Vinnerliste

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

Hei. Jeg har redigert ferdig første episode av en serie i tre deler og er godt i gang med neste episode. For de av dere som er interessert så ligger første episode her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNzUPBjo0

Det har blitt mer eller mindre tradisjon at noen av Fjellforums brukere med barn møtes på høsten for en helg i fjellet. Anbefaler turen på det sterkeste til alle. Turglade barn på tur, og trivelig foreldre har gjort dette til en slags tradisjon. Er dere i starten med friluftsliv og barn, eller erfarne så er alle velkommen. Dele tips om turer, utstyr og områder det er fint å være på tur med barna, og en fin sosial møteplass om man ønsker seg turvenner også. Foreløpig så ligger det ann til en 5-6 familier som dukker opp.

Har holdt utkikk etter Crispi Beseggen 2.0 til min samboer. Kjøpte et par til henne i fjor, men de ble ørlite for små, men de er blitt brukt allikevel, men når de nå kom på salg på XXL igjen til 1499,-, samme salgspris som i fjor, så kjøpte jeg et par til henne. Normalprisen er 2499, så 1499 må vel sies å være en OK pris https://www.xxl.no/crispi-besseggen-2-0-dame-fjellsko-var-forpris-2499-fiolett/p/1163332_1_style Kjøpte også et par i herremodell til meg selv - gikk opp en størrelse. https://www.xxl.no/crispi-besseggen-2-0-fjellstovel-var-forpris-2499-svart/p/1132391_1_style

Helt klart, og hvor løsningsorientert man er. Nå skal det sies at vårt barn er ikke så mye utfordringer med, ellers hadde vi nok ikke begitt oss ut på en slik tur.

For 3. år på rad har jeg vært på fjellridning i Tydalsområdet. Definitivt godt for sjela, og kroppen blir nok bra den også. Siden jeg ikke rir jevnlig så blir jeg påminnet om en del sovende muskler. Gangsperr!!! Turen gikk over 3 dager. Ca 2 mil dag 1 og 3, muligens litt kortere dag 2. Vi opplevde variert terreng. Dels høyfjell, dels skogkledde lier og små skogsveier. Mye reinsdyr å se, og en og annen rype flakset opp. Når man ser en rekke små, stødige og tålmodige islandshester traske over lyngheiene i en pent ordnet rekke og det eneste som høres er susingen av vind og klapring av hover blir man rent andektig til sinns. Og når kaffebålet er tent i lunchpausen og turdeltakerne sitter henslengt rundt mens hestene går omkring og beiter senker roen seg over bystressede skuldre.

En dugnadstur. Jeg har antakelig gått stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden opp mot tusen ganger. Det er jo en del år siden første gang, og det blir forhåpentlig noen år til siste gang. Denne uka fikk jeg anledning til å fly over. Etter en kjempetur til Støle, kunne jeg muligens ha godt av en hviledag eller to. Jeg kunne denne gangen faktisk kombinere en tur til Blåfjellenden med en hviledag. Helikoptertransport er lite strevsomt... Stavanger Turistforening hadde funnet en gullåre i kjeller eller noe slikt. De hadde bestemt seg for å skifte ut alle vinduene og gjøre en hel del andre endringer på Blåfjellenden. Det betød helikopter transport. Nå minket det kjapt på ved også. Med bare så vidt høst, den virkelige høsten kommer om noen uker, og vinteren antakelig i månedskiftet oktober/november, så måtte det fraktes ved innover. Noen må sørge for å få veden i hus. 160 sekker spaserer ikke inn i uthuset av seg selv, helikopter-transporten får bare veden på utsiden av døra. For å få veden på plass, fikk jeg med meg broderen. Han kunne tenke seg en helikoptertur over heia. Nå skulle en hel gjeng arbeidsfolk også innover. Bestyrerinnen sa seg villig til å stå for middagsmaten for alle, og ble med på lasset. Vi ville bli 5 tømrer sammen med Bestyrerinnen, broderen og meg. Mandag parkerte vi i Hunnedalen, og traff de andre som skulle være med. For de fleste av disse, er det å fly helikopter ganske vanlig, men for broderen ville det bli første gang. Bestyrerinnen og jeg har vært med på en del helikopterturer opp gjennom årene. Det tar nesten 2 1/2 time å gå fra Hunnedalen til Blåfjellenden, men bare litt over 3 minutter å fly samme strekket. Innover fulgte vi sommerstien sånn omtrent. Selve stien viste godt igjen i terrenget, og det var ikke vanskelig å se nøyaktig hvor langt vi var kommet. Siden dette var første gang jeg fløy denne veien, fikk jeg også et nytt overblikk over terrenget rundt stien. Jeg fikk endelig se hva som finnes bak de knausene og bakkene som jeg ikke har vært. En kjekk oppdatering, og en flott opplevelse. Det var vanskelig å finne den rette roen på Blåfjellenden denne gangen. På hovedhytta var det helt umulig. Her var det full gang med skifting av vinduer og terrasser og gangveier. Inne sto det en sag og gjorde stua full av fint sagespon. Dørene sto opp og det var ute-temperatur i hytta. Vi holdt til i annekset, og her var det mer hyttestemning. Bortsett fra at arbeidsfolkene holdt på fra tidlig morgen til lyset forsvant ved halv ni tiden. Klokka 10 var det stille i hytta. Bestyrerinnen og broderen tok hjemover på tirsdagen. De fikk en grei tur over heia. Jeg ble igjen og fikk en dag ekstra på hytta. Onsdag var det så dårlig vær at helikopteret sto på bakken. Torsdag var det bra vær, og jeg fikk igjen en tur over heia. Denne gang fulgte helikopteret mer vinterløypa, og jeg fikk derfor også sett litt av landskapet rundt Leitevann og Kringlekveven – uten snø. Det var helt greit å slippe å gå ut. Gangveien er glatte i regn, og et fall ga en strekk i ankelen – ikke den jeg skadet tidligere, men den andre – selvsagt.... Les hele artikkelen

