Vinnerliste

Ny, fin kanotur i Sunnhordland! Stemningsfull aprilkveld og -natt ved bålet.

Ikke i dag, men i går: En runde rundt hyttefeltet. I påska var det umulig å gå mer enn 50 meter pga det hersens kneet, men det går heldigvis sakte fremover med rehabiliteringen, så nå kan jeg gå opp mot en time i lett terreng uten st smertene tar rotta på meg. Ikke så mye som minner om vår her på fjellet enda, annet enn at snøen er borte fra veien. Gårsdagens tur gikk i tett snødrev og vind.

Tilbake etter ei natt i Kvitladalen

En flott ettermiddagstur ble det i dag oppover langs Nidelva. Gikk et bra stykke oppover og padlet meg tilbake med packraft i solskinnet. Ørret på kroken (og i stekepanna) ble det etterhvert også.

Tilbake etter overnatting på dnt-hytta Fjellhov sammen med datteren på seks år. Hytta ligger fint til ved Igletjønna i Frosta i Nord-Trøndelag. Godt egnet for både dagsturer og overnattingsturer med barn da den ligger kun 3 km fra vei. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3416-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3417-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3418-lys-reinlav/

Jada, vi har vært på tur, og dette blir en rapport med en liten vri. Hurum har fått sitt første sprintrally og det måtte vi bare overvære. Jeg er ingen bilentusiast, men jeg har en 4åring og en mann som såvisst skulle ha med seg dette. Ungene og jeg tilbragte natta i skogen, for det ville de. Det var flere som hadde benket seg til på gode plasser og tydelig hadde tenkt samme tanken, men vi gikk litt inn i skogen og fant oss en rolig plass vekk fra festende ungdom og høy musikk. Dagen etter flyttet vi oss ned til utkikkplassen vi hadde sett oss ut. Det var herlig stemning med fint vær, folk som kom gående, syklende, folk som skravlet, rallydeltagerne som prøvekjørte løypa. Ungene fikk lekekamerater på besøk og vi voksne fikk likesinnede å snakke med. Grunneier som vi kjenner var en av disse, og helt tilfeldig hadde han nettopp felt skogen og det passet utrolig bra! Mange som hadde tent bål da en bil kom kjørende og formante folk å ikke tenne bål rett på bakken. Kun de med bålpanne og medbragt tønnegrill og lignende fikk tenne. Vi holdt oss til stormkjøkkenet denne dagen. Så begynte de å kjøre. Å GUD SÅ KULT DET VAR!! Voksne og unger helt i hundre!! Guttungen fikk lekekamerater fra barnehagen på besøk og det var stas. Gutta koste seg i soveposene. Her er det far som kjører og datter på 16 er kartleser. Det var rått, og jeg ble helt hekta. Det var rene Flåklypa-stemningen. Helt herlig Vi kom i prat med kjørerne av denne bilen som måtte ut av løpet da bilen gikk tom for strøm (!) Minsten ble stolt foreviget sammen med bilen.

Vettakollen i dag før jobb. Supervær! Bildet er fra mandag, enda finere i dag.

Lenger sør fristet det også å være på vannet i dag, på ferskvann vel og merke. Fisk ble det også.

Dagens 4 timers kajakktur i Ålesundsområdet i kanonvær

Bli med inn i barnas verden/tankegang og bli leken, skap morsomme historier og fortellinger underveis som forbinder omgivelsene og området dere går i. Det finnes mange krokete troll i en gammel furuskog, en stor mosegrodd steinblokk med hule blir fort et skognissehus og en akkurat passe pinne blir til et riddersverd - kanskje en pause for å ta en fektekamp? Kommer jo an på hvor gammelt barnet er og hva man gjør ut av ting, men blir gåetappen underholdene og interresant for et barnesinn går turen mye lettere. En annen greie er å finne checkpoints og slå på dem hver gang man kommer til en ny og rope CHECKPOINT, og det er om å gjøre å samle flest "checkpoints". Og disse checkpointene er, hvis man går på en merket sti, de røde Tène eller de blå merkene og noen steder stolpene som merker opp stien. Og selvfølgelig skryte av dem og fortelle dem hvor flinke de er til å gå og til å bære osv. Positiv holdning hele veien som løfter dem frem, og alt dette på en mett mage av langsomme karbohydrater, grovt brød med leverpostei osv. Sultne barn fungerer ikke og da er det ikke noe som er gøy for liten eller for stor

