Vinnerliste

Nja, men kan man stole på stødig kaffesmaksans etter all viraken med moskus Neida, vi stoler på at Martin har ypperlige smaksløker og går for en snarlig test! God kaffe er en meget viktig faktor på fjellturer. Jeg glemmer aldri en nydelig morgen på haugen ved Muggsjøbua, det hadde vært nattefrost og så kom sola, og jeg satt der med kaffekoppen min i total stillhet, det var ren nytelse!

Noen ganger lager vi bålkaffe bare på trass. "Drittværkaffe" kaller vi det. Silende regn, sterke vindkast, våt til skinnet. Men det er da kaffen smaker best, egentlig. En ettermiddagstur i nærheten av der vi bor.

Det eneste som er sikkert, er at sekken blir lettere med lettvektsutstyr. Selvom du drar med deg øl, vin, kamera, fiskeutstyr, våpen eller lenestol/sofa i sekken ☺

Kartverket lanserte i dag en utskriftstjeneste for å lage dine egne kart: http://kartverket.no/Om-Kartverket/Nyheter/lag-ditt-eget-kart/ Ser ut som en bra tjeneste, testet den såvidt i kveld og fikk 1:25000 og 1:50000 fordelt på flere sider, med litt overlapp og henvisninger til neste side i alle retninger, kilometerstreker osv.

@Hufsa. Jeg ble positivt overrasket over den kaffen. De gangene jeg tar med frysetørket kaffe blir dette et klart førstevalg. @tronn Jeg vil ikke si det var en trussel dette med pluggene, mer som en naturlig, fortjent korreks. Kaffe på tur er for viktig til å tulles med.

Her er det nok mange meninger, men jeg anbefaler hvertfall ikke midten/ slutten av juni. Spiste mygg til frokost, lunsj, mellom-måltid og middag!

Jeg har selv gått Øytun for 4 år siden og har aldri angret på det valget der Jeg vil annbefale Øytun pga den ligger utrolig bra til, mange bra turer, de mest kjente lærerne i norge innenfor sitt felt, stor hundegård med ca 100 polar hunder osv.

Onsdag, med andre på tur. Norskeklubben har en ukentlig langtur. Med langtur menes en tur på omtrent 6 timer. Denne uka ville turen gå fra Norskeplassen via «Ivars plass» og ned Tauritodalen. Først av alt. Turen fra hotellet til Norskeplassen er ikke med i dette opplegget. Dernest gikk starten fra Norskeplassen klokka 10, og det ville ta omtrent ¾ time å komme til startplassen. Det ville bli en lang dag…. I varmen…. Her var det ingen «kjære mor», det ble å starte tidlig og holde på lenge. Tidlig opp, rask frokost, pakking av sekk, hovedsakelig vann og så komme seg av gårde. Vi tok en litt kjappere tur til Norgesplassen enn første dagen. Det sparte vi antakelig nesten ti minutter på. På Norgesplassen var det alt samlet en god gjeng. Totalt ble vi omtrent 25 stykk i følget. Og som på søndagens tur, her gikk det unna. Det var ikke «familietempo» for denne gjengen, selv om alle også her var pensjonister. Tydelig at de fleste var «turmennesker». Første stopp ble «Sukkertoppen» som ligger bare et kort stykke fra Norskeplassen. Så ble kursen satt innover midt i mellom «våres plass» og «Karpedammen» mot Cortadores. Ruta følger stor sett en grusvei oppover, men stien går stykkevis utenfor veien. Vi hadde en liten stopp ved «dusjen» - et rør som det av og til spruter vann ut av. Nede ved Norgsplassen er det ikke mye grønt, jo lengre opp vi kom dess mer planter og grønt kom fram. I følge en av turlederne, hadde det ikke regnet på flere måneder. Og derfor manglet det blomster og andre vekster. Nesten hele veien mot Cortadores gikk det slakt oppover. Det er ofte tungt å gå slik i seige bakker, det som reddet oss, var mangel på tung sekk. Heldigvis. For det var varmt når den lille trekken forsvant. Ved Cortadores var det en kanal. Det rant så pass at det var mulig å fylle flaskene. Turleder sa at vannet var ok å drikke. Her så vi også farvel til vei for en stund og bega oss ut i terrenget. Mot «Ivars plass» som vi hadde kunnet se en god stund. Denne «plassen» lå på toppen av en åsrygg, og dervvar vi omtrent 800 moh. Først måtte vi innom et kapell – en hule i fjellet. For å komme opp til «Ivars plass» måtte vi opp en bakke. Den eneste skikkelige bakken opp på turen. Her ifra og inn var det mest nedoverbakke. Fra det høyeste punktet gikk det slakt nedover via en litt utydelig sti. Dette var den eneste plassen hvor det egentlig var mulig å gå feil. Stien endte ut i en ny grusvei som, bortsett fra et par snarveier istede for å følge veien, brakte oss til kanten av Tauritodalen. Siste stykket ned til bebyggelsen gikk på en hylle, som opprinnelig nok var ment som vei. Litt grapset å gå og det var bratt ned på siden, men helt greit. Vi endte ut i en ordinær vei, og det ble hurtig gåing i retning av et «vannhull» ute ved veien. Edvin vant spurten. Vi kom ned til hovedveien rundt 4, med andre ord etter 6 timer fra Norgesplassen. En bra langtur midt i januar. Og en av grunnen til at vi var på Grand Canaria. Turen ga så avgjort mersmak. Det ble egentlig finere og finere etter hvert som vi kom oppover i høyden. Kjekt å se andre landskap enn de jeg er vant med. Varmen var til tider påtrengende. I forbindelse med jevnt trav i slak oppoverbakke med sola i ryggen, var det til tider vel varmt. Vi hadde med omtrent en liter vann, og baserte oss på å fylle vann på flaskene oppe i Cortadores. Uten dette måtte vi ha tatt med noe mer vann. Men det smakte usedvanlig godt med en kald øl etter turen. Fra hotellet til Norskeplassen var det 3 km. Videre til Cortadores var det 8 km (halv-veis) og totalt (utenom turen inn til Norskeplassen) 2 mil. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Godt valg! Rondane er definitivt et undervurdert fjellområdet. Har lagt ved en rute jeg ville ha anbefalt, har jobbet på Bjørnhollia i tre år, og gått litt mer en snittet rundt om i nationalparken dag 1: Straumbu - Gjermundstønna, eventuelt Musvoltjønna (3-4km, en grei start hvis dere kommer litt sent av gårde, ved vannet er det en fantastisk utsikt til Rondeslottet og flott natur, husk myggstift) dag 2: Gjermundstjønna/Musvoltjønna - Blåkollen - Skjerdalen - Musvoltjønna (13-17km, vannene har godt med fisk, og mange gode teltplasser, fin utsikt og ikke så mye trafikk, Blåkollen har en av de beste utsiktene i Rondane, her kan dere se både villrein og rype. Og har dere tid tilbyr Skjerdalen et yrende planteliv helt unikt for den litte Canyon formede dalen) dag 3: Musvoltjønna - Rondvassbu (12-13 gjennom Illmandalen, 17-18 over Rondeslottet. Illmanndalen er en helt kurrant tur, pene vann og mange teltplasser, men stien er traffikert. Turen over Slottet er tung og lang, men også veldig vakker. slå opp teltet ved Rondvassbu for en liten penge eller legg dere litt utenfor allfarvei så dere ikke blir vekt av morgenefuglene dagen etter) Dag 4: Rondvassbu - Dørålen (14-16km, også en veldig lett sti og pen natur, Dørålen er åpen og har mange fine landformasjoner, samt plasser teltet kan slåås opp) dag 5: Dørålen Høgronden(2114moh)-Steinbua(9-11km, Tung tur opp til toppen, men en fantastisk utsikt. Legg dere i telt ved steinbua på sør-øst siden av Høgronden, det kan være vanskelig og få teltet opp, og det blir et hardt underlag, men står dere opp før sola og går tilbake til toppen for å se soloppgangen kommer det garantert til å være verdt slitet) dag 6: Steinbua - Straumbu (9-10km) Dette er en tur som både kan forlenges og kortes ned, ut ifra formen dere er i og hvor mange dager dere har på dere. (ps. kjøp kappelen damm sitt vanntette fjellkart, det dekker hele parken)