Etter fjorårets ubetingede suksess med trekanten i Trollheimen fant vi ut at årets hytte til hytte tur fikk bli en annen trekant, denne gangen i Tafjordfjella. Værmeldingen antydet at det nok kunne være lurt å ha med regntrekk til sekken, og avreise fredag kveld etter jobb tilsa en overnatting på tur opp. Plukket opp turselskapet på Eidsvoll verk stasjon før vi vente nesa nordover, overnatting ble ved Muen. Ganske så våt natt, og lørdag morgen opprant relativt grått og overskyet så vi fant ut at svipptur opp på Muen var bortkastet tid og kjøre videre mot Reinheimen. Etter en passe lang grusvei, hvor vi fant ut at det var sabla kjekt at vi kjørte helt til enden fant vi parkeringsplassen på Tunga. Deretter litt omorganisering og pakking før vi la i vei innover mot Pyttbua langs den nedre stien. Fin tur i oppholdsvær inn til hytta, hvor vi møtte en hyttevert og 3 andre gjester. God plass med andre ord. På vei inn til Pyttbua Pyttbua i kveldssol Dagen etter var det strekningen Pyttbua – Reindalsseter som stod på planen, eller sær og folkesky som undertegnede er sikta vi oss inn på ubetjente Jacobselet. Så ikke et menneske hele dagen, eller kvelden for den del med unntak av 2 stykker som passerte på stien forbi hytta. Fin dag med noen meter oppover, og mange meter nedover, mest overskyet men både pause i lyngen og en regnskur fikk vi også i løpet av dagen. Turfølget hadde noen ca. 30 år gamle minner fra forrige besøk i Tafjordfjella om et skrekkelig bratt snøfelt med utlagt tau, var litt spent på den. Om vi skal skylde på klimaendringene eller årets store snøsmelting er noe uvisst men de taua var nå for så vidt kjekke å ha for å komme seg opp fjellet også Snøfeltet man har gruet seg til i flere timer Utsikten fra navnløs topp (1544 eller no) på vei fra Pyttbua til Jacobselet Jabobselet, ubetjent hytte Dagen etter var det Jacobselet til Veldalshytta som var målet og nå kom det regntrekket til nytte. Mulig det er fin utsikt der, ikke godt å si. Fotograferinga ble av typen «nærbilde» tåke og regn så å si hele dagen. Men vi la inn en tur bortom Fieldfarehytta på veien og kom da etter hvert frem til Veltdalshytta også. Helt greit å bli møtt av hyttevert og varm hytte der. Hadde en del å tørke kan man si. Ganske så grått og trist, så ble "nærfoto" som ble dagens tema ... Fieldfarehytta Fra Veldalshytta gikk turen tilbake til Pyttbua i regn og tåke via Radiovatnet og uendelige mengder stein. Litt mer mennesker (6) på Pyttbua når vi ankom denne gangen, men fortsatt god plass. Trivelig kveld. Stein, stein, stein .. så langt øyet kan se ... de stavene jeg gikk og dro på de første dagene kom nå godt med til slutt ... Siste etappe gikk fra Pyttbua ned til Tunga, denne gang over fjellet i nydelig vær (så vi faktisk endelig fikk se toppene vi må tilbake og besøke en annen gang)