En ting som jeg syntes var veldig gøy som barn (på vinterstid) var at en voksen gikk foran et kort stykke og gravde ned flere depoter med noen godteribiter i en plastpose som han markerte med en pil. Så skulle barna "oppdage" disse underveis og grave de ut. Ellers har du den klassikeren "Nå er vi nesten er fremme." når man ikke engang er halvveis. Dette er egentlig mer irriterende enn motiverende, men samtidig en fast tradisjon på familietur som må videreføres.

Vås å sette navnet "nasjonalpark" på et naturområde. En park er noe menneskeskapt og har med landskapspleie å gjøre. Kall det naturvernområde og gi faen i disse moderne glassbetonginfohelvetene som settes opp i randsonene.

Det er nok tilrettelegging av naturområdene i Norge. Vi har knapt noen øde villmark der man kan være tilnærmet fullstendig borte fra sivilisasjonen.

Pause i fjellsida. Tatt første helgen i påsken. Er fra Rossdalen, Skarvheimen.

Trolsk stemning rundt Sognsvann i dag. Gikk Bislett-Sognsvann-Høgåsen med bikkja og tok T-banen hjem igjen.

Noen dager med ski på en mer soft-is aktig snø ved Røros er over. Kaldt om nettene - men usedvanlig varmt om dagene (tror jeg) - med opp mot 8- 10 varmegrader. Ungene begynner virkelig å få sansen for skigåing men de ønsker helst at det skal gå nedover hele tiden - på Røros er det ikke de bratteste bakkene og egentlg ikke så lett å motivere - spesielt ho minste. Så når skigåingen ikke er så spennende lengre er det ikke annen råd enn å hive seg bakpå brettet. Når vinden blåser kan det fort bli kjølig - så noen behagelige og passende dunjakker kan jo være gode å tre over hodet.

Et døgn ved Etnefjorden med svært høy turkomfort er unnagjort. Var fint i Etne i går kveld!

Takk for tipset, den føyk inn på Kindlen min nå! For andre som er interessert så er denne tilgjengelig gratis fra Nasjonalbiblioteket i form av ebok: http://www.nb.no/Tilbud/Lese-lytte-se/E-boeker-fra-Nasjonalbiblioteket

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Hvordan klarer dere å motivere deres småbarn (2-7 år kanskje) til å gå? Jeg har sett mange foreldre legge opp turer i lett terreng - i håp om å de små til å gå. Kanskje starte med en lett skogstur bortover osv. Likeledes har jeg sett at mange lokker med godteri og kjeks for å få "fremdrift" - uten at det hjelper så veldig mye. Når målet ligger så usannsynlig langt fremme er det også lett å miste motet. Spesielt om pappa har en tom bæremeis på ryggen! Jeg har sett at mine små faktisk først blir skikkelig motivert når det blir litt klyving og litt bratt. Det er også de turene de husker aller best - nemlig der det er litt krevende. Her er noen småtriks som vi har benyttet (med vekslende hell) for å få opp dampen: spise skikkelig mat (brødskive) før man legger avgårde - styr unna sukker. gå mange barn i lag kan motivere alle til å gå på (type Barnas Turlag turer er fine). Ikke ha med bæremeis - men legg en bæresele i sekken som man kan benytte ved krise. Legg opp til små etapper og legg løypen slik at de kan finne sin egen vei oppover dit man skal. Det er mer motiverende å finne litt småklyving. Ikke vær redd for å stoppe før man når målet - barna bestemmer tempoet. Prøv allikevel å ha et klart mål for turen. Ikke la noen gå langt foran de andre - det er demotiverende. ta turer dit det er noe å se på underveis - ikke bare tett skog. Ikke la ungene bli for varme - det er lett å glemme. Noen flere lure triks?

