Vinnerliste

En kamerat hadde for noen år siden en Ducati av det råeste slaget. Han brukte 15000 på å bytte til eksosanlegg i karbon, for å kutte to kg vekt. Han ble ikke så blid da vi påpekte at han kunne ha beholdt pengene og tatt seg en joggetur i stedet.. Jeg har også stått i sykkelbutikken og sett på folk med 15 kg ekstra på rompa bruke 25000 på en offroader med karbonkamme. Nå har lettvektshysteriet kommet for fullt i turbransjen også. Det er veldig fint å få slanket sekken litt, og kan jeg bytte til noe litt lettere når noe trenger å skiftes ut, så gjør jeg det. Men jeg synes det har blitt ekstremt. Det snakkes om å redusere 10g her eller 20g der. Bytte et telt man er fornøyd med, til ett som er 500g lettere.. Selv vil jeg heller satse på holde kroppsvekta lav. Har man 5 kg for mye på kroppen, så er det like mye belastning for beina som en 5 kg tyngre sekk. Man kan bli tatt av dette lettvektshysteriet. Etter min mening går det på sikkerhetsmarginene. Mye bedre da, å redusere kroppsvekten (for de som har noe å ta av).

Dette med mistro til lettvekts utstyr tror jeg bunner i manglende kunnskap om utstyret fra skeptikernes side. Er mye lett og solid utstyr der ute. Man må bare vite hva man skal se etter.

Jeg er tjukk og igrunn litt lat. Sjansen for at jeg går på lengre turer er betraktelig større om sekken min veier minst mulig enn om jeg kun skal ha fokus på å slanke meg. Ser ikke noe grunn til at jeg skal bære mer på ryggen fordi jeg har mer fett enn andre. Man kan ha to tanker i hodet på en gang (ikke alltid så lett for mannfolk har jeg skjønt) og ha fokus på sunn kropp og lett sekk.

Utstyrsdebatten fortsetter ut i det uendelige. Lettvektsmotstanderne bruker snart mer energi på å kjempe mot lettvektshysteriet, enn det fins lettvektshysterikere, og sikkert også motsatt. Det som faktisk ER interessant er at folk ikke snart skjønner at det ikke er utstyret, men tiden avsatt til hobbyen som bør bety noe. Vi har blitt så rike her i Norge at vi tydeligvis har et behov for å bruke penger på ting vi kanskje strengt tatt ikke trenger. Kanskje burde vi heller fokusert på å jobbe litt mindre, bruke litt mindre, og dyrke hobbyene våre. Det HAR de fleste av oss råd til, men vi har en merkelig konsensus her i Norge, hvor vi ikke skal jobbe mindre, men bruke mer og mer og mer...

Poenget med diskusjoner på forum som dette er vel ikke å komme frem til et svar som det kan settes to streker under? Da er det i tilfelle ikke særlig mange debatter som har vært vellykkede... Lufting av synspunkter har en verdi i seg selv. Jeg får filt litt på egne skarpe kanter og hørt litt om hva andre mener. Det er bra nok for meg i alle fall. Dette tok en annen vending enn de tankene jeg hadde i hodet da jeg startet tråden, men det gjør da ingen ting.

Men denne graden av hysteri som dere prøver å fremstille her, tror jeg ikke er så framtredende som dere skal ha det til. Jeg tror de aller fleste har et helt fornuftig forhold til utstyr, selvsagt med noen unntak. Jeg har vanskelig for å tro at dette er noe stor problem. Det er også mye forbisnakking her, så jeg har litt vanskelig for å tro at denne diskusjonen vil lede noen fornuftig plass At det noen må ta ting litt lengre får man bare leve med. At andre klarer seg med det de har fra før er helt topp. Men i når det kommer til stykke må folk få gjøre det de vil for å komme seg ut, og føle seg trygg på tur. Gjør de det, så kan det hende folkehelsa blir litt bedre med årene også. Friluftsliv har jo blitt ekstremt populær i det siste, så jeg vil tro at det er en bra trend på gang.

