Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 08. sep. 2016 i alle områder
-
Fikk mulighet til å ta en overnattingstur. Valget ble nærområde, reiste ut på ettermiddagen etter at pliktene var unnagjort. Fra Sundvolden kjørte jeg ca 6-7 km mot Åsa. Ved ferista er det parkeringsplass. Turen er merket meget bra. Link turbeskrivelse fra ut.no Link til lommekjent.no Bratt og løst, men wire til og holde seg i siste stykke. Er nok luftigste turen i hele Nordmarka. Ifølge iPhone er turen 75 etasjer opp. Hadde tenkt å overnatte på øya, men mye vann, gjorde at jeg ikke tok sjangsen på å hoppe fra stein til stein ut. Valgte å overnatte ved Migartjern, grunt vann med mye siv og planter. Vondt å fiske, så ikke vak, og fikk heller ikke noe fisk. Mye vind i perioder, men Trolltiden gjorde jobben. Våknet opp til nesten helt klar himmel. Etter en god frokost, pakket jeg sekken og gjemte den i skogen. Gikk opp bratteste stien til toppen av Gyrihaugen. Flott utsikt på toppen. Her kan man se "hele væla", dette er Nordmarkas desidert beste utsiktspunkt. Gikk så ned igjen på nordsiden. Fant igjen sekken, og trasket mot Skardtjernet. Flott rute som er en del i bruk, de fleste går denne veien ned, og Skardsveien tilbake til bilen. Jeg valgte å følge åskammen bortover, denne stien har et flott utsiktspunkt og er litt trolsk. Det er et naturreservat og stien er ikke ryddet for trær etc som ligger over. Lite brukt og møtte heller ingen på turen. Fulgte stien nesten til Retthella, før jeg tok gamleveien ned til mot Sundvolden. Beskrivelse fra 10 på topp Starten på turen, den grønne pila viser at det er en 10 på topp tur. Utsikt på toppen av Mørkgånga, som du ser på fjorden var det en del vind. Holdt telefonen utenfor kantenog tok bilde nedover. Det bilde alle må "ta". Tittet opp og lurte på om jeg skulle ta de 130 høydemeterene opp. Beste teltplassen var nesten midt i stien. men ikke folk - så jeg tok sjangsen. Øya i Migartjern sett fra Nord. Helsport Trolltiden syns ikke mye i skogen. Her er det et steinbord og steinstoler for å raste ved vannet. "Veien" ut til øya. Beste fiskeplassen er nok ute på øya, her er det også plass til et lite telt. Dessverre var vadeskoene hjemme. Iphone 6S sliter i mørke med å ta bilder. Våknet til sol og flott utsikt. Utsikt over Hole/Røyse Migartjern rett ned og utsikt mot Kongens utsikt/Krokkleive. Turen fulgte åskanten bortover. Finnemarka i bakgrunn. Hønefoss/Ringerike Dette viser grovt ruta jeg fulgte,9 poeng
-
Siden jeg våkner så altfor tidlig, benytter jeg ofte anledningen til å lese en tråd fra A til Å. Og det er interessent å se hvor forskjellige vi er tankegangen, og siden dette er et diskusjonsforum er det alles soleklare rett til å komme med sine synspunkter. Og i dag var turen kommet til "mursteinen", og vil gjerne komme med noen synspunkter før kona, eller bestyrerinnen som ReJohn kaller sin, annonserer frokost. Nok en unødvendig redningsaksjon?! Å prøve på å gi en entydig definisjon på begrepet "en unødvendig redningsaksjon" er ikke lett. For det det ofte er snakk om er "en nødvendig redningsaksjon", som er unødvendig ble utløst, fordi noen hadde overvurdert egne krefter og la i vei uten nok utrustning. Redningsaksjon - unødvendig vs nødvendig. Vi kan godt definere en redningsaksjon for unødvendig, når den blir utløst ved at noen er for trette til å returnere for egen maskin. Men vi som erfarne friluftsmennesker må passe os vel for å sette en person fra mer eksotiske strøk i samme bås. Vi må aldri glemme at det en gang var første gangen - også for oss - at