Vinnerliste

Tusen takk for all hjelp dere😁 Nå venter jeg spent på Helsport Reinsfjell Pro 2! Det ligger på Outleten til Helsport og da var valget enkelt. Sparer tross alt endel penger siden jeg også trenger en del annet tursutstyr, og dette er jo mitt første telt sånn sett. Kan heller kjøpe et annet senere evt. og har kikket på reinsfjell før Gleder meg til å få det hjem og sette det opp!

Cheops Mountain (2581m)Turlengde: 8 timer 30 minutter | Avstand: 14,1 km | Høydemeter: 1380m Årets varmeste skitur gikk til Cheops Mountain i Selkirk Mountains. Fra før hadde jeg vært i området to ganger, begge var lengre turer med overnatting på hytte sør for Rogers Pass (Asulkan-turen og Dawson Range-turen). Det var fra hytta i Asulkan jeg fikk øyne på Cheops, en av de enklere dagsturene fra veien i Rogers Pass. Cheops stikker opp av skyene nederst i bildet. Her vises den spennende vestryggen med flere fortopper og kvasse skar som er vanligste ruta opp Fjellet har flere spennende nedkjøringsruter på både sør, vest og nordsiden i svære renner og botner i alle slags vanskelighetsgrader. Dessverre for min del gikk jeg fjellet alt for seint på året og på en alt for varm dag så jeg valgte den aller tryggeste returen. Som de aller fleste andre fjell i Selkirk finner man artikler om ulykker når man søker opp fjellet. Cheops gjorde seg kjent i starten av 2000-tallet da ett snøras tok livet av 7 studenter fra en friluftsklasse som var på skitur her. Hendelsen sparket i gang en debatt om skredsikkerhet i Canada og vinteren etter var varslingstjenesten Avalanche.ca født, en tjeneste som jeg synes ligger foran snøskredvarslinga vi har i Norge pr. dags dato. Jeg våknet opp i bilen noen mil nord for Golden øst for Selkirk Mountains. Rett utenfor sto det en hjort som skvatt godt da jeg kom fram i førersetet. Snedig at dyrene rett utenfor nasjonalparken er så skvettne i forhold til i nasjonalparken som ligger knapt 20km unna. På tur opp mot Rogers Pass viste Mount Sir Donald seg fram mens sola var på vei opp. Lett å bli gira av dette! Mount Sir Donald sett fra Highway #1 Grizzlybjørn ved Rogers Pass Parkerte ved Rogers Pass Discovery Center på 1310m. Her var det rundt 0c, noe som lovte godt for turen opp i det minste. En ung grizzlybjørn vandret langs veien, mens Park Rangerne fulgte med fra bilene sine på litt avstand. Grizzlybjørnene her er mindre enn de som lever på kysten, spesielt de mye større grizzlyene som holder til i Alaska. Ruta opp fra Rogers Pass til Cheops Bar skiene opp til pumphuset rett nord for parkeringsplassen og gikk på ski derfra. Første hundre metrene går langs en vei opp til demningen som forøvrig var ganske så oversvømt. Forsatte på god skare gjennom skogen opp til de åpne områdene under Cheops. De neste 3 kilometrene går i konstant snøskredterreng fra Cheops og fjellene på nordsiden av elva. Årets snøskredsesong hadde vært unormal også i denne dalen. Måtte ta av meg ski for å kravle meg over noen av rasene som hadde lagt igjen svære 50-100år gamle grantrær. Gikk ganske radig opp til Balu Pass, men nå var sola fram for fult og temperaturen tok ett byks. Jeg tok meg pause med ordentlig mat før stigninga opp vestryggen startet og det ble såpass varmt at skibuksene ble byttet ut med shorts. Greit opp ryggen til den vestligste fortoppen, men jeg sank 10-15cm ned i ett svært vått topplag i snøen. Utsikt fra W3 (den vestligste av de tre fortoppene) Oppe på W3 satte jeg igjen skiene, herfra ble det tinderangling ut til toppen. Toppryggen var kvassere enn det jeg hadde sett for meg, og med randoneesko skulle det ikke gå så veldig raskt bortover her. Mye opp og ned, kvast skar både før og etter W2. Her hang det flere slynger rundt ei stor blokk for her må de som skal stå på ski ned renna starte med en 20m rappel. Halvveis til toppen gikk jeg også tom for vann, da hadde jeg konsumert 3l siden start. Temperaturen var oppe i 25c (Revelstoke nede i dalen var oppe i 33c) og det var liv i alle fjellsider med hundrevis av slusjras og konstante dundrelyder fra nært og fjernt. Ved W2 Snart på toppen Panorama fra toppen Det skulle ta ca dobbelt så lang tid å komme seg helt opp mot det jeg estimerte med. Men det var en ganske artig topp å komme opp til. To store steinblokker markerte toppen. En liten varde sto på den laveste blokka. Her ble det en lang pause i varmen mens jeg holdt litt øye med tordenbygene som holdt på i alle retninger. Utsikt mot Dawson Range med de to høyeste (Hasler og Selwyn) jeg fikk besteget for to uker tidligere Rimelig tøff profil av Mount Sir Donald Hadde vært artig med en tinderanglingstur over disse! Mount Tupper reiser seg 1500m rett opp over Highway #1 Fjell i nordvest Brukte såpass lang tid på toppen at det ikke lenger var noe håp for fin nedkjøring. Spennende kan den jo fortsatt bli. Kastet ned noen steiner som utløste svært våte skred på tur tilbake. Fikk på meg skia og måtte rase ut hele det våte topplaget av tung sørpesnø før jeg fikk satt noen svinger ned i finere slusj. Fra Balu Pass og ned til Rogers Pass sank jeg såpass langt ned i snøen at det ikke var noe særlig moro lenger, bare ei god treningsøkt! Skrensing i sørpa! Måtte lage meg nedkjøringsfelt

