Vinnerliste

Hadde tenkt meg på en liten overnattingstur igjen. Påskeværet har holdt seg hele uka, og da er det få om ingen grunner til å holde seg inne. Var først innom posten for å sende en tarp, så Sportsnett for å kjøpe nye solbriller. Når jeg kom hjem igjen, og skulle begynne å pakke, fant jeg ut at det var kjedelig. Jeg slengte noe vann, en jakke og litt sjokolade i dagstursekken. Og i siste liten hengekøya Når jeg kom meg til Jernbanetorget var t-banen til Frognerseteren det første som kom, så da var det det det ble Liker vanligvis ikke å ta banen hit da det tar så lang tid i forhold til Sognsvann. Lite snø på Frognerseteren, men så snart jeg kom i skyggesidene, så ble det straks mer. Stigakjelke søker lekekamerat Rotet meg inn på en umerket sti i sånn nogenlunde retning Skjennungstua Den endte opp i noe heftig myr og buskas Men fant til slutt en traktorvei på andre siden etter et par kutt her og der. Heldigvis ikke bare snø hele veien. Ikke langt fra Ullevålseter hvor det ble vaffel med brunost. Denne fuglen ved navn Jack stod nesten urørlig midt på stien. Tenker den var syk da den ikke ville gjøre noe. Harde kår i skogen. Fortsatt bra med snø rundt Kobberhaughytta. Men isfritt på kobberhaugtjern i hvert fall. På tide å finne fram fiskestanga Ved Kobberhaugtjern hang jeg opp hengekøya for en liten hvil. Uten tarp er det veldig fort gjort. Og utrolig behagelig. Utsikt fra Kobberhaugene mot Bærum. Kan så vidt se Kirkerudbakken langt i det fjerne. Så årets første: Blir det årets første bad også? Tror ikke det. På skyggesiden av Kobberhaugene var det ganske bra med snø hele veien ned. Men bedre å gå ned enn opp tenker jeg. Håper det blir bedre når jeg kommer til Bjørnholt. Bjørnsjøen ser ganske isfri ut. Fortsatt flotte skiløyper i marka, så langt øya kan se! Kliiin gærn lissom. Skiforeningen påstår at isen på Bjørnsjøen er utrygg resten av sesongen. Forbaskede pessimister hele gjengen! Tørst? Bjørnsjødammen Gikk så videre fra Bjørnholt til Ullevålseter og Sognsvann via Store og Lille Åklungen. En flott dag ute, og veldig lite folk. Er fortsatt en god del snø, men ikke problematisk med halvhøye fjellstøvler. De som går med joggesko kan nok oppleve å få litt snø ned i skoa. Ruten ble som følger Frognerseteren - Ullevålseter - Kobberhaughytta - Bjørnholt - Ullevålseter - Sognsvann. Jeg brukte 7.5 timer, og tipper det ble mellom 25-30km. Hadde håpet jeg skulle være i bedre form, men kan kanskje ikke forvente mer av første skikkelige gåtur heller? Nå er i hvert fall barmarkssesongen i gang for fullt Ciao!

Tidlig en søndagsmorgen, dvs i dag, parkerte vi bilen i Tømmerdalen og trasket opp til Herbernsheia i strålende sol. Vi gikk sakte i oppoverbakkene, jeg hadde hatt hodepine i over et døgn og ville ikke forverre den. Opp kom vi og hodet ble stadig bedre. Vi satt en god stund på toppen og nøt den flotte utsikten til alle kanter. Vi fikk til og med se en fjellvåk som seilte sakte rundt i en diger sirkel før den fløy mot Stadsheia bak oss og forsvant. Litt av en bonus, syntes vi (Fikk tatt et bilde av den på lang avstand, da jeg kom hjem og forstørret det konkluderte jeg med at det var fjellvåk - den har noen tydelige mørke flekker under vingene. Men er ingen ekspert på fugler, så...) Etter en lang rast tok vi turen ned til Herbernsdammen, og satte oss ved dammen for kaffepause nr 2. Omsider dukket noen turgåere opp, de gikk videre oppover bak Herbernsdammen. Vi var fornøyde med 3 flotte timer og ruslet nedover stien mot bilen. Det ble en veldig flott liten rundtur i dag. (Og hodepinen forsvant helt hurra!) Herlig dag i sol og vindstille, godt påfyll før været slår om senere i uka, de truer iallfall med det

Ble en luftig klyve og klatretur opp Hovsnebba (1564m) ved Sunndalsøra i sommerværet vi hadde idag! Voldsomt tidlig en kan gå opp slike topper til fotts nesten uten å måtte gå over snø å is.

