Vinnerliste

Lang 3 dagers roadtrip - Oslo-Vinstre-Trollstigen-Geiranger-gml Strynefjellveien-Sognefjellet-Oslo sammen med en kompis. Ble en våt tur med mye skyer og regn. Leting etter teltplasser i skumringen gav visse utfordringer med ukjente telt langs ukjente veier. Hvorfor så mye vei og så lite tur? "Tilbakebetaling" for at jeg fikk låne bilen hans da min stod i august og jeg hadde desperat behov for en bil jeg kunne ha hunder i. Fikk testet det nye teltet, fungerte ypperlig - glad for at jeg ikke gikk for 2pers versjonen.

Endelig var det min tur. Etter mange tomme timer i skog og fjell det siste året fikk jeg mitt første fall. Mitt første hjortevilt ble en skikkelig storbukk! Reinsjakta gav virkelig mersmak, i dobbelt forstand. For en fantastisk kombinasjon av natur, stillhet, tomme timer og kontrasten med fult fokus og intens jakt. Med dette går startskuddet for prosjektet mitt "Jakten på Norge". Dere kan følge reisen på NJFF sine nettsider under Jakt > Jegerstine og på bloggen min. Her er bilder og story på reinsjakta: DYR (klikk på linken). SKITT JAKT folkens!

I 2015 kjørte vi en julekalender som var en kjempesuksess. Med en flott turhøst foran oss syns jeg vi bør kunne klare å hoste opp en historie til adventskalenderen i 2017 også! Bruker teksten fra 2015 Bidra med en turrapport, en humoristisk historie, en bildeserie, en mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men Tag det med Julekalender 2017. Posten skal offentliggjøres på den datoen man er satt opp på for å kvalifisere.. Regler: Man Må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1 til 24 desember. Vinner av premie blir trukket fra tilfeldige deltagere på selveste julaften klokken 17 blank. Premie(ne) kommer jeg tilbake til men håper jeg kan skaffe noe veldig skikkelig. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Utfordre gjerne folk til å delta. Utfordrer @Tessatroll @graham @martin.m @tronn @7homas @LillM @virrma @Imp @trudep @REs Edit: Alle innleggene ligger her https://www.fjellforum.no/tags/julekalender 2017/

Tur til Ryten og Offersøykammen i dag. Mitt første besøk i Lofoten. Veldig spesielt her, vakker natur!

Enig med @whistler Skal du raste eller ligge mange timer i telt, og ha armene fri er en stor jakke tykk jakke fin, jo kaldere og mindre bevegelse jo tykkere. Normalt skal den utenpå Goretex jakke, slik at du ikke må ta av deg for å ta på deg. Men det blir et litt sært spesialplagg. Du finner di til fine priser på finn. Ellers er de veldig dyre. Min er så tykk at den er selvstående 😂. The NORTH face Himalayan parka str xxl kjøpt på finn for 2000kr. Hos Fjellsport koster den 7699kr.

"Standardturen" etter jobb i dag, trodde jeg skulle rekke den uten regn - men litt over halvveis (på Olsokfjellet) ble det tydelig at nedbøren ville ta meg igjen - så da jeg tok "standardbildet" fra Holefjellet var jeg allerede ganske våt: Men når man går der våt av regn (og svette), i t-skjorte og shorts, og ikke fryser det minste grann - da tenker jeg at det fortsatt er rester av sommer her

Utfordringen mottatt og akseptert. Utfordrer @Markus Ingebretsen, @Terka, @Hammer, @qwer993 @ost, @Sovjetunionen samt @Tom42

Ser veldig ålreit ut det Extreme II. Har ikke prøvd Exped-telt, men kuppeltelt er veldig ålreit synes jeg. Forøvrig må jeg å si at etter at jeg fikk meg Hilleberg (Staika og Soulo) har jeg ikke sett meg tilbake mot norske produsenter. Solgte nettopp Staika, som var utrolig deilig i vind og vær, pga små fortelt med unger på tur. Skrudde opp et Nammatj 3GT i stua nå (skal bytte til parkett til uka så gipsplateskruer rett i laminaten fungerte som plugger) som blir værende i boden. Helsport Spitsbergen 3 Camp som sikkert er godt nok går i retur. Fikk Nammatj 3GT for 6900 på Fjellsport pga 20% rabatt + 20% fjellforumrabatt. Må bare ha Footprint også. Digger Footprint.

