Vinnerliste

Flott tur til Brekketindane saman med @LeneG Eit lite utvalg frå mobil.

Tur laurdag - og kanskje ikkje ein slik som ein går kva dag som helst. I godt ver og godt selskap var det ein stor dag med Tessatroll ved Brekketindane på Sunnmøre. Har funne ein knapp som heiter "drama" på kameraet, og det vert litt kult. Dei "normale bilda frå turen ligg i bloggen, men her er eit utval av "dramabilda" Idyll ved Engesetelva Søre Brekketind og breen. Slogen bak Brevandring er kjekke saker! Smørskredtindane http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/brekketindane-brevandring-og-bading.html

@Trine RS fikset bildene dine Jeg håper denne utfordringen er borte etter den planlagte store oppgraderingen vår i begynnelsen av neste måned. Tenk 2000 innlegg i denne tråden nå! Har gått ca 100 km i gjennom et for meg delvis nytt landskap langs Nordlansruta. (Jeg skjemmes litt over at jeg ikke har vandret mer i disse områdene!). Distansen var fra Umbukta til Tverelvnes - delvis med selskap av @graham. Underveis får jeg nyss i at mine smårollinger ønsker å telte/fjelltur. Så jeg avslutter min lange marsj og prioriterer å telte i lag med dem oppå fjellet ved Hattfjelldal. Nydelige dager i fjellet i flott sommervær - håper å skrive mer om Nordlandsruta en annen gang

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

Gikk i dag totalt 8 km tur retur til stemmelokalet og gjorde min borgerplikt. Kan røpe såpass at stemmen min ikke gikk til et av snøskuterpartiene...

Er da ikke vanskelig å finne steder på Skrim uten folk og fe @bossanova. Treffer stor sett aldri på folk når jeg er der... Men kommer jo an på hvor på Skrim du drar på tur.

Jeg vil anbefale Skrim, siden jeg selv er veldig glad i dette område. En liten perle kort reise fra Oslo Har et par turrapporter derifra om det kan inspirere og er av interresse http://www.fjellforum.no/topic/36181-jakten-på-prikkepetter/ http://www.fjellforum.no/topic/31896-en-rundtur-på-skrim-stølefjell/

Både Skrim, Norefjell og Blefjell passer til de to siste punktene på listen deres. Dog passer ikke disse stedene like godt til det første punktet dessverre...

Hæ? Jeg er usikker på hva du mener med at de bruker "trygdede og innvandring i profileringen", men faktum er at Stormberg er en av få kommersielle bedrifter som ansetter mennesker som ellers ville hatt problemer med å få seg jobb. Sitat fra Stormberg: "Mange mennesker opplever det som stadig vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Stormberg ønsker at også mennesker som vanligvis har problemer med å komme i arbeid, skal kunne få seg jobb. Vi har derfor utarbeidet en handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er at 25% av de som rekrutteres til Stormberg skal være unge mennesker som av forskjellige grunner har møtt utfordringer i arbeidslivet. Stormberg har i dag et meget dyktig team bestående av blant annet ufaglærte arbeidstakere, straffedømte og tidligere rusmisbrukere." Sitat slutt. Jeg synes det er fantastisk at Stormberg tar et slikt samfunnsansvar, og ansetter folk som ellers sannsynligvis ville endt opp som trygdede. De siste 12 årene har forresten Stormberg gitt nesten 28 millioner til forskjellige veldedige formål: http://www.stormberg.com/no/om-stormberg/samfunnsansvar/1-prosent

Jeg syklet til og fra jobb i dag - og i en rundkjøring på tur hjemover, gjorde jeg et nesten vellykket forsøk på å sykle over en Landrover bakfra... Anbefales ikke. Sitter her med alle lårhøners mor (målte låromkretsen til vel 68 cm, kanskje jeg burde begynne med skøyter?), og tur til valglokalet utgikk med veldig lave kneløft til fordel for sofa og isposer. Tror det blir noen uker før jeg kan legge igjen spor etter meg i denne tråden - BUT I'll be back!

Bitihorn fra sør er noe brattere enn normalvarianten fra nord, men jeg har gått førstnevnte variant med ungene på 3 og 6. Tror det skulle gå bra! Flott tur, forøvrig! Edit: normalveien er helt uten bratte partier.