Endelig er det snart klart for en ny sommer på Nordkalotten. Da nærmer endelig årets store eventyr seg. Som vi tidligere har nevnt på bloggen reiser vi nordover, nærmer sagt til Finnmark i begynnelsen av mai. Her skal vi gjennomføre fire "langturer" i løpet av ca fire måneder. Siste arbeidsdag er ferdig og nå har vi permisjon til første oktober, vi føler en blanding av glede, spenning og litt bekymring. Etter x antall timer med studering av kart, kontakt med andre friluftsfolk som er kjent i områdene, "knallharde" interne diskusjoner og mye grubling er planen endelig klar. Eller nesten klar, det vil si så klar planen for et slikt opplegg kan bli. Uforutsette ting kan skje og vi er innstilt på å måtte justere på opplegget undervegs. Om det skulle skje er det for så vidt helt greit, det er jo litt av spenningen. Når jeg sier uforutsette ting mener jeg ikke nødvendigvis litt alvorlige hendelser som at noen kan skade seg eller lignende, men heller at vi ikke gidder å gå så lang som planlagt, kanskje vi bestemmer oss for å ta turen i et annet område enn planlagt eller at vi tvinges til å søke tilbake til sivilisasjonen litt tidligere enn planlagt for fiskelykken ikke slo til og vi går tom for mat. Time will show, som det heter. Kathrine håper på lettere sekk denne gangen. Siden vi gjorde en tilsvarende tur i 2012 liker vi å tro at vi har tatt med oss en del erfaringer som kan gjøre opplevelsen enda bedre denne gangen, om ikke annet så blir det en del lettere sekker enn sist, det er ryggene våre veldig glad for. En del av utstyret som vi brukte lite sist blir lagt igjen, det kan virke som det er en voksende gramjeger i meg, en skremmende følelse som jeg håper ikke vil eskalere. Å være gramjeger kan være en evig forbannelse som er vanskelig å bryte ut av har jeg hørt, la oss håpe det ikke skjer. Forehåndsregler i bjørneland. Den første turen starter ca 15 mai i Pasvikdalen. Vi legger opp til at turen vil vare ca tre uker. Vi går fra Vaggetem nordover langs grensen til Finland og ser hvor langt vi kommer. Siden vi allerede har utforsket Øvre Pasvik nasjonalpark blir denne turen lagt utenfor parken og vi gleder oss til å utforske de mystiske skogene i Pasvikdalen. Vi håper sommeren kommer tidlig slik at vi kan bevege oss til fots på barmark. Fisking blir nok ikke en hovedprioritet på denne turen siden det er store sjanser for at det fleste av vanna er islagt på denne tiden. Vi skal da bevege oss i "bjørnens rike" og kanskje vi er så heldige å få sett noen spor eller kloremerke etter bamsebrakar. Siden vi sjeldent klarer å holde kjeft når vi går på tur regner vi med at bjørnen vil holde god avstand når han hører bråket vårt. Det hadde hvertfall jeg gjort. Så noen nærkontakt av særlig grad er det vel tvilsomt at vi kan skryte av når vi kommer hjem. Fra ca 15 juni skal skal Gallokvidda utforskes. Her har vi store forhåpninger til fisket, og vi gleder oss til å svinge haspelutstyret hver eneste dag på jakt etter storfisken her. Kanskje min store drøm om å slå Panneband-rekorden til Kathrine på 1,5 kg fra Femundsmarka blir virkelighet eller at mitt store mareritt slår til og Kathrine øker forspranget? Vi starter på finsk side i nærheten av Neiden og går mot Karlebotn, så får vi se om fiskelykken slår til. Ca 15 Juli starter turen i Ruhkonborri og Dividalen nasjonalpark. Vi satser på å bruke kano gjennom Ruhkonborri før vi tar bena fatt og utforsker Dividalen. Vi har en nesten-avtale med Jan Erik, mannen med bloggen Tursiden, om at han skal slå følge på deler av turen. Dessuten ryktes det om losji og kald drikke på han sin "regning" i forkant av denne turen, et tilbud som er vanskelig å si nei til. Så da håper vi virkelig at han får muligheten til å bli med. Og så det ikke er tvil, vi er veldig spente på fisket på denne turen også. Jan Erik har lenge skrytt av storfisk tatt på Panther Martin, så her er forventningene høye. Den offisielle Panneband-rekorden er på 1,5 kg. Den siste turen blir fra midten av august. Her legger vi opp til et vaskekte kanoeventyr, målet er å krysse Øvre Anarjohka nasjonalpark med kano. Turen vil starte med en rimelig drøy bæring fra Kalmankaltio i Finland over til norsk side og sjøsette kanoen i elven, eller riktigere sagt bekken, som er begynnelsen av vassdraget som er ett av flere vassdrag vi skal følge gjennom parken. Selv om dette er en kanotur er vi forberedt på at store deler av turen vil bestå av en hel del bæring, linig og konstant våte sko. En tur som helt sikkert vil by på mye slit og hardt arbeid, men som samtidig gir oss muligheten til å utforske en av norges mest utilgjengelige nasjonalparker. Skål for det. Slik ser sommeren vår ut. Så gjenstår det å se om alt går som planlagt eller om vi må justere undervegs. Målet er uansett å kose oss og nyte tilværelsen, ikke jage kilometer. Det er jo tross alt ferien vår, da skal man ta det rolig. Vis artikkelen på bloggen

Her ble det i allefall fisket. Første turen etter fjellørreten er gjort i helga

Startet helgen med å gå inn til et fiskevann. Sette opp endukeren. ( Det tar 30-40 sekunder å reise Helsport Trondheim fra 1970) Første barmarkscampen i år. Herligt vær med en tynn isfilm på vannet om morgenen. Men fisket var dårlig, for tidlig tydligvis. Nå er vel fisking noe av det kjedligste jeg utøver så i dag blir det nok å ta fram skia og komme seg opp i høyden.