vår utrustning var "Susp, stråhatt og VG". For å utdype: Når en uerfaren person går tom for krefter, er sulten, våt og kald, og mørket kommer sigende, er det kanskje ikke så rart at de presser 911 knappen? Så kan man godt spørre seg i ettertid?: "Var redningsaksjonen unødvendig"? Svaret kan like godt bli det motsatte, den var nødvendig! Men det som både unødvendig og uansvarlig var at vedkommende la ut på tur dårlig utrustet og i ditto form. Definisjoner. I ettertid vet vi hvor vanskelig det er med definisjoner. I en rettsak henviser aktor til den og den lov som er brutt og at tiltalte derfor er skyldig, noe forsvareren avviser, ofte med samme lovanvendelsen, men med motsatt fortegn - og hevder at hans klient er fullstendig uskuldig --------------------------------- Allemannsretten. Ser også at begrepet allemannsretten er et argument i debatten - og for noen er den hellig, gratis og ukrenkelig. I utgangspunktet er dette sikkert riktig, men hvorfor skal allemannsretten være til hindrer for at "en unødvendig redningsaksjon" ikke utløser et erstatningskrav? I så fall synes det for meg at det her er en utakt med resten av samfunnet? Det er ingen som hindrer deg å hive nedpå 8 halvlitere men om du er å feil plass og behovet for å lette litt på trykket medfører det lett et klekkelig beløp til Siv Jensen. Fjellvettreglene som rettesnor? Om man også fulgte de enkle fjellvettreglene, eller i det minste deres intensjon, kunne mange redningsaksjoner vært unngått. I tillegg burde det vært et krav om obligatorisk reiseforsikring. Det ville sikkert ha utløst en rekke regressaker, men da hadde den samme Siv sluppet å punge ut. --------------------------------------------- Burde vite - måtte vite. Ett argument som jeg også savner i debatten er "Burde vite" og "Måtte vite". Men igjen det er sikkert ikke lett i etterkant å ta det for gitt når ett eksemplar av "homo sapiens" fra et mer eksotisk strøk hvor ofte et lendeklede og slippers er nok, ikke skjønner farene som truer i den norske fjellheimen. -------------------------- Og siden jeg har fått opp dampen. Da gullgraverrushet i Amerika var på det verste sent på 1800 tallet fikk ingen dra uten at vedkommende kunne dokumentere at de hadde den pålagte utrustning i orden. Og ingen får vel legge ut på en ekspedisjon til Svalbard uten for eksempel nok snublebluss. En turist ble dømt for dette, det var ingen nåde selv om deler av hans legeme var med på å stille den verste sulten til en isbjørn. -------------------------------- Sier jeg som, i likhet med Kjell Iver, har utløst 911 knppen og ble hentet av Luftambulansen. Ingen spørsmål om nødvendighet og intet krav om å trekke kortet. Et deilig land å bo i. Og nå er det frokost - helt nødvendig, selv om to skiver med gauda nok er unødvendig.4 poeng
-
Navn: Åpne steinbuer på Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-09-07 Innsendt av: UTE avdelingen Vi 'samler på' åpne hytter, steinbuer, lægere og hellere. I år besøkte vi to steinbuer på Hardangervidda. Følg oss til Skyttarbu og Kolvelægeret.3 poeng
-
3 poeng
-
Da blir det vel bare til at en luring stiller seg "litt lenger nede i veien" og selger en utgave av friluftsloven til halve prisen av avgiften til stien.. og dermed gjør alle til kranglefanter.. De som har råd til å reklamere for steder som Preikestolen, Kjærag, Trolltunga osv. burde også ha råd en slant i kassa til de som må redde de som de trekker til seg, som enten er uheldig, eller ikke burde vært der.2 poeng
-
