Vinnerliste

Fra romjulen 2014. Tatt fra Høgsvora på Sunnmøre, usikker på navnene på disse fjellene.

Vinterlys og lange skygger på Hardangervidda. Siste tur jeg hadde med kamera med film på rull.

Utstyret mitt har jeg alltid med meg. Av bruksområder jeg kommer på er: tappeslange, joystick, reproduksjonsverktøy og håndvarmer. Har skjønt at mange er opptatt av så stort utstyr som mulig, men som lettpakker er jeg fornøyd med den mer moderate størrelsen på mitt.

Nå venter jeg i spenning på at noen skal ramse opp de bærekraftige bygdene på fastlandet som ikke får fraktet inn drivstoff, mat, klær, o.s.v......

Fin tur i skogen i formiddag. Vi møtte ingen, og det var stille og fredelig. En del nysnø, og ganske mye vind og sludd. Men ikke noe som la demper på turen!

solnedgang ved øyungen i nordmarka

Nesten som jeg var usikker på om jeg skulle posten denne her eller under 'Hva er det viktigste - du har glemt?'. Så til dagens, det er fint å dra på skitur. Det er derimot ikke så lurt å miste skiene og stavene til turen. Fint å stå på Majorstuen stasjon og se skiene sine forsvinne med t-banen, mens man selv står igjen på perrongen. Hvordan det skjedde? Ankom stasjonen, så at t-banen opp til Frognerseteren skulle gå kl 12:26, 12 minutter til. Men vognene sto jo der. Så jeg fant en plass, satte fra meg skiene (det er jo mange folk som skal opp, så sikre meg plass). Siden det var fint vær, er det bedre å stå ute og nyte været enn å sitte inne. Har jo god tid!!! Så 5 minutter før banen skulle gå, tenkte jeg at det var greit å sette seg ned. Det er såklart da man hører, 'dørene lukkes'. Det jeg ikke hadde fått med meg var jo at dette var en av ekstra-avgangene som var satt opp og ikke var standard-avgangen. Så der gikk banen, og skiene og stavene med. Og jeg sto igjen på perrongen og så dem fjerne seg. Hadde vært fint med en 'klar til avgang' her kanskje? Likevel, 'satans idiot' (meg altså). Det gikk bra. Får ringt opp sentralen til Ruter (en t-banefører hjelper meg), og sjåføren på banen finner skiene og stavene. Han setter dem av på Frognerseteren. Når jeg kommer opp med en bane noe senere, står de fortsatt der og venter på meg. Heldigvis hadde ingen uærlige personer sett sitt snitt til å stikke av med dem. Så ble det skitur likevel. Utsikt fra Heikampen. Det bærer over mot Tryvann og mot Finnerud. Så legges ruten over den tekniske løypen over Heikampen, helt klart best å gå opp fra Finnerud, traséen er oppharvet, hard, bratt og svingete. Møter på flere på vei ned som har valgt å bruke føttene istedet for skiene. Forståelig. Utsikten fra Heikampen er flott, flere lag med solstråler kan sees i horisonten gjennom skylaget. Det er bratt ned fra kampen i nord og, men mer medgjørlig. Så er det bare å runde av med å gå mot sør igjen, over Almaasmyrene og igjen Tryvann, før man ender opp ved Skådalen stasjon. Skiene blir med meg videre.

Bildet tatt igår, over Øyungen i Nordmarka. Lagt på filter (mobil kamera) for å få fram fargene enda bedre Veldig "påske vær" følelse

Det skal jeg gjøre. Jeg følger denne videoen som beskriver detaljert hvordan det gjøres