Må bare nevne for de som ikke har satt seg så godt inn i lettpakking og det å kutte vekt i sekken: Jeg har kuttet mye mer vekt på å ta med meg mindre utstyr på tur(dingser gadgets, backup for backup osv..) enn det jeg har på å kjøpe nytt og lettere utstyr. Det å kjøpe en kjele i titan i steden for aluminnium sparer mye mindre vekt enn om man f.eks dropper å ta med stangtuben til fiskestanga og heller har den i stangposen. Da jeg bestemte meg for å kutte vekt lagde jeg en liste over hver minste ting jeg puttet i sekken min, jeg kom frem til at jeg hadde over 70 forskjellige ting og nå har jeg rundt 30.....DET er mye vekt spart det. Utstyrs lista jeg har nå er nok billigere å kjøpe inn en denn jeg hadde før, men det har nok kostet meg noen kroner ekstra i prøving og feiling for å komme dit jeg er nå.

Et av problemene er at nye ting er toppen av lykke for de fleste av oss. Så er man tilfredsstilt et par uker før man nok en gang er på jakt etter noe bedre. Som den evige tre-fots-syken mange båteiere sliter med. Hele økonomien baserer seg på å forbruke mest mulig, og selv om kapitalismen uten tvil er ansvarlig for store framskritt hva innovasjon angår er det også det som kommer til å knekke planeten.

Ja, det var kanskje en ufølsom måte å ta dette opp på. For høy kroppsvekt er et vanskelig problem for mange. Det var for å illustrere et poeng om forbruk. Håper vi kan fortsette diskusjonen rundt det uten at noen føler seg tråkket på!

http://www.huthyfs.com/minpack.html (Jag är 175 cm lång och väger 66-67 kg, midjemått 78 cm. Så där finns inte mycket att ta av. Jag ska snart fylla 70 år).

Nå har jeg gått med tung og lett sekk og kroppen har vært omtrent like rund. Det er den lette sekken som gjør lengre turer mulig. Den tunge sekken (og støvlene) gir fortsatt mareritt. Og den beste metoden jeg har for å bli kvitt litt overflødig fett er å gå noen uker. Ideelt sett burde legen min gitt meg NPL på blå resept og sykelønn, men det sitter langt inne. Det er klart det kan "ta av", men nå finnes det så mye informasjon rundt lettpakking rundt om på nettet at det skal godt gjøres å bomme totalt. Tips om din bedre halvdel blir bitt av basillen: forlang et halvt års lesing før noe innkjøp - det blir fortsatt kostbart, men du slipper å høre unnskyldningen om "litt bedre og lettere". Hva angår sikkerhet: samme hva slags utstyr du har, så skal du vite hva du gjør. Tabber og idiotiske ting kan man gjøre uansett vekten på utstyret. Hvor mye av disse spørsmålene skyldes frykt? Jeg innrømmer glatt at lett utstyr virker spinkelt, noen ganger er det spinkelt og nesten gjennomsiktig, men med litt erfaring lærer man seg til å stole på det. Skjønner godt at stoff som kjennes tungt og solid gir mer trygghetsfølelse, men her tror jeg moderne materialteknologi har løpt fra hjernene våre. Min barndoms telt var hadde lærforsterkninger og tykt metall i stengene, men lakk det i regnvær? Gjett om. Mitt telt i dag er i tynne nylonvarianter holdt oppe av karbonstaver. Litt kondens nå og da, men det er vanntett og tåler mye juling - Hardangervidda i september, jf en nylig tråd hvor noen lurte på om et liksomlett Helsport telt ville tåle Hardangervidda i august.

Fikk endelig treff på uglefar i skogen:)

Gå ned i vekt og redusere vektea på sekken? Helt i orden. Gå ned i vekt uten å gjøre noe med sekken? Helt i orden. Blåse i kroppsvekta men kappe tannbørsten for å spare vekt? Litt mer forunderlig prioritering. For hva er argumentene man alltid hører for lettpakking? Få en bedre turopplevelse, muligheten til å gå lengre/lettere, ikke bli like sliten, ikke slite ut ledd og muskler i like stor grad osv. Og alt dette uten at noe går på stor bekostning av komfort. Helt topp, men hva gjør mest utslag på turopplevelsen? En kappet tannbørste eller 5kg mindre rundt midjen? Slik jeg forstår trådstarter er det dette som settes spørsmålstegn ved, og der er jeg enig. Spesielt når reduksjonen i sekkevekt går direkte ut over sikkerhet.

Hvorfor ikke redusere vekten begge steder da?

