Vinnerliste

Nu hvor paddlesæsonen for alvor er slut og julefreden har kommer kan du læne dig tilbage i sofaen og blive inspireret af min nyeste packrafting film Inflatable People fra sidste års Svenske packrafting træf på floden Voxnan. Filmen blev vist på årets Nordic Adventure Film Festival/ Danish Adventure Film Festival hvor den prisen som bedste debutant film. Har du har en packraft, har fået en i julegave, eller er du bare interesseret i at prøve syntes jeg du skulle deltage i det næste svenske packrafting træf i 2017. Det bliver afholdt 28. april til 1 maj på Fuluälven i de nordlige Dalarna tæt på grænsen til Norge. Tilmelding og praktisk information her.

Kikka etter Lurdalsnissen på Aspesetra i dag, men han viste seg ikke. Flott var det likevel! Eirik W

Den dagen jeg må ha med noe på tur for blåse i gang bålet med så håper jeg noen hjelper meg å bære gåstolen over bekken...

@zimwalker. Da finner du kanskje noe av interesse å lese på i det som finnes på flg side: aprovecho.org/publications-3 Utrolig interessent. For over 30 år siden bodde vi, 5 mennesker, langt inne i bushen i Liberia. Og der hadde vi et ordentlig hus med strø, innlagt vann, kjøleskap og gassovn. Det var bare en hake - aggregatet. Så lenge det virket hadde vi strøm 4 timer på dagen og fra 1800 til 2300 på kvelden. Men stort sett var det ikke diesel å op. pdrive, eller så streiket aggregatet. Og dermed var det bare gassovnen som virket. Men her var det også et men. Gass var ingen enkel sak å få tak i. Det var som å reise fra Tønsberg til Trondheim. Dermed brukte vi gass kun til brødbaking. Derfor var vi "pokka nødt" til å ta i bruk de innfødtes ovn, en liten jernkonstruksjon, nærmest en rist., og koke ute. For oss var utekokingen den eneste løsningen, men de innfødte kokte på denne ovnen inne. Røyk overalt. Etter at vi kom hjem var jeg derfor svært opptatt av å forbedre ovnssituasjonen for dem, men langvarige kriger og konflikter gjorde at det ikke var mulig å gjøre stort der. Nå er situasjonen noe bedre, og jeg vil svært gjerne ta med dine artikler til vår oppdragsgiver. Om det er av interesse er bildet tatt nyttårsaften 1983. Jeg har hugget hodet av noen høner som vi skal ha spise på kvelden, sammen med ris, "greens" (Ugressplantern mellestokk, nam, nam). og vidunderlig palmeolje! Og husker jeg ikke altfor feli tror jeg vi hadde et par Colaflasker som kveldens høydepunkt. Litt av et friluftsliv. Ser at mange er opptatt av vannkoking om vinteren. Hver dag måtte vi koke 20 liter vann i 20 minutter, deretter filtrere det. I tillegg til all matlaging. Men man har da vært speider

Sitter en tidlig 2 juledag og ser på gamle bilder, og etter hvert begynner jeg med utgangspunkt i 2016 å på ti år etter ti år tilbake i friluftslivet. Bilde nr 1 Også en form for friluftsliv - hvert fall handler det om stor frihet

Jul i skogen 😁

Fikk en sjelden mulighet til et par timers alenetid i marka. Kjørte inn i Maridalen og parkerte langsmed Greveveien ved Berntsberg. Gikk inn mot Dausjøen på vestsiden av elven før jeg gikk tilbake over en liten bro og opp på Dausjøberget. Flott kveldslys over Maridalsvannet som en IPhone6 ikke kan gjengi.