Jeg har SPOT og Inreach. SPOT har noen deknings "hull" slik at de som ikke er bevist på begrensningene til alle former for radio/satelitt vil oppleve den som "upålitelig" i noen områder. Inreach har bedre dekning og gir mange andre fordeler. Spesielt er dette med 2veis kommunikasjon er gull verdt. Appen til Inreach med kart som går via BlueTooth er helt ok men erstatter ikke papirkart og/eller skikkelige GPS kart. Inreach har også fordel med at den forteller deg om kommunikasjonen gikk greit. Du kan se din egen posisjon og du får mer for pengene med tanke på antall meldinger og sporlogger som sendes til nett. Meldingene tar avhengig av dekning under 1min før den er bekreftet. Lengste jeg har ventet er 5min. Brukt den i fjellheimen her hjemme og Libanon. Jeg liker formfaktoren til Inreach bedre. Har forøvrig Inreach Explorer som kostet litt mer men så har jeg mulighet å "backtracke" meg selv på et "blankt kart" man får mao opp sporloggen i displayet. Har man appen er kartet greit nok til vanlig navigasjon men ikke så gode detaljer at jeg ville planlagt en nedstigning fra ukjent fjell

Jeg har kommet frem til fiskevann og har glemt fiskestanga, en annen tur glemte jeg snella. En gang på rypejakt glemte jeg amunisjonen.... Jeg er så surrete noen ganger at jeg blir oppgitt.

Jeg bruker silkepose i soveposen, men mange ganger har jeg lett etter slike poser i ull. Det finnes ikke så mye av det på markedet. Tanken er at de kanskje gir en større økning av komforttempen på de hardeste vinterdagene - enn silke. Vi bestilte stoff i fjor høst fra http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull og vi valgte stoffet Merinoull - Singlejersey - 4 meter - 440,- For øvrig veldig bra at de tilbyr slike produkter i nettbutikken. Nå som vinterstormene uler passet det godt å sy i hop til pose.. En av soveposene mine ble lagt på som mal. Sømmene ble sydd med sikksakksøm - slik at sømmen har nødvendig strech. Siden posen ble sydd i dag har jeg ikke fått testet den enda, men jeg ser frem til å prøve den. Likte at stoffet har veldig mye strech. Det er nesten like mye stretch i dette stoffet som i et vanlig strekklaken, og jeg vil tro at dette er en stor fordel i soveposen også. Det er også godt komprimerbart - men posen blir ikke så liten som en silkepose. Og vekta på min pose - i XXL - ble 421 gram - ikke for lettpakkere altså Mye stoff til overs som kan brukes til ymse formål. Jeg skal oppdatere tråden når jeg får brukserfaring.

Etter å ha feriert på Svalbard i mars for et par år siden satt jeg igjen med noe blandede følelser. Javist er det mye gammel kultur og fin natur. Men forvaltes den rett. Er det overhode noen som setter spørsmåltegn ved utviklingen. Bærekraftig utvikling kan det overhode ikke kalles. Alt utenom kull må fraktes opp. Fra bensin til tannpirkere. Hadde inntrykk av at dette var et syden lookalike samfunn. Bygd opp for travle turister som skal aktiviseres. Og hovedaktiviteten var snøskuterkjøring. Store arealer frigitt til skuterkjøring. Kanskje et par hundre skutere ute på en vanlig dag. Er det noen grunner til at Svalbards sårbare natur skal ha andre regler for naturforvalting enn fastlandet. Neppe. Her oppe burde man ha kjørt en helt annen linje med restriksjoner som i en norsk naturpark. Kun tillate turister for fot- og skiturer.

Sola kikker fram her nord

Smertefull erfaring det der. Tenkte jeg skulle trykke: Liker, men det ble liksom feil...

Har hatt en del dagsturer med familien der jeg har glemt fyrstikker, sånt blir det alltid god stemning av ...

