Vinnerliste

Velger å legge inn et bilde av meg selv. Selv om det ikke ble så mange fisk akkurat her, er ikke gliset til å ta feil av...

Har mange fine fisketurer med guttungen siden han såvidt kunne gå Er en fantastisk følelse å dele tur og fiskelidenskapen sammen med sine barn.

Tro det eller ei, men det er fortsatt skiføre i nærmarka mi (Estenstadmarka), fra drøye 200 moh. Ettermiddagstur etter jobb i smalt tråkk som noen hadde gått opp før meg. Utenfor tråkket ca 10 cm løs snø som har kommet i løpet av denne uka. Skal det aldri bli vår??

Helt naturlig innslag på noen turer, målet på andre turer og uaktuelt på noen få turer. Min erfaring er å gjøre det enkelt når ungene er med. Jeg har drevet med så mye og variert innen sportsfiske i mange år at på egoturer så kan det være gangske sært og avansert, som f.eks om man utelukkende jakter stor fisk. Da blir det ofte enten stort eller ingenting. Slike ting prioriteres ikke når ungene er med. Da er ddet viktigst at det er enkelt og at det biter i ny og ne. There will be char for dinner... by Espen Ørud, on Flickr Icefishing with a view by Espen Ørud, on Flickr

Finn en feil på bildet over ! 😂

Snøsmelting i Romsdalen i mai 2013, Vermafossen på sitt største.

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

Kom over dette i dag på Biltema.og klarte ikke å la være. Liten spade, riktignok ikke Titan men en vekt på 78 gram klarer jeg nok å bære. Kommer ikke til å ha med de to andre artiklene!! Et sted går grensen.

Et forslag som kan lette valgets kval. Et forslag som kan lette valgets kval. De fleste av oss gjør det. Vi skal kjøpe en sovepose, et nytt telt, en fiskestang, en kano eller en ryggsekk for å nevne noen. «Jada», og primus selvfølgelig. Og så spør vi på forumet: «Tips». Og den som roper i skogen får svar. Mange svar. Gode svar. Og mindre gode svar, svar som ofte spriker i alle retninger. Tilbake står jeg med en mengde forslag, men hva skal jeg velge? En utmerket metode for å finne den rette fiskestang eller ryggsekk er å lage to kolonner. Den ene kolonnen heter: Absolutte krav og den andre ønskelige krav. Ved å sette opp en slik liste kan du raskt refusere de som ikke tilfredsstiller de absolutte kravene. Men:»ja, jo» de som oppfylte kravene var jo bra, men- - - ". For du klarte ikke helt å slippe en av de refuserte. «Den var jo perfekt selv om den ikke var produsert i fedrelandet». Dermed melder spørsmålet seg: «kan jeg resonnere litt på krava»?. «Jo», og så er det frem frem med viskelær, deliteknappen, eller «hold og slippknappen» dermed kan «produksjonslandet» overføres til ønskelige. ------------- Og så var det bare å løpe og kjøpe: Osprey xenit 75 liter. Blå. Perfekt nå som det snart er mai. Rød kløv og hvit hund. hund. .

Smart triks! (Telt som har vært på fotoshoot havner ofte i Outleten )

Dessverre er det vanskelig å ta slike drittsekker på fersken. Samtidig er det heldig for dem selv at de IKKE tas på fersken. Jeg hadde eskplodert fullstendig!

Jeg klikker ikke på linken, og jeg skifter kanal på TV når Dagsrevyen har saker om mishandling av dyr. Jeg blir for opprørt, provosert og deprimert. Mennesket er vel det eneste dyret som bevisst utfører ondskapsfulle handlinger mot andre? Det, og en hel del andre ting som har skjedd, og skjer i verden for tiden, gjør at man kunne ønske seg et Menneske versjon 2.0.

Kokiro kanskje? Selv om 230 gr er kanskje for mye hvis den skal i sekk da. Har selv etter en del eksperimentering landet på MSR Trillium stove base for sekkbaserte vinterturer (fikk den til 75% rabatt, ellers er den jo latterlig dyr) og en hjemmesnekret plate for pulkbaserte turer. Brukte bakveggen fra en kassert hylle, som jeg har limt en bit av et utrangert liggeunderlag under (type grønn vaffel). Stabilt, stivt nok, varmeisolerende, i og for seg lett nok.