Studerer Arctic Nature Guide på Svalbard og vi hadde for noen dager siden en lang diskusjon om Snømur/levegg. Hvilke som fungerer best og om det faktisk fungerer. Tenkte å skrive litt om punktene som ble tatt opp (lite ble konkludert, men mye skal testes utover vinteren) samt spørre om noen har andre alternativer eller erfaring de vil dele om temaet. spørsmålene som ble tatt opp: - Vil leveggen gjøre at snø akkumulerer på teltet og knekker en teltstang på den måten i stede for vinden, hvis ja, vil modell 3 og 5 minske akkumuleringen? - Vil akkumuleringen av snø på teltet belaste teltet mer eller mindre en selve vinden? - Vil det fungere og grave "vollgrav" rundt teltet for å unngå akkumulering av snø(sett at snøen fyller opp denne vollgraven i stede for å legge seg på teltet?) - Er man på tur med flere telt har plasseringen av disse garantert noe å si, er det noen bedre alternativ en V-form? - Hvor tykk bør en levegg være? - Vil man ved å plassere leveggen veldig nære teltet akkumulere mindre eller mer snø på teltet? - (teori) Ved å ha hull i snømuren vil det ikke akkumulere så mye snø bak veggen, da noe vind slipper gjennom, men konstruksjonen blir svakere (går eventuelt ann og lage en spiss levegg som model 5 og ta bort spissen for samme effekt), fungerer det i praksis? - Da det som regel er teltstengene som tar kvelden før duken, er det ikke bare bedre og ha doble stangsett? på bildet er 5 typer vegger tegnet opp av en tidligere klasse basert hva som var mest populært blant utallige guider som ble intervjuet. (I følge vår lærer er det en variant av modell 5 som fungerer best, men alt kan forbedres)

Flott TV serie, om hvordan Statens naturoppsyn arbeider i fjellet, også noe fra skogsområder og langs kysten. Flott natur og fine video "snutter". Er det virkelig ingen her, som følger programmene? De kan jo også sees på nett TV for interesserte.

Kanskje ikke så ofte at Hilleberg Anjan 3GT kommer til salgs for 5900,- ?? http://komplettfritid.no/skattekista/turutstyr/hilleberg-anjan-3-gt-rod

Åhjoda, jeg ser det. Får meg til å få lyst til å bytte yrke... Dette med korte sekvenser av hver historie er nytt ja, og visstnok et virkemiddel for å holde på seeren.

Ser jo faktisk veldig bra ut! Dette har vært etterlengtet. Blir spennende å teste til neste tur

Høres veldig bra ut! Skal sjekke ut den og ta noen testutskrifter. Takk for infoen @steingrd

Jeg har sett på serien, på NRK nettTV. Fin serie, spesielt med tanke på at da jeg var i sen barndom/tidlig ungdom var veldig fascinert av Norman Heitkøtter ( http://www.nrk.no/ho/norman-heitkotter-_-_rondanes-far_-1.8229462 ) som var fjelloppsynsmann og regnes som Rondanes "far". Savner dog litt mer "dveling" og sluttføring av hver enkelthistorie i stedet for å hoppe hit og dit.

Jo - jeg så et program i serien fra bl.a. Forollhogna. Jeg misliker klippingen i programmet. Det er en trend i tiden. At man viser litt her og litt der og aldri blir ferdig med en sak før helt på slutten av programmet. Det gjør det mindre spennende å følge med på,

Det stemmer ikke. Har en selger som sa det samme til meg da jeg kjøpte min damepose (dreamcatcher 650), men det viste seg å være feil det er t comf som er for damer og t lim for herrer (iallfall på ME posene). Min erfaring med ME posene er at EN-ratingen stemmer godt og at den "good nights sleep" garantien kun gjelder for menn med et passelig bra spekklag og god blodsirkulasjon (sjekk ut hva Fjellsport.no kommenterer på dette). Du kan altså regne med at denne posen holder madammen varm ned til 4 plussgrader og ikke lengre, du kjøper altså den samme posen som hun allerede har. Jeg er en frossenpinn selv og synes det er veldig komfortabelt med litt ekstra minusgrader på soveposen fremfor å ha den posen som ligger akkurat på temperaturgrensen. For meg ender det oftest med at jeg våkner midt på natta fordi jeg fryser. Har flere venninner som også har det sånn, de har tresesongsposer som går ned til -10 og -12. Det funker mye bedre, og jeg må derfor si meg enig i forslaget til @Walle om å gå litt lengre ned i temperatur. Har aldri opplevd at det blir for varmt, bare ta sommerposen når det er +15 og oppover.