Jeg har både Nallo 2 GT og Unna. Skal jeg på vidda eller høyfjellet så syns jeg Nallo 2 GT er bedre grunnet forteltet. Unna er et veldig bra telt og som jeg bruker mye. Liker godt at det har sideåpning på turer i skogsbeltet og i godvær. Unna har jeg også brukt en del i skogen vinterstid. Skal du ha et telt ved bålet er Unna veldig snopt... Snakker vi høyfjell med dårlig vær og variert er Nallo 2 GT et veldig bra telt.

Jeg bruker hengekøye fra Feltreir.no (får du sikkert en god pris om du sender han melding direkte, nei det er ikke meg). Første sommeren brukte jeg Bamse liggeunderlag uten noen større problemer. Kjøpte meg Iglow fra samme firma året etter, og det er enklere og mer behagelig og ikke minst lunere når det er mye kald vind. Men bamse fungerte fint det, utvilt hver morgen. Du får også kjøpt en slik liggeunderlagholder til hengekøyer.

Den nye boka til filosofien Arne Johan Vetlesen; "The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism" har jeg ikke lest , men jeg hørte nettopp på samtalen med han i dagens Verdibørsen (P2), og tipser da om dette og boka her, om det kan være av interesse. boka: http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/publikasjoner/2015/vetlesen.html Verdibørsen 18.4: http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04001615/18-04-2015# Innslaget kommer 34:30 ut i sendingen. Du kan ev. laste ned podcasten som mp3 fil med denne lenken: http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_09F7529A1DB64109AED35D4F042AF03F.MP3?stat=1&pks=90167 (Intervjuet med en nestor i norsk kommuneforsking Harald Baldersheim i første del av sendingen anbefales også!) I sendingen 4.april var det også et innslag som kanskje også kan være av interesse for noen her: "Friluftslivet som arena for integrering mellom nordmenn og innvandrere". Fra starten av sendingen (eller ca 1 min uti): http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_EB2FFA4049474DD794D93F27ED8433A8.MP3?stat=1&pks=89703

Hun som ifølge Fjell og Vidde har besøkt samtlige DNT-hytter har nok bare vært på dagsbesøk, siden det sto at hun rakk 4-5 på en dag. Vet om flere andre som også teller med dagsbesøk. Jeg synes det er light-versjonen og krever overnatting for egen del (hyttebesøk av type kun "tatt på veggen" står på B-lista). Nå er jeg ingen aktiv samler, men gjennom årenes løp er det blitt nok hytter til at jeg har fått gullnøkkelen (100 besøk).

Hei! 22 år, budeia frå vestalndet frelst av friluftsliv å det å leva med naturen. har heila livet nytt gleden av naturen, og hatt glea av lengre turar, kryssa innlandsisen på grønland og gått noreg på langs. På leit etter ein/ei stødig ekspedisjonspartner. Med vilje til å gjera det umoglege, mogleg. Evnen til å sjå det fine med naturen sjølv når alt byttar imot. Nyte det å vara på veg, vel så det å vare over målstreken. Løysningsorientert. Hardfør. Gjennomsnittlig glad i kalde strøk og vinter. Godt humør. Relevant turerfaring. Intressert,turinfo!?: [email protected]

Et lite tips og en erfaring er at sti er mye mer motiverende enn monoton (grus)vei. Samt å ikke ta seg vann over hodet når det kommer til lengde på turen. Å dele opp distansen i etapper og vise på et kart hvor langt man er kommet og hvor målet er kan og være motiverende

Helt bart opp dalen mellom Bjordal og Brattabø, men i det du kommer ut av skogen rett før Brattabø møter du snø. Det var bare områder og områder med snø om hverandre, men noe snø må forseres. Den snøen som må forseres er også dyp så med sekk (kanskje uten også) havner du fort med snø både til knea og låra.

