Vinnerliste

Fiskefadese i Femundsmarka 2.-5.juni 2016 Dette skulle egentlig ble en kort rapport om en kort tur, den endte opp med å bli "noe" lengre enn planlagt (slapp av, det er mest bilder). Håper du bærer over med det. Første helgen i juni var det igjen dags for tur. Igjen var det Femundsmarka som stod for tur. Og igjen var det min gode turkamerat Ola jeg skulle dra sammen med. I fjor var vi på en toukers ”ekspedisjon” i Øvre Anarjohka/Lemmenjoki, i år var en langhelg i Femundsmarka alt vi tok sjansen på å spørre våre bedre halvdeler om (man må være taktisk, særlig siden vi har planer om en ny ekspedisjon i løpet av et par år). Femundsmarka er etter hvert kjente trakter. Det var Olas sjette tur, og min tredje. Fra før har jeg ankommet terrenget rundt Grøtådalen fra Kjärringsjöen i nord-øst, fra Grötvalsjöen i sør-øst, denne gangen startet vi turen i vest, med båttaxi fra Femundshytten. Målet var Sætertjønna, som er et utmerket utgangspunkt for turer i Grøtådalen og Kratlland. Vi er blitt såpass samkjørte når vi er på tur at det meste går av seg selv. Planleggingen for utstyret vi skulle ta med foregikk omtrent slik: Ola: jeg tar med kaffe, kjele og mark. Du tar med stekepanne og smør. Mat ordner vi selv. Jeg: ok. Vi ankom Femundshytten på torsdag kveld, på omtrent samme tid som det lokale brannvesenet. Det var brutt ut flere skogbranner i traktene, og vi kunne se røyk fra flere plasser på begge sider av Femunden. Fikk høre at det ikke var i områdene vi hadde tenkt oss, så det la ingen demper på iveren etter å legge i vei ut i terrenget. En nydelig båttur over mot Storvika og startstedet ga en behagelig start på reisen. Turfeber. Fiskefeber. Bålfeber. Ola er KLAR for tur! Turen opp fra Storvika gikk lett som en plett. Stien fra Storvika opp til Røvoltjønnen er motbakke, men lettgått. Ute av skogen var det tid for å forlate stien og skrå sør-østover slik at vi skulle treffe på T-stien litt nedenfor Oasen. Flatt, lettgått og nydelig terreng. Kilometrene gikk unna, men vi tok oss tid til å nyte den vakre solnedgangen bak oss. Helt upåvirket av skogbrannene var vi heller ikke, lukten av ”bål” kjentes på flere kilometers avstand, og vi så røyksøyler på andre siden av Røvoltjønnene. Mannen som sverger til ullongs måtte krype til korset og bedrive stripping etter motbakkene opp fra Storvika. Elg i solnedgang. Til høyre sees røyk fra skogbrannene som startet tidligere på dagen. Meget lettgått terreng etter Røvoltjønnan. Vi krysset T-stien og kom inn på ”vår” sti som skulle føre oss inn til leirplassen ved Sætertjønna. Ved et av de mange små tjernene møtte vi på et av naturens små underverker. Midt i det som ser ut som en død steinrøys tøt det frem vann i store mengder. Det uten tvil største oppkommet av vann vi noen gang har sett. Det var som et boblebad med krystallklart kildevann. Slike små ting fascinerer, og det ble en velfortjent liten pause her. Ola nyter en kopp rykende ferskt vann. Den ikke spesielt behagelige vadingen over Grøtåa. Resten av vandringen gikk i bra tempo, vi var klare for å slå leir. Siste hinderet på veien var vading av Grøtåa. Jeg sverger til høye gummistøvler på alle slags turer, men selv ikke de trofaste Tretorn-kompisene ble høye nok her. Jeg kunne sagt det var forfriskende, men det var egentlig bare kaldt og vondt. Uansett, til Sætertjønna kom vi. Teltet ble slått opp, ved ble sanket (ganske mye nedfallskvist nå tidlig på sesongen). På forhånd hadde vi flotte tanker om hvor kult det hadde vært å tatt stor sprelsk Grøtåørret på bambusstang, så de to driiiitlange bambusstengene vi hadde med ble straks tatt i bruk. Bambusstengene fremstår i ettertid som en av disse ideene som er brilliant når man kommer på dem, men skikkelig dritt når det blir utprøvd i praksis. Ola tok en ”rugg” på noen få gram, ellers var det dødt. Det vil si, vi hilste på Børre Bever som plasket med halen i det vi slengte uti marken. En sterk konkurrent i matfatet. Dag to startet så vakkert. Tradisjon tro var jeg først ut av teltet, og benyttet det strålende været til litt morgenfiske. En flott stekepannefisk ble resultatet. Å ta fisk før turkompisen i det hele tatt har våknet er alltid godt, og optimismen var stigende. Ola ble naturligvis også ivrig når han skjønte fisken var ”på bett”, så vi dro raskt ut på formiddagsfiske. På de tjue første kastene tok jeg opp ytterligere to stekepannefisker, og jeg ila meg selv fiskestans, da jeg synes to fisker fra samme lille tjern er nok. Optimismen var skyhøy. ENDELIG skulle jeg ta mye fisk i Femundsmarka. Det jeg ikke visste var jeg ikke skulle ta en eneste fordømt fiskepinne resten av turen… Resultatet av en meget kort formiddagsøkt. Det siste jeg så til Femundsørretten. Turen gikk oppover Grøtådalen, før vi svingte mot Kratlland der storruggen, etter planen, skulle tas. Vi kastet og kastet. Mark, sluk, spinner. Kast etter