Er nok ikke helt enig med verken det eller @Haakon , når det kommer til ferdsel i utmark og på sti. En el-sykkel er tyngre, beveger seg raskere og har mer "motorkraft" enn en vanlig sykkel som drives fremover med muskelkraft. Så alt annet likt vil en el-sykkel slite mer. I en situasjon der turgåere alt er i konflikt med syklister ønsker jeg ikke noe som sliter mer, kommer raskere på andre samtidig som de gjør det enklere for flere å komme lenger inn i marka. Så er det avgrensningen. Sier vi nei til el-sykler på sti er det lett å trekke opp en grense mot alt som er motorisert. Sier vi ja til el-sykler med max 250W, max 25 km/t og krav til eget pådrag på kranken har vi ikke lengre prinsipielle argumenter mot de som vil ha 750 W elsykler med max 50 km/t uten eget pådrag. Da blir det bare gradsforskyvninger. Britene har et uttrykk: It's the thin edge of a wedge...2 poeng
-
En kort tur i dag - har i det siste hatt noen morgener med en vensterhæl som er vond å trå på, så jeg har roet ned litt for å forebygge en eventuell utvikling i retning av Plantar fasciit. Men finværet i dag måtte brukes til en liten tur Jeg og en turkompis fant ut at ingen av oss hadde gått på Askøy, så da ble det en ganske lett tur på godt og vel 5 km, opp til Kolbeinsvarden 231 moh og innom Storevarden 217 moh (forhenværende 7-fjells-fjell) på tur ned. Turen oppover til Kolbeinsvarden gikk veldig greit, og vi var langt fra alene - det var vel 12-15 personer på toppen. Litt mer kronglete mellom Kolbeinsvarden og Storevarden, bommet på stien et par ganger og måtte tilbake - og her og der var det dyvåt myr, mens andre steder var det klyving med utlagt tau. På Storevarden var det flott utsikt og mye mindre folksomt - etter at vi tok av hovedstien ned fra Kolbeinsvarden, møtte vi faktisk ingen før vi var ned på veien igjen Utsikten mot Bergen fra Kolbeinsvarden: Utsikten mot Bergen fra Storevarden: Så da er vel "Kom deg ut dagen" i boks for min del2 poeng
-
Opp på Damsgårdsfjellet, 7-fjellsruten baklengs til toppen av Nygårdslien, så opp Gravdalsfjellet og ned til Viggohytten. For et år siden var det her kun en branntomt, før vinteren kom var det en grunnmur på plass, og nå begynner det å se bra ut i kveldssolen: Kom meg videre ned til bussholdeplassen i Nipedalen i rolig tempo. Vurderte i går å gi beskjed om at jeg kom til å avspasere i dag for å ta en biltur til Sognefjellet og en kort 2K-tur opp til Steindalsnosi - men droppet det. Angret meg på jobb i finværet i dag, men trøsteturen i kveld avslørte at det var like greit. Hadde en overtråkk på søndag som jeg ikke har kjent mer til, men med litt belastning begynte ankelen å verke ganske fort. Har jeg skikkelig flaks, kan det bli verkefri ankel og like godt vær om en ukes tid (eller to)1 poeng
-
Det ble aldri nevnt at det ikke utgjør noen risiko. Bare påpeker at vannet forurenses av mye annet også. Folk skjønner ikke alltid at det er et drikkevann. Folk har jo klaga i alle år fordi veien ikke blir salta om vinteren. Det skjer mye i og rundt vannet, men vi trenger ikke mer forurensning. Jeg ønsker jo ikke det. Søte votter, men ganske ubrukelige i lyngen ja har litt lyst på en buhund jeg. Fin størrelse for meg1 poeng
-
Lurt. Jeg har titt og ofte lånehunder hos meg, men stort sett bare små votter, som aldri har vært en dag i skogen omtrent. Må ha noe som ser tøffere ut og som tåler en natt ute.1 poeng
-
Isbjørn har varme poser for barn. og voksne. Ikke er det så forbanna dyrt heller.1 poeng
-
Ja det er stort sett der jeg har møtt på det meste av rariteter. Går aldri der om jeg går turer alene. Jeg kjenner til mange nok skjulte perler heldigvis. Men jeg prøver bare å rasjonalisere min urasjonelle frykt men jeg har et goal foran meg nå, og det er å sove alene en natt (uten hund).1 poeng
