Vinnerliste

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Jeg var innom noen av Numedal Statsallmennings åpne steinbuer på turen min på Hardangervidda forrige uke. Tanken var å overnatte i noen av buene dersom forholdene lå til rette for det, men jeg hadde selvsagt med telt også. Like greit egentlig viste det seg. Knutsbu Det var godt med snø ved Knutsbu. Kun toppen av pipehatten stakk opp av snøen. Inngangen befinner seg trolig under kvisten bak andre hundepar. Pipehaten sees litt lengre bak. Muran Denne buen ligger nydelig til ved Geitvatnet mellom Rauhelleren og Lågaros. Jeg ankom sent på ettermiddagen og det hadde derfor passet utmerket med en overnatting her. Alt så også tilforlatelig og innbydende ut da jeg kjørte opp foran buen, men forrige gjest hadde dessverre ikke lukket døren forsvarlig så buen var føykete full av snø. Av kulturvernhensyn burde jeg sikkert måket ut snøen og fyrt godt for å tørke ut buen, men jobben var i heftigste laget for en sliten mann utstyrt med en liten snøspade. Det ble overnatting i telt i stedet. Bakkehytta Neste bu var Bakkehytta og navnet sier egentlig det meste om buas plassering. Det er kun i underkant av 5 km fra Muran og hit, så det var aldri aktuelt med overnatting. Like greit egentlig for det ville blitt et stykke ned til egnet oppstallingsplass for hundene. Råstugu Like nord for Lågaros turisthytte ligger Råstugu. Kvistet løype går nesten rett forbi buen og det ser ut som om plasseringen i terrenget i stor grad holder den fri for snø. Det var fortsatt tidlig på dagen så jeg valgte å fortsette videre. Elsjålægeret Et stykke vest for Råstugu og Lågaros ligger Elsjålægeret. Her var det også godt med snø og bare møne og pipen stakk opp av snøen. Nå hadde jeg derimot bestemt meg for overnatting i steinbu og påbegynte derfor utgravingen. På en halvmeters dyp fikk jeg konstatert at døren var i samme gavlvegg som pipe/ovn. På halvannen meters dybde kom jeg til midt på døren og kunne med stor glede fastslå at det var stalldør, altså todelt dør. Neste utfordring var at døren var trutnet godt igjen og dørhåndtaket lå i snøen ved siden av døren. Etter litt fintenking fikk jeg skrudd dørhåndtaket på baklengs og fikk lirket døren forsiktig opp. Når jeg først var kommet inn var det å skrape vekk et cm tjukt lag med rim fra alle flater, både tak, senger, benker og gulv. Deretter var det å fyre opp og så bare vente på at varmen skulle spre seg og tørke opp lægeret. Innvendig er Elsjålægeret kledd med trepanel og er kanskje isolasjon mellom panel og mur i tillegg. jeg opplevde i hvert fall buen som lun og varm. Sengene utgjør om lag halvarten av arealet og er like lang som buen er bred. De passet ypperlig til meg, men blir fort i korteste laget for personer vesentlig over 170 høy. Det virker som om steinbuene er lite besøkt det meste av året og naturlig nok kanskje minst om vinteren. I Elsjålægeret var forrige gjest innom under reinsjakten i september. Etter det jeg så var også alle buene godt forsynt med ved og hadde en haug med oppkappede grankubber like bortom. Dette er skikkelig trivelige husvære som er vel verdt et besøk. Jeg hadde en aldeles nydelig tur i strålende vårvær de fleste dager, perfekt føre for hundespann og ski og jeg hadde vidda nesten for meg selv hele uken.

Gikk opp Fannaråki på rando på lørdag, og ble en tur opp til en ruin av en gammel sætra i Sunndalen på søndag. Ei helg med mye fint vær! Populært på Dyrhausryggen Opp mot Fannaråki Nedsnødde hytter på toppen Litt gråvær i Sunndalen Men det ble fint etter hvert! Utsikt fra Litlfalesetra. Snøvasskjerdingan

@Utemannen; Du har tydeligvis ikke deltatt i den tidligere debatten her på forumet - og det er absolutt ikke noe krav før man kan uttale seg! Men i tidligere poster har jeg redegjort for hvorfor jeg mener benektelse av ordet "frislipp" er semantisk arroganse. Vi er flere som har bodd i prøvekommunene (Jeg i Vinje) og ser at forsøket er blitt spilt fallitt og at det overhodet ikke fungerer. Vinje har sett en økning av ulovlig snøskuterkjøring etter at man fikk rødløypa (i.e. skuterløypa) i kommunen for snart 10 år siden (jfr uttalelser av Telemark Politidistrikt). Og av debatten her kan jeg vel se at ingen her er for økt ulovlig snøskuterkjøring. Eller? Den gamle tråden ble etter hvert stengt da debatten ble kjørt fast i en "feedback-loop" og alt var tilstrekkelig belyst. Hva om politikere etterspurte økt konsekvensutredning før lovendringen? All dokumentasjon som faktisk foreligger er rundt en svært så ullen NINA-rapport ( (Skår/ Østdahl:2005). En rapport hvor forkjempere for ytterligere liberalisering har streket under med rød penn det som de syntes var viktig, og skuterimportørenes landsforening håndplukket konklusjonene de likte for deretter å servere dem i nasjonal presse. En rapport hvor ringvirkninger for natur og friluftliv har "svært begrenset fokus" (forfatternes kommentar). Det som derimot er interessant er hvordan fylkesmannen gjentatte ganger har måttet gripe inn i lemfeldig praksis i forsøkskommunene. Flere ganger har man måttet gripe inn for å påse at løyper ble lagt utenfor sårbare områder. Også i Vinje, hvor kommunen ønsket en løype tett opptil nasjonalparkgrensen. Og nå skal altså alle andre innlandskommuner i Norge få samme mulighet. Jeg har en viss forståelse for at Vinje, samt øvrige kommuner med store utmarksareal, har et reelt behov for snøskutere. Derfor ønsker jeg ikke en parkering av skutere i slike kommuner. Her er snøskuterne også for lengst kjøpt inn av alle og enhver. Prøveordningen gjelder p.t. 8 kommuner i Norge. I øvrige kommuner, eksempelvis Siljan, Skien eller Nissedal har ikke disse skuterne blitt kjøpt enda. Her vil konfliktene bli merkbare. Forkjempere for lovendring bør anerkjenne at geografi, behov og formål varierer. Eksempelvis i Nissedal, hvor jeg ferdes mye, vil saken garantert bli betent: Betydelig mindre utmarksareal enn Vinje. Betydelig mer kupert. Betydelig dårligere snøforhold og dertil økt konfliktnivå mellom hytteeiere/skiløpere/snøskuterkjørere. Man pleier å konsekvensutrede før man gjør store naturmessige grep/inngrep. Hvorfor i all verden skal ikke dette gjelde motorferdsel i utmark?

