Søk i nettsamfunnet

Legger ved et bilde over ruta. A 23/8 viser overnatting ved Stabbursvatnet (23. august), svart indikerer padling, hvitt bæring. Jeg brukte altså 5 døgn fra Stabbursvatnet og ned til Stabbursnes. Jeg tok det med ro, fisket og tok avstikkere. Dere skal likevel ikke undervurdere tidsbruken, elva er vanskelig med mange vanskelige stryk og farlige fosser. Mye tid går med på å inspisere stryk i tildels vanskelig terreng, og jeg hadde rundt 25 bæringer på strekningen (merket hvitt på kartet) .

Dette tror jeg kankje ikke stemmer helt. Vil du ikke få samme virkningen som for en flyvinge? Vinden tvinges til å gå opp og over teltet, noe som gjør at vindens fart øker og dermed trykket vil minske over teltet. Siden trykket på undersiden og inni teltet ikke minsker (kanskje faktisk heller øker hvis det er åpninger inn i teltet) vil du få en kraft oppover som forsøker å rive teltet vekk fra bakken. Jeg mener du kan se det tydelig demonstrert i denne videoen av et Hileber Soulo i sterk vind. Souloen legger seg ikke særlig ned i sterk vind ser det ut til (kanskje avhengig av retning, men når du får den på langs som i videoen). Det at teltet legger seg ned kan kanskje være en fordel i veldig sterk vind, så sant ikke stengene brekker. Jeg har også lest om en ulykke der teltet med en person inni ble løftet av en trombe i fjellet i Sverige og en person utenfor som forsøkte å holde teltet nede, men ble løftet opp og ramlet ned og ble skadet for livet (https://www.arjeplognytt.se/2019/06/20/nannie-fredrikson-om-att-valja-att-leva-vidare/)

Garmin Inreach Mini 2, er IPX7 tett. Du kan supplere med vanntett deksel, https://www.garmin.com/nb-NO/p/pn/010-12723-01 Men det ser ut som at du må åpne det vanttette deksle for å aktivere SOS.

Snakker om Lill Sport så bestilte jeg meg et par Lill Sport overboots disse var på tilbud til 735 på fjellsport - ordinærprisen er 1399 https://www.lillsport.no/skoovertrekk/78-412-overboot-black.html#/23-storrelser-240 Når der er gode nok for det svenske forsvaret kan det duge for meg - hvis ikke blkir de returnert. De kunne tjent på å oppgi mer data, vekt og funksjonalitet..

Jeg tok turen 13-23 august i høst, det var ikke mye mygg på denne turen. Om dette er normalt eller ikke kan jeg ikke si noe om. Det ble kjøligere og mindre mygg for hver dag. Men som du er inne på umulig å vite på forhånd.

Når det snakkes om miljø, klima og at vindmøller er så fantastisk(for noen..), så viser jeg de alltid denne saken med tilhørende bilde... https://www.bloomberg.com/news/features/2020-02-05/wind-turbine-blades-can-t-be-recycled-so-they-re-piling-up-in-landfills Tviler disse bladene noen gang kommer til å bli gravd opp igjen, for det er det jo ingen penger å tjene på.....