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Skrim - Stølefjell Våknet til en noe hektisk start på dagen med en samboer som forsov seg til jobb og som hiver seg rundt på soverommet for å finne frem klær med tannkremfråden stående ut av gapet mens hun gjentar seg selv at hun har sovet for lenge, jeg derimot har sovet akkurat passe. Men han lille 115 cm lange sneipen som har sneket seg inn iløpet av natten har sovet for lite og trekker dyna godt under haka - "Bare gå ned litt dere, jeg kan bli her så lenge jeg" mumler han med sin snart 5 år gamle tynne gjespende røst. Nei her er det ikke tid for noe latmannsliv, jeg skal ha meg en dagstur på fjellet idag og trenger å komme igang. Fruen er ute av huset før jeg har fått på den andre sokken, havregrøten er ferdig før guttungen har fått på seg den første sokken og tilslutt har dagstursekken funnet plassen i baksete på Ford`en etter barnehagelevering og hade kos - endelig på vei bare to timer for sent ifølge min plan, det er alltid rom for forsinkelser.. Så etter en times tid så ruller jeg endelig inn på parkeringen. Skrim var målet for dagen, nærmere sagt en sving innom Ivarsbu og så rett opp på Stølefjell for en god rundtur oppe på fjellplatået. På den korte koselig veien inn til Ivarsbu som går langs Vesle Stølevann synger fuglene og hvitveisen blomster, det er som å gå en årstid tilbake iforhold til hvordan sommeren har tatt tak i lavlandet ved kysten - herlig! Våren er favoritt årstiden med alt det gode foran seg etter en kald og lang vinter, så tar gjerne litt vårstemning om igjen. Ivarsbu ligger fint til ved Store Stølevann med en flott skue utover vannet. Den består av tre hus kalt Smia, Båthuset og Hovedhuset som varierer i størrelse. Fine uteplasser med bålfyringsmuligheter, lagt opp for kos og hygge for gjester og besøkende. Etter en liten matbit så er det dags å bevege seg videre, rett bak Ivarsbu går stien som leder opp til Stølefjell. Den starter bratt rett opp og kjenner det i låra etter kort tid, det er ganske ulendt med løse steiner og trær som har falt for de voldsomme snømassene i vinter. Spesielt mye toppknekk av bartrærne i år. Her bukter stien seg oppover i lia et stykke opp, det er greit å følge med littegrann hvor man plasserer føttene og gode fjellsko er et must. Etter ei lita beite er jeg oppe på selve fjellet, svetten renner og sola steiker for det er helt blå himmel. Rett og slett et nydelig vær som er verdt å nevne, en perfekt liten bris som er akkurat nok til å kjøle behaglig av den varme svettpolerte kroppen min. Gølver nedpå en halv ei med vann og trasker videre. Merker det er særdeles trivlig å være på tur idag, er nesten alltid trivlig men det er noe ekstra idag. Smilende rusler jeg gjennom myr, tørt fjell, fjellskog og fyller lungene med frisk luft - og ikke et menneske å se. Jeg kommer frem til det største vannet på dette fjellet, Hesteskoen. Et nydelig vann litt nordvest på Stølefjell, døgnfluene ønsker meg velkommen og minner meg på at jeg lot fiskestanga være hjemme. Merker Ørretsuget kom momentant, men får heller bare nyte synet av lekende insekter og forsiktige vak med en kopp nykokt kaffe i hånda. "Selfie" av meg selv i enden av Hesteskoen, herlig plass dette. Etter en stund ved vannbredden tråkker jeg videre østover for å se meg litt rundt, er noen små daler bortover som deler inn fjellet i et litt kupert terreng og nede i disse søkkene er det fremdeles snørenner. Kontrast til den varmen og vårsommer formen som er rundt i området ellers, deilig å kjøle seg ned med et lite ansiktsbad i snøen. Flotte gamle trær med artige formasjoner gir et livlig bilde i landskapet. Utsikt østover fra en liten høyde. Jeg runder av sørover igjen etter en hel dag med turkos i deilig natur, og vender nesa mot Ivarsbu. Klarte å gå ned i feil skar på vei ned til Ivarsbu, ble lurt av en bekk så ble en dose ekstra trim siden jeg måtte opp igjen og ned i neste skar som ledet ned til der jeg kom fra - kjekt med trim Her er utsikten over Store Stølevann fra toppen rett før man detter ned til Ivarsbu. Godt med en runde i naturens egen vaskemaskin iform av et ministryk for skitne fjellstøvler. Neste gang jeg skal besøke Skrim så går jeg opp fra Sørmyrseter og tar meg opp til Styggemann en tur, da tenker jeg at jeg tar med telt og tarpen for noen dager overnatting. Og ikke minst fiskestanga, for der skal det være noen gode Ørretvann