Sist fredag/lørdag var jeg på rottungen i nordmarka. Ikke en eksotisk tur som til hardangervidda, men i en travel hverdag er det fint å kunne slappe av i skogen ved et vann. Fisken viste ikke mye liv, men det gjorde ikke myggen heller Var kaldt om natta, og på morgenkvisten kom det litt snø. Men turen ga så absolutt mersmak

Hittil har Fjellforum for meg vært et fristed fra konspirasjonstenkere og besserwissere. Det myldrer av dem for tida, både i vaksinedebatten og rundt klimadebatten. Snälla, la oss holde oss til vitenskapen (vitenskap er ikke noe lobbybasert man velger/ikke velger å tro på. Vitenskapsfolk derimot, er noe helt annet) og hvile våre konklusjoner på "føre-var" mentalitet - spesielt vi fjellfolk som er så glade i naturen. Hvis noen er interessert i denne ene forskeren mot strømmen, så er dette en S.V Avakyan, som fikk publisert sin artikkel i Herald of the Russian Academy of Sciences, i 2013. Han har absolutt bedrevet god forskning (derfor er han tatt med i kaka - hvem vet hva han trodde før han konkluderte?), men det har disse 9000 andre forskerne også gjort. Skulle vi støttet oss på mindretallets konklusjoner i klimasaken måtte vi gjort det i øvrig evidensbasert vitenskap også. Eksempelvis hadde kvikksølvbad fortsatt vært førstehåndsvalg for behandling av Syfilis, og antibiotika vært forkastet til fordel for homøopati. Siv Jensens uttalelser nylig gjør meg litt flau, men mest engstelig. Hun fornekter indirekte den vitenskapelige metode - og da er vel kysten klar for annet vrøvl også. (..og hvis noen begynner med Illuminati, klimapanel pay-off, New World Order, Jens Stoltenberg og chemtrails her nå så spiser jeg ryggsekken min )

Dette kan være en grei start for å sette seg inn i hvordan klimapanelet jobber: http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel For å bruke analogien din om Klimapanelet og et kirkemøte, så kan man si at mens et kirkemøte består av en liten elite som ut i fra sine egne antagelser tar avgjørelser på vegne av resten (og slik har det vært i snart 2000 år), så er Klimapanelet et organ som går igjennom hele verdens forskning og oppsummerer denne. Altså, Kirkemøte = "Hva syns vi? Det vi syns burde gjelde for alle andre". Klimapanel = "Hva syns alle andre? La oss lage en rapport som forteller hva alle andre mener". Det er altså ikke Klimapanelets egen mening det utgir, men oppsummeringen av den samlede kunnskapen vi mennesker har om vår påvirkning av naturen. Folk flest (dvs. forskere flest) har kommet fram til den konklusjonen at vi er hovedårsaken de senere årene. En av konklusjonene fra den siste rapporten sier "Menneskelig påvirkning av klimasystemet er opplagt. Det er svært sannsynlig (95-100% sannsynlighet) at menneskelig påvirkning var den dominerende årsaken til global oppvarming mellom 1951 og 2010." Om flertallet av verdens forskere hadde ment at menneskelig påvirkning IKKE var hovedårsaken, så ville rapporten hatt et annet resultat. Når dette er sagt, så har ikke jeg evne til å forstå mesteparten av den forskningen de gjennomgår, så jeg bøyer meg dessverre i støvet for disse yppersteprestene i Klimapanelet (og det er jo uheldig). Det optimale ville jo selvfølgelig være at jeg hadde kunnskap nok til å gjøre opp min egne mening, og si "jeg er enig i dette punktet, fordi..., men ikke dette punktet, fordi...", men det har jeg dessverre ikke. En sunn dose skepsis er alltid greit å ha i bakhodet. FN's klimarapport = For folk flest (Sammenligningen min av kirkemøtet og Klimapanelet er grovt forenklet og ganske urettferdig, men jeg tror det er noe i det allikevel.)