-
Enig med deg, jeg tror ikke det er noe skummelt å sove verken i Østmarka eller Nordmarka så lenge man tar sykkelen/beina og kommer seg en 5-6 kilometer innover. Man må ikke overdramatisere de greiene heller, har et par venner som tilfeldigvis jobber som politi i distriktet som huser akkurat Nordmarka og ifølge dem skjer det aldri noe der (ut over at det er en del prostitusjon ved Sognsvann og selvfølgelig romleirer i de bynære områdene). Det er tilfeller av blotting i de bynære delene av Østmarka, men ut over det er det fint og trygt. Hvis man skal begynne å regne risiko vil jeg tro det er langt farligere å gå på byen i Oslo, enn det er å ta en natt i naturen i Oslomarka.1 poeng
-
Dette er jeg helt enig i. Jeg synes for eksempel Visitnorway kunne ta sitt ansvar. Se her: https://www.visitnorway.com/things-to-do/great-outdoors/hiking/you-go-there-we-verify-it/1 poeng
-
Ha ha, Da jeg så overskriften trodde jeg først at det var en slags spikertelt!😀 Hilsen Elgen1 poeng
-
Garden eide også området rundt Prekestolen - så grunneier , men som du sier vi er lengt fra tema...1 poeng
-
Jeg går mye alene. Er kun redd for å ramle å slå meg et sted utenfor dekning - så går jo dermed ganske sakte - særlig nedover. Var på teltur alene en natt nå I juli men da var det lyst lenge så rakk ikke å bli mørkeredd, Har jo absolutt tenkt å prøve igjen... men nå hadde jeg en runde med krystallsyke så nå er jeg redd for det så blir nok ikke telt-tur på meg igjen før tidligst til neste år.. Må jo forsøke å tenke på at jeg normalt ikke dør av å bli syk -men bare sikre å være et sted jeg kan få hjelp - og ha med mat for et døgn ekstra eller 2 (dvs mens jeg er syk er ikke mat aktuelt). Evt er nok inreach eller spot kanskje nok til å kunne slippe den redselen..1 poeng
-
1 poeng
-
Vi er et flokkdyr, og de som beveger seg ut uten flokken må det "vær noe galt med" etter manges mening. Drit i alle andre, gjør hva du vil! Søsteren min er 1-2 uker alene på fjelltur hver sommer, senest i Tafjordfjella, hun har trasket Hardangervidda på kryss og tvers i påsken alene i mange år. Har aldri hørt ordet redd være nevnt. Moderen derimot.. har en viss interesse for å vite hvordan det går..1 poeng
-
Jeg mener det er urettferdig overfor de som var med på denne turen å spekulere i hvilken grad av funksjonshemming de har - cp eller hva som helst bevegelsesutfordringer. Jeg er overbevist om at det er like stor forskjell på funksjonshemming som det er på funksjonsfriske. Det finnes sprettent flesk og stive pinner av begge slag. Så vi får prøve å holde oss til tema. Det er nok stor sannsynlighet for at noen av de som var med på turen til DNT - eller som har blitt berget ned av fjellet leser dette. Jeg er selv en av dem som har trykket på den røde knappen - og neste gang kan det bli noen andre.1 poeng
-
Ja har sett det samme. En annen ting off-topic men on-topic er at redningsmannskapene skulle hatt en kompensasjon for den innsatsen de gjør på fritiden sin. "Det offentlige" slipper billig unna her - mye gratisarbeid som sparer det offentlige for helikopter,politi, sivilforsvar osv.1 poeng
-
Dersom turister ser slike bilder som i denne reportasjen uten å lese artikkelen er det kanskje ikke så merkelig at de drar ut uten tilstrekkelig utstyr? https://www.nrk.no/sognogfjordane/blir-dette-den-nye-trenden-pa-fjellet_-1.131139741 poeng
-
1 poeng
-
