Vinnerliste

Et par fine, første dager i Etnefjellene for sesongen er gjennomført. Flott vær, men kaldt på natta. Fisk ble det også!

Tradisjonelle turkniver er flotte der de henger i beltet, og mange har et spesielt forhold til kniven sin, men slike kniver er ofte dyre. Mora-kniven er et ypperlig alternativ med vel så gode bruksegenskaper som hvilken som helst annen turkniv, hvis utseende ikke betyr stort. Koster under femtilappen. Spork er en billig skje-gaffel, som gjør jobben som bestikk og stekespade. Veier vel omtrent det samme som disse titan-skjeene man får kjøpt for en formue. Fold-a-cup (også kjent som snyltekopp) - råbillig og rålett drikkekopp som tar lite plass. Trekoppen blir stort sett liggende hjemme. Tomflaske for mineralvann - lett og gratis drikkeflaske, men tåler ikke kokende vann spesielt godt. Bra alternativ på sommeren, i det minste. Brukt og forlatt 3-bens messingprimus som oppussingsprosjekt. Et enkelt dyse-, paknings- og pumpelærskift er det som skal til, så har du en råsolid, lett og billig turbrenner som du kan leve om kapp mot (du taper sannsynligvis). Mer enn futt nok til vinterbruk (ca 2500w).

