Vinnerliste

Jeg husker godt da jeg var liten. De øyeblikkene jeg fikk ha pappa for meg selv. Jeg og pappa på tur, det var stas. Det var som en barndomsdrøm for meg. Denne gang står jeg på andre siden og er den som er far og min sønn er den som er med...Håper og tror han liker de stundene like mye som meg. Er noe med det å knytte bånd mellom far og sønn sterkere og når vi deler den samme interessen for friluftsliv og fiske er det ikke vanskelig. Dette er ikke en historie om den uka vi vasset rundt på Hardangervidda eller vandret rundt i Femnundsmarka. Nei dette er en liten ettermiddagstur, far og sønn med fiskestanga og en liten sekk med noe godt i. Turen begynner supert med sol og 17gr når vi kjører hjemmefra. Når vi nærmer oss Snappen i Andebu, ser vi faretruende skyer som driver rett mot oss. Guttungen spør: Drar vi selv om det kommer regn? Jepp, har med poncho så vi skal på tur sier jeg. Har bare med en men vi deler så godt vi kan. Ingen dråper enda. Men de er ikke langt unna... Plutselig dundrer det løs. River opp ponchoen fra sekken og bærer den over hodene på oss frem til vi søker dekning underet stor og tett grantre. Det fortsetter å øse ned. Mengden øker og det er ganske utrolig at det går an å regne så kraftig. Litt lei av å stå under treet gir jeg sønnen min ponchoen så trer jeg en jakke på meg, så labber vi de siste 200m bort til vannet vi tenker å fiske i. Og regnet det fortsetter... Men stanga må brukes og både far og sønn rigger opp. Kan tru jeg ble våt her. Våt helt inn på huden, men det er som guttungen sier: Det er jo litt kult og deilig og pappa. Blir litt nedkjølt i håret og det er deilig. Joda han har rett i det. Jeg har alltid likt ekstremvær. Endelig gir regnet seg og varmen og sola kommer etter hvert tilbake. Vi prøver tre forskjellige vann og det ender med tre små ørreter til far med fluestang og null til gutten med slukstanga. Nå vil jeg og ha fluestang var det jeg fikk slengt etter meg da... På veien hjem prater vi løst om alt mulig før han plutselig sier; Jeg har hatt det kjempe fint selv om jeg ikke fikk fisk. Jeg vet du heller ville at jeg skulle fått fisk og du ingen men sånn er det bare. Det er så fint i skogen nå og jeg gleder meg så til overnattinga på Skrim i sommer pappa. Jeg blir ei lita tåre våt i øyekroken uten at han ser det selvfølgelig, jeg er jo mann. Hahaha. Jeg blir så glad av slike ord. Han gleder seg til neste gang og det betyr utrolig mye for meg. Du skal vite det gutten min at det gjør jeg og. Tusen hjertelig takk for turen sønn.