Etter alle disse bildene med folk som tar salto fra den ene piggen til den andre, og en som hoppet over på sykkel nylig, så kommer det sikkert snart redningsaksjoner etter folk som skal hoppe med motorsykkel eller akebrett..1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ikke i dag riktignok, men det var denne uka i alle fall Tur fra Haukeliseter inn til Hellevassbu, 2 dager med ro og hvile der inne og så samme turen tilbake. Finfint på Hardangervidda litt regn på vegen inn og sen ankomst til hytta, en kveld med ordentlig ruskevær og tåke på starten av dagen når vi skulle gå ut igjen, men det klarnet opp etterhvert. Møtte endel reinsjegere .. men det var ingen som hadde sett noe rein. Jaja, fin tur og veldig trivelig hytte Hellevassbu.1 poeng
-
1 poeng
-
Ferieavrundingsdag - i morgen bærer det fra Trøndelag til Bergen og jobb igjen... Tok en tur til hytta og gikk over den før høsten, og fikk satt treprammen i naustet etter å ha spandert på trekvart liter "amerikansk terpentin" på den. Fjelltrimkortet mitt hadde bare 8 klipp (for å få et krus kreves det 10 av de 14 toppene), og siden det er familietradisjon for en ribbefettbrenner-tur i mellomjulen, trengte jeg bare ett klipp til før sommerferietrimmen var i havn. Det ble en kjapp tur til Rotvikfjellet, med veldig medgjørlige værguder enda en gang - over meg var sol og blå himmel, rundt meg var det skyer og byger: Flott tur1 poeng
-
Lurte på om jeg skulle prøve å skrive min første turrapport. Legger noen bilder av min årets fineste tur. Svartisen - Tåkeheimen og topptur til Helgelandsbukken1 poeng
-
1 poeng
-
Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.1 poeng
-
To turer i dag - strålende vær og ferien nærmer seg slutten, så da må man jo få litt ut av dagene Kjørte til Grong for service og registerreimbytte på den gamle Foresteren. Før jeg dro på tur, ble jeg enig med verkstedet om at det dårlige hjullageret neppe ble bedre av seg selv og at de skulle bytte det samtidig med resten av jobben - forhåpentligvis innen lunsj. Deretter bar det oppover grusveien opp til Husfjellet, og derfra satte jeg kursen mot Tømmeråsfjellet. Da klokka nærmet seg halv elleve og jeg fortsatt var anslagsvis tre kvarter fra Tømmeråsfjellet, bestemte jeg meg for å snu for å rekke ned igjen til 12-tiden. Gikk opp på nærmeste topp og tok et bilde over nam-nam-Namdalen Bebyggelsen i Grong delvis skjult av skogkledde Husfjellet, Geitfjellet oppe til venstre og Namsen buktende nedover mot sin os utenfor synsvidde: (Det viste seg at jeg kunne fortsatt videre til topps - servicen tok nesten 3 timer ekstra... Gammelbil er gammel bil, men jeg liker den gamle bilen...) Neste tur etter å ha kommet meg tilbake til kysten gikk til Væremsnubben (402 moh) for nok et klipp i Fjelltrimkortet. En flott kveldstur! Bildet domineres av Leka, Norges geologiske nasjonalmonument (øya er bikket nitti grader fra et geologisk perspektiv). Bak Leka ser man Vistenfjellene bak til helt høyre, med Torghatten litt foran. Til venstre for dem, ser man så vidt en tannrekke som er De syv søstre ved Sandnessjøen, 120 km unna Væremsnubben Til venstre bak for Leka ser man Vega: Deilig sliten i kveld1 poeng
-