Fra Spidsbergseter til Sjusjøen. Denne vinteren har vært snøfattig i mine hjemtrakter. Ja så lite at jeg måtte opp på vogna på Sjusjøen for å få snø under skiene. Der har det til gjengjeld falt svært store mengder. Men hos meg har kroppen har skrantet og formen har ikke vært god. Turene til Sjusjøen har derfor ikke blitt så mange som ønskelig og ikke har jeg fått trent regelmessig heller. Grunnen til all denne sippingen er at jeg hadde planlagt en skitur fra Venabu til Sjusjøen første del av Påsken. Med så lite trening bak meg var jeg redd det ville bli mer slit enn kos. Jeg forberedte meg likevel med gjennomgang av pakklister og sjekk av det utstyret som skulle være med. Hverken balanse, knær eller ankler er hva det en gang var, så jeg gjør som tidligere og velger bort sekken. Jeg har en gammel trepulk fra Segebaden som har vært med på mange turer. Som oftest har den blitt trukket av en eller fler bikkjer, men nå er det jeg som skal slite foran pulken. Den trengte behandling før avreise og jeg endte opp med å brenne inn 2 lag tjære, samt 2 omganger med «gliding» og så mente jeg den var klar. Start. På ettermiddagen lørdag den 12/4 sier jeg ha det til familien og legger ut fra Spidsbergseter. Det går mildt sagt tregt med meg i tåke, sludd og vind fra sør. Jeg har med diverse påskesmurning og lurte før avreise på om jeg skulle smøre eller ha feller. Jeg har aldri gått med feller før, men godord om de nye Intelligrip Skin fra Madshus gjorde at jeg nå har disse under skiene. Det er ingen tvil om at jeg har feste, med glien er det verre med. Det kan selvfølgelig ha med føret å gjøre. I alle fall velger jeg å la fellene sitte på. I dette været frister det ikke med unødig stopp og jeg tar til takke med godt feste og en fart på ca 2-2,5km/t. Jeg hadde bestemt meg for å følge Trolløypa og den er som veien over Venabygdsfjellet føyket igjen. I tillegg er sikten så dårlig at noen ganger ser jeg neste kvist / staur, andre ganger ikke. Det blir tenkepause og en rask kopp kaffe stående med ryggen mot været. Jeg skjønner at det vil bli svært tungt å nå Remma hvor første camp var planlagt. Dørfallet ligger ca kilometeren foran meg og hverken her, eller strekket derfra til Remma vil gi meg ly slik været er nå. Jeg skulle nok fått opp teltet, men det er lenge siden jeg syns det var stas å ligge i telt i dårlig vær. Om mulig foretrekker jeg en rolig teltduk som sikrer god nattesøvn. Jeg er litt over middels interressert i kart og kompass og dette er helt klart det jeg foretrekker å bruke på tur. Jeg har imidlertid med en GPS for å logge turen og nå kom den også godt med for nøyaktig navigering. Skal ærlig innrømme at jeg hadde hatt store utfordringer uten GPS´en der og da. Uten GPS hadde jeg enten ikke gått ut, eller så hadde teltet kommet opp tidligere da sikten var noe bedre. På turiststeder er det ofte kjørt løyper i flere retninger. Disse har en eller annen lokal funksjon og er ofte ikke merket. De er mer til forvirring enn nytte når du ikke er kjent. Jeg har passert løypedeler bl.a. det som tar av til Gråhøgdbu. Merket av tidspunktet på kartet og fortsatte. Så langt har jeg brukt kart og kompass, tid og vindretning. Jeg føler på meg at jeg er i åpent lende og jeg vet jeg står i en løype, men kan ha passert løypedeler eller merkinger uten å ha fått de med meg. Løypedelet mot Gråhøgdbu er også foreløpig det siste sikre punktet mitt. Ergo vet jeg ikke hvor jeg er. Egentlig er det litt artig å utfordre egne ferdigheter, vel å merke under trygge forhold. Jeg fisker fram GPS´en som gir meg nøyaktig posisjon. Går på skrå og litt tilbake og slipper meg ned i småskogen. Litt ned i lia kommer en løype inn fra min høyre side og jeg følger den mot Mysætrin og setter camp. Mest sannsynlig har jeg passert løypedele for denne løypa uten å merke det. Her nede i dalen har jeg noen hundre meter sikt, men det beste er at vinden ikke er like framtredende her nede blandt småbjørka. Jeg koser meg her nede og steiker ei panne Bacon som får følge av en pose potetmos. Her har jeg det lunt og godt, men på radio melder de om uvær og den ene fjellovergangen etter den andre stenges. Det positive er at utsiktene for en bedring av været alt vil komme neste morgen. Søndag våkner jeg i sjutiden til høy blå himmel og klar sol. Herlig,..... for en kontrast til gårsdagen. 3 timer senere er jeg på skiene og så er det bare å gjenvinne høydemetrene jeg tapte i går. Jeg passerer Dørfallet, denne mektige revnen som skjærer seg gjennom terrenget inn mot Dørmyrin. Jeg har aldri vært her før, men kjenner på hele kroppen at jeg liker det jeg ser. Over Flågmyrin tar vinden seg opp og skyer trekker inn. I går hadde jeg kraftig motvind men i dag er jeg heldig og har den i ryggen. Etter passering av Remma og litt i le av Store Skinalia tar jeg første pause. Jeg slår av en prat med 2 voksne damer som også undrer seg over fraværet av skiturister, men blir enige om at det må skyldes været og den sure vinden. Jeg er slett ikke der jeg bør være i forhold til skjema. Ikke at det gjør så mye, for jeg har tid nok og skal ikke møte familien før på torsdag. Og den tiden trenger jeg nok, for nå har jeg kramper på framsiden av låret og høyre håndledd er smertefullt etter et fall da jeg møtte en skavl i gårsdagens tåkehav. Jeg hadde forøvrig 2 fall i går. Først det allerede nevnte og like etter, mens jeg ploger ned mot camp treffer jeg neste skavl og ligger langflat i omvendt V-stil. Rundt 40kg pulk presser på og draget på høyre side treffer ribbeina. Heldigvis er både jeg og draget er like hele. Løypa faller av ned mot Øksendalen og jeg ser av kartet at de åpne vidder nå er tilbakelagt. Videre sydover skal Trolløypa ta meg gjennom et mer beskyttet landskap og det passer bra med hensyn til overnatting. Camp blir satt en drøy kilometer sør for Friisveien. Her finner jeg en fin høyde med god skjerming for vinden. Jeg nyter Torskegryte fra Real som egentlig kunne vært hva som helst. Jeg må være dyktig sliten. Kan ikke huske at smaken har vært så anonym. Tenner stearinlys og kryper i posen. Skriver litt i dagboka mens jeg tar en kaffe og litt kransekake og så er det natta. Neste morgen våkner jeg til nok en solfylt dag. Spiser både mat og noe smerte og betennelsesdempende og legger i vei. Merker vinden med en gang jeg kommer klar av den lune campen min. Ikke noe stress for jeg har den fortsatt i ryggen. Men det har ikke karen jeg møter litt senere. Vi slår av en kort prat. Han er på vei nordover til Rondane for deretter å returnere samme vei tilbake. Jeg svetter og går med glidlåsen helt åpen og han er godt tilknappet og ser noe kald ut. Jeg er glad for å ha vinden med meg. Rett før jeg er ute på Stormyra tar jeg lunsj og passer på å smøre håndleddet med Voltarenkrem. Jeg må ha fått en forstuing for ikke klarer jeg å skru av termoskoppen og ikke får jeg stappet soveposen eller teltet ned i trekket med høyre hånden. Heldigvis går det ganske greit å bruke stavene. Jeg liker myrer, i hvertfall om vinteren når det er lett å ta seg fram. Stormyra er en slik myr som jeg liker og den lever absolutt opp til sitt navn. Neste lunsj tar jeg i ly av en knaus som også ligger på ei myr. Her er det spor etter reinsdyr flere steder og jeg skjønner at de finner området attraktivt. Jeg er på myrene 3-4km nord for Vetåbu og her ligger små koller og høyder som øyer utover myrdragene. Det er nesten ubeskrivelig vakkert. Jeg tar avstikkeren på 100m bort til Vetåbu, men det er ikke folk i noen av hyttene. Litt senere kommer 4 voksne skiløpere inn fra min venstre side. De hadde vært en rundtur og brukt hyttenettet og var nå på vei tilbake mot Goppollveien hvor de skulle bli hentet. Klokka er blitt vel sju på kvelden når jeg kommer til Goppollen. Det er blitt merkbart kaldere og vinden er både hard og sur. Noe etter at Goppollveien er krysset finner jeg et sånn halvveis bra sted for camp. Det er ganske vindutsatt her, men jeg er sliten og sulten og vil egentlig bare i posen. Stenger teltdøren og justerer luftingen. Lar 111´en gå, og så blir det Bacon og Potetstappe som spises i tilnærmet romtemperatur. I skinnet fra stearinlysene tar jeg kaffe og kake mens jeg titter på kartet og skriver litt i dagboka. Stenger 111´en og okler meg ned i posen. Innen jeg har falt til ro har tempen også falt til sin vante plass og så er det natta. Noen timer senere vil kaffen ut og det er ingen vits å drøye. Ute av posen kjenner du med en gang at dette bør gå kjapt. På med støvler og så ut. Jeg står med ryggen mot vinden av praktiske grunner og hva ser jeg?; Jo en stjernespekket himmel uten skyer og med en lysende rund måne pent plassert høyt der oppe. Jeg har lyst til å fange øyeblikket på film, men vinden som fortsatt er frisk får meg til å velge raskeste vei tilbake til posen. Tirsdag morgen og jeg blir i posen til rundt åtte. Fikser en kaffekopp og en liten bit kransekake mens jeg fortsatt er i posens lune varme. Drøyer toalettbesøket i det lengste. Litt åpen ventilføring medførte stor luftgjennomstrømming i natt. Ikke at det har så mye å si for tempen, men noe lunere blir det om ventilene strupes en tanke. Nei, nå er det vel bare å komme igang. Det tar ikke lang tid foran pulken før varmen er tilbake og varmere blir det når Goppollvannet er passert. Her ligger liksom 2 høyder på rad og ved den siste får jeg opplyst at jeg er på Keiken. Jeg tar de siste høydemetrene og finner en plass i le. Det er tid for dagens første lunsj. Sola skinner og utsikten er fantastisk. Primusen fyres opp og så blir det nuddler etterfulgt av en kaffedråpe og enda mer kransekake. Det er nydelig vær og flere er ute på ski i dag. Jeg prater med noen av dem før jeg seiler ned Vedemslia som ettefølges av nye myrer, koller og småskog. Jeg passerer skilt som forteller at det serveres både tørt og vått på Lienden. Jeg har hørt av andre at stedet har sjarm og er vel verd et besøk. Men skiltet forteller også at de stenger kl 15:00 og det klokkeslettet har jeg allerede bak meg. Noe senere krysser jeg Li - Hornsjøveien og finner en fin plass for camp. Jeg rigger meg til og nyter middagen med utsikt mot Hafjell og Reinsfjell som ligger badet i de siste varme stråler fra sola. Jeg kikker på kartet og sier meg fornøyd med tilbakelagt distanse. Jeg har satt camp bare 2,5km fra planlagt sted og jeg tilskriver denne oppnåelsen de stadig mer slitte feller, som riktignok fortsatt gir feste, men samtidig byr på adskillig bedre gli. Ja, og ikke å forglemme den stadig tilstedeværende nordavinden som de siste dagene har dyttet meg sydover. Onsdag morgen trekker jeg ned glidlåsen og teltet fylles av solens varme. Den er ikke engang 07:00, men sola er alt oppe og det er tilnærmet vindstille. Jeg føler meg som verdens rikeste mann der jeg sitter i teltåpningen denne siste dagen på tur. Frokosten er unnagjort og teltet er pakket. Rundt halv ti er jeg igang over noen myrdrag og jeg er god og varm lenge før jeg starter på bakken som skal føre meg opp til Pellestova. På Pellestova bevilger jeg meg en 1/2 liter og noe å bite i. Her er fler folk enn jeg har sett tilsammen de siste dagene. Ja vi er så mange nå at vi hilser ikke på hverandre lenger. Jeg spenner på ski og pulk og slipper meg ned løypa som følger Reinsvatnet. I et løypedele greier jeg å gå feil og havner nede på Nordseter. Ja ja, det er bare å begynne klatringen opp langs skitrekket mot Lunkefjell. Bakken er bratt og svetten renner i det jeg kommer opp til neste løypedele. Rett fram over Lunkefjell, eller til høyre for et flatere alternativ rundt. Jeg har fått nok av bakker i dag og holder til høyre. På en liten høyde snur jeg meg å kikker nordover. Jeg blir stående og lar tankene fare for en stund. Langt der i det fjerne ser jeg hvitkledde fjell og med øynene følger jeg et tenkt skispor. Det går i brytningen mellom skog og snaufjell. Stadig sydover inntil jeg ser ned på skituppene mine. En siste utforkjøring og så er jeg nede i lysløypa på Sjusjøen. De siste hundremetrene bort til vogna og så er turen over. For en start på Påsken og i morgen kommer kone og barn og da starter jo Påsken på en måte enda en gang. Med skiturer, grilling og påskegodt. Slutt.

