Vinnerliste

Solnedgang fra gårsdagen over Etosha Nasjonalpark i Namibia. Gnu i forgrunnen.

Ja det var jo bra at han ble funnet da. Jeg for min del vil ikke være så vitsete med det som har skjedd. Jeg jobber i psykiatrien, og har sett mange personer med store problemer som oppfører seg lignende. De er helt "utkoblet" på hva de gjør og hvordan det oppleves for de som er pårørende. At han har problemer er åpenbart, men jeg skal ikke påstå at de er psykiske. Det kan jo være hukommelsestap eller lignende. Håper han nå får den hjelpen han trenger.

Etter å ha drevet med speiding og friluftsliv relativt aktivt fra jeg var ti til noen og tyve, har det vært lite overnattingsturer ute de siste femten-tjue årene. I fjor, da jeg fylte førti (akkurat!), tenkte jeg at jeg måtte ta grep og kjøpte «drømmeteltet» som jeg hadde siklet på da jeg jobbet på Platou Sport i Bergen tidlig på 90-tallet. Teltet er stort nok til meg og tre unger (så lenge de er små) men er fem kilo tungt, og egentlig altfor mye telt, i alle fall for en person. Jeg fant derfor ut at jeg ville ha et lettere som passet for meg og kanskje én til, og etter betydelig mengde research landet jeg på Hubba Hubba NX fra MSR. Kriteriene var; vekt, mulig å sette opp yttertelt-først, plass til to om nødvendig, pris, slitestyrke. Å reise alene på vintertur i høyfjellet lå ikke innenfor scope. For å ikke dra avgårde med noe jeg ikke forsto hvordan jeg skulle bruke, tok jeg en liten prøvetur i dag. Dette er ikke en produkt-test, men de tankene jeg har gjort meg så langt. Jeg har ikke overnattet i dette teltet - så dette er definitivt first impressions. Først; dette teltet kan settes opp med ytterteltet først, men det er et par ting som er viktig å vite. Det er ikke spesielt godt egnet til å sette opp i mye vind. Det må plugges ned og ytterteltet har ikke egne løkker til plugger, slik innerteltet har. En må derfor bruke bardunene og feste pluggene mellom stang og båndene som fester innerteltet. En får deretter ytterteltet greit opp, man kan så bardunere om det blåser, og kan flytte seg og innerteltet inn. Da må en regne med litt plunder for å hekte på innerteltet, og en må jobbe litt både utenfor og innenfor teltet for å få hjørnene til å stå i riktig avstand og vinkel fra hverandre. Når det er gjort, og du har bardunert overalt, finner du ut at du mangler to plugger. Teltet har fire hjørner, pluss to fortelt som må plugges, pluss fire barduner. Men du har kun åtte plugger. Nå er plugger både lette og billige å få tak i for de fleste, men det er bedre å finne det ut før du står der i regn og vind, enn etter. Når alt er fint og vinkelrett, og du er kommet inn i teltet, er plassen inne i innerteltet god (for en pluss utstyr). Det er sikkert helt greit for to også om en har kontroll på utstyr, men igjen, dette er gjetninger. Det ER mye mesh i teltet, men også en del vanlig teltduk. Om det virkelig holder i frisk vind gjenstår å se, men at det finnes tettere telt er åpenbart. Ytterteltene holder sko og kanskje en stor sekk og vått regntøy, men ikke mer. Det kan sikkert kokes i dem også men ikke med alt det andre inne der samtidig. Det er ikke plass til å sitte i forteltet med glidelåsen igjen. Siste erfaringen er at det tar en del plass, så selv om det er et tomannstelt og innerteltet ser lite ut, trenger det en god del i bredden. Å finne en egnet plass å sette det opp på i granskogen i Østmarka var ikke enkelt - særlig fordi bunnduken er så pass tynn at en ikke bør friste skjebnen ved å campe oppå busker og kratt. Mer avblåste områder har ofte lite jord, noe som vil gjøre bardunering vanskelig. En del av disse betraktningene er kanskje ikke spesifikke for HHNX - men jeg er spent på å få testet det gjennom en natt, gjennom matlaging og i litt vind og regn. Kommer tilbake med oppdatering da.

