Vinnerliste

Hadde stor glede av neverfletting-/ neversløyd-kurs på Rauland Akademiet her i sommer. Stor nytte og, da de herligste ting oppsto mellom fingrene, på kort tid, av dette fabelaktige materialet(kan minne om lær, om man har de rette emnene). Blant annet neversko. Opprinnelig kommer neverflettings-teknikken og tradisjonen fra Russland, senere Finland. Så da kursholder, med aner fra sistnevnte land...som for øvrig holder til på Finnskogen, https://www.outdoorfinnskogen.com/ , fortalte om "dokumentert" holdbarhet ved neverskoens fortreffeligheter, måtte jeg bare lage meg et par😄. Ettersigende er en neversko-mil 16 km. Når skoen var slitt, ble den trukket opp på leggen, ny sko satt på(tok meg...en utrenet fletter...en dag å lage ett par). Ved reisens slutt telte man så hvor mange sko det var på leggen, og visste derav hvor langt man hadde gått...ganske enkelt;). ( Hvem går mer enn to sko på en dag ??? ) På tur er bjørkenever konge til oppfyring. Men og til så mye annet. Som kjent ble torvtak gjerne belagt med never under torven(innsiden opp). Dette fordi den er vanntett, og er holdbar i forhold til råte i godt og vel over hundre år...så sant den ikke blir eksponert for sol. Torva isolere litt, men ble opprinnelig lagt over neveren for å holde den på plass. (Den krøller seg lett, om den ikke er i press.) Stoffer i neveren er bakteriedrepende, og ble tidligere brukt opp mot beholdere for matvarer...som f.eks brødbakst. Vel...høstes når det ikke er høst ( på våren). Innerbarken skal ikke med, fordi at bjørka skal leve videre(kanskje ny bark etter 7-8 år). Lagres i ca 60x60 cm flak, innside mot innside i annethvert legg, der disse dreies 90 grader, for å motvirke krøll/ spenn i materialet. Neveren er som en løk med lag, så man fjerner øvre lag, slik at den er medgjørlig ift håndarbeid. Kan fuktes med Spinol...eksempelvis. Never...for meg en ny oppdagelse, og kommende favoritt!

Kjentmannstur på Krokskogen. Hatt en del av det oppigjennom. Er jo mange å velge i, og med stadig tilsig av bøker (stoppa å kjøpe nå, har 16 stk) 20-23 #11 Tett tåke da jeg gikk langs skaret, så letta det opp mens jeg var der, og så tetta seg til igjen. 22-24 #10 00-02 #10 90-92 #5 og 04-06 #9 Lette etter denne i 2017 også, men var ikke tålmodig nok da. Ser på spor-loggen i BaseCamp at jeg var 12 m. unna da. Kava mye rundt en gang også. 90-92 #6 08-10 #12 Disse ble tatt på et strekke på 16 km, for det meste off-piste og noe umerka tråkk, i tidvis bløtt terreng. Ikke noen konkret plan, bare komme til en post, og så stake ut kurs videre (da bruker jeg min elskede Garmin Oregon) Hadde ikke lagt opp rute videre etter siste post. Brukte da tyvek-kartet og gikk på blått, for slippe å tenke, og å se å GPS, bare å gå å nyte. Ble 28 km. totalt.

Orginal til venstre, med Berniedawg på de andre. Den i midten har Primus sitt stillebrennerhus - dvs uten hull. Brukte noen skiver under for å fore opp. Akkurat denne er egentlig et lager til et hjul på en gressklipper tror jeg. Har ei kasse med div skruer, skiver og muttere. Tar ofte vekk skruer på ting før jeg kaster det, og har det i ei rotekasse🤪. Litt ekorn, men sparer meg for mye tid og innkjøp. Finner som regel det jeg trenger i den kassa og det ikke er store mengder😇

Å gå med sekk som er høyere enn deg selv vil i første rekke gi utfordringer i skog der du vil feilvurdere avstand til greiner du skal under. Noen skjønner dette fort og lærer av første snøfulle grein som tømmes ned i nakken, andre er meir tungnemme og setter seg fast i kjerr stadig vekk…

