Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Hvordan gå seg vill - for vimser i alle aldre


Anbefalte innlegg

Den 2.12.2015, 00.08.33, Grimner skrev:

Stol på retningssansen

Alle skikkelige turgåere vet hvor nord er, uansett vær, føre og promille. Medfødte instinkter finslipt på tur etter tur til alle årstider.

Auda, nå har jeg lært noe nytt, jeg er ingen skikkelig turgåer, det hører faktisk til sjeldenhetene at jeg instinktivt vet hvor nord er. For å være helt ærlig så har det vel aldri hendt. 

Dessuten har jeg funnet ut at det ikke var en ubetinget fordel  å vokse opp på en øy langs en fjord som går strakt øst/vest, jeg blir skikkelig forvirret over retningen når andre fjorder går mer på skrå den ene eller andre veien, og det gjør jo fjorder rett som det er. 

Ellers må jeg nok innrømme at min bedre halvdel har bedre retningssans enn meg, stort sett.  Men han får sent glemme at undertegnede hadde 100 % rett angående retningen i høst da vi var i Børgefjell. Sta er jeg også, og dermed slapp vi å streve oss opp på et ganske bratt og høyt fjell bare for å oppdage at vi slett ikke skulle opp dit. Forøvrig er Børgefjell helt fantastisk og ganske så fritt for stier så her er mulighetene for å vimse seg bort ganske bra om man går inn for det. 

Vi var imidlertid ganske proffe da tåka senket seg, vi stoppet og tok pause og fisket litt i det vi antok var et vann. 

Tusen takk for et lærerikt og underholdende adventsinnlegg!

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Elsker vimseturer :) Kan med fordel ha en hest under rumpa også, og går det for galt så kan man alltid håpe den kan veien hjem. Som regel har de bedre retningssans, men ikke alltid. En times tur kan fort ta åtte timer. Har prøvd med hund også, men når hunden er alt for glad i å være ute, så kan du banne på at den heller drar deg ut på lengre vimseturer enn først antatt.

Men jeg har mista en del turfølge med denne vimsinga... :shock:

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Går ofte tur med mål for dagen,men tar nesten alltid avstikkere. Hvordan ser det ut der? Jeg rusler bortom der!  Gir turene mer mening for meg og så finner man kanskje en bortgjemt perle :)  For øvrig har jeg kun gått meg vill en gang. Ubehagelig!

 

Endret av jenspetter
Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutes ago, TomVom said:

Noen Onkelbarn av mine kalte alle uvante veier mellom to punkt for snarveier når de var i tidlig skolealder.  

De hadde absolutt skjønt det: de lengste "snarveiene" var oftest de flotteste, syntes de :)

De høres ut som geocachere.... ("bush inn, sti ut").

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg klarte faktisk å gå meg vill og var totalt på bærtur selv i et kjent område og visste heller ikke nord eller sør etter en slitsom tur opp fjella med truger om våren, men hadde forståelsen at jeg var sør for bilen min, og dette på dagen i skyet vær med samme type fjell rundt meg.

Da jeg kom ned til furuskogen der det også er to større vann med stier i mellom, hytter og bro som jeg kjente på forhånd, fikk jeg fullstendig blackout og klarte ikke å finne veien der bilen min sto parkert bare noen få kilometer unna. Fant heller ingen folk som kunne hjelpe meg, og gikk flere ganger rundt en hytte for å se etter en værhane og tilbake mot noen stier og broen for å finne ut hvilket av de to store vannene jeg var mellom er den som er enten øst eller vest. Brukte også mosen som peker nord på trestammen til alle furutre til referanse, men jeg kunne bare ikke forstå at nord var i den retningen der også bilen min sto, fordi det store vannet jeg var nærmest var prikk lik det andre store vannet med samme type sti/vei på den ene siden som lignet på der jeg kom fra. Jeg kunne ta en gjeting og dra flere kilometer den ene retningen for så finne ut at jeg enten er på feil spor eller ikke, men var altfor sliten. Fulgte så mosen til furuene mot nord, selv om jeg var helt usikker på dette og fant frem parkeringsplassen, men var noe avsporet mot øst fra den stien der jeg kom i starten.