Fredag 21.05 var vi klare, bilen var fylt til randen av bikje,voksene og barn, ja og ikke å forglemme bæremeis,tursekk og alt som hører med! Vi trillet ut fra ferieleiligheten vår i Råde kommune i Østfold da klokka var passert 12, rettningen vi holdt var mot Oslo og nærmere bestemt vestmarka/kjekstadmarka og småvannene! I Moss møtte vi ett vennepar og dems to barn i alderen 1 og 2 år som skulle være med oss på turen. Med andre ord lå det ann til en skikkelig familietur med tilsammen 3 barn i alderen 11 mnd til 2 år, 4 voksene i alderen 27 til 34 år og 1 stk hund i ensom majestet på 3 år! Etter å ha klart og bomme på en avkjøring på E6 og surret rundt i en liten evighet, fant vi til slutt riktig rettning igjen og kom frem til Dikemark i god behold litt senere. Vi parkerte på anvist plass og begynte "prosjekt organiser unger,barn og utstyr" før vi begynte å gå. Vårt vennepar hadde besluttet at barnevogn inn til småvannsbu var en god ide, og de tok absolutt utfordringene på strak arm med eventuelle utfordringer mht terrenget innover i marka. Etter at småsjefene hadde inntatt diverse smoothie og skiver med noe så kreativt som smør, var blodsukkeret til alle stigende (inkludert hunden som fikk tildelt både en og to biter med skive fra de små ) og vi var klare til å gå! Fra parkeringen ved Dikemark sykehus og inn til småannsbu som ligger rett ovenfor småvannene, er det ikke mer en knappe 3 km gange. Været var fint og vi hadde opphold hele veien. Som sagt hadde vårt vennepar satset på barnevogn, og denne ga oss mye latter og morsomme situasjoner. Blandt annet da de skulle passere en svært så sølete plass. Vi andre gikk tørrskodd rundt, mens Far i huset tok tilfart og dyttet på for alt det var verdt! Dette resulterte i at gjørmespruten sto, og sjefen i vognen klappet iherdig i hendene av begeistring! Vi andre fikk oss en god latter vi også, det var litt av ett syn! Litt lenger inn i marka, og bare en knapp kilometer fra hytta, var det en passering som var full av stein. Det ga oss litt utfordringer med barnevognen, som forsåvidt hadde begynt å takke for seg etter den noe røffe behandlingen tidligere i turen. Bunnen subbet i steinene og Våre to sterke menn ble fullastet med henholdsvis utstyr som lå i vogna OG ett barn som egentig hadde tilholdsted i vognen! Jeg og Mor til de to barna tok saken i egene hender: Med ett barn hver på ryggen dyttet og dro vi vogna gjennom steiner og overganger helt til vi var fremme ved hytta. Vogna var ett stusseslig syn da vi kom frem, og ble ganske så soleklart pensjonert etter lang og tro tjeneste! Da vi kom frm til småvannsbu hadde vi plassen for oss selv, og kunne gå på en liten oppdagelsesferd før vi pakket ut! En utrolig barnevennlig plass, men enkel og fin ankomst, omlag 1 time brukt med barnevogn og litt pauser pga ungene. (kan fint halvere denne tiden inn vil jeg tro) Det er ingen tvil om at de som har restaurert hytta i 2008 har gjort en glimrende innsats! Her var det gass til koking, en egen brønn for vann og generelt sett en hjemmekoselig og flott hytte med 4 sengeplasser og mulighet for å benytte seg av både åpen peis og vanlig vedovn. Idyllisk og fin plass med utsikt ned mot småvannene, og ikke minst variert terreng som er morsomt å utforske for de minste! Første kveld gikk med til utforsking for ungene mens vi voksene laget klar for tacokveld! Etter mat og kos på hytta var det påtide for de små og innta soveposer og finne søvnen. Alle tre ungene inn på samme soverom, liggende på gulvet av sikkerhetsmessige årsaker De sovner alle 3 på rekke og rad, og vi kunne nyte noen kopper kaffe og prat forann peisen før det også var tid for å ta kveld for oss. Dagen etter våknet vi i 08 tiden, og det var bare å få i seg frokost for små og store på 2 og 4 bein før vi kom oss ut i solen! Denne dagen var det flere som tok turen til småvannsbu, den ene hyggeligere enn den andre! Historiene var mange og tonen var god blandt alle som dukket opp. Flere barnefamilier og familier med hund. De to største ungene fant sport i og regelrett stupe i vannskåla til bikja, og etter noen skift måtte vi fint evakuere samtlige vannskåler opp i høyden! Jeg ble oppgradert til "trollet under broen" omtrent som i bukkene bruse, og fremfor å stupe i vannskåler, ble det plutselig utrolig mye kjekkere og løpe over tømmerstokker hvor jeg lå under og skulle "ta" de som løp over Etter mangfoldige timer lek og morro, lunsj i magen og deretter middag, ble det tid for å sette opp telt. Vi hadde tenkt til å ta denne natten ute, noe som betydde den aller første teltturen til de to eldste barna på henholdsvis 1 og 2 år. Vår lille snuppe på 11 mnd er allerede godt vant med telt og uteliv, som flere av dere nok har sett i andre rapporter. Teltene kom opp og vi var litt bekymret for om de små skulle finne søvnen, med tanke på solen som fremdeles tittet frem og gjore det meget lyst og trivlig i teltene. Vel... vi burde ikke ha bekymret oss så mye, for ungene sovnet en etter en når klokken såvidt var passert 20.00! Dette første til voksentid rundt bålet til langt utover de små timer, med litt godt å drikke og utallige historier og morro! Dagen etter våknet vi alle rett over klokka 07, og ungene hadde faktisk sovet gjennom hele natten uten så mye som en lys! Rellativt uthvilte satt vi oss inn på hytta for litt frokost og varme. Været hadde snudd og det var tunge skyer denne dagen, samt litt vind og kjøligere enn de andre dagene. Været stopper ikke turfolket i pinsen, og også denne dagen kom det både små og store innom hytta og slo av en prat! Etter noen timer pakket vi sammen tingene våre og pekte snuter og neser mot hjemveien! Vognen som absolutt hadde gjort sin jobb, kom på mirakuløst vis med oss ned igjen, selvom den nok har gjort sin siste tur! Vi var alle enige om at dette har vært en fantastisk tur hvor både barn og voksene har storkost seg! Denne turen kan jeg varmt anbefale videre til både barnefamilier og andre som ønsker en lett og fin tur til en idyllisk og fin plass! Nå er vi i tradisjon tro allerede igang med å planlegge neste tur som starter i uke 30! (Må beklage for litt lite bilder av noe dårlig kvalitet, jeg hadde glemt kamera og med en telefon nermest uten strøm ble det litt så som så. )

Brukte noen av dagene i denne såkalte Pinsen til å ta noen kjentmannsposter. Lørdag dro jeg til en av turområdene utenfor hovedstaden som jeg har vært minst i, Kjekstadmarka. Denne marka er en god del mindre enn de mer kjente rundt Oslo, og mer lettgått. Startet turen fra togstasjonen i Lier, hvorpå heftet tok meg til fire taubanelodd som ligger i åsen ovenfor Lier st., disse ble brukt til å holde bærevaieren stram for taubanen som fraktet kalkstein fra bruddene ved Gjellebekk ned til Gullaug; til en nesten igjengrodd gruve ved Nordvollen; og til et lass med gamle og spesielle takstein fra Spikkestad Teglværk som av alle ting ligger strødd rundt midt ute i skogen. Endte turen gående ved siden av folk som prøvde å slå små hvite baller nedi et lite hull. Gruve som gror igjen ved Nordvollen. Midt ute i skauen mellom to myrer ligger det en haug med takstein. Utsikt fra nederst på Haukeliåsen. Den andre Pinsedagen ble det en surretur inn i en annen liten mark, Lillomarka. Her var målet Røverkollen, åsted for fordums varder, og som nok folk flest forbinder med et kommunikasjonstårn. Det er relativ god utsikt ved siden av tårnet, men et ventilasjonsanlegg rett ved siden av er det mulig å klatre opp i for å få enda bedre utsikt over Lillomarka og nord for den. Mot Steinbruvannet går blåstien opp gjennom et lite gap i åsen. Utsikt over Lillomarka fra ventilasjonsanlegget på Røverkollen.