Et gammelt ordtak sier at det er like ille å fortie sannheten som å lyve. Jeg skal ikke påstå at noen lyver eller forsøke å ta Siv Jensen i forsvar, men selv om det sies at alle gode diskusjoner kan ødelegges ved at noen bringer inn fakta så tar jeg sjansen på å se på hva vi vet om klimaet på jorden de siste 1 mill år. Å benekte at klimaendringene ikke er menneskeskapt kan vel sammenlignes med å stå i en kirke og benekte Guds eksistens. Politikkere og andre ikke vitenskapsfolk uttaler seg med så stor sikkerhet at man nok bør begynne å lure. Hvor er denne overbevisende forskningen som ikke levner noen tvil. FNs klimapanel er overbevist heter det, FNs klimapanel kan vel i denne saken sammenlignes med et kirkemøtet. Du finner ikke mange deltagere på kirkemøtet som tviler på at kristendommen er den eneste riktige religionen, ja til og med den eneste rene sannhet. Skal man finne ut om kristendommen serverer den hele og fulle sannheten så hjelper det ikke å bare lese bibelen, man må nok se like mye på historiske og vitenskaplige kilder. Når det er sagt, det er ingen tvil om at klimaet forandrer seg til det varmere, men det har klimaet gjort i lengre eller kortere perioder så lenge jorda har eksistert. Hadde jorda stått i ro så ville sannsynligvis klimaet vert ganske stabilt etter ca 5 milliarder år, men slik er det ikke. La oss bare se på de siste en million år i jordas historie. I løpet av disse årene har vi hatt åtte istider, istider hvor den nordlige halvkule er blitt dekket av kilometer tykk is like syd til Alpene. Det er f.eks. disse is-tidene som har gravd ut og formet fjorder og landskap her i landet. Hver istid varte i ca hundre tusen år og mellom hver istid så var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. I disse varmeperiodene trakk isen seg så lang tilbake at Grønland har vert isfri og det kan også tenkes at nordpolen har vert nesten eller kanskje også helt isfri. Hva er det som forårsaker disse endringene i klimaet på jorden? Trekker vi en akse gjennom jorda fra nordpol til sydpol så ser vi at denne står med en vinkel i forhåld til rotasjonsretningen rundt sola. Denne vinkelen er ikke konstant og selv små variasjoner her vil gi relativt store temperaturutslag i nordområdene. Vi er nå ca ti tusen år etter siste istid. Altså burde vi etter all sannsynlighet begynne å merke at klimaet blir varmere all den tid ismassene i nord blir mindre og mindre og da vet alle som har hatt en isbit i et glass med drikkevarer, at jo mindre isen blir jo fortere smelter den. De første menneskene som kom til Norge kom fra et område ute i Nordsjøen som kalles Nordsjølandet. Det var omtrent der hvor Ekofiskfeltet ligger i dag og hvor det er ca. 70 meter med vann. Det er også funnet rester etter reinstyr og mennesker sør i Frankrike. Det er funnet rester av bosetninger langs kysten av den engelske kanalen og sannsynligvis har både denne kanalen og størstedelen av Østersjøen vert tørt land. Hva forårsaket issmeltinga etter siste istid? Vi har også hatt kalde og varme perioder etter siste istid. F.eks. den lille istid mellom 1500 og 1800. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid Jeg husker også fra min barndom at NRK Lørdagsbarnetimen var med på et treplantingsprosjekt som ble kalt "Stopp ørkenen". Det skulle bidra til å stoppe Sahara i å utvide seg sørover, en utvidelse som det senere viste seg ikke eksisterte. Aksjonen tok utgangspunkt i en overflyvnin som ble foretatt en gang på 1950 tallet og sammenlignet med en tilsvarende overflyvning en gang på 1970 tallet. Det viser seg at Saharas sydgrense ikke er konstant men vandrer sørover og nordover med jevne mellomrom. På 50 tallet lå denne grensen relativt langt nord, og på 70 tallet var den på full fart sørover for så å begynne å trekke seg tilbake. At det faktum at menneskene forurenser natur og miljø kan ha en viss innvirkning på oppvarmingen er jeg ikke i tvil om, og etter hva jeg har lest meg til så snakker vi kanskje om 5 - 7%. Min mening er at alt som kan bremse utnyttelsen og forurensningen av natur og miljø er positivt, og om vi blir nødt til å akseptere at "skremselspropagandaen" blir litt heftig i perioder så får vi heller tåle dette hvis det kan hjelpe folk til å begynne å tenke.

Var på dagstur til Preikestolen i går :

Vært innom alt for mange sportsbutikker, brukte noen kroner.. Men fisk ble det på min første gjeddefiske tur noensinne:) Artig.

Dette er vel kanskje det motsatte av et tips om røverkjøp, men jeg prøver: Solid prisøkning på telt etc hos XXL i det siste, nærliggende å tro at de "varmer opp" til vennefest med 25 % på de nye prisene...

Folk her har vel sagt det meste. Men jeg vil gjerne ha med - ikke legg lista for høyt for barn som skal introduseres for friluftsliv. Ta med mat og sovepose og bygg et lite overnattingssted i skogholtet bak huset e.l. Bare det å overnatte ute er en stor opplevelse og er nok det som trekker mine barn mest! Ellers syns de det er veldig stas når jeg forteller improviserte godnattahistorier i teltet. Sist ble vi inspirert av mammuten på soveposen til guttungen, så da ble det eventyr om mammut! Noen nevnte at grusveier er kjedelig - ja, men de pleier vi å sykle! Og så har vi med oss sykkellås så vi låser syklene til noen trær før vi går videre på sti. Og helt enig med deg Kjell Iver, i at barna syns det er gøy med klatring og klyving. Var turleder på en tur for et par uker siden, og veien hjem var en skikkelig utfordring for enkelte av de voksne...mens barna syns bare det var spennende og rapellerte ned skråningene der det var festet tau, som de aldri hadde gjort annet. Veldig moro!

