Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. jan. 2020 i alle områder

  1. «Min aller største tabbe var kanskje å ikke jobbe med å få min første hund rolig før start. Den var jo bare en liten søt valp som ville veldig mye på tur. Så lenge den var liten var det jo ikke vanskelig å holde den igjen heller. Vendepunktet i tankegangen min kom da jeg hadde et 4-spann som i hysteriet for å komme av gårde nesten dro med seg en Nissan King Cab via hengerfestet. På grusvei og med håndbrekket på. Da innså jeg at tiden var kommet til å gjøre ting annerledes.» Med håp om å hjelpe andre å unngå de største tabbene, har jeg prøvd å stappe alt jeg har lært gjennom over 20 år i vinterfjellet med grønlandshund, inn mellom to permer. Jeg har prøvd å få med alle de tingene jeg selv hadde trengt å vite da jeg var fersk, og enda litt til. Boken på 185 sider, og delt opp i kapitler om emnene -Din firbente turkammerat; -Utstyr til den tobente; .Hundekjøring; -Å være på tur; -Kløving. Stoffet i teksten er også behørig krydret med turbilder og illustrasjonsbilder. Det føles litt kleint å si sånt selv, men jeg synes at dette har blitt en leservennlig og god håndbok. I håp om at noen av dere her på Fjellforum kan ha nytte og glede av stoffet i boken, så «annonserer» jeg den derfor her inne. For øyeblikket er boken kun tilgjengelig direkte fra forfatteren. Jeg selger den for kr 348,- (pluss porto) og sender den ut i posten. Om du er interessert så send meg gjerne en e-post på gisle@rennfokk.no, så finner vi ut av detaljene sammen.
  2. Guttungen på 7 og jeg trengte en pause fra jentene i familien og valgte derfor nå i kveld å ta en natt i telt her på Ringebufjellet ved foten av Trabelifjell. Utrolig deilig å komme seg i telt igjen etter 2 mnd med andre ting som har kommet i veien!
  3. Er selv 10-12 cm lenger enn deg, bred i tillegg, og er veldig godt fornøyd med Amok Draumr XL. Hovedargumentet for XL er plass, i hovedsak lengde. Du kan jo faktisk ligge på magen i den, og med føttene pekende bakover og hendene fremfor hodet, kan man jo legge beslag på noen cm i tillegg til kroppslengden Men det koster jo litt i vekt - og jeg tror ikke det er langt unna at du kan få til det samme i regular. Så jeg er ikke sikker på at det er en god grunn til at du skulle gå for XL, ærlig talt.
  4. https://www.xxl.no/optimus-optimus-windshield/p/1102294_1_style Edit: Denne er ikke helt lik som den på bildet men fungerer likt. Edit 2: Den på bildet er Primus sin men den er vel Ikke i salg lenger.
  5. Det ble en liten nyttårstur i går, i nesten magisk dis sammen med ei fra padleklubben. Sjelden man ser så mange ørn på så kort strekning, det var stas. Turen ligger HER i bloggen nå.
  6. Når det kommer til størrelse på kniver blandt kriminelle, så tror jeg faktisk jeg er mer redd for de som går rundt med kniver med blandlengde rundt 10-15cm, enn han tosken som går rundt med en svær machete. Grunnen til det er at en liten kniv er lett å gjemme og kan komme plutselig og uventet når man står oppe i en situasjon, og den kan gi flere hurtige stikk for så å "forsvinne" igjen... En machete krever mer "arbeid og tid" for å få fram og gir neppe noe overaskelsesmoment mot den man skal bruke den mot, men er selvsagt et mer et skremmende syn om man skal rane eller skremme noen. Det kan og være lettere å forsvare seg mot et større "tregt" våpen.
  7. Jeg har virkelig vært på tur denne første dagen i 2020. Blogginnlegg nummer 1400(!) på bloggen forteller nemlig om fiskefangst også i dag!
  8. Fra Hå til Refsnes. Turen gikk på flate Jæren og langs flate stranden. Etter en langtur dagen før, fra Hå til Varhaug var jeg ikke helt klar for nok en spasertur. Tanken var å ta en tur oppe på Høgjæren, men Bestyrerinnen ville igjen være med på tur. Hun mener heldigvis at helsa igjen er så pass på plass at det er mulig å satse på litt lengre turer enn de i nærheten av garasjen. Siden det heller ikke er så lenge til vi skal på vår årlige utflukt til sydligere breddegrader, bør treningen være på plass. To uker med tur omtrent hver dag, og turen er ofte over ti kilometer, helt opp mot 14-15. Sigbjørn, Kjell og Edvin satser ofte, det vil si, et par ganger i uka, på riktige langturer på omtrent 20 kilometer. Jeg pleier å være i god form når jeg igjen begynner å ta de vanlige turene hjemme fra. Det er fortsatt noen uker til det er mulig å ta på kortbukse og lett bluse for å gå tur, men det skal bli kjekt. Broderen var også interessert i en romjuls-tur. Siden Bestyrerinnen skulle være med, ville også Bjørg slå følge, vi ville bli fire på tur denne dagen. Det var fortsatt flott vær. Ikke så kaldt som dagen før, men mer vind. Det ville blåse opp mot 9-10 m/sek på det meste mente YR. Kaldt, klart og tør bakke, er greie forhold. Vi var ikke helt enige om hvor turen skulle gå. Bestyrerinnen nevnte Orre og sørover. Jeg «hørte» fra Hå og nordover. Slike ting oppstår oftere og oftere etter som årene går – påstår Bestyrerinnen, og anbefaler – sterkt – høreapparat. Etter å ha hentet broderen og Bjørg, satte jeg kursen mot Hå. Bestyrerinnen ble litt forbauset da jeg kjørte forbi avkjørselen mot Orre.... Det var en god del fol og biler på Hå gamle prestegård. Vi gikk denne gang mot nord. Mine turer går mot sør. Det er tydelig hvor det går flest folk. Etter å ha gått på vei et godt stykke og kom ut på stranden, kunne vi se flere andre. Det er jo ikke egentlig sti på stranden, men sporene å dømme var det mange som hadde gått her siden siste storm. Vi gikk til Refsnes, og Bestyrerinnen tok en sjefsbeslutning. Vi snudde. Det er ikke alle i følget som har like gode forutsetninger for å spasere i timevis, selv på flate stranden. Det setter vår egen helse litt i fokus. Både Broderen og jeg har etter hvert innsett at årene setter spor og gir begrensinger. Det blir lett snakk om korte turer – på to timer. Eller lengre turer på tre-fire timer. Den siste sorten blir sjeldnere og sjeldnere etter som tiden flyr... Tilbaketuren gikk inne i landet – bak stranden. Der møtte vi igjen de to karene vi traff på vei nordover. To karer med verktøy og stige. Hva brukes en stige til på flate sandstranden? De skulle montere en måleskala nede i bekken for å kunne se vannstanden. Det ble 8-9 kilometer og omtrent to timer før vi satte oss ned inne i Prestegården for en kopp te. En helt grei avslutning på en romjulstur. Les hele artikkelen
  9. TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars
  10. Senker ambisjonsnivået litt for 2020, på tross av at utfordringene for 2019 egentlig ble litt for enkle - men jeg mistenker at jeg må prioritere fritid mot andre ting enn friluftsliv i større grad i 2020. så da nøyer jeg meg med følgende utfordringer, delvis inspirert av et bilde fra en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden (Link): Da skal altså Møsnuken, Hovlandsnuten, Mehammarsåta og Siggjo til pers i 2020 I tillegg må jo selvsagt 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen er en gammel tradisjon som skal ivaretas, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Bonusturer om tiden likevel skulle strekke til: 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året En tur med minst 4 utovernattinger på rad, og uten etterforsyninger. Tilleggsoppgave: Skaff info om Elbrus, og beslutt om den skal bestiges og i tilfelle når (2021?). Som tidligere: jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går
  11. Terka

    Juletur ved Tyin

    Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.