Dette var moro. Kombinasjonen av tur og show må ha vært flott. Er dette noe som kommer igjen eller var Hurumsprinten en engangsforeteelse?

Min mening er at naturverdien i Besseggen er ganske liten nettopp fordi det er alt for mange mennesker der. Derfor har jeg heller ingen ønsker om å dra dit.

Siste turen med planker på beina for i år? Bedre værmelding enn det Yr og Storm vartet opp med for fredag/lørdag, er nesten ikke mulig å få på denne tiden av året. Sol, lite vind og forholdsvis bra temperatur. Det vil si, mange grader pluss på dagtid, men også kaldt om nettene. Det er fortsatt mye snø, antakelig vil det være skiføre til langt ute i mai. Føret er en annen historie. Det øverste laget tiner om dagen og fryser på natten, og gir knallhardt føre tidlig, men det blir til gjengjeld skikkelig styresnø senere på dagen. Ulempen er at beina forsvinner ned i snøen uten ski. Innover på fredagen,ble det enkelt å gå. Smørefrie ski henger omtrent som ski medfeller på slikt føre. Problemet var faktisk helst Achillesen som fortsatt gjorde vondt. Den hemmet fremdriften på flatene. Nå gjorde ikke det noe, denne dagen hadde jeg god tid. Det var dagen for å nyte naturen, ensomheten og endelig en dag med sol - uten vind. Fredagettermiddag var det ikke mange andre i heia. Det ble et ensomt skispor innover mot Blåfjellenden. (Bortsett fra i et par bakker der det ble fotspor i snøen.) Det ble en av de sjeldne gangene da det faktisk var moro å stå på ski. Men for meg ble det en del ploging i bakkene, mens andre setter elegante svinger samme stedet. Hytta har ikke mye besøk på vinteren. Selv i påsken er vi ofte helt alene, savner folk av og til. Jeg var ikke sikker på om det ville komme andre, men i ni-tiden kom det en gjeng- # gutter og to jenter. De laget liv i hytta, og vi fikk noen hyggelige timer sammen. Det blåste litt på lørdagsmorgen. Temperaturen steg fra et par minus til 6 pluss i løpet av et par timer. Jeg ventet med å ta ut for at det øverste laget skulle få mulighet til å tine. Det tar uansett tid å få hytta på stell med vask og rydding. Rundt 11:30 fant jeg ut at nå måtte jeg komme meg av gårde. Ungdommen inntok terrassen i sola og ville spille kort. Med sol i fjeset, ly for vinden, så må det være en grei måte å tilbringe noen timer på. Det øverste snølaget hadde tint. Det ble skikkelig styresnø. Rett etter start, kom det en kar i mot. Og han hadde vært på hytta tidligere. Det ble en liten prat om føret. Etter det ble det igjen en ensom tur. Først opp bakken og videre over Leitevann. Selv ved Kringlekveven var det folketomt. Selv om det var lørdag, burde da andre også utnytte de fantastiske forholdene. Og heller ikke lengre nede så jeg folk. Ikke en gang i Oleskaret var det folk. Parkeringsplassen på Høgaleitet var nærmest tom, Føret og været var slik at mange flere burde ha tatt turen til heis. Og jeg ble solbrent i fjeset. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Gikk en liten tur fra Solli til Myggheim i forrige uke, og det lå fortsatt en del snø igjen, men mye flekker hvor det hadde blitt bart også. Gikk fint å gå på beina

Har vært på tur der "kløvsauen lille lulle" var heftig debattert.. Sau som både kunne bære bagasje, være lokkesau for bjørn og til slutt gi oss et deilig lammelår... Må jo være drømmen for de som ikke vil bære mer enn nødvendig..