@JanRHFikk nettopp et to nye telt i hus her. Det ene skal slås opp i stua om 2 min. Er selv telthore og lurer på hvilke telt du har i stallen nå. Er bare høflig nysgjerrig.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med. Planlegging Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd. Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok. Reisen til fjellet Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring. Gjennom trange kløfter opp til landsbyen Smal kløft med litt ødelagt vei Smal kløft med litt ødelagt vei Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker Litt bilmekking underveis måtte til Kontrollposten På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil. Leir 1 2850 moh. Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett. Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen. Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den. Toppdagen. Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom. Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn. Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra. En pust i bakken Bedre å gå oppe på ryggen Fjell i Dagestan Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen Utsikt mot Shahdagh 4243 moh Nesten oppe Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres. Feiring med Aserbajdsjansk flagg Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen Vår lokale mann ville enda høyere Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren. Mye humper innover i Aserbaijan "Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus Mye fint landskap Shahdagh ? Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter. Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1 Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen Landsbyen Grotter ovenfor landsbyen Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap Landsbyen sett fra grotten Fra samme sted med en fin topp bakom Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde Kalkuner var det mye av i landsbyen Lokalt bilværste Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell ! Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede Pjokken herjer med en kalkunkylling Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater Landsbyen sett i perspektiv Litt mere åpent og flatt landskap innimellom Farvel med Shahdagh Baku Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

Hadde tenkt å kjøpe meg et nytt Unna før eller siden. Men siden det gikk i orden med reklamasjonen på Trolltind, og pengene jeg hadde tenkt å bruke på telt nå stod der ubrukt, så ble det før. Det hjalp litt på kjøpelysten da @Phoney delte en 25%-rabattkode hos Fjellsport i røverkjøpstråden. Takk for den!

De har også Abisko Dome 3 til 6500,- Mindre fortelt, men nesten kvadratisk innertelt med 115cm høyde. https://www.fjellsport.no/kampanjer/telt/fjallraven-abisko-dome-3-pine-green.html De hadde farlig mange gode tilbud på telt nå, egentlig... Dette kan gå gæærnt. 🤔

Delvis OT: Denne testen av Niak dukket i går opp på FB. https://sectionhiker.com/hilleberg-niak-tent-review/

Kan dele min særdeles begrensede erfaring med Ringstind SL. Hadde det med på 14 dagers tur på Helgelandskysten i august og det stod i mot fallvinder ved Torghatten og vind opptil 13 m/s (i følge værmeldinga) uten noe annet å utsette enn en veldig blafring fra teltduken. Så jeg blir å sende det inn til Helsport for å få sydd på ekstra pluggfester i løpet av vinteren.

🤤🤣😇 ...er nok flere på forumet her som føler seg truffet av den kommentaren der! 👍😄

Noen momenter jeg har notert meg: * Teltet er lite, litt kortere i innvendig gulvlengde (210cm) i forhold til Unna (230cm), men samtidig litt bredere ( 120cm mot 110cm). Jeg er bare 183, men soveposene jeg brukte denne gangen var 195, så jeg prøvde uansett å legge meg diagonalt for ikke å komme i kontakt med teltveggene. Men der endte jeg altså opp likevel, pga det glatte gulvet. * Randulf Valle skrev i sin langtidstest av teltet i Villmarksliv nr 7 i år at: Dette hadde jeg i bakhodet da jeg satt opp teltet. Erfarte dog ikke rifter eller hull, men erfarte flere ganger at når jeg tredde duken/stangkanalene på stengene, så hekta stengene seg opp i strikkene i festene til innerduken – slik at jeg måtte dukke inn under teltduken for å ”hekt av” strikken som stangen hadde hekta i. Helsport gjør et poeng av at innvendige stangkanaler gir gir bedre vindstabilitet, fordi man får spent duken mer. Dette gir igjen mindre vindstøy mener de. Men jeg tror nå jeg holder en knapp på utvendige stangkanaler som jeg har på Unna da jeg aldri har erfart noe krøll med disse. * Dersom jeg skulle ha beholdt dette teltet så ville jeg nok ha fått sydd på en bardun på den ene kortveggen, for der klebet ytterduken seg fort til innerduken når vinden trykket litt på. Tenker at jo tynnere duken er, jo viktigere er barduneringen for å holde duken stram og følgelig inner- og ytterduken fra hverandre. Ville derfor også bytta ut teltpluggene med noen som er litt lengre, f.eks MSR Groundhog. En erfaring jeg gjorde i så måte var at på et underlag av jord og lyng klarte bevegelse i duken p.g.a. vind i løpet av natten å ”lirke opp” et par av (skråstilte) pluggene slik at ytterduken klebet seg på innerduken i regnværet. Men jeg var nå våken, så hva som skjedde og kunne ordne opp. Når det er sagt så var det nok opp mot liten kuling i vindkastene den natta der jeg lå. Så i alt i alt klarte teltet seg bra hva gjelder vindstabilitet.