Liten tur ut i Østmarka i helga. Få med seg årets orrespill, like magisk som alltid og med god mat og drikke ble dette en skikkelig fin helg. Fikk også testet ny sekk for anledningen, Fjellreven kajka 85, tror dette kan bli et fint bekjentskap:)

Siden Biltema er like i nærheten vippet jeg innom der i dag for å kikke på kokeløsningen, her er noen flere opplysninger. Kokekaret i "jetboil-lool-alike-kokeren" er et FMC-XK6 hvor ringen over ribbene til varmeveksleren er litt anderledes, de har to spor som benyttes til å låse kjelen fast til brennerdelen. Brennerdelen har ikke kjelestøtte, så om en legger en flat stekepanne eller kasserolle oppå, blir det tett mellom bunnen og ringen, og det fungerer dessverre dårlig, da flammen vil lukkes inne. Med den medfølgende kjele så kommer flammen med riktig avstand til bunnen av kjelen, og varmen kommer ut gjennom hullene i ringen som dekker ribbene. Brenneren har piezotenner og alt sammen pakkes ned i kjelen, inkludert en plastbolle som følger med. Så med mindre det finnes en adapter, eller man modifiserer/lager egne kjelestøtter, kan alt sammen kun brukes som en alt i ett løsning. Skal kjelen brukes på en annen brenner må denne ha kjelestøtter som er mindre enn diameteren på hullet i midten av kjelen, hvis ikke blir det ekstra stor avstand mellom brenner og kasserolle fordi ringener en del høyere enn ribbene. Totalt sett så hele settet egentlig ok ut for de som er ute etter en rimelig alt i ett løsning til å koke vann med. Når jeg først var der, så plukket jeg med meg en FMS 300T Hornet brenner, den var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg.. Tok et bilde som viser den sammen med en FMS 116T (Biltema har stål varianten FMS 116), forskjellen i størrelse er ganske tydelig. Så, vel i hus måtte jeg koke opp en liter vann for å se hvordan den funker, brukte en FMC-XK6 kjele med varmeveksler, og vann fra springen: Første forsøk: 10g gass og 4min 45sek på å koke opp en liter vann. Andre forsøk, her tredde jeg brenneren inni hulet i midten på kjelen siden kjelestøttene ikke akkurat er beregnet for store gryter, da kom flammen ca 2cm nermere bunnen: 10g gass og 5min og 20 sekunder til å koke opp 1l vann. Jeg tok også øvelsen med FMS 116T: 14g gass og 4min og 15 sekunder. Samtidig var det merkbart at et oppkok kjølte ned gassboksen såpass mye at effekten minket fordi butanen i boksen da ikke fordampet like godt lenger. Derfor brukte jeg forskjellige gassbokser. Hadde en Primus vindskjerm montert. Så FMC-300T er en søt liten sak som fungerer som bare det, byggekvaliteten føles god, men diameteren på kjelestøttene er relativt beskjeden, så jeg kommer nok mest til å bruke den sammen med et Optimus Terra solo kokesett, og eventuelt en 0.9l kasserolle uten varmeveksler. Grunnen til at jeg kanskje ikke vil velge å bruke kjelen med varmeveksler er at det er så vidt at kjelestøttene kommer innpå ringen under ribbene (som er litt under 8cm), dermed skal det lite til før alt sammen velter. Så vurdere du en og har en kjele med varmeveksler, mål hullet i midten av varmeveksleren, og se og sammenlign dette med den oppgitte diameteren på brenneren (8.5cm). FMS 116T har til sammenligning10.6cm diameter.

Salget av 4-hjulinger har og økt, skal me da ha' dei kjørende rundt i fjellet på sommeren og? At en gruppe har investert i "ubrukelig" leketøy, er ikke argument for å endre lovverk (slett ikkje uten konsekvensutredning). Om nok kjøper super raske biler, skal da fartsgrensene og veistandarden endres? Jeg ser det som svært naivt å tru, at alle dei som har kjøpt dyre klatre og løssnø maskiner har tenkt seg å trekke seg ned fra fjellsidene og slutte med High-marking, for å kjøre i løype. Heller blir der flere av disse, samtidig som "lovlig" trafikk ødelegger for det ellers unike norske friluftslivet, naturopplevelsen og naturmangfold. Erfaring siger at kontroll og "innfangning" av løpske skutere er praktisk talt umulig, og konsekvensløst for eieren. De som liker å kjøre scooter kan jo reise på ferie til land der det er mulig, på samme måte som dei som liker å herje med automatvåpen kan reise til andre land å gjøre det i ferien. Hold Norsk natur fri for motordur!

Er i mot snøskuter, redningsvest og vannscooter. Bønder og næringsdrivende som trenger snøskuter i sitt virke får tillatelse for dette - tullekjøring burde vært forbudt. Kanskje på strengt regulerte områder som bilcrossbaner osv. Vannskuter er også noe støyende forferdelige greier som skremmer livet av sjøfugl med unger i hekkesesongen. Slike som gjess, ærfugl og ender. Redningsvest er detaljregulering. Er vel ikke tvil om at hjelm er til hjelp i bil..............? Når kommer hjelmpåbud for bilførere og passasjerer? Man kan jo falle på holka også - forbudt mot ferdsel når det er glatt på veiene? Når kommer påbudet om flyteelementer i nybygde trebåter etter gamle tegninger/maler? Bindalsfæring med innplastet isoporelementer, samme for Spissbåter, Tunejolla, og andre nybygg av trevirke.

Kjøper lite nytt egentlig. Ser der er ett "kjøpepress"? på en rekke forum. Alt fra bil, båt, campingvogn, hi-fi, klær, og ikke minst frilufts relatert utstyr. Bytt bil hvert fjerde år, gjerne det samme med det meste annet. Snakk gjerne varmt om global oppvarming og forsøpling mens forbruket øker for hvert år som går. Har fire fiskestenger, og to fluestenger, men kunne egentlig greid meg med færre. To er båtstenger, den ene ubrukt, den eldste fiskestanga er fra 73/74 kjøpt hos lokal G-sport for 41-42 år siden, den orginale snella er også intakt. Er denne gamle glassfiberstanga som er mest morsom å fiske med når det gjelder noe mindre fisk.