Røskestadvannet. På søndags ettermiddagen pakket jeg kanoen og dro til Røskestadvannet. Jeg ble inspirert av noen turbeskrivelser fra en av brukerne på forumet her @Imp og siden jeg oppholder meg til stadighet på Klokkarstua så måtte dette vannet prøves. Min "syden/USA tur" i år ble noe utskiftning og utvidelse av turutstyret, deriblant en Ally kano. Sabla praktisk med en kano som kan pakkes ned i bagasjerommet. Når jeg har kajakken på biltaket må jeg liksom være innen synsvidde av bilen hele tiden. Mange har spurt meg om jeg har kano men ingen har spurt meg om jeg faktisk kan padle den. Svaret er nei. Jeg har vært på en vindfull kanotur med klassen en eneste gang i min pure ungdom. Det eneste jeg husker fra den turen er at "byungene" fikk vabler på hendene ganske raskt, det gjorde vi "bondeunger" ikke, vi var vant med litt annet arbeide enn å måtte gå ut med søpleposen. Hjertet synker litt da jeg ankommer Røskestadvannet og ser at det er en del andre mennesker der. Som min datter seinere sa til meg "Mamma, det må du da forvente på en søndag når solen skinner, ved et "bynært" vann. Javel da. Jeg begynner å montere Allyen, proff er jeg ikke da det kun er andre gang jeg monterer den men rekkefølgen har jeg i hodet så det skal egentlig gå greit. Et par kommer inn med kano 10 min etter jeg har begynt på monteringen. De er kjempehyggelige og har nettopp kjøpt seg ny kano selv og slår av en prat som går mere på sammenlikning av de to kanoene. Jeg har god tid og ingen hastverk så det er helt iorden og hyggeligt med en prat. Litt seinere går tre karer forbi. Jeg ber til Gud at de ikke vil stoppe opp for å se på monteringen, legge seg opp i ting eller enda verre, begynne og belære meg eller tilby hjelp. Hvis jeg ønsker hjelp til noe spør jeg pent etter det og jeg kan ikke fordra mannfolk som stiller seg opp i halvsirkel, folder armene i kors på toppen av magen og har det sosialt med å stå å se på og kommentere. Disse tre karene ser på kanoen og meg og kommenterer et eller annet om kanoen men går heldigvis videre. Takk Gud Jeg registrerer at det er litt mere vind end yr har meldt og er litt bekymret. Men jeg får lagt kanoen ut og padler rett inn til venstre i en bitteliten "vik" der jeg kan forske litt på hvordan jeg får kanoen til å lystre. Jeg har satt setet litt lenger frem, padler på knærne og den tunge tursekken har jeg tjoret fast i baugen for å få litt ballast. Jeg er veldig spent på hvordan den er å padle i forhold til kajakken og hvilke tak jeg kan overføre derfra. Selv i den lille viken tar vinden tak innimellom og sender meg fort sidelengs som et løvblad på vannet. En kar kommer inn i viken med kajakken sin. Jeg misunner han et kort øyeblikk for i kajakken vet jeg hva jeg driver med, det gjør jeg ikke i kanoen. Jeg spør han om vind og evt strøm ute på vannet, han ser på kanoen og bemerker at det er noe vind å være oppmerksom på med kano. Det ante meg. Jeg holder meg derfor klokeligt inne i viken og leker meg der til jeg kan presisjonsstyre kanoen som jeg vil, få den til å gå rett frem, snu på "femøringen" og stoppe. Jeg forsøker også å finne ut hvordan jeg skal korrigere for vinden når den plutselig tar tak. Det er egentlig vanskeligst. Jeg føler meg litt hjelpesløs uten senkekjøl eller ror. Men sånn er det, kano har ikke det, bare å venne seg til og prøve å gjøre det beste ut av det. Vinden løyer etterhvert og jeg våger meg forsiktig utpå og sørger for å holder meg på den riktige siden langs kanten slik at hvis vinden skulle ta tak så blåser den meg kun inn til kanten og ikke utpå midten av vannet hvor jeg ikke har noen planer om å oppholde meg som fersking. Men nå er det vinnstille og så nydelig og deilig at jeg bare kjenner at freden og roen senker seg innvendig. Fantastisk nydelig vann å være ved. Jeg forstår godt at det er populært. Jeg padler sakte oppover og bare nyter livet. Sulten begynner etterhvert å melde seg men på den lille odden der jeg kunne tenkt meg å spise, er det allerede en familie med