  12. Dimensjonene er nok greie, men du vil i utgangspunktet ikke ha tverrgående kanaler, slik som Therm-a-rest stort sett har. I selve køyen bør du ha underlag med langsgående kanaler for å få litt lengdestivhet - og så kan sikkert Xtherm MAX Large brukes som forsterkning på toppen. (Har den selv, og har ikke prøvd ennå - vil gjerne få på plass en enkel løsning for å holde de på plass i køyen.)
  13. Jeg er 184 og trives godt i 3.0 som sikkert er like lang som den nye regulær da den bruker normal lengde Exped LW underlsg
  14. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Torsdag 4/6-09 Dag 6. Braskereidfoss - Løken Km.: 121,91 / 549,74 totalt (+36 km. i bil) Effektiv sykkeltid: 6.28 t. Snitthastighet:19,00km/t. Oppe klokka 08:00 etter en ikke altfor kald natt. Det har blåst godt med enkelte regnbyger gjennom natten, men nå er det bare vinden som holder stand. Jeg tar meg god tid med frokosten og flere kaffe trengs i en litt tung kropp nå. Teltduken blafrer hardt i kastene og jeg håper det fortsetter slik ut over dagen. Klokka 10:10 ruller jeg ut fra Støa camping og tråkker meg den snaue kilometeren opp til hovedveien. Torsdag formiddag ser ut til å være gunstig sånn trafikkmessig. Jeg setter kurs sydover på rv20 og kjenner straks at vinden skyver på. Like før Våler er det veiarbeid på gang. En kar løfter litt usikkert et stoppskilt idet jeg nærmer meg. Jeg spør om jeg kan fortsette og bare holde godt til siden om noen kommer imot. Han er tydeligvis litt i villrede på hvordan syklister skal håndteres, men mener det er tryggest å vente. Det er asfaltering som pågår forklarer han; på et godt strekke, men snart kommer følgebilen tilbake så du behøver ikke vente lenge. Følgebilen ankommer og gjør klar for ny tur. Jeg velger å la alle bilene kjøre først og henger meg så på den siste. Å sykle etter følgebil blir en ny opplevelse og jeg tråkker på det beste jeg kan. Jeg har overhodet ikke sjans til å holde følge og snart er jeg alene på veien. Etter en stund ser jeg de blinkende varsellysene på følgebilen som nå er på vei tilbake. Når kortesjen nærmer seg legger jeg meg ut i motsatt kjørebane. Det er som å plutselig punktere på begge hjulene samtidig. Ikke rart asfalten sitter godt med et sånt lag lim i bunnen. Jeg har overhodet ikke til hensikt å plassere skoene i limet så jeg holder hjulene i gang og står og trår. Endelig er siste bil forbi og jeg legger meg tilbake og nå er det om å gjøre å komme lengst mulig før kortesjen tar meg igjen. Etter at klisteret på hjulene hadde sugd til seg alt av løst materiale fra veibanen og sånn sett trillet litt lettere satte jeg farten opp. Jeg er ikke helt igjennom før de på ny er bak meg. Men jeg ligger stødig midt i veien, for ut i klisteret en gang til skal jeg definitivt ikke. I Flisa stopper jeg, men bare for å få på meg regntøy. Jeg har sett det lenge og i flere kilometer nå vært klar over at jeg kommer til å sykle inn i regnværet. Jeg er tross alt heldig for den nedbør som har kommet i løpet av turen har vært mens jeg har oppholdt meg i teltet. Ved Namnå ser jeg bensinstasjonen og siden det er lunsjtid stopper jeg her. Inne lukter det godt og jeg faller for fristelsen og kjøper 2 Baconpølser og 1 Cola som jeg tar med utenfor og nyter under taket. Det er litt småkjølig så en lett fleecegenser må på under regntøyet. Kraftig vind dytter på og fører meg raskt videre. Jeg nærmer meg Kongsvinger og har tanker om en matbit og varm kaffe, men i regnet frister det ikke å stoppe. Pølsene i Namnå hadde kort effekt og behovet for påfyll er tilstede. Litt før Kongsvinger er det en minnebauta over trefningene og de som falt her i krigens første fase. Siden regnet har tatt en liten pause vil jeg bort å kikke og ta noen bilder. Regnet har helt tydelig hatt godt av den lille pausen og med fornyede krefter setter det igang igjen mens jeg svinger meg på sykkelen og trår inn mot Kongsvinger. Her har jeg egentlig 2 valg hva videre trasé gjelder. Jeg kan ta vestover inn på rv2 mot Skarnes og Årnes og så ta returen samme vei som på første turdag. Det andre alternativet er å fortsette sydover på rv2 mot Skotterud og der dreie vestover mot Bjørkelangen og Løken. Nordavinden som i 2 dager har vært min følgesvenn gjør at det sydligere alternativet frister mest. Jeg leter etter et busskur eller en lasterampe som kan huse meg under lunsj 2, men finner ikke noe. I utkantet av byen svinger jeg inn på bensinstasjonen med tilhørende Mix-butikk. Kjøper en grov baguette og jentene bak disken legger i litt ekstra med ost og skinke til en våt stakkar. Ute regner det fortsatt, men ved å stå oppreist tett inntil husets sydvegg kan jeg stå noenlunde tørt. Opp med termosen og glovarm kaffe til maten, mums-mums det smaker fortreffelig. Det var godt med denne pausen og kroppen kjennes fin igjen der jeg forlater Kongsvinger. Vinden er fortsatt med meg og skyver godt på og plutselig er jeg ved Sigernessjøen. Her ligger jo 2 campingplasser, men jeg synes det er for tidlig å legge meg til så jeg fortsetter. Ved Skotterud ringer kona og sier hun er på vei hjem fra jobb og at de planlegger å spise ute. Om dette høres fristende ut kan hun komme meg i møte sier hun når hun hører jeg er på Skotterud. Dusj og tørt tøy og en bedre middag ute høres absolutt fristende ut nå og slik blir det. Hun må hjemom og bytte bil og jeg legger ut på turens siste etappe som bringer meg til Grasmo og den østlige kommunegrensa til Aurskog-Høland. Sykkel, bagasje og en passe våt syklist blir lempet inn i bilen og så kan jeg slappe av de siste 36 kilometerne hjem. En deilig middag sammen med familien blir en god avslutning på dagen og turen.
