Vinnerliste

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å trekke frem fjellområdet mellom Folldal, Oppdal/Drivdalen og nordre deler av Østerdalen. Her ligger Orkelsjøhytta, en av DNTs minst besøkte hytter, noe som er litt merkelig med tanke på det flotte området den ligger i, men på den andre siden så ligger hytten utenfor rutenettet. Påskehelgen ble benyttet til å rusle fra Innerdalen i Rennebu via Næringstangen til Orkelsjøhytta, overnatting her og samme veg tilbake. Innerdalen brøytes til Kubrua 1 km før Bustaden om vinteren og om sommeren kan man kjøre helt opp til demningen på Innerdalsvatnet. Orkelsjøhytta var sist besøkt i slutten av januar og det hadde vært et par og tyve mennesker innom siden sist jeg var der i starten på august..

Hadde en fantastisk fisketur idag. Knallflott vær og helt vannvittig bitt! Største er vel ca 1,5kg vil jeg tro (mistet en som var nesten dobbelt så stor). Nå er fiskene levert til gudforeldrene mine som av sykdomsgrunner ikke kommer seg til fjells på vinteren. Det er artig å få fisk, men det er enda mer artig å gi fisken til noen som virkelig setter pris på den!

Måtte bli to turer i dag også! Først 5-6 km fjæretur med hundan, før det bar hjem for å hente randoutstyr og komme seg til fjells. Siste påskedagen leverte slik som resten av påska har gjort her i Troms. Fantastisk full av energi blir en av sånne dager

Jeg var en liten påsketur på kjente trakter i Bjerkereim , der jeg bruker en kayak for å komme inn. En knapp times padling erstatter ganske mange flere timer med beina. Siden det enda ikke er blitt då varmt at insektene trives lar jeg teltet være igjen hjemme. Synes det er mye mer komfortabelt under duken , enn i ett trangt telt. Jeg liker å sjekke opp ett ørnepar jeg har tatt bilder av mange ganger. Men gamlereiret deres er borte, så nå må jeg finne ut hvor de har laget det nye, hvis jeg skal få noen close up bilder av dem . Ørnene er der fortsatt og fisker i vannet.

Nærmeste tur jeg kom i går var en kveldstur med bilen under klar himmel!

Dårlig fiskelykke så langt i påsken, foreløpig har det ikke blitt hengt fisk til tørk, gitt. Vanligvis er det nærmest bare å duppe dorgen eller sluken i sjøen, og så dra opp noen sei, lyr og torsk - men ikke i år. Har brukt miniteleskopstangen på tur langs fjæra, og etter utallige kast hadde jeg inntil i dag ett napp og en fast fisk som slet seg løs noen meter fra land - ellers har det vært svart hav Men måtte jo prøve litt i dag også, det er siste dagen ved familiens fristed på Austra - og da ble det en fisk, dog ikke tørrfiskråstoff denne gangen heller: Fin sjøørret Uten innmat, men med hode og en pose veide den 7 hekto - ingen storfisk, men MYE bedre enn ingen fisk

Hjemme igjen etter årets påskeferie. "Alle sier at de aldri har hatt så dårlig vær her i påska" - Noe som egentlig var forventa ut fra værmeldingene. Teltutstyr ble liggende nedpakket og småturer og våte aktiviteter ble prioritert. Noen fotturer og korte sykkelturer, bading hver dag, og noen mindre turer i kajakk hver dag sammen med barna eller alene. Null ski og fjell denne påska, mot normalen. En av de fineste turene mine var en nattlig padletur hvor sjøen stort sett var speilblank. Man kunne orientere seg etter lysende på land der det var mulig. Andre steder måtte jeg navigere ut fra lokalkjenskap til "topografien", dvs jeg kjente igjen svaberga i lyset fra hodelykt og markeringslys på kajakken. Å skli bortover blikkstille sjø i mørket, og svakt høre menneskelagde lyder i bakgrunnen mens nærlydene var sterke. Fugler som ble skremt opp fra nattesøvnen nær kajakken, fisk som hoppet, bekker som klukker når de renner ut i sjøen. Og se fisk svømme bortover over sandbunnen, opplyst av lyset fra hodelykta. En magisk verden.

Ustabilt vær i dag. Kort nærtur med litt solskinn før snøværet satte igang igjen.

Her er det mye å ta tak i føler jeg. For det første får både jeg og kompis rykninger i OCDen når vi ser din skjødesløse bardunering. Det hjelper ikke at det er i hagen. Her bardunerer vi for storm. ALLTID. Ingen unntak. MAKAN! Og selge unna telt? Her har vi konkludert med at salgsgrensen går ved 7 telt. Inntil den er nådd er det kun innkjøp som gjelder. Ta teller vi alt av lavvo/telt/gapahuk som telt, men ikke tarp. Om du selger unna før du kommer til 7 så har du alt for vide bruksområder pr telt og det er her du må snevre inn først. Det er en del viktige prinsnipper å følge: Til sommerbruk er 3-manns for 2 personer. Ikke 3 og ikke 1. Til vinterbruk er 4-manns til 2. Dette betyr at man ikke drar 2 stykker på tur med et 2-manns om sommeren. Med mindre den ene er en hund. OG liten.... Når du skjønner disse (og flere) viktige prinsipper. Så kan vi utvide til å forklare om telt med og uten stormmatter. Vi tar det når du kommer til 5....