Vi er mye på tur, men prioriterer fiske lavt. Det er bare en av mange mulige aktiviteter når vi er ute. Fiskestanga er med når det passer, vi planlegger ikke turene våre ut fra det. Men det er klart, fiske fra kajakk i sommer var skikkelig moro, og på hviledagen vår i Børgefjell var det supert å sveive inn en fersk middag etter 10 dager med tørrmat. Datteren min har renset fisken helt selv siden hun var seks, og nå i sommer (ni år) serverte hun helt egenfikset middag: hun fisket, renset og tilbredte. Det var stas, det!

Begynner å bli noen år siden nå, men her fra overnattingstur opp til Nyheitinden i Romsdalen.

Mount Athabasca (3491m) Turlengde: 8 timer, 30min | Avstand: 13,7km | Høydemeter: 1590m Columbia Icefields hadde ligget på vent ei god stund, ett storfjellrike med Canadian Rockies største isbre og Alberta's høyeste fjell Mount Columbia. Jeg hadde sett meg ut Mount Athabasca tidlig an som en enkel topp å ta om været tillot det. Grunnen til at dette området har ligget på vent er at det snør relativt lite i de østlige områdene, såpass lite at det tar lang tid før bresprekkene snør igjen. Mount Hilda (t.h.) og Mount Athabasca (t.v.) Selv om store deler av fjellkjeden lenger sør og vest opplever 30-50års snørekorder denne vinteren har Columbia ligget i le for dette. Dagen før jeg kjørte nordover fra Canmore snødde det tett. For Columbia var dette vinterens første store snøfall med 30cm nysnø. Skredfaren gikk opp til Faregrad 3 for morgenen med økning til Faregrad 5 for terreng utsatt for sollys. Ruta jeg skulle gå tok meg hovedsaklig i noe tryggere terreng, men sola står såpass høyt på himmelen nå at det ikke finnes mye skygge igjen etter kl 10. Mot brefallet under Mount Andromeda Jeg fulgte sporene til tre andre som våget seg ut denne dagen. Planen min var egentlig å gå ruta over North Glacier slik at jeg kunne vurdere nedkjøringmulighetene over breen nærmere. Men det ble så jeg fulgte sporene som tok meg opp den andre normalruta mot ryggen mellom Andromeda og Athabasca. Opp mot brefallet på 2600m lå det fortsatt ikke fast snø under nysnøen som falt det siste døgnet. Belaget meg på en litt kjip nedtur om jeg ikke tok nedturen ned North Glacier i stedet. På tur over isbreen mellom Athabasca og Andromeda går det små og store snøras ned fra omtrent alle fjellsider mens temperaturen stiger. De tre foran meg tar av seg skia og klyver opp ett brattere parti innerst i dalen noe som helt klart var tryggere enn å ta seg opp på ski den rasutsatte ruta som gikk noe mer til venstre for der vi gikk opp. Med skia på ryggen ble det klyving hele veien opp til toppen herfra. Det lå lite snø mye av ruta så jeg håpet virkelig at jeg kunne ta meg trygt ned over North Glacier i stedet for en retur ned her. Det lå bra med snø ett stykke opp mot Silverhorn men fra ca 3400m og opp til toppen var det mest stein før det igjen gikk an å stå på ski over til Athabasca. Utsikt mot Andromeda Athabasca sett fra Silverhorn Opp mot toppen, selv synes jeg at det virket endel luftigere ut her oppe enn hva bildet sier En titt tilbake på Silverhorn i det tåke omkranser toppen Mens det blåste litt på ryggen mellom Col og Silverhorn ble det helt vindstille da jeg gikk fra Silverhorn og opp til toppen. Dessverre mistet jeg utsikten da tåka kom inn og bestemte seg for å bli der lengre enn hva jeg hadde tid til. Jeg fikk snakket meg i lag med de tre andre som også var gira på å kjøre ned over North Glacier. Allerede ned Silverhorn, i første sving løsnet ett 20m bred flak og rant 100m ned. Fikk satt noen fine svinger ett stykke ned her før det igjen ble bratt og utsatt. Her går ruta noe utsatt til ett stykke; 50 grader helning med en nærmere 100m høy brekant under slik at man må ta seg skrått mot øst i godt over 200m. Førstemann løsnet ett stort flak ganske tidlig, 100m bredt som faller 3-400m neddover. Det gjorde det noe sikrere for å ikke bli tatt av skred, men nå ble det kjøring på is i svært bratt lende, ett sted hvor man helst ikke vil falle. Her ble det ingen svinger neddover, det gikk heller forsiktig for seg ut mot tryggere grunn. Turen videre ned breen gikk helt smud i ett 2km langt pudderrike med en ny bratt utfordring på slutten.