Har samme erfaring som Nordhauk. Storrøya skulle til pers, og gjerne mange av dem. Lagde en "masse" hjemme før turen, med gammelost/pultost, mais, reker etc, dvs en helt spesiell lukt! Og tok steget videre og lagde disse til små bomber. Skar av noen gamle melkekartonger og hadde litt grus og vann i først. Deretter denne spesielle massen. Så fikk hele bomba godgjøre seg ute i minusgradene til det var frossent og turen var klar. I utgangspunktet fungerte bomba som den skulle, dvs den var solid med grus i bånn slik at den gikk rett til bunns. Og der fikk den stå i 2 netter og godgjøre seg, og forhåpentligvis tiltrekke seg fisk. Gjorde dette i 3 hull, et stykke fra hverandre. Resultat; null fisk! Prøvde andre steder på vannet; fin fangst. Nå skal det sies at dette vannet har veldig god kvaitet, PH-verdi, og er på snaufjellet. Kanskje denne massen fordriver fisk i stedet for å tiltrekke? Kanskje den fungerer bedre i vann i lavere strøk med annen PH-verdi? Har ikke prøvd for jeg mistet trua der og da…. Kjuke = ostemasse, osteavfall, rester/biprodukt av ysting. Tidligere, da det var ysterier i hver bygd omtrent, kunne man stikke innom og få/få kjøpt rikelig med dette. Husker at jeg var mase på dette i Gudbrandsdalen. Kan ikke huske de store fangstene, men det var visst viktig, så da gjorde vi det. Har også prøvd disse ferdigkjøpte luktegreiene som skal tiltrekke seg fisken. Kan ikke si at det har fungert, men igjen, det kan hende det ikke er så populært i vannene jeg fisker i. Bruker heller kart og satelittbilder for å søke etter grunner, inn- og ut-os, odder, myrkanter, markbakker og alt det der som kan gi litt bevegelse og/eller næring til vannet. Hvis fisken ikke vil komme til meg så får jeg komme til fisken. Denne måten har tidvis vært svært vellykket, og noen ganger, på de samme stedene, vært totalt mislykket. Og det er kanskje det som er mest spennende med fisking på islagte vann.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Ja, hun hater regn.

Ser ut som om bikkja di sitter bak der og hater

Må bare advare mot Everest. Jeg har opplevd uvær på lavt nivå i Trollheimen, dvs Resfjellet ca 1000 moh. Har vært inni en overraskende snsøstorm og vært dødsredd. Har vært på samme fjell og blitt overrumplet av et livsfarlig sommertordenvær. Overlevde men begge ganger kunne det gått virkelig galt. I Everest fremstilles verdenes høyeste fjell som like ufarlig som en høstdag med snøfall på Mjukin, framtoppen på Resfjellet. Jeg måtte først le da jeg så de scenene ved Second step, hva var dette for noe tull, er vi i fjellet i det hele tatt? Scenene på toppen ødela til slutt hele filmen, jeg måtte ha en pause fra alt dette tullet, men motvillig slet jeg meg gjennom hele makkverket, men ser den nok aldri opp igjen. Jason Clarke, Josh Brolin og Sam Worthington er vel hovedårsaken til at dette ble en søppelfilm. Feterte actionskuespillere (Terminator, MiB IIi og Avatar) fra Hollywood oppi ekte "villmark"?? Nei, det ble bare såå feil. Jake Gyllenhaal gikk forsåvidt an, syns litt synd på ham. Emily Blunt som Rob Hall og Tom Hardy som Beck Weathers, legen som overlevde -- det hadde gått an. Og så må vi få slutt på fjell/topp sekvenser skutt i James Bond studioet (Pinewood) med greenscreen, se på Oblivion med Tom Cruise! Real barsk islandsk natur! Vil varmt anbefale Hobbit serien, her får vi det minste se EKTE natur! Og Oblivion. Og Touching the Void (2003) er heller ikke dum

Everest (2015), er nettopp sett. Basert på en virkelig hendelse og langt bedre enn ventet.

Ble nettopp medlem, og måtte lese hele innlegget.. Veldig enig i det meste, men haller nok til at utstyrshysteriet er mer travelt enn at noen vil pakke lett. Selv trives jeg best med 25-30 kg på ryggen med min 130 ltr sekk, for da vet jeg at jeg skal på tur, og kjenner at uten pc, mobildekning så slipper stresset taket med en gang! Rikelig mat og god drikke er alltid med i sekken. Halve turen er jo bål og kaffe c",) Har funnet mange gode råd og tips i forumet allerede - kjekt å kunne hente tips fra andre som er mer erfarne enn seg selv.

Nescafe brasero tømt over på ei lita nalgeneflaske er måten jeg gjør det på til vanlig. Ingen gourmet-opplevelse men en helt grei og drikkbar kaffe som virker som den skal synes jeg. Er ikke så alt for kresen på kaffen heller. Bare den smaker kølsvart kaffe, har nok koffein til å vekke liv i et utpreget b-menneske og er av typen man klarer å drikke en liter eller to av om dagen så er det godt nok for meg.

Helt greie forhold i Femundsmarka for ski og pulk. Det er ikke store mengder snø, men det går helt fint å ta seg frem. Tor har riktignok blåst litt her også, men det er nok kun de mest utsatte stedene som har blitt snaublåst. I skogen ligger nok snøen like fin som før.

En liten geocachetur med stige i går. Den gamle berganssekken etter 'an far, med meis, kom til heder og ære. Ved hjelp av en jekkestropp ble den brukandes som stigebæreanretning. Bare geocachere bærer 12-15 kg stige på drøyt 12km tur for å signere papirlapper i petrør i toppen av trær. Det ble også tid til en liten kaffestopp.

Skitur på Blefjell 30.01. Våt snø i Nordmarka? Det betyr samle erfaring med Klister. Så jeg kjøpet noen med spray- flaske "quick-fix". Det var rask alt smøret, ja litt for mye. På fingeren også på ofrene sletten til ski. Nei det var ikke at jeg betegne en god start. Så spørre jeg broren og annen venner å komme til Kongsberg med tog. Vi liker å prøve fjell område på ble-fjellstua. Hvis vi kjøre opp til Elgtjørn parkeringsplass vi se at man kan campe også i vinteren på campingplassen i løyper nærheten. Snø camping med varm dusj? Interessant kombinasjon! Men vi hatt annen mål: Våre rute: Fra Elgtjørn opp til Strutåsen (hytta, det var stengt, men normalt ha servering), etterpå i retning til Kiosk (det var åpen) og vi ta en stor rund tilbake til kiosken og same løypa til bilen. Vi regne ut omtrent 2,8 mil (nye rekord for alle sammen ny begynner.) Finlt tørk snø og likke så sterk vind. Det betyr noen snøskavl men ikke så mye. Alt perfekt.

Jeg har en sånn en, og liker den den godt. Støynivået uten kjele er noe drøyt, kanskje. Muligens fordi vindskjermen fungerer nesten som en ropert og konsenterer lyden i en bestemt retning. Med kjele over blir lyden betydelig dempet. Flammen er for konsentrert til å kunne finsteke noe. Regulering bare ved flaska gjør småputring noe vrient. Sånn sett finnes det bedre apparater der ute. At jeg likevel trives godt med den skyldes først og fremst den glimrende løsningen med vindskjerm, og at hele settet kan pakkes kompakt. Der vinner Trangia over de fleste andre. Stabil som danskebåten er det i bruk også. Velter sakene under bruk må du nesten sparke til det med vilje. Flammen er også såpass beskyttet at fare for å sette fyr på omgivelsene er liten. Om du da ikke gjør det på pur f..