Resultatet: Det tok fire timer opp, inkludert en time pause og flere karbohydratpåfyllingsstopp. Ingen gnagsår, mye fin brun farve Svett og glad på toppen, ingen gnagsår

Litt tileggsinfo for de som måtte være interesserte. http://www.gamlenaboar.uib.no/b_e_stein3_1_5_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8fastlandet http://www.abcnyheter.no/nyheter/2007/05/06/45255/norges-naboland-forsvant-10.000-ar-siden http://illvit.no/fortiden/geologi/var-det-istid-bare-paa-den-nordlige-halvkulen

Møysaltur 25-26 April

Knalltur til topps på Nordviksula (Ytre Sula) 1318 moh i Surnadal i dag. Knallføre! Strekker rando-sesongen så langt som mulig

Hvordan klarer dere å motivere deres småbarn (2-7 år kanskje) til å gå? Jeg har sett mange foreldre legge opp turer i lett terreng - i håp om å de små til å gå. Kanskje starte med en lett skogstur bortover osv. Likeledes har jeg sett at mange lokker med godteri og kjeks for å få "fremdrift" - uten at det hjelper så veldig mye. Når målet ligger så usannsynlig langt fremme er det også lett å miste motet. Spesielt om pappa har en tom bæremeis på ryggen! Jeg har sett at mine små faktisk først blir skikkelig motivert når det blir litt klyving og litt bratt. Det er også de turene de husker aller best - nemlig der det er litt krevende. Her er noen småtriks som vi har benyttet (med vekslende hell) for å få opp dampen: spise skikkelig mat (brødskive) før man legger avgårde - styr unna sukker. gå mange barn i lag kan motivere alle til å gå på (type Barnas Turlag turer er fine). Ikke ha med bæremeis - men legg en bæresele i sekken som man kan benytte ved krise. Legg opp til små etapper og legg løypen slik at de kan finne sin egen vei oppover dit man skal. Det er mer motiverende å finne litt småklyving. Ikke vær redd for å stoppe før man når målet - barna bestemmer tempoet. Prøv allikevel å ha et klart mål for turen. Ikke la noen gå langt foran de andre - det er demotiverende. ta turer dit det er noe å se på underveis - ikke bare tett skog. Ikke la ungene bli for varme - det er lett å glemme. Noen flere lure triks?

En fot er 30,48 cm så forskjellen mellom en 15,5' og en 17' er ca 45 cm. Skal du padle solo er en 15,5 foter lettere å håndtere enn en 17' siden den er litt kortere og litt smalere. Vel så viktig som lengden er det at den er smalere. Det blir fort veldig langt ut til siden om du er en liten dame med ikke så høy gorillafaktor. 15,5' går fint med to stykker også, men kommer hovedmengden av turene til å være med to personer og bagasje kan nok en 17' være å foretrekke. Du får til å padle denne solo også uten store problemer vil jeg tro. Du burde virkelig vurdere å bli med på kanokurset til KOT om du har muligheten, eventuelt bli med på noen av turene dems. Eventuelt kan du reise nordover til Aslakp http://våttkort.no/Event/Dicipline/4. Er du speider er det flere spennende kanokurs i Norges Speiderforbun i år også. Er det stor interesse kan jeg sette opp et Grunnkurs Kano i våttkortstigen(NPF)i nærheten av Kongsberg utpå høsten.

7'eren gir deg mer takhøyde i lave telt også, som kan være et moment å ta med.

utemannen: du tenker at alle de som faktisk har tatt seg bryet med å bruke titusenvis av kroner på scooter for å drive med ulovlig kjøring kommer til å kjøre pent og pyntlig på evt lovlige løyper.. Aldri fortsette med råning i fjellsidene og i områder uten løyper? er vel en smule naivt?

Var det jeg mente ja, tenkte ikke på noen konspirasjon, men siktet til RTMZ sine planer ovenfor.

http://ljohansen.no/ og Coop Marked Høylandet - om du passerer ødemarken her. Evt hyl ut, så sender jeg i posten til deg

Det bliver færge og bus, hvis jeg skal til det område, for en bil kan jeg ikke lige skaffe. Og så gør det heller ikke noget hvis jeg ikke skal stifte bekendtskab med alle de kryb

Seoul Tribune har publisert en artikkel jeg har skrevet om turen: http://www.seoultribune.com/20150503/a-walk-far-from-home-a-norwegian-on-the-baekdudaegan/

Historien har vel vist at kjernefysikere en gang ikke var klar over hva de holdt på med, eller hvilke krefter som skjulte seg bak det de drev og forsket frem. Jeg kjenner noen geologer og jeg har vert med på en del "exploration" i forbindelse med oljeleting og det var nok en del jettning der også. At leger mange ganger er overbevist om at de vet hva de holder på med opplever vi til staadighet, men jeg har også opplevd flere ganger at de har tatt styggelig feil. I hvert fall i tre slike tilfeller ville resultatet vert anderledes hvis de hadde fornedret seg til å høre på en lekmann. (Jeg har tilbrakt mange unødvendige døyn ved min sønns sykeseng på grunn av at legene ikke ville høre på foreldrene.) Innen all forskning er det en god porsjon usikkerhet og svarene avhenger da ofte av hvordan testresultater og data tolkes. Noen forskningsresultater viser seg enten å være feil eller å være riktige ved at tiden går og vi kan se hva som skjer, men andre ting må vi bare velge å tro på eller ikke. Det finnes fremdeles mange ting vi ikke har klart å finne en naturlig forklaring på. Jeg velger å tro at alt har en naturlig forklaring, en forklaring vi nok finner eter som tiden går. Det er mange som har et nermest religiøst forhold til miljø og jeg finner ofte samme måte å argumentere på blant disse som det du finner hos religiøse som diskuterer religion. "Jeg har ikke altid rett, men jeg tar aldri feil."