Jeg klarte å surre skikkelig til i min 10 års kavalkade. Teksten uteble fullstendig Bilde nr 1 er antagelig fra 1957 og tatt i forbindelse med konfirmasjonen. Ikke noe utpreget friluftsbilde, men likevel et bevis på at jeg verdsetter den frie luft. Bilden r 2 er tatt i 1964 på "Hillen" i Skarstensdalen, og er ganske typisk for daværende tid. Mens de andre er sportslig kledd er jeg søndagskledd. med hvit skjorte, slips, grå bukser og hvite tennissko. Gru og redsel. men det var sånn det var. Min far f eks var en skikkelig skaukar, men jeg kan aldri huske han på tur uten slips. Bilde nr 2 også fra 1964 viser en mere frilufts kar. Også dette er fra Andøya. Bilde nr 3 er tatt 12 år sener i 1976. Stedet er Endletsvatnet - på Andøya. Bildet er tatt kl 0200 om natta. Bålet er på plass, likeså stormkjøkkenet, men til tross for iherdig kasting - 0 fisk Bilde nr 4 er fra 1984. Etter en herlig ørretmiddag slikker jeg de siste restene med rømme. Bilde nr 5 er fra 1995. Stedet er Hardangervidda ved mitt elskede vann 1307. Men når termometret viste 29 grader+ var det bare å se glad ut og nøye seg med RSP. Fisken hadde tatt ferie. Bilde nr 6 er fra 2005. Det var det året jeg vasket opp. Stedet er Holken. Bilde nr 7. Mitt første og eneste selfie. En hel da hadde jeg tilbrakt i teltet og ventet på bedre vær, og ikke minst at vinden skulle snu. Og det gjorde den uten at resten av været fulgte etter. På mange måter er dette et momument over mitt friluftsliv. Jeg er trett og sliten. Sulten, våt og kald. Men alt dette til tross: Jeg er lykkelig.

Er i Femundsmarka nord nå. Mye løssnø og relativt tungt å gå. Bekker er enten åpne eller dekt av et lag snø som ofte ikke bærer, så de må passeres med forsiktighet. Gikk langs Feragen i mørket i går så om den er delvis åpen vet jeg ikke, den var helt åpen for to uker siden. Alt av små vann og sjøer holder vi oss godt unna. Går sør mot Muggsjøene i morgen, lar føret styre etappene, regner ikke med noe milsluking

Jeg hadde hyggelig selskap ved Skjoldafjorden i dag. Fisk ble det ikke, men forsøker igjen i morgen!

Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn

Bare en liten småtur ut i frisk luft, HER i bloggen.

I disse romjulstider er det selvfølgelig gode tilbud over alt, men synes selv at to handler i dag taler for seg selv. 1. Boardshop : https://boardshop.no/ de kjører, synes jeg ganske heftig kampanje på Patagonia. Kjøpe selv en Nano air hoody til 949. (Fjellsport har veiledende 2799,-) Kjøpe pga. at man sier at jakken har god ventilering. http://www.outdoorgearlab.com/Insulated-Jacket-Reviews/Patagonia-Nano-Air-Hoody 2. Ved Krogstadsenteret er det en Intersport butikk der man får igjen 400,- for hver 1000 lapp man kjøper for. Her ble det et Silva exedition s og aclima nettintrøye i ull til en samlet sum på 600,-!! ( mao. fikk jeg Aclima'n på kjøpet )

Gikk den blåmerkede stien mellom Kobberhaugen og Kikut i dag. Her har "noen" vært og romstert med gravemaskin på et strekk der den sammenfaller med skiløypa.

En Hennessy Explorer Asym Zip fra kona. Den gleder jeg meg til å prøve!

Benyttet meg av romjulsalget på xxl. Fikk mye for 1000,- ja Dagens tips for de som har behov for varme sko: http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Lagerrydding/Fottoey/Move-Mountains-Arctic-Snow-Walker Frakt er inkludert! ( Jeg har nettopp fått disse og de virker solide)

Vanskelig å si. Får du satt den sammen? I så fall ville et bilde av kanoen gitt noe mer å gå etter.