I furuskogen her så trenger man egentlig ikke bjørkenever - er bare å finne noen tørre furugreiner og vips så har man bål.

Ikke noe er som bjørkenever og litt feitved når en skal fyre. Blir liksom fest da! Plukke av litt bjørkenever som henger løst skader ikke. Jeg plukker litt her og litt der og putter i lomma undervegs. Kjerringa er ikke begeistret for alt dette bøsset jeg drar med meg hjem, men hun har tid til å bli blid igjen. Ellers bruker jeg bomullsdotter som jeg dypper i en blanding av lampeparafin og smeltet stearin, brenner som bare det og litt gøy å lage.

Hei folkens Dette må jo være en bra plass å spør om litt hjelp. Jeg har søkt om jobb, drømmejobben. Nemlig skotester og eventyrer for Alfa Sko. Det var 1030 personer som søkte på jobben, og nå er jeg en av 30 stykk som er igjen. Neste oppgave var da å lage en presentasjonsvideo og Alfa har publisert disse. De 30 skal nå siles ned til 10, der Alfa velger 7 selv, mens 3 stykk blir med videre basert på antall stemmer på facebook. Stemmingen foregår frem til fredag neste uke. Det er stemmingen på facebook som gjelder, men det kan også telle positivt om en har mange likes på youtube og instagram (15 sekunders versjon.) Om dere synes jeg ser ut som en verdig kandidat, og dere liker videoen min så setter jeg veldig stor pris på stemmer Legger ved link til alle 3 mediene, og er kandidat #14, Trygve: PS: Innholdet kan virke støtende og traumatisk for noen. http://fans.vote/v/ACkqB-u1eII https://www.youtube.com/watch?v=GoWFI5IGCMw&index=14&list=PLfWgolrpxr20PImzQzIPQrsWOlznBxCjj https://www.instagram.com/p/BBFhgHHoUY2/?taken-by=alfasko

Er ikke så vanskelig å smøre ski sånn grunnleggende. Skiene du har kjøpt er sikekrt målt opp i maskin som viser spennet i forhold til din vekt. Så er det markert smøremerker ett eller flere steder på skiene. Skal du gjøre det selv så er et A4 ark som nevnt over en løsning. Få noen til å hjelpe deg med det. Stå med lik vekt på begge skiene og før så arket under skien. Der det stopper foran og bak markerer du med minustegn. Så bretter du arket en gang og gjøre det samme. De stedene det stopper da markerer du med "null". Så bretter du arket en gang til og måler en gang til. Der det stopper da markerer du med plusstegn. Da har du ca smørelengde for kaldt føre, nullføre og plussføre. Hva man trenger av smurning og utstyr er egentlig ikke så mye. Men skal du ha gode ski på alle fører krever det et større utvalg, og helst flere par ski da spennkurver er forskjelling i forhold til kaldt og vått føre, tørrvoks og klister. Du kommer langt med 2 glidere, 3 tørrvoks og 3 klister. Utstyr Et smørejern. Fåes som regel fra 299,- eller så for rimeligste modell fra forskjellig fabrikater. Et børste til glider. En stiv nylonbørste er greit men kan være litt veik å ta harde glidere med. Finnes kombibørster med messing og nylon som er fine. En plastsikling til å fjerne glider Et par smørekorker til å gni ut smurning. Rensemiddel til ski og papir. Glider: Vauhti LF Green, Swix LF8. Bruk Vauhti fra ca -3 og kaldere, bruke Swix LF8 fra -3 og varmere. Finnes bedre glidere for varmt føre men de koster mer. Tørrvoks: Swix Blå Extra eller Rode Super Extra, SkiGo LF Orange og en grønn voks f.eks. Swix V40 eller Rode Green. Klister: Blått klister som f.eks Rode Blue eller Swix Blå, Et universalklister f.eks Swix Universal VM klister eller Rode Multigrade, rødt klister som f.eks Rode Rossa Special. I tillegg til disse er Swix grønt klister i sprayversjon kjekt å ha for å legge i bunnen for feste for de andre klister, spesielt ved isete løyper. Skal du ha en festevokse til er Rode Blue Super veldig fin når det er snøvær eller det nettop har snødd. Swix VG30 basewax eller Toko baseway er og en kjekk ting å ha. Fin som første lag som smeltes inn når snø begynner gå fra finkornet til grovere uten at det enda er klisterføre. Flytende glidere er lette å bruke men slites fort. De er evt bare å kline på, la tørke og så børste av det overfløding lett. Best om det legges kvelden før. Spraklister finnes også men det har jeg ikke så god erfaring med. Det slites fort, er ofte agresivt så det kan fort lugge når det treffer kald snø. Men det kan være greit å ha en boks med på langtur hvis en må smøre mer underveis, vanlige klister er vanskelige å få på skiene så lenge det ikke er romtemperatur. Finkortet snø/snøvær Temp - 10 og kaldere bruk grønn voks. Temp - 3 til - 10 bruk Swix Bå Extra eller Rode Super Extra. Bruk Rode Blue Super hvis det er snøvær. Legg et lag grønn voks i bunn. Temp -1 til - 3 bruk SkiGo LF orange. Legg et lag grønt i bunn, legg to lange og to korte lag med Rode Super Extra. Legg så SkiGo LF Orange i 1-2 lag til slutt. Temp 0. Ofte et vanskelig føre spesielt om det snør. Legg 1 langt og 1 kort lag med Rode Super Extra. Legg så 2-3 lag med SkiGo LF orange. Temp over 0. Så lenge det ikke snør eller nylig har snødd må man fort over på klister. Når du legger tørrvoks så smelt helst inn første laget. Videre bør det korkes glatt mellom hvert lag fra enden av smøresone og mot midten av skia. Unntak er siste lag som bør korkes ute lett så det blir litt ujevnt. Høres kanskje mye ut men jeg bruker max 5 min på å legge voks på et par ski. Grovkornet snø/kunstsnø temp -3 og kaldere. spray på Swix grønn underlagsklister. Legg så et blått klister. temp 0 til minus 3. Legg grønt underlagsklister. Legg så en miks av blått klister og universalklister. Legg annenhver stripe i fiskebeinsmønster å gni ut. Temp +3 til 0. Legg et tynt lag blått klister som helst varmes inn. Legg så blanding av rødt klister og universalklister. temp over 3. Legg tynt lag med blått som helst varmes inn. Legg så rødt klister iblandet litt universal. Grunn til at en blander inn litt i rødt klister er at det er mykt og ved miks så slites det ikke så fort og det flytter seg ikke bakover på skiene så fort. Merk at temperaturer over er snøtemp, unntatt plussgrader. Dog kan det godt være et par plussgrader i lufta selv om sporene er harde. Så bruk alltid blått/universalklister på kvelden med mindre det er regn/tåke/veldig fuktig luft. Det er jo litt å holde styr på men an skal jo bare smøre for et føre av gangen. Ofte på en sesong så kommer man ikke borti alle varianter heller. Ikke alle butikker fører alle merker jeg har nevnt over men Swis og Rode har de fleste, mange har også SkiGo. Vauhti er det litt færre som har, spesialbutikkene for langrenn har som regel og noen Intersport. Da har du jo litt lesestoff, lykke til og god tur!.