 

Kart.png

Endret av trugepetter
Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 12/7/2015 at 9:24 PM, Hufsa said:

Vi var imidlertid ganske proffe da tåka senket seg, vi stoppet og tok pause og fisket litt i det vi antok var et vann

 

 

 

Har sett at vann blir mer flytende i tåke enn ellers, der tror jeg vi nærmer oss verdensrekorden i tett tåke :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange fine turer starter alltid med begrepet "snarveier". Der noe utbryter "Enn om vi bare..." og "Da sparer vi sikkert flere...". Dette går deretter over i en lengre læreperiode om hvorfor ruter gjennom områder med kotelinjer tette som hagl kan være utfordende, at blautmyr og elvekryssinger faktisk tar ganske lang tid, og at det er vanligvis en meget god grunn til at stien går der den går, selv om det ser lengre ut på kartet.

Men alt er glemt til neste tur, hvor noe utbryter "Enn om vi bare...".

Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Grimner Nå har jo jeg bare vært på en tur med deg. Men det renner meg i hu at du vimset deg bort fra resten av oss på lettvektsturen den andre dagen. Nå skjønner jeg hvorfor.

Men det skal du ha, du vimset fort helt rett vei og ventet pent og uthvilt da vi støtte på deg igjen :-) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 1.12.2015 at 0:08 AM, Grimner said:

GPS

Et fantastisk instrument. Så ufeilbarlig at du bare trenger å vite hva en av/på-knapp er. Men det siste leddet i systemet er det rotete veikrysset i hjernen hvor «navigasjon» og «teknologi» møtes.

 

Jeg og dama hadde bushet oss på kryss og tvers av nordre Blefjell ved hjelp av en GPS og turbeskrivelser jeg hadde funnet på nett. Hadde klart å navigere ganske greit opp til Hesten (stor hvit stein), Blenuten (som også har et mer beskrivende navn: Viermyrnuten) og Åklinuten.

Fulgte en sti ned fra Åklinuten, men den så ut til å skulle svinge litt for langt syd for der vi skulle, også var det en fin rett sti som gikk i riktig retning på kartet. Så den ikke i terrenget, men regnet med at vi kom til å treffe på den ganske så snart. Etter ti minutter begynte jeg å ane ugler i mosen, sjekket GPS-en en gang til, og kom fram til at rette lang-stiplede linjer neppe er stier, men kommunegrenser e.l. Så stien vi skulle inn på ca en km unna, og tenkte som så at sååå ille kunne det ikke bli.

Turen gikk da ned noen bratte skrenter, ned på et flatt område med to-tre bekker vi måtte hoppe over der de slanget seg fram og tilbake. For å komme oss opp på stien så var det et fint stykke bjørkekratt. Det var da ingen av oss orket noe mer av det vaset, eller brøy oss om å bli våte på veien opp til stien. Vi fulgte den første og beste myren vi fant opp til stien. Gjør ikke så mye å bli våt på beina når det er 25 varmegrader og sol...

Vimseturer er forresten den helt klart beste måten å utforske nærmiljøet sitt på. Ellers kommer du aldri til å finne alle de rare stiene som folk har laget, eller de "hemmlige" utsiktspunktene. På høsten etter at myrene har frosset til, men før det blir for dyp snø er perfekt til vimseturer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det ligger bra an til en vimsetur i romjula, og husbond stiller mer enn gjerne opp på kort varsel. Hvis tåka samarbeider, så blir det en skikkelig vimsetur med innlagt bålhygge og diverse. 

Forøvrig synes jeg Grimner bør vinne pris og ære og berømmelse for sin hyllest til alternative turer i skog og fjell. Det er ingen tvil om at de turene vi kom på villspor har satt seg best i minnet, og blir mimret mest om. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en flott bålplass i mitt nærområde, for å komme dit må jeg gå en U på vei og sti. Gikk med truger, hadde ikke kart, men en gørrgammel GPS uten kart. Fant ut at det var halvparten så langt å gå hvis jeg gikk på kompasskurs. Så når kaffen, bacon og pølser var fortært, skred jeg til verket, med god tro på at nå kom jeg rask hjem. Inn i skogen, mye kratt og trær, truger som sank lengere en langt. Bratt ned, bratt opp, utrolig mye spor etter dyr, mere tunge bakker. Fant en bortgjemt hytte, med en sti, men den skulle jeg jo ikke følge. Gikk på kursen, ente opp på en fjellskrent som ikke var mulig å gå ned, men hadde vært fin til rappellering. Måtte gå rundt, sjekket hvor langt jeg hadde gått når jeg utslitt kom til bilen og jeg hadde nesten gått like langt. Så snarveien tok dobbelt så lang tid, men en flott tur.