Jakten på påskefjellet (Sognefjellet) 2017 Turen startet på tirsdagsmorgen da vi hadde noen mil å legge bak oss. Vi forlot Trondheim i skikkelig rufsevær og sludd, og så litt skeptisk på mange mil i slikt føre. Heldigvis endret det seg når vi kom lenger sør. Ned Dovre var det sol og forholdsvis bare veier, og våren møtte oss sakte, men sikkert inn mot Lom. En rask tur innom det berømte bakeriet i Lom (Morten Schakendas bakeri) måtte til før vi satte nesen mot Påskefjellet. Det sies at mannens vei til hjertet er gjennom magen, så dette smakte akkurat litt bedre enn forventet, og både jeg, samboer og barn var veldig fornøyde. Anbefales! Det var stålende sol og skikkelig vårvær i det vi kjørte inn mot Lom, så vi var spente på om vi kom til det påske- vinter - været vi hadde ønsket oss. Bildet over viser utsikt og vær fra Bakeriet Videre innover fjellheimen åpenbarte det seg et snødekt landskap og temperaturen sank drastisk. Entusiasmen var stor, og nå gledet vi bare oss til å komme frem til hytta og nyte den fine påsken langt borte fra all bylarm og mas. Her er rett ved bommen ved Rustasætra, der alle bilene må parkere da RV55 er vinterstengt. En herlig April dag og perfekt start på påskeferien. Vi ble omsider hentet med scooter, og hadde derfor antagelg pakket med oss altfor mye og skulle likevel få oppleve litt luksus under primitive forhold. Vel fremme på hytta kunne vi bare starte fyringen med en gang, for å få varme, og mens hytta varmet seg kunne vi starte gravingen av uthuset som med sin plassering rett under en fjellskråning hadde som forventet blitt nedsnødd. (Beklager, men her mangler jeg bilde 😂). Det ble hentet masse snø vi kunne tine og sikret oss vann for resten av kvelden. Vel utslitte den første dagen ble det enkel middag og rett til køys. Utsikten fra hytta var upåklagelig. Hvitt på hvitt i alle slags nyanser. Solbriller, solkrem og votter var et must. Panorama med utsikten fra hytta utover mot Fanaråken og Prestesteinsvatnet mot høyre og smørstabbstindene helt bakerst mot venstre. Kvelden kom og vi kunne nyte en god middag med vin, og ta frem påskegget. Påskeegg til store og små, og viltgryte med medbrakt elgbiff og en god flaske rødvin. Vi hadde varierende vær hele uken, og onsdag og torsdag var det ganske overskyet. Så noen langturer ble det ikke. Gutten ble syk, og vi fant ut at vi kunne pleie han og kose oss innedørs. Det endte jo selvsagt med at alle mobilene og pader gikk tom for støm på kort tid, og reserve laderne (4stk) streiket og tapte strøm på grunn av kulden. (?!) Dab radioen vi hadde med levde også sitt eget liv og kunne ikke hente inn noen nrk kanaler i det hele tatt. De andre kanalene kom og gikk etter forholdene utenfor hytteveggen. Bøker, kortstokk og magasiner var veldig gode å ha🙂 Om morgenen var vi oppe tidlig for å holde fyr i ovnen, og kunne se flere fine, hvite ryper i sin vinterprakt rett utenfor hytta, og virkelig oppleve en stillhet vi sjelden får i byen. Alt var helt stille rundt oss, og snøen lå som et urørt vinterteppe så langt øyet kunne se. Kuldegradene holdt oss i aktivitet, og vi fikk kjenne på vinterens mange sider. Torsdag fikk vi besøk på hytta av to pensjonist kompiser fra østlandet som hadde vært på samme tur i flere tiår. De hadde tenkt å søke ly bak hytteveggen for å spise lunsj, men jeg inviterte de inn på en god varm kopp kaffe slik at de slapp sitte ute i snøfokken. Veldig koselige karer som det skulle vise seg at vi møtte igjen siste dagen på fjellet. Samme kveld slo været om vi kunne for første gang se konturene på Fanaråken på andre siden av vannet. (Les: isen) og virkelig nyte utsikten av landskapet rundt oss. Solnedgang, sternehimmel og sikkert -15 minus. Langfredag skinte solen og det ble en fantastisk dag på fjellet. Vi fikk gått på ski og gikk i både oppkjørte løyper og ned i dalene. Fikk til og med tatt en utepils i det herlige været. Samboer labbet ned på ski til nærmeste turisthytte med ladere, og jeg og gutten koste oss og slappet av etter skituren. Dette er tydeligvis en populær ferieplass for folk som er glad i ski og toppturer. Hele dagen var det folk på løypene, og i godt humør- Mange så ut som de var godt kjente og brukte denne til gode treningsøkter. Strekningen er fra Krossbu i Lom kommune til Turtagrø i Luster kommune. Lørdag ble det en liten tur på ski halveis rundt vannet og på toppen ved Fanaråken, der vi bare nøt utsikten, så tilbake over isen. Gutten hadde ikke blitt noe bedre, så vi valgte pakke sakene og dra tilbake til sivilisasjonen i Krossbu for å overnatte der. Det var veldig godt å finne en god varm dusj og få seg et godt måltid før vi fant køya og bilen neste morgen. Det ble heldigvis tid til å ta fine bilder både med mobilen og med kamera. (Noen ligger allerede ute på instagram. ) (Fanaråken og Prestesteinsvatnet tatt med telezoom linse, så distansen virker mye nærmere enn det egentlig er.) Anbefaler definitivt sognefjellene til dere som er glade i ski og skikkelig vinter. Vi fikk desverre litt varierende vær, men når solen skinte så var det uten tvil en av de mest magiske øyeblikkene på fjellet. Men det er viktig å planlegge turen da det var rene hodebryen med transport innover til hytten med scooter. Grensen går midt i fjellet der vi var og det er endel byråkrati i forhold til løyver, persontransport og stenging av veiene. Om sommeren er veiene åpne for trafikk. Vel hjemme er jeg blitt syk og liker å skylde på den dårlige bylufta. Er nok ikke lenge til jeg skal på tur igjen, kjenner jeg😀

Lenge siden jeg har dykka nå, og det var i helt andre settinger enn å lete etter fisk. 😊 Hadde vært moro å prøvd igjen, men tilgjengelig tid vs fristende aktiviteter går ikke helt opp. 🤔 Nærmeste dykking jeg kom i påska var bading med småtrolla. 6°C sjøtemperatur var egentlig helt ok, med noen "facefreeze" når ansiktet kom over vannflata. 😅

Ble en rolig vandretur i Kong Øysteins Havn idag med familien. Ikke noe stort eller fantastisk, gikk fra parkeringsplassen for Agdenes Fyr, ned grusveien og så rett og slett hele veien rundt berget og kom opp igjen på grusveien ved Agdenes Gård.

Føler at denne tråden virkelig begynner å snu seg i min favør her nå😃

XJ dyse på F-34 funker som bare det på denne. En flaske på 880ml holder i mer enn 3,5 timer. Jeg brukte den på noe redusert effekt, så godt som det lar seg gjøre på en XGK EX... Var helt herlig å bruke denne inne i et Hilleberg Staika sitt innertelt. God kontroll og god varme.