  15. Det jobbes med en litt mer elegant løsning nå. Kommer tilbake med mer info.
  16. Ellers så har vi en fin tråd her: Her mitt oppsett; yes, da har jeg UL oppsettet. Veier 210 gram. vindskjerm 30 gram, brenner 30 gram og kjele 150 gram. samt en Vrago flaske med innhold.
  17. Har aldri testet tiden i praksis, men den varer et par/tre dager når vi f.eks fisker kveite sov. Da står den gjerne og logger 8 timer i slengen...
  18. Det kan man godt tro om Vestlandet, ja Men hvor mye vann i gassform som finnes i luften, er noe annet enn hvor mange dråper vann som finnes i den Det er godt kartlagt hvordan dette er avhengig av temperatur, jo varmere luft jo mer vanngass kan den holde på. Og omvendt, jo kaldere luft, jo mindre vanngass kan den inneholde. Dette kan man se i et Mollier-diagram. Luft som er mettet med vanngass (kalles ofte "duggpunkt"), mister halvparten av vanngassen sin når temperaturen senkes fra 25°C til 14°C. Senkes temperaturen fra 14°C til 4°C, mistes igjen halvparten av vannet ut av luften. Og faller temperaturen fra 4°C til -5°C, er det nok en halvering. For ordens skyld: Molliere-diagrammet er geografiuavhengig - det bryr seg ikke om vest og øst. I praksis betyr dette at man kan oppleve kondensproblemer når varm luft som er nært duggpunkt kjøles ned, neppe ellers. Det "lønner seg" altså sånn sett å fylle underlaget med kald luft, som heller blir varmet opp etterpå. Er det varmt og fuktig på kvelden når man fyller underlaget med pumpe/-sekk, og temperaturen deretter faller kraftig, så kan det kanskje bli noe kondens inni underlagt, selv om kroppsvarmen skulle motvirke dette. Men er det jevnt kaldt, burde det ikke være problematisk.
  19. @Espen Ørud, kjører noe av det samme system som deg. SE+ for sikkerhet, separat GPS med kart (for sporlogg og hvis mobilen skulle streike), og mobil med kart til navigering når jeg går. SE+ kun for bruk i nød og meldinger ved behov.
  20. Min personlige mening: Ikke bland sikkerhetsutstyr og navigeringsutstyr i 1 enhet... Jeg har Inreach uten kartgreier. Og en separat Garmin 60 Cx til navigering... (Det får du brukt til ca 600 spenn)
  21. Husker ikke i farta om jeg har Explorer eller Explorer +. Bruker den mest til å sende og motta meldinger, deriblant preprogrammerte meldinger til epost. Kan den nye modellen bruke nedlastbare topo - kart, evt på brikke? I så fall tror jeg den kan være fin som en slags komplett enhet. Min er en tidligere modell og kan ikke bruke andre kart enn de medfølgende, derfor bruker jeg den ikke primært som GPS men til kommunikasjon. Eneste jeg har å utsette på min er at de medfølgende kartene er altfor dårlige, kan ikke måle seg med "ordentlige" topografiske kart. God batteritid, relativt enkel å ta i bruk, fin å sende / motta meldinger med.
