Vinnerliste

Begynner med noen bilder fra et par fiskemessige bomturer til noen småvann i indre Troms. Dro dit uten noen form for forhåndsinformasjon. Det å se nye områder og prøve nye vann har en meget forlokkende effekt på undertegnede, dermed blir det gjerne litt prøving og feiling ift det rent fiskemessige. Dessuten, kan aldri gjenta det ofte nok: Fjellfiskets veier er uransakelige.. Det finnes ingen fasit. Om ikke annet kommer man seg ut.. Så om prikken over i'en (fangsten) ikke alltid blir det store, får man uansett vært i fjellet, og det er jo det som ofte teller mest. Første turbildene her er fra Dividalen: Teltet mellom furuene Svartkaffen og whiskyen Det der var årets første bål.. Attpåtil fyrt med tørr furu! Bålpølse Villmarkslektyre Her fra neste tur, i område Takelvdalen i indre Troms. Base i fjellbjørkelunden En durabelig gryte basert på elgkjøttdeig under forberedelse Det ferdige resultat Stemning Mårrasola som varma teltet Landskap i indre Troms Neste tur her er foretatt med scooter langs en løype som binder sammen to daler i Troms. Her fikk vi oppleve et spennende fiske etter storrøya. Pen røye ble landa på isen mens større røyer ble observert i hullene. For å sitere forfatteren av den fantastiske boka "Mitt Nord": "Årets vakreste eventyr er vårfiske etter røya på isen". Klargjøring På plass i telt. Ovnen gløder. Første middag forberedes: Feit elgkjøttgryte med crème fraiche, bacon, hvitløk og andre godsaker Litt av turens utvalg Halvannenkilos fjellrøye Denne nærma seg 2 kilo Innsats - kveldsfiske Kveldsfisket ga resultater - røye på 1,5 kg Middag nr 2: Suppekjøttgryte av reinsdyr. Putra i 3,5 timer før den ble fortært. Før nedpakking: Flatt lys og snøfokk Dette er alle turer som ble foretatt før påska. Litt om påska kommer etterhvert.

det her er forumets beste tråd.

"Den som graver en grav for andre skal selv falle i den" heter det et sted, men hva som er årsaken til at denne uheldige beveren ble tatt av dage av treet han skulle felle er ikke godt å vite. http://www.nrk.no/sorlandet/_-jeg-har-sett-mange-bevere-i-mitt-liv_-men-aldri-noe-sant-som-dette-1.12310194

Ser at dette kan bli komplisert å forholde seg til for enkelte så foreslår en ny måte å sette grense for ultralettpakking. Høyde og vekt må tas forbehold om. Antar at en gjennomsnittlig amerikansk lettpakker er 170 cm og 70 kg. Noe av vekta i sekken er fast uansett så setter dette til 3000 gram. Resten av vekta for en lettpakker er gjerne 1,5 kg klær og sovepose i sekken og 1,5 kg klær og sko på kroppen. Halvparten av total vekta utenom konsumvarer er derfor varialbel med vekt og høyde. Totalvekt uten konsumvarer: 3000 + 3000 * ((H / 170) * (V / 70))^0.3 H = Høyde V = Vekt Dette blir 6 kg for en på 170 cm og 70 kg mens en på 190 og 90 kg får 344 gram ekstra altså 6344 gram for å kunne kalle seg som ultralettpakker. Så bør man også ta med mat siden det tross alt er hele sekken som betyr noe. Hvor mye mat man trenger er avhengig av kjønn, alder, vekt og høyde samt hvor lenge man går pr dag. BMR for menn utregnes med følgende formel: 66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) A = Alder Generell gåing i fjellet forbrenner 6 kalorier pr kg kroppsvekt pr time. Her burde man selvsagt gjort noen studier for å finne en bedre formel som tar hensyn til terrenget, hvor fort man går og alt slikt, men det er det dessverre ikke noen som har gjort enda så vi må ta til takke med dette tallet. 6 * V * T gir altså ekstra kalorier forbrent med vandring T = Timer gått pr dag De fleste bruker endel av fettreservene når man er på tur og en kan derfor regne med å ha 700 kalorier i underskudd pr dag, dette er også forsvarlig fra et helsemessig perspektiv. Dette deles på 5 for å finne hvor mye mat en må pakke med seg (forutsetter pakking av energitett mat hvor 1 gram blir 5 kalorier). Da får vi denne formelen: Matvekt: ((66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) + 6 * V * T - 700) * D) / 5 D = Antall dager Konsumerbar brensel settes til 20 gram pr dag med mindre noen kan argumentere for at en tyngre person trenger mer brensel. Da har vi en lett og fin formel for å beregne total vekt på sekken og det mann har på seg: Total vekt: 3000 + 3000 * ((H / 170) * (V / 70))^0.3 + (66,473 + (13,7516 * V) + (5,0033 * H) - (6,755 * A) + 6 * V * T - 700) * D) / 5 + 20 * D Eksempel satt opp i excel: Nå må jeg bare få Worlds Ultralight Hiking Organisation til å godkjenne dette.

