Søk i nettsamfunnet

Satte i stand 3 glassfiberkanoer for speidergruppa i fjor, alle med gjennomgående hull. Uten å være ekspert på emnet (sikkert andre måter å gjøre det på, men vi fikk nå kanoene på vannet) kan jeg gi følgende råd / beskrivelse av prosessen. - Slip rundt hull og sprekker slik at du får noen mm. fordypning. Det enkleste du kan bruke er vinkelsliper med støtterondell for sandpapir (Ikke smergelskive!!!) Det går fort, så sørg for at du har testet "skadepotensialet" på forhånd, andre typer slipemaskiner eller håndarbeid kan sikkert brukes, men hvorfor bruke mer tid enn nødvendig? Bruk vernebriller og støvmaske. (Jeg prøvde uten i 10 min, så ut som jeg sto å røkte etterpå - HMS handler for meg om ergonomi foran skrivebordet...) - Spyl kanoen grundig etter sliping slik at alt slipestøv forsvinner. - Der kanoen skal tettes bruker du glassfiberduk, vi prøvde med både 300g/m2 og 600g/m2, sistnevnt var best og polyester (type 5 kg fra Biltema). Start på den ene siden av kanoen og tett alt av hull og prøv å få det jevnt, (Det finnes en type aluminumsruller som er veldig gode til dette, Biltema har.) med en overlapp på minst 2 cm inn på nedslipt og hel glassfiber. Gjør dette på begge sider og slip det jevnt med eksisterende glassfiber til slutt. - Den nye glassfiberen må males med topcoat for å bli tett. Sannsynligvis vil du vinne mye på å male hele kanoen både innvendig utvendig med dette, da det også glatter ut riper og små ujevnheter. Etterpå kan kanoen males i ny farge både utvendig og innvendig. - Eventuelle nye setefester kan lages med divinycell (fremdeles på biltema eller om du vil betale mer for det samme båtrekvisita butikker) som brettes 3 ganger, limes fast til slipt glassfiber med polyester, herdes fast og dekkes med glassfiber og polyester. Vi brukte brøytekjepper i rød plast som relingslister (vi fikk dem hos vegvesnet), kuttet spor med vinkesliper og skrudde de fast. Har man høyere budsjett kan man sikkert finne en bedre løsning. Har ikke noe godt bilde, verken før eller etter men det nedenstående kan gi en ide om hvordan det ble. I utgangspunktet var de blekblå og fulle av hull. (Dette er hjemmelagde kanoer, noe bruken av Maaruds potetgullposer som armering i luftetankene viste oss )

Har dere vurdert 18 eller 18,5? Fordeler og ulemper med 16,5 kontra 17 er diskutert ofte på forumet bl.a. i linken som lompa har vist til. 17 foteren (som jeg har) er ikke spesielt godt egnet til 3 personer med utstyr (jeg vet at Bergans sier noe annet). Jeg har padlet mye med 3 og noen ganger 4 voksne i 17 foteren. Det er ikke ideelt. En får greit plass til to sekker og et liggeunderlag mellom front og bakpadler i 17 foteren, men det blir for liten plass til en voksen person mellom sekkene. Mindre barn sitter godt. En bør ikke ha for mye vekt i baugen på Allyen. Det begrenser hvor mye utstyr en kan ha der. Voksne er også for tunge å ha i midtrommet uten utstyr. Vekten av en voksen påvirker båtens form, og gir merkbart dårligere framdrift og styring, selv om vekten av tre voksne totalt ikke overstiger vekten båten tåler. Jeg har ikke kjøpt ekstra sete for midten - det fungerer nok bedre enn jeg har beskrevet. 18 og 18,5 vil ha plass til et ekstra sete, pluss utstyr for tre personer.