Noen dager er flottere en andre. Det har ikke vært mange dager med flott vær på rad etter juni, denne sommeren. Det har vært mer en leting etter to dager med noenlunde vær for å komme inn til Blåfjellenden. Denne uka var YR og Storm enige om at fredag vil bli en skikkelig flott dag, mens torsdag kunne bli «litt av hvert». Torsdag var det omtrent vinter. Godt under ti grader og litt vind. Det var jakke og vanter og caps. Litt surt oppover bakkene, med vinden i mot, men det ble likevel en fin tur. Nå var aviser og nyheter fulle av historier om ekstremværet. I heia innover mot Blåfjellenden var det ikke tørt, men helt greit, og bekker og va, var ikke større enn etter en helt ordinær regnværsdag. Det var greit å gå, men været minnet om at vinteren ikke er langt unna. Sommeren er på hell og synger, om ikke på siste vers, så i hvert fall på et av de siste. Bjørnsjegget har fått brune tuster, gresset som sto tett, er mer glissent og de gamle tråkkene viser godt igjen. Bjørka i lavlandet har mistet den klare grønnfargen, og det er brune blader inne i mellom. Det er igjen blitt stilt i heia, vinden lager lyd rundt ørene, men i søkken der vinden ikke fikk tak var det stille. Småfuglene har forlatt heia, bare en og annen linerle er fortsatt igjen. Selv lyden av steinskvetten som trofast har fulgt meg frem og tilbake er ikke lenger å høre. Forrige uke så jeg et rypekull på veien fra Sandvatn mot Lortabu, men mot Blåfjellenden var det ikke en fugl å se. Det ble en ensom tur innover, det kom bare tre «utlendinger» i mot. De var egentlig på telt-tur, men hadde tatt inn på Blåfjellenden – i tre dager. Antakelig på grunn av ekstremværet. På hytta var det folk i arbeid. STF hadde sendt en gjeng ungdommer for å å gjøre nødvendige ting – som å tømme dassen. En skikkelig drittjobb. Litt ut på dagen fikk jeg besøk av en jente. Vi har truffet hverandre menge ganger, og hun stakk innom på sin vei mot Langavatn – som på mange andre turer – for å få en prat. Også hun hadde på mer vintertøy enn sommerklær. Yr og Storm fikk rett. Fredag ble en virkelig drømme dag. Selv om det var en kald natt med under ti grader, så var det sol og blå himmel – uten et vindpust, på morgenen. Temperaturen kom fort opp i «sommer», og det ble te på terrassen i sola. Slike stunder, er en av grunnen til å ta til heis. Det var ingen grunn til å ta ut tidlig på en dag med sol og sommer, blå himmel, og nesten uten vind. Slike dager er det virkelig flott å bruke tiden på Blåfjellenden. Litt ut på formiddagen fikk jeg også besøk fra Fidjastølen. Olav og kar kom innom for en prat. De var på vei tilbake til Hunnedalen og la turen om Blåfjellenden i stede for å ta den vanlige veien om Stølsro. Vi fikk, som vanlig, en kjekk prat. Jeg hadde heldigvis lagt igjen en kortbukse på Blåfjellenden. Tilbaketuren ble en skikkelig sommertur, i bare en treningsbukse, og bluse. Sekken ble tyngre enn vanlig med alt vintertøyet i tillegg til det andre. Vinden tok seg litt opp etter hvert på min tur over heia mot Hunnedalen. Helt nede mot veien kom det skyer inn fra vest. Det var likevel 20 grader på termometeret i bilen. Det hadde vært en flott tur tilbake.