noen barn som koser seg. Jeg skal selvsagt ikke forstyrre idyllen og kjører derfor kanoen inn i sivene og opp på bredden et stykke før odden og får satt over vannet på primusen. Maten er klar på no time og jeg setter meg tilbake i kanoen og nyter middagen der mens jeg ser utover vannet. Jeg fortsetter å padle til kl er 22, da har folk flest gått hjem men det er enda litt trafikk av biler. Jeg hadde en ide om å overnatte men jeg er utrolig pysete uten hund som alarm i teltet og dropper derfor tanken. Det er litt for mange folk der til at jeg vil klare å sove trygt. Jada, jeg vet sånn rent rasjonelt at folk flest er hyggelige og snille men dette vannet er såpass nært til "bystrøk" at jeg ikke har lyst til å ta sjansen på at en eventuellt "weirdo" tilfeldigvis skulle være i skogen akkurat den kvelden. Jo lengre unna folk og jo mer øde, desto bedre sover jeg på natta. Sånn har det vært i alle år. Det er nesten helt magisk å padle der så seint på kvelden. Månen lyser, det vaker mange ganger og jeg hører endene som kaller på hverandre. Fiskestangen er med i sekken men den får ligge enn så fristende det er. I dag er jeg bare ute for å lære å padle kano og det er ingen grunn til å ta noen sjanser på å drive med andre ting. Fiske kan jeg gjøre seinere når jeg har bedre kontroll og vet mere hva jeg driver med. Jeg plukker kanoen fra hverandre igjen i mørket, gidder ikke finne frem lykten, det trengs ikke. Jeg vil tilbake hit igjen snart, dette vannet fristet til gjentakelse.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Nok en kjapp tur for å klippe i Fjelltrimkortet - denne gang til Vattind ovenfor (249 moh) Kolvereid. Skikkelig bygevær, men værgudene var greie, hadde 5-10 minutter med regnponcho på i begynnelsen, etterpå var det T-skjortevær og mye sol på meg helt til jeg var tilbake ved bilen - da startet slåregnet igjen På toppen av Vattind står denne dingsen, som jeg antar er et kunstverk av et eller annet slag: Fin tur!1 poeng
-
Jeg har hatt både pumpehagle, vanlig SS dobbeltløpet hagle og OU dobbeltløpet hagle, og så har jeg vert på jakt med en lånt uplombert halvautomatisk hagle. Til halvautomat er det bare å si at den er tung og spiser fryktelig mye ammunisjon. Treffer du ikke med et eller to skudd så går de neste skuddene direkte ut i det blå, og med litt ekstra adrenalin i årene så går det fort et par unødvendige skudd. Pumpehagle er etter min mening bare et tungt og uhamslig våpen som passer best i amerikanske filmer. Min SS hagle var en kaliber 16 Aya. En kjekk liten sak med blank låskasse og mange fine siseleringer / utskjæringer. Dette var et lett fint våpen som passet meg perfekt da jeg var 16 - 18 år. En liten sprett som ikke passet så veldig bra bak et stort og tungt våpen. Senere ble det en brukt kal. 12 Beretta. Et flott og dyrt våpen som jeg nesten ikke traff noe som helst med. Jaktkameraten min pleide å si at jeg ikke traff en låvevegg selv om jeg stod inne på låven. Jeg ble lei av tom sekk når kameraten hadde sekken full med ryper (men han drev også med leirdueskyting), så en dag tok jeg grep for å rette på dette. Jeg oppsøkte en type som laget kolber til konkurranseskyttere og skiskyttere, den gang disse var laget av tre, betaler ca. kr. 300,- og fikk tilpasset kolben med justering både av lengde og høyde. Etter dette ble det farlig for rypene. Det var helt utrolig hva dette betydde for treffprosenten. Jaktkameraten min hadde et våpen med utskiftbare choker. Hvis han hadde et par bomskudd så begynte han å skru. Chokene fikk skylda og han skiftet choker til den