Jeg og en kompis hadde ordnet oss kone- og barnefri fra i går ettermiddag til i dag kl 12, og dennne anledningen måtte jo selvfølgelig utnyttes! Siden vi hadde relativt dårlig tid (fikk slengt oss i bilen kl 15 i går ettermiddag (etter at vi hadde ordnet morsdagsblomster til i dag!)), gikk turen mot Bynuten i Sandnes. Vi stoppet ved vannet et stykke nedenfor toppen; og slo opp teltet når det begynte å mørkne. Litt dårlig planlegging fra min side sørget for at vi ikke hadde med snøplugger, så vi benyttet greiner for å forankre bardunene i snøen. Bardunene ble festet rundt greinene (ca. 30 cm lange) som vi la horisontalt ned i snøen, og pakket godt med snø oppå. Resultatet i seg selv ble perfekt; det er lenge siden et telt har stått så godt i sterk kuling! (Nærmeste målestasjon rapportere 21 sekundmeter i natt). Når teltet var oppe satt vi opp Tarp vertikalt festet i bakken og øverst i noen trær, slik at denne dannet en 1.5m høy levegg mot kulingen. Vi fikk fyr på bålet (10 medbragte bjørkekubber gjorde susen!), og deretter var det frem med Real-turmat, 4 IPA, Jäger&Redbull og et halvt kilo smågodt.... Ugh! Det ble dog en tidlig kveld da snøfokken tok til sammen med vinden, og vi var i posene før klokken 21.... Sov godt gjorde vi også; stod opp først klokken 10:30. Superb! Turens eneste store utfordring ble så presentert i forbindelse med at vi skulle ta ned teltet; snøen vi tettpakket rundt bardun-pinnene hadde blitt hard som sement da temperaturen hadde falt godt under frysepunktet i løpet av natten... Så teltpakkingen som vanligvis tar 5-10 minutter tok det tidobbelte(!); men etter en times hardt arbeid hadde vi fått gravd ut alle sammen og var good to go!. 8/10 - would do again!

Vi var på en ukestur i Femundsmarka første uka i juni 2014. Vi har aldri hatt så utrolig fint vær på tur før, knallsol alle dagene og deilige temperaturer på dagtid! Til vår store skrekk oppdaget vi at solkremen sto igjen på kjøkkenbordet etter at sekkene hadde blitt pakket om både to og tre ganger.. Det ble litt krise! Vi endte begge opp helt vanvittig solbrente.. Det ødela mye av det som faktisk kunne vært den fineste teltturen vår noensinne.. Kjedelig!! Men nå er vi hvertfall sikre på at vi ALDRI glemmer det igjen

Tatt 1 februar ute på Golten, utenfor Bergen ved solnedgang.

Regnponcho - blir regnklær og kan brukes til tarp å sitte under mens man har kaffepause Kaffekjelen blir grøtkjele eller kasserolle til gryteretten og lokket er talerken Hengekøya kan settes opp på bakken som et telt. med tarpen over, og med gåstavene som teltstenger. Om vinteren blir presenningen jeg bruker i pulken, til vindskjerm ved bålet. Kniven er gnistskrape til ferrostaven etc

Man kan alltid sette ting opp mot hverandre men hadde det vært opp til meg hadde svalbard vært freda og urørt, og slettes ikke en plass der bakfulle folk leikekjører med scoter og gasser seg med billig brennevin. Apropo gruvedrift... Hvem vil vel støtte et par gruver som går i minus og attpåtil er miljøverstinger. Svalbard burde vært en freda utpost uten mensklig innblanding.. Enkelte områder fortjener å forbli urørt noe vi alle bare har godt av, også noe vi for all del har råd til.

Fjellpulken 144 er en fin allround pulk. Passer bra til helgeturer og opp til ukes turer. Skal du på lengere ekspedisjoner/turer bør du gå for en større. Jeg har selv 144 varianten. Flere butikker kjører pakketilbud på denne med sele og drag, spesielt på slutten av sesongen gitt at de har noen igjen. Jeg valgte og kjøpe den hos Coop obs sport, da fikk jeg også kjøpeutbytte på den. Mener jeg betalte rundt 3500, men det er flere år siden. Man kan også feste hundedrag til pulken og kjøre nordisk stil.

Jeg kjøpte Fjellpulken 144 med drag og sele for 3490,- i fjor vår på Xxl. De har solgt den for 3990,- denne sesongen. Ville sjekket der, kan du sitte litt på gjerdet og vente burde du få den billigere enn prisen du linket til.

skaff deg heller en sånn http://www.powerpractical.com/powerpot-v Da har du strøm så lenge det er fyr i primusen. Så fort jeg får delene jeg har bestilt fra ebay, skal jeg lage meg en selv.