kast etter kast. Ikke så mye som et napp. Ikke så mye som antydning til liv hverken i elv eller vann. Formiddagens optimisme ble til frustrasjon. Men humøret var ikke altfor dårlig. Fisket er bare krydder, turen i seg selv er tross alt viktigere. Når man sitter i solen med et deilig kaffebål foran seg har det egentlig ikke SÅ mye å si om man spiser fisk eller rett-i-koppen. Hvor kan vi dra og ikke ta fisk nå mon tro? Den ikke spesielt runde Rundtjønna. Her, av alle steder, traff vi på oppsynsmannen for to år siden. Dagen gikk over i kveld. Turen til Kratlland forble resultatløs, men denne karen gir seg ikke så lett. Jeg SKULLE ha fisk til kveldsmat. Flere små vann ble fisket, akkurat like resultatløs. Kaldt ble det og, med kald nordavind fra alle kanter. Når natten var på sitt mørkeste måtte jeg resignere og tusle tilbake til leir, og da satte jeg virkelig pris på at vi var to på tur. Ved teltet spraket det i furukvist, en alltid like trivelig turkompis hadde fyrt opp skikkelig så jeg fikk varmet lankene. Og plutselig var det gode turlivet igjen godt. Det er helt greit å komme tilbake til dette etter en mislykket fisketur! På den tredje dagen skulle vi gjøre noe så rart som å gå på topptur. Kratlvola skulle forseres. Den store stygge haugen med stein måtte da by på litt av en utsikte, tenkte vi. Man kan trygt si vi ikke ble skuffet! Turen opp var hverken lang eller særlig hard, og utsikten leverte varene som det heter. Panoramautsikt over Grøtådalen fra topp til bunn. Røa-vassdraget, Styggsjøene, Reva, Rogen, Kratlland. Vi så ALT! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mye stein på én gang før. Femundsmarka har ikke de bratte fjellene og dype dalene Vestlandet har, men det er noe røft og vilt over de endeløse blokkmarkene og mange snirklete vannene. På toppen av Kratlvola. Stein, stein og atter stein, er hva jeg ser. Kratlland sett fra oven. Dagens mål: Voltjønnan. En aldri så liten perle midt inne i verste blokklandet. Fra oven fikk vi også se dagens turmål, Voltjønnan. Turen ned var bratt, men på ingen måte ufremkommelig. Voltjønnan må kunne sies å være blant de mer utilgjengelige små vannene i nasjonalparken. Her vokser furuene seg gamle. Gaddene er tallrike, og bålgruene er få. Fisk ble det selvfølgelig ikke, men bålkos ble det, og bålkos er vi svært enige om at er viktigst. Det var bratt, men det gikk. Om ikke annet så bød Voltjønnan på førsteklasses ved og natur. Om tre kunne snakke tror jeg at jeg kunne hatt en interessant samtale med denne flotte karen. Det er alltid spennende med nye smaker. Krydret kveldsmaten med denne friske mosen. Ola klaget på litt vondt i magen, men det kan like gjerne ha vært den kruttsterke kaffen. Etter en kjapp pause i leiren ble det kveldsmarsj nedover Grøtådalen. For å korte inn søndagsmarsjen skulle vi telte ved Krokåthåen. Nytt område for min del, og av de mer brukte delene av parken kunne jeg raskt konstatere. Om ikke annet slipper man å lage seg ny bålplass, og ved fantes det også bare man tok seg litt tid! Rapportforfatteren nyter en stille, og kald, kveld ved Krokåthåen, og angrer på at han ikke kjøpte seg varmere sovepose til turen. Søndag viste været seg fra sin beste side, noe som også ga utslag i bestanden av insekter. Et øyeblikk trodde jeg det landet et helikopter like bak meg mens jeg kastet forgjeves etter fisken i Krokåthåen, men det viste seg å være hele verdens samlede bestand av knott og mygg. Vi hastet videre, bort fra dyr og djevelskap! I hui og hast stakk vi av fra knottinfernoet ved Krokåthåen, men tid til et bilde blir det alltids. Korstjønna viste seg også å være fisketom, som alle andre vann i Femundsmarka. Så også Skogtjønna, foruten stimen av småfisk som samlet seg i innløpsbekken. Kanskje ikke helt etter fiskeetikkens uskrevne regler svingte jeg bambusen et par ganger i denne bekken, og tok opp et par småpinner. Endelig skulle jeg spise fiske-taco, slik jeg hadde håpet på hele turen. Uheldigvis(?) tok jeg en titt på klokken i det jeg skulle til å varte opp med et herremåltid av Michelinstandard. Ingen tid til kokkelering var konklusjonen, vi skulle møte båttaxien i Storvika om en drøy time! Sekkene på ryggen, så gjorde vi det vi gjør best, går fort! 55 minutter senere var det to svette karer som ankom kaien i Storvika, stort raskere tror jeg ikke distansen kan gjøres unna. Solskinn og en tilnærmet stille Femund gjorde at vi samlet krefter fort. En av de triveligere taxikøene jeg har vært i. En langhelg i Femundsmarka såpass tidlig på året er nok gambling med tanke på fisket. Dette var vi klar over, og dette er vi enda mer klar over i ettertid. Selv om fisket var bedrøvelig var dette akkurat den turen vi ønsket oss. Fint vær, lite dyr, mye bålkos, røff natur, topptur, fiske og samling av mentalt overskudd. Det var nok ikke siste gang vi hilser på blokklandet øst for Femunden!