  22. Broderen og jeg til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Det kan ikke bli flere turer i 2019. Broderen og jeg tok ut på nyttårsaften Etter denne turen er det slutt på turåret. Det er tid for å ønske et nytt år velkommen. Det burde være en oppsummering av året sånn like før nyttår. Nå er jeg så pass heldig at jeg enkelt kan sjekke hvile turer jeg har gjennomført og hvem som var med og hva som skjedde underveis. I følge bloggen, ble det en del flere turer i 2019 enn det jeg gått tidligere år. Det er jo skikkelig hyggelig, men..... Det er ikke vanskelig å se at mange av turen er korte og ikke spesielt «utfordrerne». Det blir også mye de samme turen, og det er blitt færre overnattinger utenom på Blåfjellenden. Turer som jeg har gått en god del ganger opp gjennom årene mangler, som for eksempel å gå ned Fidjadalen, tredagers turen: Langavatn, Blåfjellenden og til Flørli og den vanlige telt-turen inn i Fidjadalen. Likevel har det blitt mange hyggelige og kjekke dager på tur. Både i selskap med andre, men også alene. Det er ikke til å unngå at det av og til sniker seg inn noen tanker om hvor lenge det vil være mulig å fortsette med 3-4 turer i uka. Selv om de blir noe korte etterhvert. Det var i hvert fall ikke slike tanker Broderen og jeg startet med, da vi kom i gang med årets siste tur. Bakken opp til Bjørndalsfjellet er både lang og av og til bratt. Det er god trening å komme seg opp disse bakkene. Denne dagen var det helst trening vi var ute etter. Vi var ikke alene. På Gramstad var det biler omtrent som på en litt grå søndag. Det var folk på vei opp mot Bjørndalsfjellet, men de fleste tok nok mot Dalsnuten. Det gikk egentlig greit oppover bakkene. Vi snakket med en kar. Om hund. Det var mange turfolk med hund. Ikke alle hadde helt kontroll på dyret. Som jeg pleier å si: Jeg har ikke noe i mot hunder, men hunde-eiere derimot.... På toppen blåste det, og selv om det var 4-5 grader ble det kaldt i vinden. Etter en kort stopp, satte vi kursen nedover mot veien. Det var ikke særlig diskusjon om vi skulle ta mot Fjogstadnuten denne gangen. Opp og ned Bjørndalsfjellet er litt «lite». Det var folk imot også mellom Fjogstadnuten og Revholstjørn. Noen uten skikkelig fot-tøy. De risikerte å bli blaute på beina oppe i sorpa. Fra vi traff stien ved Revholstjørn og til vi kom tilbake til Gramstad, kom det folk i mot i flokk og følge. Helt tydelig var mange interessert i en tur på årets siste dag. For vår del var vi godt fornøyd da vi igjen sto ved bilen. Selv om det hadde kommet noen dråper, så hadde det vært en «tørr» tur, og selv om det blåste på toppen, så hadde vinden ikke hindret turen i det hele. En flott avslutning på turåret 2019. Les hele artikkelen
  23. For mygg synes jeg de fleste midler med DEET hjelper. Men mot knott og klegg er det ofte verre. Synes Autan Tropical har fungert best mot klegg av de jeg har prøvd. På mygg bruker jeg oftes US622, kjøper de i Sverige stort sett. Knott......den liker alle disse deo'ne har jeg inntrykk av. I områder med mye innsekter bruker jeg Cetirizin. Da slår ikke stikk ut og jeg trenger ikke grise meg ned med innsektmidler så mye.
  24. Nesten ferdig med å lese denne og liker den veldig godt !! Anbefales 👍🏼
  25. Takk til alla för hjelpen! Det var interessant og jobbigt, men jeg er nu färdigt med allt. Se här.
  26. Jeg "bor" stort sett ved en eller annen elv i Finnmark hele sommeren. Jeg har brukt X100, Bushman eller andre alternativer med opp mot 100% DEET til å marinere capser, buffer osv med. Så har vi i tillegg brukt Autan på dusjeflasker. Dette har fungert så bra at jeg enda har til gode å bruke mygghatt med nett eller andre heldekkende ansiktsplagg. Det skal sies at vi gjerne på varme dager bruker myggskjorter fra Simms (Bugstopper), Ex officio (Bugsaway) osv slik at vi slipper tykke jakker for å holde myggen fra å stikke på ryggen eller å bli gjennomstukket med tynne gensere... Skal du først ha myggnett kan vi vel trygt anbefale https://leechstore.com/product/linsnatet-clear-lens-by-leech/ som er myggnett med integrert brille så man ser hva man holder på med.
  27. Fikk den i posten i jula og anbefales virkelig på det varmeste!
  28. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Onsdag 3/6-09, Dag 5. Åkrestrømmen - Braskereidfoss Km.: 142,03 / 427,83 totalt Effektiv sykkeltid: 7.23 t. Snitthastighet: 19,44 km/t. Våknet 06:15 etter en kald natt. Måtte supplere bekledningen i løpet av natten og la jakka over posen. Det hjalp noe, men posen er selvfølgelig ikke beregnet på slike temperaturer og da har det lett for å bli litt kjølig. Jeg vil prøve å komme av gårde litt tidligere i dag, men må vente til butikken åpner. Jeg har spart de 4 siste brødskivene til denne frokosten og for at det skal mette blir det bananburger og varm kaffe nå på morgenkvisten. Fremgangsmåten på bananburger er enkel og er som følger: For best mulig resultat anbefales det å tilberede burgeren sittende på bakken eller teltgulvet. Skrell og del en banan i to. Legg den ene halvdelen mellom 2 skiver brød som plasseres ved din venstre hofte. Gjør tilsvarende med den andre halvparten som plasseres ved din høyre hofte. Nå strekker du armene ned mot hoften og med flate håndflater godt plassert oppå brødskivene flyttes kroppsvekten gradvis over på armene, som for å sette deg bedre til rette. Med riktig teknikk og litt øvelse vil du snart oppnå at bananen omtrentlig dekker brødskivens areal og følgelig også er klar til servering, Bon apetitt. Det ble litt drama her i morges. En av de tyske turistene som ankom i går ble brått syk og campingfatter må nå kjøre ham til lege på Koppang. Håper det ikke er noe alvorlig og at de alle kan fortsette sin Norgesferie snarest mulig. Jeg Betalte kr. 100,- i går og avtalen er å legge nøkkelen i en krukke utenfor informasjonen og så forlater jeg plassen 09:10. Det er ikke mange hundre meter inn til Åkrestrømmen og her er Jokerbutikken åpen. Det blir et ferskt brød som havner i skjæremaskinen og en klase