Dagens tur har vært på Hedemarksvidda, nærmere bestemt fra Gåsbu - Lageråkvisla - Stenfjellhytta - Appelsinhaugen og ned til Gåsbu via Brummundvegen (Rondanestiien). Brummundvegen kunne fint ha byttet navn til Brummundbekken nå for tiden. Turen ble på noe over 11 km. Med på turen var Ulu, en Alaskan Husky jeg pådro meg da jeg jobbet som handler og guide i vintersesongen, et supert turfølge Vi skal nok få mange fine turer framover.

Det ble en flott dag på Nedre Setesdal Austhei. På sykkel på forskjellige skogsveier. Noen kilometer med bæring ble det mellom veiene i det flotte sommerværet. 70 km viste GPS'en og noen stopp ved fiskevann ble det tid til. Ingen storfangst men katten maler fornøyd nå.

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

Tror det er sundt med en slik diskusjon i ny og ne. Så klart irriterende for dem som føler seg truffet her som sitter med kjelleren fullt av ekslusivt turutstyr. Jeg synes det er helt greit at noen gir flere tusenlapper for et telt som har en mer eksklusiv duk , er noen cm. høyere etc. Har gitt mye penger selv for utstyr jeg har overbevist meg selv om er best. Ikke turutstyr men en del andre ting. Men gang på gang så må jeg si jeg blir mer eller mindre skuffet. jeg kan ramse opp i fleng av ting jeg har kjøpt hvor langt billigere varianter funker bedre. Er vel ganske opplagt at Helsport og andre tjener gode penger på de dyreste teltene sine. Avansen tipper jeg også er størst på de dyre teltene hos feks. XXL. Må jo være en grunn til at dem vil selge det dyreste. Eller for å si det på en annen måte, dem går langt får at man ikke skal kjøpe det billigste. Vertfall det jeg har opplevd. Argumentene er ikke spesielt holdbare selv om det er et snev av sannhet i det dem sier. Men dem tar ikke med flere tusen i økt pris med i bildet. Her i dette forumet ser jeg også det er en trend over at det blir anbefalt dyre Hilberg telt til blodferske fjellfolk som skal smake litt på teltlivet. Om ikke det bli anbefalt direkte, så glir praten fort over i det dyre segmentet, og så klart blir medlemmet fornøyd når dem får teltet og vil anbefale dette videre. Poenget er at når det eneste teltet man kanskje har sovet i før dette var et telt fra Nille til 199,- som lakk som en sil, så vil jo et hvilket som helst oppegående telt med respekt for seg selv være en fryd i forhold. Men når det er sagt, så skjønner jeg da altså veldig godt dem som vil gi litt ekstra for flott dukk og lavere vekt samt skryte litt av dette, men å anbefale det samme dyre teltet til alle andre ferskinger som er ute etter telt blir litt overkill og feil.

At pris og kvalitet går sammen, det kan da ikke benektes, MEN at man kan finne rimelige produkter som er bra kan heller ikke benektes Eller E948, Den er livsfarlig den (oksygen)

Tror jeg har bestemt meg for følgende: 8-16 August: Dag 1: Buss til Fondsbu Dag 2: Fondsbu - Skogdalsbøen Dag 3: Skogdalsbøen - Leirvassbu Dag 4: Dagsturer ved Leirvassbu (?) Dag 6: Leirvassbu - Gjendebu Dag 6: Båt til Gjendesheim og buss til Oslo eller Dag 6: Gjendebu - Memurubu Dag 7: Memurubu - Gjendesheim og buss til Oslo 22-30 August: Fra Hjerkinn gjennom Dovre og Rondane til Otta eller Straumbu?

Skjuta ulven med gummikulor? Associerar ulven människor med risk för smärta så lär den sig nog att hålla sig undan. Ulv med blåmärken på kroppen kan lära sig och sina valpar att frukta människor, döda ulvar kan bara fortsätta vara döda för evigt. :-/

Hovinfjellet i Ullensaker Skal man ut for å nyte naturens fred og ro, dra et annet sted. Nå trenger man vel ikke være rakettforsker for å skjønne at et turområde som ligger kliss oppi landets hovedflyplass, E6 og toglinja mellom Oslo og Eidsvoll ikke akkurat er støyfritt, men det er rimelig konstant bakgrunnsstøy der. Ikke det mest spennende turterrenget, men lettgått om ikke annet Det er grusvei hele veien, omtrent rullestolvennlig (hvis man kommer seg gjennom bommen), eller man kan ta "Høydestien" Det er i alle fall en sti (ganske våt sådan). På toppen er det laget gapahuk og bålplass. Utsikt over et svært hogstfelt. Ingen stor eller krevende tur, men ble da litt frisk luft i dag også. Det skal visstnok være bra med både vilt, bær og sopp i området. Så ut som det kan bli et bra blåbærår om vekstforholdene slår til. Av dyreliv var det kun en stålorm som ville vise seg frem i dag.