Blir det tatt hensyn til vekten av luft i utstyret? Luft veier jo 1.3g/L ved 20 grader C ved havoverflaten. Hvis man bor ved sjøen og skal på tur på fjellet burde man jo pakke om utstyret når man parkerer bilen.

Dette er nok bevermord. Kanskje offeret hadde noe på gang med kona til en annen bever og fikk dermed et tre i hodet. Eller kanskje han skyldte penger til bevermafiaen...

Ved nordaust enden av Selsvatnet ligg det ein gapahuk. Med den som leirplass vil eg tru snøen er smelta så det er greie forhold for fottur opp til Steinkyrkja. http://peakbook.org/peakbook-element/54396/Steinkyrkja.html I Øldalen (nordvest for Vinstra) finn ein fleire leirplassmoglegheitar inn langs vegen. Den lokale trimgruppa har trakka sti opp til Teigsætra. Kanskje er snøen smelta nok til at det går an å fortsette til Bjørnsonsprofilen. http://peakbook.org/peakbook-element/51392/Bj%C3%B8rnsonsprofilen.html Mange fjellvegar har gode leirplassmoglegheitar (men begrensa fotturalternativ no, litt tidleg på sesongen enda). Eksempelvis Eftasåe på Dovre, Horgesætrin i Sel, Høvringen i Sel, Busætrin i Sel, Gravdalen i Nord Fron. Ved Busætrin kan turmål være Pillarguri og Tokampen. Tokampen har to bonusar i form av Sameti (hytta til Marcello Haugen - bruk Google) og ei bygdeborg. Forutsett sjølvsagt at snøen er smelta nok til at ein kjem seg fram til fots. Vil tru at også vegen opp frå Hjellum er brøyta men har ikkje køyrt den i vinter. http://peakbook.org/peakbook-element/54730/Sameti.html

Det er ikke uvanlig at beveren gnager stammen på trær så langt at treet akkurat blir stående. Så venter de til vinden eller kanskje et plutselig snøfall legger treet i bakken. Denne beveren har kanskje feilberegnet været den dagen den gnaget på sitt siste tre. Skulle kanskje lest fjellregel nr.3, eller kanskje nr.8 Fjellvettreglene Legg ikke ut på fellingstur uten trening. Meld fra hvor du feller. Vis respekt for været og værmeldingene. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte fellingsturer. Ha alltid med hjelm og det utstyret fellingen krever. Lytt til erfarne fellere. Fell bare osp og bjerk. Fell ikke alene. Vend i tide – det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og gnag kun gjennom barken om nødvendig.

Er vel viktig her å tenke på at humoren bør være tørr. Blaute vitser veier nok mer.