Kjapp tur til simskarhytta i sommervær med mine to gutter. Han yngste var kjappest og måtte be om lov før han løp I fra oss. Jentene stoppet litt før hytta. Skiføret forsvinner fra fjellet nå i denne varmen. Fisket har vært usedvanlig bra og jeg har fått fiskeforbud. Flotte fisker i topp kondisjon

Endelig sommer og det var klart for årets første fjellfisketur. For en ukes tid siden dukket det opp en fridag som ble satt av til tur. Ny snelle ble klargjort, sluker ble kjøpt inn og jeg kunne kjenne fiskefeberen var godt på vei. Jeg hadde hørt om et vann som skulle huse stor fisk, de historiene derfra var nesten ikke til å tro. Her snakket vi kilos, minst. Klok av skade reduserte jeg forventingene noe, slike historier har en tendens til å være en smule overdreven. Vekten på fisken rundes alltid oppover. Et fenomen jeg er godt kjent med selv, uten at det trenger å kommenteres noe mer. Dagen før avgang sendte jeg en melding til Jarle og spurte om han ville være med. Han sleit med ryggen og hadde en del arbeid som skulle bli gjort i heimen. Denne gangen må jeg stå over, var den klare beskjeden fra han. Da fikk jeg heller lure storfisken aleine. Endelig var det klart for årets første fjellfisketur. Rett etter jobb satte jeg kursen mot startpunktet for turen, men først ble det en liten stopp innom Jarle. Jeg hadde fortsatt håp om å få overtalt han til å bli med, han bruker ikke å være vanskelig å la seg overtale til en tur. Planen gikk som smurt. Alt jeg gjorde var å stille han noen spørsmål som, hvor stor er fisken der oppe? Hvor er det best å slå leir? Etter ca to minutt var talen klar. "Nei faen ej hiv me rundt og blir med" Etter en halvtime hadde han pakket en sekk med sovepose, fiskeutstyr og smertestillende for ryggen. Da var det bare å komme i gang. Etter en time eller to med forholdsvis bratt stigning passerte vi den siste kneika før vannet. Vi var en smule bekymret for at isen fortsatt ikke hadde gått, men joda, her var det isfritt. Det tok ikke lang tid før det første kastet ble tatt. Det var en del vaking på vannet, men ørreten var ikke akkurat bitevillig. Bortsett fra en liten ørret på ca 100 gram som undertegnede landet. Da ledet jeg hvert fall 1-0. Vi holdt det gående til langt ut på natta før det ble en matbit og en kaffekopp. Strategien for neste dag ble lagt, den var enkel. Bare fiske mer, mer og mer. Her gjaldt det å komme seg opp til morgenbette, var den siste beskjeden fra Jarle før jeg lukket teltet. Han la seg til under åpen himmel på et lite nes ca 100 meter fra teltet mitt. Nå var det bare å få noen timer søvn før neste fiskeøkt skulle begynne. Sekken ferdig pakket med smertestillende og fiskeutstyr. Jarle i aksjon. Det var lite fisk å få denne kvelden. Det ble frysetørket til middag denne kvelden. Myrull i solnedgang. Neste morgen våknet jeg av noe tråkking på utsiden av teltet. Med smale øyne kikket jeg ut, og der stod Jarle med et lite glis. Ved siden av han lå det to flotte ørreter på rundt halvkiloen. Mens jeg lå å purka i teltet hadde han stått opp tidlig, og det var tydeligvis lurt. Her var det bare å komme seg opp. I det jeg skulle knyte på skoa hører jeg et rop. Ca to meter fra teltet stod Jarle med noe som kunne se ut som en diger fisk på kroken. Ørreten kjempet desperat for livet, og lot bremsen virkelig få kjørt seg. Etter hvert nærmet den seg land. Håv hadde vi ikke med, her kunne snøre ryke når som helst. For et beist! Iført bokser og fjellsko sprintet jeg ned mot vannkanten, og fikk satt inn et godt grep rundt fisken. Med en puls på ca 200 klarte jeg å lempe fisken på land, og for en fisk. Et slikt prakteksemplar av en ørret ser man ikke ofte i disse traktene. Vekten viste 1,9 kg. Ny rekord for Jarle og, en solid ledelse i fiskekonkurransen. Det var bare å gratulere. Dette ga oss virkelig blod på tann, og haspelutstyret ble brukt aktivt utover dagen. Men et tydelig mønster hadde pekt seg ut. Jarle dro opp fisk på fisk, mens jeg stod der som en annen nisse uten så mye som et napp. Han dro opp flere på blant annet 0,7 og 0,8 kg. Jeg fikk stort sett æren av å dokumentere den ene fisken etter den andre med speilrefleksen. Etter hvert måtte vi bare gi oss, det var nok fisk nå. Legg forresten til at jeg sier vi. Jeg kom plutselig på (helt tilfeldig) at slike turer ikke handler om hvem som får fisk, men at noen får. Dette var et samarbeid og jeg var ikke mer beskjeden enn at nå kunne jeg si at det var vi som fikk fisken, ikke deg, ikke meg, men vi. Hører du Jarle? VIIIIIIIIII!!! Sånn ser en ørret på 1,9 kg ut. 1,9 kg, 0,5 kg og 0,6 kg. Da er det fortjent med karbonade til frokost. Det ble dårlig med fisk på denne karen. Et stort vak er nettop observert og storfiskeren lukter blod. Å jaggu tok den også. 0,8 kg. Kampen er i gang. 0,7 kg. Sekken var faktisk tyngre på veg ned, ikke ofte det. Dette ble virkelig en bra start på sommersesongen, og det er bare å håpe at dette fortsetter utover de neste månedene. Vannet vi besøkte innfridde virkelig og blir garantert besøkt flere ganger. Ørret på 1,9 kg er nesten for mye av det gode, og det er bare å gratulere Jarle med fangsten. Eller gratulere til oss mente jeg. Nå er standaren satt, måtte det bare fortsette. Se hele artikkelen