Jeg har montert den på stuegolvet 2 ganger, og den er iallefall en veldig pen kano!! Forholdsvis lang og slank, så jeg kan godt se for meg at den vil gå godt og lett i vannet. God plass til 3 personer med lite/ingen bagasje (person 3 kan sitte mellom de to tversgående spantene som har avstiverstang øverst, og har da ca. en meter i lengden - og den bredeste delen av båten), eller 2 personer med masse masse bagasje. Har også kjøpt inn årer (kanadiske Grey Owl laminerte treårer med pæregrep - ikke noe plastikktull her i gården, hehe), utriggere med flottører, anker(!), pakkreimer for å feste alt og ingenting fast i spantene, Ally-sekk med reimer. Ally-sekken er større enn en fullvoksen søppeldunk, veier et tonn med kanoen i og er nok ikke noe særlig å bære mer enn 4-500 meter, men mye bedre enn å pjeske rundt med pappeske, søppelsekker eller andre ting. Ally-sekken er en flott plass å oppbevare kanoen vinterstid. Etter at jeg fikk montert båten første gang, har jeg ikke vært i tvil om at dette er Ally-modellen for meg og mitt bruk (80% helt flatt vann - i all hovedsak Barduelva, 20% vann med mer strøm og lette krusninger/bølger, 0% stryk og hvitt vann), og jeg er glad for at jeg valgte 17" istedet for 16,5" med tanke på mitt bruksområde. Det gjenstår jo å se hvor stabil den er og hvordan den er å padle da. Foreløpig ligger alle elver og vann trygt plassert under en meter snø. Men jeg gleder meg som en unge gleder seg til julaften - det skal bli utrolig artig å sette den på vannet og begynne å padle. Skal komme med en rapport så snart jeg har fått testet den. Gleder meg til å kunne ta store og små turer, padle rundt og utforske elvebredden. Ta noen naturbilder og kanskje være så heldig å snike seg inn på fugler eller dyr - hvem vet? Padle i land her og der og spise litt niste... Kanskje prøve fiskelykken en varm vårdag eller ei lys sommernatt.... Mmmmmm... Rune

Jeg har padlet en 15 foter i 14 år, mest alene. Deretter en 17 foter i 7 år. Har stort sett hatt en 14 dagers tur og en 7 dagers tur i sesongen, pluss en del helgeturer etc. For meg virker det som om du har kommet fram til to fornuftige alternativer, enten 16,5 foteren eller 17 foteren. Som du ser av alle svarene du har fått, er det egentlig umulig å være sikker på at du velger det alternativet som vil passe best på sikt. Uansett får du en god kano. Min erfaring som nybegynner i 15 foteren var at den var grei å manøvrere med 2 om bord, men nærmest umulig å padle alene. Den samme erfaringen har jeg registrert hos de som har begynt med en 16,5 foter. Min løsning var å lage en kjøl, som jeg brukte på når jeg padlet alene på flatt vann. Etter noen års padling ble teknikken såpass god at jeg etter hvert kunne kutte ut kjølen. Min anbefaling blir derfor at du velger 17 foteren, den er mye lettere å padle alene enn 16,5 foteren. Alternativet er å velge 16,5 foteren, og samtidig melde seg på padlekurs, slik at du raskest mulig lærer teknikken som skal til. Et padlekurs er uansett en god ide. 17 foteren kan også takle til dels grov elv, jeg har padlet opptil klasse 3 stryk, sitter da litt bak midten med bagasjen foran, også mot midten, slik at tyngden skaper et spring i kanoen. De fleste turer jeg har vært på, også klassiske ruter i Sverige, Finland og Norge, består som oftest av 70 – 90 % stille vann, slik at hvitvannsegenskapene til kanoen egentlig betyr lite. Det er likevel slik at marginene blir mindre med en 17 foter enn med en 16,5 foter hvis du velger å padle de vanskeligste strykene; manøvrering går seinere og krever mere kraft, strømskiller merkes bedre, feilvurderinger får lett mer alvorlige konsekvenser osv. 17 foteren føltes helt i begynnelsen mye mer ”rank” enn 15 foteren. Kona, som har vært med på mange turer i begge kanoene, kommenterte den første halvtimen i 17 foteren at den var ustødig. Siden har jeg ikke hørt noen klager på det. Begynnerstabiliteten i 17 foteren er altså mindre enn i 16, 5 foteren, men jeg vil anta at sluttstabiliteten er omtrenet lik, men bedre for 17 foteren i dårlig vær og med vann innabords. Jeg har aldri veltet i noen av kanoene, bortsett fra i elv som følge av kollisjon med stein eller trær(”sweepers”). Jeg står og staker i 17 foteren, både motstrøms og medstrøms, og bruker også en 2 hk påhengsmotor av og til. Jeg vil anbefale løst sete som kan flyttes etter forskjellig padlebehov. Forandring av tyngdepunktet i kano er noe av det viktigste du kan lære deg for å takle padling under forskjellige forhold og i vind. Harald