Da er sesongen med Ally i gang! Første turen ble gjort i Sunnhordland med teltovernatting.

For meg er dette storfisk , samme hvilke type ørret det snakkes om.

Etter en innepåske, kom dagen med godt vær. Fusk og fanteri - og det for andre gang... Det ble snøscooter til Blåfjellenden på søndag. Vi, bestyrerinnen og jeg, arrangerer komlemiddag for overnattingsgjester på skjærtorsdag. I den anledning må det transporteres inn masse matvarer. Og ga oss anledning til å komme inn pr motor... Nå har jeg antakelig ikke vondt av å ta det med ro en dag eller to - eller tre, og det er unektelig ganske lettvint med transport. Men tanken slo meg at det kan bli en vane og at forrige gang lett kan bli siste gang på ski - innover. Det er jo en del ting som skal på plass på Blåfjellenden, både forberedelser til sommersesongen og forberedelser til komlemiddag på skjærtorsdag. Sengetøy skal legges på 45 senger. Det skal ryddes og rengjøres på begge hyttene. Dassen/uthuset må tas en omgang. Og det må bæres vann - i bøtter og spann, bokstavlig talt.... Det er utrolig så mye vann som går med for å servere mat til noen og tretti personer. Bare til oppvasken går det med noen bøtte. Og alt må hentes i elva nedforbi hytta. For noen helt enkelt, men i snø og uten sommersti, en liten jobb som gjør meg svett - for hver bøtte... Nå gikk komlemiddagen helt greit. Alle fikk mat og det var to komler til overs. Vi ble fort enige om å ta tilbake til Hunnedalen fredags ettermiddag. Fredagsmorgen ble som vanlig tilbrakt med soduko og te mens bestyrerinnen lå frampå. Værmeldingen i nitimen var klar på at fredagen ville bli strålende, men meldte nedbør og vind senere. Det er en del ting som skal gjøres før avgang etter 5-6 dager på en ubetjent turistforeningshytte. Alt kom på plass i god tid før avgang. Natt til fredag var første natta med skikkelig frost. Den lille snøen som lå igjen rundt hytta var knall hard. Sol og plussgrader ut over morgenen burde gjøre snøen litt mer myk. Nå var morgenen helt spesiell. Sol og blå himmel og ikke vind. En drømmemorgen. Den første dagen denne påsken med bra vær, og dagen etter skulle bli dårlig. Vi startet opp bakken - som ikke er blitt lettere med årene... I fint vær og godt føre var det likevel helt greit å være på skitur. Kontrasten mot forrige gang var stor. Det var sol over hvite vidder oppe på Leitetvannet. Noen enkle skispor utenom den løypa vi fulgte, og nesten ikke et menneske. Nå møtte vi en del folk, men ikke spesielt mange. Og selvsagt var det kjentfolk på vei mot hytta. Greit føre, og godt vær, er en kjempefin kombinasjon. Denne turen over fjellet tilbake til bilen blir en av de turen som vil bli husket på grunn av godværet. Og muligens at jeg ble solbrent... Da vi kom over kanten mot Kringlekveven, kunne vi se en masse folk på rundløypa. Vel nede på Kringlekvevs-tjernet, var vi helt alene. Det kom et par gående - uten ski - i mot. eller ikke en kjeft. Litt underlig det der. Det var andre på tur denne dagen. Det kom en hel gjeng susene ned fra Fossenuten. For oss med begrenset skiteknikk, var det ganske imponerende. Slush ned mot veien gjorde det enkelt å styre skiene det siste stykket. Antakelig ikke like imponerende teknikk som andre, men kjekt å føle at vi tross alt behersker skiene bittelitt. Som vanlig var det med blandete følelser vi spente av oss skiene nede ved veien. En påske og en skikkelig fin tilbaketur, var over. Og det er lenge til neste påske.Les hele artikkelen

En kort søndagstur langs stranden. Det går ikke alltid som planlagt. Naturen bestemmer fortsatt en del. Søndagens tur skulle gå fra Varhaug gamle kirkegård og sørover. Det var egentlig en fortsettelse av å gå i sporene til bestyrerinnen og Anne Lise. De gikk fra Tungenes til Egersund i etapper i fjor. En del av ruta hadde jeg ikke gått, og det måtte jo ordnes. Turen mellom Varhaug gamle kirkegård og sør - helt til Sirevåg var ukjent turterreng for meg.Vi, det vil si Anne Lise, Sigbjørn og Bestyrerinnen gått deler av turen sammen, men fortsatt mangler altså et stykke. Denne søndagen kunne det på mange måter passe greit å gå langs sjøen. Det var snø i lufta på lørdagen, og temperaturen søndagsmorgen var vinter, bare 2-3 grader. Hvor var det greit å gå? Værmeldingen var optimistisk - sol og lite vind utover dagen. Selv om vindusviskerne gikk hele veien nedover Jæren, mente vi at regnet ville gi seg og sola titte frem. Værmeldingen tar jo ikke så feil. Flere forslag kom opp, men vi ble enige om en tur langs sjøkanten. Vi hadde egentlig ikke satt noe mål for turen da vi kom til Varhaug Gamle Kirkegård, men fikk se hvor langt vi kom, før vi snudde. Det gjorde den.... Vi fikk småregn hele turen. Selv om det var litt lysere skyer inne i mellom, dominerte de grå og mørke stor sett hele turen. Værmelderne kan med andre ord ta feil, selv med en tidshorisont på bare noen timer. På tross av regnet - vi har da gode klær - og det var jo ikke tåke - så labbet vi avgårde. I første omgang mot Madland havn. som bare var 3 kilometer lengre sør. Ytterligere 3 kilometer ligger Haar, og 12 kilometer er en grei tur i godt vær.... Den første delen gikk på god vei, og da er det ikke vanskelig å holde tempoet. Vi nådde Madland havn uten å brukt for lang tid. Vi diskuterte om Haar virkelig var dagens mål, men fortsatte nedover - sørover - i godt tempo. Videre ble det vanlig sti med sorpe og vann. De s iste dagene hadde det regnet så pass at bekkene gikk store. Det var bru over den første bekken. Her hadde vi - for lenge siden - snudd på grunn av vannmengdene. Vi dere bar det over marker og myrer nedover langs kysten, men ikke lenge etter kom vi til bekk nummer to - uten bru.... Her var bekken lagt i en renne, med bratte vegger og lite stein i vannløpet. Stien gikk over en plass der det burde være mulig å gå på steiner. Disse lå nær delvis under rennende vann. Og vannet var ikke helt rent, noen hadde nok spredd "hevd" på maka lengre oppe. Vi forsøkte å komme over, men steinen var glatte og sleipe. Jeg så ikke syn på å vasse i bekken. Vi ble fort enige om å ta turen en annen dag. Og det passer på mange måter greit. Da kan vi gå fra Madland Havn til Sirevåg. En passende dagsmarsj. Og med tog tilbake til Varhaug, helt greit transportmessig. Men, som sagt, en annen dag... Tilbaketoget ble unnagjort i en fart. Det ble ikke mange stoppen for å beundre utsikten, og selv om det hadde vært mulig å ta turen mot Bodle og Obrestad, bestemte vi oss kjapt for å avslutte da vi sto ved bilen. Regn og dårlig vær avgjorde saken... Les hele artikkelen