3 uker ferie uten en eneste fornuftig turplan lagt ... men labbe rundt i Nore er selvfølgelig alltid et alternativ, blir ikke lei det

Storhøgda. Listetopp i Røros besteget 21. juli. Omsider fått skrevet turrapport på en tur som absolutt anbefales om du er i området. https://stifinner.wordpress.com/2017/08/16/storhogda-1073-moh-21-juli/

Tiltredes! Produkter i "high end" delen av spekteret er gjerne priset tre ganger så mye som "normalprisede" men er ofte marginalt bedre. Man betaler altså veldig mye mer for noe som er ørlitt bedre. Dyre goretex-produkter går i stykker og dyre soveposer og telt slites også. Kjøp heller slike produkter brukt til normalpris. Selvsagt finnes det dårlige produkter men fine solnedganger og naturopplevelser er gratis og behøver ikke koste skjorta

Ikke ha jeg med bok eller snoop, kaffe kan jeg drikke hele dan, vi kan gjerne det vi som har vært noe år i forsvaret. Telefonen er ikke tom for batteri, den står gjerne på flymodus eller er slått av,, spiller aldri noe musikk når jeg er på tur. det er aldri for tidlig å legge seg. Jeg er aleine, det er derfor jeg drar på tur, jeg hører på regnet og naturen. Tenker på hvordan livet ble, de som er etter meg og alle jobbene jeg har hatt rundt om i verden og mye kuule folk jeg har møtt, Hva jeg skal gjøre de neste 7 timer ? ingen ting. Det er helt greit å gjøre ingenting, har ingen problemer med det. Presset og kravet med å prestere er borte, jeg er o.k. med det.

2 kjappe topper i Sømna. Utsikt over Berg fra Øyfjellet. En knaus. solen kom et øyeblikk frem over Torghatten det er håp. Det første fjelltopp var Brekkfjellet også i Sømna. Fin tur - mye bær

Jeg mistenker at vedkommende har startet dagen for tidlig. Da kan man ende med å måtte slå ihjel mye tid på kvelden. Mitt tips er å ikke starte dagen tidligere enn nødvendig. Så tar man en god frokost, så hviler frokost etterpå. Så kan man begynne å gjøre seg klar til å gå videre i 10-12 tiden. Og det som er vel så viktig er å ta seg goood tid på tur. Mange pauser med mange små spisepauser. Sett opp telt i pausen om det regner mye. 18 tide. Synes jeg er en fin tid å komme fram til nytt leirsted på. Da kan man ta det rolig, uten å måtte føle på at man må slå ihjel masse tid. Tur burde dreie seg om å lade batterier, det kan man ikke gjøre med vekkerklokker og stoppeklokker.