Selv er jeg veldig påpasselig med å klippe neglene, stusse skjegget, rense ørene og klippe håret før tur. Jeg har jo også selvfølgelig kvittet meg med dødvekt som f.eks. én av nyrene og blindtarmen.

UV er ein av faktorane som reduserer levetida. Og derfor står det også i bruksanvisninga at ein ikkje skal lagre teltet i direkte sol. Og eit telt som står oppe over lang tid, vil også bera preg av det. Slitasje ein annan faktor som kan vise seg etter mykje bruk. Blafring av teltduk mot stein kan bety mykje slitasje over kort tid. Dette gjeld alle teltdukar og bør ikkje koma som nokon overraskelse på nokon. Når teltduken er tynn i utgangspunktet, tålast det mindre slitasje før det vert hål. Og når rivestyrken er låg i utgangspunktet, skal det mindre til at denne vert redusert slik at duken revnar i eit uheldig augenblink. Med fornuftig lagring (tørt og UV-fritt), er det nok få som slit ut teltet sitt, og det gjeld nok lettvektstelt også. Det er gjerne hundeklør, snubling i bardunar¹ og liknande ting som sett teltet på dei verste prøvene. Og det som kanskje eit sterkare telt tåler, kan øydelegge eit lettvekstelt. Litt påpasselegheit har aldri skada, og det gjeld fortsatt. ¹Når bardunen er knytt fast i eit tre eller ein stein, er det bardunfestet i teltet som må gje etter dersom ein snublar i bardunen.

Tror en steigværing blir fornærmet om du hevder at vedkommende kommer fra Helgeland! (Nord-)Salten er vel det området kalles.

Det står et ikke i teksten der, så jeg sier ikke at teltet må byttes etter 1-2 år. Jeg sier at tynne materialer vil svekkes prosentvis mer en tykkere materialer ved samme slitasje. Dette som En faktor nå en virderer akto vs enan

Helt enig "Vagvær". Helgelandskysten er unik. Havpadling, sykkel, fjellet. Feriert ikke lenge som deg, jeg har bare snart 30 år. I snitt 4 uker i året. Kom dere nordover/sydover. Det er plass til flere.

Fyller på litt om ikke så lenge! Trenger du inspirasjon for å røske ræva di opp av sofaen? Hehe.

Jeg skal spørre noen som konkurrerer på lettest sekk hvis jeg ser dem.

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Jeg satt å sydde dekken til bikkja og kom til å tenke på dette med lettvektsutstyr og hund. Er dette noe lettvekterne tar med i vurderinga når dere kjøper utstyr til hunden? Jeg har vel egentlig tenkt at det får veie det det veier, men det må kanskje ikke det. Jeg har bytta ut jervenhiet som veier litt med en hvilepose jeg fant på magasinet som veier mye mindre. Kobblene til bikkjene kan nok også bli lettere.

Vi er en gjeng voksne og barn som skal på tur neste helg. Vi bor spredt rundt i landet, og Otta er det naturlige midtpunktet. Vi ønsker derfor å dra på tur i det området. Leirplassen kan ikke ligge for langt fra bilen og vi kan ikke gå på ski. Er det noen som har tips til steder/områder vi kan ha en fin tur på disse premissene?

on top of the waterfalls is a lake, before the dam, that would be a good campsite, you can drive with car to the lake, follow up the tollroad

Dette er en av de STORE fordelene med Allak/Soulo! Ikke klønete, men tvert imot en sikkerhetsdetalj når du skal sette opp teltet alene i sterk vind. Den andre store fordelen til Allak er ventilasjonen som er helt genial.

Å hekte ned deler av innerteltet, er ein fullgod erstatning for yttertelt for matlaging¹. Ytterteltet i Soulo er også så trangt, at eg ikkje vågar å fyre primus der utan å hekte ned deler av innerteltet. ¹Vintertid då ein gjerne lagar ei djup grop i forteltet for å ha ekstra god plass, er det ei dårlegare løysing å gjere dette der ein vil ha innerteltet til natta;)

Skiver på: Storhornet, Godøya, Giske kommune (th) Signalen, Valderøya, Giske kommune (tv)

Jeg regner med de fleste ultralettpakkere sprøyter inn helium i sekken før avgang for å unngå dette problemet.