Jeg har hatt Ally i over 20 år. Jeg kjøpte den første modellen som kom på markedet, den er 4.90 m lang og veier 12.5 kg uten årer. Med 240 kg last har den et fribord på 15 cm. Vi var hele familien (4 stk) med oppakning for overnatting på padletur i marka. Hele kanoen (uten årer) gikk i en vanlig striesekk som jeg la på tvers på bagasjebæreren på sykkelen. På turer fra Mylla til byen tok vi tog til Grua og drosje til Myllsdammen hvor kanoen gikk i bagasjerommet på drosjen. Jeg har hele tiden syntes det var en fantastisk farkost med den fleksibiliteten den ga med hensyn til hvordan komme seg på tur. Den glassfiberarmerte duken er utrolig sterk. Vi har padlet i elver og støtt på steiner uten at det har satt merker. Da den er så lett er det nødvendig med noe tyngde foran (som det har vært påpekt tidligere i dette forum) når en padler alene. Ally er en kano som absolutt er å anbefale.

Takker så mye for svar, Lompa og Fimax! Hmmm, nå fikk jeg mer øynene opp for 17' rød modell, siden jeg i hovedsak vil drive med padling på flatt vann eller på elv med strøm, men lite bølger og ingen hvitt vann. Jeg har hatt litt inntrykk av de røde kanoene som ustabile og sårbare for bølger og dermed kun for flatt og stille vann, men de er kanskje stabile nok for padling på Målselva også, der det jo er strøm men ikke noe hvitt vann. All solopadling vil foregå på veldig rolig og stille vann. Jeg har et par andre spørsmål også som jeg gjerne vil ha innspill eller tanker rundt: - Hvis man sammenligner 16,5' grønn med 17' rød, så er jo den røde modellen noe smalere. Jeg ser at det er ikke all verdens forskjell heller - bredda ved vannlinja er 82,5 cm for den røde mot 85 cm for den grønne. Bredde esing er 85 mot 92 og total bredde er 90 mot 95. Hvor mye vil dette ha å si i praksis for stabiliteten på kanoen (og dermed faren for å velte)? Som helt uerfaren padler vil jeg foretrekke størst mulig stabilitet, men samtidig vil jeg jo også ha en kano som er lettest mulig å få til å gå rett frem. Og det kan kanskje virke som om forskjellen i "spring" har mer å si for sistnevnte egenskap enn breddeforskjellen på de to modellene har å si for stabiliteten. Noen som har kommentarer her? - La oss si at jeg går for en rød modell. For solopadling har jeg inntrykk av at 17' vil være å foretrekke framfor 18,5'. Men av ren nysgjerrighet (og uvitenhet, hehe) - hvilke problemer vil jeg kunne oppleve ved å padle en 18,5' alene på flattvann der jeg sitter ganske langt bak (ikke nødvendigvis heelt bakerst) og har ballast framst i båten? Vil den være fysisk tyngre å padle (altså at jeg bruker mer energi per time på å holde ei viss fart)? Vil den være teknisk vanskeligere å håntere (vanskeligere å svinge og kontrollere retning, mer vindfang eller andre uheldige effekter av at den kanskje flyter grunnere i vannet enn den er designet for)? Vil det være mye mer jobb å montere/demontere den (det er vel bare 1 ekstra tverrspant, og ellers samme konstruksjon, så det har vel ikke så mye å si)? Vil jeg trenge mer ballast i front for å balansere den? Det samme spørsmålet gjelder forsåvidt for 16,5' grønn sammenlignet med 18' grønn. - Jeg trenger jo ikke en 18,5' kano hvis en 17' er stor nok. Så hvor god plass vil det være i en 17' rød eller 16,5' grønn kano for 3 voksne (normalt store, men ikke kjemper), med et par fiskestenger, noen vanntette poser med tørre klær (i tilfelle uhellet skulle være ute), litt fotoutstyr og litt niste? Altså ingen telt, soveposer eller utstyr for turer over flere dager. Vil en 16,5' eller 17' være stor nok, eller er det mer slik at "det går, men det blir trangt"? Igjen mottas alle svar med takk.