Takk, kjenner til dette, men når jeg betaler 6000 for et telt så godtar jeg ikke at jeg eventuelt må ty til slike "Petter-smart" løsninger for å få en god natts søvn.

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Unna har en ting jeg setter veldig stor pris på i forhold til Trolltind og mange andre telt. Det at man kan åpne nesten hele fronten på dager med pent vær (eller i regn om man bruker tarp) og bare ligge i posen og nyte utsikten

Har samme som Memento, kjøpte den for ca rundt 3500,- på salg hos Xxl om jeg ikke husker helt feil. En meget god jakke med mange bra funksjoner som varmer godt. Min har dog blitt ca åtte år gammel og meget mye brukt, så fargen er ikke like rød lenger som Memento sin. Jeg er en rar en, så pleier å dra på turer når det er -20 og nedover, så jakken er som oftest med på både dagsturer, hytteturer og overnattinger i telt. Dunjakken kan til dels komprimeres i pakkposer som følger med jakka, så pleier ikke å ta stort mere plass en en typisk komprimert sommersovepose. Veide jakka nå, og den ligger på 1450g. Som også tidligere nevnt, så pleier man å ha jakken utenpå det vindtette plagget, så det er lurt å kjøpe et par størrelser større enn man ellers pleier å bruke. Jeg er størrelse medium og bruker dunjakke størrelse XL. +1 for at dunjakker og for det meste alt turutstyr er overpriset.

Ikke at det betyr så mye, men mesh innerteltet til Unna veier ca 25g mer enn det ordinære innerteltet.

Til 7500,- hadde jeg hoppa rett på hvis det er den typen telt/gymsal du er ute etter. Hvis det viser seg å ikke være innertier får du antagelig solgt det på finn til samme pris til våren.

Min erfaring er at en tykk dunjakke stort sett er for varm, men uvurdelig når det blir skikkelig kaldt. Jeg har en gammel, god dunjakke som jeg bruker på turer der jeg forventer kaldere enn -15.

Kan ikke hjelpe deg ang. Solitaire 250 men har brukt 300n endel siden slutten av April på lavlandet. Slik jeg tolker infon om posene så har Solitaire gåsedun og Viking 300n andedun. Gåseduna er vel den beste slik jeg har skjønt det. Men, er veldig fornøyd med min 300 og hadde ikke blunka med å kjøpe en makan. Brukt den ned til rundt 5 grader og sov godt til tross av at jeg ikke er spesielt godt isolert fra naturens side Tror du vil bli fornøyd uansett hvem du velger men tror nok at Solitaire er en litt bedre pose mtp dunkvaliteten. Om det er noen trøst så har jeg samme problemet om jeg skal kjøpe Viking 600 eller Solitaire 500 😁 (Det heller nok mot 600n pga prisforskjellen)

Skal nok greie å hoste opp en historie til desember. Venter litt med å velge dato, så får andre ta de som passer best.

Synes dette er den beste du har laget så langt

Jepp, det skal ikke gå. Men noen ganger får man fjellforum-rabatten på toppen av butikkens rabatt. De korrigerer som regel muligheten til dette umiddelbart etter før flere får gjort det samme iom. det er en feil i deres systemer. Jeg prøver alltid og treffer i blandt

Hadde teltet med i Jotunheimen 3 netter sist uke. Veldig god plass alene i teltet på denne turen. 👍😊 ..og måtte jo bare sjekke at der var plass til 2 stk Downmat 9 LW når jeg kom hjem, og det var det absolutt akkurat plass til! 🤣