I Norge har vi vann bostavelig talt overalt stort sett hele tiden... Selv starter jeg turen med ca 0,5l vann, og fyller på hver gang jeg passerer en bekk/elv/oppkom.. Har med 2 vannbeholdere (brusflasker) foreksempel 0,5l fulll + 1,5l tom... Mot kvelden fyller jeg opp 1,5l også så har jeg vann til mat, tannpuss ol om jegslår opp teltet et stykke unna vannkilden... Her jeg er på turer så gjør jeg ingenting med vannet til vanlig. Var det 2011 som var ekstremt lemmenår? da koket jeg vannet når jeg var i lemmenområder... Vann finner man alltids, er man utrygg på kilden så koker man vannet, eventuelt bruker foreksempel sawyer vannrensefilter eller tabletter/klor (smaker offentlig basseng). Greit å ha minst to av disse metodene med seg... Det man ikke gjør, er å bære med seg 5-10liter vann. Da skjønner jeg at sekken blir tung og full. Dette er bare min måte, her er det 100 måter å gjøre det på, varierer fra områdene man er i også..

Jeg får ikke bilder og sånt ut samme dag akkurat, men... Jobb i dag, men sist helg ble det en veldig flott tur som jeg har fått lagt ut bilder fra nå. Padletur i Svellingan, i fantastisk vær. (Hadde vært selv om det var sommer, og nå er det til og med høst!) Eller ja, for å si som sant er så padlet jeg rett og slett rundt JORDA! Det er ikke tull en gang. Lett var det også, ble ikke sliten heller. Hele blogginnlegget finner man HER. (Film fra begge dagene ligger helt nederst.)

Hvis det er klokke du skal ha, en sånn som viser tiden, så er Sertina DS en klokke med god kvalitet og overkommelig pris. Ellers så er vel Tag Heuer et enkelt valg hvis du vil legge litt flere lapper på disken. Men jeg synes at det lukter litt plast og high tech av denne tråden så da er det kanskje et sånn leketøy som kan alt unntatt å koke egg du er på jakt etter. Noen av disse kan visst vise riktig tid også. På fjellturer gir jeg blanke blaffen i puls og treningeffekt. Jeg går det hjertet, lunger, bein og rygg klarer og de sier som regel fra når det er nok. Kart og kompass viser vei og været avgjør om jeg går, ligger i telt eller spanderer på meg litt luksus på en T-hytte. "Never trust a guy with shiny gear".

Fra min siste tur gjennom skjomenfjellet. Noen av disse bildene er tatt på svensk side. Føler det er så mye historie her og spor etter gruvedrift. Liten tur innom Cunijavrihytta. Norsk ubetjent DNT hytte. ''The lappish gate'' i bakgrunnen Dårlig standard på de svenske turisthyttene... Neida. dette er en hytte fra en gruvedrift.

I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms. Drømmestart på rypejakta Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur. Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år? Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken. Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms Sesongens første rype. Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold. Nordlysnatt Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen. Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem. Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld. Fiskelykke i fisketomme vann Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen. Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker. Utsikt fra teltet. Et fisketomt vann… Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken. Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella. Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk. Rypelunsj utenfor teltet Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen. Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem. Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet. Rype eller røye til lunsj? Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj. Og litt multe til dessert. Tung sekk på hjemturen Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen. Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre. En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells. Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper. Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem. Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken. Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola. Vis hele artikkelen

Jaha, då har jag provat att sätta upp tältet för första gången... Blev väl OK, men inte så jättebra ändå. Jag rekomenderar att hålla sig borta från att göra egna tält om man inte har väldigt mycket tid. Kompakt när man packat det (ca 1 liter), vikt 680 gram. Avsett för bike packing i vindskyddad miljö. Stort och rymligt är det i alla fall, och duken är ganska kraftig. Sett i efterhand hade det varit bättre att köpa ett Vaude Powerlizzard 1-2 och skippat innetältet...

Nei har dessverre ikke det, kjøper meg en quilt til neste sesong jeg.

I helgen har jeg og min kjære vært i Bergen for å besøke hhv. min sønn og hans datter som studerer der. Har vært i Bergen et par ganger før, men liker meg veldig godt i den byen, så en tur til skader ikke. I dag var det fjelltur som sto på programmet etter byvandring, cafélunch og litt shopping i går (ny paraply f.eks - haha). Fløivarden og Blåmanen kan nå krysses av på listen over besøkte topper. Irriterer meg grønn over at vi ikke gikk oppom Rundemanen også når vi først var rett i nærheten, men shit happens. Får bli en annen gang.