Et mobilkamera i dag tar supre dokumentasjonsbilder. Som andre har sagt så ser de også helt supre ut på mobilskjermen eller på iPad skjermen. Ofte ser de også helt supre ut på PC skjermen eller TV skjermen. Ja, selv en 4K skjerm har ikke mer enn rundt 8 megapixler. Når lyset blir dårlig eller utfordrende da får ofte mobilkameraet problemer, spesielt når man kikker nærmere på bildet. Dette er fordi linsene i objektivet slipper inn lite lys, og fordi bildebrkken som skal fange lyset er liten. Skal man ta utsnitt av bildet, eller skrive ut bildet og henge det på veggen er det fordel med høy oppløsning og at pixlene har god plass på bildebrikken. Her brillierer systemkameraene med større bildebrikker og gode objektiver med mye fint glass En annen ting er om man liker å forme bildet slik man ønsker. Da trenger man lett tilgjengelige hjul og knapper slik at man kan justere eksponeringen akkurat slik som man ønsker, for å få bildet akkurat slik man ønsker. Da kommer mobiltelefonen til kort og den er lite inspirerende å bruke. Men som et verktøy for å stoppe tiden og som dokumentasjon, er mobilene i dag like gode som de rimelige kompaktkameraene. Når det er sagt så finnes det også små kompaktkamera med litt større brikker (1") som har utsøkte linser i optikken og hjul og knapper Men de koster gjerne 8-10.000,- og man kan ikke ringe med dem

Å ligge med hodet mot bakken, blåse på bålet, få røyk i øya og i lungene...done that. Ei bålvifte kan være et alternativ. Har som regel noe i sekken som kan tjente som vifte. Men altså...til jul fikk jeg denne fiffige saken fra en som vet at jeg har det meste fra før: https://www.lamnia.com/no/p/15984/camping-og-fritid/vargo-ultimate-fire-starter Et lett teleskopisk rør som du trekker ut for å blåse med. I den ene enden er iskrudd et tennstål, i den andre enden (mot bålet) et lite lokk med hull i som konsentrerer lufta du blåser ut. På utsiden - skrudd fast i ei klemme rundt røret - ei " tennstål skrape" ("striker" på engelsk) . 53 gram totalt i følge varelappen. Kjekt å ha. (og sikkert mulig for den nevenyttige å mekke noe med tilsvarende funksjonalitet selv)

Gullruta gjennom fantastiske Etnefjellene kan Haugesund Turistforening tilby fjellvandrerne eksklusivt! Sjekk ut ruta til sommeren!

Niese og nevøer fant ut at onkel sikkert kunne ha behov for en påminnelse eller 9, sånn som han traver omkring: Må finne en lur plass å henge det opp

Stille og klar natt på Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten å bli forstyrret av noe vind. Ganske så spesielt når man kryper over 800 moh. Tror jeg kan gå så langt å si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vesterålen. Da er det vel på sin plass å ønske alle dere fjellfolk God Jul🎅