Der fikk jeg beskjed om at det var et skadelig nettsted - bedre å holde seg til det trygge http://fjellforum.dk http://fjellforum.se http://fjellforum.com http://fjellforum.net

Knutshøe er en fin tur som er overkommelig for de fleste: http://peakbook.org/peakbook-element/511/Knutsh%C3%B8e.html

Vi har eller, rettere sagt broderen som har gården har tatt i bruk en del gammel beitemark han har leid og vi har vel hatt storfe på den ene og sau på det andre. Sauen er langt mer effektiv på å fjerne kratt enn det kua er, jeg skal ikke si at det er en generell regel .. men sånn har det i alle fall vært hos oss. Nå er det gammelnorsk spælsau vi har og ikke "norsk kjøttsau" men vet ikke om det har så stor betydning. Vi gjerdet også inn en del gammel hage en stund, men det ble kortvarig sauebeite, de ringbarket frukttrærne og spiste bladene av bærbuskene lenge før de startet på gresset, så det ble hestebeite. Er ikke dette ganske motstridene? mens naturen tar tilbake det som var sitt når det gjelder gammel beitemark skal man være obs på naturtyper som trenger skjøtsel som slåttemyrer? Hadde ikke vært ei eneste slåttemyr/slåtteeng om ikke man trengte vinterfòr til beitedyr, naturen tar vel bare tilbake det som er sitt der også. så .. det var helt på siden av tema for tråden ... Hadde jeg sett rovdyr/spor etter rovdyr og vært sikker på hva jeg så hadde jeg meldt fra, hver gang. Til tross for at ingen er fornøyd med rovdyrforliket ser jeg det slik at skal man ha både rovdyr og beitedyr her i landet er man avhengig av en skikkelig forvaltning og da er riktig tallmateriale viktig.

Hvis du kjøper pels fra en norsk produsent så kan du være ganske trygg på at det er brukbare saker produsert på en akseptabel måte, men det finnes en del kinesisk "Ulvepels" som i virkeligheten er hund. Både sjeferhund, polarhunder og andre dyr brukes til pelsproduksjon i Kina. Sjekk opp hvordand de driver denne produksjonen så forstår du hvorfor du bør styre unna disse produktene. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/flaar-pelsdyr-levende/a/276118/ Et ofte stilt spørsmål er om du ser forskjell på syntetisk og ekte pels. Kanskje ikke så lett alltid, men under forhold hvor pelskanten rundt hetta på annorakken virkelig får vise hva den duger til så vil du helt sikkert merke forskjell.

Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau. Om jeg ville sagt fra? Hadde registrert det når jeg hadde kommet hjem, som jeg gjør med det meste jeg ser av dyr i naturen

Driver og strir med om jeg skal gi deg en liker fordi jeg er enig i påstanden om at jakt er bedre enn oppdrett, forutsatt etisk forsvarlig og human jakt - men jeg liker ikke jakt på mine brødre heller

Jeg har etterhvert gitt opp Goretexplagg for mitt friluftsliv. Stort sett så er det mer behagelig å satse på ull innerst og som mellomplagg, og deretter velge noe vindtett ytterst. Siden tar jeg med lette regnklær i sekken, og bytter om nødvendig. For min del oppleves goretexplaggene som klamme, men vi er forskjellige.

I dag ble det kajakk tur i nærområdet i Vegsundstranda. Grått men god temp og nesten flatt hav

Skrim. Alt jeg sier. Område taler for seg selv.

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Litt off topic, men med varje ting vi ikke kjøper er vi med å minsker vann-nivåen ved Brygga i Bergen. Blir spontanglad hver gang jeg titter In i denne tråden.

Herlig innlegg som nummer 2000 i denne tråden Tessa

Ad Knutshøe - det er to litt bratte partier, et med en gang stigningen begynner, og et rett før toppen. Det er overhode ikke krevende klyving - men noen vil synes at det er litt luftig. Ulykkene som har inntruffet på Knutshøe har så vidt meg bekjent heller ikke vært knyttet til disse klyvepunktene. På vei ned fra toppen går det noen sauetråkk ned i siden hvor folk har satt seg fast/falt. Vær obs på dette om det er tåke. Ellers er Brurskardsknappene også fine korte turer, enten begge på samme tur eller bare en av dem.