image.jpeg

Endret av Radiosugge
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av tronn
      I år kom @graham med en knakanes god turplan for sommermånedene, som vanlig. An offer i cant refuse.
      Børgefjell og Lomsdal/Visten på en tur. To fluer i en smekk. Et par av Norges fineste fjellområder, med veldig lite tråkking nedi bygdene. Jeg forkastet alle andre planer om klatre og brevandringskurs. Nå skulle jeg gå Norge på tvers!
      Som vanlig gikk planlegging ganske tregt i startet. Hvor skal man starte? Hvordan skal man komme dit? Jeg liker best å starte og slutte med kollektivtransport. graham trives bedre med Land Cruisern sin. Heldigvis kom @Kjell Iver til redningen, som vanlig. Han skulle være på hytta rundt avmarsj i midten av august. Han ordnet så vi skulle plukke han opp må hytta, så kjøre og levere et depot ved Tomasvatn. Han kjenner jo selvfølgelig noen som kjenner noen, og det gikk utmerket. 
      Så startet turen over Steinfjellet og videre til Stekenjokk i Sverige. Kan jo nevne at jeg selv hadde startet med Dovrebanen fra Tigerstaden ett døgn tidligere, for å overnatte på hotell i Trondheim, til graham plukket meg opp før vi tok turen mot hytta til Kjell Iver.  Det ble en lang dag for oss å starte en 2 ukers vandring på. Men den fantastiske værmeldinga, samt det faktum av vi skulle få starte turen på svensk side av grensa, gjorde slike smådetaljer uvesentlig. 
      Vel framme på Stekenjokk var været fortsatt upåklagelig. Utrolig deilig å starte en tur med solskinn og tørt terreng. Da måtte Kjell Iver kjøre hele veien tilbake til hytta. Ble en sen kveld på han også, og noen dager senere skulle han sette fra seg bilen i Tosbotn hos en annen bekjent.
      Graham og jeg tok oss en middag og pakket litt om før vi endelig kom oss avgårde. Vi hadde litt knot med å finne stien vi skulle starte på takket være arbeidet med en demning som bygges der oppe. Men vi fant stien til slutt, og besluttet å gå til vi var ute av syne fra veier, byggeplasser og campingvogner.

      Ikke lenge etter kom vi oss til ei elv med ei bru som vi ikke burde krysse. Men ingen av oss var veldig klar for å krysse den strie elva første kvelden på tur. Så vi gikk over brua og satte opp teltene våre på andre siden av elva.


       
      Søndag 16. august.
       
      Mandag 17. august.
       
      Tirsdag 18. august.
       
      Onsdag 19. august
       
      Torsdag 20. august.
       
      Fredag 21. august.
       
      Lørdag 22. august.
       
      Søndag 23. august.
       
      Mandag 24. august.
       
      Tirsdag 25. august.
       
      Onsdag 26. august.
      Torsdag 27. august.

       
      Fram til søndag overnattet vi på stabburet til Stavassgården ikke langt fra Trofors hvor jeg skulle ta toget hjem. Det var så dårlig vær at vi ikke orket gjøre noe voldsomt ut av. Det.
      Jeg har ikke noen bilder av Stavassgården for øyeblikket, men jeg må si at dette var en fantastisk plass. Man kan kjøre bilen til parkeringsplass 300 meter unna. Du må enten leie hele hovedgården, ellers er det åpent på loftet på stabburet hvor det er 4 senger, gassbluss, og vedovn.
      Dette ble en tur med veldig andre forhold enn vi hadde sett for oss. Vi trengte aldri bruke regnjakka for å beskytte oss mot regn. Og vi som ønsket oss litt litt kjølig og myggfri fjellvandring fikk det motsatte.
      Men for en flott tur i et fantastisk fjellområde. Det er ikke siste gang jeg setter mine føtter i Børgefjell. Lomsdal/Visten får bli et annet år.
      Jeg har 8-900 bilder av turen, om noen lurer på noe av ruta vi har gått, eller vil se noe spesifikt område er det bare å spørre
       