Kort tur i godt vær. Noen burde ta et ansvar her. Legge julen 2017 til en helg? Det blir ikke mange fridagene for de som jobber, men det går også hardt ut over turmulighetene samme helg, for oss pensjonister. Mange – og lange – sosiale begivenheter sørger for et tett program, uten tur…. Fredagen – lille juleaften – var egentlig oppsatt med fullt program. Værmeldingen lovet noen timer bra vær, mens det skulle bli styggvær resten av julen. Burde ikke godværet utnyttes på tross av sosiale forpliktelser som rengjøring hjemme?Det kunne ikke bli noen langtur. Likevel fristet en tur i «høyden» med utsyn og høy himmel. Mørketiden - sånn rundt 20. desember – gjør at jeg ser fram til noen timer i dagslys, ute. Det blir sent skikkelig dagslys, og kvelden kommer fort. Alt i 4 tiden begynner det å skumre. Så sent kunne ikke jeg være tilbake. Hva med en kjapp tur til Bjørndalsnuten. Eneste ulempe er at turen egentlig er for kort. Den går unna på ikke mye over en time – omtrent som en vanlig tur hjemme. Likevel ville en tur til Bjørndalsnuten gi godt med oppoverbakker og på toppen, god sikt i alle retninger. Lille Juleaften og en fredag, hvor mange andre ville det være på tur en slik dag. Det burde være en del biler, men ikke mange folk samme vei som meg. Fra Gramstad går de fleste til Dalsnuten. Det var biler 12-15 stykker på Gramstad, men i sorpa oppover stien mot nuten var det ikke spor. Jeg var alene i verden, og kjekt var det. Selv om det går oppover – og bakkene er både drøye og bratte, så gikk det greit. Det var en av de dagene da det ikke kostet for mye å holde trykk på i bakkene. Det var med andre ord kjekt å være på tur. Burde jeg utvide turen til en «skikkelig» tur? Ville det være mulig på tross av oppgaver i hjemmet? Det er en kort tur oppover, var jeg på toppen. Planen var å ta en pause for å se på utsikten. Det ble et kort opphold for å ta noen bilder. Oppover hadde jeg gått i skjorte – uten jakke. På toppen i vinden var det vinter. Ikke frost, men heller ikke mange gradene over null. Vind og kaldt gjør det utrivelig i skjortearmene. Nedover gikk også greit, selv om det er litt «trist» å møte en jente, som jogget oppover. Noen har stålkondisjon. Jeg er litt misunnelig. Jenta var den eneste jeg traff på hele turen. Turen tilbake til bilen gikk bare så alt for fort. Været var bra, med sol, og nede i skogen var det behagelig vintertemperatur. Jeg burde ha benyttet anledningen til å forlenge turen til en «skikkelig» tur, men det gikk bare ikke denne gangen. Les hele artikkelen

I tidligere tider bar jeg bare stanga i vanlig stoff futteral på utsiden av sekken, men etter en busstur fra Stavanger til Haukeliseter som resulterte i brukket tupp så har jeg begynt å bruke tube. Til fotturer er det enten en Shimano Beastmaster (lettspinn) haspelstang eller en firedelt fluestang som blir med og de stengene er litt for dyre til å gamble med. Tuben til fluestangen har plass til snelle, men til haspelstangen så ligger snelle og slukboks i topplommen på sekken. Alle mine sneller oppbevares i egne futteral. Gamle barbermaskin etui eller sminkepung / sminkeveske fra konas overskuddslager. På grunn av dette så har jeg sneller som er mellom 30 og 40 år gamle og som fremdeles er i topp stand. Tre eksempler: Ingen av disse var beregnet på fiskeutstyr. To sminkevesker fra min kone og et gammelt etui til en barbermaskin som min far hadde en gang på 1950 - 60 tallet. Snella til høyre mener jeg at jeg kjøpte en gang mellom 1975 og 1980

Han fikk visst fisk på de turene også

De som ønsket seg mer Monsen får viljen sin: https://www.nrk.no/natur/lars-monsen-klar-for-ny-tur-1.13279352 https://radio.nrk.no/serie/nitimen#t=1h1m1s