Vår og sommer på en gang. Det var ikke vanskelig å planlegge en tur inn Fidjadalen med telt og utstyr. Det var sommertemperatur og ikke snakk om regn eller vind. Perfekte forhold.Og siden en telttur i Fidjadalen står i turplanene for 2014, ville det jo også være greit å få gjennomført utflukten. Det ble litt kaos i pakkingen. Hvem har rappet teltet, eller hvor i hekkan kan det ha gjort av seg. Det meste ordner seg. XXL har mange gode tilbud. På Eikeskog – parkeringsplassen var det en bil utenom min. Bakken opp til Mån er seig. Erfaringsmessig må den tas i rolig tempo for at det ikke skal bli alt for tungt på slutten. Det er ikke mange årene jeg har dratt på den tradisjonelle teltturen i Fidjadalen så tidlig som 26. april. Og det har vært en del år hvor det har vært mer vinter enn vår inne i dalen på denne turen. Jeg husker et år der jeg måtte skrape vekk snøen der teltet skulle stå. Dette året var det sommertemperatur, og for første gang –noe overraskende – var dunposen for varm. Jeg lå i posen uten klær, og selv da måtte jeg lufte beina. Turen innover dalen fredags ettermiddag, ble en tur i godt selskap med våren. Sol og varme, og bjørk som bare så vidt hadde fått blader. Grønnfargen er spesiell akkurat på denne tiden. Lys og gjennomsiktlig. Senere blir grønnfargen mørkere og mer ensartet. Det var ikke mer blader på bjørka enn at det var lett å se fjellrekka innover dalen. Hvite av snø mot toppene, og med knall blå himmel øverst. Postkort stemning. Og turen innover dalen ble selvsagt lydsatt av fuglekvitter og bruset fra elva. Den gikk stor, men det var ikke skikkelig snøsmelting fart i vannet. Mot normalt, steg vannet fra jeg la meg og til jeg sto opp. Med sommertemperatur nede i dalen var det ikke rart at snøsmeltingen tok fart oppe i høyden. Denne gangen prøvde jeg en ny variant når det gjelder middag. Jeg tok med en Fjordlandpakke. Det gikk selvsagt greit å varme denne på primusen, og også få maten på en tallerken. Folk kan få lov til å si hva de vil om Real Turmat, men Fjordland slår Drytec ned i støvlene på smak. Litt mer å bære på, men nesten like enkel å lage. Og ikke stort mer arbeid med renhold. Vannet som brukes til oppvarming av maten, egner seg godt til å vaske opp i. Som vanlig regnet jeg med å bli alene inne i dalen. Spesielt siden det var fredag, og værmeldingen var god for hele helga. Men ut på ettermiddagen kom det et par som slo opp teltet et stykke lengre inne på sletta. Jeg tok en tur bort og hilste på paret. De var fra Litauen, og hadde i utgangspunktet tenkt seg helt opp til Blåfjellenden. Med bare to dager til rådighet, ville det bli en svært lang dagstur, å gå opp til hytta for så å komme seg helt ned til bilen på lørdagen. Jeg tok det med ro på morgenkvisten. Stekte egg og laget te. En rolig stund for meg selv. Og for en gang skyld fikk jeg alt krimskramset opp i sekken med plass til overs. Helt til jeg kom på at jakken, den hadde jeg selvsagt på, også skulle i sekken. Det ble en rolig tur tilbake. Ura er ingen utfordring i tørt vær, men med 15 kilo på ryggen, så blir det likevel å sette foten litt forsiktig ned. Det skal ikke så mye til for å smelle kne eller ankel i en skarp stein. Og de er det mange av. Jeg traff ikke et menneske før helt nede ved garden på Mån. I bakken, på min vei nedover var det en hel del folk som klatret mot fossen. På parkeringsplassen masse bil.En tidlig telttur – uten flygende og stikkende gjester, og med sommertemperatur. Helt perfekt . Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En litt annerledes tur. Sol og sommer. Dagen var avsatt til en skikkelig søndagstur. Vådlandsnuten lå å ventet. Så kommer synsforstyrrelse og sikksakklys. Migrene. Heldigvis bare noen få ganger i året, men typisk for våren. Det er ikke noe særlig å ta ut på tur med. En omlegging av planer ble nødvendig. Det ble noe jeg har gjort mange ganger tidligere, men som jeg antakelig ikke får anledning til å gjøre så fryktelig mange ganger til. Jeg gikk tur med min mor. Ikke uvanlig det. Bortsett fra at min mor blir 92 til høsten. Det er ikke så mange på den alderen som fortsatt er i sving, og av de heldige som fortsatt er blant oss, er det nok en god del som har fast opphold på sykehjem, eller ikke er i stand til å komme seg ut på egen hånd. Min mor er fortsatt oppegående og sprek nok til en liten tur.Bestyrerinnen ble også med, og vi satte kursen mot arboretet i Sandnes. En kjent turplass for svært mange, men totalt ukjent for meg. Jeg hadde ikke vært der før i det hele tatt. Et slik turområde med faste stier, nærmest vei, og med servering av vafler til verdig trengende, finnes antakelig i nærheten av de fleste større byer. For meg ukjent terreng. Det har aldri falt meg inn at det er mulig med tur i en slik setting. Og jeg var nok en litt fremmed fugl i selskap med barnevogner og eldre med gåstaver. Før turen fant jeg fram et par med ubrukte Chrispi fjellstøvler. Det burde være rette anledningen til å gå støvlene litt inn. Og jeg hadde med min gamle sekk – en Bergans Helium. Ganske solbleket og med noe slitasje rundt omkring. Det mangler en spenne, og den er nok ikke helt ren innvendig. Det gjør selvsagt sekken mer og mer ”verdifull” og vanskelig å skifte ut. Det ligger en helt ny og slenger en eller annen plass i utstyrsboden. Alt i alt ikke helt stilen til flertallet av turfolket.Det var sommer, kortbukser, lyse skjørt og små overdeler dominerte. Det ble selvsagt ikke lange turen, men vi var da ut i over en time. Og det var en del å se på. Her inne i skogen, godt og lunt, fantes det blomster jeg aldr har sett før, i godt selskap med hvitveis og hestehov, som jeg har sett før. Bare litt i le for trekken og med sol i bakken bak, kom temperaturen godt over 25 grader. Vi har hatt sommer uten slik varme. For min mor var turen en mimretur. Her har hun gått mange ganger, og husker med glede turene sammen med sin bror. De tok ut på søndagstur i mange år, og hadde helt sikkert like stor glede av turene som jeg har av mine turer i heia. Likevel burde jeg ha vært på tur innover, enten mot Bynuten eller Vådlandnuten. Nå ja, de toppene kommer til å ligge der i menge år, men…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Du har DNT sitt eget blad Fjell og Vidde. Men du må være medlem av DNT for å få abonnere på det. Kjøpes ellers på Narvesen. Dette får du også digitalt hvis du er medlem.