Noen har sett litt mye amerikansk survival-tv Ta en "hike" på fjellet uten mat så får du raskt en reality check.

1. Åpne innluft-hullet, sørg for at uthullet er lukket. 2. La skummet fylles med luft (det blåser seg opp av seg selv) 3. Legg hånden over hullet og press skummet flatt med begge hender slik at luften flytter seg inn i underlaget. 4. Ja, det tar tid. 5. Ja, det er verdt å kjøpe Schnozzlebag.

I går på st-hans aften passa det med en tur til Løtens høyeste topp, gjetholen(gitvola på kartet) 850moh. Helt nord i kommunen med grensegata mot åmot, hvor og rondanestien går mot brennsætera. Dette er det lokale bloksberg, hvor det foregikk heksebrenning på 15-1600 tallet. Området er fredet og består av urskog. Det ligger også 2 konglomerater langs stien på rundturen over/rundt toppen. Det ble i fjor høst satt opp et utsiktstårn på 5-6 meter der. Sånn at man ser over tretoppene. I klarvær ser man f.eks; trysilfjellet, rendalsølen, mistberget på Minnesund og et par topper i Jotunheimen.

Man skal ikkje sova bort sumarnatta.. Og når man heller sover bort ettermiddagen pga hodepine og lysskyhet blir man opplagt til kvelden. Ble ikke helt mett på fjelltur etter helgens tur til Rondaståk, så da helgevasken var overstått pakket jeg en sekk og satte meg i bilen og kjørte til fjells 23:30. Uten konkret mål eller ønske om å kjøre for langt ble et vann tett ved veien målet. Telt og sovepose var med i sekken i tilfelle det var for fint til å stikke hjem. Området viste seg å være nesten bare myr, så teltnatt fristet ikke, men vakkert og fredfylt var det. Fikk en god pause ved en benk ved vannet, med vakker himmel, vakende fisk og gjøk og dyr på sommerbeite i bakgrunnen. De beitende dyrene viste seg å være en flokk kyr som tok følge med meg tilbake til bilen, ellers hadde jeg selskap av både rev, hare og diverse fugler. Hjem igjen og i seng til 02:00. Satser på å sitte enda litt lenger og få med soloppgangen også neste gang.