Men for å bringe emne litt tilbake til utgangspunktet for diskusjonen; jeg synes det er helt klart skummelt når regjeringen går imot det beste viten vi har på nåværende tidspunkt.

Jeg vet ikke helt hva du regner som bevis, men vi har uansett det nest beste. Vi har hypoteser med beskrivende kraft og vi har modeller som kan beskrive de endringene vi allerede ser. Det mest fascinerende med dette er at vi faktisk kan modellere klima på andre planeter! Det som er skummelt er at vi allerede ser de endringene som ble spådd av hypotesene og modellene (som er basert på at vi mennesker påvirker klimaet).

Østmarka er helt isfri og en padletur innover fra Losby er en flott tur som kan taes nå til helga.

Apropos "Jorda har hatt vekslende temperatur i flere millioner år" -begrepet, så er dette et kjent og tilbakevist argument. I stedet for å kjede uinteresserte her med hvorfor, linker jeg til Skeptical Science sin side om temaet: http://www.skepticalscience.com/climate-change-little-ice-age-medieval-warm-period.htm

Jeg ligger bare i langt undertøy i posen. Gjør samme nytta. Har gjerne 2 sett med meg alikevel - ett jeg går med og ett for camp/ soveposen.

Det finnes flere varianter av Romsdalseggen, fra Ekstrem til Familie. Turene går en vei, fra Venjedalen til Åndalsnes. Man tar buss i sesongen eller taxi fra Åndalsnes til Venjedalen. Rutene varierer først og fremst i hvor langt de følger eggen. Jeg har ikke kartet foran meg, siden jeg sitter på jobb, men det er også varianter som er snillere enn Normalruta som dere linker til. De kommer inn senere på eggen, og har også mindre stigning. Jeg lurer på om de ikke heter Komfort og Familie. Jeg gikk Normaltruta i fjor, men min da 7 år gamle datter. Det var en flott tur, og jeg tror ikke vi brukte å mye som 7 timer. (må vel legge til at hun er svært turvant) Vi møtte mye folk, og slett ikke bare drevne turgåere. Jeg vil tro dere fint gjennomfører Normalruta hvis dere bestemmer dere for det. Se her for beskrivelse av Familieruta: http://ut.no/tur/2.2036/

Jeg bruker Bergans sammen med Thermarest lite. Sammen blir det en uslåelig kombinasjon av mykhet og varme, men alene blir den noe hard syns jeg. Thermarest oppblåsbart er kanskje 1meter langt og dekker overkroppen. Bergans sitt kan du ta ut av teltet og bruke ved bålet eller i solsiden uten å tenke på at det kan punktere

Ellers så er det ikke så langt fra Vatsø til Passvik. Du trenger vel bare en bil. Jeg var i militæret på Høybuktmoen og på Jøkåsen sør i Passvik. Et fantastisk turområde.

Glimrende rapport! Høy kvalitet over bildene også selvsagt!

Har i mere enn 14 dager kunnet observere grågås på rede på en holme rett utenfor huset. Sildemåken er kommet, i dag så jeg Linerle noe seint, og en svale tror jeg, men det var tidlig. Sæinger er kommet, mer eller mindre alle. Svartbaken har vel lagt sine første egg nå, og ærfuglene høres ute i sundet. Bokfinken høres også i nabotrærne, og kjøttmeisen synger ved ett par fuglekasser jeg satte opp i fjor. Snekret 50 fuglekasser en vinter og har bare fått opp fem av disse, har mye arbeide igjen. Har flyttet på båten, hvis været blir bra får jeg bunnsmøre den og vaske og polere. Målet er å få den ut så raskt som mulig, for å føre opp noen minkfeller på privat holme. Minken har hatt fri ferdsel siden 50-tallet og radert ut alt av fugleliv. Men etter å ha brukt felle der i 5 - 6 år, fikk tjelden opp flyvedyktige unger for tre år siden. Samme gjaldt sæing. Sykdom satte en stopper for dette i to-tre år, men går bedre nå. Er noen gjess som hekker der også, bare de får være i fred for tobeinte røvere. Spekulerer i å bygge noen ærfuglhus til gåsa. Har sett den hekke i skjul tidligere. Med skråtak og torv oppå dette, men vil også bli bolig for oteren særlig om vinteren. Sildand kan også hekke i disse. Ute i øyene bygde de også hus til teist av steiner og gamle margarinkasser av trevirke.

I dag måtte jeg bare ut. Langhelg med fantastisk turvær uten tur går ikke an! Det var faktisk "konemor" som spurte om jeg hadde vert på Husafjellet på Veraland. Det hadde jeg ikke,men jeg har vert på Hesthammaren eller Kjølleknuten en gang med noen speidere, men ikke på Husafjellet. Hun hadde lest en reportasje i avisen om hvor fint det var å gå på tur der og det ville hun prøve. Det var bare å parkere på Veraland og så var vi ute i tuerterenget. Siden min kone skjelden eller aldri vil være med meg ut på tur så slo jeg til. Vi kjørte til Veraland bare for å konstatere at vi ikke var alene som hadde lest avisen. Det var umulig å finne en parkeringsplass så vi dro like godt videre, opp på Seldslsheia der man parkerer for å gå til Bynuten eller Selvikstakken. Konemor har vert på Bynuten en gang før og jeg tør ikke foreslå det en gang til. Men det ble en nesten fire timers rundtur i området og det var i hvert fall tur nok for henne. Jeg kom over et bjørketre som hadde gitt etter for naturens krefter, men utrolig nok var det fremdeles liv i noen greiner.