Norrøna reconpack. Hovedfunksjon: Bære ting med seg. Alternativ bruk: - Soveposeforsterkning ved å tre fotenden på soveposen ned i den. Gir mer varme, redusert avkjøling grunnet vind og beskytter til en viss grad mot fukt utenfra. - Liggeunderlag. Gir noe beskyttelse mot kuldegjennomslag og eventuelt ujevnt underlag. - Hodepute. Hever hodeenden på liggeunderlaget litt fra teltunderlaget. Greit på kronglete teltplasser der hellingen går "feil vei" eller terrenget er så ulendt at man ligger oppå en kul. Også greit om "hodeputa" dvs dunjakka brukes som ekstra isolasjon i stedet. - Dagstursekk. Sidelommene kan tas av og blir en grei dagstursekk bort fra camp. - Flytehjelp. Inneholdende vanntette pakksekker som er fylt opp med ekstra luft for anledningen blir den en fin flytehjelp til kryssing av dype vassdrag. - Dør. Om jeg overnatter i en improvisert bivuakk som f.eks. under ei steinhelle dekket til med greiner, tarp etc eller ei snøhule så er sekken stor nok til å tette igjen døråpningen

Sist Lørdag

Tusen takk for svar og god hjelp!

Fra Vesle Sandungen en fantastisk vinterdag i Nordmarka for noen år siden.

Nydelig vintervær idag! Et par to tre fire minusgrader, vindstille til tider og solskinn (utover dagen ihvertfall). Deilig å bare traske fra vik til vik med stanga, myse etter vak, fyre et kaffebål i kystskogen, ete mat og bruke hele dagen til å bare nyte en avslappa start på en langhelg ute i frisk luft. Fisk ble det og, en blank en rett på nedsiden av kilosmerket God helg!

Har ganska många saker för fleranvändning. Dunjacka är också överdel när jag sover, halvsovsäcken fungerar också som värmeisolator för maten. Grytan är också tallrik, koppen är målebeger. Sporken fungerar som extra tältpinne i nödfall. Hundpåsar fungerar till en massa: skräppåse, vattentät barriär mellan socka och sko, vind- och vattentät liner utanpå sommarhandsken om vädret blir överraskande kallt, packpåse, trekk runt spritbränsleflaskan för extra säkerhet, snitsla vägen tillbaka till lägret i vansklig terräng, att plocka bär och sopp i.. det är det jag kommer på just nu.. ja, plocka upp efter hunden också såklart. Liggunderlaget blir sittunderlag i lägret. Leatherman multiverktyg är kniv, inklusive matkniv, tången tar jag av grytan från köket med, samt en massa andra saker man kan använda det till. Packpåse/hemmagjord schnozzlebag till liggunderlaget, går också använda som campdusch. Hunden mot kroppen och hundens sovepåse ovanpå oss båda köper uppåt 10 grader extra till sovepåsen under överraskande kalla nätter. Handduk blir pannband eller extra första förband vid behov. Såpa tvättar kläder, kroppen, håret och disken. Mobil är också kamera, samt GPS vid behov. Ett par meter tältlina fungerar som torklina, reservlina till tältet, skolisser, lagning av ryggsäck mm. Kommer eventuellt på något mer senare.

Ute å leker i fullmånelys

Ute å leker litt i snøen

Beklager å kommentere en forhistorisk tråd, men jeg lo så godt av dette at jeg sprutet chai-latte utover hele moods of norway-blusen min...

Sokker, relativt rene, knyttet sammen og brukt til hårbånd i sterk vind på fjellet. Kjekt å kunne se hvor man går, når hårstrikk ligger igjen hjemme. Sitteunderlag i tovet ull ble til ullsåler - pent skjært til med kniv, og varmet godt da endel av en iskald og våt foss lurte seg oppi fjellskoene mine. Forøvrig første og eneste gang et sånt sitteunderlag har vært med i sekken.

Jeg har to alvorlige feil. Den ene er at jeg er så glømsk. Den andre husker jeg ikke.