Tja og ja for vår del.Vi fisker noe i sommerhalvåret, men gjøres mest år vi er hjemme der jeg er vokst opp. Vi fisker strandkrabber fra brygga og matkrabbe i teiner, Fisk med garn, stang, og andre ting som harpe og hjul. Barna er nysgjerrrige og ønsker å være med hele veien fra å sette ut garn til maten ligger på fatet. (Å spise fisken gjør storebroren med glede, mens det er mer ulykke for søsteren 😂) Jeg søker generelt "utetid" og opplevelser ute. Og det dekker da allt fra å grave i jord med fingrene og studere og leke med meitemarknår barna var små, til fiske, å spise ute hele året, til turer og aktivtieter/opplevelser ute hele året. Mål og ønske for min del er å gi barna en basis om at naturen er nettopp det, noe naturlig å bruke og oppholde seg i. Bildene nedenfor er sist års høstferie, (Krabben ble fiska med teiner, og samlet i ruse ved brygga til den skulle spises senere i uka).🙂

Hei, Hva er deres erfaringer og meninger om barn og fiske? Jeg blir ofte litt overasket når kolleger og venner kommenterer "åh, du er så flink å ta med din datter på så mye uteting...fiske og sånn"... Høres ut som verdens vanskeligste ting når det legges frem sånn, mens det i virkeligheten er såre enkelt :). Tilgjengelig, rimelig, enkelt og GØY! I dag har jeg skrevet et lite innlegg på bloggen min om nettopp dette. JEGERSTINE - BARN OG FISKELYKKE (klikk på linken) Jeg håper å inspirere flere til å ta med de små på fisketurer. Til sommeren skal jeg og min datter reise fra nord til sør med telt og fiskestenger. Det har jeg gjort årlig med min far gjennom livet og det er en fantastisk måte å oppleve både land og vann på, og samtidig være sammen med barn på. Man er til stede der man er, det er det som er så fint med sånne opplevelser. Mange med småtroll som opplever fiskelykke her? Mvh Stine

Skal i Jotunheimen til helga. Tenkte å prøve ut Warmpeace 600 som har t.lim -9. og evt ta med Helium 400 som backup, eller bare kjøre dunjakke og dobble strømper som backup..

Ikke mye gitt. Sitter med 2 stk i fanget nuh. Hvis noen kommer og henter 1 meter og 20 cm med snø nå så blir det ut i hagen for å teste

Det har jeg tenkt å teste i helga på Hardangervidda Er lei av å svette i Mammut Tyin 5-season så i helga skal jeg prøve med med Hagløfs Leo -10 og en Mammut Sphere spring i backup utenpå om det skulle bli grøssent

http://joealpinist.blogspot.no/2011/11/stove-bases-for-cooking-on-snow.html

Jeg har Trillium også og jeg synes den er knall Har ikke vært borti at den har smeltet seg ned i snøen, enda i hvertfall. Har ikke brukt den i innerteltet enda, hadde vært surt om brenneren smelter seg igjennom teltbunnen😲

Du har rett. Jeg har ikke hatt problem med at Trillium-basen har smeltet seg nedover i snøen, men så har jeg heller ikke drevet med særlig tidkrevende kokkelering i felt. Å steke et par panner med bacon (det tar sin tid!), og å koke pasta i 10-12 minutter, har vært helt uproblematisk. Trillium har jeg heller aldri brukt i innertelt. YMMV som det heter. Største ulempen med trillium er jo at brenselflasken ikke er festet i basen. Så det å flytte på primus som er i gang krever to hender (og et klart hode).

👍👍😂😂

Siden vi er innom bra verktøy... Godet tvinger, klyper, vinkeljern, filer, børster, og ok strykejern og siklinger er nøkkelen til å ha bra ski for min del. Ganske så manuell av meg på dette området. 😄

Har du lagt den i public folderen i dropbox så er den ikke lenger public med privat fra 15. mars Sakset fra mail jeg har mottatt fra Dropbox

Det skal sies at det var ett kvalitetsmerke men er kjøpt opp og vannet ut til fancy plastleker siden da 😀

Jeg har selv lang rygg, og kan tipse om at Fjällräven Kajka er enkel å justere rygglengden på. Den funker ihvertfall bra for meg =)

Fint i Dividalen og Senja også. Senja på langs får mye skryt

Kom deg i forkjøpet jeg! Fikk nettopp mail om at den DD tarpen jeg bestillte i påska pga mye skriving om dem her inne, nå ligger på postkontoret og venter. Da et det vel på tide å finne ut hva den kan brukes til da.. 🤔