Tvillinger i like klær på tur. Vinteren er vekk. Det er helt sikker mulig å gå turer selv i heia. Jeg ser rapporter fra folk som har gått til Sandvatn – på 910 moh og til Skåpet – 600 moh. Så hvorfor må vi holde oss i lavlandet, eller mer presis på høgjæren? Svaret er selvsagt «julen». Uavhengig av egne ønsker, skal det gjøres forskjellige ting som krever tilstedeværelse. Jeg er ikke alltid sikker på hva jeg kan bidra til i slike sammenhenger, men… Broderen og jeg ble fort enige om at det ville være helt greit med en tur på høgjæren denne søndagsmorgen. Det vil si, litt senere enn vanlig – start halv elleve. Og selv om vi startet så pass sent var det fortsatt morgenlys. Lav sol og skydekke gir ikke mye dagslys. Denne helga er siste helg før sola «snur». Det vil likevel ikke bli mye lysere før ut på nyåret. Det er heldigvis helt greit å starte litt senere enn til vanlig, selv om turen tar over 4 timer – med kjøring. Det var ikke antydning til frost da vi kom opp til parkeringsplassen i Toppdal. Litt underlig, da det hadde vært ned mot 2 grader hjemme. Ikke bare var det «varmt» - 4-5 grader, men det var vindstille. Og da mener jeg vindstille. Ikke et pust – småvannene lå speilblanke. Vindmøllene nede på Hellandsmyrene sto stille. Hvor mange ganger har vi opplevd det? Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha opplevd en tur på høgjæren der det ikke blåste, om ikke mer en «litt». Denne dagen var det dønn stille – ikke et vindpust. Det er snart Jul, det burde være vinter. Denne gangen var vinterklær unødvendig og alt for varmt. Selv fra start gikk vi i skjorteermene. Jakke var helt unødvendig. Og vi ble gode og svette opp bakkene selv om jakken lå i sekken. Med sen start og bra vær burde vi se folk. Ikke et menneske å se. Det var spor nedover mot Holmavatn, men vi så ingen. På parkeringsplassen ved Holmavatn var det få biler. Folk må være opptatt med juleforberedelser. Selvsagt var det folk mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Her er det alltid folk. Det er en god del familier med småunger som tar turen fra parkeringsplassen til Steinkjerringå og tilbake. Helt sikkert en lang nok tur for små bein. En del av de vi traff, kikket litt ekstra på broderen og meg. Muligens fordi vi nok holder litt høyere tempo enn de vanlige familiene, men mer sannsynlig på grunn av klærne. Denne dagen var vi helt likt kledd. Samme skjorte (ikke samme jakke, men den lå i sekken), samme bukse, like sko, og ikke minst, vi bruker samme hodeplagg. Og det er et litt spesielt «hodeplagg» - likner på forsvarets BF. Totalt uegnet til bruk blant fint folk. Min datter nekter å være med på tur om jeg bruker en slik lue… Jeg kan i grunnen forstå at folk tar en ekstra titt på oss gamlinger – tvillinger - som kommer farende i helt like klær og ser dønn like ut. Det er nok litt spesielt. For oss derimot er det helt vanlig. Været var litt annerledes nede i dumpene enn opp i høyden. Vi ble våte i de lavere områdene mens yr- regnet holdt seg vekk i høyden. Og her er det ikke snakk om mange meter mellom topp og bunn. Det var likevel aldri snakk om å ta på jakken. Vi hadde blitt like våte av svette om jaken hadde vært på. Les hele artikkelen

Hvis du mener den smørefrie skipakken som Intersport selger for kr. 1499,- så hadde jeg ikke vert redd for å kjøpe denne til en 4-åring. Jeg valgte alltid smørefrie ski til mine barn da de var små. De smører ikke skiene selv og hvis du kjøper ski for smøring så skaffer du deg bare mer arbeid, og fare for å bomme på smøringen. Bakglatte ski eller digre klabber under skiene hos 4-åringen er et perfekt middel til å ødelegge en skitur. Små barn går ikke så langt på ski, men det er viktig at de har en positiv opplevelse av det å være ute på skitur, ellers risikerer du å drepe skigleden for resten av livet. Da mine barn var små så gikk vi stort sett bare korte skiturer og så rastet vi, tente bål og stekte pølser etc. Opplevelsen av å være ute er ofte viktigere enn selve skigåingen.

Lengre ski tåler mer vekt siden det gir deg større flate å fordele vekten på snøen. Kortere ski er lettere å svinge med. Fjellski i allround-klassen er som oftest laget for å bære sekk eller trekke pulk så de klarer seg fint i "riktig" lengde. Om du kan gå i bratt terreng med mye vekt kan det være gunstig med full-felle, men i flatt terreng burde kortfeller eller smurning holde.

Dette bør de som reklamerer for disse destinasjonene dekke. Det er direkte uforsvarlig av Visitnorway og andre å bruke millioner på markedsføring av disse spektakulære destinasjonene, og så drite i om folk får problemer. Jeg blir forbanna av at de sender regninga til lokalt røde kors.. Staten og reiselivet må inn med penger for å finansiere redningstjeneste på Prekestolen, Besseggen, Trolltunga og Kjeragsbolten. Dette rokker etter min mening ikke ved allemannsretten, siden disse superkjente ikoniske stedene markedsføres tungt mot massene som ikke har turerfaring.