    Det er nok å åpne lokket, snu sekken oppned og riste litt forsiktig. Då vert alt du hadde med deg frå kysten, bytta ut med lett fjelluft. Jo meir du hadde i sekken, jo meir vekt er det å spare på denne teknikken.

Like mye som at alle sør for Trondheim kommer fra oslo

Har hatt Allak i flere år, før jeg nå i vår solgte det og erstattet med et Keron 4GT. Ønsket om plass i forteltet ble for stor, samt at jeg ofte dro på turer med flere og at et tomannstelt derfor ble lite. Når det gjelder klipssystemet så er det helt genialt. Vanvittig enkelt å sette opp, står stødig i vind. Må også berømme luftemulighetene, kjempegode! Skrånende innertelt i Allaken eliminerer stort sett problemet med innerduk som sagger. Men vær obs på at Allak ikke er et stort tomannstelt. Til vinterbruk er det nærmest som solotelt å regne. Hvis du ikke trenger selvstående konstruksjon ville jeg sett nærmere på Kaitum. Mye telt ift. vekta.

Det passer vel ikke helt å trykke "liker" på denne, men en bra post var det...

Jeg gikk turen motsatt vei med min datter som da var 6,5. Vi bodde i telt og startet utpå ettermiddagen første dagen. Vi brukte 5 dager på hele turen, og da var første dag bare et par timer og de to dagene i Aurlandsdalen ganske kort. Burde ikke være noe problem å klare tilsvarende tur oppover på 5-6 dager. Vi fant for øvrig en helt grei leirplass mellom Geiterygghytta og Steinbergdalen. men det var ganske langt oppe. Her er vår turrapport: http://utejenter.blogspot.no/2013/10/hstferie-i-skarvheimen.html

Klima er definitivt en faktor som burde vært med ja. Både med tanke på hva man behøver av klær og sovepose og hvor mye fuktighet utstyret vil ta opp. Burde også tatt med om en går i terreng hvor det er tørt og en må bære vann over lengre avstander. Er det milesvis mellom hver plass en kan fylle vannflaska kan det fort blir bæring av 3-4 liter vann mens i norsk fjellheim holder det som regel med en halvliter.

Er en som skriver litt om det du nevner her med at innertelt "sagger". Bl.a litt nedi artikkel så finner du Nallo GT http://www.24hourcampfire.com/ubbthreads/ubbthreads.php/topics/3536093/Re_4_Season_Double_Wall_Tent_R

Da ble det nye Åsnes Nansen like vel. Har vert rundt i en del butikker, men enten er de utsolgt eller så har de pakket bort skiene. Fant et par nye ubrukte ski med Rottefella super på Finn.no til bare 2.5 K (Kunne kanskje pruta lit, men jeg var godt fornøyd med den prisen.)

Ja det er kjempeurettferdig. Sjølv er eg 1.9m og føler derfor at eg er forhindra frå å drive med lettpakking™. Det er særleg sovepose eg merkar det på, fordi utvalget av lange nok, lette soveposar er svært begrensa. Men det går ann å pakke lett likevel, og så får ein trøste seg med at ein har betre utsikt enn desse små lettpakkarane.

Det er jo akkurat det som diskuteres i tråden "Hvorfor i he.... lettpakking" Balansen mellom hva som oppfattes som sikkert og komfortabelt er høyst sprikende. For min del vil jeg forsøke å spare inn 500-1000 gram et annet sted enn på telt og sovepose. Der vil jeg være sikker og ha det komfortabelt Jeg har derfor satset på litt mer inneplass i teltet, og et som kan slåes opp overalt (Hilleberg Unna). Satset også på en litt varmere sovepose enn normalt, og som tåler litt fuktighet.(MH Lamina 0) Ingen lettvektere noen av dem, men langt fra tungvektere. Altså en balansegang uten å få en følelse av og være usikker.