Ble litt inspirert av dere I natt ble min første natt under tarp - og det må være nesten 30 år siden jeg sist sov gjennom en natt uten noen vegger rundt meg Pakket sekken i går kveld (den veide forresten totalt 14,4 kg, inkl 2 ltr vann og 0,6 ltr rødvin) og gikk bare en kort tur oppover Holefjellet på Laksevåg før jeg slo leir i kveldssolen. Både fordi jeg håpte å få med meg solnedgangen, og fordi jeg visste det kom til å regne på morgenen, ønsket jeg litt høyde på tarpen for utsikt og påkledning/pakking under tak. Benyttet et tre, en TrekPod og teltplugger av billigste slag. Det er bare et tynt vegetasjonslag over berget, og jeg måtte sette to av pluggene på nytt etter at de begynte å løfte på lyngen da jeg strammet opp. Det ble til slutt seende slik ut: Solnedgangen ble litt spolert av skyer over Askøy (men vinen var god likevel ) Hadde kjøpt en billig syntetisk sovepose på fredag, Ajungilak Femund Spring, fikk den for 559,-. Vekten ble målt til 952 gram, volumet til ca 8,5 ltr og TComf/Lim/Ext var oppgitt til 9/5/-8 °C. (Da jeg målte min gamle pose, viste det seg at volumet var 19,5 ltr (!) og veide 1683 gram og temperaturrating var fraværende - jeg bestemte meg for å pensjonere den ASAP). Jeg la meg med bare tynne og korte ullplagg (Devold Breeze), og etterhvert som det ble kaldere måtte jeg først ta på tykkere ullsokker og litt senere en litt tykkere langermet og langhalset ull-zipneck. Da var temperaturen mellom 2 og 3 °C og det var en konstant lett bris over posen. Jeg var komfortabel nok til å droppe å grave frem StS Reactor extreme liner (med antatt overdrevne temperaturgevinster), og sovnet etter å ha lest den kule starten av "Marsboeren" av Andy Weir. Ble vekket da regnet begynte å tromme på tarpen, men sov deretter til den lysegrå morgen. Da var vinden økt betraktelig og utsikten over til Askøy noe endret. Deretter var det å koke kaffe og lese litt videre i boken - sånn så det ut under tarpen i blåbærlyngen: Tror @LightDan kjenner igjen TarpPoncho-en som jeg har lagt oppå liggeunderlaget Litt før kl 10 begynte det å regne litt mindre, og yr-radaren sa at det kom til øke på igjen om kort tid - så jeg benyttet sjansen til å pakke sammen, og hastig returnere til den ikke alt for fjerne sivilisasjonen. Takker for inspirasjon, folkens!

En snartur opp til vannverksdammen som ligger oppe ved Nedre Sæterstivatnet - ved ca 250 moh. Den gamle stien er fin å gå opp her - og det er veldg motiverende for en liten aspirerende fjellgutt å komme seg opp de litt småbratte partiene. Dette er en gammel sti - delvis steinlagt i forbindelse med at vannverksdammen ble bygd på 60-70 tallet. Det høljer ned og det er skikkelig ufyselig. En svart regnbyge ligger uti havet og vi hører ulet fra vinden oppi fjellet fra parkeringsplassen - som er nede ved en bilcrossbane. Det er sjelden vi to er på tur alene uten lillesøstra - og det er helt tydelig at gutten på 6 er i veldig god form og kan gå hardt på om han vil og år anledning slik som i dag. Vinden gjør sitt beste for å slite oss ned,. - og vi bestemmer oss for å snu og gå tilbake og ned mer i le av skogen. Litt småklyving så er vi nede igjen

@Sovietunionen, det er brenneren som gjør det mulig å snu boksen dersom den har et forvarmingsrør slik som @Bjørn J beskriver. Gassen i boksen er egentlig flytende og består av ca 25 %propan, det kan også være litt Isobutan, men mesteparten er Butan. Butan er flytende under 0°, dvs den blir ikke til gass når det er kaldt. Derfor fungerer heller ikke lightere dersom du har den i sekken når det er kaldt, har du den i lomma varmes den opp av kroppsvarmen. Så når temperaturen nærmer seg 0 brenner gassen dårligere og dårligere etter hvert som boksen blir tømt, det kommer av at propanen brenner opp først og til slutt er det bare butan igjen, og den fordamper ikke og blir til gass hvis det er kaldt nok. Når gassen brenner blir også boksen kjølt ned, det merker du på utsiden av boksen fordi det blir kondens på den, dette gjør det hele mye "verre". Har du en brenner med rør over flammen, kan du snu boksen, har ikke brenneren rør, må du IKKE snu boksen. Når du snur boksen vil det komme flytende gass inn i brenneren, dette blir til gass i forvarmingsrøret som er varmet opp av flammen. Trykket i boksen/propanen fungerer da som pumpe og du får brukt butanen også, dermed får du brukt opp hele boksen også når det er ned mot 0.

Etter hva jeg har forstått så er de norske ulvene av samme avstamning og underart som de russiske; altså euroasiatisk ulv. Det blir på denne måten feil å hevde at den er spansk, norsk, polsk eller russisk da den rett og slett er canis lupus lupus. Det er samme art som har reetablert seg i Norge på samme måte som bevere er reetablert mange steder i Norge etter å ha vært utryddet lokalt.

Vi er nok totalt uenige afe, men det forstod du tydeligvis ikke.

Me er altså enige om at ulven kan utryddast frå Noreg. Det er bra, eg forsto det nemleg ikkje slik litt tidlegare i tråden.

Nei vi kan jo knerte hele villreinstammen og moskusstammen i samme slengen? Nok av moskus på Grønland og reinsdyr i Finnmark.

Truet i Norge AFE, den norske bestanden...

Og likevel meiner det same naturverforbundet at ulv er ein truga art. Forstå det den som kan.