Dette er mitt beste med selvutløser.....måtte løpe litt for å se så avslappet ut

Brødrene på tur Broderen og jeg la planer tidligere i vår. Tur til Scotland med Lochnagar som mål. Nå finns det flere brødre, og etter hvert som planene ble luftet og diskutert, ble til at alle fire sammen skulle ta den store utflukten. Det passet på mange måter greit. Eldste mann fyller 70 og det ville være en fin gave å spandere turen – og hva i alle dager gis ellers til noen som stort sett har alt?Turen ble lagt til 1. mai helga. På vei mot Ballater, hvor vi skulle overnatte før turen, var vi innom noen kjekke brennerier og hadde noen små og forsiktige prøver på myrvannet… Torsdagen var noe fuktig og kald. På vei over høylandet, kunne vi se hvite topper med både gammel og ny snø. Det lovet ikke helt godt for fredagens tur. Fredagsmorgen, etter tradisjonell (engelsk) Scotsk frokost, pakket vi ned både drikke og mat. Vi regnet med at turen ville ta noe tid. Men været var bra, bortsett fra at bilrutene nede i landsbyen var dekket med frost. Innover langs Muick til Spittal of Glenmuick ble det diskutert forskjellige alternativer til toppturen, men vi ble enige om å forsøke. Vi ville uansett ikke bli de eneste som vill gå oppover denne dagen.På parkeringsplassen var det alt en del biler. Men ikke alle skulle til toppen av Lochnagar. Det finnes en god del andre turer og stier i området. Vi tok stien opp mot toppen. I dette tilfellet er ”stien” for den første halvparten av turen en vei for Landrovere, og byr ikke på veldig store utfordringer. Bortsett fra at eldste-mann, som ikke trener men røyker, ikke har pust. Det gikk i et rolig tempo oppover. Etter halvannen time ga han seg og snudde nesa nedover. Vi fortsatte, lyden av liryper fulgte oss oppover. Og vi skremte også opp noen fugler. Noen av rypene var mer opptatt av hverandre enn av oss, og vi kom nesten helt innpå før de flakset opp.Det går mye oppover. Bakkene er stort sett ikke bratte, men til gjengjeld lange. For å redusere slitasjen, er det laget ”trapper” og lagt ut stein som gjør det naturlig å følge en bestemt vei oppover. Tilretteleggingen minner mye om det arbeidet som er gjort på stien ut til Prekestolen, men jeg tror ikke det er så mange som tar turen til Lochnagar som ut til Prekestolen. Opp mot 900moh er det en liten kneik som ender ut en liten dal. I andre enden av denne dalen er det fantastrisk utsikt til vannet og toppen Lochnagar, og utsikten her er ofte fotografert og malt. Videre går det bratt opp en ur. Denne var dekket av en fonn med løssnø på toppen. Med stup i enden av fonna, er både broderen (han som har samme fødselsdag som jeg) og jeg ikke helt trygge. Det gikk en del folk oppover, og hadde vi tatt tiden til hjelp ville det være mulig å komme opp – og ned, men med eldstemann ventende, fant vi det best å snu. Vi hadde hatt en god tur opp, og etter at 70åringen hadde snudd, holdt vi et brukbart tempo. Det fikk klare seg for denne gang. Og så er det også en god unnskyldning for å ta nok en tur til naboen i vest. Vi må da kunne komme opp en gang…Nedover går greit, men en god time i bare nedoverbakke tar på. Det er faktisk sånn at de små oppoverbakkene som finnes gir en liten hvil i all nedover. Nede ved bilen var det vår. Adskillig varmere enn opp. Der var det egentlig vinter. Det er litt rart å komme til Scotland og oppleve våren på ny. Har var bjørka bare så vidt grønne.Med en kortere tur enn planlagt, kunne vi ta nok et besøk på et brenneri. Like i nærheten av dronningens slott i Scotland – Balmoral, nærmestre nabo, ligger Brenneriet Lochnagar. Et lite anlegg sammenliknet med de andre vi besøkte, men fullt ut verdt et besøk. Vi kom på slutten av dagen, var alene på omvisningen, og fikk VIP oppvartning. En skikkelig hyggelig opplevelse. En litt kort tur ble avsluttet på den lokale pubben med pizza og øl. Dette burde bli obligatorisk i Norge. 4 brødre hadde en fin tur, og en bra opplevelse sammen. Turen var verdt hvert øre. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Varsle noen, nei. Nå har jeg aldri hatt den gleden av å møte bjørn i naturen, men har hatt tre møter med jerv som bare skyldes flaks og tilfeldigheter. Men de har satt varige og gode minner. OT: Leser for øyeblikket om Alfred Russel Wallace. Engelsk zoolog på 18-hundretallet og viktig bidragsyter til evolusjonsteorien. Han møtte på den svarte jaguaren i Brasils regnskog. Håper jeg får et tilsvarende magisk møte med en norsk bjørn en gang ! Mens jeg ruslet avgårde kom et beksvart dyr ut av skogen, bare tjue meter foran meg. Jeg ble så overrasket at jeg først ikke forsto hva det var. Da det langsomt beveget seg videre, og hele kroppen og den bøyde halen ble fullt synlig midt på stien, så jeg det var en flott, svart jaguar. Jeg hevet geværet automatisk, men kom til å tenke på at det bare var småkalibret ammunisjon i begge løp. Jeg ville bare ha hisset den opp, ikke drept den, så jeg ble i stedet stående stille og stirre. Midt ute på stien snudde han seg, stod stille et øyeblikk og stirret tilbake. Men han hadde nok annet på programmet, for han fortsatte videre vekk fra meg, og forsvant inn i buskaset. Da jeg gikk nærmere, hørte jeg smådyr løpe og fugler flakse, vekk fra sin fryktede fiende. Møtet gjorde meg tilfreds. Jeg ble alt for overrasket og alt for imponert til å føle frykt. Jeg hadde til slutt fått et glimt av den skjeldneste varianten av det mektigste, og det farligste dyr på det amerikanske kontinentet.

Jeg lar oppvasken stå på bakken og etter kun kort tid har bikkja vasket opp. Han tar jobben meget seriøst Vel, ihvertfall gjør jeg det når jeg vet jeg ikke trenger kjelene mer den turen. Ellers er mose og lyng veldig effektivt. Noe mose fungerer nesten som en svamp og suger til seg fett og matrester, mens lyng, gress og de litt stivere mosetypene (heter vel egentlig lav) fungerer som skrubb om man skulle trenge det. Får det stort sett rent, men om vannet er veldig kaldt og det er endel fett i panna så varmer jeg opp vannet litt, ellerså stivner fetter med engang og det ender med at det blir en herlig gjørme av jord, mose, kvist og fett i steikepanna