Jeg bruker Biltemas 35mm rørisolasjon i polyetenskum, med to skårne slisser for de største ringene, + to gummistrikker: Stanga er ei seksdelt Eagle Claw kombistang, som bare bygger 40cm når den er demontert. Den går i samme STS Ultrasil sekken som @Ståle Sæther bruker, sammen med den minste haspelsnella jeg har funnet og en bitteliten fluefiske-veske til å henge rundt halsen med alt fiskeutstyret i. Veldig greit å ha alt i sekken på innmarsj, for å slippe grunneiere som skal mase om fiskekort. Altså, jeg kjøper fiskekort, men alle bønder langs veien tror tydeligvis jeg skal fiske på akkurat deres grunn, når jeg har tenkt å gå noen timer inn i heia før jeg kaster snøret. Etuiet veier 24,6 gram, total vekt på hele fiskeutstyret blir da 602 gram. Edit: Ah -- great minds think alike, @Tom42

Bruker sjelden tube og ikke stangfuteral. Stanga festes på sekken utvendig under transport. I hånda ferdig montert går jeg fra vann til vann.

Siden jeg våkner så altfor tidlig, benytter jeg ofte anledningen til å lese en tråd fra A til Å. Og det er interessent å se hvor forskjellige vi er tankegangen, og siden dette er et diskusjonsforum er det alles soleklare rett til å komme med sine synspunkter. Og i dag var turen kommet til "mursteinen", og vil gjerne komme med noen synspunkter før kona, eller bestyrerinnen som ReJohn kaller sin, annonserer frokost. Nok en unødvendig redningsaksjon?! Å prøve på å gi en entydig definisjon på begrepet "en unødvendig redningsaksjon" er ikke lett. For det det ofte er snakk om er "en nødvendig redningsaksjon", som er unødvendig ble utløst, fordi noen hadde overvurdert egne krefter og la i vei uten nok utrustning. Redningsaksjon - unødvendig vs nødvendig. Vi kan godt definere en redningsaksjon for unødvendig, når den blir utløst ved at noen er for trette til å returnere for egen maskin. Men vi som erfarne friluftsmennesker må passe os vel for å sette en person fra mer eksotiske strøk i samme bås. Vi må aldri glemme at det en gang var første gangen - også for oss - at vår utrustning var "Susp, stråhatt og VG". For å utdype: Når en uerfaren person går tom for krefter, er sulten, våt og kald, og mørket kommer sigende, er det kanskje ikke så rart at de presser 911 knappen? Så kan man godt spørre seg i ettertid?: "Var redningsaksjonen unødvendig"? Svaret kan like godt bli det motsatte, den var nødvendig! Men det som både unødvendig og uansvarlig var at vedkommende la ut på tur dårlig utrustet og i ditto form. Definisjoner. I ettertid vet vi hvor vanskelig det er med definisjoner. I en rettsak henviser aktor til den og den lov som er brutt og at tiltalte derfor er skyldig, noe forsvareren avviser, ofte med samme lovanvendelsen, men med motsatt fortegn - og hevder at hans klient er fullstendig uskuldig --------------------------------- Allemannsretten. Ser også at begrepet allemannsretten er et argument i debatten - og for noen er den hellig, gratis og ukrenkelig. I utgangspunktet er dette sikkert riktig, men hvorfor skal allemannsretten være til hindrer for at "en unødvendig redningsaksjon" ikke utløser et erstatningskrav? I så fall synes det for meg at det her er en utakt med resten av samfunnet? Det er ingen som hindrer deg å hive nedpå 8 halvlitere men om du er å feil plass og behovet for å lette litt på trykket medfører det lett et klekkelig beløp til Siv Jensen. Fjellvettreglene som rettesnor? Om man også fulgte de enkle fjellvettreglene, eller i det minste deres intensjon, kunne mange redningsaksjoner vært unngått. I tillegg burde det vært et krav om obligatorisk reiseforsikring. Det ville sikkert ha utløst en rekke regressaker, men da hadde den samme Siv sluppet å punge ut. --------------------------------------------- Burde vite - måtte vite. Ett argument som jeg også savner i debatten er "Burde vite" og "Måtte vite". Men igjen det er sikkert ikke lett i etterkant å ta det for gitt når ett eksemplar av "homo sapiens" fra et mer eksotisk strøk hvor ofte et lendeklede og slippers er nok, ikke skjønner farene som truer i den norske fjellheimen. -------------------------- Og siden jeg har fått opp dampen. Da gullgraverrushet i Amerika var på det verste sent på 1800 tallet fikk ingen dra uten at vedkommende kunne dokumentere at de hadde den pålagte utrustning i orden. Og ingen får vel legge ut på en ekspedisjon til Svalbard uten for eksempel nok snublebluss. En turist ble dømt for dette, det var ingen nåde selv om deler av hans legeme var med på å stille den verste sulten til en isbjørn. -------------------------------- Sier jeg som, i likhet med Kjell Iver, har utløst 911 knppen og ble hentet av Luftambulansen. Ingen spørsmål om nødvendighet og intet krav om å trekke kortet. Et deilig land å bo i. Og nå er det frokost - helt nødvendig, selv om to skiver med gauda nok er unødvendig.