      Takk for at du leste
    • Av trudep

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Når man er 4 år, så er julenissen en veldig viktig ting når det er jul. Og dei som har vært snill, dei får pakke med han! Men for at julenissen skal vite kva lillemann ønsker seg, så er det vel viktig at han får et brev med ønskene hans? Dermed så planlegger mor og lillemann en liten jakt på julenissen. Og det må være mørkt ute, for et er da julenissen er ute for at ingen skal sjå han. Og det må være natt før julaften, sånn at han rekker å få ønskene. Planen er å lage grøt til han, pluss litt dessert, og så gjemme seg i gapahukteltet, være musestille, og håpe han dukker opp....

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
      Været er elendig for tiden, det regner og blåser, stakkars julenissen må jo bli våt der ute? Så drar til gapahuken på setra Kolda, for der kan han spise og ha det godt og varmt. Og så ligg Kolda 2km langt inn i skogen også, langt ifra folk, slik at han kanskje tør å lande der. Det gjelder å gjere det ganske så koselig til han, så et juletre er vel på sin plass? Lillemann er ivrig på å pynte treet, alle kulene skal på.
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
      Korleis få julekulene høgt nok opp på treet? Ingen problem, klatre oppå bordet! Skal han ha kulene på toppen, så finn han ei løysing
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
      Glitter er også viktig, og lillemann hjelper mor med å henge dei opp over heile gapahuken.
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
       
      Ikkje heilt ferdig enda lillemann? Ekstra mange kuler på toppen, et heilt lass vart det! Men så blir det riktig så koselig også da. Det henger glitter og lys her, pent pyntet juletre, og når mor og lillemann har nisseluer på, så må vel julenissen skjønne at her er det litt jul?
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
      Fått fyr på bålet, for julenissen skal få litt mat også, han jobber så hardt at han kanskje glemmer å spise?
       
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
      Sambo hjelper til med å varme grøten, og der det er bål, der er lillemann også.
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Gapahuken er no ferdig pyntet, grøten er varm, bålet brenner godt, og julen har inntatt Kolda. Litt regn og vind, men du hører ingen biler her langt uti skogen, ser ingen lys, og alt er fredelig og koselig her. Lillemann koser seg, og syns at no er det fint nok til at julenissen like seg her.
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
      Viktig at det er nisser på skåla til julenissen, og så må han få veldig masse grøt, for han er sikkert kjempe sulten! Tenk han skal reise så langt! Rekke alle ungene må være utrulig slitsomt. Så lillemann lesser nedpå skåla, være sikker på at det er nok. Og så er det ei skål til lillemann også, for han er jo mini-nisse idag.
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Da er alt lagt klart for mat til julenissen: grøt med kanel og sukker, og viktig, masse smør! Dessert er julekaker, er ikkje sikker kva sort han liker, så legger på forskjellige. Og så er det en liten pakke, for julenissen må også få julegave. Lillemann har plukket det ut sjøl,  han valgte noe han syns er veldig godt, nemlig en sjokolade nisse!
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
      Og så et julekort, med lillemann sine ønsker til jul. Mor måtte hjelpe til med å skrive det, for som han sa sjøl, er jo berre 4 år og kan ikkje skrive enda. Mor forsikra han med at julenissen skjønner når han skreiv navnet sitt sjøl.
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
       
      Smake litt på grøten sin, før skal gjemme seg. Mmmmmm... smakte veldig godt!
       