Jeg tror vi snakker samme språk, tronn. Overforbruk har mange sider, og det vi diskuterer her er hvordan VI bidrar til totalen gjennom "overforbruk" av f.eks utstyr til friluftsliv. For eksempel følelsen av at en støydemper til primusen gjør turen vesentlig bedre enn om vi må tåle primusstøyen de 15 minuttene det tar å koke vann (ikke nødvendigvis et godt eksempel mtp. trådens tema, men det funker for meg). Så vi flesker til med en støydemper, peiser ut i skauen og tenker at "fankern, det der var smart - hadde jeg bare hatt en bedre primus kunne lyden blitt enda lavere...". Så kan man sikkert si at tråden har sporet litt av, all den tid vi ikke diskuterer lettpakking og tjukkaser lengre. Men symptomatologien er større en lettpakking og kroppsvekt, så kanskje vi kan finne det riktige sporet ved å spore litt av?

Vi diskuterer egentlig ikke. Vi trekker inn et vidt spekter av verdensproblemer lettvektspakkingen har skyld i. Nå må vi diskutere i hvor stor grad denne kritikken er berettiget, og om hvordan man som friluftsinteressert bør gå fram som et godt eksempel ovenfor MC-entusiaster og hifi-geeks

Javel... Det er greit, jeg er helt enig at vi styrer jorda vår til en viss plass. Men da handler dette plutselig ikke om hverken lettvekts pakking eller tjukke nordmenn, men overforbruk. Så hva er det da vi egentlig diskuterer her? Jeg må være ærlig å si at jeg er forvirret. Hva med det virkelige verdensproblemet som ingen politikere tør å snakke om, som er overbefolkning. Men det har jo ingenting med lettpakking eller tjukkaser å gjøre det heller..

Kan det hende at dette handler om noe mer enn at noen kjøper utstyr hyppig? Kan det f.eks handle om at arten Homo sapiens sapiens har lullet seg inn i en forestilling om at bare den får litt mer, så blir alt bra? Og når den faktisk får litt mer, så går det ikke lenge før den tenker at det egentlig hadde vært bedre å ha bare littegranne mer? Og enda mer? En tankerekke som fortsetter ad infinitum, i motsetning til jordas ressurser, som i høyeste grad er begrenset. Folk, som du sier, må få lov å gjøre som de vil. Og påstanden din om at denne graden av hysteri ikke er så framtredende som “vi” vil ha det til, er jeg helt sikker på at du har rett i. Men dette “hysteriet” (som man litt flåsete kaller det) er faktisk en av mange bekker små, og sammen med bekker fra andre “samfunnsområder” begynner det hele å se ut som en stor og skremmende Å. Dette er ikke noe vi uten videre skal "leve med". Dette er en problematikk som må konkretiseres i samfunnsdebatten generelt, og det er helt legitimt at vi starter på Fjellforum.

Jeg forstår ikke premisset at vi må ha økonomisk vekst. Vi bruker overskuddet vårt til økt forbruk. Med lavere forbruk trenger vi ikke jobbe like mye. Resirkulering? Ja takk! Så mye som mulig.

Den yngre garden her i huset var på Tvillingan/Skjæringen i går. En del snø fra "aksla" og opp. De gikk i joggesko og var rimelig våte til beins da de kom heim . Det er bare å hive seg rundt mens godværet er her i pinsen. Men tåka kan komme fort inn fra havet.

