit er trolig ikke slitesterkt nok. Og ja, skinn på innsiden av tommelen. Jeg skal legge ut mønsteret. Det er et svært enkelt håndtegnet mønster, uten beskrivelser, anvisninger eller annet. Skal ta det med på jobb og skanne det. Tror det greit lar seg gjøre å få de tre enkeltdelene inn på hvert sitt A4 ark. Det blir lettere å skrive ut i riktig målestokk. Jeg har et annet vindvottemønster også. Ikke så godt egnet til håndflate/tommel i skinn på grunn av måte delene klippes ut, men kan legge ut det også. Går det forresten greit å legge ut .pdf filer som vedlegg, eller er det kun bildefiler som kan legges ut?

Prøvde meg som kjæledyrfotograf i helgen 🙈

Artig tråd. Jeg hører nok også til de som synes jeg har godt igjen for å gå på ski med skikkelig spenn på pulktur. Har i år byttet ut mine Ingstad med et par stive Fischer E99. Det er en veldig fin følelse å gå med skikkelig smørelomme igjen, og jeg er overbevist om at jeg bruker ganske mye mindre krefter nå. Det ble labbing på Ingstad, mot gliing med E99. Noe har nok også med at kortfellen til Fischer bremser mindre enn Åsnes' variant. Jeg har heller ingen problemer med å smøre ski som jeg bruker feller på. Jeg rubber og smører, som nevnt over. Skal jeg på skikkelig langtur, så legger jeg gjerne et grunnklister (evt skareklister) i bunnen noen dager før, så holde smøringen veldig lenge. Smører med voks oppå der. Noe av frihetsfølelsen ved fjellskitur blir borte når jeg må stake i utforbakkene. Den gode følelsen når det glir unna på flat vidde er helt fantastisk. På skareføre hender det til og med at jeg skøyter av og til, når forholdene ligger til rette.

Du skal ikke se bort fra at det er derfor den passer meg...

Tror faktisk du heller ikke skal fotografere Multer før Gjøken galer har jeg hørt, og da etter Bjørkefinken har pepet.

Litt av faren når mange erfarne "ekstrembrukere" komenterer her er at nybegynnere som leser trådene ang utstyr er tror at varen er noe shit ? Noe som kansje igjen skaper det utstyrshysteriet mange nevner i andre tråder her på FF ? Er vel en stor fare for at Norrøna anorakken holder mer enn nok for over 70% av FFs brukerne men når flesteparten av de som svarer er meget erfarne friluftsfolk som virkelig sliter på utstyret så virker det ikke helt slik. Noe som kan få nybegynnere eller "vanlige friluftsfolk til å avskrive plagget og heller gå i utstyrfella og kjøpe ett plagg 2-3 ganger dyrere. Og bare for å understreke det så er ikke jeg noe bedre men var bare en tanke som slo meg "Just my cup of tea" egentlig

Jeg stusser noen ganger litt over tråder hvor det settes mye vekt på ski, staver, spenn, lengde og smøring. Da snakker jeg om turer med pulk etter utenfor løyper i fjellheimen. Jeg skal ikke påstå at jeg har en fasit eller er enormt kunnskapsrik men jeg har gjort endel erfaringer selv de siste årene med ganske mange turer med pulk og fjellski. Slik jeg ser det så er det viktigste når man skal gå med pulk at man har godt feste og kan gå relativt billig og gjevnt. Det blir ikke aktiv ski gåing og diagonalgang med pulk og fjellski. Altså er kjerne muskulatur i bein, armer og rygg langt viktigere en lengde på ski, staver, type bindinger, teknikk, smøring osv! Jeg går 90% av alle mine turer med kortfeller på og har aldri smørt mine fjellski med noe som helst. Hvorvidt du har 10cm lenger eller kortere fjellski mener jeg har marginalt å si i forhold til god form og muskulatur. Ser stadig vekk at det files på veldig mye rart når det gjelder dette, ting som helt klart har mye å si om du går aktivt på langrenn i oppkjørte løyper men som har minimalt å si med pulk utenfor løyper. Jeg går også mye klassisk langrenn i løyper så jeg har god erfaring med begge deler. Typisk med pulk og fjellski så holder man en snitt hastighet på rundt 20 minutter pr km ved greie forhold og med god form. På langrennski i spor holder jeg gjerne en snitt hastighet på 5-7 minutter pr km. Altså en helt vesentlig forskjell! Det er derfor viktig at man ikke overfører for mange elementer fra langrenn til fjellski og pulk. Husk at jeg her snakker om fjellski og pulk utenfor løyper i terreng og under varierende forhold Er det bare meg som er rar som ser dette slik? Virker for meg som endel er veldig opptatt av spenn i skia, smøring, teknikk, lengder, osv noe jeg syntes er et rart fokus da det prosentmessig utgjør så lite i forhold til godt feste, bra form og god kjernemuskulatur....