Er det noen som kan anbefale en type kano til bruk for maks 3 stykker? Vi vil nok kun bruke denne på forskjellige vann rundt forbi til fisking, og turer gjerne med oppakning. Er jo uerfarne med kano, så har kikket en del men blir nesten bare mer i tvil synes jeg. Bør vel ikke være for tung, trenger heller ikke være veldig dyr. Å ikke minst så må den være stabil.

3.delt kajakk åre fra amfibi 215 eller 225cm husker ikke, sikkert billig kina greier, men fungerer greit.

Har selv 16,5 DR. Ikke testet med 3 pers men 2 pers og 2 bikkjer. Det gikk fint men man merker full last på farten og litt på manøvrering. Med tung last er det viktig og ikke laste for mye i baug og akter. Det noen jeg kjenenr gjorde med sine kajakker var å taue en vanlig oppblåsbar gummibåt etter npr det skulle ha med mye utstyr. Kan jo være et alternativ å henge en slik etter med en del bagasje f.eks. Dog har jo den sin begrensning i forhold til Ally med rivestyrke i duk. Ei heller sikker på om det er noen god løsning i mye vind. en kano pluss kajakk høres vel ut som den greiest løsning Evt få med en 4. person og 2 kanoer. Blir ofte litt enklere og med deling av telt etc.

Hvis man ikkje er stø på eskimoruller. (les: har gjort det mange ganger før) og ein padler i "utsatte" farvann på vinterstid, så bør man absolut ha på seg ein eller annan for for tørrdrakt. Går man rundt så tar det ikkje lang tid før man ommkommer. Sjølv om du kjemer deg oppigjen i kajakken iløpet av kort tid, så kan du verte så kald at du ikkje klarer å komme deg til land. Eg havna i vatnet ein høstkveld for nokre år siden. Omtrent 8c i vatnet og ein 4-5 i lufta, og ein liten bris. Eg kom meg oppigjen i kajakken raskt, men turen til sivilisajonen vart lang.Måtte kvelve kajakken å ei starnd og åle meg ut, for eg klarte ikkje dei 4 trinna opp på brygga.

Da hadde jeg kjøpt HB Jannu til solo vinterbruk, HB Nallo 3GT for bruk med kidsa eller to voksne året rundt (og mulig HB Helags 3 til rein sommerbruk…) vet ikke om jeg klarer å peke ut ETT perfekt telt, men synes f.eks at vil vinterturer med pulk for to til tre personer er HB Keron 3GT helt suverent.. om sommeren aleine eller med ett barn, så lenge det ikke er altfor værutsatt, synes jeg ZPacks Duplex er fint.

Jeg slet med å få koblet opp Fenix 7X mot Basecamp på Mac'en, så jeg byttet til Windows droget, og da fungerte det smertefritt. Ingen problem å laste verken kart, spor, eller gpx filer inn eller ut av Fenix klokka. ( Dette var for 2 uker siden, ferskeste versjon av Basecamp tilgjengelig hos Garmin installert, både på Mac og Windows laptop'ene.) Jeg kan anbefale Fenix 2, 3 eller 5 til dette formålet. (Finner flotte eksemplarer billige på finn.no - jeg har ingen betenkeligheter med å skulle kjøpt brukt versjon av en av disse klokkene) Har hatt lyst til å oppdatere fra min Fenix 2 lenge, men har ikke fått meg til å gjøre det siden den har funket og egentlig har alt jeg trenger; Bra GPS dekning, fortsatt bra batteritid (opplever ikke noe særlig redusert batteritid fra den var ny), og enkelt kart (for å følge stier o.l. Padlet feks kvennavassdrsget etter kartet på klokka). Og så har den tålt alt av julingen jeg har gitt den. Min ser fortsatt ny ut, nesten i hvertfall. Og da satt det langt inne å skulle punge ut xxxx antall kronasjer for en ny og mer fancy en. Men under tur på Østlandet i vår der det viste seg at jeg ikke hadde kart over området jeg var på tur i, så valgte jeg å gi etter. (Er liten lagringsplass på klokka, så fikk bare lagt inne visse deler av Norge da klokka var ny, og valgte da etter beste skjønn om hvor jeg sannsynligvis kom til å dra på tur) og så har de nyere Fenix'ene Garmin pay, som gjør at jeg slipper å drasse på kort, og selvfølgelig en hel masse andre nye ting og tang. Fenix 2 og 3 er ikke kompatibel med Garmin Explorer appen, men funker sammen med Garmin Connect appen, og selvfølgelig Basecamp. Dessverre viser Garmin Connect appen kun sporet i Apple/Google maps format, ikke topo kart. Nå er ikke du ute etter kart på klokka, og det er ikke først og fremst det Fenix 2 og 3 tilbyr, men derimot loggingen du er ute etter (og batteritid). Fenix 5 og opp har mulighet for ordentlig topokart. TEK's test av Fenix 2: https://www.tek.no/test/i/XgeJ47/garmin-fenix-2 TEK's test av Fenix 3: https://www.tek.no/test/i/op8RJB/garmin-fenix-3 TEK's test av Fenix 5 serien: https://www.tek.no/test/i/4qXdlE/garmin-fenix-5-5x-og-5s