Du har kanskje lest for mange tråder her på forumet med for mange meninger. Lag deg en teltplass i skogen du. Hvis steinene er så små at du kan flytte på dem, slå deg løs. Og kapp vekk småbusker som er i veien. Vi snakker ikke om å felle trær her. Det kan være en utfordring å finne fine teltplasser i skogen. Edit. Her er klippet fra Norges lover. Framhevet av meg § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Fikk spørsmål av @sneakyowl i forumet hva har du kjøpt nå. Det gjalt dette: Primus Omnifuel + ekstra flaske (muligens traks på feiltilbake til outhnorth da den ikke gjor effekten jeg forventet) Med fare for å bli trekt ut i egen tråd: Har du renset dysen (og bruker riktig dyse selvfølgelig) på brenneren før du vurderer å sende tilbake? Både min Trangia X2 (Primus Multifuel III) og Primus Omnilite Ti måtte dysen renses en runde før de brant optimalt. Flyttet svaret mitt hit, håper det er ok . Saken er at testene mine tilsier at 1 liter vann som holder 17 grader innendørs på en hytte som har rundt 22 grader brukte over 5 minutter og 30 sekunder før det kokte. Primus sier boiltime 1l ca. 2min (nevner ikke forholdene) Jeg kontaktet først PrimusShop (tenkte kanskje i fortvilelsens tilstand at de var Primus i Norge ) De syntes det hørtes rart ut, og ba meg kontakte de jeg hadde kjøpt Primus'en fra, altså OutNorth, kundeservice ba om en beskrivelse av hendelsesforløpet og fikk dette til svar: Usikker på hva dere ønsker bilde av, men vedlagt en videosnutt: https://www.dropbox.com/s/xniq0ctkfts0ps6/2022-01-28%2021.40.18.mp4?dl=0 Når jeg mottok pakken på Torsdag i forrige uke la jeg den i sekken da jeg på fredag skulle på hytta med ny pulk og noe annet utstyr samt for å teste ut den nye brenneren. Om noen uker skal alt ut på en vinter hike. Fredag fyllte jeg litt renset bensin (kjøpt på XXL) i flasken, sirkulerte og ristet litt før jeg tømte dette ut. Deretter fylte jeg flasken, løsnet fuel ledningen fra brenneren og lot det renne ut litt bensin mha trykket i flasken. Deretter skrudde jeg fuel ledningen til brenneren igjen Monterte så dyse 0,37 for bensin. Trykksatte flasken med 20 pump (var fylt til streken) Sjekket for lekasjer Primet med bensin i 3-4 sekunder Tente på Reflekterte over at jeg syntes det var litt lite bensin til forvarmingen, så lot den brenne på lavt trykk før jeg skrudde opp. Hadde blå flamme, kanskje litt gul i tuppene men dette ble gjort ute og det var noe vind. Tok brenneren inn på hytten, forsøkte å prime og fyre opp 2 ganger til, den andre gangen måtte jeg bruke dyse renseren. Fyrte opp igjen og varmet opp vann, dette tok da som sagt lang tid (i forhold til forventningene). Neste dag (lørdag), begynte med å rense dysen, sette trykk på flasken. Tente og snudde flasken for å tømme slangen. Tente på nytt og lar den igjen stå en liten stund på lav effekt før jeg skrur opp. Måler opp 1l vann og varmer opp mens jeg tok tiden. Pakket ned utstyret og sendte mail til Primusshop, som vennlig ba meg kontakte selger 😊 Har etter dette opplyst (etter å ha lest i dette forumet) at det var bare helt i starten jeg opplevde effekt økning når jeg vridde på dyse nålen, jeg kunne vri ganske mye derifra til den stoppet uten at dette endret noe på effekten av brenneren. Forslag på hva som kan gjøres selv er veldig velkomment

Samd i dette. Eg har vore ein del i området men ikkje vore på smørstabbreen sidan 2019. Det skjer mykje med breane våre om dagen. Er uansett tilbakehalden med ferdselsråd på bre om eg ikkje nettopp har vore der. Høyr med lokale eller DNT/Krossbu/Sognefjellshytta om oppdatert informasjon på koss breen var i fjor og koss forholda er i år. Tidlegare har ferdsel på ski etter stikkaløypa tidleg vår vore ok, men det treng ikkje vere regelen og det treng ikkje vere tilfellet lenger.

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.

Det kan være veldig spennede å gå i fjellet i mai måned og hvordan føret blir avhenger helt av hvor varmt det blir. Jeg gikk Norge på langs (sør-nord) i 2018, og 29 mai var vi kommet til Finse. Da hadde vi bare gått på ski fra Haukeliseter. Planen var å starte på ski mye tidligere og fortsette et godt stykke til, men snøen smeltet veldig raskt bort. Skulle jeg gjort noe slik igjen i mai ville jeg muligens valgt truger istedet for ski. Skistøvler, ski og staver veier fort mer enn et par lette truger. Blir det en veldig snørik vinter er nok ski best. Brodder savnet jeg aldri og ville ikke tatt med. Truger har som regel gode stegjern og kan brukes istedet dersom du tar med det. Jeg bruker ikke staver, men det er en fordel ved vading av elver som kan være store under snøsmelting. Dersom det er interessant har jeg skrevet om turen dag for dag og hele mai 2018 finner du her https://www.utentur.com/2018/05/der det står en del om hvilke utfordringer vi hadde underveis, bla store elver panserskare om morran og tung snø på ettermiddagen. Til gjengjeld er det lite som slår følelsen av å ta seg en hvil på en bar rabb langt til fjells på denne tiden av året.