bananer. Begge deler får plass i sideveska og så sykler jeg over brua og ut av Åkrestrømmen. Jeg kjenner den iskalde nordavinden og er bare glad for å slippe å kjempe meg mot den i dag. Nå bærer det i stedet sydover på rv30 mot Koppang. Jeg har vinden i ryggen og skuer utover vannet som piskes til hvite skumtopper der ute. Det en fryd å sykle her og når det går nesten like fort som vinden kjenner jeg ikke kulda heller. Til Koppang er det 25 km hvorav første del langs Storsjøen er flat og med fin utsikt over vannet. Men så, ved Burua svinger veien brått 90’ vestover og bakken starter tvert, og den er laaaang…. Jeg skal ca 190 høydemeter opp over en åsrygg og jeg bruker vekselvis første gir og trilling. Vel oppe på toppen tar jeg en pust og litt vann og ser at grusveien fra Løsset som jeg passerte i går kommer inn fra venstre. Herfra følger et flatere og etterhvert fallende terreng. Ved kjemsjøen ligger 2 rasteplasser hvorav den helt i vestenden er finest. Jeg er ivrig på å komme meg sydover så det blir ikke pause her. Nå bikker det utfor og i god fart ruller jeg inn i, og ut av Koppang. Holder til venstre før jeg er helt nede i dalbunnen og kommer inn på fv606 og følger så Glommas østre bredd. På andre siden av elva ligger rv3 med god trafikk.. Her hos meg er det lite trafikk og veldig gledelig langt mer bebyggelse enn på sideveiene de foregående dagene. Jeg synes det er hyggelig og syklingen blir litt mer vekslende når en innimellom kommer til gårder som ikke er fraflyttet. Begynner å føle for litt mat nå. Har egentlig gjort det en stund uten å finne et egnet sted. Til slutt gir jeg opp og det blir stående bufé i veikanten. Her er jeg i le for vinden og har flott utsikt over elva. Maten nytes og etter en varm kopp kaffe er jeg igjen klar. Vinden har jeg fortsatt i ryggen og på denne trivelige strekningen går milene raskt unna. Selv om det her også mangler butikker er det på denne veien flere broer langs elva som fører over til rv3 med enkelte muligheter for både camping og proviantering. Jeg når Rena og føler meg fortsatt sterk og i fin form og tar sikte på å nå Elverum snaut 40 km unna før jeg tar kvelden. Men første pri er vannflaskene som må fylles nå siden det er dårlig med muligheter videre framover. Jeg tar kjapt til høyre over nærmeste bru og den fører rett inn på campingen. Innehaveren synes nok at turen til Røros hadde gått vel fort og jeg forklarer sammenhengen og spør samtidig om jeg kan fylle vannflaskene. Det er helt i orden sier han og med fulle flasker bærer det tilbake over brua og inn på rv535, samme vei jeg syklet nordover på for 2 dager siden. Egentlig liker jeg slett ikke å sykle samme vei fram og tilbake, men den naturen jeg ser foran meg i dag hadde jeg jo bak meg i forigår. Det blir på en måte nytt landskap. En må se litt stort på det. Jeg har fortsatt vinden i ryggen og jeg nærmer meg Elverum i ekspressfart. Kommer inn på gang og sykkelvei igjen og siden min beste venn i dag heter ”medvind” beslutter jeg å utnytte vennskapet maksimalt. Fra noen tidligere bilturer kan jeg huske at rv20 har fin vei. Er relativ flat og åpen og i så måte er den ideell med hensyn til dagens vindretning og styrke. Så i stedet for å svinge inn på Elverum camping fortsetter jeg på god sykkelvei like til Jømna. Med klump i halsen passerer jeg det som engang var en høyest oppegående caravanprodusent. Men Bjølseth-vognene lages dessverre ikke mer. Her slutter også sykkelveien og jeg er henvist til hovedveien videre sydover. I dag er ikke trafikken plagsom og det er egentlig godt å sykle her. Ved Braskereidfoss ser jeg skilt til en campingplass. Det kan passe å få opp teltet og få seg litt mat nå, så jeg følger skiltet fram til Støa camping og ruller inn porten 18:00. Resepsjonen er ubetjent så jeg rusler opp til huset og ringer på. Etter noe som virker som en evighet i den kalde vinden går døra opp og jeg bes inn på kjøkkenet for registrering og innsjekk. Jeg betaler kr. 60,- for en natt og fortelles at jeg kan bruke mynter i dusjen. Campingplassen ligger fint ned mot elva og det gjør den litt vindutsatt, så jeg klemmer i stedet teltet inn mellom noen folketomme vogner. Det hjalp nok litt, men også i dag sikrer jeg med barduner og inngang på lesiden. Etter at alt er på plass i teltet og posen er rullet ut er det tid for middag. Kjøkkensjefen kan friste med viltgryte i dag. Med vinden ruskene i teltduken er det ikke mange lyder utenfra som trenger inn, men da jeg hører en bil som sakte nærmer seg oppfatter jeg straks et mulig senario. Fastliggeren ankommer vogna og oppdager et lite grønt telt der bilen deres pleier å stå, og i tillegg uforskammet nær vogna. Det lukter unnskyldning og flytting av telt lang vei, mens jeg lirker ned glidelåsen og titter i retning lyden. Det er riktignok noen som kommer, men til vogna som står litt på nedsiden av meg og avstanden dit er på den riktige siden av høflighetsgrensen. Jeg nyter varm viltgryte og enda varmere kaffe. Tar en rask spasertur rundt på plassen for å få opp tempen før jeg kryper i posen. Struper ventilen på nordsiden og går til ro 22:20 Fortsettelse følger…..
  29. 2020 startes med en fantastisk randonee-tur på en flott topp i Sør-Norge! Om noen trenger tips til randonee-turer i denne delen av Norge, kan turen i dagens blogginnlegg absolutt anbefales;)
  30. Stanga er beregnet for åpne haspelsneller som henger under stanga. Bakerste stangring vil bygge veldig høyt samt at det blir ubehagelig å ha snella oppå uten at man har ett "triggerfeste" En kompis leita lenge og mener at han kjøpte denne til yngste pjokken sin (sammen med en Daiwa lukket haspel) https://www.skittfiske.no/abu-garcia/206709/abu-garcia-vigilante-spinnstang--2-delt
  31. Har aldri tømt mitt for fukt heller. Har ikke speedvalve, men det er begrenset hvor god tørk det blir av å ha den lille ventilen åpen. Bruker kun pumpesekk til å blåse opp da. (finnes forresten en enkel måte å lage et adapter fra exped pumpesekk) Mine har vært lagret rullet i flere år.