store gullmedaljen og ble visst aldri fornøyd. Han hadde tre choker til hvert løp. Jeg har ikke hatt våpen med utskiftbare choker, så dette bør du diskutere med andre som har erfaring med dette. Finn deg et våpen du liker, kjøp dette hos en våpenhandler som har erfaring og god kunnskap om våpen, og gjerne en som tilbyr tilpassing av kolben hvis dette er nødvendig. http://jaktglede.no/artikler-valg-av-hagle http://www.hagleskyting.no/haglemaal/ http://jaktinamsskogan.no/attachments/article/66/Bli_en_bedre_hagleskytter_jakt_og_fiske-web.pdf1 poeng
-
Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.1 poeng
-
Har vært opptil flere steder på tur i dag - riktignok snakker vi småturer . Først måtte jeg få flere klipp i Fjelltrimmen-kortet fra Rørvik idrettslag. Turen gikk først til Tjønnsøyhopen, her utsikten fra varden nordøstover mot vindturbinparken på Svartfjellet og langt der bak tunge regnskyer over Helgeland: Og her har yours truly dristet seg opp på den svimlende høyde av 150 moh, på selveste Dragstind : Avsluttet med en tur til hytta, der treprammen ble lagt på vannet med et par store steiner i - den var helt tørr, temmelig lekk og og må senkes for å få trutne en dag eller to - deretter kan det bli noen fine roturer med en sluk eller to bak akterspeilet Prøvde noen kast med stangen, fikk to napp og to små ørreter på land (som jeg slapp ut igjen) - desidert mest populært i dag var svart/gul spinner. Fine turer - godt å ha startet ferien1 poeng
-
Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Les rapporten her! Fisker på kvelden ved Skogtjønna To av ørretene på turen Havregrøt gjør susen En av Gjeddene på turen Disse reinstyra kommer man veldig nær! Les andre turer her!1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Som jeg har skrevet flere ganger før så bruker jeg en Beastmaster CX STC 240/270L 3-14g med en Mitchell Avocet III, størrelse 500 med en tynn Fireline Man trenger ikke så kraftig redskap for å fiske på fjellet. Med dette utstyret har jeg fisket ørret på nærmere kiloet uten problemer. http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=123728 http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=131882&gclid=CNfYwJqWl84CFSTicgodPR8B9Q1 poeng
-
Hadde en tur til vestvidda en ukes tid. Kjempe fin tur med stort sett ok vær. Og det er ingen tvil om at det er fint på vestvidda og området rundt Litlos Vi satt opp teltet når været ble som dette første dag, for plutselig så vi ingenting Så våknet vi opp til denne utsikten, bedre kan det ikke bli. Utsikt nedover vivassdalen Teltet er å skimte som en liten prikk på dette bildet. Så vi hadde en fin lang og slitsom tur som uten tvil var verdt det, for det var mye pent som festet seg til netthinna.1 poeng
-
En gledens dag dette. Da får nok ikke sykkel entusiastene igjennom at el-sykler skal kunne kjøre i nasjonal parkene. Kanskje vi klarer å stanse forslaget til sti syklingen i nasjonalparkene også, kanskje det er håp.1 poeng
-
Skal vel ikke være noe i veien for å feste liggeunderlaget som på bilde her? Jeg pakker iallfall alt av størrelse inne i hovedrommet, også bruker jeg i hovedsak ytterlommen bak til bekledning som jeg vil ha raskt tilgjengelig. Sidelommene blir brukt til mat og drikke, og topplokket blir brukt til alt av småting som jeg har med meg, som jeg vil ha lett tilgjengelig. Som nevnt over, pakk ting som klær, sovepose og andre ting som du vil beholde tørt i vanntette pakkposer. De veier lite og gjør at du slipper å bekymre deg for litt regn.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00