En tur i bakgården i dag. Opp mot Neverbuhøgda på 1100 MOH, via Holbekktjønna til Røtjønna og hjem igjen. Gjennomgang av løype til vinteren. Flott tur med mye flotte farger i fjellet. 6 grader, vind og litt regn - flott høstdag

Dette må vel være årets villmarking 2015.

Litt forsinket post siden jeg har vært syk siden turen! Men har vært på sauesanking i Fyresdal, lå et par netter på Hovstøyl. Nap Nap leder sauene Hovstøyl, Øysæ i bakgrunnen Hovstøyl Utsikt mot Hovstøyl Turisthytte og Øysæ, tatt fra nedstigningen til Hovstøyl fra Himmelkvævristine

Selvfølgelig skulle det være Ekte friluftsliv eller . . . .? Men det er ikke alltid ting blir helt som man hadde tenkt. Men noen tar tydeligvis friluftslivet mer på alvor enn andre. . . . . . . . .. http://gbnett.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7629

Har man litt fett på kroppen, trenger man faktisk heller ikke spise noe dersom man holder intensiteten lav. Har selv gått 7-fjellsturen i Bergen (35 km og 2400 stigemeter) ila vel 8 timer og på fastende mage - spiste en god kveldsmat dagen før, en god middag etter turen, og ingen mat i mellom. Drakk kun vann, der jeg hadde én flaske som var tilsatt Seltin for å ikke gå tom for elektrolytter, og én flaske med rent vann som jeg etterfylte underveis. Det var faktisk helt uproblematisk. Da jeg nylig gikk opp Soleibotntind, tenkte jeg å gjøre omtrent det samme eksperimentet (men med kaffe og mat på toppen, da) - men ombestemte meg etter å ha gått ca halvparten av det bratteste stykket. Da kjente jeg tydelig at energien begynte å dale (det er en helt annen følelse enn melkesyre, bare så det er sagt), så jeg tok en rask stopp og spiste et eple og et marsipanbrød. Gikk deretter opp til toppen i samme tempo. Mener å ha lest et sted (har ikke funnet ut hvor, så ta det med en klype salt) at fett på kroppen kan frigjøre rundt 60 kcal pr kg fett pr time - driver du med en aktivitet som krever feks 1200 kcal pr time og du allerede har brukt opp alt av glykogen, trenger du altså å ha 20 kg fett på kroppen å hente energi fra. Har du ikke så mye, vil kroppen tvinge deg til å redusere aktivitetsnivået ditt. Og det var vel det som skjedde med meg ved Soleibotntind, fasting og aktivitet hadde tømt glykogenlagrene og når det ble brattere og jeg ikke satte ned tempoet, forbrukte jeg helt opp mot grensen for hva fettlagrene mine kunne levere. Da var det god med ekstra energi i form av sjokolade og frukt, gitt

sålenge det ikke er noe industri/landbruk oppstrøms så ja.. Smaker ikke så godt av myrvann bestandig men..

Som nevnt over her flere steder tar heller ikke jeg med vann på tur foruten det lille i flaska. Noen få ganger koker jeg vannet men 95% av vannfyllingene går rett fra vannet eller bekk. ALDRI blitt dårlig og frykter det heller ikke. Lykke til med deres friluftsliv og alt det utrolig flotte som det innebærer. Gled dere...

Jeg har erfart at jeg ikke MÅ ha annet enn nok næring til å gå Prøv en tur uten, og du blir overrasket over hvor lett det går. Jeg er avhengning av kaffe. Hjemme. Men ikke på tur