Dette er de letteste soveposene på markedet. Ikke én vekt da de har mange forskjellige størrelser. http://zpacks.com/quilts/sleepingbag.shtml Disse kommer uten hette og bindes rundt halsen. Dersom det blir kaldt har de dunbalaclava på 37 gram i tillegg (fremdeles lettere kombinert enn alternativene): http://zpacks.com/accessories/goosehood.shtml Liggeunderlag kommer litt an på i hvor stor grad du trenger komfort og hvor kaldt det blir Noen forskjellige alternativer: http://gossamergear.com/thinlight-insulation-pads.html http://www.outnorth.no/mammut/alpine-mat-ul#08cmbark https://www.gsport.no/produkt/591078/tradex-liggeunderlag-10mm Koke"kjele" http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=40&products_id=152 39 gram 450 ml. Du trenger 370 ml for en pose real turmat. Lokk kan du lage av brettet aluminiumsfolie. Det er stort sett ikke nødvendig med håndtak. Tynt metall holder lite varme og det går fint å løfte den opp med hansker eller noe tøy rundt, men hold over vannlinjen. Gassbrennere Vil personlig ha satset på den øverste da det kun er 3 gram forskjell og den virker litt stødigere. http://www.allrando.no/collections/gassbrennere/products/fire-maple-fms-116t http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Kokeapparat-26-kW-2000035763/

Løpeturen til Østremsetra i dag, ble det litt mer action enn normalt, da en illsint/vårkåt Tiur nektet å slippe meg forbi, og hoppet til slutt opp på meg, flott fugl, men litt for nærgående

En sorgens dag for alle som er glade i naturen.

Jeg kjører ikke noe stort motivasjonsprogram, men prøver å fortelle ungene (nå 4,5 og 6,5 år) hvor langt vi skal gå og hva vi skal gjøre når vi kommer frem. Hun eldste løper gjerne avgårde foran meg og hun minste, men tar seg tid til å vente ved passende anledninger. Ellers så prater vi en del når vi går, gjerne om helt dagligdagse ting som har skjedd i det siste eller om ting vi ser underveis, det er utrolig hvor langt man kan gå mens man prater. På lange turer er det viktig med lange pauser med god mat. Typisk brødskiver, polarbrød, saft, kakao og selvsagt litt ekstra godt som Kvikk Lunch og rosiner. Jeg har alltid med et mindre hestelass med Kvikk Lunch lett tilgjengelig i tilfelle det trengs, men ender som regel med å bære det meste av den hjem igjen. Men på "helvestesturer" slik som f.eks. i fjor sommer, hvor vi ble overrasket over iskaldt regnvær når vi skulle hjem etter å ha tilbrakt natta i telt og vi ikke hadde med oss vanntette klær (Yr hadde meldt sol og varme i hele uka, og det hadde vært fint vær i en uke, det var derfor ingen grunn til å mistenke Yr for å ta feil), da var det veldig godt å ha med ett ekstra lager med Kvikk Lunch. 2,5 timer å gå i kaldt øsregn tok på for hun minste, heldigvis kler vi alltid ungene i ull fra innerst til ytterst når vi går på tur og det gjorde at ungene ikke var kalde, men det er ALDRI moro å være gjennomvåt. Hun eldste klagde ikke en eneste gang og var veldig behjelpelig med å prøve å motivere lillesøsteren sin. Da vi kom frem til bilvei ble ungene satt på en stein med softshelljakken min og siste rest av Kvikk Lunch lageret ble tømt og fordelt mellom de, mens jeg gikk de siste 5-600 metrene bort til bilen alene. Kjørte bort til ungene, fullt varmeaparat på i bilen og lot den stå på tunggang mens jeg skiftet klær på ungene og satte de inn i bilen med tørre klær. Underlig nok så husker ungene tilbake på den turen med bare positive tanker, mens det for meg var selve marerittet fordi jeg følte meg så fordømt uforberedt siden jeg ikke hadde tatt med vanntette klær til ungene. (De vanntette klærne lå igjen i bilen for å spare 2-3 kg i vekt.) Av alle ting ønsker ungene at vi skal gå den samme turen i sommer fordi de skal vise til mamma hvor fint det var der! (Det hører med til historien at dagen vi gikk inn hadde vi nesten 20 grader og strålende solskinn og koste oss med å grille og bade, ikke hverdagskost på 1000 m!)

Har ikke mye nytt å komme med, mange fine råd! Slenger meg likevel på noe som tidligere har blitt nevnt. Lek og sang er pr dags dato de mest effektive virkemidlene her i gården. Om vi synger "glemmer" hun (på snaue 3år) at vi går. Å leke seg fremover med f.eks gjemsel elller rollelek med dyr slår heller aldri feil. Bæremeisen har vært lite med, vi har heller puttet henne på toppen av sekken/skuldrene om det har blitt drøyt. Vi, som de fleste andre sikkert, merker at det som motiverer og distraherer endrer seg i takt med at ungen vokser, men at stier og ulendt terreng er å foretrekke fremfor slette veier tror jeg må gjelde barn i alle aldre