Første markerte tekst: Gjør det det ja? Kall det hva du vil...å makismere fortjeneste, gi folk en illusjon av at ting er så mye bedre fordi det er dyrere, og derav mere eklsusivt...det er løgn. Hvorfor tror du vi har reklamasjonsrett, kjøpslov og Fobrukerrådet her til lands? Tror ikke vi skal la markedsaktører styre med sin samvittighet. Se forøvrig to eksempel jeg ga tidligere i tråden om bacon og Salmalaks. Andre markerte tekst: Javel? Siden det er så få kan du jo liste de opp da? Tredje markerte tekst: Vet ikke om det var et forsøk på en spøk, men problemet med tilsetningsstoffer, e-stoffer og konserveringsmiddel er at det er gjort mye forskning på de enkeltvis, men de danner cocktails som absolutt ikke er bra. Det var en dokumentar som ble vist på NRK men tror rettighetene var tidsbegrenset, om akkurat dette. Dette er big business og de vil gjerne forske for å overbevise deg om at stoffene er friskmeldt, men igjen, hvordan stoffene agerer sammen er det aldri gjort noen god forskning på, ihvertfall ikke fra produsentenes side. Les hva denne forskeren mener feks . Og det finnes haugevis av artikler der ute om dette temaet. Bare å legge ned Forbrukerrådet da, og kjøpsloven? Se forøvrig mine to tidligere eks og begrunn. Da er vi inne på hva er behovet. Det du faktisk ikke kan skille mellom med din egen hørsel, men trenger et måleinstrument for å høre forskjell på er det med andre ord ikke nødvendig å kjøpe. Annet enn for å kunne fortelle prisen å få "beundrende måping" på fest tilbake. Samme kan direkte overføres til fjellet. Jeg kaller det å være fjong i fjellet! Hehe, og amen! Jeg ser flere ganger at folk kommer inn her som "ferskinger" Kanskje til og med understreker at de feks vil ha en billig sovepose for lett sommerbruk evt. 3-sessonger. Så begynner tipsene å komme fra "fjong-i-fjellet-folket"...da er det poser fra 2000-3000 og opp som anbefales. Da skynder jeg meg ut av tråden før jeg blir fristet til å starte en avsporende debatt Er ikke rart folk sitter med kredittkortgjeld her til lands for å si det sånn! Nå skal ikke jeg diskutere så uendelig mye mere om det her da det blir mye repetisjon. Men jeg må si at godtroendeheten ovenfor produsenter til en del forbrukere her i tråden er oppsiktsvekkende. Jeg oppfordrer ikke til paranoia men bevissthet. Banker lurer folk, matprodusenter lurer oss, ernæringsbranjsen har lurt oss...ingen grunn til å tro at man ikke skal gå enhver bransje etter i sømmene...

Flott Helge Sånn rapport blir en varm av å lese. Minnes min første tur med faderen for over femti år siden. Tror jeg fremdeles kan finne den steinen jeg sto på da jeg dro opp min første tryte med rognekjepp og vinkork til dupp. Vil du avsløre hvilke vann det var, bor selv i Stokke.

Skal en ha luksus så ligger men ikke i telt, da tar man inn på hotell og spiser en 5-retters middag som blir servert. Å dra på tur dreier seg om opplevelsen, da kan utstyret spille en rolle, drar du utelukkende på tur når været er bra, og holder deg hjemme om det ikke er bra, er det fult mulig å dra på tur med hva som helst. Skal en på tur som kanskje varer over en lengre periode, er været en faktor som man ikke kan kontrollere, årstiden ja, men ikke været. Hvor turen går spiller også selvsagt inn. Da kan utstyret man har med skille mellom suksess og fiasko, i ytterste konsekvens liv eller død. Så er det opp til hver enkelt hvor mye man vil legge i opplevelsen sin, og hvor stor sikkerhetsmargin man vil ha. Jeg har satt opp nok telt (for andre), og sett nok telt dra sin kos eller knele i vind til å ha erfart at et telt er ikke bare et telt. Men jeg reiser ikke på Meny og kjøper nøyaktig den samme varen dyrere enn jeg kan få på Rema. Priser på friluftsutstyr varierer fra butikk til butikk, ved å følge litt med så kommer nesten garantert det utstyret en har sett seg ut på tilbud ett eller annet sted, men finner du ut at du skal dra på tur i morgen, og mangler noe utstyr som må kjøpes inn, da er det bare å svelge prisen på det man kjøper. Har jeg ikke råd til å kjøpe AKKURAT det jeg vil ha, lar jeg heller være, eller venter til jeg har råd. Jeg kjøper ikke noe jeg egentlig ikke vil ha bare fordi det er billigere, i lengden kan det fort bli dyrt, fordi en kan ende opp med å måtte kjøpe det samme engang til.. Det er ofte en sammenheng mellom pris og kvalitet. Noen merkevarer har oppstått på grunn av kvalitet, andre på grunn av trender/mote, så er det opp til hver enkelt å vurdere om hvilke kriterier som er lagt til grunn for å forsvare prisen. Og @Bjerknez, det ER forskjell på høyttalerkabler, lyd dreier seg nemlig ikke bare om det man hører, men også om det man ikke hører. Altså stillhet:-) På en fest er det kun mulig å demonstrere hvor høyt anlegget kan spille, ikke hvor bra..

Sånn vil jeg også at sønnen min skal ha det. Takk for fine ord og bilder.

Dette er jo uansett gjennomsnitts-forbrukeren på fjellforum.