Takk for titten Forstørrelsesglass: Øyet på krok 16 blir mindre og mindre. Antagelig har det noe med alderen å gjøre. Imodium: Den natten for 30 år siden glemmer jeg ikke: kuling, sludd, diare. Dagen etter kunne jeg mer enn ane en brun løype, og om den brune løypa var en smule utydelig, så var en illrød og sår stump altfor tydelig. Derfor 20 Imodium. På den andre siden, jeg hadde ikke Imodium med den fatale gangen, men siden har de vært en trofast følgesvenn. Men siden, hverken på fjellet eller i Afrika, nærmere bestemt Liberias jungel har jeg ikke hatt diare, unntatt x antall ganger i det som kalles "møbelerte hjem"

Jeg har forhørt meg om dette på et uoffesielt profesjonelt hold.. 1: Hold deg unna å pakke noe slikt utstyr i håndbagasje 2: Pakk brenner i innsjekket bagasje og styr unna å pakke drivstoffbeholder. Drivstoffbeholder med drivstoff er selvfølgelig uaktuelt å pakke. Om sommeren er jo ikke dette et tema, hvor man kjøper gassboks på ankomssted. Om vinteren så blir det litt mer lotteri hvis man velger å sende en tom men luktende fuelflaske.

Ikke i dag, men i går. Ny topp på Røroslista kan krysses av (Rambergsfjellet). Bonustopp ble Ramberget som faktisk hadde en flottere utsikt enn listetoppen. Overskyet nesten hele dagen, men varmt og vindstille. Perfekt turvær egentlig. Bildet viser en navnløs tjønn mellom de to toppene.

Om det er tyngene? Gjett. Bare jakka veier 1,8 kg. Da jeg var yrkesaktiv spurte jeg engang soldatene mine, "nevn en ting jeg ikke har i feltjakka". En tok i og sa: slipestein". Jeg måtte da melde pass, men jeg kunne ta frem et bryne. Men jeg har vendt meg til tingene, likevel synes jeg alltid det er like ubehagelig å legge seg ned på siden og samtidig få "plassert" SPOTen. Grunnen til at jeg har disse tingene i lommene er fordi de er der om jeg skulle trenge dem utenfor comfortsonen. Ellers er dette nok en yrkesskade. Som mangeårig øvingsleder under både sommer og vinterøvelser var det min jobb å kunne tackle "enhver" situasjon, hvert fall innenfor sikkerhet. Jeg sliter en del med å legge av Forsvaret, derfor var jeg ikke lite stolt da jeg brøt med olivengrønt og valgte rødt telt. Men jeg er tar alle tar alle innlegg like alvorlig, og jobber med saken.

Huff. det ser ut som om du har greie på det du skriver. Diagnosen du sikkert allerede har satt er vel "lettere paranoid": Derfor skal ikke turen bli ødelagt pga at jeg har med meg for lite "knask" - egentlig bruker jeg generelt minimalt, bortsett fra en tur hvor høyre Akilles slo seg aldeles vrang. Etter hvert ble smertene så sterke at helikopter berget meg ned fra fjellet. Men det å ha blitt hentet av helikopter står i ettertid som den største skrekken og tanken er: Ikke en gang til. Skjønt i fjor når jeg på nytt fikk en akutt bakillesbetennelse og hørte et helikopter, så bare håpet jeg på at de landet og tilbød meg skyss. Men til vanlig har jeg med meg 90% av apoteket hjem igjen. - Rescueblanket. Som gammel feltoffiser ligger det i meg å ha "nok" på deg for å klare deg i en vanskelig situasjon. Derfor bærer jeg alltid på meg - i buksa, siden den nesten er alltid på, Rescueblanket og SPOT, slik at om jeg trenger assistanse kan beskytte meg mot vær og vind inntil hjelpen kommer. - Penger. Dette er nok noe som har overlevd gamle dager. Men da jeg trengte båttransport utenom tur, var det ingen terminal om bord. - Kokeutstyr. Ha, ha. Igjen det er meg. Kunne nok ha ofret en kasserolle, men "derom hvis om atte" så tar jeg med meg 2. Men det å lage mat er halve kosen. Sjokoladepuddingen med valiljesaus på dag 4 av 8 --------- Men siden vekt også er en del av det hele har jeg virkelig spart vekt ved å bruke min selvkonstruerte blikkboksovn som jeg primært fyrer med ved, eller kan sette inn en Trangia gassovn ------------------- Men siden du treffer spikeren på hodet, så har jeg etter lang kamp med meg selv bare med meg 3 lommelykter og to kniver Men takk for godt innlegg, så skal jeg se hva jeg kan gjøre med saken. Ellers klarte jeg meg godt på tre escapeøvelser. I fiendeland med en stridsrasjon i lomma, en uke. Thats all.