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Litt utenfor gapahuken har mor satt opp gapahukteltet og skal ha fronten litt lukket og kikke forsiktig ut. Der skal mor og lillemann gjemme seg, for da ser ikkje julenissen dei. Og så må dei være musestille!
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
      Mor og lillemann sitter i gapahukteltet og kikker rett inn i gapahuken. Det ser riktig så koselig ut, og lillemann er veldig spent. Det er jo juletre der, glitter hengende over alt, henger julelys, er ei lampe så julenissen kan sjå, bål og mat.
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
      Så hører lillemann noe hard banking!! Kven er det som er der? Han kikker spent ut... Dette her er nervepirrende for en liten
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
      Lillemann kviskrer høgt til mor, "Sjå, det er julenissen! Han kjem!" Ansiktet hans lyser opp, og han måtte virkelig ta seg hardt sammen for å ikkje hoppe opp og ned! Dette her vart så spennende!!
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Julenissen lister seg forsiktig bort til gapahuken, kikker seg litt nervøst rundt. Kanskje han er redd for at noen skal sjå han? Lillemann seier ikkje et eineste ord de han sitter, han held pusten. Kjem julenissen til å gå inn tru?
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Lillemann sitter heilt stille, så stille som han kan for å ikkje skremme julenissen. Og så er han så spent sjøl at mor må sjekke om han puster. Julenissen gikk faktisk inn! Og han spiser grøt!
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      Lillemann stråler som ei sol! Mor er sikker på at om nissen hadde kikket hitover, så hadde han sett et smil som hadde lyst "Sjå, han spiser grøten! Det er julenissen der, han kom!" Lillemann er så fornøgd og glad, at han har problemer med å holde seg stille nok, og sitte stille. Tenkt at han kom!
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Lillemann og mor hører at julenissen smatter og småprater der borte. Koser seg med grøten. Lillemann strekker seg litt ut for å sjå kva det han gjer no, for julenissen begynte å gå rundt der inne. Finner han pakken sin tru, og kortet?
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      "Mamma, julenissen fann pakken sin, og no spiser han julekaker...." lillemann kviskrer. Dette her er sååå spennende! Litt skummelt også, det er tross alt julenissen som er der. Tenk at julenissen er her!
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Kva er det han gjer no tru? Lillemann drar i mor, for dette her er så spennende at lillemann nesten ikkje holder ut! Mor også lurer på kva han gjer på, mystisk.
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Lillemann er så opptatt at han helt har glemt sin egen grøt. Mor måtte ta vekk skåla sånn at lillemann ikkje hoppet oppi den i rein glede.
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      "Mamma, eg ser skjegget til julenissen! Sjå kor stort det er!" Lillemann jobber hardt med å ta seg sammen for å ikkje snakke høgt, veldig vanskelig det når det er så spennende!
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
      Dermed så lister julenissen seg ut av gapahuken. Han holdt på ei stund der inne, småprata med seg sjøl, spiste og så dreiv han på med et eller annet der inne også.
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
      Julenissen forsvant i mørkret, men ropte "Ho ho ho"og sa "God jul!" Lillemann begynte å svare, men kom så på at han skulle være stille jo! Og dermed så held han seg fort for munnen. Tenk om julenissen hadde hørt han! Lillemann satt heilt stille i påvente på om julenissen hadde hørt han. Men han kom ikkje, heldigvis.
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
      Mor sjekket at det var klar bane, og var heilt sikker på at julenissen var vekk. Dermed så var  lillemann rask med å komme seg inn i gapahuken!
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
      Han setter skåla sin med grøt på bordet ilag med julenissen sin. "Sjå mamma, han har spist masse!" Lillemann peker. men han kunne ikkje heilt huske det kortet der og den nisseskoen der?
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
      Lillemann måtte sjekke ut kva det der var for noe, dette hadde ikkje han lagt der, og kven sin det er? Glemte julenissen den tru? Mor sier at ho skal lese kortet, så kanskje finner ut av det.
       
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
      Men det er jo til lillemann! Gleden vart stor inni gapahuken, julenissen hadde laga kort og godteri til han!

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
      En fornøgd gut som åpnet opp og smakte på sjokoladen han har fått. Tenk at julenissen vart så glad Trur julefølelsen er sikret hos lillemann no.
       
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Da er det tid for litt julekos for resten også, ikkje berre julenissen. Varm kakao, julekaker og grøt, en heilt perfekt kveld ute på julenissejakt.
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
      Sambo kjem tilbake etter vært hos onkel, og lillemann forteller ivrig om julenissen, og stapper i han også ei julekake. Måtte jo vise han bilder av julenissen for at han skulle tru lillemann. Stakkars som ikkje fekk sett julenissen! Lillemann er fremdeles oppglødd, og prater i vei.
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
       
       
       
       
       
       
      Det er en utrulig glad gutt som surrer rundt no, at julenissen faktisk kom! Han syns fremdeles at det er heilt magisk alt sammen!
       