Chili Con Carne / Taco-bønner til 2 personer - salatbønner fra 1 boks, lekket ut og purert - tomater, husker ikke hvor mye - 1 paprika - fennikel - vårløk - sjampignonger - chili con carne krydder eller tacokrydder - 300 gr stekt karbonadedeig i små biter - buljongpulver - en pose potetmos

Hadde det vært like mange ulv som biler, like mange ulv som årlige lynnedslag, like mange ulver som lunsjpakker, like mange ulv som elg, eller like mange ulver som hunder hadde risikoen vært skyhøy. At det ikke er flere drap av mennesker skyldes at det er omtrent like mange ulv i Norge som i en gjennomsnittlig hundegård hos en litt aktiv hundekjører. Men hvor mange ville sluppet en liten, fremmed unge ubevoktet inn i den hundegården? Så er det også viktig å huske på at selv om både Sverige, Russland og Finland har mer ulv, så er det nå en gang slik at Sverige har knapt folk som bor i distriktene, selv i Nord-Sverige er folk mer eller mindre bosatt i tettsteder. Russland har enorme områder med svært lite folk, og Finland er vel omtrent i samme kategori som Sverige. I Norge derimot skal ulvene leve sånn ca der det bor folk... og da blir risikoen høyere, selv om det er ikke mange.

Problemet her er vel at vi har en bestand på ca 30 ulver i Norge, og tallet er allerede så lavt at det er vurdert tiltak for å unngå problemer med innavl. Da er det ikke mulig å skyte de som nærmer seg befolkning eller beitedyr, det er ikke mange ulv vi kan miste før det er garantert at bestanden bare kan vare et par generasjoner til. Jeg vet dette kan virke litt kyniskt, men: Ønsker man å bo nær naturen, så bor man nært naturen på godt og vondt. Og slipper man dyrene som man har som hovedinntekt fritt ut i naturen, så løper man en risiko. Det er ikke en bonde i Norge som kan bli overrasket av at det er ulver og annet rovdyr i norsk fauna. Vi tar risikoer hele tiden gjennom livet vårt, og på noen områder kan man gjøre tiltak for å redusere risiko, som lavere fartsgrense eller hjelm på hodet. Men for meg kan ikke dette sammenlignes, på ingen måte kan det sammenlignes at vi har hatt en hundelov. Det er her snakk om å gjøre et inngrep i norsk fauna som kan vise seg å være ureversibelt. Det er ikke snakk om å redusere ulvebestanden, begynner man å drepe ulv så har man allerede gjort nok for å garantere at den forsvinner. Til slutt vet jeg også at dette er et tema som vekker en del følelser hos mange. Jeg skriver ikke dette for å provosere, men blir selv provosert når jeg ser personer som tar til orde for å slette en del av den norske faunaen.

Var nettopp på tørkeloftet og hentet ned tarp og poncho for å legge dem i pakkposene sine - og fikk da lyst til å prøve halvpyramideoppsettet på stuegulvet, En hyssingstump ble en fin bardun klemt fast under sofafoten, halve TrekPoden ble stang, to telysholdere og to tykke bøker spilte rollen som steiner/plugger Det ble jo ikke så stramt som på ditt bilde, og jeg syntes det så latterlig smått ut i real life - jeg er altså 190cm høy, og mine over 100 kg gjør meg også nokså bred. Men jeg la skepsisen til side og gjorde et vellykket forsøk på å smyge meg inn, og konstaterte at det faktisk var plass til meg. Klarte til og med å smyge meg ut igjen uten å rive ned byggverket Flott som ly i en krise, men ikke noe som jeg tror jeg kunne basert meg på som standard sovested på tur. Må jo folde litt av kortsidene på tarpen inn mot de bakre hjørnene - har du satt på noen ekstra hemper/maljer der bakhjørnenen dannes, eller? Det kunne jo både være til hjelp om man plugger, men også til hjelp ved oppliningen, bil jeg tro? Og en ting til - tror du har den samme StS TarpPonchoen som jeg har, antar du har veid den (selvsagt har du det )? Min er rundt 50 gram lettere enn den oppgitte vekten på 230 gram - samme hos deg?

Du må nok basere turen på ski.

Mange faktorer som spiller inn her. Hvordan var de andre teltene festet? Hvilke plugger ble brukt? Hvordan var underlaget? Tror ikke jeg ville brukt et slikt scenario som en rettesnor for hva man bør råde andre til å kjøpe. Men det var hyggelig å høre at teltet ditt klarte seg da En kompis av meg har hatt mye problemer med sin splitter nye BMW. Det i seg selv er ikke holdbart nok til å kalle BMW for en dårligere bil enn andre biler. Men kjører man Mercedes selv, så er det jo litt artig å gni det inn så klart, men rettferdig er det nok ikke, hehe.

Har ikke lest gjennom alle innlegg her. Men jeg har opplevd å stå på en campingplass under Ben Nevisi Scotland. Det blåste veldig hardt. Nesten alle telt rundtom oss ble blåst flat. Vårt telt den gangen, et Phoenix Phalcon holdt seg greit stående. Naboteltet Northface Westwind, stod som et hus. Alle andre telt ble blåst overende og folk slet. Dette er for meg en grunn til å kjøpe en viss kvalitet. Jeg vil være sikker at mitt telt blir stående, også når jeg står midt på fjellet uten andre muligheter til å finne ly. Det finnes flere slike stødige telt og noen er lettere enn andre og derfor dyrere. Vi har også et billig og stødig telt som vi bruker når vi ikke trenger å være lettvekt.