Onsdagstur i finværet. Det har blitt vanlig med en onsdagstur, og om ikke broderen er opptatt, har vi tatt turen sammen. Det har blitt en del turer rundt på høgjæren. Forrige uke ble det en tur i vind og vær. Denne onsdagen var det sol og blå himmel som sto på menyen. Da måtte det bli en tur. og helst litt lenggre enn bare rundt på høgjæren. Broderen er skeptisk til langturer. Han mener han både mangler kondisjon og styrke i beina for turer på mer en et par timer. (Han tar selvsagt feil, men det er jo ikke helt nødvendig å gå "over sjø og land"... en vanlig onsdag.) Vi har tatt turen opp og ned til Bjørndalsfjellet - vel en time fra parkeringsplassen ved Gramstad og tilbake. Jeg hadde snakket om å forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Et par tre kilometer ekstra og antakelig ikke fullt to timer totalt. Det var ikke vanskelig å bli enige om en tur til Bjørndalsfjellet og rundt Fjogstadnuten. I det fine været var det bare kjekt, mente jeg. Broderen var noe med tilbakeholden.... På parkeringsplassen ved Gramstad var det biler, mer enn vanlig. Det fine været dro nok folk på tur. Oppover mot Bjørndalsfjellet traff vi en del folk. Som vanlig - etter hvert - en god del enslige jenter. Også denne gangen flere enslige jenter enn gutter - vi var jo to i følge. På spørsmål til to kjekke jenter vi traff, om andre enn pensjonister hadde anledning til tur en vanlig onsdag, var svaret at de var sykepleiere med vakter. Vi traff også en yngre mann med en liten jente - rundt et år - rett etter vi hadde passert Fjogstadnuten. Han var lærer og hadde fri denne dagen. Det var kjekt å være på tur med broderen. Han har nok noe dårligere kondisjon enn meg, derfor blir det rolige bakker for meg. Og det er jo helt greit. Det er ikke alltid like kjekt og halse opp bakkene med blodpumpa i 5. gir. Øverst på Bjørndalsfjellet traff vi to karer, De gikk vesentlig fortere enn oss nedover bakkene, men vi klarte så vidt å holde følge på flatene. Vår alder tilsier større forsiktighet enn for de som ennå ikke har levd 30 vintrer. Nede på veien fortsatte karene mot Gramstad og vi tok over veien opp mot Fjogstadnuten. Fortsatt med rolige, forsiktige steg oppover bakkene - for meg. Øverst fikk vi noe vind på oss, men det var aldti snakk om å ta på jekken. En tur i "sommerklær". Nedover mot Revholstjørnet kunne vi høre unger ved vannet. En hel barnehage hadde slått seg ned i sola. Og ungene så ut til å storkose seg. For oss, som ikke er unge, ble det en kort tur tilbake til parkeeringsplassen. I sol og ly for vinden ga de siste metrene en smak av varme dager. En fin og kjekk tur var over. Les hele artikkelen

Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr

Mange gode tips å hente hos Skurka http://andrewskurka.com/section/how-to/food-nutrition/meal-recipes/

Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.

Ellers er det mye alpin natur å ta av på Seiland. Der har blant annet Randulf Valle vært noen turer. Turer dit og andre steder i Finnmark har han beskrevet på en meget god og informativ måte her: https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/natur-og-fritid/friluftsliv-i-finnmark-randulf-valle-9788202504595 Der er jeg helt sikker på at du finner både informasjon og inspirasjon nok til å gjøre gode vurderinger i forhold til deres turpreferanser...

Sørøya på langs?

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

Hilleberg Staika, Fjellreven Vidda Pro bukse, jaktbikkje (Breton med stamtavle), hundebur, Non-stop Pro varmedekken, Non-stop jaktdekken, dobbelt svært Trønderbur for 2 hunder, langline, iphone 7 128GB, Sealskinz hansker (det 4.paret) og alskens av duppeditter til en jakthund.... Dessverre så lider jeg av at alt jeg kjøper skal og MÅ være fra øverste kvalitetshylle. Jeg er hellig overbevist om at livet er så uendelig mye bedre når jeg får lov til å kjøpe duppeditter som koster minst et par tusen og som gjerne har et anerkjent navn i markedet. Fint om noen snart kan overbevise meg om at den som dør med mest utstyr IKKE er den som vinner

Anker lager svært gode og solide produkter. Som denne: https://www.anker.com/products/A2421011 Veier omlag 500 gram og omlag 20W.

Nye taiga................

Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂

Hvorfor bruke isopor og gummi når du kan bruke snø?