Alltid gøy å se andres pakkelister. Blir jo fort til at man ser med et kritisk blikk på sin egen sekk også i samme slengen. Men...Forstørrelsesglass? Ellers ikke så alt for mye å påpeke herfra men 20 Imodium er mer enn jeg tok med for 3mnd i Afrika.

Hei igjen. Fikk dette i mailen i går, jmf sykkeldebatten: http://harvest.as/artikkel/Urort-natur-er-ikkje-nok Greit nok innspill i debatten. Jeg hadde nok formulert meg litt annerledes, og stokka om på overskriften til: "Det er ikke nok urørt natur". Argumentene til artikkelforfatteren faller i mine øyne på stengrunn når det er turismen som skal være bestemmende for hvordan vi forvalter vår natur. Men at det er plass til alle er jeg enig i. Det er bare ikke plass til alle overalt hele tiden

Jeg ramler helt av lasset med en gang naturen reduseres til en fornøyelsespark for mennesker. Underforstått at den er verdiløs om den ikke kan brukes til noe. Finner det vanskelig å ta argumenter fra et slikt utgangspunkt alvorlig.

39 meter fra hytta. Det er ikke ukjent at n fiplingvatn har ok fiske men den er lunefull

En litt uvanlig morgen - nesten perfekt. Denne gangen handlet det om været. På turen innover mot Blåfjellenden, om det ville bli mer regn og om værgudene ville hive torden og lyn i hodene på oss. På vei tilbake – ganske annerledes. Da var det mer spørsmål om «Hvor varmt blir det? At det skulle bli tur, og at broderen skulle være med ble tidlig klart. Broderen er fortsatt delvis i arbeid, og kunne derfor ikke dra oppover før litt ut på ettermiddagen fredag. Vi planla og bli til lørdag. Vi ville neppe bli alene denne fredagskvelden. Det var egentlig mer et spørsmål om hvor sent kommer de siste? - De kom sent… Vi måtte først komme oss inn til Blåfjellenden. Og det tar jo tid. To-tre timer for de aller fleste. Det regnet på vei opp mot Hunnedalen. Det rant lystig i bekkene nedover liene. Og der det normalt er noen sildrebekker var det nå fosser. Det kunne bli en våt affære innover. På parkeringsplassen var det litt yr. Og det var små flekker av blå himmel. Kanskje det ikke ble så ille likevel. Det ble riktig greit. Ikke opphold, men det lille av nedbør vi fikk over oss, kom bakfra og plaget oss ikke noe særlig. Torden og lyn – ikke så mye som et lite smell. Nå er det likevel ikke den helt store opplevelsen å gå innover med våte bukser og svett bluse. Det blir både klamt og vått, med gore-tex`en på. På hytta var det alt kommet en del folk, og flere meldte sin ankomst etter hvert. Vi ble 20 stykker totalt. Fra mange land – 3 irer, 2 fra Canada en amerikaner og en fra Indonesia. En broget forsamling. Kvelden ble kjekk – som vanlig. Sent om kvelden - natt, kom de siste inn til hytta. Med lykt 25. juni. En av disse er på Fjellforum, og hadde lest bloggen... Nå er det alltid noe som må ordnes. Denne gangen måtte broderen ta de vanlige jobbene, som å lage frokost vaske opp, koste og vaske hytta. Han gjorde en skikkelig innsats, mens jeg gjorde andre nødvendige ting. Det spesielle denne morgenen – det som skilte den fra så mange andre, var været. Det var temmelig annerledes enn fredagens. Noen få små skyer, nesten vindstilt, god temperatur, med andre ord, sol og sommer. En skikkelig fantastisk morgen. Slik de beste morgenene bare kan være. Det var liksom ingen ting å klage over. Det tok ikke lang tid før vi likevel syntes det ble vel varmt. Jeg hadde ikke med kortbukse. Det ble varmt med lange gore-tex bukser. Jeg var fristet til å gjenta et stunt fra noen år tilbake – å gå i bare bokseren tilbake til Hunnedalen. Men med et slik vær ville det ganske sikkert være mange folk i heia. Det ble til at jeg gikk i langbuksa. Det tok ikke lang tid før vi møtte de første dagsturistene. Akkurat ved vadet, der vi gik på steinene over – uten problemer. En av de som kom imot, vasset over med skoa i hånden. Lengre nede kom det også kjentfolk, og det ble selvsagt en liten drøs. Helt nede møtte vi fire på dagstur. Selv om vi ikke traff mange som skulle til hytta, vil den ikke stå tom – alle sengene som kan bestilles var opptatt. Les hele artikkelen

Bidraget ditt blir lite konstruktivt når du legger deg på et nivå hvor du karakteriserer andres meninger som idioti.