Enig i det, derfor har jeg det normalt i sekken som jeg sa. Tar meg den tiden det tar og stoppe, ta av sekken og tenke gjennom motivet. Men jeg skal ikke fortsette å lage en fototråd ut av denne tråden. Ser den har blitt utskilt en del ganger allerede Lett for...

Trekk inte ifrån den vikten, då kan du komma i söklyset till Internationella Lättviktspolisens Insatsstyrka! Ingen vill hamna i trubbel med ILI.. Oavsett hur man packar, använder lommer och om man slänger bort vattenflaskan efter turen så man kan kalla den consumable, så ska man bära med sig allt i säcken och trivas under tiden. Om då vikten på säcken är 4, 8, 12 eller 16 kg eller ännu högre är inte så noga. Vill man dock definiera sig som lättpackare utifrån en speciell definition, så må man ju uppfylla kravet i den definitionen, det är inte så märkligt?

    Sjølv om kameraet tåler det, synest eg det er greit å kunne ta opp kamera og ikkje trenge starte med å tørke dogg eller regndråpar (eller rim og snø) av linse og søkar før det kan fotograferast. Men kvar sin smak.

Kom plutselig på at jeg skulle reklamere litt for mitt feriested gjennom 32 år, nemlig Steigen. Sånn apropos Monsen, han var også her under Monsen på villspor. Fantastisk område både for fisking, turer, padling og tinderangling. Vil absolutt kalle området spektakulært...

Utladalen rundt kan anbefales. Jeg har gått den begge veier. Brukt ei uke på turen med noen overligger dager. Lite folk. Hvis du ser bort fra Skogadalsbøen er det "tomt" i fjellet. Nordover må du huke av Lomsdal - Visten på lista. Monsen (på villspor, NRK) var der. Ulempen er kystklima og større fare for nedbør.

Nå er ikke det så relevant kanskje for trådstarters behov, men det kommer visstnok sannsynligvis en Allak 3 i løpet av 2016.

Er litt usikker på hva du ønsker med tråden, men jeg er helt enig

Ting blir gjerne tyngre uten humor, ikke lettere

Det er bare å innse det - du er en lettpakker du også Rart at du føler deg uglesett av lettpakkerne. Jeg føler det motsatt - og jeg ligger i 10-13kg segmentet ! Mulig jeg ikke er lettpakker, men jeg prøver å pakke lettest mulig med det utstyret jeg har og ikke ta med meg kjekt-å-ha ting. Kjøper jeg noe nytt, prøver jeg å velge den letteste varianten. Jeg definerer lettpakker som intesjon - ikke sum vekt. Ultralettpakking dreier nok mer i retning sum vekt, men da har vedkommende antakelig byttet ut feks fotografering eller fiske med gramjakt som hobby og til dels målet med turen.

Ny fjellhund!

Ein ettermiddagskitur til Melshornet, for å teste nye fjellskisko. Dei gamle Skarvet var utslitt, og eg har no kjøpt dei hakket meire kjørevennlege Crispi Stetind. Etter test er dei kåra til vinnarar.