TS. Det er sjelden jeg bærer på vann. Men det hender jeg bærer på en thermos (0,3 -05 L) med kaffe, eller bare varmt vann. Da spessielt på korte turer. Og jeg har aldri benyttet noen renseproses på vannet jeg finner i skog og på fjellet, i løpet av mer enn 40 år (i voksen alder) og mange hundre døgn i bare fjellet. Men jeg har normalt med meg et kokeapparat, så skulle jeg være utrygg, koker jeg vannet. Men, selv det er skjelden. Koker normalt bare for mat, kaffe, o.l. Rennende vann er rimelig trykt. I motsatt ende, så er vann fra skogstjern (med lite gjenomstrømning), betenkelig. Er jeg tørst så bøyer jeg meg bare ned og drikker direkte fra en bekk, eller bruker hendene som øsekar. På kanotur bruker jeg gjerne å ha en kopp lett tilgjengelig i kanoen. Men jeg drikker heller ikke hver 1/2 time, bare litt mer når jeg trenger det. Skal sies at jeg har skjelden utfordrende turer i sommervarmen, så vannbeholvet er ikke så stort. Camper alltid i nærheten av en bekk, eller et vann med gjenomstrøming.

Jeg har aldri med drikkevann med, utenom det jeg fyller opp før jeg drar. Det er ikke farlig å drikke vann på fjellet, dette er etter min mening det beste vannet i Norge. Jeg har ikke så mye erfaring av å turer rundt bebodde områder, men på lengre turer drikker jeg ca 3 liter vann per dag (5-8 t gange). Om du er usikker på om det er trygt å drikke vannet der du er, finnes det rimelige og trygge vannflasker med filter som renser vannet 99,99 % rent. Jeg har brukt vannrensingsfilter et par ganger og ikke hatt noe problem med det. Det er også mulig å kjøpe Micropur MT-1 tabeletter som også renser vann(de smaker ikke klor ), de blandes med 1 liter vann. Ellers så kan du koke vannet, men det er mer tungvindt igjen. Ellers vil nok mitt førstevalg av vann vært vann fra en rennende bekk eller elv.

Hei gjorde et Google søk på temaet. Skrev da følgende søkevinduet hos google -> drikkevann site:fjellforum.no og får da opp det ser på følgende link: https://www.google.com/search?q=drikkevann+site%3Afjellforum.no&btnG=Search&oe=utf-8 et annet søk -> vannrensing site:fjellforum.no og får da opp det du ser her: https://www.google.com/search?q=vannrensing+site%3Afjellforum.no&btnG=Search&oe=utf-8 (hadde det litt travelt nå, derfor ble det slik, i stedet for et lengre svar ... )

Er mange ulike oppskrifter du kan bruke. Det enkleste er å ta en kopp med ferdig brødblanding (etter smak), og ha i litt salt og en liten teskje med bakepulver. Put det i en ziplock pose, og bland ut før steking. Ikke ha i for mye vann til å begynne med. En annen oppskrift er: 1 kopp fint hvetemel 1 kopp grovt mel 1 ts bakepulver litt salt Stekes i i litt smør i panne eller lag små brød på ca 1 cm tykkelse og legg på en varm stein over bålet. Har et par oppskrifter på bloggen: http://www.tursiden.net/2010/06/pannebrod/ Det er også mulig å bake litt tykkere og luftigere brød med tørrgjær på bålet: Lag ca 3 cm tykk deig i en liten kjele med lokk (smør kjelen med smør eller olje først slik at brødet ikke setter seg fast). La deigen heve litt (gjerne i sola) og fukt den med vann før steking. Når brødet skal stekes dekkes kjelen med glør slik at det blir varme fra alle sider. Tar ca 20 minutter. PS. Alle mål og tider blir omtrentlige på tur

Jepp, fra slutten av juli i lavlandet og til langt ute i september på fjellet, så er det masse blåbær. Bare å ta med seg en bærplukker. Jeg var ute på tur igår og i skogen på ca 500 moh, ,så var det masse bær. Gikk fort å plukke selv uten bærplukker.

Bruk frukt som tåler herjing. Pærer og bananer anbefales ikke.

Jeg har funnet den sanne lykke som du så godt beskriver Nå snur jeg meg inni soveposen. Ikke med den, slik at jeg våkner med hetta oppover

Koselig at dere vil ha hund Lisa, det er en fantastisk venn både på tur og ellers. Men dere er jo i starten av livet og det har jo hendt at folk i din alder får unger, både en og flere. Det første du skal tenke på er praktisk i det daglige, så skal det jo fungere på tur og i forhold til interesser også. Jeg tror en stor hund over 50 kg vil bli i meste laget. Tenk hvis du får to unger, og skal ha de og vogn og varer med i bilen dere har! Da blir det trangt. En hund rundt 25-30 kilo gir god nok trekk-kraft til at det monner, både ift kløv og pulk. Den tar også mindre plass i bilen. En hund på 15-20 blir litt puslete på nyttelast i pulk og kløv. Det beste jeg kan råde deg til er å møte opp på hundeutstillinger og snakke med kennelklubben og de raseklubbene du finner interessant. Det er så mange flotte raser som kan passe dere, men mitt råd er å tenke på hverdagene også. Det er jo flest av dem.