Gjendehøe er en veldig kort og grei tur. Ligger ved siden av Knutshøe.

Da har ikke du vært mye ute i naturen, her i Norge. Det er riktig, at det er flest individer av arten (artene) sau i utmark/skog og fjell. Men både kreatur, noe hest og geit er også på utmarksbeite. Selv konghuset har en betydelig mengde, med kreatur ute i skogen (Vestmarka) og jeg har sett kuer på oppe til 1100 m.o.h. Av sau, så er det hovedsakelig to arter som det er mye av i Norge. Og det er Spælsau og NKS (Norsk Kvit Sau). Spælsauen blir regnet som en "kvistspiser" (30 - 50 % av dietten) og spiser mye lau og småkvist av bjørk, vier, bregner, i tilegge til div. typer gress. At NKS foretrekker gress, er så. Men også den spiser noe noe av lauvirke, som bl.a. vier (og andre bregner), samt noe bjørkeløv hvis det er lite annet. Kreatur spiser også av lautrær, i tilegg til gress. Og er med på å holde lauskogen nede. Så all beiting i utmark, hjelper på igjengroing og gjelder både i rene skogsområder, tregrensen og på fjellet.

Etter at jeg begynte å bruke spoten riktig, har jeg vært godt fornøyd med den.

Eg skal også ha ny 80 lite. Har prøvd både Altra og Kajka. Kajkaen gav umiddelbart "godkjensle". Likevel endar eg nok opp med altra, då sekken også vil bli brukt til skiturar med breutstyr og ymse som gjer at den fort vert tyngre enn 25 kg. Då fell Kajkaen gjennom. Testa Kajkaen med 22 kg, supergod, med 27 var det "kollaps" slik eg opplevde det. Så om du stort sett ligg på kring 20 kg kan den kanskje være bra for deg om den elles passar din anatomi?

Hva med denne? http://cdon.no/b%C3%B8ker/hjeltnes,_arne/barn_ingen_hindring-849786?gclid=CMC7trDu9ccCFcPPcgodY3QMsA https://bokeksperten.no/9788248902270?gclid=CNX8-pvu9ccCFeHacgod1WIInQ Jeg har første utgaven. De er litt forskjellige på utsiden, men sikkert like på innsiden.

Gror landet igjen eller tar naturen bare tilbake det som en gang var sitt? Mange steder er fjellbjørkeskauen fortrengt pga vedhogst ifm setring og beitetrykk av ku og geit, når dette opphører så tar naturen det som en gang var sitt tilbake. Det framstilles som om det er noe unaturlig at naturen/landskapet endrer seg, men naturen er levende og ikke en konstant ting. Men selvsagt skal en være obs på div naturtyper som trenger en viss skjøtsel som feks slåttemyrer og enger som er avhengig av dette. Detta ble kanskje litt på sida av tråden riktignok, men sia det ble dratt opp..

Haldenstøver? Karakteriseres som en grei blanding av familiehund og (hare-)jakthund. Dessuten ville dere bidra til å opprettholde en rase under press.

Eurasier her også. Snart 1/2 år. Tegner til å bli en ypperlig turhund til alle årstider og forhold.

Det finnes såpass gode tekniske produkter i handelen så å sveipe et dødt dyr rundt skallen synes være unødvendig.

Det drives tradisjonell ulvejakt i Canada. Jeg ville heller valgt pels fra jakt enn oppdrett. En ulv som skytes på åte dør vel normalt rimelig kjapt om jegeren gjør det han/hun skal. Heller det enn et dyr som kun lever livet i et bur.