Steik no har eg fått innføring i ei ny verd 🤣 men apropos den damestrømpebuksa : det er jo eit velkjent triks også ved gnagsår/gnagsårforebygging på føter, så skulle vel funke fint der og vil eg tru. Sambo fekk når eg tenkjer meg om noko cowboygange på slutten av Hardangerviddatur i vinter som var, skal jammen ta med ei slik neste gong. Elles sel polargodt ein salve som bidreg til raskare tilheling av gnagsår. Etter inuittkvinners oppskrift om eg ikkje tek mykje feil. Har me to slike krukker til Grønland med avreise denne veka. Rapport kjem 😎 (dog lite ballerapport)

Fra hytta vår de to siste dagene. Hardangervidda, ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan. Øystein Dahle, som blant annet har vært styreleder i Den Norske Turistforening, mener dette er den fineste plassen på hele Hardangervidda

Da kom det er fint lite brukt Orion II, Extreme inn døren i kveld. (..og det at et stort grønt telt og 3 liggeunderlag er på vei ut rettferdiggjør kjøpet littegrann. 🤣) Forøvrig overraskende stort sammenlignet med mitt TNF Stormbreak 2 telt!

Flott kveldstur til Kongens utsikt. Er vel det nærmeste en kommer "the fjords" i nærheten av Oslo. Litt artig å se Gyrihaugen fra siden. Et fjell på et fjell.

Heisann. På sist tur så valgte vi å ha med litt tørket karbonadedeig. Til tørking så er karbonadedeig pga lavere fettinnhold. Stekte den helt uten smør eller noe og hadde på mye salt og pepper. Helte av overskuddsvann to ganger underveis. Har gammeldags komfyr det platene går fra 1-6 i varme og startet på 4. Hakket kjøttdeigen i veldig små biter og stekte mye lenger enn normalt. Så skrudde jeg varmen ned på 2 og lot det stå på varmen til det ikke var spor av fuktighet. Så la jeg den på bakepapir i ovnen som stod på 60-70 grader med døren på gløtt i 12 timer. Når vi da skulle lage mat når vi var på tur så la jeg kjøttdeig i vann og kokte det opp. Lot det stå å småkoke sikkert ti minutter. Etter det så kokte jeg opp vann til en eller annen gryterett og hadde oppi kjøttet. Til vår store overraskelse så ble det veldig, veldig godt!

sider som prisjakt.no har prisstatistikk som gjerne går flere år tilbake i tid, i tillegg til at man kan sammenligne priser mellom butikker. Det er en enkel og grei dobbeltsjekk dersom man er usikker på om "tilbudet" er et ekte tilbud. Word!! Det er lett å se seg blind på specs ... men samtidig er det viktig å kjøpe noe bra første gang, sånn at man i hvert fall ikke ender opp med å kjøpe flere produkter etter hverandre... Sparer både lommeboka og miljøet! Vi nordmenn er jo gear-junkies hele gjengen, og det er viktig fordi det faktisk er farlig å gå i fjellet uten skikkelig utstyr, men det er nok flere enn bare meg her inne på forumet som med fordel kunne roa ned storforbrukeren i seg og kanskje klart seg fint med et litt mindre fotavtrykk... Wops, sorry for rant :0

Brukte en billig syntetpose fra helsport i minst 10 år og hadde knallfine turer med den. Samme med en billig dunpose fra bergans. Du MÅ ikke ha en dunpose med 850-900 cuin for å få en god tur, i mine ører høres du ut som en selger fra sportslageret som vil selge dyrest mulig produkter!