Her i huset så har vi konkludert med at det går sikkert greit med dunpose, men hvorfor ta sjansen? Så vi har kjøpt gode syntetiske poser som ungene kan vokse med. Det er ikke sjeldent det ble tiss utenfor bleien når de var små, og søler saft og vann og alt mulig annet nå når de har blitt eldre. Dessuten så er de så små posene at det størrelsen ikke betyr stort, ei heller vekten. Liggeunderlag så brukte vi bamse underlag med skinnfell. Nå har de blitt litt eldre og hun eldste har et STS isolert liggeunderlag. Han minste har et billig oppblåsbar med Bamse.

Jeg har ingen ide om hvor mange døgn teltet mitt er brukt men mener det ble kjøpt sommeren 1980 i Hammerfest. Jeg og noen kompiser skulle på fisketur på Laksefjordvidda. Teltet er Helsport 3 manns. Ganske nøyaktig utseende som dagens Fjellheimen men noen gram tyngre. På vinterstid er den kun brukt en natt; Var alene oppe i Stabbursdalen på isfiske (i 81?) og våkna om natta ved at teltet lå nesten ned på soveposen. Det var bare å sparke opp og få nysnøen av taket å sove videre. Sist brukt i sommer da jeg og kona var på bil (og toppturer) i bl.a. Steigen. Ingenting å utsette på funksjonaliteten med unntak at stroppene som skal holde oppe duken på ytterdøra begynner å bli korte. Pålene skiftet jeg ut i fjor sommer. Fargen på teltet er omtrent som da det var nytt. Kommer vel av relativt lite bruk og eksponering for dagslys.

Og hva slags type barnet er, noen er av den rolige typen og andre er mer aktive og urolige. Har tre barn selv og de er alle forskjellige. Jeg personlig gidder ikke å dra med spedbarn på langtur, det syns jeg blir for mye pes. Venter til de er et par år til det, men liker småturer med små bebbiser All kudos til de som gjennomfører lengre turer med så små barn dog, og ikke minst lager flotte filmer av det. God underholdning og inspirasjon til garantert mange Jeg følger med videre på neste del.

Har ikke Wiglo selv. Men vært på tur med andre familier med barn som har dette. Og det ser rett og slett veldig genialt ut til det bruket. Utover det så kan jeg anbefale lavvo til turer med barn. DET!! er praktisk det.

Ikke noe sot under kjelen, kun bittelitt hvis jeg småkoker risgrøt på lav effekt.

👏👏👏👏👏👏

Tusen takk. Tja. En ting er vel at når det er som værst, så er det vanskelig å filme. Det var helt klart med strevsomt i begynnelsen. Etter noen dager der vi fant løsninger på utfordringer som: La Signe sitte sammen med mor fremme, slik at jeg kan padle alene om hun må underholdes og sovingen i hengekøya gikk kom i gang; så var det kun sovingen på kvelden som var slitsom. Det avsløres muligens i kommende episode hvordan vi også løste det, slik at hun sov like godt og enkelt som hjemme. Så lenge vi ikke oppholdt oss for mye i teltet, så var også hun mer fornøyd. Vi blir alle fort urulige i teltet. Da vi skjønte disse tingene, som vi gjorde ganske raskt, så var det helt ærlig ikke særlig "hassle". Vi koste oss, og hadde slett ikke lyst til å reise hjem når turen var over.