Da var det i boks @Kjell Iver Takk for hjelpen:)

Helgas tur gikk til Rena med Berettacup og overnatting i telt på Hemmelfjellet fra Lørdag til Søndag. Flott område og kjempeutsikt i alle retninger! Fra Rena kjører man til Skramstadsætra, bomveg (50,- kr./kan betale med kort) og videre inn på Fjellveien. Her er det bom og stopp for bilturen, men egen parkeringsplass til å parkere nedenfor bommen. Deretter er det bare å ta bena fatt. Turen er lett man gjør den unna på under en time, man følger grusvei videre i 2 km gjennom et hytteområde før veien går over til svært tydelig sti som man fortsetter videre på så å si rett frem til man kommer til toppen etter ca. 1,5 km på stien. Etterhvert kommer man over tregrensa og åpner seg en fantastisk utsikt i alle retninger og om man vil kan man fortsette turen rett ut på Hedmarksvidda. Planen var å finne en teltplass med utsikt og det var jo ikke så vanskelig, litt mer vanskelig å finne en plass i ly for vinden, det blåser som vanlig på toppene. Bare man kom litt ned fra toppen igjen så dukket det opp en brukenes plass, men det var nok like greit det ikke regnet så veldig mye den natta for å sette opp teltet i en grop er vel i utgangspunktet ikke så veldig lurt. Hadde uansett en trivelig kveld i teltet, sovepose med komfortemperatur på - 11 er sånn omtrent akkurat passe hele året, og det nye Exped winterlite underlaget mitt er _vesentlig_ varmere å sove på enn det gamle Ble rent varmt utpå natta ... Bråbestemt fjelltur og teltnatt i nye omgivelser, eneste feil var at det ikke ble tid til egg og bacon til frokost da det ble tidlig oppbrudd når man er så dårlig til å planlegge at man avtaler skytetid kl. 09.00 på morgenen, og med 1,5 times transporttid tilbake til banen ble det tidlig oppbrudd. På vei opp til toppen får man glimtvis en anelse om at utsikten er bra bare man kommer seg over trærne. Teltplass med utsikt Ikke noe problem å finne stien i alle fall, populært turområde.

Takk, gjelder å være på den sikre siden for oss frysepinner, mye lettere å lufte enn å bli varm

I prinsippet ingenting. I Norge er alt dyreliv i utgangspunktet fredet, så er det unntak for jakt på enkelte raser til bestemte tider av året. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-03-01-190 For å jakte må du ha jegerprøve. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313 Jaktrett tilfaller grunneier. Så hvis det er jakttid på ekorn, trenger du jegerprøve og grunneierstillatelse for å bedrive jakt.

Hei Du må ha med deg mat, og fiske er nok det nærmeste man kommer å fange noe selv på denne tiden av året. Nei, det er ingen arter som kan jaktes uten "lisens" alle arter som det ikke er jakttid på er fredet og arter med jakttid krever både jegerprøve og jaktkort/tillatelse fra grunneier. Forøvrig veldig få arter med jakttid i juni, det begrenser seg vel til de vi ikke vil ha her som kan jaktes hele året (bisamrotte,mårhud, villmink og villsvin).

Kan jeg ikke tenke meg. Man har ikke lov til å avlive dyr, om det da ikke er snakk om dyrevelferd (livstruende skadet ol) Hvordan hadde du tenkt å avlive disse dyrene? Hva med å bare kjøpe fiskekort?

Da må vi jo jobbe for å få gående til å gjøre andre ting, all den tid det er hva, 10-20 gående per stisyklist? Tallet er sikkert enda verre også. En "hold deg hjemme kampanje" myntet på gående hadde nok vært en fordel. Så får man redusert slitasjen og vernet stiene.

Du har med mye ting men det er som de andre nevner kanskje ikke så mye å fjerne. Litt mye førstehjelpsgreier men det er jo ikke der vekta ligger. Ellers legger jeg merke til at du bærer veldig mye i lommer på bukse og jakke som er ganske tunge i seg selv. Blir det ikke veldig "tyngende" og lite smidig? Helt sikkert smak og behag men jeg liker litt lettere og ledigere bekledning. Fordelen er jo at du sparer plass i sekken God tur!