Hva Alfa garanterer er selvsagt definert av vilkårene i garantien. Forbrukerkjøpsloven: -- § 18 a.Garantier Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven. Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsynliggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller annet forhold på forbrukerens side. -- Her har selger gjort det klart hva garantien gjelder og ikke gjelder. Markedsføringsloven omtaler dette med garantier: https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§23 (Se også definisjonen i §3) Alfa skriver: " Etter forbruksloven har alle våre produkter solgt til konsumentmarkedet 2 års garanti mot produksjons- og materialfeil i henhold til kjøpsloven. ALFA For Life™ skoen Impact A/P/S GTX er et produkt som er spesielt utviklet for å vare, og med denne skoen får du en garanti som er utvidet til hele 5+3 år mot produksjons- og materialfeil. Garantien på skoen gjelder i utgangspunktet for 5 år, og denne kan etter 5 års bruk utvides til å gjelde for ytterligere 3 år hvis skoen sendes inn til ALFA for en garantiservice hvor skoene gås over og slitte deler byttes ut. Alle som har kjøpt Impact A/P/S GTX vil automatisk få tilsendt tilbud om en garantiservice fra Alfa etter 5 år. Gjeldende priser for garantiservice og reparasjoner vil være tilgjengelig på www.alfa.no. " Her har de jo surret sammen litt lover. I første setning omtaler de jo at vanlige rettigheter er i "forbruksloven" eller "kjøpsloven" avhengig av hvor i setning du er. Uansett er det riktige at det er forbrukerkjøpsloven. Men det de skriver er jo uansett at de selv anser sine produkter til å falle innenfor gruppen som har 2 år med lovmessige rettigheter. Med det utgangspunktet så er det jo soleklart at de har gitt noe mer ved å øke til 5+3. Uavhengig av om det er 2 eller 5, vil kanskje de "+3" være nok til at de gir noe mer. Burde fjellstøvler har 5 år? Vel, forbrukerrådet bruker selv joggesko som eksempel på en vare som ikke er ment å vare vesentlig mer enn to år: https://www.forbrukerradet.no/forside/feil-ved-vare/ "Joggesko og barneleker har typisk to års klagefrist, mens møbler og mobiltelefoner har en klagefrist på fem år (forbrukerkjøpsloven)." Hvis de har brukt ordet "garanti" feil, vil det nok være en sak mellom dem og forbrukertilsynet, potensielt kan de kanskje få en bot. I praksis vil de nok bli bedt om å rette opp ordlyden. Uansett, det gir fortsatt ikke deg rett på hverken nye såler eller skolisser når de er slitt ut. For det har ingen lovet deg. På vegne av skattebetalere: Har du virkelig lyst å belaste forbrukerrådet med dette?

La merke til at han har en "-30 celcius" sovepose, men på produsentsiden står det kun "Temperature: -30 C". Ikke hva denne tempen er (comfort, limit, extreme). På en annen pose som er "Temperature: -17 C", så er komfort rating oppgitt til "EN: -9 C". Så selv om soveposen ikke utgjør alt her, da så mye komprimeres under ryggen uansett og det er liggeunderlag som tar mesteparten av støyten, så virker det ikke som at soveposen skulle holde med comfort ned ril -23 C som han sier var tempen om natta? Synes det er rart når en pose er oppført med "temp: -17", "comfort: -9" og "limit: -38". Sistnevnte skal sikkert være Extreme, og "temp: -17" limit. Litt misvisende. Muligens flisespikkeri fra min side altså

Lenge siden jeg har lagt inn her, men det har da blitt noen turer siden sisit. Her er helgens bravader: https://berntsturer.wordpress.com/2022/01/23/gjennom-marka-pa-darlig-fore/

Hvis det først og fremst skal være en erstatning for den hyggen et vanlig bål gir ville jeg nok gått for en mer åpen variant, og da en av de litt større. Når det gjelder brannsikkerhet betrakter jeg ikke de forskjellige typene (for eksempel Solo-stove og Firebox) som nevneverdig forskjellige. Selv en litt større Solo-stove som er 23 cm i diameter synes jeg blir alt for puslete som bål, men jeg bruker den flittig på hytta når jeg vil lage mat utendørs. Jeg synes det blir for stort å drasse med på tur.