Jeg synes i utgangspunktet ikke at det er alderen som skal bestemme når hunden er for gammel til å jobbe. Det er som du nevner heller hundens helse og fysiske form som bør være avgjørende. Jeg ville vurdert dette opp mot andre faktorer som terreng, temperatur og vekt i kløven. Prøv deg litt frem, så ser du hvordan det går med hunden. Du vil vel også fort merke på hunden om den trives med å bære vekt i kløven eller ikke. Hvis hunden trives med det, ikke får smerter eller blir unormalt stiv/støl så er det nok ingen stor fare med å la den jobbe. Så lenge du avpasser vekten burde det heller ikke være noe problem å la hunden trekke vogn. Det er mindre belastende for skjelettet å trekke enn å bære kløv. Det er hundens form som avgjør og som må være det styrende.

Jag (personligen) har inget emot att rimliga tilltag som är i paritet med risk. Något som har potential att möjligtvis dräpa en enstaka människa PER ÅRHUNDRADE är i mina ögon en acceptabel risk. Det jag menar är att vissa risker må vi leva med. Ett väldigt enkelt sätt att uppnå en nollvision helt utan människor är enkelt: Totalförbjud all trafik! Kidnappare, mördare och sexualförbrytare kunde avlivas istället för att förvaras i några år och sedan släppas ut, all mat säljas i puréform och så vidare, men vi (som samhälle) väljer att leva med risker som bevisligen är otroligt mycket större än att ha en handfull ulv i den norska naturen. Mesteparten av Norge ligger utanför ulvezonen, så det är enkelt för de som är rädda för ulv att bo i områden som är helt ulvfria. Som sagt, jag är inte för en obegränsad ulvstam, men heller inte för att utrota ulven, som många (inte alla) som är mot ulv ser som enda lösningen. T.ex är det ju närmast att provocera ulven till attack när sauebönder har sina sauer löpande utan uppsikt i skogen mitt i ulvens utbredningsområde, det är lite som att ha en kombinerad barnehage och godteributikk och policyn att barn inte får spisa socker.

Her er det lett å gå i skyttergravene. Risikoen for barn og voksne i Norge er som det sies mye større for å bli skadd og drept av en hund, kvalt av en pølsebit og veldig mye større for å bli drept i trafikken. Ulv finnes det rundt om i europa, rundt storbyer og det går helt fint. Selv tilbringer jeg endel tid i Østmarka som er et ulverevir og hvor friluftsliv og ulv ser ut til å gå temmelig sømløst sammen. Å finne ulvelort setter en spiss på naturopplevelsen. Livet er og kan ikke være risikofritt, og hvordan vi skal kunne oppfordre og kreve av andre land å ta vare på utrydningstruede tigre, neshorn og løver hvis vi ikke kan ta vare på en håndfull ulver selv, er vanskelig å forstå.

Fast fisk. Hva gjør folk som ikke går tur? Det blir jo mange timer ledig og helgene er verst. For egen del, har jeg gått tur på minst et par timer både lørdag og søndag i mange år. Alt for mange turer muligens, for på et eller annet tidspunkt vil det vel oppstå skader som hindrer turmulighetene. For meg ble det en trøblete Akilles på venstre bakfot. Og selvsagt ingen medlidenhet. Jeg oppsøkte en annen lege for å høre om mulighetene til igjen å starte på turelivet. Det var kort og greit ingen suksess. Han advarte mot tidlig start, og anbefalte ikke en lengre tur før etter minst et par måneder. Et par måneder? Det kjennes håpløst ut. Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Det er pinsehelg og langfri. Bestyrerinnen foreslo en tur til hytta i Tysvær. Og vi skulle ha med barnebarn. Det måtte kunne la seg gjøre. Bare det å pakke for en dag på hytte gjorde at jeg ble i bedre humør. Det hjelper også på humøret at Stina (barnebarn) tydelig setter pris på å få være med oss på tur. Selv små gleder gjelder det å få med seg. For å komme inn til hytta i Tysvær, så betyr det ferje. Denne gangen kom vi med ferja som siste bil. Ingen venting, bare å kjøre om bord. Det tar ikke lang tid å installere seg på hytta. Selv om det er en stund siden sist, så sto den gamle fiskestanga og ventet. Med gammel snelle og sen. Jeg burde vel muligens ha skiftet senen. Den vil antakelig ikke beholde spenst og styrke i mange år. Og det er noen år siden utstyret ble anskaffet. Noe av fiskeslukene er arvet fra min gamle fader, som laget disse en gang i 60 årene. Stanga er vel antakelig fra 80 årene en gang. Og mangel av noe annet å foreta meg, ruslet jeg ned til fjorden for å prøve noen kast. Det blåste litt og vinden tok fatt i kroken. Det tok noen kast før jeg igjen følte at teknikken var på plass, godt hjulpet av en torsk som bet på. Det ble en hyggelig opplevelse å igjen få fisk. Jeg hadde ærlig talt ikke regnet med det. Og ikke tatt med noe å rense fisken med. Ren amatør med andre ord. Jeg måtte ta med fisken opp til hytta og rense den der. Bestyrerinnen var nesten like imponert over fangsten som meg. Og tilbød seg å steke den. Det ble en passe matbit, fersk fisk på brød går bra. Ingen tur, men fisk ble det. 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ingen mennesker er blitt drept eller angrepet av ulv i Norge i nyere tid. Vi har "farligere" dyr tett på oss. http://www.dagbladet.no/2012/07/06/nyheter/hundeangrep/anmeldelse/22448210/ Blant ville dyr er jeg nok mer skeptisk til bjørn. Flere angrep i Sverige.