Jag gick från där båten sätter av henne till Harvasstua i 2019. Det var såklart ett torrt år men jag minns det som lättgått ovanför trädgränsen och inga stora älvar någonstans, men då hade jag också lagt upp till en sån ruta. Jag gick upp i höjden på västsidan av Virma och gick förbi Gaukarvatnet antingen på norr- eller sörsidan (såklart). Är det mycket vatten nu är det smart att gå norr om det. Sen gick jag rätt på Gapsfjellet med Kjukkelvatnet på vänstersidan. Vi ville upp i höjden i värmeböljan som var. Sen höll jag höjden halvannan dag tills jag kom till Storvollen. Jag försökte jag att ta en så kort väg genom skogen som möjligt ned dit. Det var ända någon eller några timmar med tät skog og litt kratt, jag tror det hade varit smartare (mindre kratt) att snedda ned till stigen vid Galperejohka. Om den lar seg krysse... Jag tänker att något liknande borde vara möjligt trots mer snö i år. Bara hålla sig mellan snögränsen och över skogen, så högt i älvsystemen som möjligt för att vada så små älvar som möjligt. Det finns en kille på insta, jgrafch, som går NPL norr till söder som gick genom Börgefjell igår. Du kan se vad han skriver om älvarna, han hade nåt svårt vad av vad jag kunde se. Men han fick från Hattfjelldal och inte Harvasstua.

"Lille Tre" fortjente ein ny runde, fantastisk bok. Forest Carter. Mannen bak "Du finner meg i fjellene". Lille Tre kan nytes som voksen, og kan med fordel leses til barn frå 6-7 år og opp. Øst for den store bre tolte godt ein runde nr 3. Nett ferdig med den. No les eg nokre klassiske skjønnlitterære verk medan eg ventar på at eit eksemplar av "Walden" - Henry D. Thoreau skal lande i postkassa.

Denne ?: https://www.amazon.com/Yosemite-John-Muir-ebook/dp/B004UJL4AM/ref=la_B000API2FA_1_3_twi_kin_2?s=books&ie=UTF8&qid=1501023530&sr=1-3 Kindle Price: $0.00

Jeg er akkurat ferdig med Helge Ingstads 'Pelsjegerliv'. For ei herlig bok Dro rett på biblioteket å lånte 'Nunamiut' av Ingstad på lydbok, gleder meg! Den skal høres i bilen. Lånte også boka 'Hjalmar Dale - den glemte eventyrer' Den skal leses på senga Ellers så har jeg lest boka til Cecilie Skog - 'Et friluftsliv' Likte den veldig godt. Alexander Gammes '12 eventyr og et spøkelse' falt også i smak. Litt annerledes bok, lo høyt innimellom Har også veldig sansen for Lars Monsens bøker. Blant annet har jeg lest 2 bøker for barna, Lars Monsen for unge lesere, 'Hva villmarka lærte meg' og 'Helt vilt'. Både jeg og barna gledet oss til leggetid og lesestund Anbefales!