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

I dag (som de fleste andre dager med fint vær) har vi gått en runde i skogen med bikkja (Moses). Bare en ren kosetur med steking av pølser på Primus og medbrakt SodaStream (med "Fresh Lemon" smak for spesielt interesserte) Det ble Omnifuel'en som ble med i dag og det er rett og slett utfordrende og steke pølser med stekepannen jeg kjøpte. Pannen blir jo varm på 1 sek(!!) (IKKE overdrivelse) og ble så varm at pølsene var sorte innen veldig kort tid. Men gode var dem vertfall! Vi har også lekt oss litt med orientering i dag med noen poster som skiforeningen har lagt ut og som det selges kart til på vårt lokale turistkontor. (200,-). Kun kart og kompass ble brukt og det funket fint. Men det skal sies at vi er kjent i området så vi hadde nok ikke akkurat omkommet ved et vær skifte, hehe. Vi brukte i følge min Garmin 62s 3t og 46min. totalt på turen og snitthastigheten var på 3.2km/t og avstanden ble til slutt 4.1km. Som sagt... vi tok det heeelt med ro Så til slutt så har jeg et spørsmål: Finnes det noen god (helst norsk) side hvor man kan dele/redigere gpx filene som Garmin lager slik at dem blir synlige på et topo kart som enkelt kan deles med andre her inne med en link? jeg vet det finnes slike sider, og ut.no har en flott slik, men her må man liksom bruke så mye "krefter" på og legge ut hver tur da det krever mye info før publisering. Jeg er på utkikk etter en litt lettere måte og dokumentere/publisere uhøytidelige turer på et interaktivt kart hvor folk kan zoome etc. screenshot av kartet blir litt simpelt og uproft

Været var så ymse før vi dro på tur i dag, men det ble adskillig bedre enn ventet! Vi parkerte på Diket og gikk bomveien mot Skjelbreia i sola, litt kjølig var det, ca 3-4 grader. Mange av trærne som stormen Ivar tok knekken på, var fjernet. Men et stod igjen på skjeve over veien. Det ble frokostmuffins ved demningen i enden av Skjelbreia, min egen vri uten mel og laktose, men med bacon og ost, smaker deilig! Så trasket vi videre langs vannet mot Grønlia i nydelig vær. Det var ikke mye folk å se, stort sett en og annen jogger. Vel fremme ved Grønlia fant vi oss en benk bak hytta, like bak et nytt troll skikkelig kreativt laget! Før vi rakk å sette oss kom en skikkelig haglbyge. Men den var fort overstått og innen vi spiste lunsj, skinte sola igjen. Tett med måltider når vi er på tur, men viktig med regelmessig næringstilførsel! Etter masse prat og oppspist mat gikk vi videre - ved hytta begynner hjemturen ca, siden vi går en slags sirkel for å komme tilbake til Diket hvor man parkerer. Slike turer liker vi, kjedelig å gå tilbake samme veien bestandig. 4 timer i frisk luft - hurra for 1.mai! Noen har heist det norske flagget i dag og andre har gjort en annen vri

Som nicket mitt avslører er jeg ganske gnukk(eventuelt fattig) så jeg er alltid på utkikk etter gode varer til en god penge. Jeg er helt enig med at det kan være verdt det å betale mer for kvalitet, men ofte finnes det også varer med god kvalitet til en god pris. Noen ting jeg er veldig fornøyd med: -Gaupa bukser (jeg har både de forede og uforede vanlige turbuksene og de ligger valigvis på mellom 150 og 200kr paret.) - Asaklitt dagstursekk(fra Clas Ohslon, en veldig behagelig sekk på rundt 40l. Slår de fleste sekkene jeg har prøvd i denne størrelsen.)

Det kan lett bli vanedannende med tur i Scotland. De har noe så fint som Munrobagging, samle på alle topper over 3000 fot. Det finnes en masse informasjon på nettet. Og det er mange fine turer.

Da er jeg kommet hjem fra min første tur i Ally kano, etter jeg knota veldig med og sette den sammen så fikk jeg den til slutt ferdig Har padlet mye kano fra før (mest hardplast) og jeg er veldig får nøyd med hvor lett den var og padle alene. Var litt vind men ikke mye og gikk helt fint. den virket også mye mer stødig en hva jeg hadde forestilt meg. Så jeg er kjempefornøyd

Ikke like tøff som alle de rare primusene dere viser til, men fikk fyrt opp min 111T som jeg kjøpte på Ekeberg Markedet i helgen. Gikk knirkefritt og brenner overraskende rent. Men den kan nok ha godt av en liten rens. Må få kjøpt meg et delesett til den. Noen som vil selge meg? Ikke dårlig for 350kr inkl. 2/3 tank med parafin Har bestilt en haug med småflasker fra Kina som kanskje fungerer til rødsprit blant annet. Må bare ha en liten trakt også, så er jeg på stell

Ny turorienteringstur på Vikåsen i skikkelig snøvær. Det hjalp ikke det minste å følge med på værradar eller å se ut av vinduet, bygeværet er vanskelig å forutse. Underveis begynte jeg å lure på om jeg burde tatt med snøskuffe, men så titta sola frem og snøen var glemt. Til tross for været gikk orienteringen greit så nå er alle postene på Vikåsen i boks.