       
       
       
       
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Lillemann tar en stille stund ved bålet, hans måte å roe seg ned på. Kva han tenker på, det kan mor berre tippe, men han er i konsentrasjon der har roter rundt med pinnen. Litt Askeladd må han få tid til i all spenningen som har vært.
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
       
      Det er en glad lillemann, og like fornøgd mor som no tar juleferie Så ifra mor og lillemann, nok en gang ute på tur, en riktig god jul alle sammen, og godt nyttår! Måtte julefreden senke seg, og det nye året gi masse glede og eventyr <3
       
       
       
       
       
      GOD JUL!
    • Av Henrik
      Første gangen jeg møtte andre fjellforumere var på et forumtreff på Dovrefjell Mars 2013. Etter denne turen har jeg fått noen veldig flotte turkamerater som jeg fremdeles er på tur sammen med den dag i dag.
      Det startet med at jeg ble plukket opp i Trondheim stasjon før vi satte snuten mot Dovrefjell. Når vi kom dit vi skulle gå fra var det en annen en som kom med sørgående tog fra Oslo som jeg skulle hente på Kongsvoll stasjon. Det ble avtalt at de andre skulle gå i forveien og vi skulle forsøke å nå igjen de andre på vei inn til Reinheim. Vi kom oss i gang i skumringen, men det ble fort mørkt og kaldt, og kreftene holdt på å ebbe ut. Vi besluttet da å slå telt og legge oss i soveposene halvveis inn til Reinheim. Det ble en kald natt med rundt 20-25 minusgrader. Om morgenen pakket vi sekken og gikk siste stykke inn mot Reinheim hvor vi møtte de andre.
      Foto: @Kjell Iver
      For meg personlig er Dovrefjell mitt hjertebarn. Ikke bare fordi mitt første møte med de andre fjellforumerene var på dovrefjell, men til tross for at jeg vokste opp i gudbrandsdalen var jeg aldri på Dovrefjell før i voksen alder. Bare kjørt over med tog eller bil. Når man da kjører over dovrefjell så mange ganger ser man all den flotte naturen så langt øyet kan se. I tillegg har mine studier vært i Trondheim, og det har derfor også blitt endel togturer med dovrebanen. Det er litt vemodig her jeg nå sitter på dovrebanen over Dovrefjell når det er den 23. desember og vet at jeg ikke kan komme meg ut på tur før neste forumtreff som også skjer på Dovrefjell 22. til 24. januar 2016.

      Etter turen til Dovrefjell har det blitt flere turer, og jeg har blitt kjent med enda flere fjellforumere, noe som kan anbefales sterkt for nye og gamle medlemmer. De jeg har møtt gjennom Fjellforum har jeg så og si hatt utelukkende fine turer sammen med. Mange sitter inne med mye forskjellig kunnskap, og ikke minst røverhistorier. Det har blitt mye latter og flere timer med trasking i fjellet sammen med de andre fjellforumerne noe som har gitt meg veldig mye tilbake. Jeg håper også at flere ser verdien det er i å møte andre mennesker på denne måten. Om ikke nødvendigvis på fjellforum, men i fjellet uansett.
       

      En opplevelse jeg husker godt var i Rondane (naboen til Dovrefjell nasjonalpark) Der gikk jeg og en til ned på baksiden av Rondeslottet. Et par hundre meter før vi nådde elva som gikk lengre nede, var det tre personer som hadde slått leir og ropte til oss: "Kaffe?!". Hva i all verden er det som får folk til å ta av skyggelappene så fort man kommer til fjells? Jeg opplever mennesker som mer trivelige og bryr seg om andre enn det er ellers i samfunnet.

      I Oslo har det også vært noen pågangsdrivere til å ha treff i bynære strøk som jeg gjerne skulle ha vært med på. Jeg håper det lar seg gjøre for meg i tiden fremover å kunne ta del i disse treffene, men jeg håper også andre fra andre landsdeler starter opp med noe sånt, for her er mulighetene mange.