Du bærer med deg et ganske stort apotek: To brett, hver, av tre typer smertestillende (paracet, nsaid og kodein), immodium, steroidekrem, og epipenn. Dette veier ikke så mye og jeg kan forstå argumentet at du ikke vil åpne pakningene, men det hadde sikkert holdt med 1 brett av hver for en femdagerstur. Det å blande smertestillende anbefales heller ikke uten at det er foreskrevet av lege. Skulle det være nødvendig å behandle seg selv med kodein på grunn av smerter så tipper jeg det ville vært innenfor å ringe til 113 og be om hjelp. Et helikopter er aldri langt unna i Norge. Rescueblanket er heller ikke nødvendig hvis du alltid har soveposen i sekken. Du har også med mye kontanter. Hva bruker du dem til på fjellet? DNT aksepterer girobetaling? Ellers ser jeg at du har med mye utstyr til å lage mat. Jeg synes at dette er greit hvis det er fisking og matlaging som er fokus for turen. Det er ikke noe grunn til å ofre alt det man liker med å være ute for å spare vekt! God tur!

En litt pjusk kjøttmeisunge som satt rett utenfor hytta i dag. Kjøttmeisungene flyttet ut av fuglekassa på onsdag (mens jeg var på tur!), så nå er det merkelig rolig foran stuevinduene etter en lang periode med hektisk aktivitet.

Da har en gammel drøm gått i oppfyllelse: Et stk Six Moon Design Lunar Solo (2016 mod) er handlet inn. Funnet på Finn.no, kanskje selgeren er forumbruker? Nå kan kondensen bare komme, for dette teltet SKAL jeg lære meg å mestre.

Håper du legger ut rapport etter turen. Jeg er jo mye eldre enn deg men har også drømmen im å prøve telttur alene.. Tenker og å prøve i sommer? - kanskje... Spent på å takle natt alene (jeg har jo ikke hund med) men antar jeg legger meg i nærheten av hytte eller andre første natten?

Støtter opp om @Martin Gjellestad. En mobil på flymodus bruker erfaringsmessig, med Samsung, 2-3 prosent strøm i døgnet når den ligger i sekken med svart skjerm. Da slipper man blant annet å skru den på hvis man skal kipse litt bilder.

Har hatt gassbrennere i håndbagasjen flere ganger på reise i Norge uten problem, og har reist med brenner i innsjekket bagasje mange ganger uten at det har vært noe stress. Fuelflasker derimot, de er ikke så populære, så de vasker jeg godt slik at de ikke lukter bensin. Ellers så er det litt som sies her, flaks/uflaks.

Det har du helt rett i. Det beste er jo å dorge foran ørreten..

Hadde en tur opp til surtningshue på lørdag. Dagen startet med lett yr/regn og gikk etterhvert over til litt tåke som kom og gikk. Men etter noen timer ble det ganske fint en periode. Så det var med andre ord veldig ustabilt vær. Hadde nå med klær for alt mulig av vær, så det var ingen problem. Ble en fin og lang tur. Toppen hadde litt myk snø som en til tider bare gikk rett igjennom så måtte tenke endel for hvert skritt en tok så det ikke ble noen skader

Tror nok den eneste fisken man finner på denne type bilder er gladlaksen som svinger stanga:) Syns bildet var kult ej!

Jeg stusset også - tror de trodde dere lette etter fisken for så å skyte snøret på den.

Jeg har et tarptent momentum DW. Det veier i underkant av 1kg i standardversjonen, rett over kiloet med vindtett innertelt, og rundt 1300g med ekstra teltstang som gjør det selvstående. Har bare brukt det to ganger til nå, men er foreløpig veldig fornøyd. Prisen er ikke helt avskrekkende heller.

Hei igjen. Deler et bilde fra min første tur med nyteltet . Flott fisketur med en temperatur ned mot 2-3 grader i natt. Fortsatt meget fornøyd med telt og fargevalget. God sommer turfolk

Dro på tur med kameraet og prøvde meg på litt actionbilder. Fotograferte en venn som kjører terrengsykkel.

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?

Helsport Ringstind Superlight 1-2 for 3999,- på helsport outlet. Orginalpris 5500,- (ish) http://www.helsport.no/ringstind-superlight-1-2-green-2096 De hadde et par stk inne stod det. Brukt som demo og diverse. Så det er fortsatt mulighet å kjøpe! Det er hvertfall 1 på vei i posten til meg!

Jeg ser mange snakker om fjellbekker og slikt her, det blir dessverre ikke så aktuelt for meg (selv om jeg er enig i at det er utrolig godt vann ). Her i Østfold, ihvertfall i de områdene jeg går i, er terrenget paddeflatt, og bekkene er få, grumsete og ekle. og ofte veldig stillestående. Det er mange innsjøer, men de ser ofte ikke helt rene ut (selv om de kanskje er rene "nok" til å ikke bli syk??). Noen av innsjøene ligger nok et stykke unna jordbruksområder, men eventuelle bekker som fører vann dit har sikkert vært innom et jorde eller to, det er jo tett med gårdsbruk her. Kanskje føler jeg meg modig en dag, og tester...