Hva er en sterk leder for en hund og hva gjør den lederen for at hunden skal gjøre som lederen vil? Jeg er fan av å ikke bruke makt, verbal irettesettelse og vold for å få hunden til å gjøre som man vil. Belønning, belønning, belønning. Det er et språk hundene forstår. En handling som etterfølges av en belønning blir raskt forstått, enten den er negativ eller positiv. Men selvfølgelig skal man ikke gi hunden belønning når den gjør negative ting! Men, for å ta et eksempel. Da9, du nevnte at du pleier å ta hunden inn når han bjeffer og knurrer på andre, og så gir du ham en kraftig irettesettelse. I mine øyne er dette for sent, da har du kalt inn hunden, og når hunden kommer til deg så får han kjeft. Da tenker jeg at en konsekvens kan være at hunden ikke får så lyst til å komme til deg neste gang. DET er atferden hunden forbinder med irettesettelsen, ikke at han knurret mot noen mennesker. Min bestemor opplevde akkurat det samme med sin hund. Hun kjeftet på hunden hver gang, og det hjalp ikke det grann. Ros -hver- gang hunden gjør noe positivt. Drar han når han skal hilse på andre hunder og mennesker, hold oppmerksomheten rettet mot -deg- ved å gi ham godbiter så fort dere får øye på andre. Etterfølg med godbit hver gang han ser på deg, gjerne 8-9 ganger til dere kommer til hunden/mennesket og dere går forbi....slik trening kan overføres til alt annet, og det er også viktig at du hele tiden roser hunden verbalt. Hvis du sier "flink gutt!" hver gang, vil hunden fort forstå at "flink gutt!" betyr at nå kommer det snart en godbit. Du kan bruke klikker for å forenkle dette.

Så du vasket opp i 1983 og neste gang i 2011, ikke rart det smaker rart da.

Ei venninne og jeg tok impulstur til Innerdalstårnet fredag. Strålende værmelding, mulighet for en fridag og hyggelig selskap....da drar man bare faktisk. Like fantastisk som sist, og svetta litt ekstra på akkurat samme plass som sist Iver på Innerdalshytta prøvde forgjeves å overbevise oss om at å dra hjem var tull fordi det var gammeldans der hele helga. Vi sa at vi kommer tilbake til saken om 10- 15 år Innerdalen må være Norges vakreste dal. Og jeg skal garantert tilbake. Legger ved noen bilder, og håper igjen at noen kan fortelle meg hvorfor de legger seg på tvers her når de ligger rett vei i albumet mitt på pc?

Oppklarande og godt!

Glemt og gjemt, men ikke gjenglemt? Jeg har funnet de merkeligste ting glemt på Blåfjellenden. Telefoner, radio, jakker og andre klær. Nå var det min tur å glemme. Både telefonen og jakken lå igjen på tilsynsrommet da jeg for sist søndag. Hvordan det er mulig å glemme jakka, er et godt spørsmål. Kan det ha noe med langt fremskreden als???. (Hva var nå navnet?) Uansett betød det en tur til Blåfjellenden for å hanke inn “greiene”. Hva med mobilen? Beskrivelsen “stille og rolig uke” passer. Helt greit for min del. Men det medførte selvsagt noen små praktiske tilpasninger, hvor jeg lånte telefon for å få gitt beskjeder. Broderen hadde bestemt seg for en tur inn til hytta fredag til lørdag. Da passet det bra om jeg slo følge. Sånn sett ble det litt stress, ned fra Nilsebu på torsdag og til Blåfjellenden på fredag, med sosiale forpliktelser inneklemt i mellom. Noe av årsaken til beslutningen om en fredag/lørdagstur, var værmeldingen. Det ville være bra vær fram til lørdagsettermiddag. Og hvorfor ikke gå i bra vær om situasjonen innbyr til det. Det var mildt, 15 grader, det var delvis sol, men det blåste - bakfra. Tørt og fint å gå. Jeg har ikke sett Fossebekken så liten før i år, det er litt spesielt den går opp og ned med regn og snøsmelting, men i år har den vært høy til nå, Det viste seg at vi var først til hytta, og ble alene til ut på kvelden. Tidlig høst og fredagskveld betyr ofte at det kommer folk sent. Og slik var det denne gangen, Lenge etter at det var blitt mørkt kunne vi se folk med hodelykt komme inn til hytta. Greit det, det er plass til alle. Bøndene holder på med ettersankingen. Det er med andre ord mange folk i heia. Vi kunne se sauer i garen ved Stølsro, men ved Blåfjellenden kom det først dyr en stund ut på ettermiddagen. Det ristet og bråkte den natta. Vinden tok seg opp og selv pytten utforbi hytta fikk bølger. Etter det vanlige morgenritualet med frokost og rengjøring, tok vi fatt på bakken opp. Den lå i le for vinden. På kanten blåste det friskt, men så avgjort ikke over bris. Det ble en grei tur tilbake også. Vinden tok skikkelig i - opp mot kuling - enkelte plasser, hvor vi måtte kjempe for å komme framover. Oppe i høyden kom det to karer i mot. En av disse hadde bruk for hjelp. Gamle sko (20 år, ble nevnt) kan miste sålen. Det var nettopp det som var skjedd her. Vi forklarte hvor han kunne finne et par gamle joggesko, og/eller gaffertape. Og krysset fingrene, de skulle ned Fidjadalen - og hadde minst 6-7 timer Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