  32. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Tirsdag 2/6-09 Dag 4. Rena - Åkrestrømmen Km.: 73,25 / 285,80 totalt Effektiv sykkeltid: 5.11 t. Snitthastighet: 14,26 km/t. Våkner noen ganger i løpet av natten. Dels fordi jeg syns det er litt kjølig i posen, men også av regn mot duken. Klokka er nå 07:30 og det regner ikke mer. Ute er det rett og slett bikkjekaldt med isende vind fra nord. Go´været er definitivt blåst bort og det betyr motvind i dag også. Det blir frokost og gloheit kaffe i teltet. Etter at kona og guttungen dro hjemover i går hadde jeg ikke mye å drive med. Ble til at jeg forsket litt på ulyd og vibrasjonen fra gaffelen som jeg opplevde forrige dagen. Det kan kjennes ut som en slags slark mellom inner og ytterbein i gaffelen. Jeg mangler verktøy og tenker at en tur innom sportsbutikken her på Rena er på sin plass. Mens jeg venter på kaffevann til termosen går jeg i gang med å tørke av teltet. Jeg har slått opp teltet under ei bjørk vel uvitende om at dette er nattekvisten for stedets løse fugler. Det viser seg nå at ikke alt som traff teltduken i natt var vanndråper. Heldigvis er teltet fortsatt vått og det går greit å tørke vekk skiiiten. Jeg sykler den lille omveien inn i sentrum og bort til sportsbutikken. Her forklarer jeg problemet og blir møtt med åpne armer. Ikke noe problem, trill sykkelen rundt på baksiden så skal vi se på den. En rask undersøkelse resulterer i et anbefalt bytte av demperen. Problemet lar seg ikke løse ved en reparasjon pga. manglende deler til denne type gaffel. Ny gaffel i min prisklasse, altså type billig, har de ikke. De forsikrer meg likevel at gaffelen vil holde til Røros og hjem igjen, ja sågar ennå lengre mente den serviceinnstilte betjeningen på Sport1. Jeg kjøper med meg 3 poser Real turmat siden jeg ikke betalte noe for gaffelsjekken og takker så mye for hjelpen. Tilbake og forbi campingen, krysser Glomma igjen og tar inn på rv215 østover. Det står Jordet på skiltet, men jeg skal bare følge veien i 12 km og så dreie nordover på fv706. Denne veien fører meg på østsiden av elva Rena og langs Storsjøens østre bredd og like til Åkrestrømmen i Ytre Rendalen. De første kilometerne går greit, men når jeg når demningen i sydenden av Løpsjøen er terrenget åpent og vinden tar godt. Det blir etter hvert som veien dreier mot nord stadig tyngre å holde god fremdrift i vindkastene. Jeg er godt kledd og så lenge jeg holder hjulene i gang fryser jeg heller ikke. Har bestemt meg for å ligge på ca 80 tråkk pr/min. og med moderat fart. Ja det med farten er mer bestemt av vinden, enn av meg egentlig. Poenget er imidlertid å slippe svetting. Blir jeg svett nå vil jeg snart komme i frysning under pausene så jeg prøver heller å holde meg god og varm, og tørr. Jeg legger Løpsjøen bak meg og forlater rv215 og har nå elva på min venstre side. Det er merkbart mindre av både fastboende og trafikk på dagens etappe. Her i begynnelsen er det militært område og varselskilt på høyre side av veien i flere kilometer. Jeg er en forsiktig kar og slår lens på venstre side. I de fleste tidsskrifter hva sykling angår, anbefales det å legge sykkelturen til de mindre trafikkerte sideveiene. Vi er heldige i Norge og kan finne slike alternative sideveier mange steder. Det er helt klart deilig å sykle på lite trafikkerte veier. De kalles ofte østsideveien, vestsideveien, eller baksideveien, og ja, det kan være en «bakside» med slike veier. Disse veiene har som regel ikke bensinstasjoner, butikker, rasteplasser eller campingplasser. I tillegg er de oftere enn hovedveien svært kuperte. Bruker du kroppen som motor har du behov for energi i form av mat og drikke. Det betyr at det du trenger av mat fram til neste proviantering må medbringes. Vann kan det være lettere med. Jeg vil i den sammenheng slå et slag for Den Norske Kirke som ulikt andre «service» -bedrifter, ofte er plassert ved en sidevei. I tillegg til åndelig føde tilbys ofte en benk og som regel rent vann til en farende fant. Det er heller ikke sjenerende mange campingplasser på sideveiene og er de der kan det være svært begrenset vareutvalg i kiosken. Fysisk aktivitet og mye frisk luft kjennetegner en sykkeltur og gjør at matinntaket er høyere enn til daglig. Problemet på sykkeltur er at vi har begrenset lastekapasitet og derfor helst bør praktisere innkjøp under kategorien: lite og ofte. Er du da som jeg på fv706 eller andre liknende steder må du kanskje tenke deg om før du etter endt rast gir de gjenværende smulene til småfuglene. Det kan nemlig hende du trenger dem selv. Nei, nå er det på tide med en rast og her ved Løsset får jeg muligheten. Her har historien satt sine spor. Krigen var i sitt andre år og våren 1942 opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger på Løsset i Åmot kommune. Fangene arbeidet i skogen ledet av norske skogsarbeidere, under tyske soldaters vakthold. Det er usikkert hvor mange russiske fanger som levde her under fangenskap, men det anslås å ha vært mellom 200 og 250 mann. I dag kan man via en hengebro komme over på andre siden av elva og til området der leiren lå og likeledes en russergrav inne i skogen der en ung russisk soldat ble gravlagt. I dag er en minnestein og oppslagstavle satt opp her og er pent pyntet med blomster. Sykkelen trilles ned til elvebredden og jeg finner en plass i le for vinden. I dag er det heldigvis fred og ro som preger denne plassen og jeg nyter både mat og drikke mens jeg ser utover elva som driver forbi. Etter lunsjen kommer jeg litt senere forbi nok en minnestein og denne er over en Normann som falt i krigens første fase. Også denne pent pyntet med friske blomster. Ved sydenden av Storsjøen er det slutt på de flate partiene. Fra nå av blir det litt mer kupert. Her går også en grusvei av mot venstre, over elva og på vestsiden av Storsjøen. Følger du denne kan du komme deg til Koppang. Jeg holder meg på østsiden og sykler langs Storsjøen, men ser i grunnen ikke så mye til den. Her er godt bevokst og jeg sykler mest i egne tanker mens jeg fordriver tiden med å sjekke hvilke og hvor mange døde dyr som ligger i veikanten. Ved Skaret er det en rasteplass med en kjempemessig stein. En gang i tiden må den ha løsnet fra fjellet som reiser seg stupbratt i bakkant. Det blir en pause her med litt kjeks og en varm kaffe og så ringer jeg guttungen å ber han sjekke ut campingplasser og