Søk i nettsamfunnet

Frysetørket turmat er veldig enkelt, men jeg syns det er for dyrt. 80-100 kr for ett måltid som kun består av ca 500 kcal. Potetstappe til 12 kr og litt spekepølse for 10 kr gir deg raskt 500 kcal. Bare for å sette det litt på spissen.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.

God ide! Har du kastet med flue før? Vet du ca "hvordan " du kaster? Det vil i alle fall hjelpe den som skal veilede deg. Jeg har en ganske aggressiv kastestil, og har stenger med rask aksjon og korte klumper. Andre elsker å bruke 3-4 sekunder på en gooood baksleng, slippe ut 5 cm line for hver gang, og er mer flueluftetur enn de fisker 😅 Da må man ha en stang med dypere aksjon, og lengre klumper på lina. Vi brukte taket på kjøpesenteret til å teste kundenes kasteteknikk, for så å gi de veiledning etterpå. Vi hadde også et par utleiestenger som folk kunne låne med seg. Poenget med Guideline-settene er at de ofte er midt på aksjonskalaen. De er lettkastet uavhengig av hvilken ende av skalaen du befinner deg teknisk, og er derfor fine nybegynnersett for å komme seg litt inn i fluefisking. Da finner du litt ut av din egen teknikk og hva du foretrekker.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Laget meg noen fler barduner i går som skal brukes der tarpen skal festes mot bakken til teltplugger etc. disse er 3 meter lange. Jeg tar bare karabinkroken fra en av de andre bardunene jeg har hvis jeg bruker disse.

Hva med å kikke litt en annen verden når det kommer til sekk. Mc sekker å da spesielt Kriega Trail 18 er kanskje det beste som er på markedet i dag. https://kriega.com/riderpacks/trail18 De har en helt utrolig god sele som gjør at du får vekten på brystet mer enn du får det på skuldrene. Som gjør at den føles veldig lett å ha på og passer mye bedre enn tradisjonelle sekker.

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass. Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

Jeg har ei lita Shimano Exage som for så vidt har funka greit nok som «tjuvfiskestang» i sekken, men alle teleskopstenger jeg har prøvd yter så dårlig sammenlignet med vanlige stenger av ok kvalitet. Det å kunne ha stanga alltid klar er et godt poeng, men jeg har løst det med å bruke så små svivler at de lett kan tres gjennom stangringene. Dermed kan jeg ha snella montert på stanga, sette sammen de 3-4 delene og tre snøret ganske fort. Det minuttet man bruker ekstra er inntjent etter veldig få kast, siden man når lenger og dermed fisker av mer vann med «ordentlig» stang.

Har alltid 10-15 meter paracord i lokket på sekken. I går trengte jeg å forlenge en teltbardun med 3 meter for å nå bort til et sted jeg fikk ned en teltplugg. Da er man fornøyd med at man alltid har med litt 550 (kunne selvsagt vært noe annet og tynnere).

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Bestilte meg et Barents Outdoor Finse 3 og pulkbag. Bytter fra Helsport Patagonia. Det blir bra med ordentlig vestibyle

Det er to av oss som har nevnt telt men begge har da nevnt trekking-pole telt. Det er ikke uten grunn. X-Mid krever at man fester 4 hjørner og setter inn 2 staver, så er man ferdig. Og når det kommer til tørking så blir jo det akkurat samme opplegg uavhengig av om det er bothy bag eller telt. Utenom innerteltet, som hvis det skal tas ut veldig enkelt kan pakkes i en plastpose slik at det ikke blir vått.

Noen som har erfaringer med 2-manns og 4-manns nødtelt til pausebruk? Jeg synes de ser kjekke ut. Særlig på tur med ungene virker 4-manns utgavene fine. Man kan ta av hanskene og drikke kakao i fred for surt/kaldt vær, tror jeg da. Og de digger jo sånt. På vinterturer virker de også greie, om man er to personer eller mer. Jeg har sett eksempler på se som bruker 20 sekunder på å grave en fotgrop som alle sitter rundt, og smetter ett slikt telt over. Heller ikke dumt, kanskje man til og med kan ta av vottene en liten stund. Er dette noe å ha, eller er det bare tull? Jeg ser Rab har poser i taket til staver, er bittelitt større, har litt større vindu, men mangler strammesnoren langs bakken som Lifesystems har. Hvilke av disse merkene er best? Og hvor nyttig er strammesnoren langs bakken? (Sikker lett å sy på om den savnes). Det er i så fall utgavene med vindu, og minst glatt stoff, som er aktuelt (altså ikke ultralight utgavene). Jeg har lett 1-persons vindsekk og 2-persons vindsekk som jeg kan bruker når vekten er viktig.

Hei igjen! Glemte å legge inn en liten tur rapport her. Takk for alle tipsene, de ble lyttet til og vi gjennomførte turen med bravur! Vi gikk altså hytte til hytte for å bli kjent med Hardangervidda på en trygg måte (en stykk sexylubben pappa og to tiåringer...) Her er hyttene vi besøkte: 1. Haugastøl 2. Krækkja 3. Halne (og båt neste dag til Skaupa) 4. Rauhelleren 5. Mårbu (Båt neste dag til Synken) 6. Kalhovd 7. Helberghytta (Eneste selvbetjente hytta vi besøkte, og den var også en veldig hyggelig opplevelse) Så gikk vi ned til Rjukan, spiste en ostepølse på bensinstasjonen, en natt på hotell og spurtet opp Gaustatoppen påfølgende dag i fysisk toppform.. (tok banen ned da...) Oppsummert en fantastisk ferie å ta med barn på. Vi opplevde både regn, vind og strålende sol men hadde med oss nok av klær og utstyr til å takle dette. kanskje til og med litt for mye, så neste gang kan sekken godt bli noen kilo lettere.. Maten på hyttene var fantastisk selv om vi ikke fikk fjellfisk servert på noen av de.. Litt dyrt med de betjente hyttene men verdt alle penga for erfaringen og alle de fine folkene vi møtte!