Et superbra 3-sesongs Helsport-telt på Finse. Det stod meget stødig, ingen blafring i vinden og ingen snøfokk under duken da denne gikk helt ned. Fungerte utmerket til vinterbruk uten stormmatter. Bildet: Turglad ungdom

Hva ende du opp med tilslutt da? 25% på alt hos Fjellsport nå, men det har du vell fått med deg? Er forresten kanon tilbud på Devold Breeze hos Gmax nå, 300kr er billig for 100% Merino ull, er jo ikke mer en for en vanlig T-skjorte det😉 https://www.gsport.no/221742-devold-breeze-kortermet-ulltroye-herre/

429g er 20.000mAh. Jeg gikk med sånn i sommer det tar "bare" 8 timer å lade og det er med Quick Charge. Så jeg ser helt klart etter alternativer for lengre turer. Lading betyr at jeg må være på et sted jeg ikke ønsker å være bare for å lade. Synd at Waterlily veier mer, likte den da vind er ufortusigbart og må nok ha en 6-8m/s for å virke og da helst ikke bare i kastene. Jeg så en hytte i sommer som hadde en større turbin i bekken, genialt.

Forrige ukes onsdagspadling ble faktisk en "damenes aften", det var jo koselig. Vi fikk også øvd på mye, og det var faktisk en flott tur selv om den var kort og med mest fokus på innholdet enn omgivelsene. Bildene viser flotte kontraster med bygeværet som gikk rundt oss. Mer i bloggen HER.

Etter min mening bør det være lomme med plass til dunjakke og hansker/votter, lomme til lunch og snacks og en lomme til småting som googles, skismurning/ feller, gps og lignende.

På min bedding er det en stor lomme bak og tre lommer med glidelås omtrent midt på. Den store lomma er veldig fin, men den har borrelås og det er litt upraktisk. Jeg bruker lommene til dunjakke, ekstra hansker, mat, solbriller, kart og kompass (om jeg ikke bruker det aktivt),solkrem, snøplugger osv..(greit å ha lett tilgjengelig). Skal jeg fiske i løpet av dagen ligger pilkeutstyr i lomma. Inni beddingen har jeg selvfølgelig underlag og sovepose, men legger gjerne klart det jeg vil ha rask tilgang på så fort teltet er oppe også. Bedding er genialt på turer der en går hver dag. På "basecampturer" bruker jeg den ikke. Fjellpulken har dratt det helt ut med den nye "Spica" modellen ser jeg. Den har tilogmed innebygget teltoppbevaring. Ser igrunn ganske bra ut, men stiv pris.

Del 2 av turen til Tannøy, Trinnøy og Tranøy er kommet HER i bloggen nå. (Hvis man ikke har lest del 1 så finner man den HER.) En flott tur med både hammockovernatting, kunst og hvalspotting. Stort bedre kan det ikke bli. Det eneste måtte være hvis multebærene hadde rukket å bli modne først.

Hadde en liten etterjobbstur i går. Gikk fra jobben på Lindeberg mot Lutvann... skjærte vekk fra blåstien på østsiden.. og havna etterhvert ved Kroktjern hvor jeg fyrte opp JetBoilen og hadde vegetarboller med byggris og litt grønt. Gikk via Haukåsen, Djevelens Prekestol, Tørrgranåsen mot Ellingsrud og til Furuset og tok bussen hjem. Typisk terningkast 10-tur. Dessverre ingen bilder eller spor å legge ut her.

Opp til basecamp. I morgen begynner rypejakta.

Lørdag og søndag på Kistenutmassivet på Haukeliseter. Turfølget ville opp i høyden. Litt blandet vær på lørdagen, men gnistrende sol på søndag. Spennende fjellplatå med mange tjern og snøfonner som gir god tilgang til drikkevann.

Kjapp tur på Hornsveten 148 mens gutten i huset er på turnøving en times tid. Tråkket meg skikkelig våt i en myr. I går en litt mer drøy tur - opp på Ørtind 757 sammen med Kasper. De andre i familien stoppet ved 300 m og hadde bål i finværet. Flott tur - med staselig utsikt mot Lomsdal Visten og andre kjente fjell.

Anbefaler slike snøanker. Mine er Selfmade av skjærefjøler fra Europris. Inspirert av Helsports Swiss Piranha Snow Anchor.

Ikke i dag, men i går.. Skjelåtindbreen i Beiarn.

Hilleberg kommer med en forklaring på selvstående telt her: "We originally designed the Staika for paddle tourers, who wanted a highly stable, fully free standing tent for handling tricky pitching conditions." Se på bildene på heimesiden til Hilleberg som eksempel på overnevnte forhold: https://hilleberg.com/eng/tent/black-label-tents/staika/ Jeg elsker selvstående telt. Lette å flytte på, lite vindstøy, kan under fine værforhold stå uten en eneste bardun eller plugg (Staika og Allak 2 kan hvertfall det), sagger mindre enn tunell når silnyl-duken blir våt, inngang på sidene, ett fett om vinden snur, tåler godt snølast, for å nevne noen fordeler. Jeg har også tunnelltelt så det er sagt.