3 dager på Nilsebu. Naturen er lunefull. Etter en trist, kald og våt vår og sommer - med enkelte hederlige unntak, så vartes det opp med skikkelig sommer i september. Sol, 20 grader og nesten ikke vind - og det i heia. Vi, det vil si min eldste bror og meg, har de siste årene hatt en ukestur til Nilsebu. Mest som hyttevakt, men også for å fiske og ta en tur eller to. Dette året var det ikke mulig å komme opp til hytta å den vanlige tiden. Det så lenge ut som om vi ikke fikk besøkt området i år. Det meste ordner seg. Etter igjen å ha hatt en runde for å skaffe nøkkel til bommen, (det er ikkehelt enkelt å ordne for oss sivilister..) så ble det til at vi kunne ta en tur likevel. Værmeldingen var en pådriver i så måte. Sol og helst sommer. Og for en gang skyldt hold de hva de hadde lovet. Fra vi startet hjemme til et stykke på tilbakeveien, var det knapt en sky på himmelen. Da vi kjøret over heia fra Sirdal til Lysebotn, viste termometeret over 20 grader enkelte plasser. På 1000 moh i september. De neste to dagene var ikke dårligere, Nå var det kalde morgener, men så snart sola nådde terrassen uten for Nilsebu, steg temperaturen. Etter noen år på samme plass, har det selvsagt blitt noen “tradisjoner”. Selv om turen i år ble vesentlig kortere enn vanlig måtte de faste programpostene gjennomføres. Det ble komlemiddag. En gang i løpet av uketuren vår, lager vi komler og serverer de gjestene som vil ha. Slik også på denne turen, selv om det bare var to utenom oss som syntes komlene fristet. Det ble tur til Stakken. Min eldste bror har fått litt problemer, han ser ikke helt syn på tur i terrenget. Derfor ble det en alene tur til Stakken. Det er ikke en lang og krevende tur, men i det fine været vi hadde, så var det så avgjort riktig å ta ut. Kjekt å gå i slikt fint vær, og kjekt å se igjen Stakkenhytta. Det ble raddel, lått og løye med andre fjellfolk. Første kvelden var vi alene på hytta. Dagen etter kom det en masse folk. De fleste fra “dammen” i båt, men også far og sønn på tur fra Grautheller til Melands-grøna-hei. Det er to dager med 9 timers tur. Selv om været var kjempefint, så er det en drøy tur. Det ble fisket, og denne gang med godt resultat. Siden vi fisker for å få fisk, og helst mange, uten å bruke for mye tid, blir det med garn. Vi satte ut garnet første kvelden og da vi trakk det m morgenen var det temmelig fullt med fisk - 30 til sammen. Vi sto tidlig opp - rundt 7. Det ble frokost og en liten pause før vi tok ut får å trekke garnet. Vel inne på hytta med to bøtter garn og fisk, måtte vi først få løs fisken før vi kunne rense fangsten. Alt dette tar tid. Først i tolvtiden kunne vi rette ryggen og avslutte arbeidet. Selvsagt ble det også grundig vask og generell rengjøring av hytta. Det tar også tid å ta en grundig omgang av hele hytta. Vi hadde ingen planer for siste dagen, og da passet det godt å ta en runde rengjøring. 　 