Etter en slapp hyttedag med en god bok, kriblet kroppen etter å bevege seg, jeg var råklar til ny topptur. Denne toppen hadde utsikt både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Ålesund. Sjekk ut bilder av flott utsikt og les innlegget her!

Bilder fra Langsua nasjonalpark nå i påska. Fin plass å ha rett opp bak gården

Ble en tur på bortoverski med hunden på formiddagen, og første tur for sesongen på nedoverski litt seinere på dagen. En tur som innehold både sol og snybyger. Tungt opp, og artig ned. Litt skarpt føre, men gikk fint. Torstind, 559 moh. Troms.

Langfredag morgen. Nytt påfyll av snø! Jippi liksom. Heldigvis klarnet det opp til skyfri himmel utover kvelden. Etter en kald natt ble vi vekket rundt halv fem av noe jeg er ganske sikker på var traner som tok seg en dans på morgenkvisten. Forsøkte å få sett dem, men de ble skremt, muligens av mitt bustete sovehår. Sorry traner, nestegang skal jeg ta med hårbørste og føner. Andre av lokalbefolkningen var mer vennligsinnet. Kanadagjessene kom for å hilse på de nye naboene flere ganger, men snudde i forskrekkelse og vantro da det viste seg at jeg ikke hadde kaffe å tilby, kun te. Ettersom hunden min er av den rause sorten og ikke er så nøye på hva som er menneskemat og hundemat, og har et anarkistisk forhold til mitt og ditt, valgte jeg for enkelhet skyld å hundesikre maten. Nesten så jeg innbilte meg at jeg var i Alaska. Hadde det kommet en bjørn, ville jeg garantert ha snakket engelsk til den. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

@Tom42 sendte meg et spm relatert til min tørking/Beef Jerky over her og oppfordret til å legge det i tråden i tråden for at han skulle finne den igjen + at det kunne hende andre hadde interesse av det også: Etter at det er ferdig tørket, så heller jeg det utover kjøkkenbenken til det får kjølt seg ned. Jeg gjør gjerne det i 2 omganger for noe av kjøttet blir tynnere enn det andre så jeg plukker ut det som er ferdig når det er sånn at halvparten ca i hvert fall er klart. Og så tar jeg ut resten når alt er klart Når det er kjølt ned så vakuumpakker jeg det i porsjoner av 50 gram. Jeg har en forholdsvis billig vakuumeringsmaskin som jeg handler ruller til på ebay for å gjøre det billig. Den bruker jeg til veldig mye rart. Mest i forbindelse med mat, men jeg har til og med vakuumpakket tørre ullsokker og superundertøy for å ha i reserve i sekken under jakt . Pakker av 50 g tilsvarer ca 130-140g kjøtt fra før marinering og tørking. De vakuumpakkede småpakkene legges i fryseren. De klarer seg helt sikkert ganske lenge i kun kjøleskap, men jeg får litt dilla når jeg først setter i gang med ting så det blir fort litt mengde. Fryseren synes jeg er veldig safe for evt bakterier som ikke har tatt kvelden underveis. Jeg har valgt 50 g for det synes jeg er en passe "snackpakke" og det er også en kurant størrelse som tilskudd i en Real-pose. Jeg får da ca 7 sånne pakker ut fra en kg kjøtt. Ut fra testing av et knippe personer i påsken så faller de i smak hos flere. Det skal sies at bortsett fra hjemmetørkede/røykede reinhjerter så har jeg liten erfaring med tørking av kjøtt og sånn. Og de tørker jeg på en helt annen måte. De langtidstørkes i tørkebur utendørs på senvinteren mens det fortsatt er veksling mellom varmegrader og kuldegrader ute. Det jeg lager er også "tyggeklare" stykker av Beef Jerky-typen. Jeg vet at de som tørker frukt/kjøtt/grønnsaker til ren turbruk antakelig kjører tørkeprossesen lenger enn det jeg gjør for ytterligere vektreduksjon og det er nok mitt neste testområde bare jeg får fatt i en dehydrator. Vi er glade i å lage litt ok mat på tur og dersom man kan kutte ned til en brøkdel av bærevekten og likevel ha kurante råvarer med så synes jeg det er veldig spennende.