Nå er vel alle telt fra seriøse fabrikker konstruert nettopp for at alle barduner skal brukes Å lage ett selvstående telt uten barduner vil kreve ekstremt mye tyngre stenger. Jeg har mange netter i sistnevnte type telt og mitt veide 18kg

Sol og vann. Vassing på myrene. Skreådalen var på sitt beste denne lørdagen. På tross av at de var gravemaskin på gang med veibygging, var det så pass mye igjen av løypa oppover mot Grunnetjødnå at det ble en skikkelig flott turopplevelse – i finværet. Jeg måtte stoppe på brua for å få med naturen rundt. Jeg håper at i hvert fall denne delen av Skreådalen blir spart for dyrkingsmaskinene. Grunnetjødnå lå blanke og stille, bare et vak laget bølger. Det hadde gått ganske greit å komme opp til brua. Noe overraskende sto det et skilt som viste rød løype mot Støle og at det var 7.5 kilometer igjen. Tilbake til Skreå var det 5.5 kilometer. Ikke halvveis engang.... Det er noen flater oppe i Trongane. Midt på den første flaten var det en inngjerding. Her hadde de nettopp hentet ut sauene som var samlet på fredagen, og de pluss sauer fra Øyestøldalen var på vei mot skillegardene nede ved Skreå. Et stykke av turen gjennom Trongane går på bare fjellet, bortsett fra at det ikke er flatt men det er en masse småhauger og kanter. Jeg mistet stien et lite stykke. Det er heldigvis ikke spørsmål om hvor jeg skal. Flæet er godt synlig lengre framme. Ved flæet ligger stidelet for stien mot Tomannsbu, Støle og Skreå. Jeg har gått stien mot Tomannsbu. En tung og kronglet sti mot Katthol. Jeg skulle videre mot Øyestøl, og det betød ned indra Trongane. Her er det laget sti med tildels sprengt stein. Og det er bratt på utsiden. Stien er ikke spesielt bred, så på enkelte steder går jeg forsiktig og sikrer med en hånd langs fjellet på innsiden. Dette er ikke en god plass for meg med et snev av høydeskrekk. Nede i bakken ligger Øyestøl. En støl med historie. Indra Trongane og den oppbygde stien er deler av den gamle drifteveien. Her drev de dyr mot Sirdal for videre drift mot østlandet og slakting. Det var så pass stor ferdsel at Øyestøl hadde skjenkerett. Det var ikke mye skjenk å få da jeg gikk forbi og ut på myra. Det ble vassing i stedet. Alt regnet den siste tiden hadde så langt fra rukket å renne bort. Det var vann over store deler av myrene. Heldigvis hadde jeg nesten nye fjellsko med Gore-Tex. De holdt meg tørr på beina, selv om mye av de siste kilometerene inn mot Støle betydde vassing. Det var kjekt å få øye på hytta oppe på en liten høyde over elva. I finværet var det skikkelig flott rundt hytta. Sol og litt høstfarger er en grei ting. Det var andre på hytta. En familie som hadde gått samme vei som meg. Vi satt utenfor i sola en god stund. Litt senere på kvelden kom det 4 jenter fra Kvitlen. De hadde gått litt utenfor den merkede stien og brukt lang tid oppover. Det ble en kveld som vanlig på en selvbetjent turistforeningshytte. Hyggelig prat med varme i ovnen og stearinlys på bordet og tidlig til sengs. Morgenen fulgte også det vanlige mønsteret med frokost og vask. Tilbaketuren ble nesten like fin som turen inn. Stien opp bakken i indra Trongane gikk mye greier enn på vei ned. Det er bedre å se inn i bakken enn ned i ura... Det gikk tre timer før jeg så bilen. Og det tok to timer å komme hjem.. Les hele artikkelen