Send dem en e-post. Jeg fikk forlenget en cumulus pose mot minimalt tillegg i kost. Noe enklere å definere mål ved bestilling fra roberts.pl.

Her kommer en liten rapport slik jeg opplevde forumturen til Hjerkinn Fredag 22 Januar pakket jeg og Tor-Erik bilen for å delta på en tur i regi av medlemmer på Fjellforum. Dette var vår første tur med andre forum-medlemmer og vår andre tur på høyfjellet vinterstid. Vi var spente og klare for en tur i ukjent område. Forundringen var stor i det vi kjører oppover mot Dovrefjell fra Dombås og ser at snøen er så godt som fraværende. Vi parkerte litt ovenfor Hjerkinn stasjon og spente på oss skiene. Det var så lite snø at vi måtte gå sikksakk mellom stein og lyngtuster. Humøret var allikevel topp og etter kort tid kom vi frem til planlagt leir ved Tverrfjellet. Her var det allerede kommet opp 4-5 telt og vi fikk en hyggelig velkomst. Vi satte igang med å sette opp teltet mens vi pratet litt med et par av de andre som var kommet. Teltet kom opp, på tross av litt vanskelige forhold med lite snø og mye stein. Vi trakk inn for å fyre litt primus og få en matbit. Et par øl ble det også tid til og når vi kom oss ut av teltet igjen hadde det dukket opp noen flere telt. Praten gikk og det ble litt snakk om Bergansteltet mitt (Det skilte seg greit ut, De andre hadde utelukkende Helsport og Hilleberg telt. Ikke ett unntak..). Skal ikke gå videre inn på erfaringer med teltet i denne turrapporten men kan si at jeg er svært fornøyd med kvaliteten og plassen i det. Det eneste negative er litt omstendelig oppsetting, særlig om det er litt vind. Litt utpå kvelden dukket det opp enda flere som kom med kveldstoget og vi fikk ta en kikk på en prototype av Helsports nye Himalaya 2. Artig å se! I tolvtida tok vi kvelden og sov godt helt frem til klokka var nesten 09 på Lørdag. Vi tok en rolig morgen med kaffe, mat og prat. I utgangspunktet var det meningen at alle skulle flytte campen litt lenger inn på fjellet på lørdag, men det virket som de fleste andre kunne tenke seg å heller bare ta en dagstur og la camp stå på ved Tverrfjellet. Jeg og Tor-Erik hadde imidlertid bestemt oss for å gjøre det uansett, siden vi hadde kjørt såpass langt ville vi ha med oss litt mer av hva området kunne by på i tillegg til å trene mer på å bryte og slå leir i vinterfjellet. Vi pakket derfor ned teltet og tok farvel med de andre i det de la ut på en liten topptur. Vi la i vei i retning Grisungdalen. Første etappe gikk til et område Forsvaret har brukt som skytefelt og her var det gjerdet inn et stort område. Vi fulgte gjerdet vestover. Lende var ganske skrått mot gjerde og det var ganske tungt å gå. Mot enden av gjerde begynte vi å klyve oppover i lia og tok oss etterhvert mot Breidskardet mellom topp 1377 og 1399. Her var det en del mer snø, flatt og fint med suveren utsikt. Det måtte bli leir her. Vi fikk opp teltet i rekordfart og her var det litt greiere å få feste til snøpluggene. En liten kokegrop i forteltet ble det også. Middag og litt attåt ble fortært før jeg kikker ut og ser at det har klarnet opp! Vi blir i fyr og flamme over perfekt fotovær med klar himmel og fullmåne, så ytterklærne kommer raskt på. Vi fotograferer «telt i måneskinn» fra alle tenkelig vinkler før det igjen skyer litt på og vi trekker inn i teltet. Praten går og vi konkluderer med at vi begynner å få nok erfaring med vintertur til å prøve oss på en litt lenger og tøffere tur. Morgenen etter våkner jeg våt av svette. Det er blitt mildt i løpet av natta og gradestokken viser bare et par minus. Det er altfor varmt i en tykk vinterpose! Vi klager imidlertid ikke på det og spiser litt før vi pakker ned leieren. Det er rolige vindforhold og vi tar oss den siste biten opp til Breidskaret og er litt spente på snøforholdene på andre siden. Opp på toppen er det avblåst og mye stein men vi finner ei grei renne nedover og setter utfor i nordøstlig retning. Utsikten er formidabel og det er en stor opptur å suse nedover. Vi har sett oss ut en grusvei vi tenker å følge tilbake til Tverrfjellet og kommer på denne etter et par kilometer. Etter ytterligere tre kilometer ved siden av veien er vi nede ved bilen igjen. Det ble ikke så lange turen men vi fikk oss en fin 10-kilometers rundtur der lørdagen stort sett gikk bare oppover og turen tilbake på søndag gikk lett nedover.En herlig avslutning på en fin tur! Takk til folka på Fjellforum som arrangerte! Det blir garantert ikke siste turen jeg blir med på. Les turrapporten på bloggen ved å trykke her!

Ville tatt en titt på cumulus.pl De lager soveposer i ekstremt god kvalitet i forhold til pris... Har en Teneqa 850 med impregnert dun i 850 kvalitet,og de korter inn eller forlenger soveposen etter ønske da alt blir lagd etter ønske uten nevneverdig tillegg i pris.