Noen tilføyelser. For de som er kjent, er det mange veier (og stier) som fører til Asdøltjærn, både syd, øst, vest og med litt omveg også fra nord. På vinteren er stedet tilknyttet løypenettet i Vestmarka (Nordmarka) og sommerstid er det skogbil-veinett, som også dekker fra alle himmelretninger. For de late, kan en kjøre helt frem til vannet, med bil fra Sylling og Enger gård (Bomveg). Bakkene er bratte opp så dert er nok få som sykler der, men en kan jo trille opp. Eller slenge sykklen på bilen. Rett før Asdøltjern, går vegen inn til veinnetetet (skogbilveier) i Nordmarka. Hender jeg kjører opp med bil, parkerer og trener hund, med sykklen på veinettet, bl.a. til Sandungen, m.m. Litt avveksling fra Finnemarka og Kjekkstadmarka. Fra syd, kan en sykle opp fra Lierskogen, via Rypeveien, så gjennon skogen til Bergsmarka, så Solli, videre til Asdøl. Eller fra Asker, Soli og så Asdøl. Eller fra hvilket som helst i øst, ved å bruke kun skogsbilveier. I tilegg er det flere stier, både merkede og umerkede. Kan nevne at langs skogbilveien (fra parkeringsplassen, nedenfor Solli gård), kan en finne (litt leiting) en minnestein, over de som ble drept i flystyrten i 72. http://no.wikipedia.org/wiki/Asker-ulykken Asdøljuvet er en opplevelse, men anbefaler vel egentlig å gå opp fra nedsiden. Hvis det er stor vannføring, må en regne med å bli våt på beina. Både Asdøljuvet og Kjøsterudjuvet (i Drammen), er beskrevet i en gammel tråd her. TS, er vel kjent. Så, dette er ment som en opplysning til andre.

Joda, vi kom fram vi også

Jeg mener å huske at wokpanna fikk mangt ett langt blikk fra de som hadde drøvtygget på noe som så ut som bløtlagt gresstrå med kjøttsmak Dessuten teller jo ikke vekta av maten

Vi så det også på treffet i fjor hvor et par stykker tydeligvis var på ukestur mens et par andre helt klart bare var på en dagstur. Sånn sett var det nok noen vi passerte som tenkte at enten så var det litt uklart hva vi egentlig skulle eller så hadde vi fordelt utstyret veldig urettferdig.

Jeg bruke Bamse underlag (skum) tidligere, men fant at det ble for stivt og flyttet seg hele tiden.

Ein ettermiddagskitur til Melshornet, for å teste nye fjellskisko. Dei gamle Skarvet var utslitt, og eg har no kjøpt dei hakket meire kjørevennlege Crispi Stetind. Etter test er dei kåra til vinnarar.