.... dette blir bare en beskrivelse av en episode...: Som dere ser på bildet har jeg brukt stener til hjelp i bardunering av teltet. Også lagt noen stener på kanoen. Alt dette etter erfaringen kvelden før. som jeg dessverre ikke har bilder fra. Etter å ha slått opp teltet kvelden før, kvelva kanoen og lagt meg posen, så blåste det opp. Heftig regnvær og sterk vind, med tidvis kastevind "fra alle kanter". Sovnet, men våkna av at fronten på Niak ble presset bakover, så pass at jeg følte jeg måtte sette meg opp og "skyve i mot". Her må det bedre bardunering til tenkte jeg. Samtidig kjente jeg at jeg måtte på do, så da valgte jeg en enkel rask løsning før jeg gikk. Jeg festet en bardunsnor til det ubrukte bardunfestet midt på døra til Niak, strakk snora mot kanoen - som jeg løftet litt opp, bare nok til at jeg fikk trukket bardunsnora over midtspantet på kanoen, før jeg slapp den ned og fikk slått en knute utsiden. En kano på over 20 kg bør vel holde, tenkte jeg, ihvertfall til jeg får henta noe stein. Da jeg omlag 50 meter unna teltet hadde gjort mitt og var på vei tilbake, måtte jeg stoppe å speide.........hvor er teltet?!? Først så jeg det ikke, men så så jeg en duk som blafret litt omtrent der jeg hadde forlatt det. Men...kanoen da?? Tok et halvt sekund før jeg så at den som før lå kvelva foran teltet, nå lå bak teltet på et stykke svaberg der. Teltet lå helt på rygg. Pluggene som jeg hadde i front lå på bergflata like over der kanoen hadde havnet. Det jeg antar skjedde her var at vinden var så sterk at vinden presser teltet bakover, med sånn kraft at kanoen letter litt fra bakken, trolig akkurat nok til at kastevinden får tak og hiver kanoen over teltet. Heldigvis hadde jeg lukket teltdøra da jeg gikk ut, så alt som lå inni teltet lå fortsatt på innsiden, men det som lå i forteltet måtte jeg hanke inn. Første prioritet var nå å få opp teltet igjen. Og da skjer det utrolig. Mens jeg ligger på kne ved kortsiden av teltet og prøver å finne nytt feste for en av pluggene, så ser jeg i øyekroken at kanoen letter fra berget - og blir kastet tilbake samme vei den kom. Og den landet slik den ligger på bildet. Jeg rakk å dukke mer mot bakken da jeg så den komme. Unngikk altså å få den i hodet, men det var nære på. Ja sånn kan det gå. Heldig var jeg, på sett og vis. For jeg fant ingen synlige skader på teltet, både stenger og duk virket ok. Og kanoen? Et av spantene hadde blitt slått ut av stilling, men det var bare å dunke det på plass igjen med gummi-klubba. Ellers ikke noe. Bare veldig høy puls for denne kroppen mens dette pågikk altså. Fikk sikra med stein, som vist på bildet, men det gikk en stund før jeg fikk sove igjen. Niak imponerte dog. Stengene "flekset" noe voldsomt mens det blåste som verst, men de holdt. Og de overlevde møtet med Ally'en, som forsåvidt også imponerte. De sa nemlig ikke noe om at den også kan fly da jeg kjøpte den. (jeg vet at det ikke er slik man bør bardunere mot stein. Bør legge stein over plugg, ikke snora rundt. Men når regnet pisser, vinden uler, og pulsen er høyere enn høy, da velger man kjappeste løsning. :-) )

Problemet med brevann er leir- og siltpartikler. Disse to minste fragmentene fra breerosjon er der mye av i brevann og de blir der lenge - disse gir og vannet den melkegrønne fargen som en ser i elver og enda langt ut i fjordene som har stor tilførsel av brevann som. Bildet unner viser brevatnet Tunsbergdalsvatnet øverst, her strømmer vannet fra den lengste brearmen på Jostedalsbreen. Lengst vest er Veitastrondvatnet, her går og en god del brevann, men vatnet er og basseng for store nedbørsområder. Lengst ned mot øst ser en Lustrafjorden, og den melkegrønne Gaupnefjorden. Her møter Jostedøla som går gjennom hele Jostedalen fjorden. Silt og leire har skarpe kanter, en blir ikke syk av å innta disse, men de kan skade spiserør, magesekken og tarmsystemet om en inntar nok, og da blir en syk - og som sagt disse er der mye av i brevann. Silt og leir er og lette, men står vannet i ro lenge nok vil de bunnfelle seg nået, men det må stå lenge og helt i ro. Det er er sjeldent nok at det renner ut i en større innsjø, se feks på Gjende. Smelte-overflate vann fra breen er et mye bedre alternativ, om man absolutt må. Det kan være forurenset av døde dyr på overflaten av breen o.l. akkurart som det det kan for vannet i i bekken. Men der hvor en kan finne strømmende vann på breoverflaten, ser en ganske enkelt om der ligger en død elg lengre oppe. Breisen inneholder uendelig mengder mer med vann end partikler fra gamle dager, så jeg vil ikke være engstelig for å gjennopplive svartedøden... Drikker en vann fra en snøfonn på våren er der og partikler som kom med snøen i dette vannet. Om en er usikker om der er rent vann på turen, eller bare brevann, så sjekk norgeibilder.no. Her fremstår det tydelig om kilden er utelukkende regnvann eller om der er brevann blandet i. Da kan man jo fylle det en har av flasker når muligheten er der. Bildet unner viser t.d. at Store Mjølkedalsvatnet ikke (lengre) har tilførsel av brevann fra Mjølkedalsbreen.