På dammen, der vi to egentlig skulle dra båten opp en lang bakke, møtte vi en gjeng sauefolk. De spurte om vi hadde sett dyr. Vi kunne fortelle om dyr både rundt hytta og lengre ute. Det ble til at Sverre kjørte to inn til hytta for at de skulle få med seg de sauene som sto der, og fikk vist de andre hvor dyrene ellers sto. De var takknemlige for hjelpen, og til gjengjeld var de med og fikk båt og motor på plass. Det sparte oss for en god del slit. En skikkelig fin avslutning på en skikkelig fin tur. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er mange hundeeiere som, i beste mening, tenker som et menneske og handler som om hunden er et menneske. Hunden har stukket av og kommer tilbake til deg etter en tid med roping, så vil det være naturlig, hvis det var et menneske, at du kjefter litt for at dette ikke skal gjenta seg. Hunden vil i dette tilfellet oppleve at den får kjeft for å være lydig og komme når du roper. Det samme skjer hvis du henter hunden inn når den bjeffer. Hunden vil da lett finne ut at hvis den bjeffer så får den komme inn. Min fetter var en gang på tur i skogen med en vorstehhund og en golden retriver. Begge var store hanhunder og begge var løse. Så mødte han en dame med en annen stor hund, husker ikke rase, men da han så henne så ropte han på sine hunder og de gikk pent en på hver side av ham. Damen som kom i mot hadde store problemer med å holde sin hund som gikk i bånd, og hun lurte veldig på hva han hadde gjort med sine hunder som gikk så pent uten bånn. "Mye ros og enda mer juling" var svaret hans. Nå skal ikke jeg være dommer over hans måte å dressere hunder på, men det var tydelig at han hadde fått et bedre resultat enn damen han mødte. Jeg opplevde ogå en gang en pike som kom gående med en sjeferhund som hun ikke hadde kontroll på for fem øre. Jeg foreslo dresurkurs. "Den har vert på dresurkurs" var svaret. Jeg mente ikke hunden, men eieren. Hva med å kjøpe denne boken hvis du ikke allerede har den. https://www.ark.no/ark/boker/Nordenstam-Geir-R-Nye-Du-er-sjefen-om-valpeoppdragelse-og-hundeforstaelse-9788299518628?simpleSearchString=NYE+DU+ER+SJEFEN+Nordenstam%2C+Geir+R.&gclid=CM6Un-et7scCFeLFcgodNd8PlA#.VfJ1OBGqpBc Kanskje du kan få noen nyttige tips her. Flere av mine bekjentskaper har brukt denne boken, eller en tidligere utgave, som veiledning når de skaffet seg sin første hund.