Jeg skal rett og slett begynne med et bilde av sykkelen som den var nå i år før påske. Vi snakker altså om en DBS Intruder Patrol som jeg kjøpte for 15 år siden. Den gang som nå ønsket jeg meg en Touring sykkel og den gang som nå glimret de gode utgavene av denne type sykler med sitt fravær i norske butikker. Og siden jeg ikke fikk det jeg helst ville ha endte jeg opp denne som i og for seg ikke var noe dårlig valg har det vist seg. Joda, ting er skiftet ut over tid og siden det ennå er en stund til jeg ropes inn til middag skal jeg redegjøre for nå. Kjedet skiftes hyppig, ja kanskje ikke veldig, men ihvertfall litt hyppig for å slippe å skifte de andre greiene sjeldnest mulig. Den gang denne sykkelen sto i butikken manglet mye elementært utstyr som var helt vanlig på sykler når jeg var guttunge. Selgeren kunne berolige meg med at denne sykkelen var komplett, akkurat slik en Offroad´er skulle se ut. Siden jeg den gang ikke var så gammel som nå og ikke ville virke helt bortreist nikket jeg aksepterende til mangel av skjermer, lys, støtte og bagasjebrett. Jeg tok med meg det strippede eksemplaret og tenkte jeg skulle få en langtursykkel ut av den en vakker dag. Det første som røyk var dempegaffelen. Med fullpakket sykkel kjørte jeg ned i et hull i veien og fjæren i demperen sa takk for seg. Demperen på bildet er den nye som slett ikke er ny nå lenger. På samme tur erfarte jeg at setet ikke passet meg og at skjermene ikke passet sykkelen. Nytt sete ble anskaffet og det har jeg ennå. Plastskjermene har jeg kjøpt mange sett av siden de sjelden sitter veldig godt på sykkelen. Enten har de falt av et eller annet sted eller så har jeg oppdaget at de ligger igjen i bussens lasterom etter at jeg ikke lenger er med. Det var også sånn at jeg ikke var på langtur hver gang sykkelen var i bruk så da ble pedalene byttet i kombi klikkpedal. Akkurat dette ble jeg så begeistret for at senere langturer ble tatt med en litt turaktig SPD sko. Tilslutt måtte jeg innse at det ikke lenger var nok å skifte kjede så da ble det komplett sett av lager,krank, pedalsett foran og kasset og løpehjul bak. I tillegg har jeg byttet dekk og bremseklosser. Det har så langt ikke vært en dyr sykkel å eie. Så da er vi kommet dithen at å gjenoppta en lengre sykkeltur ikke bare vil koste meg svette og tårer. Jeg har nemlig slanket slanket lommeboka med en tusenlapp i komforten tegn. Etter mye surr og utenomsnakk er jeg egentlig der som mitt første innlegg endte, nemlig en komfortøkning til en tenkt langtur i sommer. Det første jeg gjorde noe med var skjermene. Etter at forskjermen datt av når jeg traff søppelkassa før treningsturen egentlig hadde kommet skikkelig igang forandrer ikke det faktum at disse plastgreiene er noe dritt. En 5-6 forskjellig fargede strips løste problemet midlertidig. For å være mer forberedt til neste tur skulle nye skjermer på plass. Jeg oppdaget nå at dempegaffelen kun hadde skruefesteanordnig på venstre side og at de er til skivebremser. Jeg ser helt klart fordelen av sånne fester, men siden jeg ikke har skive, men felgbrems ville jeg jo mye heller hatt feste til skjermer og da helst på begge sider. Vel et par slangeklemmer løste saken. Og så la jeg ivei. Singelen i innkjørselen bestemte seg for å ligge helt i ro og da jeg ikke traff søppelkassa var det ikke tvingende nødvendig og få dem på plass, men pent ble det. Etter 13 km prikket det såpass i hendene at en stopp ble innvilget. Hadde jo selvfølgelig glemt vann så en snickers sørget for at magen og blodsukkeret holdt seg stabilt. De nye skjermene sitter fortsatt på så et bilde måtte tas. På hjemveien overbeviste jeg meg selv om at prikking i hendene kunne minskes, ja kanskje helt unngås vist jeg fikk meg nye holker. For å avhjelpe dovne hender / fingre lagde jeg noen polstrede holker som var bedre enn de kunne se ut som. Ja, egentlig er de vel ikke veldig gode om jeg skal være ærlig og derfor er de nå byttet til disse: Jeg syns de var styggdyre, men fant de til nesten halv pris i England og da kunne jeg ikke la det gå fra meg. Kona syns også at de er mye penere enn de taperullene jeg hadde før. Jeg er ganske vant til å være enig med kona, så jeg må vel gi hun rett i dette også. Når vi hadde beundret dette synet en stund ville ikke stativet eller støtta, eller hva det nå heter mer. Det ga fra seg et lite klynk og hadde jeg ikke tredd støttende til hadde helt sikkert speilet måttet ta i mot det hele. Heldigvis hadde jeg vært forutseende og allerede anskaffet en erstatning for den som nå ga opp. Støtter er best til å gjøre det støtter er best til når de ikke har noen lyter og mangler. Den aktuelle støtta, altså den som akkurat fikk sin endelikt begynte å slite allerede for noen år siden da den ikke bare skulle holde seg selv opp, eller er det nede. Ja kort fortalt gjorde den nok sitt beste med å holde sykkel og tung bagasje stabilt under en overfart i høy sjø med Sognekongen på vei til Florø. Jeg følte nå at jeg var så godt som klar for ny langtur og litt revet med monterte jeg også bagasjebrettet som jeg hadde laget noen nye fester til. Det viste seg, jeg holdt på å si selvfølgelig at de gamle festene ikke var lange nok etter at nye skjermer var montert. De nye skjermene bygger litt mer i høyden og da ble festebrakettene for korte. Overraskende nok passet de nye festene jeg hadde laget og bortsett fra festebraketten til styreveska er ikke jeg, men sykkelen klar for langtur.

"Glede" er vår "nye" 14mnd gamle Breton. Hun er jakttrent og vi driver med god gammeldags jaktdressur for å få henne klar til jaktprøver. Hun har nå et meget bra søk, er selvstendig men har meget god kontakt med meg som hundefører. Tilpasser søket ift terrenget og har akseptabel ro i oppflukt (RIOS) pr nå, men noe "bank" blir det jo innimellom

Vi er her for deg ! 😊

Man har jo favorittene. Også alle de andre

Med såpass romslige regimer er det et par ting som er automatisk medfølgende dersom det ikke er full enighet om regimene: 1. Romslig bod 2. Kun du har nøkkel til boden Når det gjelder omfanget av fiskestenger så er det en fordel å kjenne en del personer som spiller golf når man forklarer. Disse har 14 køller medbragt i bag. For å slå èn ball. Her trenger du ikke engang forklare da alle med logisk sans i behold fort regner seg frem til minimusbehov av fiskestenger om man både skal fiske i sjøen, på fjellet, på dypet, i elv og vann, med flue, sluk, dupp, agn osv... Må bare få beklage at jeg kom så sent på banen at det kostet deg et telt, men lykkelig for at vi reddet en lavvo. Med fiskestenger er det som med regnskap. En del avskrives med årene og telles følgelig ikke med, samt at gammelt regnskap oppbevares minimum 20 år.... Neida. Men da slipper du å begynne å telle på en god stund enda...