Gutta her har fått hver sin slike lykt i gave (og jeg låner når jeg trenger). Synes de er kjekke. https://www.fjellsport.no/black-diamond-moji-salt-water.html

Herlig, Memento. Du leverer så det holder! Ikke noe dilldall, bare enkelt og greit komme seg ut på tur. Nyt dagene til bensin og mat tar slutt.

Siterer litt eksta herfra: http://www.visitrjukan.com/severdigheter/vinter-paa-gaustatoppen "En trasé ned Langefonn er merket og betegnes som trygg i forhold til snøskred. Merk imidlertid at all ferdsel er forbundet med fare og er på eget ansvar!" "Skredfare på Gaustatoppen Vi kan ikke få sagt det nok, at all ferdsel på Gaustatoppen er på eget ansvar. Du kan sjekke oppdateringer på Gaustatoppen Opplevelser's facebookside eller på www.varsom.no. Det er også opprettet en egen facebook side kaldt "Conditions at Gaustatoppen", her kan du lese andres nylige oppdateringer om forholdene eller du kan stille spørsmål og få svar fra andre som nylig har besøkt toppen. " Ellers se svar på PM. 😊

Jeg gjør også dette. Jeg har kjøpt plugger på eBay som er 31 cm og oransje. De er mye sterkere enn helsport sine. Søker du opp eBay tråden så finner du de der. Vet ikke vekta. Men tipper at de veier det samme som helsport sine. Vekt på plugger er et ikke tema på høst/ vinter for min del. Blir for litt kritisk om du ikke får satt opp teltet bra. Link til tråden 31 cm lange plugger, høy kvalitet ikke noe behov for å gå over med kniv og sandpapir. Stiv aluminium. Fin eloksering og hull til tråd midt på. Tipper det er samme kvalitet som Hilleberg sine snøplugger. Link til ebay 87 kr for fem stk pluss 30kr i frakt.

Mulig jeg banner litt i kirken nå, men til normalt turbruk og for oss som ikke driver toppidrett, finnes det noen som helst grunn til å drive på å smøre skiene sine i dag, med alt det styret som hører med for «bare» litt bedre glid? Jeg er en enkel sjel, som ikke har interesse av å bruke 2 dager før hver tur på å preppe ski! Jeg trenger noe som fungerer med normalt eller minimalt vedlikehold! Litt dårligere glid, eller litt lyd er jeg usikker på om ville plaget meg nevneverdig! Men jeg er ikke så veldig mye klokere! Hva bruker dere på toppturer da? Går dere med langfeller i tilllegg?

Har en slik fast med vekt og en med teleskop som er foldbar. Den siste blir oftest med på tur siden den er lettere å pakke i sekken (men litt tyngre). Har reddet en del fisk med å ha med håv så jeg er godt fornøyd med de begge.

Høyre side er som sagt litt vanskelig å forholde seg til, alt etter hvordan du snur deg.. Følger du den blå linjen fra vinterparkeringen så er det mulig å komme opp uten å gå i 30 graders helling. Fint å gå på ryggen fra sørøst. Det er her alle går opp. Det er en flott tur samme vei ned igjen også.

Kan noen være så snille å finne opp et apparat som kan måle hvor mye vekt man samlet trekker over en distanse? Da kunne man gått 100 meter med hver type og målt samlet energibruk. Alternativt kan man bruke en vekt som måler maksbelastning. Hmm, kanskje jeg må sjekke hva vi har på jobben.. Redigert: Biltema har denne.

jeg skilte dette ut i et eget tema siden det ble en avsporing fra Ja, det er en Featherlight 120. Den er lett i vekt og helt utrolig lett å dra under alle forhold. Samtidig går den rett inn i bilen uten noe pes. Meiene kan byttes på denne modellen. Kunne gjerne vært levert med skrukarabinkroker, men det setter man enkelt på selv (på sela). Er også kraftig glidelås på denne, men de leveres vel fast med rullelukking tror jeg. Det ble noe feil å sammenligne disse pulkene for prisklassene er jo veldig forskjellig, men vi lastet dem med en eller to unger og dro avgårde i løssnøen forskjellene var utrolig stor.

Usikker på om eg vart sertifisert i sløyd og handverksfaga i grunnskulen og produktet er vel prega av på vera produsert ein sein fredag forsynt med heimabrygg, men ettersom eg har ein del stoffrestar og slikt liggande så tenker eg at eg skal klare å klora saman noko. Skal prøve å oppgradera overtrekka til yeti-look-alike, timewillshow.