Her var det nok mye tilfeldigheter ute å gikk. Det var tæla bakke og brukte en batteridrill for å borre hull i jorda. Tok derfor de minste pluggene for å slippe å borre så mye. Var egentlig bare ett testoppsett, men siden det startet å blåse fant jeg ut at jeg skulle sove over hjemme i hagen. Vinden snudde 90 grader, så mye vind at det var vanskelig å stå, var vel dagen med mest vind så langt i år. Var ikke så nøye med hvor jeg borret hull, så bardunen ble kortet for mye inn i tillegg. Da det hold på å blåse ned på natta, voknet jeg av at det føyket snø inn i teltet, og mye blafring. Strammet opp barduner og gikk inn å la meg. Hadde jeg hatt en sterker plugg/borret hullet mere på skrå hadde det holdt. Når det kommer til teltet er jeg kjempefornøyd, et nytt yndlingstelt, bruk 12-15 netter så lang. Har vært med i sekken på dagsturer, siden det er så lite og lett. Zpacks lager kvalitetsprodukt, og finishen er meget høy. Eneste jeg kan utsette på det så langt var litt mye presseningslyd når det var nytt, men det ble mye bedre etter den natta det blåste ned, så noe bra kom ut av det tross alt. Prisen på det er veldig høy med rundt 7500 kr, men er nok verdt det etter min mening. 837 gram for et tomannstelt inkl carbon stenger, gode plugger, repsett og pakkposer er veldig bra. Frokost i regnvær

Gjekk Årdal - Fondsbu gjennom Utladalen i sommar og det var ein veldig fin tur. Blir det for kort kan du gå vidare til Gjendesheim via Gjendebu. Usikker på kor kaldt det blir inni der i Oktober, men sikkert ikkje noko å kimse av. Vil du ha eit litt mildare klima er nok kysten eit bedre alternativ. Stongfjorden - Førde er til dømes ein nydeleg tur.

Hei! Jeg fant en artig stein i steinrøysa i et fjell i nord-troms, og lurte på hva det kan være. Godt mulig at den er kommet dit med isen, men uansett en interessant stein. Noen som har peiling? 🙂

Bergarten er hovedsakelig en gneiss, die grønn-blå mineralene er kyanit (også kalt disthen) og påpeker på høytrykk-metamorfose. Jeg selv fant mye disthen en gang for tusen år siden i Skibotn/Troms, i nærheten av typiske ledsagende mineraler som granat, muskovitt osv. Disthen har egenskapen at Mohs-hardheten avhenger av ritseretningen (5,5 i c-/lengderetning og 7 på tvers) - nomen est omen her. Mere kann du finne her: https://www.mindat.org/min-2303.html Hvis du sjekker „Localities for kyanite“ helt nederst på siden finner du flere referanser til Troms. Hilsen, Philipp

Nå har du jo levert tilbake teltet, men jeg nevner det allikevel. Om man har problemer med at underlaget sklir på bunnduken kan et par tynne lisser med Sil-net eller tilsvarende på liggeunderlaget gjøre susen.