Dog er det ikke så ille å selge et telt at det ikke er godt for noe, jeg fikk fylt opp goodwill-kontoen hos min bedre halvdel og nå kommer en Shimano Beastmaster CX STC 7-21 og en Shimano Nasci 2500 FB i posten😃 Dette klokker da inn som det dyreste fiskeutstyret jeg noensinne har kjøpt meg! Så nå har jeg begynt å hinte om at min tilårskomne Berkley 2-12 grams fiskestang med Mitchell Avocet Gold 1000 snelle begynner å se bedre dager også, men kan ikke tenke meg at det kommer på budsjettet før til neste år... 😂

#denfølelsen ....når BankID på mobilen har Polert Pulk som kodeord.....!

Anker lager svært gode og solide produkter. Som denne: https://www.anker.com/products/A2421011 Veier omlag 500 gram og omlag 20W.

Hils på Gabby, min nye turkompis på 4,5 mnd som jeg fikk for 4 dager siden. I går introduserte jeg henne for packraften. Etter 5 min var hun veldig komfortabel der med utsikt til ender og gjess langt ute på vannet.

"Beklager, men er litt opptatt nå. Ringer deg tilbake senere....." Sjelden har forhåndsvalgte anropsavvisningsmeldinger passet bedre...... Fortsatt glad påsk! Når du steker vårruller, koker kaffe, fisker, lager saft, rydder i utstyret, soler deg og planlegger del 2 av lunchen så er det nok å finne på...

Ser for meg en fremtid hvor piratradiostasjoner ikke lenger drives av ungdommer med benaglede skinnjakker og høyt, smalt hår, men heller av furete, værbitte menn som leser vær- og føremeldinger. Min indre pønker gleder seg

Her er Mikkel, ein særdeles sjarmerande fyr på 8 år.

Allyene ligger på loftet så jeg måtte ta en titt på gamle bilder, og såvidt jeg kan se har jeg ikke stanga over og under annenhver gang, men alltid over. Bildene er fra turer og fokus er ikke på hvordan kanoen er montert her, men hvis du zoomer inn ser du at den er over hver gang. Og stanga er helt rett og ikke bølgete. Kan det være at noen av tverrspantene er feil, altså må bytte plass?

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Det aller aller beste er rødsprit, det nest beste er renset bensin og det aller aller verste (fyfy, kun om du holder på å fryse ihjel...) er parafin

Må spørre, trenger en forvarme med annet brennstoff enn bensin på disse brennerne? Jeg bruker kun bensin jeg. Men så er jeg en glad amatør

Harer/kaniner er nok ikke i flertall fordi de er søte, men fordi de er noen j***** til å formere seg og vanskelig å få has på... Katter derimot, finnes det altfor mye av fordi altfor mange mennesker skal avle på huskatten sin fordi kattunger er jo så søte. Hvilket resulterer i en enorm mengde hjemløse katter hvert eneste år, og masse arbeid for frivillige. Men nå er ikke katter vilt, da..... Jeg anser meg som en dyrevenn deluxe, men ser ikke på jakt som noe problem. Kunne godt tenke meg å lære å jakte småvilt selv. Det er bare begrensninger av egen fritid som gjør at jeg ikke får gjort det.

Er sikkert masse steder i Benidorm hvor de selger magisk kald drikke som får hodet til å glemme, tiden til å gå fortere og smilet bredere. Mange nok av de hver dag så vipps er du på Hardangervidda igjen

Jeg vet hvorfor NRK går over til DAB+ og jeg vet også at et digitalt signal er bedre enn et analogt signal. FM båndet er fullt på grunn av at alle FM senderne sender på fosskjellig frekvens. Når jeg kjører bil og lytter på FM båndet så skifter radioen i bilen automatisk fra frekvens til frekvens mens jeg kjører og jeg kan derfor lytte på den samme stasjonen fra Stavanger til Kristiansand uten å foreta meg noe som helst. Behagelig for meg, men et problem for NRK siden hver eneste sender langs veien sender på forskjellig frekvens. Altså er FM båndet tilnærmet fult og NRK var nødt til å gjøre noe. De har da bestemt seg for å skifte til DAB+. Et digitalt signal er bedre enn et analogt signal på grunn av at det ikke svekkes slik analoge signal gjør. Enten har du signal eller så har du ikke signal og har du signal så er det helt rent. Jeg antar at jeg fremdeles vil kunne kjøre fra Stavanger til Kristiansand uten å skru på radioen. Dette fikser sikkert dagens teknologi som er innstallert i bilen helt greit selv. Bortsett fra i tunnelene da for de er vegmyndighetene sitt ansvar og de gjør ikke en dritt uten tilstrekkelige bevilgninger. Det største problemet er at jeg er et produkt av 1970 tallet og i likhet med mine barn som har rommene sine fulle av skjermer og datautstyr så hadde jeg rommet mitt fullt av høytalere og stereoutstyr. Jeg kjøpte LP plater som var innspilt med datidens mest avanserte teknologi. De var dyrere enn andre plater, men lydkvaliteten var det viktigste for meg, da som nå. Lyden i et anlegg blir aldri bedre enn det svakeste leddet i kjeden av utstyr som må til for å få frem lyden, og i dag er det uten tvil radioapparatene som ikke holder mål. De radioapparatene som jeg har stående rundt i huset leverer en lydkvalitet som jeg kan leve med, ikke perfekt, men til å leve med. I kjellerstua mi står en forbedret utgave av mitt gamle stereoanlegg og leverer lyd i en helt annen klasse enn det et radioapparat er i stand til. Og når jeg sier LYD så mener jeg ikke volum, som mange tror, men lyd så nært opp mot naturen som mulig. Jeg har gjentatte ganger sendt inn spørsmål til NRK om hva jeg må gjøre for å få optimalt utbytte av DAB teknologien og optimal lyd ut av radioene som er i salg, men svarene glimrer med sitt fravær, og f.eks. på et NRK radioprogram som som heter Lønsj, er det også blitt sendt inn spørsmål, og det eneste svaret jeg har hør fra den siden, uansett spørsmål, er at "Det blir mye bedre enn det gamle". De radioapparatene som selges i dag, og da snakker jeg om de vanligste bærbare som passer de fleste lommebøker, har en lyd som kan sammenlignes med en tom ølbøks. Hvis jeg skal erstatte mine fem delvis bærbare radioer som står plassert rundt om i huset med slike radioer så vil de sannsynligvis ikke bli brukt på grunn av ELENDIG LYD. Til og med min kones Pinell supersound II som nå har fått plass på kjøkkenet, er en pest og en plage hva lyd angår. Men den kan jo ta inn stasjoner over hele verden og det er jo litt interessant for meg som ikke liker NRK P1, men smale musikkprogrammer med jazz og blues og en del andre musikktyper som skjelden eller aldri spilles på NRK P1. (Kanskje av og til på P2.) Selvfølgelig er det ikke NRK sin feil at radioapparater som selges leverer dårlig lyd, men de hadde sikkert hatt muligheter til å påvirke markedet hvis de hadde hatt litt fokus på sluttresultatat og ikke bare på signalet. Det blir nok mye søppel av gamle FM radioer og gode omsetningstall for de som selger nye DAB radioer etter dette. (De gamle FM radioene går vel som søppel til KIna, så plukker kineserne ut alle brukbare komponenter og lager nye DAB+ radioer som de selger tilbake til oss.)