Høgjæren med vond fot. Lørdagen ga en ubehagelig overraskelse. Gamle minner ble hentet fram. Om svinvonde achilleser. Og problemet oppsto temmelig plutselig - nesten uten forvarsel, men selvsagt på en “lang”tur. For en del år siden hadde jeg lenge store problemer med vonde hæler. Etter råd fra fagfolk, startet jeg med en øvelse hvor jeg senket foten med belasting. Det tok tid - lang tid - omtrent et ½ år før jeg en dag måtte spør meg selv om hvorfor det ikke lengre gjorde vondt. Det var ugreit å kjenne at hælen ikke var bra. Jeg har det siste halve året benyttet et nytt par sko, det er så vidt jeg forstår omtrent den eneste endringen jeg har gjort som skulle påvirke achillesen. Så nå har jeg et inngått på med Crispi sko til overs. Jeg får kjøpe nye Alfa Walk King. Søndagsmorgen var “ståa” ikke vesentlig endret. Det gjorde vondt å belaste senene bak i hælen. Skulle en slik filleting ødelegge for søndagsturen. Broderen tok kontakt på vanlig tid. Vi ble enige om å forsøke en lett og kort tur, og hvor vi kunne snu om det ble for ille. Høgjæren, Synesvarden og steinkjerringå kunne være passe tur mål. Det var vondt til å begynne med. Det ble litt bedre. Ikke bra, men tålelig. Vi tok stien fra Holmavatn, hvor vi parkerte, mot Synesvarden. Det gikk greit, men ikke fort. På Synesvarden måtte jeg vurdere videre tur. Var det lurt å gå med vondt i achillesen? Blir det verre? Kan det bli skikkelig galt? Det var ikke blitt verre, og vi fortsatte mot Steinkjerringå. Nede ved steinkjerringå gikk vi på kjentfolk. Jobbkollega med følge. Vi fikk en hyggelig prat og en liten pause. Det er alltid kjekt å treffe kjente. Til vi var nede ved Steinkjerringå hadde vi omtrent ikke sett folk. Mellom Steinkjerringå og Holmavaten var det mange familier på tur. Det er litt stas å se reaksjonen til småungene, når vi hilser i det vi passerer. Det er tydelig at ikke alle “voksne” hilser på unger. Nedover mot Holmavaten ble det igjen tid for å oppsummere. Foten var egentlig ikke blitt dårligere, og i hvert fall mindre stiv. Det betyr at jeg nok også i fremtiden ta turer selv om achillesen ikke er helt på topp. På parkeringsplassen møtte vi vår yngste bror. Han ville også ta en kjapp runde. Og i det er en fin vårtur å gå på Høgjæren. 　 　 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

I går ble det en virkelig nærtur på jobb (5 min å gå). Fiskekonkurranse i valgfaget jeg underviser. Én ørret på 28 elever i Skeisvatnet i Haugesund

Bare en ettermiddagsbålkaffetur nedi lia noen kilometer hjemmefra. Sånn for å lufte bikkjene og dele noen varme ostesmørbrød med dem og sånt. En skvett lommelerkefor oppi kaffen også helt OK.

Rundt Li – uten snø og is. Mandag er ikke turdag, men når det samtidig er 2. påskedag så blir det likevel anledning til å bruke beina. Nå var de samme beina ikke like friske og villige som på fredagen. Det kunne godt kjennes at jeg hadde vært ute på tur. Broderen hadde også kommet ned fra påskefjellet. Vi avtalte som vanlig hvem som skulle kjøre og når. Broderen stilte utenfor døra en del tidligere enn avtalt, så det ble litt kjapp avgang. Denne gangen uten å ha glemt noe vesentlig. Bare det er en oppmuntring. Det var fortsatt lavt skydekke og helst litt yr i lufta. På Dale var det ikke mange biler. Det trillet inn noen mens vi gjorde oss klar. Utover langs fjorden gikk det greit. Fjellet var tørt, og det var enkelt å gå. Og de første bakkene var jo greie. Vi kunne høre folk bak oss. Det gjør det ikke lettere å begrense farten i bakkene. Det ble litt pusting etter hvert. De bak, to damer, tok stien rett mot toppen i Revesdal. Vi fortsatte utover mot Einerneset. Og i småbakkene, ga pusten klar beskjed om at tempoet hadde vært for høyt. Vi måtte ta det med ro…. Det merkelige er at i den lange bakken fra Bymarka og til toppen – nesten 300 meter stigning, er det ikke vanskelig å holde jevn og høy fart. Antakelig henger det sammen med at vi ikke går over syreterskelen i det hele tatt. Nesten øverst gikk vi inn i tåkehavet. Skyene lå lavere enn toppen. Det ble litt kaldt, og vi tok på jakken. På toppen var det en hel gjeng på tur. Med løse bikkjer, som tok fart mot en annen hund som kom oppover – den i band. Og eieren synes vist at det var helt greit at hans hund var løs rundt den andre… Vi måtte ta en pust i bakken på toppen, men det kom seg med noe saft innabords. Bortover flyene på vei tilbake mot Dale møtte vi lite folk. Først ved Dalevann ble det folksomt, men da til gjengjeld et hel følge. Noen hadde pause ved vannet, mens andre var på vei opp mot Resasteinen. Siste stykket nedover mot bilen fikk vi tatt oss inn. Turen tar ikke lengre tid enn at det bør gå gerit på tross av stive og vonde legger og lår. Hjemme igjen, fikk jeg vite at vår yngste bror hadde startet på samme turen, en stund etter oss. Tenk om han hadde tatt oss igjen…. Det var adskillig flere bile på parkeringsplassen da vi kom ned til Dale. Nesten fullt hus. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ikke dårlig vær, bare dårlige klær...