Samd i det meste som vert sagt. Val av terreng er relevant også for oss (no har eg nokså store born, elleve og blir tretten, men dei har no eingong vore små). Grusveg er dødens og klyving er topp. "Referanseturar" som ungane kjenner godt har vore viktig for oss på nye turar. "Det er omlag like langt som......" "Me skal gå halvparten så mange høgdemeter som til xxx men over litt lenger distanse. Det vil seie at det er slakare, men lenger enn xxx". Og ja, vegen er målet osv, det må vere grunnsteinen. Men nokre gonger har eg også presentert sanninga for borna mine. At innimellom må me faktisk ha framdrift for å nå eit spesifikt mål me har sett oss. Trur det er viktig å anerkjenne mål som motivasjonsfaktor også, reelle, faktiske og fysiske mål. Det sosiale har kanskje vore den viktigeste nøkkelen for oss, både tidlegare og no. For nokre år sidan gjekk med Norge på tvers langs 63. Me var fire vaksne og sju kids, som gjekk frå Stjørdal til grensa (Sylan). 6 av ungane var i alderen 7-10 år, den siste var 4. Den minste satt ein del på pappa sine skuldre, spesielt når myrane var tunge å gå (vått år, snøen låg lenge). Eg var i utg pkt skeptisk til ein så lang tur med så mange born, og me hadde sjølvsagt exitane klare og stressa lite med målsettinga. Turen gjekk som ein leik. Pga vått år og omklopping vart turen litt lenger enn elles, trur me gjekk omlag 130 km. Ungane hadde kvar sin dag som var litt tung, elles sprang dei fremst jamt over. Ein tur som lærte meg mykje om korleis eg sjølv undervurderte det som bur i ungane mine, og kva det sosiale har å seie. Det er gjennom litt spenstige prosjekt som dette at mine verkeleg har gløda på tur. Har fleire gongar opplevd at det er nett den vesle turen som verkeleg vert eit helsikke å motivere, til tross for all verdas pedagosiske verkemidlar og skøyale påfunn, men den lange, litt i overkant drøye turen går så det grin. Dette gjer at i vinter som har vore har eg nesten ikkje hatt med ungane mine på kvardagsturane. Dei har fått styra med sitt, venner og fritid osv, og så tek me ein overnattingstur eller liknande omlag ein gang per månad, gjerne båltur i skogen. Tur har ei god stund no ikkje vore den viktigste interessa deira og det har eg respektert. At eg har gjort det, og ikkje vore "på dei" har resultert i at dotter mi vil velje friluftsliv som valfag på skulen til hausten. Det har også resultert i at dei vil vere med meg til Svalbard i sommar, på tur. To og ei halv veke der oppe totalt, 10-12 dagar ute på Prins Karls Forland. Til gjengjeld sett eg av ein dag til leikeland med guten min og ein dag shopping med jenta mi (båe deler får det til å rykke hardt i sjela). Eg fekk beskjed med mine (til tider altfor) reflekterte born, om at dersom det er eit felles ansvar å skape trivsel i familien, fekk eg pent bidra utanfor eiga komfortsone også. Gi og ta med andre ord. Til sjuande og sist er det samværet som er viktig, og eg er overtydd om at ungane kjem til å kose seg stort på Svalbard, og eg kjem til å ha det flott på shopping og Leikeland. Ungdomsskulealder gir andre "turutfordringar" enn små born, og eg knip meg sjølv i å tenkje "sukk, kor enkelt alt var den gong dei var 7"

Mye klokt som er blitt sagt her. Har også erfart at grusvei er håpløst, sti og gjerne litt kronglete sti er absolutt å foretrekke. Vi pleier som regel ikke gå så langt, men jeg har da klart å få 3-åringer til å gå 4-5km så det går an. Da måtte det mye synging og tulling og prating til for å få det til å gå. Vi pleier også be ungene lete etter T'er og blå streker på trær, men det varer ikke så lenge før akkurat det blir kjedelig. Pauser for å plukke bær, sjekke ut maurtuer, isfosser, bekker osv alt etter årstiden blir det mye av.

Vårtegn her for meg er trekkfugler som kommer tilbake. Tjelden var noe sen i år, ca. 12 Mars tror jeg at jeg så den første. Noterer dette ned, er som oftes den 7 Mars jeg har sett den for første gang i ett nytt år. Grågåsa var litt sen, men er her nå med full tyngde. Har begynt å lage reir vil jeg tro, telte 70 stk på ett jorde her i påsken. Tidlig 70-tall var den meget sky, hekket først i Mai, og holdt til i de ytterste holmer og skjær. Nå hekker den 3 - 4 uker tidligere og mye nærmere folk. Nå er det de som hekker rett unna her, har siden tidlig 90-tall kunnet se Grågås ligge på rede med kikkert fra stuevinduet. Enkelte år 3 - 6 par som var synlige, men vet det er flere. Vet om en holme der gåsa hekket på samme sted i 10 år. Da er det morsomt, men som oftes blir de skutt før de blir så gamle. Tidligere skydde grågåsa redet hvis den ble oppdaget, nå de senere år tror jeg den kommer tilbake til redet, særlig hvis eggene er langt i utviklingsstadiet. Linerla bruker å dukke opp ca. 24-25 April, avhengig av vær. Heiren har allerede lagt egg tror jeg og kråka dro noen kvister her forleden. Om formiddagen er det noen få ærfugl her i sundet også, en brøkdel av hva det var før. Men håper arbeidet de gjør ute i øyene kaster så mye av seg at bestanden av ærfugl også blir høyere her etter hvert. Men må da holde minken i sjakk, og helst eliminere denne mere. Skal henge opp noen fuglekasser jeg snekret for tre vintre siden. I fjor vår det ett kjøttmeispar i ett av to kasser jeg hengte opp ved huset. Så meisen fløy til kassa med mat om sommeren. Begge kasser hadde det vært rede i, men i den ene kassa lå det igjen to uklekte kjøttmeisegg da jeg gjorde den ren i fjor høst og festet den bedre.

Fallkniven VM1 er en genial kniv, husker jeg riktig er denne tiltenkt damer.