Kjøper du en god pose med best mulig dun, helst impringert dun får du en sovepose du blir veldig glad i og kan sikkert bruke i 20-30 år. Høy kvalitet på dun, gjør at den blir flyffy som @Tor-Erik-L-77 sier. I tillegg er de veldig komprimerbare. Ofte er volum like viktig som vekt. Husk å lagre de luftig og ikke komprimert. Når du har slått opp teltet, rister du løs soveposen og ser at duna ligger riktig. Da er den seg selv igjen når du skal legge deg. Du belaster både miljøet og økonomien din mindre med å kjøpe en bra pose som du blir fornøyd med, kontra å bytte ofte. Ikke se deg blind på % men se på prisen i kr. Ikke kjøp sovepose med dunkvalitet lavere enn 800 cuin, helst 850 eller 900. Ja, det blir dyrt..... men skal turer blir bra, må sko, sekk, telt og sovesystem fungere. Gnagsår, blitt kald og/eller våt pluss sove dårlig er oppskriften på å ikke få fine turer.

Det er ingen tekstiler som heter bambus. Bambus er et siv / gress som stort sett vokser i varmere strøk på kloden. Bambus brukes til mange ting. F. Eks. bygningsmateriale, flettverk, fiskestenger (Split cane.), mat (bambusskudd) og til å lage noe som heter cellulose som brukes til å lage tekstiler av, også kjent som Viskose, Rayon og Kunstsilke. Det er ikke lov å markedsføre tekstiler som bambus, det skal kalles viskose og er klassifisert som et syntetisk materiale. https://www.abcnyheter.no/livet/mote/2015/04/15/222072/bambusbloffen

Jeg er rimelig sikker på at den gjengen der har mer baller enn snittet her på forumet 😂 Men det er selvsagt helt opp til dere hva dere velger å rapportere. Vi ser uansett fram til alle rapporter som kommer.

Jepp, da vart det en rask tur i dag til en lokal fjelltopp. Ikke så høg at det gjør noe. Skulle være opplett vær, men fikk en regnskur på vei ned. Men, OK. Overlevde det. Godt fjellstøvlene er _godt_ impregnert. Høgde over havet: 240 meter i følge Finn.no kart: https://kart.finn.no/?lng=5.82656&lat=62.32202&zoom=15&mapType=normap Prøver å lage en turblogg fremover så her er det samme som en test: http://hannkatta.blogspot.no/2017/08/hgasen-pa-dimnya-i-ulstein-kommune.html Snikparkering ved Kleven Verft... Starten på råsa rett over veien av krysset til Kleven Verft. Aldri gått denne før. På kartet så går denne opp langsmed og linker opp med den råsa jeg bruker. Og så videre oppover... Vasshjul prosjekt? Kleven Verft's kraner... Og så videre oppover... Ovenfor Åsen Bilverksted... En tur i skogen... Dette er den råsa jeg kommer fra når jeg går opp vanligvis... En ny tur i skogen... Sti med rennende vann... En ny runde i skogen... Kvilte meg på benken der... Et nytt kryss... Til venstre der jeg kom fra. Rett frem, sør over mot Indre Dimna og "Dimnakorrene" som bor der. Bak meg, videre oppover. En ny tur i skauen... Nesten på toppen... Varden sees nesten ved siden av det berget litt til venstre for midten. En rød liten flekk. Det var vel her jeg oppdaga selfie stanga låg igjen i bilen. Vel, får ta flere bilder en annen gang. På toppen... Grønn kasse er vanlig loggbok. Grå kasse er trimlotteri med reg. medlemmer. Mot Herøy Kommune... Loggbok forsiden. Lagt ut 5. Juli i år. Sikkert bytta ut en full bok. Nabolaget mitt, Garshol, Botnen og videre mot Haddal og Eiksund... Hasundhornet i venstre bildekant. Flåna fremst med Garnestua på den fjellkammen midt på. Mange år siden gikk jeg fra nede til høgre og helt til venstre og tilbake med stopp på 2 topper midt på. 7 timer senere og sliten som en hest. 2 dager med krampe etterpå var slitsomt, men verdt det da. Kleven Verft... Ulsteinvik... Og da var det ned igjen... Glatte steiner på vei ned siden det kom den hersens regnskuren...