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Jeg er sterkt imot det å ta betalt for skiløyper. Inntekter til dekke disse utgiftene bør komme fra andre plasser. Kjøre skiløyper er et tiltak som gjør plassen mer attraktiv å kjøpe seg inn eller oppholde seg for de fleste. Folk som har hytte på slike plasser genererer masse penger til de lokale og kommunen gjennom festeavgifter på tomt, renovasjon, parkering, brøyting og noen plasser også eiendomskatt (kan vel ta med handel og håndverkere også i en liten parentes). Andre via det og leie rom på hotell osv.. Jeg bor i Kristiansand og her må jeg ikke betale for å løpe i lysløyper, spille på fotball binger/løkker/baner, bade på Bystranda eller andre strender. Vinteren lages skøytebaner her og tråkkes skiløyper som er gratis og kommunen har til og med laget rulleskibane for dem som ønsker det… alt er gratis! Og mange av tiltakene har ingen ting med allemannsretten å gjøre. Hvorfor har vi slikt? Jo for å lage lokalsamfunnet mer attraktivt å få folk til å trives i så dem vil bo/oppholde oss der. Det kan være vi har forskjellige oppfatninger av dette her inne i forumet. Det kan være at løypene dem benytter er av forskjellig kvalitet eller lengde en andre, og vi alle snakker om den/de løypene vi er kjent med. Men der jeg ferdes på var ”vi” lenge før tråkkemaskinene og gikk på ski, så har dem kommet og tatt den beste trassen for å lage løyper i tetter tid. Løypene går flere mil inn i fjellheimen i en rundløype som stort sett er kjørt i det gamle tråkket som vi brukte helt fra vi var barn og tråkket det selv. Hadde dem laget en mindre rundbane for trening, kunne jeg under en hvis tvil skjønne det, på samme måte som dem tar en liten fjellside som slalåmbakke, men i praksis har dem tatt hele "kremen" fjellet med løypenett. Skal dem ta betalt for skiløypene mener jeg det absolutt utfordrer allemannsretten! for di; Jeg kan begynne med fiske langs sjøen (som vel er en del av allemannsretten). Det finnes ingen som tar betalt for at jeg står på en kommunal brygge eller i en større båthavn og fisker fra disse bryggene!? Til og med private kan ikke nekte meg, eller kreve penger. Og så vil jeg også påpeke all jobben som gjøres av turistforeningen samt kommuner osv rundt om i landet på stier sommerstid. Sherpaer som bygger steintrapper osv… hvem, hvor og når skal vi måtte betale? Krever den ene betaling er det ikke lenge før den andre krever! Og vips så er den velkjente ”allemannsretten” borte, i hvert fall den jeg kjenner! Tenk om det også begynner å koste å gå til Trolltunga!? Parkeringen koster men det er en annen diskusjon. Trolltunga er nå så populær at kommunen har måtte gjøre tiltak som vi alle kjenner. Dette koster penger som jeg vil tro at kommunen har tatt kostnadene. Men hva gjør ikke dette for kommunen? Den fjellknausen legger mange millioner av kroner igjen i Odda i form av arbeidsplasser som igjen gir penger til kommunen. Jeg som er bortgjemt med allemannsretten, synes nesten det ville være litt frekt å ta betalt for at jeg skulle gå inn til Tunga!

Da er jeg i gang med og gjenoppta min gamle fritidsaktivitet, ut på tur i telt. Det er ca.20-25 år siden jeg la det livet på hylla, men nå er det vel på tide og komme i gang igjen. Men mye har forandret seg siden den gang, jeg har jo blitt eldre, nærmer meg de 50 nå, i tillegg er jeg dessverre blitt uføretrygdet. Det var ryggen som ikke klarte og holde følge med resten av kroppen, så det blir nok ikke langturer på meg meg. Jeg satser på turer i nærområdet, med utgangspunkt i Sandnes, så Forsand og Bjerkreim er vel et godt utgangspunkt. Som sagt så sliter jeg med ryggen, men jeg regner med og kunne ha en rimelig bra oppakning og kunne gå en times tid om gangen. Telt og sovepose har jeg fra før av, så det har vært innkjøp av litt diverse småutstyr, men jeg handler på budsjett, jeg har aldri vært noe utstyrsfreak. Etter min mening kan man komme langt med rimelig utstyr så lenge det fungerer, så det blir ikke noe jakke og bukse til 4-5000 på meg Det viktigste utstyret jeg har med meg på tur er sunn fornuft ! Det er jo heller ikke noen ekspedisjon jeg skal ut på, det blir og finne fine teltplasser en times tur fra parkeringen, først og fremst handler det om og nyte livet Jeg liker meg også best på høsten og vinteren, spesielt når en ikke skal gå så langt, da slipper jeg forhåpentligvis og gå i kø Min interesse for teltlivet ble vekket etter 70-80 døgn i knappetelt i oppklaringseskadronen på 80-tallet, dette tok jeg med meg videre i livet og hadde som regel ryggsekken pakket og klar til fredagen. Så nå får jeg se om jeg fremdeles «har» det i meg, og forhåpentligvis blir det mange turer fremover

Nå har ikke jeg synmat, men har downmat. Men ikke prøvd den enda i slike temperaturer. De aller fleste produsenter pleier å oppgi det best testresultatet de klarer å få til, under optimale forhold. Det er nok ikke umulig at den holder ned til -17 under optimale forhold, innenfor gitte parameter. Som tydeligvis ikke er de samme som du har ;). Ser man på hodelykter for eks. Så er lumen oppgitt i spec. noe helt annet en det som er reelt. Ser man på høyttalere, så er ikke 120W sammenlignbart med hvor høyt man spiller. Misvisende informasjon i reklameøyemed, men som til dels har rot i virkeligheten.

Jag tror det finns en mängd fällor som många faller i av och till här på FF, som ger lite olyckliga och icke avsedda effekter. OT-fällan, att uttrycka sin åsikt på en tråd utan att den har med ämnet att göra. Exempel på lätt- respektive traditionellpackare som faller i denna är vid en frågeställning "Tips på 2-mans fjälltält runt 3 kg." Ivriga lättpackare vill ofta slå till med att det finns mycket lättare tält, vilket är sant men irrelevant. Vid en frågeställning av typen "Kan ni hjälpa mig att få ner packvikten från 20 till 15 kg" så är traditionalistens svar att om man tränar turer med tung säck regelbundet så är det inga problem att bära 25+ kg, också sant, men helt irrelevant. "Detta är vad jag trivs med, alltså är det sant"-fällan. En del trivs med lätt säck och tarp, andra med storsäck och kraftigt 4-mans dubbelväggstält på turen för 2 pers. Vilket är riktigt eller sant? Både och såklart, eller inget av dem, man trivs med det man gillar bäst. Tvärsäkra uttalanden-fällan, "du måste ha" eller "du kan inte ha"-påståenden. Det finns mycket som underlättar, är komfortabelt eller ger extra säkerhet, men väldigt lite som är strikt nödvändigt. Var och en hittar så småningom nivåen som passar en själv. "Ett påstående gäller för alla personer under alla omständigheter"-fällan. Naturligtvis kan packningens innehåll och vikt skifta, vinter eller sommar, fjäll eller skog, vandring, fiske, foto, cykling, klättring, matlagning och andra intressen och faktorer ändrar sig från tur till tur. Personliga preferenser är också en faktor här, man kan tycka som man vill och packa som man vill, utan att det angår någon annan, men så fort man lägger ut åsikterna på FF så kan man inte förvänta att alla tycker likadant. Jag önskar och hoppas att alla ger f-n i att lägga allt för mycket vikt (ja, medveten ordlek) vid vad andra tycker är riktigt och packar så turen ger maximal glädje och njutning, med en packvikt mellan 100 gram och 100 kg allt efter preferens, kraft och kunskap.