      Jeg håper flere kan se verdien av å møte andre mennesker på et slikt møtested som fjellforum og i fjellet. Det er virkelig hyggelig å være sammen med fjellforumere likevel om du har neglesprett eller er søkkvåt. Vi er der for hverandre og der hvor noen har behov for veiledning, trår andre til. Jeg håper også dette kan appellere til småbarnsforeldre som tror at det blir mye styr med å ha med de minste på tur, men jeg vet allerede at det er flere som forsøker å få til noe sånt. Å møte andre på fjellturer tror jeg kan gi veldig mye tilbake til alle parter, uten at man har noen spesifikke forveninger.

      Fjellforumturene har gitt meg minner for livet, og jeg ser frem til flere!  
    • Av LillM
      De fleste turene jeg har hatt de siste årene har naturlig nok blitt noe annerledes enn tidligere. Med først èn, så året etter to smårollinger med på lasset kreves en helt annen tilnerming til friluftslivet. Først må endel utstyr på plass, det skal bæres og dras og ungene skal holdes varme og tørre. Den største endringen befinner seg likevel på helt andre plan. Man lærer fort at det beste er å ta det som det kommer, ungenes opplevelse av turen er topp-prioritet. De fleste turer har kun ETT mål: ungene skal ha en udelt positiv inntrykk av å være på tur, og skal etter enhver tur ha lyst til å dra på tur i morgen også!
       

      Dette resulterer selvsagt i mange turer der man stopper lenge før man har kommet halvveis, at man går ned til et vann og kaster stein i vatnet i stedet for til den planlagte toppen, eller man ender opp med å ha brukt store deler av turen med å finne noe å balansere på i stedet for å gå den planlagte ruta og å nå bestemmelsesstedet. Vi bestemte oss tidlig for å unngå å gi belønning i form av sjokolade eller rosiner underveis, og tar heller små pauser der det tilbys vann -og kanskje undersøkes en kongle eller de balanserer litt på en stokk, så er de plutselig klar til å gå videre. Men stadig vekk når vi også målet og vel så det, med unger som løper eller klatrer forran med foreldrene slentrende et stykke bak.
      Som liten ble også jeg dratt med på tur, og ser at utfordringen som voksen er å fremelske de tingene som er grunnen til at jeg dras ut i fjellet, ved sjøen eller til skogen i alle årstider. Noe av det som da stikker seg frem er fellesskap- både med naturen og de man evt. deler turen med, den store roen, og mestring. Jeg prøver å fokusere på dette grunnleggende, og heller droppe tanken på at vi ikke nådde toppen denne gangen, eller at dette var en skikkelig dum plass å stoppe. Å klare å videreformidle dette på en god måte til mine barn er for meg viktig, og jeg håper dette både kan gi dem gode opplevelser og hjelpe dem i vanskelige perioder i livet, slik det har gjort for meg.
      Noe vi også - som de fleste andre - har fokus på når turskoene snøres, er  å ha med noe godt å spise! Da er det "skikkelig" mat som gjelder, det hender vi har med sjokolade eller kjeks i sekken, men oftest glemmer vi faktisk det. Vi koser oss med god mat, og barna er gjerne med på pakkingen.
      Av alle turer vi har gått sammen med barna er det faktisk den hittill aller lengste turen som sitter mest i, og som de har mest lyst til å gjenta. Jenta på fem år spurte senest for et par uker siden om vi ikke kan gå i Børgefjell fra Norge til Sverige igjen neste sommer. "Og nå er vi så store at vi kan gå eeenda lengre enn sist. Og jeg kan bære maten, så blir det plass til det gule teltet i din og pappas sekker"  Herlig. Gleder oss til til flere turer sammen. 
      Henger til slutt på en oppskrift på kanelsnurrer på bål, disse ble godt mottatt av både store og små i høst, en fin "dessert"  både sommer og vinter.
      Oppskrift
      2 1/2 kopper mel
      1/2 ts salt
      2 ts bakepulver
      1 kopp melk
      5 ss smør
      Rør sammen deigen. Ha sukker og kanel i en pose. Når du har snurret deigen på pinnen rulles den i sukker og kanel.
      Jeg foretrekker i grunn å steike denne i panna; en liten klatt smør eller olje i panna, legg på en ikke for tykk "pannekake" av deigen, strø sukker og kanel over og steik over "middels varme". Jeg brukte en blanding av grovt og fint mel. Neste gang skal jeg forsøke å presse noen tynne skiver eple ned i deigen også, tror det vil funke!