Jeg leser tgo (the Great outdoors) på nettbrettet. Syns det er ganske bra, men det er jo selvfølgelig veldig fokusert på turområder i Storbritannia. Har også lest litt backpacker magazine, utstyrsutgaven deres er veldig bra. Svenske utemagasinet er også bra, men sist jeg sjekket fikk man den digitale utgaven kun sammen med abonnement.

Jeg også kan anbefale en tur med Fjellvåken II inn til Mogen og videre inn langs Kvennavassdraget, se min rapport fra den turen ifjord sommer om det kan inspirere: http://www.fjellforum.no/topic/28680-en-uke-på-hardangervidda/ Ellers er det flott i og rundt Reksjå med mange fiskevann som huser fin fisk, parkere ved Synken som sagt over. Jeg skal selv en tur til Imingfjell en uke i August i år og utforske området der oppe, en kamerat har vært der mye og lover mye bra angående fiske Uansett god tur og skitt fiske!

Same pose med smaa justeringar for aarets modell. Gode posar. Skulle funnest i 185, hadde vore perfekt for oss 167arar

Heldigvis finnes fler-foto knappen på kameraet mitt!

Vårstemning i skogen

Var på en flott orrleik denne uken. Bilder her, http://uteligger.com/wordpress/?p=1483 Det er starten av april og kong vinter har for lengst sluppet taket. I alle fall i lavlandet her i sør. Selv om jeg synes månedene med snø nærmest er som en høytid å regne, er det ikke fritt for at det varmer i sjela når dagene blir lengre og temperaturen stiger om kapp med sevja. Og like sikkert som vi mennesker kjenner våryrheten på kroppen, livner det i skogen og orrleiken setter sitt preg på landskapet. Jeg er utrolig fasinert av dette spillet, og selv om jeg har fått med meg mang en orrleik, er jeg ikke mindre klar for en ny opplevelse. Jeg pakker sekken, og min firbente venn og jeg setter kursen mot Mykland. Det er meldt strålende sol, og det tegner til å bli en fantastisk tur. Et ekstra spenningsmoment er den to måneder gamle schäfervalpen som skal være med på telttur for første gang. Ikke fordi selve turen kommer til å bli en utfordring, men jeg er spent på om den klarer å holde seg i ro når leiken starter. Vi parkerer bilen på Mykland og legger i vei innover skogen. Det er snart 6 år siden den store skogbrannen, og det er fint å se at vegetasjonen er godt i gang med å reparere seg selv. Det vil allikevel ta lang tid før historien om Norges største etterkrigsbrann er visket ut fra terrenget, og ikke minst fra lokalbefolkningens minne. Etter en knapp times gåtur gjennom myr og kratt, er vi fremme ved spillplassen. Jeg kjenner at det kribler i kroppen likt et barn som venter på julaften. Det er lenge siden jeg var liten, men spenningen og gleden av orrleik tror jeg aldri jeg vokser i fra. Bolig for natten settes opp i passende avstand for ikke å forstyrre fuglene. Det blir tid for både avslapping i solsiden og noen kast med fiskestanga før kvelden kommer. Vi går tidlig til køys, og min firbente venn ser ut til å være tilfreds med det. Fantastisk å sovne til stjernene som lyser ned på oss, og lyden av kanadagjessene som fortsatt holder det gående. Jeg våkner tidlig og kikker forsiktig ut gjennom teltåpningen. Det er fortsatt bekmørk natt og ingen antydning til liv. Jeg legger meg ned og lytter etter tegn på at leiken skal starte, men det skjer lite. Orrhanene pleier å gi et lite forspill kvelden i forveien, men det gjorde de ikke i går. Jeg funderer på om det kanskje er litt for tidlig i sesongen, før jeg sovner på nytt. Det går ikke lange tiden før jeg våkner brått av den litt flaksete vingelyden som er så typisk for orrfuglen. Bikkja rykker til og reiser seg opp. Heldigvis lager den ikke noe bråk. Jeg kikker forsiktig ut av teltåpningen, men ser ingen ting. Det er fortsatt mørkt. Det går enda en liten stund før det begynner å lysne, og jeg ser konturene av en orrfugl som sitter på en stor stein. En etter en lander orrhanene på spillplassen, klar for å gjøre opp om hvem som er den tøffeste. De spankulerer frem og tilbake, uten at noen tar initiativet. Plutselig brytes nattestillheten av den skarpe tsjoo-vysch lyden og den velkjente kneppingen. Orrleiken er i gang. Hanen som sitter på steinen er sjefen, og den hopper ned når en utfordrer nærmer seg. Med utspilte fjær, følger de med på hverandres bevegelser. De danser lett frem og tilbake, som to boksere som ikke vil gå i klinsj med hverandre. Plutselig smeller de sammen så fjæra fyker. To og tre ganger før utfordreren trekker seg tilbake, og en annen ypper til strid. Det blir en tøffere kamp denne gangen, men sjefen gir seg ikke og vinner etter hvert en overlegen seier. Det er pause på arenaen og alle hanene har funnet sitt eget område der de løper frem og tilbake, mens de bruser med fjæra og lager de flotteste lyder. Alt for å imponere hønene som til slutt vil velge seierherren. Det ankommer en ny duellant som lander i et av trærne like ved. Den følger med på det som skjer på bakken, før den sikter seg inn på sjefen og lander i nærheten. Nå blir det virkelig kamp, og jeg kjenner at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å overvære dette spillet. De deiser sammen og det blir en kamp nærmest på liv og død. Det ser ut som det er mellom disse to slaget står, og de andre hanene trekker unna. Til slutt er det bare disse to kamphanene igjen og det kjempes i lang tid før sjefen må trekke seg unna og nykommeren står igjen som seierherre. Den hopper opp på steinen og gestikulerer mot taperen som flyr sin vei inn i skogen. Etter en liten seiersdans, letter vinneren og forsvinner samme vei, og jeg takker for oppvisningen. Jeg tenner et lite kaffebål og nyter en god kopp svart kaffe mens jeg kjenner på alle inntrykkene de to siste timene har gitt meg. Jeg gir den lille valpen noen anerkjennende klapp på hodet som takk for at den forholdt seg rolig, før sekken pakkes. Mens vi spaserer tilbake til bilen, planlegger jeg å ta turen tilbake så snart det lar seg gjøre.