Den nye boka til filosofien Arne Johan Vetlesen; "The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism" har jeg ikke lest , men jeg hørte nettopp på samtalen med han i dagens Verdibørsen (P2), og tipser da om dette og boka her, om det kan være av interesse. boka: http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/publikasjoner/2015/vetlesen.html Verdibørsen 18.4: http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04001615/18-04-2015# Innslaget kommer 34:30 ut i sendingen. Du kan ev. laste ned podcasten som mp3 fil med denne lenken: http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_09F7529A1DB64109AED35D4F042AF03F.MP3?stat=1&pks=90167 (Intervjuet med en nestor i norsk kommuneforsking Harald Baldersheim i første del av sendingen anbefales også!) I sendingen 4.april var det også et innslag som kanskje også kan være av interesse for noen her: "Friluftslivet som arena for integrering mellom nordmenn og innvandrere". Fra starten av sendingen (eller ca 1 min uti): http://podkast.nrk.no/fil/verdiboersen/NRKDT63729_EB2FFA4049474DD794D93F27ED8433A8.MP3?stat=1&pks=89703

Mikkjel Fønhus har skrevet mye bra. Dersom du ikke har lest "Der villmarka suser" så anser jeg den for et must. Andre jeg har hatt stor glede av er "Reinsbukken på Jotunfjell" og "Mannen og hunden på den store vidda" Nå hadde jo mannen et langt forfatterskap bak seg før han døde, men du kan jo prøve deg på en antologi med 12 av hans bøker. Holdt på den og vurderte å ta den med hjem fra biblioteket her om dagen, men endte opp med bøker av Håkan Nesser og to av Haruki Murakami (1Q84 del 1 0g 2, aldeles strålende!) Har dermed vært igjennom Nessers alle bøker, untatt to, og det er en forfatter som etter min oppfatning også skriver meget godt.

Jeg er uten tvil på ulvens side Det er jo bedrøvelig at rike Norge ikke ser seg råd til å huse mer enn 20 eksemplarer, og nå skal 25% av dem likvideres. Heldigvis har vi en nabo i øst som ser litt annerledes på sakene, ellers ville ulven her i Sør-Norge forlengst vært utryddet Og på toppen av alt så vedtar politikerne at ulven skal holde seg innenfor visse kommuner. Hvor naiv går det å bli Riktignok har ulven mange skarpe sanser, men når det gjelder å spore opp kommunegrensene, som det forøvrig finnes altfor mange av i dette "pottitlandet", er jeg redd den kommer til kort En annen ting er at hadde myndighetene visst hvor mange ulver som tas av dage på ulovlig vis, ville kanskje pipen fått en annen lyd Dessuten så er det veldig rått parti. 60 jegere i aksjon, og attpåtil er vel de fleste ulvestakkarene blitt utsyrt med halsbånd og lar seg enkelt peile inn. Slik sett har jo også forskerne bidratt til ulvens utryddelse, uten at det var den egentlige hensikten. Den første lederulvetispa som falt for ei kule ved halvtretiden sist søndag, var ihvertfall merket I forkant av forrige ulvemassakre for ganske nøyaktig 4 år siden, sendte jeg følgende melding til miljøvernministeren dengang: Date: 19. januar 2001 14:01 To: [email protected] Subject: STOPP ULVEJAKTEN i Norge! Til miljøvernminister Siri Bjerke! Jeg tar meg den frihet å be om at den tillyste organiserte jakt på ulv i Hedmark vurderes på ny! Norge som nasjon må ta seg råd til å ha en levedyktig ulvestamme innenfor sine grenser. Ulven gjør ingen skade på naturen, men er en integrert del av den, og sørger på sin måte for dens balanse. Årsaken til konfliktene er menneskeskapt ved at det er innført fremmedelementer som ikke lar seg forene med naturen. Ulven er uten skyld eller ansvar i denne forbindelse, og det er således dypt urettferdig å gi den dødsdom! Det er mennesket som er det største rovdyret her til lands såvel som i verden forøvrig, og utgjør den alvorligste trussel mot Gaia's natur! Hvordan kan vi ha råd til å ha 4,5 millioner av dem, når det ikke er plass til noen titalls ulver? Et annet forhold er at vedtaket om ulvejakt i offentlig regi vil gjøre ubotelig skade på Norges ry og rykte utenlands som en miljøvernnasjon; et rykte som forøvrig allerede er ganske tynnslitt! Jeg tror dere politikere aner svært lite om konsekvensene av dette avskyelige vedtak, for å gjøre noen få sauebønder tillags! Så derfor: LA ULVEN LEVE! Med vennlig ulvehilsen fra Trond Eilev Espelund, sivilingeniør og geodet. Knut Arild Hareide kan nok snart vente seg lignende tilsvar, fra flere enn meg får jeg håpe