Takk for tips! Har et lett selvstående kuppeltelt som jeg bruker når jeg er på soloturer, så da skal jeg nok finne plass til det på toppen der oppe. Tror det blir en fin opplevelse å være der når solen går ned og stiger opp igjen på morgenkvisten

Det er vel ikke så mye snakk om hvor mye ting koster som hvor ofte det blir byttet ut. Selvfølgelig kan det være fornuftig å kjøpe tipp topp utstyr, men ikke om man bytter det etter et år fordi det da har kommet noe enda bedre. Men om man kjøper noe billig eller dyrt så er det like dumt å kaste det og kjøpe noe nytt før det gamle er utslitt. Men dette gjelder jo ikke bare ting. I snitt kaster hver nordmann 51 kg mat i året. Butikkene kaster kassevis hver dag. Jeg vet om institusjoner som har prøvd å få endel av denne maten, men det er en idiotregel som sier at det ikke er lov å servere mat som har utløpt på dato. Senest i går spiste jeg en yoghurt som hadde gått ut på dato for 2 mnd siden, den smakte fortsatt yoghurt. Kjenner folk som kaster melka den dagen den utgikk på dato. Man sjekker ikke om maten faktisk er dårlig før det går i søpla. Å produsere mat, slik det blir gjort nå, er ikke miljøvennlig. Her kunne vi lett ha spart mye, men vi har blitt oppdratt til å tro at mat som har utløpt på dato nærmest er dødelig og vi kan få både e-coli og salmonella. Samtidig spiser vi blåbær i skogen uten en gang å tenke på hvor elgen har tissa. Mennesker er for opptatt av å fremstå som vellykkede. Så for all del, kjøp et telt som tåler storm på Hardangervidda, men husk også at om det tålte det da du kjøpte det så tåler det det om 10 år også, selvom andre sikkert vil påstå noe annet når den tid kommer.

Ja, ja, jeg har dyr hi-fi, dyre telt og dyre soveposer... Men jeg har også billig bil, og når den eller kjøleskapet går i stykker, så reparerer jeg begge deler på egenhånd. Det siste kunne jeg selvsagt gjort anderledes og kjøpt nytt i stedet eller satt bilen på verksted. For min del så velger jeg å bruke penger på det som gir meg "opplevelser" tilbake, være seg å oppdage nyanser i musikken, eller at jeg kan ligge i storm på Hardangervidda uten å bekymer meg for at teltet skal holde, og at jeg ikke fryser når jeg er der. Altså jeg prioriterer de tingene jeg synes har noe for seg, og så lar jeg de tingene som jeg ikke er så opptatt av være underordnet.

Når man erstatter den fullt brukbare dingsen i aluminium med en i karbon er det det.

Uansett materiale så er det mer miljøfientlig å kjøpe nytt når det gamle fortsatt fungerer bra enn å bruke det man har. Vi lever i et bruk og kast sammfunn. F.eks hvitevarer som ble produsert for 50 år siden funker fortsatt mens nå lages de for å holde i 5,5 år. Å hele tiden kjøpe noe nytt er ikke miljøvennlig. Noen er flinke og selger det gamle slik at andre igjen kan få bruk for det, men det er veldig mye fullt brukbare ting som blir kastet.

Det er vel på en måte det du nevner som er poenget mitt. Vi har et forbrukssamfunn som ikke er bærekraftig på sikt. Vårt enorme konsum setter store, og kanskje uopprettelige merker på kloden. Om du bruker 18000 eller 20000 på å få deg den sykkelen du kommer til å bruke masse, spiller ingen rolle. Problemet er heller om du kjøper denne sykkelen og setter en veldig god sykkel til 10000 i kjelleren, bare fordi den er en kg for tung. Jeg frikjenner på ingen måte meg selv fra forbrukshysteriet, selv om jeg ikke har hoppet på lettvektsbølgen. Det er bare så påfallende at vi nordmenn, som er et friluftselskende folk, stadig blir tyngre, mens turutstyret byttes ut til noe lettere.

Mye lettere å kjøpe lett utstyr, enn å kutte ut god mat!

Nå var det et svar til en som selv sa han var overvektig.. -Og jeg har skrevet en del ganger at dette gjelder de som har kg å bli kvitt. Er selv 199 og veier 85 kg, og har ikke vært overvektig de siste 50 årene. Verden er urettferdig sånn. Noen har lettere for å legge på seg enn andre, og jeg hører til de heldige på dette området. Men det endrer ikke mitt poeng. Det er en del av det generelle mønsteret i samtiden: Lettere å løse et problem med forbruk enn med livsstilsendring.