Det ble en skitur i Ringsakerfjellet i dag. Gikk fra Bjønnåsen til Bjønnåsberget som ligger på grensa til Hamar/Vang. Nede i bygda er trærne blitt grønne og bøndene er stort sett ferdige med våronna, men her oppe er det godt med snø fremdeles. Staven min holdt ikke til å måle oppunder det høyeste punktet og der skulle det i teorien være noe avblåst også. Overflaten var våt, nesten sørpete men det bar helt fint med Åsnes Nansen under beina. Været var så fint som det kan bli. Kanskje på grensen til for varmt. Det var ikke et vindpust å kjenne. Ikke engang over tregrensa.

Villmarksliv og Jakt6fiske er ikke noe for meg i alle fall, altfor mye fokus på ja...rett og slett jakt og fiske og dyrt utstyr. Ute er derimot et blad som passer meg bedre.

Jeg opplevd litt varierende kvalitet på brukerstøtte. Aktiverte tracking på min SPOT Gen2 for et par år siden, men fikk den aldri til å virke, glemte det litt bort etterhvert. I mars i fjor sendte jeg henvendelse til de fra webskjema på nett, fikk autosvar med saksnr men hørte aldri noe mer. Så i starten av april i år bestemte jeg meg for å prøve å få den igang igjen, tullete å ikke gjøre det tidligere. Sendte ny henvendelse via webskjema og fikk autosvar med saksnr som sist (husket da ikke at jeg hadde saks nr fra året før), det gikk vel en ukes tid før jeg fikk svar fra brukerstøtte, men rett før påske fikk jeg svar, igjennom påske har vi hatt mail koorespondanse frem og tilbake og på kvelden 3. påskedag kom beskjeden om at feilen var funnet og rettet. Jeg testet og nå fungerte trackingen som den skulle også. I tilegg fikk jeg 50$ i kredit på neste regning som plaster på såret. Jeg er ihvertfall fornøyd med hjelpen jeg har fått.

Imponerende, her er det bare å bøye seg i støvet! Skal bli meget spennende å lese rapporter i etterkant - dette blir fantastisk! Undertegnede skal også en svipp innom øvre Anarjohka i juli, men hovedområdet vårt skal være vestafor selve nasjonalparken. Husk mygghatt, neoprenhansker og effektivt myggmiddel.

Du kan nok ha rett i at starten av juli kan være i tidligste laget. Startdatoen kan jeg uansett flytte litt om jeg vil. Men skal ta å sjekke mer hvordan smeltinga ligger an når det nermer seg. Får jeg problemer med elver så må jeg bare lete til jeg finner et egnet punkt eller rett og slett gå en omvei, går jeg tom for mat før jeg er fremme så får jeg bare bli henta, rett og slett, Ingen krise for min del, jeg vil bare komme meg ut på en lengre tur Takk for tipsene så langt! Jeg har også lurt på å gå motsatt vei, men syns det frister mest å ende opp hjemme framfor å må ta tog hjem etter 20 dager på fjellet.

Frokost: 100-150 gr. risengrynsgrøt/havregrøt/kornblanding Lunsj: 200 gr. sjokolade Middag: Real/ris/potetmos/fisk. Ca 150 gr. Litt pulverkaffe og ei eske snus pr. dag for spesielt interesserte... En halvkilo tørrmat pr. dag tror jeg er et greit utgangspunkt, fisk kommer i tillegg. Forøvrig, du tror ikke det er i tidligste laget å starte først i juli? Litt avhengig av hvordan våren blir, kan du risikere å komme midt i snøsmeltinga i Børgefjell, elvene og bekkene der kan være litt kinkige på den tiden. Det er også lite sannsynlig at isen på vannene har gått... Du bør ta en prat med oppsynsmenne om hvordan forholdene utvikler seg, før du fastsetter startdatoen.

Ser ikke problemet, vil vel tro snitthastigheten din går opp tilsvarende med hva snitthastigheten til @tronn går ned, ettersom han skal bære sekken din ? Det er jo en vinn-vinn situasjon for begge. Du slipper å bære sekken, og han slipper å pakke den Så virkelig herlicht ut - Håper på endel slike turer nå i Mai, med yngsteknetta i bæremeisen, mens alle andre er på jobb

Jeg er imponert over hva dere får til! Gleder meg til å lese om turene etter hvert.

Jeg har nok vært veldig heldig med spoten jeg kjøpte og de henvendelsene jeg har hatt med de. Har vært i kontakt med de av forskjellige grunner og har egentlig ikke opplevd dårlig svar eller seint svar. Litt trist om servicen deres faller bort... Har dog ikke trykket på SOS enda så jeg får vel bare håpe at den den fungerer den dagen jeg måtte trenge det

Det var en fin tur må jeg si. Ser at bjørka har antatt sin grønne farge og som du sier, når vær og insektliv spiller på lag er det jo helt perfekt. Fin rapport og takker så mye.