Du kan jo starte med å gi den en grundig omgang stålull og se om det trengs noe mer etter det.

Da koser jeg meg. Kobler totalt ut og tenker på alt og ingenting helt til jeg får lyst på litt mere kaffe. Og forøvrig ville jeg ikke gått tom for hverken bok eller godis......

Det første bekymrer meg ikke så veldig mye.. Det. Andre var riktig, men stemmer ikke helt nå lenger, Gore tex'en varer omtrent like lenge som skoene...

Har ligget værfast i Unna i plaskende regn uten noe større problem, men har ikke erfaring med at spruter jord opp av bakken ( haggel derimot.). Skulle selvsagt ønsket ordentlig fortelt når jeg har ligget værfast, men det er en annen sak (et telt å "bo/campe i" vs et telt å "overnatte i"). Knepper ned litt av innerduken ved behov og strekker ytterduken ved døra litt ut og opp med bardun. Hans Osvold har på sin youtube kanal lagt ut flere videoer der han bruker Unna (og andre Hilleberg telt) under ymse værforhold. Om ikke annet så får du et bedre inntrykk av teltet ved å titte litt der enn bare å se stillbilder. Her en playlist med Hilleberg telt fra kanalen hans: www.youtube.com/playlist?list=PLcbEXjgT_ZZTVaCtCHIxotu47iIwD2IoI Ser at han ikke har oppdatert den listen på en stund, ikke fått med denne fra i år ser det ut til: www.youtube.com/watch?v=95GOF2Sgo2s.

Har kjøpt en lommeradio med DAB+ Og en Solo.

Ny trimtur med min mor, som var spent på hvordan hjertet ville takle en litt mer krevende tur - opp til Væremsnubbens topp på 402 meter over havet. Det gikk riktig bra, gitt! Tror ikke det er mange damer over 70 med tre hjerteinfarkt som går opp til den toppen på 1:18. Fin tur var det også, etter en del vått vær de siste dagene, var det perfekt turvær i dag - og det ble klippet i Fjelltrim-kortene

Endelig en føringstur i litt sol, men da måtte man starte tidlig. Kl. 05 (-1c nede i Bøverdalen) ble det start i Leirdalen med tur opp den flotte østryggen på Skagsnebb. Videre derfra over eggen og opp Bakarste Skagsnebb. Noe tåke kom inn med vind og noe snø litt seinere på formiddagen.

Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen

Hva jeg gjør.....det kommer an på om det er en kamerat, eller kona som er med

Ja sålene orket ikke mer og gikk helt i oppløsning etter noen år i hardt arbeide. Så her ble det seende ut som en fake fotballbane med gummigranulat over alt. Var værnestøvler og ikke fjellstøvler.

Ja, akkurat det tenker jeg og !

Googla nettopp: utstyrshysteri Hmm... Langrennski, sykler, fotoutstyr, fiskeutstyr, jaktutstur og gud vet hva annet utstyr. Tror mange er sykelig opptatt av å ha det beste. For å imponere? Artikkel: http://www.tursiden.net/2014/04/tusenkronersturen-eller-anti-utstyrshysteri/ En eldre tråd:

Og mens vi snakker om specs kan det være et poeng at (i tilleg til å tenke på cuin) bør vurderes på om det er etisk ålreit dun eller ikke, og om det er hydrofobisk/behandlet eller ikke...

Jeg har skrevet på siden til Helsport at til Jul ønsker jeg meg Trolltind med inngangen flyttet til langsiden og at de drar ut duken litt slik at det blir et lite fortelt med plass til møkkete støvler. Har hatt et selvstående telt på ønskelista lenge. Flytter de inngangen kan jeg ligge å kikke ut mens jeg prøver og våkne om morran. Inntil det skjer så fortsetter jeg med Ringstind SL 1-2, veldig fornøyd med dette. Synes diskusjonen om bunnduken på SL er noe søkt, det kan gå hull i alle bunnduker hvis en er uheldig. Jeg har ikke hatt noe problem.