De fleste turene på isen de siste årene har jeg jaktet stor abbor istedet for mange abbor. Men som gammel konkurranse fisker har jeg også kjennskap til vann hvor det napper oftere enn ellers. Selv om vi vet at stedene har mye fisk er det ikke alltid at ting klaffer. Vi har vært på denne sjøen uten at fangsten har vært god flere ganger. Desto morsommere når alt klaffer! Vi er på plass kl 10. Det er fine forhold, overskyet og lite vind. Isen er fortsatt 60 cm, men den begynner å bli bløt. Våren er i full gang. Etter tre testhull med 10 cm vann under isen finner vi endelig et dypere sted. Jeg får fisk med en gang og blir sittende og dra abbor rundt 100gr. Tankene på drømmefangst kommer, men bror får ikke noe særlig rundt og det er ikke noe godt tegn. Og etter en stund må vi leite videre. Han går utover, mens jeg styrer mot en odde. Jeg ser han får et par fisker, men han blir ikke sittende rolig. Odden gir ingenting så jeg begynner å borre meg utover mot tre skjær. Dybden er ikke særlig spennende så det blir langt mellom hullene. Utenfor det midterste skjæret finner jeg endelig abboren igjen. Og for et hull, her sitter jeg til bøtta i sekken er full, 106 fisk på under to timer. Veldig moro, men samtidig frustrerende for fiskekompisen når det bare er ett hull som leverer. Jeg slenger noen kommentarer, men vet godt at dette kan snu fort.. Vi leiter videre på innsiden av skjærene, men det er for grunt, så vi går tilbake og på andre siden av odden. Her setter vi oss ved et spennende skjær og her er det virkelig fisk! Jeg fyller bøtta i ett hull. Fisken blir med helt opp til iskanten og da går det fort. Den største er rundt 4hg, og snittet er helt sinnssykt til abborfiske å være. Heldigvis er det fisk i å få i flere hull. Rundt kl 14 dør det ut og vi tar litt mat før vi leiter videre. Denne gangen må vi gå et stykke forbi åpent vann for å finne fisken. Dette blir den siste økta. Bror treffer skikkelig og teller opp 170 fisk, tatt i to hull. Han har stimen helt oppe ved iskanten flere ganger. Selv om snittet kanskje er litt lavere er det også en og annen fin fisk å få. Kl 17 gir vi oss på 647 abbor og 1 gjedde. Det føles som vi har fisket i tre timer.. Bøtta er full, men han MÅ holde fisken igang.. Denne gangen blir det bra med matfisk: Prisen man betaler for over 300 piggfinnefisk hver

*Henter popcorn*

Fikk denne mailen i går: << Your Bling is on its way!!!! ...Snip... Thank you for your business, Peace, Dutch >> Ble litt titanium bling for køyene. Guttungen våknet i 9 tiden i morges etter sin første natt i køye og sa at han hadde sovet så godt at han til og med hadde drømt... Tar det som ett godt tegn og satser på at neste natt blir like bra.

Dette innlegget kommer egentlig litt for sent. Jeg var på tur sist lørdag, men meldte meg på i forumet for 2 dager siden. Siden vi flyttet fra det helt flate Nordtyskland til Hallingdal var det en stor utfordring å komme seg opp bakkene og hvis man ikke har lyst til å vandre på riksvei 7 så går det bare oppover uansett i hvilken retning man snur nesen. Men så gøy det er hvis man kommer i gang med det, håper det er bare starten på et spennende friluftsliv... Tilbake på dagsturen, vi gikk opp til Klevarudnatten der det finnes en gammel branntårn. Dessverre kan den ikke bestiges lenger, men utsikten var uansett fantastisk! (håper det fungerer med bildene, dette er første innlegget mitt og jeg fant ingen bruksanvisning) http://www.fjellforum.no/gallery/image/3383-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3382-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3381-/

Dette handler vel i bunn og grunn om å føle seg trygg. Å kose seg på tur når jeg vet at noen hjemme er engstelig er umulig for meg i alle fall. Trygghet og harmoni ligger i bunn for alle turene mine. Hva som skaper dette må bli opp til den enkelte mener nå jeg. At det ikke er matcho å ha med seg elektroniske dupedingser på tur er nok riktig for noen. Selv legger jeg alltid igjen et kart hjemme hvor jeg merker av hvor jeg har tenkt å gå, og i sekken pakker jeg kart og kompass sammen med GPSen. Fast find'en er også med. Dette kombinert med sunn fornuft og litt tankevirksomhet underveis, gjør at den som sitter igjen hjemme føler en viss trygghet. Da er grunnlaget lagt for en fin tur.