Siden det blir skrevet at rødt gjør seg på bilder, så kommer det noen her Jeg har ikke fått prøvd teltet i noe vær å snakke om, men ett av punktene som gjør at jeg liker konstruksjonen er at det tåler snøfall. Og av det jeg har lest, så er det ett av de teltene som tåler mest vær. Både vind og snø. Jeg sover godt og tungt, så setter pris at jeg ikke trenger bekymre meg mye om at innerteltet kommer ned på nesen om det skulle komme mye snø iløpet av natten. At det tåler en blåst er ikke negativt heller. Forteltet virker litt lite, men jeg tror det henger litt sammen med at hovedfeltet er såpass høyt og stort. Det har dog mindre mål enn feks forteltet på Keron 4GT. Men bevares har god plass til å sitte å kokkelere. Film og snop hører med på en lørdag. Mye lufting, siden vi hadde gjevne 20 grader inni teltet igjennom kvelden. 🔥 Tre stykk 65 cm brede underlag har god plass inni teltet. Dessverre forsvinner ikke rotet selv om man har god plass. Rart det der 🙈

En skikkelig fin tur i et landskap under endring. En gang for lenge siden, den gang verden var ung, og tur i heia en nyhet og en utfordring, gikk turen til Støle. Hytta ble bygd i 93, og det kan ikke ha vært så mange årene etter dette, vi tok den første turen innover. Den gang som nå var det 13 kilometer mellom bilen og hytta. Merkelig det der, avstanden har ikke endret seg men mye annet er helt forskjellig. Den gang hadde vi med andre voksne og unger. Det var fra STF antatt ar turen inn ville ta tre timer. Vi brukte fem... En lang og litt slitsom tur i varmt sommervær. Yr får ta skylden for at det ble en tur litt utenfor de vanlige stiene i år også. De siste årene har det blitt mange turer på samme stier – litt fordi det er enkelt, men også for si nye ting blir mer og mer vanskelig å gjennomføre. Det har helt sikkert noe med alder å gjøre, i hvert fall noe med dårligere form å gjøre. I vinter hadde vi en tur innover Skreådalen til Tomannsbu på snøscooter. Da jeg så værvarselet for helga, tenkte jeg på om jeg burde gjennomføre en eller annen langtur. Som opp og ned til Langavatn, enten fra Høgaleitet eller Lortabu. 6 timer på beina, både lørdag og søndag.... Det ville antakelig være gjennomførbart, men beina ville være temmelig «møre» på søndagen. En litt enklere tur ville være å ta til Skreå og gå inn til Støle. «Bare» 4 timer hver vei. Helt gjennomførbart – antakelig... Yr var for engangs skyld samarbeidsvillig, og lovet både sol, lite vind, og forholdsvis høy temperatur på dagen. Det var på tide å forsøke turen på nye. Denne gang ble det bare meg. En tur uten andre og antakelig heller ingen andre på vei... Det tar tid å kjøre inn til Skreå. Jeg brukte antakelig nesten to timer hjemmefra. Det sto et par andre biler på parkeringsplassen, og det var spor innover – på veien. Vei? I vinter var det ikke spor av vei innover... Det er veibygging på gang, så de som vil oppleve Skreådalen inn til Grunnetjørna uten vei må skynde seg. Det var en gravemaskin som jobbet med å forlenge veien. Veien vil gjøre det mulig å dyrke opp de store flatene innover, men vil også ødelegge en flott tursti. Nå var veien kommet en god kilometer innover, men det er fortsatt 4 kilometer med myrer vann, bjørkeskog, tyttebærlyng, tørre rabber, bakker og flater inn till Grunnetjødnå. I sol som denne lørdagen var det en ren nytelse å få lov å gå dette strekket. Det vil antakelig ikke bli mulig å kjøre dette stykket, så for de som vil inn til Støle, blir det å gå 5 kilometer på grusvei.... Mot formodning, var det andre på vei. Jeg traff noen som hadde vært innover for å prøve fiskelykken – uten flaks. De hadde fisket i Skeåvannet i flere år, men dette året var det ikke fisk å få. Verken på spinner, flue eller sluk. De hadde forsøkt alt. Det ble en flott tur oppover mot Grunnetjødnå og brua. Litt trist at det muligens blir siste gang... Les hele artikkelen