Ahh, da er koppen som kommer med Trangia X2 allerede fabrikk-modifisert for Primus-brennere, for der måtte det 0 modifikasjon til for å få Omnilite inn.

Den siste turen jeg hadde gikk imidlertid til fjells. Først kjørte vi korteste vei opp til Sverige, og så gikk vi inn til Lappjordhytta i Rohkunborri nasjonalpark fra Tornehamn. Det var en passelig tur med «overnattings-pakket» ryggsekk for første gang på lenge. Perfekt vær for å gå en sånn tur fikk vi også, så det var i grunnen helklaff med det meste. Kjempefin tur! Blogginnlegg HER.

Ikke så ofte jeg husker å oppdatere her, men har blogget noen minnerike turer i sommer. Det ene skulle egentlig bare være en transportetappe, men et heftig møte skulle sørge for at det ble en helt annen tur enn jeg hadde sett for meg. Disse blir jeg aldri lei av å møte. Blogginnlegg HER. (I rapporten ligger også en filmsnutt.)

Gore-tex sokken i disse skoene går opp til ankelen, omtrent ankelknoken. Dersom du ikke bruker gode tettsittende gamasjer vil fukt trekke opp over goretex-sokken og inn i skoen. Hvis du gjør som Alfa beskriver på nettsiden, med å fylle skoene opp med vann til ett visst punkt, lar de stå over natten, vil du se om de er tett eller ikke. Det er godkjent reklamasjon om de ikke er tett i 2 år. Impregnert eller ikke har ingenting å si for vanntettheten. Skoen skal være vanntett uimpregnert.

Jeg mener å huske at jeg borret/filte opp bitte litte grann. Men er 6 år siden jeg gjorde det. Justerte også med noen skiver. Skal se om jeg får tatt noen bilder i helga.

Kajkaene er høye av natur siden de også er smale. Har du vurdert 85-literen? Jeg synes den er stor nok i massevis for lange eventyr. Ellers er det jo lurt å ikke pakje alt det tyngste helt øverst, vil jeg tro.

Nei det skal du ikke trenge? Er det ikke hull i bunn på den?

Dagens kaffe pause. Hald sø i Danmark.

Ja i morgen skal jeg på blodsporkurs med dachsen min, det blir gulrotsuppe på termos til lunsj.

Det er 5G-versjonen. 😁

Ungdommen min har brukt ikea sin til lunsj nesten hver dag i mange år nå, den funker fint. For meg er det akkurat plass til en liten middag, men spørs jo hvor sulten man er.

Jeg har ingen førstehånds erfaring med Ringstind Superlight 2, men har lang erfaring med Shape 2 etter 65 netter i det. I likhet med deg liker jeg detaljene på Fjällräven-teltene så godt at jeg også har røket på Keb Endurance 3, Abisko Dome 2 OG 3. Om du er lengere enn meg (183 cm) er det umulig å ikke komme borti den skrånede fotenden. Jeg kommer borti jeg også, men ikke i så stor grad at det gjør noe. På turer med Shape-teltet bruker jeg som regel kun Bergans Extreme liggeunderlag (tilsvarende Bamse), og høyden funker ganske greit for meg. Jeg prøvde en gang med Exped Synmat 7-matten, og da ble høyden i innerteltet et lite irritasjonspunkt. Teltet tåler alt mulig drittvær, inklusive nesten-sandstorm😅 Og når det først er skikkelig dårlig vær setter man stor pris på fortelt-størrelsen. For eksempel når man skal pakke om sekken med etterforsyninger som er plukket opp på langtur 😁

Jeg har latt være i et år nå, fordi norske butikker var utsolgt og jeg ikke orket å importere. Men plutselig var det dukket opp et par, så nå har jeg bestilt meg telt som henges på bakluka på bilen. Jeg har varebil som jeg sover i varerommet på noen ganger, men det er ikke allverdens behagelig når man ikke kan lufte. Med et sånt telt kan jeg ha bakluka åpen, så er det myggnetting i teltet. (Ref bildet, da jeg sist våknet i bilen var kleggen klinke klar for meg utenfor...) Jeg får også mulighet til å stå å skifte, skjermet for trafikken det fort kan være forbi. Sjennialt, tenker jeg i hvert fall før jeg får prøvd det. 🤣 Teltet jeg har bestilt er dette her, som jeg håper skal passe perfekt til min VW Touran. Jeg er sterk i troen i hvert fall.