Har sett en del på noen av videoene hans siste par årene, så da blir det litt trist og vemodig når man ser at det meldes at mannen nå har gått bort. Og så altfor ung. Nagualero 1972-10-04 - 2022-01-09 www.youtube.com/watch?v=SpZXYNDB-HE Nagualero: www.youtube.com/c/NagualeroArt/videos Han hadde også en egen kanal der han vist frem maleriene sine og lærte fra seg: Nagualero - Wilderness Painting: www.youtube.com/channel/UC2sy1Dkh6OzA6s2iWQ3gtAQ

Det er jo turer med innbygget risiko som utføres her. Mye vi gjør i fjellet har en innebygget risiko , men klatring havner høyere på risiko skalaen enn vandring. Der jeg jobbet før jeg ble pensjonist, var det standard prosedyre med en risikovurdering før oppstart av arbeid der risikoen var høyere enn normalt. Bruk av hjelm ville garantert havnet på listen over kompenserende tiltak for å redusere konsekvensene av den forhøyede risikoen. Jeg vet ikke hva DNT gjør nå. I 2019 var vi på ferie i California , og vi leide en kayak oppe ved Lake Tahoe. Du verden for en bunke papirer jeg måtte lese gjennom og krysse av bolker på, før jeg til slutt signerte på at utleier ikke hadde noe som helst ansvar for hva som måtte skje med meg ute på vannet. Jeg hadde blant annet signert på at jeg ikke skulle padle mer enn 200 yards fra land, og at jeg skulle ha vesten på meg til enhver til i kayaken. Og at de hadde lært meg hvordan jeg skulle komme meg opp i Kayaken igjen, skulle den går rundt. Jeg regner med at DNT har noe lignende for slike turer. Hvis ikke har de dårlige rådgivere på juss siden.

Andre og tredje publikasjon i en kort serie om leirplasser på fjell og vidde i Nord-Norge. Høst og vinter. https://veidemannsblod.no/2021/12/19/leirplasser-ii-host/ https://veidemannsblod.no/2022/01/15/leirplasser-iii-vinter/

Hadde en tur på 26 dager i 2019 med dunpose. Lå i ullundertøy og liner. Tørket aldri noe i posen! Luftet / tørket posen før nedpakking om været tillot det. Brukte bedding på pulken og om været tillot det åpnet jeg glidelåsen inn til beddingen. På finværsdagene ble lokket på beddingen trukket helt til side. Så enkelt klart jeg å holde dunposen tørr og varm gjennom hele turen. Enkle teltrutiner som Sig Man nevner tror jeg holder godt under normale forhold. Dampsperre er etter min mening for de ekstreme turene der du må ha stålkontroll på fuktigheten.

Ja, jeg ble vel egentlig ikke særlig klokere av det de skriver, bortsett fra at jeg nok vil holde meg til R-verdi framover også (målt etter standarden ISO 23 537). Personlig ville jeg nå prøvd med et reinskinn i køya. Jeg har ikke prøvd reinskinn i hengekøye, men har svært god erfaring med å forsterke et standard skumunderlag med et reinskinn om vinteren når jeg har ligget på bakken.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Den tørrmelken jeg kjøpte fra Gaute.no. hadde holdbarhet til 10/23. Men vet av egen erfaring, at den er holdbar mye lenger. Har viking tørrmelk som gikk ut på dato i 2016. Den er like god

Veldig relaterbart! Jeg som ikke er noen ski-person (enda) har gått mye fotturer på vinteren i "tvilsom" dyp halvskare-snø. Den værste turen tror jeg må bli dagsturen jeg tok i april 2019 fra Åneby, opp til Varingskollen og litt ymse ruter ned mot Skar i Maridalen og Oslo by igjen. En tur som kanskje ikke skulle tatt mer enn 4-5 timer ble fort til 8 på grunn av kne/lårdyp snø med skare som ikke på langt nær holdt like godt som "i forrige uke". Uten gamasjer ble det også en ganske våt affære for skoene, og jeg byttet vel sokker minst 3 ganger på turen fordi det ble så vått. Den turen ble det mye banning og svetting🙄. Truger er på mulig kjøpsliste i år... : )

I denne artikkelen fra 2019 er rekorden ei fjellbjørk på 1404 meter over havet: https://www.nrk.no/innlandet/norges-hoyestvoksende-tre-skaper-bekymring-blant-forskere-1.14653798 Grana kan også trekke høyt opp, den kan danne skog på 1000 m.o.h., og enkelttrær er observert på godt over 1300 meter. Forskere sier at tregrensen visse steder i Norge har økt med 131 meter de siste 100 år. Skoggrensen ca 90 meter i samme tidsrom. Hundre år til så er Dovre dekket av skog...