Kom hjem i går kveld etter en tur til Sølen-området (Rendalen). Målet var å komme seg på toppen av Nordre Sølen. Første gangen i dette området. Kjørte fjellveien mot Fiskevollen ca. 2,7 mil. Sølenfjellene var dekt i skyer. Gikk et par km til jeg kom til noen vann. Der ble det camp. Litt vind og småregn hele ettermiddagen/kveld. Skulle koke vann til mat og drikke. Dessverre gikk primusboksen tom veldig raskt, så da ble det bare lunken te og kveldsmat (æsj!). Våknet tidlig neste morgen, litt kjølig. Med ingen mulighet for varm mat og drikke, var det bare å starte gåturen med én gang. Glitrende telt i morgensolen. Fin utsikt mot målet (venstre side). Siden jeg ikke fikk laget frokost, måtte det som skulle være lunsj, bli både frokost og lunsj. Det ble en slitsom tur, og det var nesten som jeg ga opp ganske tidlig. Men tvang meg selv til å gå videre. Tror jeg smilte litt da jeg endelig kom meg på toppen. Da jeg kom ned til teltet, hadde det begynt å bli en del vind. Pakket sammen og dro hjem.

Video fra utflukt til Hardangervidda ligger nå tilgjengelig for allmenn beskuelse. Det advares mot sterke scener (telt), ustø kameraføring og elendig manus. God fornøyelse!https://youtu.be/r0Nfg97RogY

Høgjæren og broderen. Det må være en form for galskap når godt voksne pensjonister tar ut på tur med sekk og fjellsko opptil 4-5 ganger i uka. Det virket i hvert fall slik på søndagsmorgenen. Jeg var ikke heltent på tur. Det måtte i så fall bli en enkel og forholdsvis kort tur. Broderen var klar. Han hadde tatt det litt mer med ro, og ønsket en søndagstur helst i terreng og med noen bakker. Gjerne et par timer 9-10 kilometer. En vanlig søndagstur. Med alt regnet de siste dagene, ville det stor sett være bløtt og vått de fleste plassene. Stier ville være glatte og våte. Vi diskuterte flere muligheter, og selv om jeg insisterte på at broderen måtte velge turmål, så kom han bare med forslag... Vi ble omsider enige om at det måtte bli en tur på høgjæren, men med litt ekstra lengde. Regn og vind kan gjøre tilværelsen ganske «sur» på høgjæren, og værmeldingen denne dagen var noe usikker. Vi hadde regn på bilruta på vei oppover. Det blåste ikke spesielt mye, og temperaturen var levelig.. Vi tenkte å starte fra Tovdalsveien, gå mot Synesvarden og videre til Steinkjerringå og retur. Det ville være mulig å forlenge turen ved å ta mot Holmavatn for så å gå tilbake til Synesvarden og bilen. Den planlagte turen ville være omtrent 9 kilometer og det ville ta omtrent 2 timer. «Bare» 4,5 kilometer i timen, men hele turen ville gå i terreng, og selv om det ikke er mange bratte bakker så går det opp og ned. Bare den første bakken er på omtrent 40 høydemeter og bakken opp mot Synesvarden er på over 70 høydemeter. Totalt blir det en del bakker, selv om turen går i ganske flatt terreng. Det var opphold da vi startet, og blå himmel enkelte plasser. Vinden var ikke noe problem, og bakken opp fra veien gikk greit. Kunne søndagsturen bli en grei tur? Oppover bakken ble det varmt, jakken kom av og vi fortsatte i ull-blusen – som vanlig. Vi møtte en del folk , og tok igjen noen som gikk samme vei som oss. De fleste godt tilknappet med jakken på. De lurte nok litt på kaldt det kunne være å gå uten jakke.... Det siste året har det kommet opp nye vindmøller i bøtter og spann rundt det som er Synesvarden Landskapsvernområde. «Den største endringen siden istiden» mener Naturvernforbundet. Broderen jeg jeg talte tilsammen over 100 vindmøller som kan sees fra Synesvarden. Broderen tror det må være omtrent norgesrekord. Fra forskiftene for landskapsvernområdet: «For landskapsvernområdet gjeld følgjande reglar: 1. Det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller innverka på landskapet sin art eller karakter. I dette er medrekna uttak, utfylling, plassering eller lagring av masse, bortlegging av avfall, vegbygging, drenering eller tørrlegging av område, skogplanting, fjerning av steingjerde eller andre inngrep som kan skada kulturminne, framføring av luftleidningar, oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar. Opplistinga er ikkje fullstendig.» Det gjelder altså ikke rett utenfor området, selv om vindmøllene omtrent stenger for sola. Det gikk greit nedover mot Steinkjerringå. Vi var helt alene der, og det var ingen på vei. Ofte er det ganske mye folk, men denne gangen ingen andre. Turen tilbake gikk samme vei som nedover. Av en eller annen grunn virker det ofte som om det går fortere på tilbaketuren enn nedover mot «målet». Det betyr antakelig at vi gå mer på «automatisk». Uansett ble det en helt grei tur, med fint turvær og det var heller ikke for mye sorpe. Både broderen og jeg var mindre tunge i beina enn det vi pleier å være, og begge var enige om at det hadde vært en fin tur. Les hele artikkelen

Ordnet meg barnevakt i kveld. Det resulterte i langtur i Hurumskauen, full soppkurv og bålkos for meg og hunden.