Jeg ser dette dukker opp i de fleste tråder her at det er forskjell i glid. jeg tror dette har mye med høyden på smørelomma å gjøre og at de som produserer konkurranseski har en høyere lomme enn åsnes? Merkelig at du får raskere tørr såle på Åsnes og at de føles grovere. har du vært uheldig med varmen på jernet kanskje? evt at du har kjørt grov rotobørste for hardt? det skjer... De transparente sålene er ikke å direkte sammenlikne med helhvit eller svart siden det er en plastikkblanding inni der, men om det ikke har skjedd voldsomt mye siste året så skal det være en dårligere løsning enn de andre. Må nesten finne ut av dette kjenner jeg! Hører med noen av gutta som selger utstyret og satser på et godt svar!

Hvis du sover ute vinterstid så bør du kanskje ta klærne med i soveposen. Jeg har hatt mange vinternetter i telt og da tok jeg alltid klærne med i soveposen. Tykke ullplagg ble lagt underst i soveposen og tynnere plagg ble lagt på oversiden av kroppen. Ytterbekledning, som den gang var av bomull, ble lagt over det hele eller mellom innerpose / lakenpose og sovepose. (Jeg legger meg aldri "rund", dvs. med de samme klærne på som jeg har brukt hele dagen.) Til og med skoene hadde jeg i soveposen hvis de var fuktige og det var utsikter til lav nattetemperatur. En gang det hadde vert nedbør og temperaturen hadde ligget og vippet mellom pluss og minus, avhengig av hvor høyt vi var i terrenget, og bomullsanorakken var ganske våt, glemte jeg den på utsiden av soveposen. Neste morgen var temperaturen -7 grader og jeg kunne ta på meg en stivfrosset anorakk. Den var ganske stiv, men også ganske vindtett, men så ble det mildvær igjen ut på dagen og da kan du vel tenke deg hva som skjedde. Hvis det er kaldt så vil de fleste skalljakker kondensere på innsiden og så vil denne kondensen etter hvert trekke inn i ull eller fleece som du har under. Min erfaring er at bomull slipper mer kondens ut og jeg har opplevd at det har frosset rim på utsiden av bomullsplagg. Men hvis du bærer sekk så vil du alltid bli svett og våt under sekken. Dette er det nok svært vanskelig å unngå, uansett hva du har på deg. Det vil alltid være viktig å prøve å ventilere ut svette for å unngå kondens, men med det seletøyet som er på dagens ryggsekker så blir nok ikke dette så lett å få til.

Jeg har ikke prøvd noen andre bomullsanorakker enn denne, men jeg kjøpte den primært fordi jeg ble overtalt av bomulls fortreffeligheter på vinteren. Etter første vintertur med den ble jeg egentlig ganske skuffet. Siden jeg svettet mye på ryggen ble jakken gjennomvåt og frøs til is i løpet av natten. Prøvde å riste den fri for is, men det var håpløst. Hver gang jeg tok den på meg om morgenen måtte jeg tilbringe en god halvtime iskald på ryggen, og etterhvert våt. Begynte å fryse hver gang jeg stoppet og tok av sekken siden jeg var konstant våt. Hadde bare en liten lett sekk med termos og dunjakke siden jeg trakk pulk. Heldigvis tok jeg med en annen vanntett jakke som jeg byttet til etterhvert. På den frøs riktignok kondensen og svetten også, men den var bare å riste av. Ulltrøyen under ble dog ikke mindre våt, men den tørket opp stortsett hver dag. Kunne godt tenkt meg å prøve en av fjällrävens toppjakker som anorakk no. 8, men jeg tror bruksområdet er noe snevert for meg. Da må jeg i så fall ha med meg en tynn regnjakke i tillegg.

Skikkelig uflaks å pådra seg noe slikt, men bra det var noe som kunne behandles da.

De så helt super ut Gisle. Jeg har lett lenge etter et bra mønster til vindvotter! Supert om du kunne dele mønsteret ditt.