Jag skall gå Hermanndalstinden i sør lofoten till sommeren og kommer ha med telt.. men jag lurer på om det er noen som er kjent der? Jag har gått 2 ganger fra Sørvågen till Munkebu og opp på Munkene så er rimlig kjent i området. men det jag lurer på er om det går an og gå sørover eller liknande mot stokkvika så det blir en runde? Eller må jag gå fra Å till Stokkvika ?

Det ble en avslappet tur i skogen rett utenfor døra. Bra med sopp nå, men mesteparten begynner å bli litt gamle nå, eller litt giftige som denne. Forrige gang jeg gikk over denne gjørmepytten så dama seg om etter stein å hive uti for å gjøre det lettere å komme seg fram. Noen hadde fikset den biffen til i dag. Digre blåbær ved et hogstfelt langs stien. Dette området ble nok hogget ganske kraftig ned når sølvgruvene var i drift, og det er egentlig fint med noen lysninger inne i skogen. Hadde ikke med bærplukker, men når det er såpass store bær så tar det ikke lang tid å plukke seg dessert.

Helt i orden å ta seg en slik "Walkabout", men kostnaden for leteaksjonen håper jeg at han er "Villmann" nok til å dekke.

Kanskje forklaringen er så enkel at det er så fint i Evjemarka at retur til Ålgård overhode ikke fristet...

"Når villmarken kaller.." Vel, det ser jo ut til at han er mentalt frisk og har valgt å ta seg en "walkabout". Men han burde jo ha meldt fra til familien først.

Ja da bør du passe på, det kan være meg.

Takk for den tilbakemeldingen @Nikke. Slike kommentarer er gode å få! Å jakte er mye mer en bare "rekreasjon" som enkelte dyrevernorganisasjoner forsøker å redusere det til. For meg er både jakt og fiske en naturlig del av friluftslivet, og da er det naturlig å ha stor respekt for både fisken og dyrene. Det er alltid en blandet følelse av glede og vemod når en skyter en rype. Glede over å mestre våpenet, ikke skadeskyte og å skaffe sin egen mat, og vemod over å se den flotte fuglen død. Rypas overlevelsestaktikk ligger i mange kyllinger, og at noen få vokser opp. En fornuftig høsting av dette overskuddet hører naturen til, enten det er menneske eller andre dyr som spiser rypa. Håper bare at alle som jakter holder seg til kvotene, slik at vi slipper å høre om jegere som fyller fryseren og litt til.

@smgj : Alle leser ikke alt med samme fortolkning, sånn er det nok bare For å klargjøre (og kanskje berolige noen?) kan jeg si følgende: Jeg er lite redd for flått. Så fremt temperaturen er over 11-12°C går jeg oftest med shorts bortimot uavhengig av nedbør, vegetasjon og topografi. Ila de siste 10 år har jeg plukket av minimum 50 flått som har bitt seg fast, og mange ganger flere som er på vei oppover legger og lår på jakt etter et sted å bite (stopper som regel opp for en sjekk etter flåttvennlige strekninger, og sjekker - de er lettere å se når de beveger seg og ikke har kommet så høyt at de skjuler seg under klærne). Jeg tror ikke mange har bitt seg fast mer enn 12-16 timer. Ett bitt har resultert i erythema migrans, det skjedde nylig. Da jeg gikk til legen med det, skrev han ut penicillin (maks anbefalt dose, sannsynligvis pga mine ikke ubetydelige antall kg) nok til vel to uker. De har jeg tatt, hudbetennelsen forsvant fort, og jeg forventer ikke noen ytterligere problemer. Skulle det finnes noen som mener at jeg burde forvente ytterligere problemer, fordi legen burde ha skrevet andre antibiotika, annen daglig dose eller annet tidsrom, skal jeg ta dette med største alvor om dette kan begrunnes med relevante linker til PubMed eller fagfellevurderte artikler (helst med publiserte grunnlagsdata) i anerkjente fagtidsskrifter. Fravær av slike linker betyr at jeg beklageligvis neppe vil vektlegge innspillene. Og jeg nyter fortsatt friluftslivet i shorts (og sykler uten hjelm)

Etter ei hektisk arbeidsuke ville kona være med på tur i dag. Målet ble Himmelsyna i godværet. Vi inspiserte den nyoppsatte varden. Godkjent. Balder var med. Hjemme igjen gikk han til nådeløse angrep på barnebarnas teddybjørner. Blir nok snart en god bjynnehund !