Jeg bruker et Hilleberg Nallo som veier litt over to kilo på turer hvor vi er to. Men syns i grunn et solotelt ikke kan være lett nok og bruker et Helsport Ringstind da. Har aldri hatt noen problemer med bunnduken på Ringstind. Og syns løsningene og kvaliteten er minst like god på Helsport som på Hillebergteltet. Ser man på hjemmesidene til Helsport så er Trolltinden brukt endel vinterstid også. Duken på Unna er marginalt sterkere enn på Trolltind.

Og hvor glad er du for at den andre delen av befolkningen har utstyret "hengende" på utsiden? 😙

Er vel endel menn som har brukt det trikset både på føtter og lenger opp! Men av forståelige grunner ikke har hatt lyst til å prate særlig om det 😳

Et eksempel her: Jeg brukte en ME Helium 400 (Comf limit = -2°C) inni en Warmpeace Viking 600 (Comf limit =3°C) i Jotunheimen i våres. Ene natta var der nede i -18°C utvendig (usikker på hvor mye det da var inne i teltet), og jeg lå særdeles komfortabelt inni de to posene. http://www.hektapatur.no/vare-merker/mountain-equipment/soveposer/mountain-equipment-helium-400?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt http://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer/warmpeace-viking-600

Nå er det virkelig mye flott her, det når ikke akkurat opp, men jeg har nå laget et lite innlegg om avslutningen på Steigen-turen min, og turen jeg dro nesten direkte på da jeg kom hjem til Vesterålen. Ingen langtur direkte, men så lenge man overnatter i telt så teller det som tur etter min definisjon. Flere bilder finner du i bloggen HER.

Støttes! En skikkelig tresesongs dunpose med komfort rundt -15 for menn sammen med sommerposen du har vil sannsynligvis holde godt vinterstid. Jeg har testet litt på det selv og syntes det fungerer bedre enn en stor tung vinterpose. Luften som blir stående mellom posene har tydeligvis stor effekt uten at jeg har noen vitenskapelige bevis

Samme her + at Unna er ett 4—sesongstelt, har mye kraftigere bunnduk samt at man kan åpne hele langsiden. Noe som gjorde at den høyere vekta på Unna et verd det

Ikke akkurat packrafts nei.. Det enkle er det beste? http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2017/08/13/Disse-kameratene-padler-Norge-på-tvers-i-gummibåt-15145908.ece

Sålene på quest er relativt tykke, ganske sjeldent jeg opplevde spisse steiner eller lignende. Sidene er også relativt bra og beskytter overraksnde mye mot skarpe steiner o.l. Merket ganske klar forskjell når jeg gikk over til noen enda lettere La Sportiva Core mid GTX sko, både såle og sider på disse er endel tynnere noe man kjenner hvis man går veldig mye i steinete terreng. Ut fra vekt vil jeg si Quest er overraksende solide.

Fant den på bokhylla.no: http://www.nb.no/nbsok/nb/45589b3a4c3f8f9ed68bc179c688cb14?index=4#0 Har den på leselista... 😎

Tragisk! All historie både her og i resten av verden beviser jo at statlig eierskap og fovaltning på natur ressurser alltid er bedre for fellesskapet en private eiere med kortsiktige mål for øyet. Håper noen kan få snudd denne utviklingen, gjelder bare å få kastet disse høyrevridde populistene fra makten