Om du ynskjer å kjøre litt tele så er det 75 mm som gjeld. Ein kan kjøre det på NNN BC også, til ei viss grad, men har lettare for å knekke om du ikkje trykker hardt ned i tåballen/forfoten heile tida. Gamme ser ut som ei artig ski ein allrounder rett og slett. Elles er eg veldig glad i mine Nansen. Leiken ski. Ikkje den største km slukeren, men godt nok til at mange har gått langt med den. Eit godt val om ein skal ha et par fjellski som også funkar til litt leik og tele. Det trur eg også Gamme kan vere, men den har eg ikkje personleg erfaring med. Edit; Nansen går heilt fint å gå med i preppa løype i den forstand at dei ikkje lev sidelengs nevneverdig, som ein kan oppleve med endå hakket breiare ski. Men dei går jo ikkje nedi trikkeskinnene sjølvsagt

Oppsatt, lav profil i fotende. Sigent om morgenen etter det været som var, skulle vel egentlig bare mangle med teltet plassert over noen tuver og mjukt pluggfeste. Noe lavt i fotenden, men fikk lavere takhøyde pga jeg hadde plassert teltet litt dumt over noen tuver. mykt å ligge på da Inne i innerteltet kan man kun klare å sitte i åpningen, spesielt med tørkeloft. Sitter helt greit inn mot forteltet under kokkelering og påkledning. også mulighet for å åpne myggnettingen, greit på vinteren om det skulle ise igjen.

Jeg vil bare advare: Jeg har nå fått installert "#instalights" i teltet og har innviet teltsesongen 2018, så nuh blir det spenstige teltbilder fremover

Vi har vært på flere fine turer i det siste. Kjekstadmarka sist helg, i snøværet nyttårsaften. Klokkarstua rundt i nypreparerte løyper i går. Hurummarka, til Stikkvannshytta med barn og hund i dag. Ulv går som en drøm. Vi får trent masse på å -ikke- hilse på alle hunder vi møter, og det å gå pent med meg på ski. Det hjelper å ha elgbiter som godbit.... Og snøbading er obligatorisk når man er en flat!

11.2 km i nytt terreng i ettermiddag. Flott himmel og Mo gård hadde åpen i et stabbur med salg av mat og drikke. Kaldt men mange ute i Bygdeskiløypene. Har vært en sjelden flott helg😀 Gøy å se bygda fra andre vinkler enn vanlig.

Det ble årets første "Over vidden" på meg i dag, gitt - riktignok med juksebane ned fra Ulriken til slutt : Måtte på med broddene (prøvde Chainsen Trail) da jeg nærmet meg Fløyen, mye is på veien. Da jeg kom opp på Rundemanen kom det på en Brynje Arctic ullvest, vinden bet godt der. Var fornøyd da jeg varm og med god puls kom opp fra Øvre Jordalsvatnet og opp på Trappefjellet, og kunne se meg tilbake - nå var de verste stigningene unnagjort: Tar som regel med meg mer varmt tøy enn jeg tror jeg trenger og det passet fint i dag - sur vind, mer skyer enn meldt og til og med en liten snøbyge Til tross for at det var tungt å gå - det var bare hist og pist at skaren virkelig bar - brukte jeg nesten alt jeg hadde med, inkludert PowerHoudien. Et par sokker, en ziplongs og en tynn ullskjorte var alt som ble liggende i sekken hele veien. Det gikk lit senere enn normalt, så jeg droppet "kokestoppen" - spesielt siden jeg hadde glemt å ta med kaffe. Amatør! Nådde fram til Ulriken til solnedgang, men da hadde allerede solen blitt dekket av skyene. Jeg var sliten etter å ha gått over 15 km på tildels svært tunggått føre (i etterkant ser jeg at jeg burde valgt Chainsen Light-broddene sånn som føret var), så jeg var glad for å se at banen gikk Det ble en billett og en kopp kaffe i kiosken, og bane og buss hjemover. Slitsom, men fin tur

Utstyrshysteri er en grei ting å ha. Jeg var på handletur før jul - og var innom Norrøna. Der hang det jakke til 12.000,. og bukse til 10.000,- . Da kunne jeg fortelle bestyrerinnen at mine bukser til 3.800 faktisk er billige....

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Bare å ta bildene rett utenfor døra .. så slipper man å gå noe sted ..

Jeg har lakkert toppen av pluggene, slik at de synes bedre, satt på reflekssnor. Da er syns de bedre og er ikke så vanskelig å finne igjen. Setter de noen få cm over snøen, slik at de kan trås litt ned, og dra de opp med løkka. Har også litt tape på rephylsa, slik at jeg ikke mister den. Da har jeg både repstang og helsa, samt tape på et sted om uhellet er ute. En vanlig reflex gjør det enklere å finne telte i mørke. Eller for letemannskaper. Fester alltid teltet i pulken med en karabin. Da blåser det ikke avgårde og det blir riktig vei i forhold til vinden. Kjekt når du tørker teltet i stua også. Har et tynnere tau i andre enden, hvis det blåser og du ønsker å snu teltet i forhold til vindretningen ( eller blåser for jæv....) da er det lettere å sette opp alene. Hele stormmatter er digg😀