Det beste er da å være på tur i naturen, tung eller lett. Flott er det at de tunge eller lette planlegger vekta, i sekken og utafor sekken. Godt er det at de lette eller tunge gir en jamt F i vekta på sekken eller på kroppen. Det beste er å komme seg ut når en kan, med hva en vil drasse med seg og bare nyte våren ( som i nord ) og sommeren i resten av landet ute. Så vi skal glede oss.

Eller kanskje poenget var å kunne dele erfaringer av utstyr og teknikker? Du har helt rett i at poenget med turen ikke var at alle skulle ha lette sekker. Som du sier så kunne vi helt sikkert delt utstyr og fordelt vekt slik at de fleste fikk redusert sin vekt, men nå er det jo slik da at de fleste av oss går på tur alene eller med forskjellige bekjente og det var det vi ønsket å fokusere på. Så kritikken er kanskje litt skivebom.

Jeg føler meg ikke tråkket på og forstår absolutt poenget ditt

Det er selvsagt ikke noe enten/eller. Begge deler er bra innenfor forsvarlige rammer. Det tror jeg alle vil være enige i. Det var da jeg leste om denne lettvektsturen folk her på forumet hadde hatt, at tankene begynte å gå litt. Nå var vel kanskje noe av poenget å sammenligne utstyr og erfaringer, men så vidt jeg fikk med meg var det ikke diskutert om to stykker skulle dele telt eller annet for å lette på sekken. Poenget var altså ikke å gå med lett sekk, men å ha lett utsyr selv. Dette synes jeg stadig at jeg opplever. Kompiser på fisketur eller jakt drar opp den ene dingsen etter den andre som skal lette sekken, men de har glemt å spørre om det er andre som har dekket dette behovet for gruppa. Det blir moroa av å ha noe spesielt i sekken som driver dette, ikke turen i seg selv. Og da blir det lett å glemme bilringen rundt magen (litt satt på spissen for diskusjonens skyld, men allikevel..).

Først en topptur på Torghatten - så en tur med kajakken. Fantastisk flott her nå La til et par bilder til

Jeg har akkurat gått ned 30kg, men må innrømme skuldrene får minst like vondt av en tung sekk nå som før. Kanskje faktisk litt værre siden mye padding har forsvunnet. Bortsett fra det føles selvfølgelig de kiloene deilig å være kvitt!

Om lett utstyr gjør det mindre ugreit for folk i dårlig form å komme seg ut, så kjør på! For to år siden veide jeg 20 kilo mer enn det jeg gjør i dag, og formen var relativt dårlig. Da jeg kjøpte topptur-ski valgte jeg lette ski/bindinger, og dette gjorde at jeg kunne holde følge med venner på tur. Dette var et bevisst valg fra min side. Personlig synes jeg lett utstyr og dårlig form er en god kombo om man vil gjøre positive fysiske endringer i livet sitt. I mitt tilfelle hadde jeg et ønske om å endre livsstil, jeg kjøpte godt utstyr som jeg har kost meg med på tur, og som følge av det tatt av et betydelig antall kilo og fått mye bedre kondis og overskudd i hverdagen. Det er tross alt bedre enn at turutstyret blir stående og støve ned i boden som følge av dårlige turopplevelser.

Haha ok jeg skjønner. Vel da melder jeg meg ut av denne diskusjonen, da jeg allerede har løst disse problemene utallige ganger i sene nattetimer over både GT og Ratzeputz. Velkommen etter

Da har også jeg fått meg en Packraft - og stangholder med på kjøpet Båten ble levert i Multicolor og ser veldig stilig ut må jeg si. Blå gul og rød. Det blir standardfargen på Packraftene fremover. Kan nesten ikke vente med å prøve den

Uansett så er vel ikke hysteri en bra ting. Om det skulle være utstyrshysteri som kan føre til SUL, eller om det skulle være mathysteri som kan føre til bulemi

Jeg tror det skal gå helt greit, men jeg ville hatt gode og tette sko - for det blir å traske i snø deler av turen bort mellom toppene. 7 Søstre er rett nord for der jeg holder til - og jeg tok et bilde ditover fra dagens tur. Beklager kvaliteten på bildet - men gir en liten pekepinn. Jeg er litt usikker på hvordan oppstigningen på Kvasstinden er nå så tidlig, men det ser du. Regner med de er i full sving med fjellvandringene der også - som her.