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland/201908/DKNO99081319#t=3m11s

Jeg reiser som oftes fra Bergen togstasjon, med fullpakket Fjellpulken Expedition (50-60 kg) og her er mine anbefalinger: 1. Kjøp togbillett og sykkel billett på forhånd. Spør også hvilken vogn godsvognen er, slik at du bare går direkte til den på avreisedagen 2. Pakk hele pulken så komplett som mulig, stivt drag legges gjerne under Arctic Beddingen om du har det. Skiene festes på toppen. Gjør det så komprimert som mulig slik at det trengs bare ett løft av og på. Har pulken din feste punkter på utsiden, kan du feste små enkle taustumper som man kan løfte i. Disse tas av når man starter skituren. 3. Ta taxi til togstasjonen eller bli kjørt av noen. Beregne god tid, min 30 før togavgang bør du være på stasjonen. 4. Når du kommer til togstasjonen, ber du taxi sjåføren vente ved bilen mens du går bort til område ved siden av billett kiosken, der låner du en tralle, husk 20-kroning. 5. Så hjelper taxi sjåføren deg med å sette pulken på tvers av trallen, sier fint takk 6. Så triller du hele moroa bort til godsvognen, smiler og nikker fint til konduktøren og han hjelper deg med å løfte pulken inn. (Jeg liker og vente med å gå bortover perrongen inntil det værste rushet av folk har gitt seg, pulken er noe bred på perrongen) 7. Så går du tilbake og leverer trallen der du hentet den, og finner din sitteplass på toget, vindusplass på høyre side er selvfølgelig obligatorisk. 8. Kjøp deg kaffe og en lun kanel bolle i kafeen, og la roen senke seg. Gjør deg klar for naturopplevelsen som kommer. 9. På Finse hjelper de deg av med pulken, mest sannsynlig står den på perrongen innen du rekker frem til godsvognen. 10. Ready to rock!

Hadde med pulken på toget til og fra Finse, da det ikke går bilvei dit på vinteren. Tungvindt å pakke slik at pulken var "tom". Stod feil i forhold til der hvor den skulle inn, ikke noe snø å dra den på heller i Hønefoss. Fikk den inn. Gikk tilbake for å få hentet resten. Fikk kjeft og beskjed om å få bagasjen inn på tog, slik at de fikk reist. De var i rute.... Traff visstnok på ham de kaller "generalen". Konduktøren beklaget oppførselen til kollegaen. Jeg hadde løst pulkbillett. Gikk greit med utlasting på Finse. Hadde sykkelmerke på pulken. Med minipris kostet det 497kr. Fra Finse gikk det veldig greit, litt snø å dra pulken på, samt at jeg fikk beskjed hvor jeg skulle stå. Løftet pulken inn, og det var plass ski, pulkbag og ekstra baggen hvor alt som skulle i pulkpose og Artic beddingen lå gått komprimert. Når vi kom til Hønefoss var jeg med å laste alt ut. Meget hyggelig kvinnelig konduktør. Pris hjem Finse-Hønefoss kom på 655kr. Rommet på toget hvor det var plass til sykler/pulker er ca 5-60 cm brett og 1,5 meter langt. Pulken settes der hvor sykler henges opp. Den andre delen er leid ut til transport av bagasje for hurtigruten etc. Så at det fort blir litt kaos med så liten plass, skjønner jeg meget godt. De fleste er nok ikke sure, bare stresset! Konklusjon: Ta bilen hvis du kan ref @whistler Kjøp bilett også til pulken ref @virrma sykkel=pulk ref @Elisabethsk Ha tom pulk Merk alt med navn og hvor det skal Prøv å finn ut hvor du skal stå for å treffe sykkelvogna hvis det ikke er bagasjevogn Møt opp i god tid.