telefonnummer i nærheten. Jeg får straks etter en tekstmelding med alle opplysninger jeg trenger. Det er ennå litt fram, men for sikkerhets skyld ringer jeg for å sjekke om Åkrestrømmen camping er åpnet for sesongen. Jeg blir ønsket velkommen og at det nok skal bli ei råd med en teltplass når jeg etter hvert kommer dit. Det er heldigvis bare en mil igjen og jeg ser fram til å slippe den kalde nordavinden for resten av dagen. I det jeg ruller inn på campingen kommer jeg samtidig som et tysk reisefølge på 10 –12 vogner og bobiler. Det er ikke et dedikert område for telt så innehaveren ba meg om rigge meg til på en valgfri plass. En av bobilene ville plutselig ikke starte og på de smale veiene kom de bakenfor ikke forbi, bortsett fra meg he-he. Jeg valgte meg en flat og fin plass med kort vei til sanitær og god utsikt over plassen. Sykkelen måtte lenes mot et tre for ikke å blåse overende og liggeunderlaget forsvant idet pakkstrikken ble løsnet. Jeg bruker en billig grønn plastpressenning under teltet for å beskytte mot råslaget fra bakken. Denne er litt mindre enn teltets yttermål og med maljer er den lett å sikre enten teltet nå skal opp eller ned. Pluggene jeg bruker til denne sikringen blir flyttet til / fra teltets fester under reising eller riving. Jeg sikrer pressenningen og bardunerer teltet før resten av reisingen kan fortsette. Vanligvis trenger jeg ikke mange plugger for at teltet skal stå, men i dag bruker jeg plugger i alle fester og likeledes sikrer jeg med 4 stormbarduner. Det er mye kraft i kastene og med sand og grusholdig bakke vil jeg være sikker på å kunne tilbringe natten uavbrutt i soveposen. På menyen i dag står viltgryte og varm kaffe. Det smaker fortreffelig. Alt nytes innendørs med glidelåsene godt lukket og etterpå rusler jeg en tur rundt på plassen. Det er kaldt og jeg har på meg lue og votter og nesten alt jeg har av klær som får plass under vind/regn jakke/bukse. Vel tilbake i teltet skalker jeg ventilen på nordsiden og effekten merkes umiddelbart. Det blir mye lunere og mens nok en varm kaffe nytes er det fram med kartet for planlegging av neste dags etappe. Den opprinnelige planen er å ta rv217 herfra og over mot Femunden. Videre mot Røros er det både høyt og med til dels åpent landskap og jeg mener motvinden nok vil ta for mye av kreftene i forhold til framdriften. Jeg bestemmer meg i stedet for å følge rv30 mot Tynset og videre mot Røros. På den måten håper jeg å være litt mer beskyttet for den isende vinden. Etter ett grovt anslag vedrørende avstanden kommer jeg fram til at Røros er innen rekkevidde og kun 1 ½ dag unna. Jeg er opprømt og i godt humør og gleder meg til morgendagens tur. Jeg skifter til superundertøy og gode sokker i Ullfrotté som er det jeg bruker i posen. Jeg supplerer med en fleecegenser og kryper i posen. Det er sen kveld og jeg er i ferd med å gli inn i søvnen når kona ringer. Hun har i motsetning til meg fått med seg værmeldingen. Det er gått ut spesialvarsel for nordlige del av Hedmark, altså her jeg er nå og det går ut på sludd og snø og vanskelige kjøreforhold kommende døgn. Jeg sjekker tempen inne i teltet og den viser +10. På med jakka og ut. Jeg har termometer også på sykkelen og det viser +3 og med denne iskalde vinden skjønner jeg at eventuell nedbør ville kommet som snø. Himmelen ser ganske grå ut men foreløpig er det opphold. Tilbake i teltet trekkes kartet fram igjen og etter litt fram og tilbake meddeler jeg kona at jeg snur her. Jeg er på tur for å ha det gøy og er ikke utrustet for å ha det komfortabelt i sludd og snø. Jeg legger meg igjen og forbereder meg nå på de endrede planer for morgendagen. Fortsettelse følger….
  33. Takk for innspillene @ru.mad. Avrundet bunn høres fornuftig ut. Mht rulletopp vurderer jeg fremdeles å sette på bæreremer à la Ortlieb, slik at endene festes nedover. Da må jeg imidlertid få på noe festeanordning/løkke til disse nede på bagene, som som potensielt kan skape et svakt punkt. Som avstivning bak har jeg brukt skjærefjøl fra Clas Ohlson, som jeg har forsterket med et ekstra lag ved opphengkrokene. Har nå også fått skaffet med festebøyler fra Ortlieb til å holde bagene inntil bagasjebrettet nede. Tenker jeg gjør bagene ferdig nå og tar dem ut på tur. Muligens jeg lager en V2 senere, basert på erfaringene.
  34. Jeg gjorde vel feil jeg da, de nettene jeg har ligget ute i Amok-en i kaldere temperaturer enn det. Hengekøye er ikke noe for alvorlig ruskevær, uansett. Da er det telt som gjelder. Når det er sagt så er jeg enig i at en vanlig hengekøye er mindre trøblete i vind.
  35. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de få som fortsatt finns. Mandag 1/6-09 Dag 3. Elverum - Rena 
Km.: 38,5 / 212,5 totalt Effektiv sykkeltid: 2.42 t. Snitthastighet: 14,47 km/t. Opp 07:00 denne første dag i juni. Merker allerede i teltet at det har skjedd noe på temperaturfronten. Sola skinner uten at det er spesielt varmt.
 Vinden som har pågått gjennom natten har sørget for kondensfritt telt. Jeg trekker litt i glidelåsen og stikker handa ut. Ganske riktig, jeg kjenner et kaldt drag fra nord. Ja – ja, det positive er at det ikke går like mye vann når tempen faller og da blir jo sykkelen litt lettere. Det er viktig å fokusere på det positive. Trøya og buksa jeg tok inn i går kveld blir hengt ut igjen og så er det morgenstell og varm kaffe. Det er fortsatt stille på plassen mens jeg sitter med frokosten. Fra teltåpningen har jeg fint utsyn mot elva som går ganske stor. Kanskje er det siste rest av snøsmelting den bringer med seg. Det bruser fra et lite stryk rett nedenfor og det danner den fineste bakgrunns musikk til frokosten. Vi er tidlig på både Günther og jeg, og når han er ferdig pakket kommer han over en tur. Han lurer litt på rutevalg og mitt mål for dagen. Jeg begynner å forklare og trekker fram kartet. Det tar imidlertid ikke lang tid før han høflig stanser meg og ber meg vente til han har hentet sitt eget kart. Jeg berømmer Günther for hans gode kart, tar av meg brillene og peker ut Rena som dagens mål. Han synes nok ikke det er spesielt ambisiøst, samtidig som han selv peker ut Koppang. Jeg sier som sant er at jeg kjenner gårsdagen i kroppen og at en kort dag vil gjøre meg godt. Han nikker samtykkende og vi er begge klar over at dette kan være siste gang vi ses. Vi ønsker hverandre lykke til og 09:30 vinker jeg ham avsted. 