Hey guys, finn.no Dere anklager folk for å være bruk og kast uten engang å ta stilling til bruktmarkedet. Det er litt slemt gjort... Man kaster da ikke dyrt friluftsutstyr som enda fungerer når det er verdt mye penger på bruktmarkedet.

Fordi da sparer du (og kjøperen) penger, som kan brukes på enda mer? Totalbelastningen på miljøet er fortsatt større så lenge produksjon/kjøp av nye dingser opprettholdes.

Glassfiberstenger er tunge og litt kjipe. Har det på et biligtelt jeg kjøpte for lange år siden. Venter liksom på at de skal splintre når jeg spenner de. De gjør nok ikke det men det føles slik. Når teltet er lukket ser der og ut til å være litt små lufteluker. Kan fort bli varmt. Kun 80cm høyde inne gjør det umulig å sitte. Tror nok lett jeg hadde slengt på 300 kr til og kjøpt Nordmarka 2 fra XXL. Bedre plass på samme vekt og litt mer safe på kvalitet og hva teltet tåler.

Jeg er både enig og uenig med deg. Selvfølgelig er det bedre å redusere kroppsvekten (så fremt man har noe å redusere). Kondisjonen går opp, fysikken bedre og man tåler mer. Når det gjelder kritikken din av lettvektsutstyr er jeg litt mer delt i min oppfatning. Jeg er enig fordi jeg ser at det lett kan bli et enormt pengesluk, gjerne uten at man egentlig vet hvordan man skal bruke det man skaffer seg heller. Kunnskap er tross alt viktigere enn utstyr, og uten kunnskap og erfaring er alt lite verd. Jeg er uenig fordi mitt inntrykk av (særlig norske) utstyrsprodusenter, er at de ikke er villig til å komme med noe nytt og bedre hvis de ikke blir utfordret. Det er nettopp utfordret de tradisjonelle blir nå. Og resultatet er at vi kan bære med oss mindre på ryggen, gå like langt som før, kanskje også lengre, uten å ødelegge rygg og bein av den grunn. Det hjelper lite å redusere kroppsvekten når vekten på ryggen er den samme.

Vi prøvde teltet i helgen. Ingen funkt inni teltet selv om det var rimelig vått den ene morgenen med mye skodde. Lett å sette opp, og fantastisk å finne riktig plassering i terrenget med selvstående telt! Lett å sette opp, og virker solid, men er jo ikke et telt for virkelig hardt vær. Veldig god plass i innterteltet for to personer (på 178 og 188), hadde god plass over hodet og ved beina og fin bredde (tror det er 135?). God sittehøyde, var ikke i nærheten av duken i taket. Underduken i innerteltet er ganske glatt, så viktig å ha liggeunderlag med litt sklimotstand hvis man ikke ligger på helt rett bakke. Rommene i ytterteltet er ikke veldig store, men plass til en sekk og et par sko på hver side. Alt i alt veldig fonøyd!

Vedkommende begrenser seg også, og påpeker at det gjelder for vanlige fjellvandrere. Det er kun snakk om tradisjonelle vandresko som Besseggen og lignende. Ikke blytunge jakt og militærstøvler for spesialtropper som er ment å kunne gå med et ladd våpen i ulendt terreng uten å måtte se seg for. Oppsummeringen hans: . If you’re a healthy, active person without nagging ankle issues, you don’t really need any extra support while hiking.

Hum, leste først 'I år skal jeg en tur til Rondane, med 32000 topper'. Hadde jo vært imponerende

Som du antyder selv synes jeg også dette høres lite ut. Jeg hadde i hvert fall vært veldig sulten uten annen mat enn det du foreslår. Er enig med Rolf i at det fort kan bli kjedelig også. Du kan gjerne ha dette som et utgangspunkt, men jeg ville variert med for eksempel suppeposer, gryteretter, nudler, ris etc. Dette er dessuten billigere enn Real, Adventure Food etc. Åpnespis har jeg aldri prøvd, men ser at det er 2-3 ganger tyngre enn Real og Adventure Food. Én Åpnespis-pose veier like mye som min dagsrasjon om jeg fokuserer på vekt. Det er sikkert ikke billigere heller, og du sitter igjen med mer søppel. På korte sommerturer er det sikkert lettvint og greit, men jeg ville ikke brukt det på en langtur. Bruk vanlige, enkle råvarer, og varier så godt du kan. Kan sikkert være greit med en daglig vitaminpille også.