Jeg fant Frithjof Nansens "På ski over Grønland" på et antikvariat, og har lest den med stor glede. Men også med forundring og tildels ydmykhet. For en prestasjon! At Nansen skriver nøkternt, udramatisk og uten store ord og fakter gjør historien ennå sterkere. Første del av boka beskriver livet i telt på isflak i drivisen før de kom seg til land, de holdt på å reke til havs flere ganger - det var kanskje den mest dramatiske delen av ekspedisjonen. Selve turen over innlandsisen, og beskrivelsen av utstyret og mangelen på mat og brennstoff er nesten ikke til å fatte. Han har også noen morsomme og interessante observasjoner av møtet med eskimoene. Jeg skjønner godt at denne boka er selve "bibelen" i norsk polarhistorie.

Tittel på filmen: Lake Baikal- Solo Winter Expedition 2015 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 04 april 2015 - 05:04 Hr Av: Scandicdream Kort beskrivelse: None Provided ...Coming soon. My trip on the Lake Baikal. 10- 23 March 2015- 705 km. http://www.mapmytracks.com/explore/activity/1810672 View Video

Så igjennom noen bilder fra sist sommer. Dette er fra Roligheten ved Åna-Sira. Tatt fra båten.

Øvre Espedalsstølen - Rogaland - Link til turen på UT.no

Den ruta er godt merket og oppgått. MEN: lær deg og tren på kart og kompass uansett. Mystiske ting skjer i regn og tåke, noe som har gitt opphavet til uttrykket "helt på viddene". Tror du kan slippe unna med et kart i 100:000. Sa jeg godt merket og oppgått? I 2012 var det lagt opp en ny sti litt etter Dyranut som skrår sørøst mer direkte mot Stigstuv. Merket og ok terreng, men den gangen ikke oppgått. Kan være greit å legge kursen rett ned til Gamlestølen og så opp Stigstuvdalen på god sti. Lettgått - du får noen lange stigninger, men ikke bratt eller klatring. Våteste partiet er siste 100 meterne til Hellbergshytta. Kalhovd dukker ikke opp før du står oppå hytta. Ned til Rjukan vil jeg anbefale taubanen. Ryes vei er fin, men 21 svinger tar sin tid. Finn busstasjonen på forhånd. Rjukan er sørgelig dårlig skiltet "für Touristen". Du skal forbi bensinstasjonen og over brua. Passerer du puben har du gått for langt. Åpner dessverre ikke før kl 1500. Mulighetene for snø er tilstede, men neppe sånn at den legger seg. Alt mulig annet vær kan det derimot være greit å være forberedt på inklusive sol og varme. Såpass behagelige etapper på gode stier at du ikke trenger telt, men noe á la en Jerven fjellduk (orginal) i tilfelle villspor, riktig dårlig vær eller ufrivillig overnatting er ikke dumt. For øvrig en fin rute for første alenetur - undertegnede burde ha gått den

Mye gode kjøp på Black Friday. Bare så synd at den skulle samfalle med Blakk Fredag...