Etter å ha skaffet egen hjemmeside har det blitt en del turrapporter fra de større ekspedisjonene jeg har gjennomført. Tenkte det kunne være interessant å dele en liten rapport fra Elbrus i sommer. Vil du lese mer om andre store turer legger jeg ved en link for de som ønsker det: Sk Adventures Helt siden Kilimanjaro var unnagjort, har Elbrus vært et stort mål for meg. Det har derimot vært et problem der tid og turdeltakere ikke har strukket til de to siste årene. Derfor hadde jeg virkelig noe uoppgjort med dette fjellet. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde litt tid før jeg skulle ut å seile i sommer, måtte jeg bare få klemt inn denne turen. Jeg var så heldig å få med meg Lars Digerud fra start, og dermed hadde vi en god kjerne i bunn. Etter å ha blitt skjemt bort på Kili var trangen etter å gjennomføre turen mest mulig på egenhånd stor. Valget falt derfor på en såkalt «light package» der kun hotell og transport var inkludert. Planen var å ta med seg telt og alt annet utstyr vi trengte, for så å jobbe oss gradvis oppover fjellet. To skritt frem og ett tilbake. Det var klart at vi kom til å få en tyngre og mer utfordrende tur sammenlignet med de fleste andre, men samtidig setter jeg friheten av å gjøre alt på skikkelig vis høyt. Etter å ha forsøkt å sette sammen en ekspedisjon til Elbrus de to siste årene, hadde jeg god kunnskap om turen. Disse faktorene, kombinert med mest tur og ekspedisjonserfaring, gjorde det naturlig at jeg tok jobben som ekspedisjonsleder på denne turen. Vi fikk også med oss Kevin Almeida, som hadde vært med meg på Island sommeren før. Etter en lang reise ankom vi omsider hotellet vårt litt etter kl. 04.00. Vi ble enige om å komme i gang med akklimatiseringen samme dagen, for å optimere sjansene våre for å nå toppen. De to første dagene gikk med til akklimatiseringsturer på to topper rundt hotellet. Allerede her fikk vi kommet oss over 3000meter begge dagene, noe som var ny rekord for Kevin og Lars. Alle kroppene svarte godt på tilvenningen til høyden, så vi fortsatte å pushe høydemeter de påfølgende dagene. På dag tre skulle vi endelig få prøve oss en tur oppover selve fjellet, for Kevin ble det en hard påkjenning når vi rundet 4200meter, og som jeg skrev i dagboken den dagen: «På 4200meter måtte Kevin gi seg, fornøyd med dagens bragd da brekninger meldte sin ankomst». Det ble derfor besluttet at Kevin skulle si seg fornøyd med dette, mens Lars og jeg derimot var i godt form og fortsatte et push opp til 4500meter. Kroppene våre føltes overraskende fine på denne høyden, dette kombinert med fantastisk vær og solskinn, gjorde at det var lite å utsette på denne akklimatiseringsdagen. Det var nå tid for å starte siste fase av reisen mot toppen, der vi skulle flytte opp på fjellet i telt. Sekkene ble pakket kvelden før, og stemningen var til å ta og føle på. Vi gikk av gondolen på 3700meter, der skydekket allerede lå noen hundre meter høyere oppe. Sekkene var veid inn til ca. 35kilo, så det var mye utstyr som skulle fraktes oppover. Her var det en fot foran den andre, som skulle få oss opp. Planen var å slå camp så høyt man kunne komme, og samtidig ha litt le av fjellet som stikker opp langs traseen. På 4000meter begynte Kevin igjen å føle litt på høyden med et lett trykk i hodet. Valget falt derfor på at jeg skulle gå opp til teltplassen, for så å returnere ned for å hente sekken hans. Jeg fikk pushet teltplass så høyt opp det var fornuftig å gå, rett på enden av fjellryggen som stikker opp til 4370 meters høyde. Været tok seg merkbart opp da vi skulle slå opp teltet, og vi fikk bra med både snø og føyke her, men teltet kom til slutt opp, og lemuren ble bygget så høy vi orket. «Dette arbeidet var svært krevende, og hodepinen meldte sin tilstedeværelse i takt med arbeidsbelastningen. Det er noe spesielt med disse høydene der de vanlige arbeidsoppgavene koster veldig mye mer.» Det er rart hvordan man kan legge seg dårlig, men neste dag er alt sammen bra igjen. Litt etter kl. 06.00 var det ut av posen, da solsteiken varmet opp teltet til det ut holdige. Dagens mål var å komme en tur opp over 4700meter, men etter en noen minutter gåing måtte jeg sende Kevin tilbake til teltet for heller å hvile seg. Denne dagen var været skiftende, og