Noe av det teiteste som finnes er vel tråder av typen "dette forumet har for mange tråder som ikke interesserer meg!" Hvis du er misfornøyd med antallet lettpakketråder, så lag egne om andre ting da. Er det noe mål å være så himla kul da? Jeg er sikkert den ukuleste av alle her inne, det lever jeg helt fint med.

Fjellforum må ha både lettvekter og tungvekter tråder, det beriker forumet! Det gir mye fin informasjon å lese om de som tar det helt ut begge veier og om hvordan deres turer blir gjennomført. Så får det være opp til den enkelte om man velger det ene eller andre selv. Vi er alle forskjellige og det er ikke tvil om at det for noen ligger mye god vurdering og pasjon bak, om det så blir med sovepose til 3 kg eller 0,5 kg, med fullrigga leir eller med en enkel duk over kroppen. Naturen har alltid rommet alle og vurderer oss ikke , fra de som slår seg ned på en hytte med all mulig luksus til de som ala Arenzt går uten mat og søvn i flere dager . Jeg klarer ikke å hisse meg opp over de som stiller opp med kort tannbørste eller de som nyter biffen med rødvin. Sjøl er jeg i begge leire, grunnutrustningen er blitt slanket naturlig opp gjennom årene og ikke helt langt unna lettpakkerne, men det blir som regel til at man slenger på noe annet på toppen. Siste pulktur (7 dagers) begynte med mål om lettvekt, men så ble det meldt kaldt og vekta på grunnutrustningen gikk opp. I tillegg kunne det jo være greit med litt kos i teltet, så da ble det en bok, uheldigvis leste jeg en murstein for tida, også ekstra bensin da og næring. Og på toppen litt godt drikke som kan nytes mens man titter på stjernehimmelen og funderer over livet sånn generelt. Ble nok tungvekter der ja, men var fortsatt "lett vekter" ift kompisen som kjørte glassflaske og stor espressokoker og annet snacks i tillegg , samtidig var det en trygghet at vi kunne takle streng kulde uavhengig av "support" eller hytter. For 3-4 dagers turer på vår-høst i høyfjellet kommet ned på 12 kg totalvekt på ryggen, fortsatt med godt luftliggeunderlag, helårstelt og sjokolade attåt, en vekt som jeg kjenner lite til på dagsetappene.

Dagens tur gikk til høyeste toppen i Akershus, Fjellsjøkampen i Hurdal 812 moh. Fridag og pent vær, det må utnyttes til en tur. Tenkte at det var på tide å avlegge FJELLSJØKAMPEN I HURDAL et besøk. Det er ikke mer enn en time å kjøre hjemmfra, og jeg har vært i Hurdal noen ganger før så visste i det minste hvor jeg skulle denne gangen. Er ikke så ofte jeg har selskap på turene mine, men denne gangen fikk jeg jammen med mor på tur. Sånn midt på formiddagen en gang var sekken pakket og vi var klar for tur. Turen til Fjellsjøkampen starter ved Gjødingsseter. Det er bomvei, og denne gangen var ikke myntene med! Men det løste seg jo fint for her nyttet det ikke å komme med mynter likevel, og ikke kort heller. Men har du ikke med mobiltelefon med på tur her ligger du dårlig an i bommen (men det er vel ingen som reiser på tur uten telefon i dag uansett). Her må man sende tekstmelding nemlig for å registrere at man passerer bommen, så får du melding tilbake med konto- og kidnummer for betaling av bomavgift kr. 40,- (så gjelder det å huske å betale den da, ellers er purregebyret større enn avgifta) Vel, opp veien kjører vi … og veien blir smalere og smalere og smalere, til vi tror den skal stoppe på en tun. Men visst kan man kjøre gjennom her også, og blir veien smalere nå er det sti. Men når vi begynner å tro at nå er vi på ville veier, vi må ha gått glipp av et skilt, da kommer vi til parkeringsplassen ved en ny bom. Så da er det bare å knyte på seg fjellstøvlene, sele på bikkja og lempe sekken på ryggen. Ut på tur, aldri sur! Vi følger Gjødingsætervegen rundt en sving og ikke mange metrene senere er det skiltet opp til Fjellsjøkampen. Her kan man velge om man vil gå den lange og slake (5,7 km) eller bratte og korte (2,6 km). Vi skulle jo på tur, så vi bestemte oss for å gå rundt. Altså, den lange slake veien opp og den korte bratte veien ned. Bare å fortsette bortover skogsbilvegen, hvor langt kan det være 1,5 – 2 km kanskje. Veien går langs med Fjellsjøen så vi må ned til denne og kikke oss rundt. Skal visstnok være fint å fiske der, men det får vel heller bli en annen gang. Etter hvert tar stien av opp i skogen. Stien er tydelig og godt merket med blått hele veien. Fjellsjøen Godt merket Det er veldig vått i skogen om dagen! Mye vann som skal ned i lavere terreng og dette har i stor grad valgt stiene som letteste nedfartsveg. Her må man ha vanntett fottøy! Stien går jevnt oppover, mye av området er naturreservat. Mathiesen Eidsvold Værk som er grunneier i område vernet i 1962 ca 170 mål på privat initiativ, området ble offentlig verket i 1983 og utvidet i 2008. I dag er dekker naturreservatet 5029 dekar og består av et stort område med gammelskog med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. Her er det mye gamle krokete trær! Noe av område nærmer seg urskog, og det er et rikt dyreliv. Vi så store mengder møkk etter skogsfugl, for ikke så snakke om elg (men at det er elg i Hurdal overrasker vel ingen) Snø, var det forbausende mye av. Mye mer enn jeg hadde forventet, noen steder var den råtten. Men for det meste gikk det greit å gå på den, men noe tyngre enn å gå på snøfri mark. Vel, opp til toppen kom vi og for en utsikt! Eller det vil si, går man opp i utsiktstårnet som er bygget har man en fantastisk utsikt i alle retninger, går man ikke opp i utkikkstårnet ser man bare trær. Det er vel knapt nok et fjell i Sørnorge man ikke kan skimte fra denne toppen. En kvikklunsj på toppen så var vi klar for en kort(ere) tur ned til bilen igjen. Det var ikke noe mindre vått ned denne veien, og i tillegg var det veldig mye stein i stien. Legg til en hund som ikke trekker i oppoverbakken, men til gjengjeld veldig bra i nedoverbakker så har man lagt grunnlaget for å gå grundig på trynet. Klarte heldigvis å holde meg på bena hele veien, men det var med et nødskrik til tider. Etter 2,6 km med våt, steinete nedoverbakke var vi nede på Gjødingsetervegen igjen, og alt som gjenstod var noen meter tilbake til bilen. Kort oppsummert: Fin tur, helt greit å ta det som en runde, men veldig vått. Mer snø enn jeg forventet, fantastisk utsikt. Vel verdt turen, men det er sannsynligvis enda bedre når det er tørt og uten snø.