Gjorde en slags remake inspirert av fjorårets fjellforumtur gjennom Nordmarka fra Grua. Med overnatting i nærheten av Kikut: Erfarte vel at jeg skal gå for helt vanntett fottøy på neste tur. Og ikke typen "pustende". Veldig mange grantrær rikere, og ikke minst syklende kvinner og menn i fargerike trikoter

Tur i fjellområdet bakom hytta. Konstaterer at kneet stadig blir bedre

Ikke tur i dag, men i går. Ettermiddagstur i mitt nærområde. Her er det bare å ta for seg! En ting jeg synes er litt snodig er at jeg nesten aldri møter andre turgåere. Ungdom er totalt fraværende. Kanskje de er hjemme og mekker på firhjulingen sin?

Mener å ha lest at det drepes 1-2 mennesker på verdensbasis av ulv hvert år. Altså et veldig lite problem sett på den måten. Det er vel heller beitedyrproblematikk og folks følelse av frykt som er problemet her

Hei jeg heter Christina og ønsker alle turglade barn en riktig god turpinse

Søndre Jeløy i går. Solen prøvde, men sterk vind fra sør, rett inn Oslofjorden, som hadde bygget seg opp fra langt nede i flate kanalstrøk et sted, vant dette slaget og temperaturen var på lunkne 13-14 grader. Perfekt for å teste litt utstyr på min vei; et par tynne "lettvektsbukser" fra Stormberg og en lett vindjakke fra Norrøna. Foto: oslofjorden.com Kyststien strekker seg langs hele kysten fra et stykke ned i Sverige til Akershus (og videre), jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vandret disse stiene ute på søndre Jeløy nå siden jeg flyttet ned hit høsten 2013, men det begynner å bli noen timer. Hvorfor de to personene på kyststi-illustrasjonen har så (på et tidspunkt) tidsriktige frisyrer er et mysterium, men at det må være sløsing med kommunale midler å bytte skilt så ofte fremstår som åpenbart. Det er ikke veldig spennende å gå her lenger, men jeg blir alikevel blass i blikket (bergtatt er litt for sterkt uttrykk) på nesten hver eneste tur, spesielt når sola speiler seg i fjorden. Underlaget er stort sett fint opparbeidet sti, men et par kilometer er på strand For det meste stein, men noe hardpakket sand nederst mot vannet innimellom. Sør-sørvest. Aasgårdstrand og Bastø midt i bildet. Holder man seg på vestsiden møte man sjelden folk selv om område i umiddelbar nærhet til Alby i helger og fridager, er verre enn Karl Johansgate på 17. mai. På en normal tirsdag litt etter midten av mai var jeg stort sett alene hele turen. Nordvest mot Drammensfjorden. Gullholmen i venstre billedkant. Bak sivet skimter man såvidt Horten og Bastø Dette partiet er bare et par hunder meter langt, men det slår meg alltid hvor fint og fredfullt det er. Fjorden ute til høyre, ca 15 meter unna. Buksa var helt perfekt. I forholdsvis rask gange var den akkurat passe tykk i 14 grader og vind. Kommer til å passe perfekt til sommerens turer tipper jeg. Jakka tok jeg bare på da jeg stoppet for å legge på litt sportsteip på venstre hæl. Den er fantastisk. Vanskelig å beskrive hvor effektivt den fjerner all antydning til vind (effekt på kroppen, ikke selve vinden ) Vinden som kom uhindret nede fra Amsterdam-traktene rakk å bygge seg opp før den traff Jeløya. Bastøfergene er det vanskelig å unngå da de har avgang fra Moss og Horten samtidig 2-3 ganger i timen og er alltid å se og høre om man retter blikket mot fjorden.....scooter på fjellet..... Etter et par timer og 10km var dagens tur over. Deilig å røre på seg som vanlig. Får passe på å gjøre det mens man enda har anledning. De sier til og med at det antakelig er direkte sunt og bra for helse på lang sikt.

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

Reinskinn er bra, men det er tungt å bære, uhamslig å pakke og så må du regne med reinsdyrhår alle plasser, helt fra underbuksa til brødskiva. Men det er bra å ligge på.

Jeg har selv vurdert å kjøpe meg en kano, og har da sett på Ally kanoene. Jeg er helt fersk når det gjelder kano og har derfor lurt på å sende ut et spørsmål på forumet her om det er noen som har en slik kano som kunne tenke seg å ta med en kar på dagstur. Det er kanskje noe å prøve? Da får du jo kanskje et bedre inntrykk over hvor stor en kano egentlig er og om du har lyst på større eller mindre enn den du er med i. Også er det jo fordelen med å få noen tips av en som har padlet før.

Det er helt riktig, Jando! der traff du spikeren på hodet Takker så mye Oddbjørn! Det er slike tips jeg er interessert i Og så ikke folk missforstår, så vet jeg at man ikke kan utelukkende kan ta en teoretisk fremgangsmetode for å finne fram til de beste fiskevanna. Men er like mye morsomt å tilegne seg kunnskapen til å "lese" naturen litt bedre, da herunder innenfor fiske. Hvis man gjør litt research før man drar på tur så er det ekstra morsomt hvis man "treffer" skikkelig på fisketuren grunnet forarbeidet (synes iallefall jeg).

Wow....... bare....ehh.......wow

Sommer vår og høst bruker jeg en Primus Easyfuel slangegassbrenner med en modifisert Trangia vindskjerm. Brenneren er mye bedre enn Trangia sin gassbrenner, og med skjermen koker vannet på et blunk. Boksen kan snus opp-ned så den kan brukes også når det er kjølig. Bruk av stekepanne fungerer supert siden det blir stor avstand mellom brenneren og panna, og jevn fordeling av varmen. Skal jeg gå langt tar jeg gjerne bare brenneren uten skjerm, det er en svært effektiv gassbrenner.