Det ble en liten jente- og hundetur fra onsdag til lørdag denne uken på Senja. Fantastisk påskever, masse sny og rett og slett drømmeforhold. Hadde basen i Tranøybotn, og fikk oss skitur til Åndervannet (nasjonalpark) og ellers små turer i nærområdet. Gammen ved Åndervannet var flott, og tenker at ei overnatting der blir det kanskje på sensommeren. Fiskeriene gikk heller dårlig, men det er helt greit. Tenker at tålmodighet er en ting en må ha når en skal isfiske:)

Takk Det er fisk i elva nedenfor hytta - og i vannene nede i Fidjadalen....

Måtte bare supplere rapporten om snøforholdene på Blefjell. Her kommer en stemningsrapport fra dagen i dag. EirikW

Høres mer ut som de er for korte og ikke trange. Har du god plass til tærne ellers? For om foten sklir frem i skoen når du går, men du allikevel har god nok plass foran på flata, så kan det være en ide å snøre om skoene bedre i ankel. Det er min løsning da jeg har en smal fot som lett sklir frem i nedoverbakker. Har selv glatte lærsåler som gjør at foten lett sklir fremover.

Min første tur til Jendemsfjellet i Møre og Romsdal. Rundt 600 høydemeter stigning til en fantastisk utsikt.

2 dager i telt her ga forholdsvis bra ro i sjelen. Fortsatt både snø og is til alle i Finnmark.... Fortsatt kaldt her innimellom. Vi hadde helt ned i -25 på natta, noe som gjorde det påkrevet med hurtig påkledning før morgenkaffen. Det var imidlertid godt å enda en gang få bekreftet at både sovepose og annet holdt mål selv om det tidvis var kjølig...

Jeg tar meg i å tenke tilbake, ja nærmest romantisere, da jeg som ung tenåring på tidlig nittitall travet rundt i heimfjella med pappa sitt telt og stormkjøkken fra -70 tallet. I sekken var det ofte et helt brød med, tomatsuppe var middag om det ikke ble ørret. Faktisk så brukte jeg dette teltet og stormkjøkkenet så mye at det helt ubemerket gled over til å tilhøre meg Teltet brukte jeg faktisk til langt ut på 2000 tallet da jeg kjøpte meg 2 Helsport-telt. Her er teltet oppslått ved mine favorittvann: Her er en yngre versjon av meg ved nedre Roasten i Femundsmarka, helt fri fra slike luksusproblem som i tråden her: Og ved Revsjøen i Femundsmarka: Telt og stormkjøkkenet har jeg enda, mest for nostalgien sin skyld.