Ut på tur er i grunnen et narkotikum. Man blir avhengig. Men det gjør bare godt.

Jeg sporer kanskje litt av her, men må si det allikevel- for det hender seg titt og ofte at jeg leser noe her som får meg til å tenke på det: Ok, Stormberg er et billigere alternativ. Personlig synes jeg måten de framstår på er flott, at et firma engasjerer seg i de svake i samfunnet kan umulig være et drawback. Men det jeg skulle si var: Å rakke ned på klærne og mer eller mindre på de menneskene som faktisk handler der irriterer meg. Ikke alle har råd til de dyre merkene. For noen er den dunjakka fra Stormberg det de har råd til. Og fleecen deres er faktisk like bra som noe av det andre og dyrere jeg har. Enkelte ganger virker det som om man ikke er friluftslivsmenneske nok om man ikke har riktige klær, dyr og bra nok sekk og lett nok annet utstyr. De som bærer litt tyngere, blir litt bløtere, litt kaldere og FORTSATT er på tur......fordi man ikke har råd til utstyrsgalskapen- jeg digger dere ( er der selv innimellom når jeg er stiv og støl etter to netter på Bamse fordi jeg ikke har råd til Therm-A-Rest ). Helt ok at vi diskuterer framtoninga og markedsføringa til Stormberg- men resten blir lavmål.

Reiser opp på vidda i 7-10 dager den 21 september. Regner med å gå fra Mogen til Odda eller lignende. Regner med at det ikke blir på langt nær så fin som i fjor på den tiden, da var det nesten sommertemperatur og bruer over alle elver Er det noen som vet når bruene blir tatt inn? finner ikke noe info om dette.. Vi har fiskekort, alt for mye klær, ingen SPOT og godt humør med oss denne gangen!

Alt tyder på at elgbremsen kjem frå nordaust (fyrste observasjon i Noreg var i Pasvik). Og observasjonane har vore få, og det er truleg heller ikkje det heilt store talet med elgbrems. Reinbrems (både svelgbrems og hudbrems) har vore i Noreg til alle tider er talrik alle stader det er rein, både i nord og sør. Det er også ein god del tilfeller av menneske som har vorte infisert av reinbrems, men det er særleg i nord der fleire menneske lev nærare reinen.

Får sende inn sekken til Bergans for å få sydd på D-ringer i adamantium som vogndrag. Null stress.

Huff

Pinsett og speil blir nå fast inventar i førstehjelpsskrinet.

Hmm.. Da starter søken etter en lettvekts dykkermaske for turbruk.

Brød på tur for meg er dette: Alltid ferskt og så lettspist og godt at energiinntaket blir stort nok, så jeg ikke må spise en haug med de nye små-Real'ene om kvelden. Pleier å ha med 250g mel/dag. Ferdig brød inneholder jo endel vann, så det er litt vekt å spare.

Det enkleste er å kjøpe en vanlig harpe. Ta av kroksett og søkke, og bind på et par-tre meter tynnere snøre i enden. Så er det bare å bruke ønsket sluk eller flue. Jeg foretrekker flytende wobblere til sjøørretfiske. De flyter opp når man stopper kajakken. Gjerne ei flue en meter før wobbleren. Jeg slipper ut 15-20 meter snøre, og stikker harpa inni vesten og padler i vei. Snøret er ikke i veien for noe, og jeg kjenner det rykker når det er fisk på.

TS. Er du avhengig av frukt hver dag, er det bare å reservere plass i sekken for den frukten du ønsker.

Jeg får plass til alt jeg og et barn på snart 5 år trenger til 2-3 døgn i Oslomarka i en 45-liter sekk. Da bærer han egen sovepose, et sett ullundertøy og bamsen i egen sekk. Liggeunderlagene har jeg stroppet fast utenpå sekken.