Jeg har bøkene Fuglehjelperne og Hjemme på vidda (om samejenta Marit-Inga) fra da jeg var liten. Jeg elsker disse bøkene og det samme gjør mine barn.

Unaturlig? Det finnes nok av gærninger der ute. Teltkniv skal man ha lett tilgjengelig uansett.

Hvis jeg ikke tar feil så er det nye miljøkrav i forhold til stoffene i imprigneringen av duken som kan være årsaken. Altså det er endring i imprigneringe som gjør det.

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.

Skrim - Stølefjell Våknet til en noe hektisk start på dagen med en samboer som forsov seg til jobb og som hiver seg rundt på soverommet for å finne frem klær med tannkremfråden stående ut av gapet mens hun gjentar seg selv at hun har sovet for lenge, jeg derimot har sovet akkurat passe. Men han lille 115 cm lange sneipen som har sneket seg inn iløpet av natten har sovet for lite og trekker dyna godt under haka - "Bare gå ned litt dere, jeg kan bli her så lenge jeg" mumler han med sin snart 5 år gamle tynne gjespende røst. Nei her er det ikke tid for noe latmannsliv, jeg skal ha meg en dagstur på fjellet idag og trenger å komme igang. Fruen er ute av huset før jeg har fått på den andre sokken, havregrøten er ferdig før guttungen har fått på seg den første sokken og tilslutt har dagstursekken funnet plassen i baksete på Ford`en etter barnehagelevering og hade kos - endelig på vei bare to timer for sent ifølge min plan, det er alltid rom for forsinkelser.. Så etter en times tid så ruller jeg endelig inn på parkeringen. Skrim var målet for dagen, nærmere sagt en sving innom Ivarsbu og så rett opp på Stølefjell for en god rundtur oppe på fjellplatået. På den korte koselig veien inn til Ivarsbu som går langs Vesle Stølevann synger fuglene og hvitveisen blomster, det er som å gå en årstid tilbake iforhold til hvordan sommeren har tatt tak i lavlandet ved kysten - herlig! Våren er favoritt årstiden med alt det gode foran seg etter en kald og lang vinter, så tar gjerne litt vårstemning om igjen. Ivarsbu ligger fint til ved Store Stølevann med en flott skue utover vannet. Den består av tre hus kalt Smia, Båthuset og Hovedhuset som varierer i størrelse. Fine uteplasser med bålfyringsmuligheter, lagt opp for kos og hygge for gjester og besøkende. Etter en liten matbit så er det dags å bevege seg videre, rett bak Ivarsbu går stien som leder opp til Stølefjell. Den starter bratt rett opp og kjenner det i låra etter kort tid, det er ganske ulendt med løse steiner og trær som har falt for de voldsomme snømassene i vinter. Spesielt mye toppknekk av bartrærne i år. Her bukter stien seg oppover i lia et stykke opp, det er greit å følge med littegrann hvor man plasserer føttene og gode fjellsko er et must. Etter ei lita beite er jeg oppe på selve fjellet, svetten renner og sola steiker for det er helt blå himmel. Rett og slett et nydelig vær som er verdt å nevne, en perfekt liten bris som er akkurat nok til å kjøle behaglig av den varme svettpolerte kroppen min. Gølver nedpå en halv ei med vann og trasker videre. Merker det er særdeles trivlig å være på tur idag, er nesten alltid trivlig men det er noe ekstra idag. Smilende rusler jeg gjennom myr, tørt fjell, fjellskog og fyller lungene med frisk luft - og ikke et menneske å se. Jeg kommer frem til det største vannet på dette fjellet, Hesteskoen. Et nydelig vann litt nordvest på Stølefjell, døgnfluene ønsker meg velkommen og minner meg på at jeg lot fiskestanga være hjemme. Merker Ørretsuget kom momentant, men får heller bare nyte synet av lekende insekter og forsiktige vak med en kopp nykokt kaffe i hånda. "Selfie" av meg selv i enden av Hesteskoen, herlig plass dette. Etter en stund ved vannbredden tråkker jeg videre østover for å se meg litt rundt, er noen små daler bortover som deler inn fjellet i et litt kupert terreng og nede i disse søkkene er det fremdeles snørenner. Kontrast til den varmen og vårsommer formen som er rundt i området ellers, deilig å kjøle seg ned med et lite ansiktsbad i snøen. Flotte gamle trær med artige formasjoner gir et livlig bilde i landskapet. Utsikt østover fra en liten høyde. Jeg runder av sørover igjen etter en hel dag med turkos i deilig natur, og vender nesa mot Ivarsbu. Klarte å gå ned i feil skar på vei ned til Ivarsbu, ble lurt av en bekk så ble en dose ekstra trim siden jeg måtte opp igjen og ned i neste skar som ledet ned til der jeg kom fra - kjekt med trim Her er utsikten over Store Stølevann fra toppen rett før man detter ned til Ivarsbu. Godt med en runde i naturens egen vaskemaskin iform av et ministryk for skitne fjellstøvler. Neste gang jeg skal besøke Skrim så går jeg opp fra Sørmyrseter og tar meg opp til Styggemann en tur, da tenker jeg at jeg tar med telt og tarpen for noen dager overnatting. Og ikke minst fiskestanga, for der skal det være noen gode Ørretvann

Klart jeg varsler når det er gitt fellingstilatelse.

Bjørnen kan gå i fred for meg om det bare er et tilfeldig spor i skauen, men hvis jeg skulle ha god grunn til å anta at dette er en slagbjørn - det ville være spor OG sauekadaver - så ville jeg sagt fra.

Noe over 70 Og, da teller jeg ikke gass Har noen gassgreier også

kjøp kartmappe. det er det beste.