Det nytter ikke ensidig å bare forsvare Ulven (som innlegget og mailen til Trond bærer preg av), når vi har næringsinteresser som ønsker det motsatte, nemlig å forsvare sine egne interesser på bekostning av Ulvens. Det blir for dumt! Begge parter har vel egentlig livets rett, både sauebønder og tilhengere av en levedyktig ulvestamme. Når det oppstår konflikter mellom slike interessegrupper, må det være mulig å finne et kompromiss som er levelig for begge parter. Jeg forstår sauebøndenes vrede over ulvens jaktinstinkt på husdyra, men jeg skjønner også de som roper høyt når forvalterne av ulvestammen her i landet, nærmest erklærer krig mot ulven, når en sau eller to blir drept. Jeg synes selv at disse tallene på 20 eksemplarer, minus 1/4 del som det blir gitt fellingstillatelse på, vitner mer om rovdrift og på grensen til faunakriminalitet fra de aktuelle myndigheter, enn forsvarlig forvaltning. Det samme gjelder forøvrig Gaupebestanden, hvor det gis tillatelse til å skyte altfor mange dyr! Norge er et lite land, og det vil derfor ikke være plass til en stor ulvestamme, uten at dette kommer i konflikt med de aktuelle næringsinteresser. Jo flere dyr / stammer, jo flere konflikter og mere bråk! Allikevel burde landet ta seg råd til å ha en noenlunde levedyktig stamme! Ulven var her før oss mennesker, og er endel av faunaen! _______________ Rune.

Har ikke hatt med kano dit og det var ikke noe jeg tenkte på mens jeg var der heller. Klart det er fint på vannene og noen større håer men mye av elvepartiene er ikke så egnet for padling. Blir bæring fra Namsvatnet til Djupvashåen. Så igjen opp til Djupvatnet. Kan padle litt oppover elve fra Djupvatnet men opppover er elva vid og grunn og den renner på greit i tillegg til noen stryk og mindre fosser. Går an på padle håen på høyde 608 ved Giengelvihkenjohke. Så er det foss og stryk opp til 617 . Pent område med en litt høyere foss inn. Fra 617 er det ikke noe å padle etter før Blyvatnet. Jeg har ikke vært lengre opp men avstand til Jengelen er da ikke så lang. Elva ser ikke padlbar ut der. Videre med LilleKjukkelen må det nok bæres nesten helt opp. Videre til Store ser det heller ikke så padlebart ut, hvertfall ikk første 3,5km i luftlinje. Kanskje noe å vurdere hvis man har god tid og tar med en lett kano og pakker lett ellers. Ville vel dog tenke at det ville fungere bedre med packraft eller til fots. Fisk er overalt. Vi fikk minst i elvestrekningene. Flue ga lite fangst. Hadde vært en 4-5 dager med 30 grader når vi dro inn. Klart best bett på sluk og mark når det kom en regnskur. Fikk mer enn nok fisk uten å bruke så mye tid på fisking.

Jeg var på Valldalen fra fredag til onsdag denne uka. Hadde meg noen turer innover, men var ikke helt nord til Holmavatnet. Ellers var jeg på toppen av Sandfloeggi, og ut fra det jeg så fra toppen så ligger det mye snø nordover på vidda. Temperaturen disse dagene lå fra 12 - 15 grader. Fiskemessig kan jeg anbefale spinnere med fargene svart/gul. Mener det er PanterMartin som har en spinner jeg har hatt stort hell med i dette området.