Litt videre: Nitedølene tar godt i mot ildstål. Litt opphakking i overflaten med en kniv, så tar det lett. De hvite var minst like greie, så fort jeg hadde smuldret dem opp til pulver og små biter, hvilket gir et svar til @afe: de jeg har her (som godt kan være en annen type enn hva du har), har en konsistens mellom isopor og tørkende leire. Brikkene @7homas viser i digert bilde er nok mer solide - jeg tror de er svært like Nitedølstikkene. Brenning i vanlig ovn viste det samme som i går. Høy flamme og mye svart røyk fra de hvite, mens Nitedølstikkene ("Swedish Match"), brant lavt og med lite røyk. To stikker ligger til bløt, så får vi se i kveld om det blir tid for te. En stikke er 6 gr. Jeg har ikke de store forhåpningene om at en skal klare å koke 300 ml vann, men tilgjengelighet og pris (kr 1,50 pr stykk), er jo en helt annen enn Esbit. Når to stykker er 12 gr og uten innpakning, så virker dette som et ganske så bra alternativ. PS Emberlits FireAnt er en kopi av The Pocket Stove og virker ganske sikkert som beskrevet, men stekepanne på disse som vist i videoen blir noe av en balansekunst.

Ikke et lett spørsmål om premisset er at melder en fra så blir dyret skutt. Da ender det med polarisering mellom ytterpunktene i debatten (og en avsporing av tråden). Det trenger ikke settes opp som en konflikt mellom de som liker rovdyr på ene siden og "blodtørstige" jegere og sauebønder på andre siden. For å kunne forvalte bjørnebestanden i Norge trenger en oversikt over hvor mange bjørn som finnes, og gjerne også hvor disse beveger seg. Da er forvalterne avhengig av observasjoner fra oss vanlige turfolk. Ser en helheten i forvaltningen er det rom for både sauebønder, reinsbønder og rovdyrsområder i landet. Om jeg treffer på bjørn eller andre av de store rovdyrene er det en stor opplevelse. Har jeg mulighet så er det frem med kameraet, og historien blir helt sikkert delt med likesinnede her på Fjellforum. Om det meldes til andre er situasjonsavhengig. Siden jeg bor i bjørneområde er det heller ikke fare for at det kommer jegere løpende så snart det blir observert et dyr. To eksempler Denne bjørnene hadde forsynt seg av ikke godkjent mat, og ble rapportert til SNO 1 time etter ugjerningen. Etter dokumentering ble det sendt ut turfolk i området for å skremme vekk bjørnen. Før det ble gitt fellingstillatelse var bjørnene lei all støyen og gikk tilbake til sikkert område inne ved Svenskegrensen. I fjor høst var det en bjørn som ruslet rundt i et område med skoler og barnehager i Målselv. Rovdyrkontakten i SNO var ute og observerte hvor dyret beveget seg. Bjørnen fikk gå i fred helt til den beveget seg tilbake dit den kom fra og gravde seg ned for vinteren. For oss var det en ekstra historie å fortelle på leirskolen, og det var mange elever som kikket spent inn i skogen når vi var på tur. På Skandobs ser jeg forresten at bjørnen har kommet ut av hiet og er observert et par mil fra her jeg bor. Da gjelder det å ha øynene med seg på tur fremover

Vel, dette helikopteret ble sendt ut etter at redningssentralen hadde vurdert situasjonen. Da var det sannsynligvis det rette å gjøre, ikke sant? Alt vi vet om situasjonen er det journalisten i Nordlys greier å skrible ned i en kort artikkel i nettutgaven. Redningssentralen snakket med de involverte, vurderte garantert vær, føre, utstyr og kondisjon på folkene det gjaldt og fant ut at dette var den beste løsningen. Hvilket gjelder de fleste eksemplene i denne tråden. Ta inn over dere at det meste som står i avisene er i beste fall mangelfullt, i verste fall vinklet for å selge flere aviser.