Etter flere slitsomme dager på jobb hvor man virkelig kjenner på den kaotiske hverdagen av moderne tid melder behovet seg for å forlate det en for et øyeblikk, nyte livet slik man er skapt å gjøre det. Har en to dagers fri før arbeidshelg og det tar ikke lang tid før planen er spikret, det blir isfisketur på yttersida (Ringvassøya). Pulk og sekk blir nøye pakket, gleder meg stort til å prøve ut nytt utstyr som er handlet inn (Heatpal spritbrenner, Mammut King Size Pump Mat og ny sovespose). Været er upåklagelig, blå himmel og sol, idyllen er komplett når jeg ruller i stasjonsvogna utover øyriket. Endelig, jeg glir innover dalen med oppakkningen min mens Leo (en lykkelig eng.setter på litt over året) trekker ivrig i båndet. Det er tjukt av ryper så fokuset til bikkja er så som så i fht retningen jeg prøver å holde. Lyden av skiene og pulken som glir over snøen er magisk, det er lykke og idyll der jeg gliser fra øre til øre mens jeg speider utover et vakkert landskap. Så skjer det som ikke skal skje, en kort lyd av et feste ryker og all motstand fra pulken forsvinner. Jeg oppdager til min fortvilelse at festet mellom draget og hoftebeltet er ødelagt og kjenner øyeblikkelig et snev av irritasjon bygger seg opp, men kaster dette til side og lager en provisorisk løsning hvor jeg fester draget til sekken og tenker at dette er bare en liten utfordring som krever en praktisk løsning. Tråkker videre innover med litt mer motstand pga innfestningen av pulken, men det er overkommelig. Så er lyden der igjen, hullene på draget er så skarpe at de skjærer av tauet jeg fester med. Irritasjonen bygger seg opp, verken sol, blå himmel eller storslått natur kan gjøre noe med dette. Tanken på å snu slår meg, men jeg har bestemt meg for å dra på tur og på tur skal jeg da faen også. I ren irritasjon trekker jeg pulken for hånd etter meg, ski blir byttet ut med truger og jeg fortsetter innover. Det er blytungt og jeg får meg en skikkelig formsjekk, gjennomsvettet og med blodsmak i kjeften setter jeg camp litt tidligere enn planlagt. Jeg har i bakhodet at jeg må dra pulken for hånd tilbake også og gidder ikke dra nedover skogen til det opprinnelige målet for turen, men finner meg en fin plass som duger. Teltet kommer opp og utstyret inn før jeg tar isboret fatt og drar på isen, fisker litt uten noe lykke før jeg setter ut tre pilker og stikker til teltet. Det er på tur til å bli mørkt ute og magen forteller meg at det er påtide med påfyll snart, inne i teltet er det fin temp og jeg konstaterer at min nye Heatpal fungerer glimrende. Det er nok under ti blå ute nå, men med reinskinn i bunn og Mammut liggunderlaget oppå har jeg det ordentlig komfortabelt. Livet smiler og idyllen er tilbake, det er vindstille ute, stjernehimmel og nordlys som danser elegant innover dalen. Etter en kopp kaffe og litt avslapping i teltet stikker jeg nesa ut i kulda for å hente vann til matlaging og til morgendagen, Leo springer ivrig rundt omkring i mørket under stjenehimmelen. Livet er perfekt tenker jeg mens jeg fyller vann og trekker inn den kalde fjelluften som stikker i nesen. På tur tilbake til teltet roper jeg på bikkja men uten at noen hund dukker opp, jeg plystrer og roper flere ganger uten reultat. Dette er unormalt for en ellers så kontaktsøkende unghund, selv med en jaktiver over gjennomsnittet kommer han alltid inn på innkalling. Irritert over at middag blir utsatt får jeg på meg hodelykt og truger og vandrer i sporende til bikkja innover fjellet mens jeg kaller han inn. Etter en god halvtime roping og leting dukker det opp noe som ligner en hund men minner mest om en levende isklump. Bikkja har vært ute i vann! Han har blitt gjennomvåt og dressen er blitt et kompakt lag av is som dekker hele hunden. I redsel og frustrasjon roper jeg ut i den klare kvelden; HVA I HÆLVETE!! Bikkja er seriøst nedkjølt og det bærer i hu og hast tilbake til teltet, dressen må skjæres av hunden som rister og peser. Kommer oss inn i teltet og får av meg selv klærne, legger bikkje oppå meg selv inni min sovepose for å varme han opp. Det er som å ha en stor istapp oppå seg som rister, både Heatpal og Omnifuel går for fullt og det er sikkert 30 grader i teltet men føles som minus ti. Frustrert og forbannet på bikkje ligger jeg der og forbanner hele verden, vi er nå begge kalde og våte, soveposen min er våt og jeg er svært lite fornøyd med livet, Etter en stund har bikkja fått varmen og det er mer klamt i soveposen enn vått og kaldt, får på meg selv tørre ullklær og baller bikkja inn i varmetrekket sitt, en barnesovepose (som jeg heldigvis hadde tatt med om det skulle bli "bikkjekaldt" for kjøtern) og jakken min før jeg legger han på reinskinnet som ligger parallet med toppen av mitt. Til nå har det som kan gå galt gått galt, jeg åpner en øl som en liten trøst mens jeg koker vann til kaffe og mat, i dette øyblikket innser jeg at jeg faktisk like fort kunne blitt fri for hund, det kunne altså vært verre. Jeg legger meg på posen som er åpnet for å tørke så godt som mulig, finner frem boken min og leser litt mens vannet koker opp. Humøret stiger raskt ettersom varmen kommer tilbake og ølen blir tom, bikkja ligger ved min side og sover tungt, rypesteggen kjefter omkring ute i den klare vinterkvelden og livet er plutselig ikke så verst lengre. Maten smaker fortreffelig mens den skylles ned med en kald Bayer som heller ikke smaker fælt. Så glider jeg igjen posen mett og god, ligger på rygg og leser en tid før jeg slår av lyset og sovner så fort og tungt som en sliten kropp kan. Natta er svinkald utenfor, noe jeg finner ut når jeg våkner midt i natta og kjenner at noe øl må forlate kroppen. Det er sikkert mellom femten og tjue blå ute og på dette tidspunktet også i teltet, Leo åpner så vidt på et øye idet jeg karrer meg ut av teltet. Alt er plutselig magisk, stjeneklart, vindstille og et vanvittig nordlys som danser på himmelen over teltet mitt som står der som en svak glødepære av lykten som lyser på innsiden. Jeg er rask inni teltet igjen og faller like fort i dyp søvn igjen og våkner ikke igjen før nullsekshundre, denne gang av ei bikkje som ligger og rister ved siden av meg. Det første som slår meg når jeg åpner et øye å oppdager hunden som rister som et aspeløv er at han fryser fælt, men så hører jeg lyden av ryper springer i snøen før steggen setter i med sin fulle stemmeprakt. Den er rett utenfor teltveggen og dette vet Leo, han rister av jaktlyst og idet jeg kommanderer han til å legge seg ned hører jeg hvordan flere ryper tar til vingene. Dette er en fantastisk start på dagen, en opplevelse som får smilet til bre seg fra øre til øre på et morgenfjæs. Kaffen blir satt på kok, det mekkes egg og bacon til frokost (Leo får to stekte egg til sin store overraskelse) og livet smiler igjen. Jeg nyter starten på dagen i langdrag, spiser godt, drikker kaffe og bruker god tid i posen mens jeg fortsetter og lese i boken min. Turen blir avsluttet en dag tidligere en planlagt da engelsk setter i dyp snø ikke er særlig gøy uten heldekke på. Men vi fisker litt til uten hell, mistet en som hadde bitt på løpet av natten da hullet var frosset nedover (enda jeg hadde dekket det godt med snø) og ikke fikk den opp. På turen hjemover ser jeg sporene fra kvelden i forveien hvor Leo hadde løpt ut fra skogen og krysset isen, hvorpå han har løpt rett ut i ei råk. Antar han har jaget fugl og ikke tenkt annet før han havnet i vannet. Har hørt flere historier om unghunder som har druknet, falt utenfor fjellskrenter o.l i det ville jaget etter fugl. Det slår meg på nytt, det kunne ha blitt så mye verre resultat en det faktisk ble. Med dette drar jeg hjem i godt humør, selv om turen hjemover blir blytung da jeg må trekke pulken for hånd hele veien, men trøster meg med at det kan alltids bli verre Vel hjemme i sofaen sitter jeg og ler litt over hvordan turen utartet seg, men er takknemlig for opplevelsen og de nye erfaringer jeg har fått. Utstyret holdt mål selv om det ble mer styr enn planlagt, men på et magisk vis har man fått mer energi og klar for jobb helg i rus og psykiatri tjenesten. Livet i naturen er fantastisk, og enn så gale ting går er det bare å smile av det, for det kan alltids bli verre Ha en flott helg!!