først da vi passerte 4600meter kom vi over skydekket. Dette var en fantastisk følelse, og noe av det fineste jeg vet med høye fjell. Med godt driv oppover ble dagens mål fort justert til 5000 meter. «Dette skulle vise seg å bli en tung affære fra 4900 til 5000 meter, her kostet hver meter mye. Jeg husket fra Kilimanjaro at det var noe spesielt med dette 5000 metersmerket.» Vi kom omsider opp til merket, og kunne nyte en velfortjent hvil her. Neste dag tok jeg det med ro, for å lade opp overskudd til toppstøtet. Kevin og Lars tok derimot en akklimatiseringstur til 4700 meter, dette var dag 6 og Kevin slet fortsatt med å tilvenne seg høyden oppover fra 4000 meter. Det var nå tid for å forberede alt til toppstøtet, som vi hadde fire dager til rådighet for å fullføre, og man kan dermed si at tiden var på vår side. På det tidspunktet blåste det nok nærmere 15m/s, og snøføyken rundt telte var ekstrem. Jeg fikk ringt hjem for å få den nyeste oppdateringen på været, men prognosene var ikke mye oppløftende. Vinden skulle øke med 2,5 m/s i løpet av natten og morgningen, og det blåste klart mer enn værvarslet meldte for øyeblikket. Det mest bekymringsverdige var været som var meldt de påfølgende dagene, der det var snakk om vind opp mot 30 m/s i kastene, og det var klart vi hadde kun en mulig toppdag med dette værvinduet. Det å legge seg med visshet om at kl 02.00 er det opp for å starte et toppstøt, når hele teltet rister kraftig i vinden, er nok ikke noe drømmescenario. Som jeg selv skrev denne kvelden: «Det er meldt 15 m/s på toppen i morgen og dette blir en jobb helt opp mot limiten av hva jeg vil tillate meg selv og gruppen. Jeg kjenner derfor på spenningen om vi når toppen i morgen. Jeg krysser fingre og tær også får morgendagen vise hvordan det går.» Det ble lite søvn denne natten, da jeg med forhåpninger lå og hørte etter tegn på om vinden ville løye. Til slutt ringte vekkeklokken, og jeg stakk hodet ut i håp om rolige forhold. Det var måneskinn, klarvær og helt passe med vind utenfor! Dette ga nytt håp om toppen. Havregrøten ble inntatt til kvalmen meldte seg, og det var et stort ønske om å nå toppen denne dagen. Kevin bestemte seg for å stå over toppstøtet, og heller holde teltet til vi kom tilbake. Rett etter kl 03.00 startet vi å gå med gode tendenser til overtenning. Det ble derfor besluttet å senke farten så mye vi klarte. Vi hadde tross alt nesten 400 høydemeter opp dit de fleste starter på toppstøtet. De første 400 meterne gikk unna med en vanvittig fart, vi kunne notere oss en tid på 1 time opp hit. Formen min var litt så som så etter frokosten, og jeg kunne notere hele fire brekninger den første timen. På 5000meter kunne vi endelig få kjenne solen, som varmet litt. Her føyket det bra langs bakken, og det hele var virket nesten litt trolsk. Tempoet var fortsatt høyt og pausene minimale, så vi gikk omtrent dobbelt så fort som mange av de andre gruppene med guider, og formen min var endelig på topp. På 5300meter ligger den berømte Sadelen. Her hadde vi da nesten 100 personer bak oss, og kun tre grupper igjen videre fremover. Det er lett å si at man skal gå sakte i høyden, men med konkurranseinstinktet til Lars og meg var dagens førstebestigning innenfor rekkevidde. Tempoet ble derfor satt deretter, og siste gruppe ble passert 100 meter under toppen. Gleden var dermed stor da vi endelig sto på toppen etter kun 5 timer, og med resten av køen lengre nede på fjellet. Etter en 20 minutters pause på toppen sa vi oss fornøyde, og begynte turen tilbake til teltet. De siste 300 høydemeterne fra Sadelen og opp til toppen er de bratteste på turen. Her ble det derfor en del venting i solsteiken for vår del, da det var mye kø på vei oppover. Vi hadde ingen hastverk på vei ned, og tok heller noen ekstra pauser på de sikre stedene, da mange av de som gikk var uerfarne og fort kunne sklidd ned på oss. Synet av leirplassen var et etterlengtet syn, og det var veldig deilig å kunne krype inn i teltet og soveposen. Retur var et faktum neste morgen, og vi hadde nå tre dager som skulle slås i hjel på det lille tettstedet rundt hotellet. Det var etterlengtet å kunne slappe helt av uten å måtte jage flere høydemeter, og de lokale restaurantene ble hyppig utforsket i tiden frem til avreise.