Rusletur rundt om i Hammerfest i dag. Kontrastene til våren i syd er relativ store. Men det er det som gjør naturen vår så spennende. Kan nok anta at hagesesongen blir relativ kort her nord, ja...

Ble en luftig klyve og klatretur opp Hovsnebba (1564m) ved Sunndalsøra i sommerværet vi hadde idag! Voldsomt tidlig en kan gå opp slike topper til fotts nesten uten å måtte gå over snø å is.

Fretex!

Ebay som stig erik nevner er kanon hvis du skal handle på budsjett. http://www.ebay.com/itm/321262617998?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649 http://www.ebay.com/itm/171294002354?var=470370341540&ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649 http://www.ebay.com/itm/171285099226?var=470367032423&ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649 http://www.ebay.com/itm/171038711251?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649 http://www.ebay.com/itm/130987664191?var=430193161356&ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649 http://www.ebay.com/itm/110999128671?var=410155859464&ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649

Las en gang til og så at dere tre snudde. Bedre lykke neste gang !

Super greie! Skal uten tvil inn der når jeg har kommet opp i mange nok poster!

Madland som Rejohn sier bør være et alternativ. For en fredag - lørdag i køye er det også fin skog mellom Bynuten og Selvikstakken. Er et naturreservat litt øst for toppene.

Og hvis du har god tid og kan vente på lang frakt tid se på ebay.com mye veldig billig der. Frakt tid varierer men ca 1-2 uker

Turhåndkler (kluter) er rimelig på Coop Obs. Der har de også annet rimelig og ok turstæsj. Forsvarets drikkeflasker. Ang. forsvaret - er mye god overskuddsmateriell som får til en veldig rimelig penge og duger godt på tur.

Meget kraftig og god hodelykt fra Dealextreme. Værbestandig konstruksjon og kraftig lys til en grei pris. Kan forresten anbefale å kjøpe en ekstra lang ledning om du vil ha den i lomma.

Vet det er mye vindfall i området du snakker om. Har vært på tur der i hele vinter. Lurte bare på om Wing hadde klart å plassere postene så man slapp å klatre over alskens trær. Jeg finner det vel ut når jeg kommer hjem Men akkurat det.....har jeg det ikke så veldig travelt med når jeg set bilder av snøbyger og sludd Mye bedre vær her jeg er!

Da vet jeg om opptenningsstikkene til Nitedal: - trekker vann - bruker mer enn tre timer på å bli gjennomvåte - brenner etter svømmetur, men da brukket i to og med lighter - bobler i bunn med en stikke på 300 ml vann - soter omtrent like mye som de hvite brikkene Jeg tror disse er et alternativ til Esbit. Sammen med litt tørr vegetasjon kan vi snakke om en liten vektbesparelse på lengre turer.

Flere av innleggene i denne tråden er forøvrig utskilt i en egen tråd da de er off-topic ift trådstarters spørsmål , og flere bør/ skal skilles ut om jeg bare får taket på denne teknikken Mvh Hege/moderator

Minner om at diskusjon vedr.moderering som er foretatt ikke skal forekomme i tråder. Pm til moderator/admin eller i egnet tråd om moderering er en fin ting. Mvh Hege/moderator

Jepp, det er sant Bruker å sette karene uti vatnet over natta ofte Men noen ganger, må det litt sant til, en av grunnene til at jeg ikke bruker nonstickasseroller, det er også veldig lett og brenne av nonsticken på feks omnifuel om man ikke er forsiktig. det er kokekarene. Steikpanne uten nonstick , er udugelig!! på en ren alupanne får man garantert svidd maten, om man ikke bruker sånn typ, 25 l iter castrol magnatec, for ekstra smöring helt fra start... hehe

Du trenger heller ikke sand, hvis matrestene er oppbløtt. Da trenger du kun "naturens" skrubb. Har en plass, er en rull med tørkepapir kjekt å ha med. Men ikke nødvendig.

På bildet her er det brukt selvutløser. Har også med fjernkontroll. Veldig greit når man er alene på tur, som jeg ofte er.

Pilotene og redningsmannskapet trenger også øvelse, noe som kan innvirke på om det sendes helikopter eller annen assistanse.

Jepp

Ser at terskelen for å benytte ambulansehelikopter er blitt temmelig lav: http://www.nordlys.no/nyheter/article7325658.ece

Var på Ekeberg markedet i dag. Der fant jeg meg en godt brukt Optimus 111T(T for tror jeg). Endelig har jeg fått meg denne legendariske brenneren som jeg brukte litt i militæret for noen år tilbake.