Det tar ikke stort lengre tid å få opp et Helsport Ringstind 2 -helt nytt for anledningen. ( lurer på hvor det gamle er blitt av?) Og selv om min tur på fredag lørdag gikk forbi fiskevann, så hadde jeg ikke med stanga. Det er kjedelig å fiske. Og hva gjør man med fisk om det tilfeldigvis kom en på kroken?

Det er store avstander og langt mellom bebyggelse med mer enn et enkelt hus eller to. Spesielt langs nordkysten (Nordlandet). Vandrerhjem er ikke så utbredt, men det er noen hoteller. Disse ligger stort sett i nærheten av turistattraksjonene eller i byene / tettstedene. Dette bør du sjekke opp på forhånd. Ellers er det fullt mulig å bruke telt, bare du ikke setter det opp på dyrket mark, og gjerne spør først der det bor folk. Det gjør det ikke over alt. Det er veldig populært med slike små sammenleggbare campingvogner, kombicamp, på Island og det er ikke umulig at det også er en del plasser som er beregnet på å benytte disse. Det har jeg ikke oversikt over. Jeg leide hus / hytte eller brukte hotell da jeg var der. Det er en del sykkelturister også. Noen pakker på sykkelen og noen bruker en liten lett henger. Hva som er best for deg må du nesten prøve ut her hjemme. Ethjulshengere finnes jo i flere utgaver, men da har du også ekstra transport hvis du skal ta den med på flyet. Du bør ikke pakke for lett. Været på Island skifter fortere enn her på vestlandet og Islandsk værmelding er ikke så lett å forstå. Du kan sjekke om det finnes sykkelutleie eller en sykkelbutikk som kan leie ut sykkel i Reykjavik, men hvis du leier sykkel så bør du beregne litt ekstra tid til å se over den og å passe på at du får en som passer. http://www.bikecompany.is/ http://icelandbike.com/ http://icelandactivities.wordpress.com/bike-rental-3/ Du kan jo forsøke og kontakte Islands turistinformasjon http://www.visiticeland.com/ Nederst på denne siden kan du, på en enkel måte, søke etter forskjellige typer overnatting i de forskjellige områdene. Eller du kan kontakte Ferðafélag Ísland som tilsvarer vår Turistforening. Jeg driver akurat og planlegger dette årets ferie, og hvis jeg fikk bestemme så ble det Island igjen. Men har man familie så må man nok akseptere at det er andre interesser også. Og hvis du først kommer til Reykjavik så bør du, selv om dette ikke er vanlig for deg, ta deg en tur innom kirken som ligger på en høyde i sentrum av byen. En relativt ny betongkirke, men du vil få en helt spesiell opplevelse når du kommer inn. Lys, akustikk etc. Jeg husker ikke om det var denne kirken eller kirken i Akureyri som har noen vinduer med glassmalerier som ble gjemt unna under tyskernes bombing av London i siste verdenskrig. Senere ble de stjålet og var forsvunnet i mange år helt til de dukket opp som en gave til en ny kirke som ble bygget på Island. Engelske myndigheter har akseptert at de står her og vil ikke forlange å få dem tilbake. Og så har du jo også den roterende restauranten.

Fin turrapport og fine bilder til. Det er artig med turer tatt på sparket. En vet ikke helt hvor eller hvordan det blir. Så ut til at du hadde en fin tur og samtidig opplever du jo brytningen mellom årstidene. Sannelig en fin tid på året dette her. Takk for fin rapport.

Herlig tur, takk for rapport. Fint å se forholdene i marka nå, har vært for lite der den senere tid. Må få tatt en tur til uka.

De har nok trent på å slepe pulk og dekk. Men du får nok lite igjen for god skiteknikk med 40 kg å drasse på. Han som vant i fjor fortalte at han løp på fjellet hver dag, uansett vær. I slike konkurranser handler det nok mye om viljestyrke. Ett stavtak til...

Hvitveis er min yndlingsblomst - tusen takk for flotte bilder Martin. Nå har hvitveisen begynt å blomstre i Trøndelagen også, herlig tid!

http://www.fjellforum.no/topic/30867-norr%C3%B8na-para-ranger-120/ hær står det jo litt om det. Jeg har en å er meget fornøyd! Fordelen er jo at man kan ta av sidelommer å ha en 88l sekk! Kompisen har alpinist 110l og det en bra sekk, han er også fornøyd!

Nå må du slutte å vri på alt da brage.. Selvom du omformulerer mye betyr det ikke at det blir større sannheter utav dette. Eksperter i dette tilfellet som du omtaler er forsøksordningen og der kan kun regnes med de som gir direkte råd ang. det juridiske til enten stortingspolitikerne, eller regjeringen (eller slik du ser de:motstanderne dine). Det finnes da ingen interesse for meg å søke opp navnene til disse for å tilfredsstille deg. Berit Kjøll er fortsatt kun en meningsleverandør som har partsinnlegg, ingen ekspert. Jeg skal holdes helt utenom ekspertdiskusjonen, det har aldri vært nevnt noe sted at jeg er en av disse ekspertene, det er kun du som uttaler at jeg hvertfall ikke er en av de. Slutt med din negative debattmåte, kanskje du blir tatt litt seriøst? Burde jo være i din interesse, du er jo ganske godt engasjert.

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Ble skitur i kveld til tross for at man befinner seg på flatbygdene og kallendern snart viser mai

Håper ikke du anser Berit kjøll som en av ekspertene dine. Hun er jo bare en meningsleverandør akkurat som alle oss andre. At du ikke hører på meg anser jeg som en selvfølge, føler jo ikke at vi er helt enig i hverken standpunkt eller retorikk

Ja.. Hvor skal den eksakte grensen trekkes? Slik det er nå så er under en fjerdedel av kommunene med. For meg så er ikke det noe mer enn et begrenset utvalg. Litt av grunnen til å ha med fler enn 40 er jo at som den gang så vil ikke alle kommunene som deltar ende opp med løyper av ulike årsaker. Kanskje det kan ses som en måte å ikke risikere at man sitter igjen med et for dårlig utvalg med erfaringer? Stemmerett for 16-åringer: 20 kommuner Direktevalg av ordfører: 50 kommuner Her var det jo slik at alle kommuner deltok, ingen reguleringsplaner som var til hinder.

Ap har jo hele tiden snakket med utestemme om at den nye regjeringen gjør noe som er i strid mot forsøksloven, intet nytt der nei. Men hittil så har ikke noen av brumlebassene villet forklare hva som er forskjellen på eget prøveprosjekt med 40 kommuner, mot det utvidede forsøket nå med litt over det dobbelte av kommuner. Dermed så er det jo flott at de nå ser ut til å legge fra seg den tomme rumlinga og stille seg positive til å se på en lovendring som de selv har vært avvisende til hittil.

Jaha.. Hvorfor skulle jeg ikke være kjent med den saken? Merkelig nok, du er ikke den eneste opplyste selvom dine formuleringer til tider kan se ut som du mener nettopp det. Om du sikter til det politiske i den saken så kan vel det kjapt oppsummeres med at Ap-regjeringen gikk dukken pga. udugelighet og landet fikk den første borgerlige regjeringen etter krigen. Men det var muligens ikke akkurat det du ville fremheve?