Riflesekk tenkt for jakt, Vorn EV30. Quick-release for rifla og heftig ramme for størrelsen. Oser kvalitet! Fint med molle-webbingen på hoftebeltet også, så kan sekken brukes til å dra pulk - Noe som blir veldig nyttig på neste års mulige Svalbard-eventyr og andre vinterjaktturer😎

Dette har eg og sambo snakka ein del om. Det går båe vegar. Det han synes er høveleg stivheit blir "stålrustning" på mine bein og omvendt.

Forsåvidt relevant for andre type sko en klatresko: Og som @Tessatroll er inne på:

Passformen er en ting og skal selvfølgelig passe til foten. Har man smal fot kan dame støvel være relevant og omvendt damer med bred fo kanskje bruke herremodell. Men jeg tror, at skofabrikantene bruker samme støtdempende materiale i mellomsåle mv. - kanskje i ulik tykkelse i dame og herre sko. Men det er jo betydelig vekt forskjell på dame med str 40 kanskje 65 kg og min str. 46 mann i 100 kg-klassen. Derfor tråkker jeg forholdvis rask det støtdempende ganske flatt og formet etter tæerne - særlig storetå! Egentlig burde fabrikkende bruke kraftigere materiale i de store størrelser. Elgen

Kvinnesko har ofte smalare hælkopp, evt smalare all over. Alpinstøvler og skotøy som går oppover leggen er forma til kvinnelegg, som ofte er kortere og gjerne "tjukkare" lenger ned enn ein herrelegg (mellom anna gjerne kortare skaft på til dømes ein randostøvel).

Ja, en herre fot er ulik fra en dame fot på flere punkt.

Jeg ville gått for Calazo kartet. Hvis en da ikke skal skrive ut turkart fra Kartverkets nettsider. De Nordeca kartene jeg har, har oppgitt misvisning i forhold til geografisk nord, og ikke rutenett nord. Det går fint an å navigere etter rutenettet, men da må du vite hva misvisningen er i forhold til rutenett nord. Jeg vet ikke hvordan Calazo oppgir misvisning. Eller hva slags informasjon som står på kartene. Enkelte Nordeca kart har svake blå linjer for geografisk nord, i tillegg til UTM rutenettet. På andre kart er meridian linjene (ikke UTM rutenettet) bare markert med små svarte hakk og tall i kanten av kartet. Calazo kartet virker å ha en del informasjon som er nyttig for friluftsfolk.

Helt enig, brukt en del voks til bomull ved å gni og bruke et gammelt strykejern. Du kjenne at voksen er der og at vannet preller av. Men etter en helg på tur i fjellet, er voksen så og si borte og du har null effekt. Kuttet det helt ut, da det gir for mye arbeid for å være "litt" tør i et par timer. Tenkte å at all voksen ligger igjen i fjellet etter at jeg har dratt hjem. Fått samme oppfatning med myggmiddel som har null effekt etter 15 min. Med så mye knott og mygg jeg har hjemme må jeg bruke ett par liter i uka for å holde mygg/knott på avstand. Kan heller ikke være bra for helsa mi 😀 Da er det myggnetting eller å holde seg inn når mygg/knott svermer som værst.

Membranen vil ikke påvirkes av børsting, så lenge skoen er hel. Den ligger bak, et, eller flere, lag, med ytterstoff.