Sauene gjør en god jobb med å forsinke/forhindre at Norge gror igjen. Når du går på tur, hvis du gjør sånt, så vil du sette pris på mindre kratt og skog når du skal ta deg frem, og det kan være veldig behagelig og lettvint å følge en sauesti. Det er litt av en påstand du kommer med her, så utdyp den gjerne så vi på forumet kan forstår hva du mener. På hvilken måte terroriseres og destrueres norsk natur med dagens sauenæring?

Legge kopper og kar i ei maurtue.... Har ikke prøvd det men det høres veldig bra ut. Mer naturvennlig enn Zalo.!

Fantastisk flott bilde Bjarne H.S.!

Beklager, dette blir et sidesprang, men jeg må bare si det: Biffen fra Uruguay (som er kjøtt av okse) er utrolig mye bedre og mørere enn det seige, norske kjøttet av gamle melkekyr som såvidt får gå ute om sommeren hvis de er heldige. Billigere er den også - men det er ikke så viktig, jeg betaler gjerne mer for mat av høy kvalitet. Jeg er en sterk forkjemper av et levedyktig og bærekraftig norsk landbruk, og vi har gode forutsetninger for å produsere mat av høy kvalitet. Gjerne med mye statsstøtte, det må vi ha i dette marginale landet langt mot nord. Men kombinasjonen middelmådig kvalitet og høy pris er dårlig politikk på lang sikt. (Og enda har jeg ikke nevnt den katastrofen av en landbruksminister vi har nå...

Hadde vært veldig morro om du kommer

Vask med en liten avknekk fra en einebusk. Og vask med en gang du har spist så slipper du at maten tørker fast. Einer har en antiseptisk egenskap også.

Få slår Shimano på sneller (i hvert fall i forhold til pris). Men det er forskjell på Shimanosneller også. Jeg har tre stykker, hvorav den dyreste er en TwinPower. Forskjellen til de to billigere er betydelig - den har merkbart mykere gange og mer følsom brems, og virker i det hele tatt som en mer velbygd snelle med større presisjon i konstruksjonen. Jeg er også glad i den lille ABU Sorön jeg har, kanskje den beste snella fra ABU jeg har prøvd.

Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde

Tidlig en søndagsmorgen, dvs i dag, parkerte vi bilen i Tømmerdalen og trasket opp til Herbernsheia i strålende sol. Vi gikk sakte i oppoverbakkene, jeg hadde hatt hodepine i over et døgn og ville ikke forverre den. Opp kom vi og hodet ble stadig bedre. Vi satt en god stund på toppen og nøt den flotte utsikten til alle kanter. Vi fikk til og med se en fjellvåk som seilte sakte rundt i en diger sirkel før den fløy mot Stadsheia bak oss og forsvant. Litt av en bonus, syntes vi (Fikk tatt et bilde av den på lang avstand, da jeg kom hjem og forstørret det konkluderte jeg med at det var fjellvåk - den har noen tydelige mørke flekker under vingene. Men er ingen ekspert på fugler, så...) Etter en lang rast tok vi turen ned til Herbernsdammen, og satte oss ved dammen for kaffepause nr 2. Omsider dukket noen turgåere opp, de gikk videre oppover bak Herbernsdammen. Vi var fornøyde med 3 flotte timer og ruslet nedover stien mot bilen. Det ble en veldig flott liten rundtur i dag. (Og hodepinen forsvant helt hurra!) Herlig dag i sol og vindstille, godt påfyll før været slår om senere i uka, de truer iallfall med det

Startet helgen med å gå inn til et fiskevann. Sette opp endukeren. ( Det tar 30-40 sekunder å reise Helsport Trondheim fra 1970) Første barmarkscampen i år. Herligt vær med en tynn isfilm på vannet om morgenen. Men fisket var dårlig, for tidlig tydligvis. Nå er vel fisking noe av det kjedligste jeg utøver så i dag blir det nok å ta fram skia og komme seg opp i høyden.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Jeg er helt enig med totoni og sturlaS å tilkalle et hellikopter for at man rett og slett er blitt slite og at man ikke orker å gå ned igjen er helt bak mål. HÅPER at de som har gjort dette leser inlegget. Sir bare en ting INGENTING gjør meg mer fobanna !!!