Helt enig! Jeg er bare et par og tredve, men jeg liker det litt enkle, tradisjonelle når det kommer til bygninger i fjellet.

Beklager, men jeg synes slike hytter passere bedre på en campingplass. I fjellet skal det være enkle tradisjonelle hytter, gjerne laftet og med torvtak. Uten innlagt vann og strøm. Men jeg er ikke ungdom lenger, og henger muligens fast i det jeg er vant til fra gammelt av. Men fjell, små laftete tømmerhytter med utedo og vann fra bekk eller brønn er tingen. Men det er meg, som trives best i telt på fjellet. Disse hyttene minner mest om en samling containere som har ramlet ut fra et fly.

De glemte å ta med Lars Monsen..

Etter alle disse bildene med folk som tar salto fra den ene piggen til den andre, og en som hoppet over på sykkel nylig, så kommer det sikkert snart redningsaksjoner etter folk som skal hoppe med motorsykkel eller akebrett..

Langdalen, Hinnøya

Hei, Har kjøpt meg en packraft etter å¨ha prøvd det noen turer ifjor. Og ble hekta. Vanvittig moro. Men som den eneste i kompisgjengen som har en packraft og interesse for det, så blir det da dessverre turer alene. Greit det også innimellom, men hadde vært gøy å møte andre packraftere. Holder selv til i Oslo området, så er endel i Østmarka og Nordmarka, men farter også ellers rundt

Det har vært et fantastisk nordlys den siste uken og heldigvis har det sammenfalt med at ungene har høstferie her nord så da har man kommet seg litt ut i frisk luft og har hatt tid til å sitte og nyte showet. Et og annet bilde av fenomenet har det blitt også... A night @ the lake by Espen Ørud, on Flickr

Tisseflaske

Kanskje på tide at folk lærer seg forskjellen mellom kalorier og kilokalorier... (6000 cal = 6 kcal)