Det der var et veldig fint bilde 😁 Ja, jeg har faktisk vurdert vogn men gikk vekk fra det igjen. Det blir jo ca 8kg mer å dra på tenkte jeg, så da ble det bare islagt der & da, og har ikke tenkt på det siden. Det som er planen er å få så mye som mulig på baggasjebrettet. Har der 2x20L og kan jo stue noe på toppen der. Enten i veske eller løst. Men har aldri syklet så langt med tung last. Tyngste lasten jeg har hatt var 8-9kg i sideveskene. Nå er det jo en fordel at tyngdpunktet er såpass lavt der. Syklet da 10 mil og 1000 høydemetre. Brukte da 39% batterikapasitet. Men med baggasje som veier dobbelt så mye så vil det jo selvfølgelig gå mer. Mer volum på baggasjen kan jo bli et problem med tanke på plassen. Telt, sovepose osv.. Men, jeg får gjøre et forsøk å se. Går det ikke så får jeg gå til innkjøp av et lite, enkelt og lett telt? Som sagt er jeg ikke vant med å sykle med så veldig mange kiloene og det skal bli en ny erfaring som jeg egentlig er ganske spent på. Har syklet mye med sykkelen, både bratt og langt, men tungt har uteblitt så langt. Til syvende og sist kan det jo være at jeg blir nødt til å bite i gresset å kjøpe inn en sykkelvogn, men hadde kanskje håpet på å slippe unna det.

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=311458773&ci=4 Nytt helsport Breheimen til 2300

Hovdsundet var dagens turmål. Det ligger ca. 20 km nord for sentrum av Bodø. Bare noen få kilometer å gå fra parkeringsplassen på vegen til Mjelde, men det er kupert og kronglete. Når jeg sto opp i dag så var det 23 grader ute. Det var klokken 7 om morgenen. Utover dagen så ble det 27 grader, sol og stort sett skyfritt. Men masse vind. Hovdsundet er en populær plass å gå til, møtte mange turgåere. Folk kommer fra fjern og nær for å gå dit. Det blåser godt her: Hovdsundet: Fine turkise farger. Nesten karibisk:

I det siste har jeg hovedsakelig skaffet stæsj fra Finn: Optimus Polaris Optifuel til en okei pris: Primus Himalaya MultiFuel 3288 med pumpe i aluminium til en okei pris: Primus Easyfuel 2, fikk denne til en veldig god pris sammen med et LiTech-kjelesett: Trangia 25-4 UL/GB, altså med gassbrenneren GB74 (fikk dette settet gratis, hvorav det fremstår som at kun stekepanna og klypa er brukt én gang, resten helt nytt): Denne brenneren er vel bortimot akkurat den samme som Primus Easyfuel 2, og er vel produsert av nettopp Primus for Trangia, såvidt jeg vet. Og kanskje kulest av alt (for meg) – en Sievert/Optimus Svea 123, uten R! Har hatt denne på lista en stund. Har ikke brukt veldig mye tid på å finne ut mer om akkurat dette eksemplaret, men ut fra det jeg vet, så er justeringsnøkkelen på denne en modell som Sievert brukte på sine Svea 123 (visstnok kjøpt i USA på 1970-tallet). Også denne til en veldig hyggelig pris:

For å fikse treverket trenger du epoxy og tvinger. Regner med treverket er opprinnelig limt til glassfiberskallet. Fyll nedi epoxy, det som blir for mye tyter ut og kan skrapes av. Begynn ned tvingene lengst vekk fra der treverket har røket og jobb deg bortover. Du kan kanskje gjøre det i flere omganger, men det beste er å ta alt i en operasjon. Prøvemonter tvingene for å se om du får klemt det hele sammen (har nok tvinger). Puss bruddkanten på treverket lett før liming. Vent med å løsne til du er sikker på at alt er tørt. Fiks treverket først, da vil kanoen forhåpentligvis få tilbake sin opprinnelige fasong om den har mistet den litt. Til å fikse glassfiberen trenger du polyester og glassfibermatte, en liten metallrulle og kanskje litt Aceton (til rengjøring). Kjøper du matte på rull, sliper du bort det grønne laget like langt ut på siden som bredden på matta så sprekken er på midten, bruk en vinkelsliper og fiberrondell. Kjøper du hel matte, klipp passe stykker. Husk støvmaske! Påfør polyester utover og godt ned i sprekken, legg matta nedpå og mett den med polyester, rull ut luften med metallrullen, legg minst ett lag på hver side, kanskje 2 på innsiden (vått i vått). Puss/slip bort eventuelle spisse ugjevnheter når du er ferdig, behandle med grønn toppcoat til slutt. Øv med polyesteren på en av de mindre skadene først. Lykke til!

Enkelt. Kjøp glassfiberduk og epoxy Epoxy er gull også på treverket.