Kjære brage.. Uansett hvor inkompetent man ønsker å tro nåværende regjering er, tror du virkelig de ville risikert avgang pga. manglende kunnskap om noe så banalt som en endring i bruksregler for en snøscooter?

At du mener kommunene ikke kan kontrollere dette synes jeg er meget rart. De kontrollerer nå allerede det meste innefor egne grenser. Hvorfor skulle de ikke klare også dette? Som i alle andre saker så har de mange instanser å støtte seg på, helt opp til et eget departement. Motstrid til loven? Akkurat like motstrid som før regjeringsskiftet, om du skal kalle forsøkene for noe slik. Det er altså ingen annen endring enn at flere kommuner har fått anledning til å delta i prøveprosjektet. Et forsøk der det skal innhentes bredest mulig erfaring før man tar stilling til lovendringer. Du sier i strid med eksperters mening.. Men det har seg da slik at andre eksperter ikke mener det er noe misforhold. Men nå har vi vel gått i sirkel enda en gang til?

Nå er det nå slik da at også forrige regjering ville kjøre forsøk, også da for på sikt å myke opp forbudene. I de siste månedene har vi jo sett at det er ganske mange som er åpne for å lempe på forbudet, og at det er fler og fler som skjønner at en organisering av scooterkjøring ikke vil være særlig skadelig. Blir det gjort på en god måte så er det også begrenset hva noen spor i snøen skaper At Terje Lien Aasland (Ap) dermed er ute og snakker om en raskere tilnærming til å revidere loven nå er dermed ikke veldig overraskende. Aasland er godt kjent for å ha en annen politisk overbevisning enn sittende regjering, han er til tider omtrent like panisk benektende til at andre partiers mening kan ha noe for seg som enkelte fremfører i denne tråden. Vi har fortsatt en fungerende Fylkesmann i hvert fylke, og det embedet skal også bestå fremover. Dermed vil det nok ikke bli noen manko på kontroll- og ankeinstans i fremtiden heller. Og med en økt formalisering av trafikken blir det også fremtvunget flere bevilgninger til kontrollvirksomhet. Kontrollvirksomheten her i fylket er bra, til tross for at enkelte hevder det motsatte. Med flere løyper på papiret så har også politiet noe konkret å vise til av behov når budsjett settes opp og bevilgningsønsker fremsettes. Hittil så har jo forsøksordningen blitt utvidet omtrent kun fordi Ap i starten satte seg på bakbeina med å revidere lovtekster ettersom de ikke selv styrer skuta. Det er godt å se at sist valg har kommet litt i bakgrunnen nå, og at de ser frem mot neste valg istedet

Jeg må innrømme at da jeg prøvde en Osprey Exos 46 i påska så holdt jeg på å få fnatt. Makan til juletre av remmer, snøring og bånd har jeg aldri sett før. Inn og ut av sekken krevde åpning og lukking av et utall med spenner og sidelommene var på grensen til det ubrukelige. Vel, det var nå det jeg synes ihvertfall.

Husk at du kan reklamere på korttransaksjoner til banken din. Dette gjelder også om det er et vanlig VISA debetkort som har vært brukt.

Solid turmat Bra å se at turgleden ikke har blitt mindre og ser med glede frem til neste rapport.

Dersom dette ble en tur til helvete så bør nok inngangen til dette stedet jekkes ned noen hakk. "Mislykkede turer" har nok de fleste bak seg..

Devold sponser oss på forumet med premier i fotokonkurransen med ullundertøy til en verdi av 4000,- Dette syns jeg er kjempebra. Jeg tipper vi fordeler dette i 4 premier a 1000,- Det blir da andre og tredje premie i denne vinterens fotokonkurranse.

Høghei og myr, og god utsikt på toppen. Hva i alle dager, en fredagstur? Når værmeldingen ikke er helt medgjørlig, må det være lov å snu litt på tingene. Fredagen skulle være fin, lørdagen noe mer våt-Og så ble Bernt med. Og han hadde klare meninger om hvor vi burde ta turen denne dagen. Siden regelen er at den som kjører bestemmer, måtte jeg fint følge med. Nå var det år og dag siden jeg hadde vært på de kanter av Gjesdal, og med bra vær så kunne det ikke bli annet en grei tur. Etter å ha parkert, og kommet et stykke oppover, for oppover går det, så forsto jeg jo at dette ikke er en tur i regn. Det var myr på myr, og mer myr. Siste myra vi krysset var det også tydelige tegn etter torvskjæring. Men først skulle vi opp på Sikvalandskulå. Det fantes så vidt spor og sti, men det var for mange av de, til at det var enkelt å finne den helt optimale veien. Det derfor litt frem og tilbaker. På andre turbeskrivelser står det at turen er nødlet, men det var langt mellom steinene. Her får vi ta en prat med Harry. Jeg mener han har dette som en av sine faste turer. Men selvfølgelig, for de som er kjent, er det få problemer med å finne den helt riktige veien. Det var sol og dis, og det blåste. Det var ikke kaldt, men vinden gjorde at det var helt greit med sekken på ryggen når vinden kom bakfra. Det er tungt terreng. Myrene krever sitt, og bakkene må opp. Det er i motbakkene det går oppover, og de må jo ta slutt. Nå klatret vi ikke helt opp til toppen av kulå, det så ut som det kunne være vanskelig med de siste metrene.Utsikten fra toppen er absolutt bra. Det er ingen problemer med å se til havs, og innover er det enkelt å finne Vådlandsnutane og Bynuten. Bjerkreimssenderen på Moifjellet er jo ikke lett å overse, mens det er litt verre å finne Synesvarden. Det var fortsatt litt snø på Vådlandsnutane. Bynuten er bar. Det kan ikke være lenge til det er mulig med den vanlige turen til toppen på Madland. Etter de nødvendige og obligatoriske bildene, satte vi kursen mot Edlandskulå. Da måtte vi rundt Hellesvannet. Og merkelig nok fant vi en god sti på nordsiden av Hellesvannet og kunne følge denne helt til toppen på Edlandskulå.Nedover bakkene går det greit, og selv om det fortsatt var myrer som måtte krysses, så bød de ikke på noen store utfordringer, takket være lite regn i det siste. Det tok derfor ikke lang tid før vi sto nede ved veien og kunne ta en liten oppsummering. Vi hadde gått nesten 7 kilometer og brukt rundt to timer. Litt kort tur, men med så pass gode bakker oppover, så ble det en grei tur likevel. Det var kjekt med tur på fredag igjen. Det var kjekt å ha følge med Bernt, og det var kjekt å være en plass jeg ikke hadde vært før. Og utsikten var bra. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

I går natt var en flott nordlysnatt! Disse bildene er tatt på Kvaløya like utenfor Tromsø. Nordlyset er belønningen for de to månedene uten sol her nord