      Ønsker alle Fjellforumere en riktig god jul og et godt nytt år
       
    • Av hesthov
      Jul kommer ganske snart nå...Hva skulle jeg skrive om i Julekalender???

      Når jeg spørre Nordmenn om de reiste i Frankrike får jeg ofte som svar: "Ja, jeg er kjent med Paris", eller "ja, jeg er kjent med Nice området/den Franske Rivieraen" eller "ja, jeg er kjent med de Franske Alpene". Så kan jeg tenke meg kanskje å lage flere innlegger hvor du skal oppdage andre deler av Frankrike, så får du kanskje lyst til å komme der? Først kan vi kikke litt på fylket hvor jeg kommer fra, "La Champagne". Jeg lover dere at det blir også litt Julestemning på slutten av innlegget (ingen nisse smiley?)

      Er du litt lei å gå på bratte fjell bakker men vil du likevel ha utsikt er det det perfekte stedet til å komme. Da jeg var barn klaget jeg ganske mye at det var så kjedelig med å gå i så flatt terreng mellom sukkerbetmarker og kornmarker. Jada, vi lager ikke bare Champagne i Champagne men også sukker fra de store hvite sukkerbetene (egentlig har jeg ingen bilde til disse 3m høye åsene av beter når de høstes/plukkes og tørkes ute!).

       
      Selvfølgelig får du se også vingård!

      Hvis du kommer om høsten blir det fine høstfarger (alt som er oransje/rød er vingård):


      Og sikkert kan du besøke Champagne-kjellerne og se mer flasker enn du har aldri sett, og mer flasker enn du kan drikke i hele livet ditt:

      Hvis du trenger litt fersk luft etter Champagne smaking kan jeg forslå deg til å gå en tur i "Montagne de Reims" = Reims fjell...Vær så snill... ikke forvent noe som Jotunheimen selv om det kalles fjell... Høyeste punktet i området er +286 m !! Her kan du se rare trær (da blir du enda mindre sikker om du kanskje drukket for mye) som kalles "Faux de Verzy". Det er ikke så mye skog som i Oslo hvor jeg kommer fra, men eventyr kan du jo tenke på når du ser dem!

      Eller kan du ta deg en rolig tur langs Marne elven:

      Hva er det som skjer når elven går opp? Så får vi større innsjøene på markene (mellom 0 og 5 ganger i året i 1-2 uker, mest i vintersesong)!! Disse flommene er helt normale, der er ingen hus/ingen viktig vei som er bygget i flom-områdene og dette bringer naturell gjødsel til markene:



      Ser du plantene på venstre av bildet som vokser som baller på trær? Dette er misteltein. Det er egentlig en parasitt på trær men det er også en stor tradisjon rundt denne parasitten... Miraculix i Asterix tegneserie skjærer misteltein for å lage de magiske styrkedråpene. Men hvorfor skriver jeg om misteltein akkurat nå? Fordi man skal gi hverandre en klem under misteltein for nyttår (noen gjør det også til Jul) for å ønske seg et langt liv og lykke! Det gjør vi i familien min: først må vi finne et tre hvor misteltein er ikke alt for høy (sjelden). Så misteltein henger på døra:

      Til Jul får vi Julekaker, krydderkaker og kvede godteri (de siste er ikke typiske franske, det er en tradisjon i familien) som faren min lager og som holder seg godt hele året etterpå. Flere på Fjellforum kan bekrefte at det er en god energikilde på tur!

      Jeg skal avslutte mitt Juleinlegg med et Juletre! Vi får ikke lov til å velge Juletreet i skogen og å skjære det selv men likevel er det veldig fint med Julepynting og ekte lyser:

      God Jul! Joyeux Noël!!
       
       
       
       
       
       
       
       
       
       
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.