Seksåringen min dro i land en sjøørret på 1.3 kg i fjor. Jeg tror nesten han spiste hele fisken selv også. Han snakker fremdeles om den fisken. Slike opplevelser er jo de man håper de som voksne vil huske fra barndommen sin

enda billigere enn det jeg har sett på i går: http://www.aliexpress.com/item/NH-2-cloud-210T-plaid-waterproof-5000mm-4season-lightweight-double-layer-outdoor-camping-tent-against-big/32411856037.html?spm=2114.01010208.3.44.bltAsv&ws_ab_test=searchweb201556_10,searchweb201602_5_10057_10056_10055_10049_10017_10059_10058_10060_10061_10062_10064,searchweb201603_3&btsid=64b425dc-e475-40ed-a278-6d57a78698ed

De som har litt mer en gjennomsnittet greie på historie mener at steinalderfolket plasserte sine etterlatenskaper utildekket i en ring rundt boplassen som et varsel til andre om at her bor vi, hold deg unna. I dag kaller vi dette for markering av revir og i den forbindelsen tenker vi vel helst på dyr. For en del år siden drev jeg og sjekket opp muligheten for en fottur i Nepal, og da kom jeg over en rute som på folkemunne ble kalt "The pink haiway". Årsaken til dette navnet var alt det rosa dopapiret som hang rundt i busker og kratt. Toalettpapir i Norge er av en sånn type papir at det går i oppløsning når det kommer i kontakt med vann, og hvis det graves ned så går det nok ikke så lenge før det er borte. Vi her hjemme på berget er vel kommet litt lenger en turistene i Nepal. Det mest naturlige i dag vil vel være å grave dette ned hvis det er mulig, eller legge noe over slik at det ikke viser og slik at ikke andre turgåere kan komme til å sette sitt fotavtrykk i greiene. Men det er visst forskjell på hvor fort forskjellige typer mennesker lærer. Vi har klart å oppdra hundeeiere til å fjerne hunnens etterlatenskaper, men hesteeiere er visst en del mer tunglærte. Turfolk er også stort sett flinke til å skjule sine spor, men i områder hvor det er lett og komme til og hvor vanlige folk ofte tar seg en søndagstur, er det ofte fullt av skitt og papir i området rundt. Kanskje dagsturister ikke er kommet lenger enn til steinalderstadiet når det gjelder disse tingene. Dette minner meg om en historie fra den gang tømmermenn som bygget hus rundt om i landet ikke hadde med seg arbeidsbrakker og toalett / garderobebrakke. Da brukte de bare en tom spikereske som ble kastet i søpla eller ned i grøfta rundt grunnmuren. En tømmermann skulle ha ha seg en tur på "spikereska", trakk ned kjeledressen og huket seg ned. Men da han var ferdig og trakk opp kjeledressen oppdaget han at spikereska var tom. ? ? ? ?.

Jeg gikk fra 90 liters sekk til 65 liter. Bare på sekkbytte sparte jeg 1,8 kg. Og siden sekkens volum er redusert med 25 liter sier det seg selv at da må alt "kjekt å ha" bli igjen hjemme. Og merkelig nok, jeg har ikke savnet noe etter sekkbytte. På kokeutstyret sparer jeg også en god del. Bruker min egen vedovn (Tom`s Wood Stove Mk2, "Gjør det selv") i 90% av tilfellene, og har med en Triangia gassbrenner + en liten gassboks. Teltet er et Hilleberg Akto. I mangel av fortelt har jeg modifisert en tarp fra Magsinet, som gir godt med plass. Vekt av telt + baldakin er under 2 kg. På bildet er det en bastard baldakin som er litt større, men den tilpassede nye baldakinen er stor nok. I tillegg tørker jeg alt som kan tørkes av mat, og der kniper jeg også en del vekt. ' Jeg har også kuttet ut alt snop, mest fordi jeg ikke klarer å fordele goddisene på flere dager. Eneste luksusen jeg unner meg er sjokoladepudding med vaniljesaus omtrent midtveis på turen og en pose med pannekakerøre, ja og ikke forglemme et par poser Icetea. Det eneste jeg ikke resonnerer på er sikkerhetsutstyret. I hovedsak gjelder det klær nok til å tackle 4 årstider. Likevel sliter jeg med å komme under 19 kg. En annen ting som er vektbesvarende er å foreta alle innkjøp før starten og pakke sekken helt ferdig hjemme, slik at når jeg er klar til å gå, er jeg klar til å gå. Før gjorde jeg alltid en del innkjøp på veien, med det som resultat at sekken ble altfor tung.