Mine tanker, som endte opp med å manifestere seg i denne tråden, ble trigga ut fra at jeg over tid, har blitt drittlei av å se tråder om lettpakking, ultralettpakking og alle mulige slags vektrelaterte tech/utstyrstråder som "sist diskuterte emner" på forsiden på dette forumet. Har jo skummet meg gjennom en del av det, for å se om det er dette "alle" tenker på, og egentlig vil drive med, og satt dermed igjen med en følelse av at det behøvdes en form for motvektsdebatt. Var det virkelig bare meg her som ikke synes det er nødvendig å bytte ut den kjære 15 år gamle jakka mi for å hente inn 100 gram? Jeg ville smekke opp en tråd med et utgangspunkt som representerte alle oss som faktisk trives med storsekk på rygg, og som verdsetter den gamle skolen i måten å leve ut det frie livet i naturen på. Som er litt mer avslappa i stilen ift pakking, og gjerne røsker med oss en boks crème fraiche og en løk. Jeg tror faktisk ikke at alle på Fjellforum nødvendigvis regner gram på kalkisen sin, og løper rundt i fjellheimen i joggesko, og fikk dermed et akutt ønske om å forsøke å visualisere dette på et vis.. Legg nå merke til det faktum at det også står noen linjer der om at jeg ser jo poenget med å modernisere seg på materiellfronten når det virkelig ER noe å hente.. Et telt på 3 kg er greiere å bære med seg enn ett på 7 kg. Men det er liksom det evindelige jaget, det evindelige fokuset på vektreduksjon jeg oppfatter både her og andre friluftslivsrelaterte steder på nett som jeg er lei av. Om noen oppfatter meg som provoserende og konfronterende, er det igrunn helt i orden. Det er ingen bevisst intensjon ihvertfall. Jeg vil i all hovedsak bare stå fram som en representant for de som måtte befinne seg i en mer tilbakelent verden ift å jage gram under utøvelse av friluftsliv. 40 tomler på åpningsinnlegget, og påfølgende 92 svarinnlegg på to dager må jeg jo uansett si meg brukbart fornøyd med.

Historisk sett har motpoler en tendens til å barke sammen uansett hvor små og ubetydelige forskjellene er. Det være lettpakker / tungpakker, Ford/Opel, høyreradikale/venstreradikale eller fotballsupportere fra Liverpool/ManU. Det er åpenbart mye følelser inn i bildet, og mens disse motpolene står på krava, så står resten, som også er majoriteten, på sidelinjen og er mer eller mindre likegyldig. Selv var jeg med på lettpakkertreff i fjor. Sekken min veide 4.13 ganger så mye som den letteste. Men vi hadde uansett en fin tur, selv om jeg klarte å ta feil av isteflaska og portvinsflaska i et heller tørst øyeblikk. Jeg er ikke lettpakker, og heller ikke tungpakker. Jeg drar på tur med både lettpakkere og tungpakkere, men det er vel fordi de er så mye mer enn bare lettpakkere og tungpakkere. De er turfolk. De er hyggelige. Og det prøver jeg også å være. Men en ting er sikkert. Det er at jeg har lært utrolig mye fra begge leire. På den måten har jeg klart og optimalisere mitt oppsett slik jeg ønsker det med mine kriterier som ikke nødvendigvis kun går på vekt. Kan nevne at jeg har både en Gregory Denali Pro 115 liter, og en ÜLA Ohm 2.0. Begge sekker er i bruk. Men aller mest bruker jeg en mellomting, en Osprey Aether 60. For det er den jeg trives best med ♥

Enig i att det är slutvikten som betyder något, för mig är baspackvikt, total packvikt, vikt på förbruksvaror med mera verktyg som gör det enklare att se sammanhangen, inte svårare. Det måste dock vara något med packvikt som intresserar många. Jag är till exempel inte intresserad av fotografering, jag har postat noll inlägg i fototrådar och har ingen behov för att posta inlägg där jag säger att mobilkameran är nog, kameror är för dyra eller att slutartider är ointressanta eller vad som nu kan dyka upp som samtalsämnen på fotografitrådar. Likväl sitter jag och hissar lättpackning i en tråd dedikerad till varför man ska ge f.... i lättpackning, liksom det i lättpackartrådar postas många inlägg om hur onödigt det är att spara vikt. Det dröjer säkert länge innan sista ordet är sagt i packviktdiskussioner. På gott och ont.

Til en liten huskelapp til alle; jeg håper alle kan være tolerante ovenfor hverandre hvor det er plass til både lettvektere, tungvektere, og de som ikke faller innenfor disse to kategoriene. Ved å være ydmyke og i det minste forsøke å forstå hverandre vil vi i hvert fall være et steg nærmere å oppnå harmoni fremfor konflikt

Kan nok bli vanskelig. Ideelt sett bør du ha en liten pose, 5,6 eller 170cm. De fleste vinterposer er lagd for røslige menn og vil både være for brede og lange. Hvis du planlegger turer der temperaturen ofte er under -20 grader bør du ha poser som går ned til minimum -30 (limt menn) som tilsvarer -22 (confort kvinner). Se f.eks denne posen: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3043&cid=626. Prisforskjellen på en -30 pose og -40 pose er heller ikke så stor. Jeg vet godt at dette er langt utenfor din tenkte prisklasse. Det kan godt tenkes at du får en dunpose som passer inni Konfortposen din, men jeg tviler på at den posen gir noe særlig mer enn 10grader ekstra temperatur. Da vil du trenge en pose som gir minimum -10 grader confort, f.eks: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1004&cid=626. Og det er dyrt. Da gjenstår to løsninger: Kjøpe en rå fiberpose. Den vil ta veldig stor plass i sekken. Bør maks være 180cm. Kjøpe en billig dunpose på salg fra utlandet. Du bør få en verstingspose for ca 5000. Kan være vans Jeg anbefaler deg å prøve ut. Holder du til i Osloområdet kan du prøve poser hos Oslo Sportslager og Sportsnett. De har små poser. Ta med Konfortposen din. Du kan lese litt mer om valg av sovepose her: http://www.oslosportslager.no/magasinet/hvordan-velge-sovepose-fa-hjelp-her-til-a-finne-riktig-sovepose--988.aspx