Kombinasjonen av en rolig nattevakt, og en norgesatlas kan lett føre til sterk fjell-lengsel. Det gjorde det også denne gangen. Med lengsel i både kropp og sjel, tok jeg en kikk på kartet over Haukeliområdet. Dette er en plass jeg har gått veldig mye tur, men har ikke sett så mye på kartet utover de vanlige stiene og fjelltoppene. Etter litt kikking, gikk det opp for meg at det gikk annleggsveier nesten sammenhengende fra både Bykle, Hovden og Haukeli, og over til Suldalsområdet. Med sykkel og packraft (liten oppblåsbar båt), burde flere av disse rutene være ganske greie Jeg gjorde en smådårlig jobb i paint, og hadde planen klar. Turen skulle starte noen kilometer fra Haukeligrend, gå via Førsvatn og Holmavatn og ned til Nesflaten i Suldal. Om vi fikk tid, tenkte jeg vi eventuelt kunne returnere via en annleggsvei, over noen vann og komme ut igjen ved Dyrskar. Vi startet med friskt mot. Da veien etterhvert ble litt smådårlig, gikk vi ned til Langesæ for å blåse opp båtene. Langesæ var flatere enn et vellagt stuegolv, meget harmonisk å padle over.. Etter Langesæ er det flere småvann, med relativt korte bæringer mellom. Det var litt styr å skifte mellom sykling/gåing/padling, men vi kom i iallefall fremover. litt utpå kvelden kom vi endelig til Holmavatn, som var den lengste padleetappen vi skulle ha. Vi padlet over vannet under en aldeles nydelig stjernehimmel. Vi så såvidt at det var lys på Holmavasshytta, mange kilometer unna, men vår rute gikk lenger sør. Vi funderte litt på om det muligens kunne være søte spreke fjelljenter på Holmavass, men slo det fra oss. Ifølge statistikkene skal det visstnok være mye jenter i fjellet. Vi ser dessverre sjelden noe særlig til disse. Enten lyver statistikken, eller så kan det muligens være det faktum at vi velger utrolig sære ruter, og ligger i telt..Så mulig de er der, men vi leter feil steder? hmm.. Etter den semi-romantiske kryssingen (semi-romantisk siden det muligens var en hel gjeng jenter som så samme stjernehimmel som oss fra Holmavassbu), kom vi frem til neste annleggsvei. Den er sammenhengende hele veien ned til Suldal/Nesflaten. så det var en god følelse å komme hit. Telt ble slått opp og middag inntatt. Nå var det stortsett nedover nesten 3 mil ned til lavlandet. Utrolig nydelige høstfarger, å fantastisk varmt i solen. Den "britiske" sykkelstilen er kun til ære for fotografen, vi holdt oss stor sett på rett side av veien. Og for å ikke stresse leseren for mye, forbudt-skiltet gjaldt en gangsti.....tror vi.. Etter å ha kikket litt på klokken, og kartet, bestemte vi oss for å droppe de 900 høydemeterene opp neste annleggsvei, og heller ta strake veien til Røldal. Valget var nå enten å bruke resten av kvelden på å sykle opp igjen til Haukeli, eller å hente fram redskapen min. Jeg valgte det siste. En vellutviklet tommel har hjulpet meg på mang en tur. Jeg slengte ut tommelen, og fikk etter litt skuffelser, haik hele veien tilbake til bilen. Kjørte så ned igjen til Røldal for å hente kompisen min og syklene. Planen for kvelden var nå stampen på Haukeliseter. Vi nådde stampen i god tid og hadde en bra kveld med varm stamp og kald øl. Jentene var ikke å se, men vi fikk servert mye gode røverhistorier fra blant annet safari i Afrika. Lærte blant annet at White Rhino egentlig heter Wide Rhino (pga dets brede nase), men at språkproblemer hadde ført til at alle trodde det het White Rhino. Når en da skulle navngi det neshornet som har smal nase, kalte de de likesågodt black rhino, siden det var "motsatt" av white rhino. Skulle vell egentlig blitt kalt Narrow Rhino eller noe slikt..menmen, sånn kan det gå. Uansett, neste dag tok vi turen til Prestegård, og gikk opp til Hermodshåla. Ei ganske stilig grotte, med meget smal inngang. Oppkalt etter en kjeltring som het Hermod, som skal ha gjemt seg i hulen. Etter grottevandringen, samt litt guiding og lyktlåning til en familie som dukket opp, syklet vi ned til bilen og satte vi kursen vestover, hjemover. Finnes ordet "eventur" i ordboken? Isåfall vil eg påstå at det hadde vært et passende ord for å beskrive denne helgen Snipp snapp snute..Det er best å være ute.