Aldri sett klær som viser UV beskyttelse her i Norge. Tipper at det ikke er noe marked for det, da normenn river av seg klærne så fort sola kommer frem og tempen bikker over 18 grader. Andre deler av verden finner man fram topplua og tar på seg tjukk genser om tempen kryper under 20 grader.

Nei, det vet jeg ikke. Kan godt være at den gjør en like så bra jobb. Det fine med lavvo i forhold til Wiglo er jo at du kan bruke ovn. Hvis du ser etter noe du tenker å bruke på soloturer på vinteren med kun deg og bikkjene, så ville jeg ha gått for et tunneltelt som er laget for vinterbruk. Der er jo mye enklere å sette opp i dårlig vær alene kontra lavvo og Wiglo. Følger du litt med kan du for eksempel få Sydvang Skaring 4 Season telt til en veldig god pris - https://www.fjellsport.no/merker/sydvang/sydvang-skaring-4-season-tent-haute-red?channable=01384b6964003131332d36333632ed&variantId=113-6362&gad_source=1&gclid=CjwKCAiA44OtBhAOEiwAj4gpOQptUtXLf2DPjmwhN9YmfEY2xmD5bkgh0b-fNb5BTa-jbkqaDuV3ZRoCpRQQAvD_BwE Jeg har kun positive erfaringer med teltet sålangt, men har ikke vært i storm med det enda 😉 P.S. Jeg betalte 3000 kr for det.

Er mest optimalt ja med noe form av turnus ! Så jeg har tid til andre ting. Hvis man er realistisk, så har man ikke mye fritid etter jobb. Sjansjen for at man pakker sekken og drar på en dagstur etter jobb, rundt 4 tiden, er veldig minimal. Dersom man jobber turnus, er man hardt på jobb, og når man har fri, har man virkelig fri. Må prøve å finne noe turnus !

Hei! Nytt medlem her Jeg og guttungen skal gå en tur i sommer (starten av Juli) i Jotunheimen og jeg sitter å planlegger tur og utstyr nå. I utgangspunktet så er tanken å sove første og siste natt på Fondsbu med 4 netter i telt imellom. Jeg var selv i nærheten av dette området mange ganger som barn/ungdom, men har ingen nyere lokalkunnskap om hvilke vann som det er gode fiskeforhold i. Men planen er å gå fra Torfinnsbu, opp Langedalen, forbi Langedalstjernet, Galdebergtjernet og Uksedalstjernet, ned Høystakka og tilbake til Fondsbu. Med mulighet for å gå Galdebergtinden på veien. Dette er jo en kort tur på ca 27-28km og tenker bør være godt mulig å gå for en godt trent og sprek 8 åring fordelt på 5 dager. Jeg vet det er mange høydemeter å gå, men tror det bør være en ganske problemfri rute. Dette skal være en kosetur, så jeg kommer nok til å bære relativt tungt da jeg planlegger at det skal være relativt komfortabelt i camp både i forhold til mat og søvn.. Noen som vet noe om fiskeforhold på denne ruten, eller evt skjulte perler/farer? Evt har andre tips å komme med til en far og sønn som skal på tur i fjellheimen? Mvh Wisur

Fikk unnagjort årets siste telttur med bål og juleøl i snø-skogen. Mens naboens telt var helt fryst var mitt helt vått, et mysterium. Temp ned i -4, men regna selvsagt litt når vi satt opp leir.

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

Det ble mye diskusjon om daypacks i en annen tråd, kan kanskje være like greit å lage en ny en. Daypacks eller stappesekker er ryggsekker som du kan pakke med deg i en annen, større ryggsekk. Eller for den saks skyld ha i lommen i tilfelle du får fisk og vil bære fisken med deg hjem.. Modellene som ble diskutert var: Sea to Summit komprimerbar ryggsekk, 18 liter og veier kun 30 gram. Osprey UL Stuff Pack, 18 liter og veier 90 gram. Osprey UL Stuff Pack, igjen 18 liter men denne veier 200 gram og har mer komfortable stropper. Sea to Summit Daypack Ultrasil Rise 20L, 73 gram. Sea to Summit Ultra-Sil Dry Daypack, 22L og veier 110 gram. Hvilke erfaringer har folket med de nevnte sekkene? Noen som kan anbefale dem? Eventuelt som har prøvd men ikke likte. Det virker jo veldig fristende å kunne ha med seg en liten sekk slik at man kan sette igjen den litt tyngre sekken et annet sted. Samtidig så er dette bare et av mange alternativer, og det skal nok ikke så mye vekt til før de blir ubehagelige.

En fra Lars Monsen, husker ikke smak. Alt jeg har smakt, 3-4 typer fra Mountian house. Sea to Summit har heller ikke knekt koden når det gjelder å lage mat.

Angående tå (duckbill) som peker oppover og løfter hælen (rocker launch), så kan oppbygningsplater med vinkel være en god ide. Voile leverer slike med 3-pin cable og separat: https://www.voile.com/voile-3-pin-cable-traverse-riser.html De ser ut til å ha det vanlige 4-hulls mønsteret for montering av plater og 75mm bindinger som Voile Switchback, så da må du bore nye hull og plugge de gamle, samt at bindingen kommer høyere opp fra skien. Jeg liker heller ikke følelsen av Rottefella Super Telemark på sko med tykke såler. Lykke til. Endret: En tynn vinket plate med lengre skrue foran for å vinkle Super Telemark/Voile 3-pin, kunne vært et fint produkt og kan kanskje også 3d-skrives.