Denne helgen var vi på tur hele gjengen. Det ble en flott skautur med blåbærplukking, bading, bål og fiske. Klikk her for å lese mer og se flere bilder

Såpass takhøyde bør det være. Det er ment humoristisk og for min del med en solid porsjon selvironi. Ellers skjønner jeg ikke helt hvor du vil med resten av kommentaren. Mener du at f.eks. Reinsfjell SL ikke er egnet for bruk i fjellet med kulingvarsel?

Hva med: http://www.helsport.no/ringstind-2-outlet

Har ikke Helsport SL selv men telt av utenlandsk merke i SL. Mener jeg kjøpte det i 2011, hvertfall før Helsport begynte lage SL. Det har holdt veldig bra så langt. Det er kuppeltelt. Ingen lekkasjer på det. Har dog ikke vært ute på tur med det i veldig sterk vind men det har blåst en god del til tider. Ikke vært noe problem. Hvis jeg ser på den værmeldingen for Børgefjell på et innlegg lenger opp så hadde jeg tatt med et annet telt da. Ikke fordi det ikke tåler slikt men fordi det er mye mesh i innertelt. Så er det greit med litt romslig telt i slike forhold da slikt surt vær gjerne gjør at det blir en del tid i teltet. Hørt noen som har fått punktert bunn på Helsport SL telt av f.eks barnåler. Har bare sett slike oppslått og det jeg har sett er at lufteventiler er noe mindre enn de andre seriene. Noen telt mangler også dør i innertelt med både mesh og stoff. Da et fasr område med mesh som gjør at det er lott mindre muligheter for å lufte. Har snakket med Helsport om de et par ganger på messe. I følge de er SL suplement til andre telt i riktig sesong og forhold. Skal man kun ha et telt anbefaler de Pro ellee Trek.

Ja, da skjønner jeg at du bare kan gå hjem om utstyr ryker!

Basert på min erfaring hadde jeg ikke vært nærvøs i slikt vær med mitt SL telt

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Morsomt fordi det er sant Hvor mange av årets dager tilbringer man egentlig ute? De fleste av oss er avhengige av fast inntekt og det forutsetter gjerne at man møter opp på en jobb med jevne mellomrom, man har kone, barn, andre forpliktelser, etc. Da blir det jo gjerne til at man drømmer og planlegger mer enn man faktisk er ute Hvis man ikke har mulighet til å ta seg et friår, noe jeg vurderer sterkt. Da blir det hvertfall heftig planlegging om man skal finne leirplasser uten barnåler for et helt år! 😂

Bare helt vanlig Kiwi skokrem som du får kjøpt overalt.

Støvler med membran tørker jo aldri hvis de først blir våte, så M77 er bedre sånn sett. Læret bruker god tid på å tørke, avhengig av temperatur, men siden "foret" i en M77 er en raggsokk man tørker for seg selv så er det ikke så farlig om læret er litt vått når man begynner å gå.

Forsvarets M77. Jeg er på mitt tredje par av disse nå. Elsker de støvlene, sitter som skreddersydde på mine føtter og veldig enkle å holde vanntette lenge om gangen. Sklir mindre med dem på fjell og når jeg vader bekker og elver enn med mine Alfa Walk Queen fjellstøvler. Anbefales så absolutt! Koster ikke skjorta heller.

Sendte en mail til dem om dette, de har 8,5mm også. Spurte om det var en ny modell på gang med 9,6mm stenger, om jeg har kjøpt en utgående modell. Men nei, 8,5mm er det som gjelder fremdeles.

Så vidt jeg vet så bruker Unna og Trolltind like DAC stenger. Trolltind har vært med på klatreekspedisjoner i Patagonia og tåler nok en støyt:

Da gamlehunden "Buddy" og jeg reiste Norge på langs opplevde vi noe veldig speiselt da vi skulle ha vår siste overnatting før Nordkapp. Oppe på det øde og blåsende fjellet på Magerøya hadde vi litt problemer med å finne en lun plass til teltet. Til slutt kom vi over et sted med noen gamle hustufter like nedenfor veien. Området rundt var steinete og lite egnet til et telt, men vi dro likevel ned dit for å kikke. Da jeg stod midt inne i de gamle hustuftene fikk jeg en sterk følelse av at jeg ikke var alene. Et slags "nærvær" av noe jeg ikke kunne se. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være de som en gang levde og bodde på stedet. Følelsen var så sterk at jeg begynte å fryse på ryggen! Men samtidig følte jeg ikke noe fare, bare en slags "hvem er du?".. Jeg sa høyt hvem vi var, hunden og jeg, og at vi ba om lov til å overnatte på stedet. Så satte jeg meg ned på den gamle grunnmuren og kikket utover. Plutselig fikk jeg en sterk følelse av ro, og at jeg skulle se til høyre. Jeg snudde meg, og fikk øye på en skrent som lå godt i ly for vinden. Like nedenfor var det en stor gressflekk som passet perfekt til et telt. Nesten som om jeg ble tilvist en plass og var velkommen. Da jeg forlot stedet dagen etter stakk jeg innom hustuftene og mumlet et "takk".