Var på fisketur, og skulle koke kaffe, men hva med fyrstikker. Borte. Prøvde å slå stein på en lommekniv, men det eneste jeg oppnådde var å ødelegge kniven. Det var da jeg kom på nødblusset. Dynket bålet godt med rødsprit, og dro i utløseren. En fosforstjerne for ut og antente bålet raskt og brutalt. Puh. Det var da stjerne nr 2 kom, og jeg var uforberedt. Og den gikk ikke ned, men opp. Og jeg som ikke var så langt i fra Bardufoss flyplass. Grov raskt ned bevis og håpet det beste. Heldigvis kom det ikke noe helikopter, så jeg slapp med skrekken. Men kaffe ble det, og bålet voktet jeg som en smed. Og siden har jeg ikke glemt fyrstikker, men en gang var jeg så heldig å bli kjørt ut i terrenget av en ung dame. Mulig det var hun som distraherte meg, og da jeg vinket etter henne, vinket hun hyggelig tilbake, Men det jeg prøvde å signalisere var STOPP. For all maten min lå igjen i bilen hennes. Det gikk bra tilslutt, for etter en time kom hun tilbake.

Glemte hele klesposen hjemme da jeg skulle på en tredagers kanotur. Måtte bære forbi noen stryk fordi jeg ikke kunne bli våt, men det verste var å få minusgrader på natta, uten ullstillongs, lue eller lakenpose... Har heller ikke hatt for vane å ha med dopapir på korte turer, drite kan jeg gjøre hjemme. Helt til jeg fikk akutt magetrøbbel her i vår, og dermed fant ut nøyaktig hvor mange doturer man kan gjøre med en enkelt brødpose... Heretter er dopapiret med på alle turer!

Av gårde til padletur er vel snart kajakken det eneste jeg aldri har glemt. Det viktigste, hm. Vest har jeg også husket bestandig tror jeg, men åre derimot, har jeg klart å dra uten. Rimelig viktig for padling.

Glemte hele turen en gang. Så stod det en kompis på trappa med sekk ...

Sigarettpapir. Fra den tiden jeg røkte.. Trodde jeg hadde ei hel pakke med papir i sekken til ei uke på Hardangervidda. Hadde bare tobakken. Var innom Lågaros og prøvde å rulle med matpapir og hytteboksider uten suksess. Til slutt fant jeg et gammelt nytestamente som lå der. Det ble redningen. Jesus, så godt…

Var på Hardangervidda og skulle slå opp mitt tidligere Ringstind Light 2, det var da fruen og jeg fant ut at teltstangen lå igjen hjemme

Tja, det viktigste må utvilsomt være kaffe. "Uten mat og kaffe duger denne helten ikke" Ellers er jo teltstenger, fiskestang, jakke, fjellsko, kart, hodelykt og kokekar ting det er kjekt å ha med på tur... Har en "liten" liste på bloggen med ting som en eller annen gang har blitt glemt: http://www.tursiden.net/2011/11/26-ting-du-ikke-trodde-du-kunne-glemme/

Jeg har dratt på tur uten tallerkensettet mitt en gang. Litt vrient å spise biffen jeg hadde laget uten bestikk og tallerken

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

Av alt dette kan vi lære følgende: 1. å gå aleine i fjellet kan være veldig fint, også for kvinner 2. Lurt å passe litt ekstra på, siden det ikke er noen som kan hjelpe ved et evt uhell. 3. Synet på jenter alene har ikke endret seg mye de siste 30 år....

Är det ett kvinnligt problem? Jag har bortåt 700 bergsvandringsdagar i fjällen, på kontinenten, i Skottland och på Korsika. Speciellt på kontinenten frågar folk ofta om jag är rädd. Hemmavid undrar också en del hur det går med mig om jag bryter benet och blir liggande i vildmarken. Jag brukar svara "då dör jag". Jag lovar, sen vill ingen diskutera saken mer.

Spør du meg er det farligere i Oslo sentrum på kvelden enn i villmarken!!!