Jeg tror nok kanskje teknologien til Stormberg er litt dårligere enn det som blir benyttet i dyrere merker. Det er enorm forskjell på membran - typene. Det er ikke uten grunn at Stormberg har «panteordning» og gjenbruk. Kvaliteten er ikke det samme.. Det kan være nyttig om du nevner hvilken jakke det er for det er litt forskjell også på hvilke vannsøyle de tåler.. Det står følgende på nettsiden: ProreTex ProreTex er en membran med gode vanntette, vindtette og fukttransporterende egenskaper, som brukes i ytterbekledning utviklet spesielt for aktivt friluftsliv. Det finnes flere varianter av membranen, og Stormberg bruker blant annet ProreTex 15-10, ProreTex 8-5 og ProreTex 5-3. Det første tallet står for vannsøylen, mens det andre forklarer den fukttransporterende evnen. For eksempel betyr ProreTex 15-10 at stoffet har en vannsøyle på 15 000 mm, og en fukttransporterende evne på 10 000 g/m2/24t.

Ja. Det er fullt av aromater. Svært giftige avgasser. Fritidsparafin, tennvæske og 4-takt alkylatbensin er aromatfrie (<0,2%), for å redusere giftige avgasser. Brenner den med like blå og usynlig flamme? Min XGKii har også noe høyere effekt på parafin og lavere forbruk (det er mer brennenergi i parafin/tennvæske enn bensin). Men flammen blir ikke like isblå, selv om den også brenner bra. Ulempen med parafin/tennvæske vs. bensin er at det blir mye mer grisete ved frakobling fra flasken om det kommer ut noen dråper, trenger litt mer forvarming, og man må ha med rødsprit som forvarmingsvæske (jeg har det uansett, men det går greit å forvarme med bensin om jeg går tom). Forvarming med parafin etterlater jo en veldig sotete brenner som brenner gulere utover turen.

Hei Jeg har også brukt Trangia siden urtiden. Den gamle (vel ca. 40 år nå) ble påkjørt av bil, men rettet opp med bulkehammer og er nå overdratt til en elgkalv, men med ny spritbrenner. Jeg bruker nå selv et Trangia Ultra Light sett uten kaffekjele. Kaffekjelen anser jeg som unødig. Jeg kan koke kaffe i en gryte - eller drikke sibirisk taiga te. Monsen koker ganske visst ørret i kaffelarsen, men kaffe med ørretsmak? Og så er ørreten vanskelig å få ut gjennom tuten. 😉 Trangia står fjell støtt i motsetning til alle 3-bein brennere og toppmonterte gassbrennere. Den har perfekt vindskydd og har 2 gryter med lokk/(panne) som gir flyt i snøsmelting. Den har samme optimale varmeutnyttelse og -konstruksjon som Nansen tenkte ut til "Nansenkjelen". Jeg har også en primus gass 3-bein brenner, som ligger i bilen. Der kan jeg se hvor mye varme, som går tapt både med og uten vind. Også tross bruk av diverse vinglete oppstillinger av vindskjermer. Spritbrenneren er enkel og grei og driftsikker. Sikkert lurt med 2 spritbrennere, så man ikke skal vente på avkjøling. Ganske visst har jeg ikke prøvd vinter-forvarmer, MEN det tar altså lang tid å smelte snø. Der tar vår enighet slutt. Brennverdien i parafin/bensin er så mye større. Jeg hadde primus i båt, som opprinnelig gikk på sprit. Jeg byttet dyser, så den kom på parafin. Og så der ble det mye mer fres på oppvarmingen. Jeg bruker derfor med stor glede Trangiaen med en Nova Multibrenner - på parafin (dvs. tennveske) selvfølgelig, av hensyn til brann- og eksplosjonsfaren med bensin. I stedet for Multidisken har jeg en ultra tynn finerplate opp i pannen, når sammenpakket. Den fungerer som fot, så Trangiaen ikke smelter sig ned i snøen. Man kan også bruke den som te-lys ovn, se foto. Lettvekterne vil så mene, at dette er tungt og fyller. Nova brenner med verktøy, gryteklype, et par esker fyrstikker, treplate - alt pakkes inn i Trangiasettet med 2 gryter og panne/lokk, som så veier akkurat litt over 1 kg. (har ikke noen nøyaktig vekt her). Hvis man skal ha tilsvarende "løse"gryter mm. med til snøsmelting og finere matlaging nærmer man sig rask denne vekt uten samme stabilitet og varmeutnyttelse. Det er veldig kjedelig på tur bare å leve på oppbløtt frysetørket direkte fra posen. Foto: Telys ovn, Alternativ ombygget "revesaks", kan også brukes med spritbrenneren.