Samsung Xcover 271 er den beste på markedet hva angår batterikapasitet. Utrolig kjip telefon mtp surfing, face etc, men glimrende som turtelefon som bare varer og varer

En kompis og undertegnede hadde planlagt en tur til Ånderdalen i Senja for å skyte våre siste ryper for sesongen. Vi kom oss av gårde og hadde en toppers tur i finværet. Her er en liten rapport fra et litt glemt perle nordpå. Dag 1 Avmarsj halv tre fra den perfekt måkte parkeringa i retning Åndervatnet og gamma som i følge kartet skulle ligge ved vannets sørende. Sekkene var uforskammet tunge, men terrenget var fint og føret perfekt med -2C med få cm styresnø oppå et skarelag. Vi brukte likevel tre timer på de 7,5 km det var inn til gamma. Teltet kom opp og drytechen ble inntatt innen mørket kom. I utgangspunktet skulle vi sove i telt ved siden av gamma for å snylte på utedoen der, men der var også en mulighet for at vi skulle sove i selve gamma. Denne tanken ble raskt skrotet da det viste seg i gammen å være tre cm stålis på gulvet og lange istapper fra vegger og tak. Tøværet som hadde vært i de foregående ukene hadde gjort at snø hadde smelta og rent inn og lagt seg som is over det meste. Vi var glade vi hadde med telt, for å si det sånn. Dag 2 Frokost og påfølgende trugejakt langs sørsida av vannet. Været var vindfullt og litt hustrig med dårlig sikt og trekk fra sør. Det var heldigvis litt fugl i terrenget, og jeg skøyt ei rype tidlig på dagen. Dette var den eneste vi skøyt den dagen. På kvelden fyrte vi opp jøtulovnen i gamma for å ha et sted å være. Vi banka og skrapte vekk store mengder is den kvelden, for vi hadde et håp om at vi mot slutten av turen skulle kunne sove der. Ved var det ikke noe problem med, Statsskog hadde tydeligvis kjørt opp rikelige mengder som var stablet tørt og fint. Dag 3 Vi jaktet i dag i furuskogen nord for vannet. Været var perfekt og natten hadde lagt fra seg ca fem cm med bra sporsnø. Vi gikk litt i høyden, men trakk ned igjen i skogen for å følge spor. Jeg skøyt mi andre rype for turen i tett furuskog etter å ha fulgt noen spor i nesten hundre meter. Bra stemning der og da, men dette var den siste rypa vi fikk denne turen. Denne kvelden inntok vi gammen for fullt. Det begynte endelig å bli såpass tørt der oppe at vi kunne sove der. Dag 4 Gammeovnen fungerte som bare juling, så det ble nesten en svett natt innenhus. Gammen var svært solid bygget med stokkevegger, køyeseng til fire og et lite bord. Et vindu sørget for lys. Denne jaktdagen forsøkte vi oss igjen i furuskogen. Det var en del spor, men mange av dem var fra dagen før. Mot slutten av jakta fulgte vi en flokk på ti ryper, men de forsvant etter hvert over fjellet i retning Torsken. Vi snudde og fulgte en fin vinterhare der den spurtet unna oss på umenneskelig hold. Tilbake i gamma pakka vi telt og gjorde oss i stand for avmarsj neste dag. Dag 5 Soping av gammen etter frokost før vi fikk en totimers marsj ned med betydelig lettere sekker. B kjørte sørover mens jeg rakk MS Nord-Norge fra Finnsnes i retning Ishavsbyen. Topp tur på topp øy. Ånderdalen kan hjertelig anbefales til andre, men ikke forvent de store fangster når det gjelder småvilt. Sommerstid er det bra med fisket i vannet i følge hytteboka vi fant i gammen. Det er nok også veldig bra i den rolige Ånderelva som renner den ene mila fra vannet og ned til fjorden. Gammen er eid av Statsskog og relativt godt holdt. Utedoen var også bra. Forøvrig hadde vi forhåpninger om å kunne fyre fine bål mens vi var der, men det meste av furuskogen ligger på nordsida av vannet, altså langt unna gammen. Vi endte opp med å sitte inne i gammen på kveldene.