Jeg fyller opp en ny kaffe og går i gang med en liten sjekk av sykkelen. Gårsdagens smell mot hjulene har satt spor etter seg. Her trengs en rettejobb på bakhjulet og siden klærne ikke er tørre passer det godt å ta det nå. Hjulet rettes, kjedet smøres og skruer etterstrammes. Klokka 11:00 ruller jeg av sted og kjenner straks at dette blir en tung dag. Godt Rena ikke er langt unna. Jeg sykler på flott sykkelvei langs elva, passerer Skogbruksmuseet hvor allerede noen biler har ankommet parkeringsplassen. Videre gjennom sentrum og fortsatt på gang og sykkelvei et godt stykke. Jeg tar ut fra Elverum på østsiden av Glomma og på motsatt side av elva kan jeg nå og da se trafikken på rv3. Her på 235´en er det imidlertid lite biltrafikk, men til gjengjeld mange syklister og de passerer meg i godt driv nordover. Etter et par mil tar jeg en rast i en åpen furuskog. En sånn skog som har høye rette stammer og hvor du kan se langt innover der bakken er dekket av den fine lyse reinmosen. Her mellom trærne blåser det heller ikke og det er godt og varmt. Ikke andre insekter enn maur som kravler rundt og på stubben som jeg har slått meg ned på. Det blir en deilig lunsj og jeg lar solas varme stråler bake ansiktet.
 Pausen har gjort meg skikkelig godt og etter inntak av mat og drikke føler jeg at det løsner litt. Tilbake på sykkelen merker jeg forandringen og vurderer derfor å forlenge dagens etappe. Nå møter jeg fler og flere syklister og skjønner at jeg nærmer meg Rena. Mange av disse har nok syklet forbi meg tidligere i dag og er nå på retur mot Elverum. Hele dette strekket mellom Elverum og Rena er relativt flatt og lettsyklet og sikkert en fin treningsarena. For meg føles en stadig tiltagende nordavind at det likevel er tungt på åpne strekk. Nederst i en bakke skal jeg veldig skarpt til venstre og inn mot Rena og jeg bremser ned. Med forbremsen inne ser jeg at gaffelbeina vibrerer ganske kraftig og det forplanter seg gjennom sykkelen. På separat sykkel og gangbru ruller jeg over Glomma og inn i Rena. Det er 2’dre Pinsedag og det meste virker stengt. Dumt, jeg kunne trengt å proviantere litt. Vil helst ha det på plass siden neste strekk også går på sidevei med litt usikker butikktetthet.
Jeg kan selvfølgelig legge meg til på Rena camping og handle i morgen. men det går mot dårligere vær og kroppen føles bedre så noen mil til hadde virkelig gjort seg. Jeg søker råd om veivalg videre nordover av en kar som lufter bikkja. Han svarer meg velvillig og tipser meg også om 7/11 butikk på bensinstasjonen.
Vi avslutter samtalen når telefonen min ringer. Det er guttungen som forteller at han og mamma skal ut på en liten sykkeltur. Han lurer også på hvor langt jeg har kommet og jeg forteller villig vekk. Avslutningsvis ønsker jeg dem god tur og sykler selv av gårde for å finne bensinstasjonen. Jeg når ikke langt før det ringer igjen og nå er det kona som sier hun og guttungen nærmer seg Elverum. Jeg skjønner et øyeblikk ingen ting og tror hun tuller. Hun holder imidlertid på sitt og gradvis synker det inn hos meg. Guttungen lurte meg skikkelig, men nå er de her begge to.
 Rena camping er med ett et krystallklart mål for dagen og vi blir enige om å møtes der.
Jeg snur sykkelen og tar inn på campingen og setter siste teltplugg i bakken idet de svinger inn på plassen. Stor gledelig overraskelse og ut av bilen kommer mine kjære og med seg har de både grill og grillmat. Vi koser oss i noen fine ettermiddagstimer før de må reise hjemover til jobb og skole i morgen. Utrolig hyggelig med besøk, men også veldig tungt å se dem reise. I det hele tatt reiser nesten alle herfra og plassen blir etter hvert stille og folketom. Er jo arbeidsdag i morgen må vite.
 Nå er klokka 21:30 og guttungen har nettopp ringt og fortalt at de er vel hjemme. Tar meg en runde på plassen og så er det kvelden for meg også. Fortsettelse følger….
  36. Magisk tid i fjellet med blåtimer, ryper som kjefta på oss, masse deilig snø og verdens beste søvn 😍
  37. Vi har en som kaller seg friluftsamatørene, han legger ut mange og veldig flotte videoer på YouTube. Han har en video om turen opp fra Haukeliseter og opp til Mannevatn. Jeg prøvede turen etter at jeg så videoen. De første 2,4 km har en stigning på 350 høyde meter står det i videoen. Han var ganske gåen da han kom opp, mens jeg var helt gåen. Bakken opp var et hel**te., men det var flått da jeg kom opp.
  38. At det er trasig sørover i Europa er ikke noen grunn til at det bør være slik her. Jeg er utrolig begeistret for måten Statskog håndterer jakt- og fiskerettigheter på sin eiendom. Folkelige priser og lik tilgang for alle. Med trekning av jaktkort i hardt beskattede områder har alle like stor sjanse til å få jaktkort, i stedet for at høyeste byder får. Nå er dog jakt en avsporing, men prinsippet er det samme. Jeg skulle ønske Statskog eide langt mer av naturen her til lands, for det er tross alt fellesskapet som eier Statskog.
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.