Ett fjell jeg har sett på flere ganger når jeg har kjørt opp veien i Kananaskis Country er Mt. Nestor. Så ut som en fint skifjell opp/ned sørsiden med 1200 høydemeter jevn stigning med rundt 30 graders helning hele veien fra Spray Lakes på 1690m. Derimot er det høy snøskredfare ned rennene, spesielt de siste ukene. På avstand var det vanskelig å se hvor store skavlene øverst i rennene var og om de hadde gått i nyere tid eller ei. Det var også vanskelig å finne informasjon om å gå opp her på ski noe jeg syntes var litt mistenkelig da fjellet er populært på sommerstid og beskrevet som en lett topptur. Var nær med å gå opp her noen dager siden, men pga den høye temperaturen så var nok ikke skiføret særlig bra mot sør samt at rasfaren var høyere. Uka startet med ett fall i temperaturen og plutselig snødde det 1000m lavere enn i helga. Ett værvindu mellom kl 03.00 til 12.00 var meldt på Yr.no, mens den offisielle værtjenesten i Canada meldte snø og skyer hele dagen. Dette var dag to med kuldegrader helt ned til Canmore på 1300m så jeg vurderte det til trygt å gå opp tidlig på morgenen før særlig eksponering av solvarme. Normalruta opp går også i trygt terreng som ikke er spesielt skredutsatt, noe som er betryggende da man kan renne på ski ned denne ruta om man ikke renner ned i rennene. Slik så fjellet med sin mer imponerende profil fra nordøst ut da jeg var ved Spray Lakes tre dager før. Slik så toppen og øverste del an ruta ut med store skavler som henger ut over både øst og vest-renna. Den trygge normalruta går på ryggen rett overfor den lange skavlen. Jeg våknet kl 03.30 med fullmåne og stjernehimmel, men fortsatt var det noen byger i lufta. Det så ut som Yr's værtjenesten var å stole på i dag så jeg gjorde meg klar for tur. Blir det dårlig vær er dette også ett lett fjell å snu på med kort avstand til bilen. Kjørte ned veien langs Spray Lakes til snøskredområdet under Buller Mountain og parkerte der. Parkering innenfor snørasområdet er ikke tillatt så klart. Herfra gikk det en trase igjennom skogen ned til Spray Lakes og jeg krysset den ca 1km brede innsjøen i raskt tempo. Sjøen hadde forøvrig blitt senket med 15m den siste tiden, så her ble det flere høydemeter enn først antatt! Spray Lakes er forøvrig svært populær blant isfiskere og skikitere. Sola står opp på Mt. Murry (3024m) mens den høyere Mt. French (3234m) ruver bak. Etter å ha krysset innsjøen startet stigninga umiddelbart og det gikk greit unna opp sørrenna. Har hadde ett stort snøras lugget med seg over 50 store grantrær da det gikk for ikke mange dagene siden. Dette raset hadde gått ned østrenna, så der var det ikke særlig bra føre å renne ned på uansett om jeg ønsket det eller ei. Jeg gikk inn i vestrenna og fortsatte oppover. Der lå det også rester av ett stort skred, men det hadde gått for flere uker siden da det lå godt med snø oppå. Her blåste det også noe så det var litt kaldt og surt før jeg gikk inn i sollyset på 2400m. Solvarmen varte ikke lenge. Oppe på 2600m gikk jeg inn i en sky som omringet toppen av fjellet og som tydeligvis ikke hadde noen planer om å stikke av. Håpet mitt var at den skulle lette akkurat i det jeg nådde topppunktet ettersom skyen hadde ett godt formål; holde snøen kald! Oppe på den første fortoppen får jeg øye på skavlene som har vokst seg farlig stor over stupet mot øst så her er det bare å holde god avstand. Jeg gikk ned på vestsiden av fjellet, i god avstand fra skavlene langs toppen. Toppene vokser seg gjerne flere meter høyere enn hjemme i Norge på vinteren på grunn av mindre vind, og slike skavler kan fort dra med seg hele hetta av snø som ligger over toppen. Da jeg kom opp på den andre fortoppen (Nestor S2) ble ryggen tynnere. Vestsiden av fjellet var isete og bratt så jeg ble tvunget opp på toppen igjen. Jeg brukte staven til å kjenne på dybden av snøen ned til fast fjell og kunne vurdere hvorvidt jeg gikk trygt i forhold til skavlen. Ca 10m fra toppen av S2 gikk staven min gjennom det tynne topplaget av forblåst snø. Her var det en stor sprekk under danning, stedvis halvmeter bred fant jeg ut da jeg slo ned nysnøen og fikk se sprekken tydelig. Jeg plasserte meg ca 1m fra sprekken mens jeg fortsatte de få metrene opp til S2. Her spadet jeg ned litt snø og fant ut at fjellet var knapt 20cm under snøen. Fjellet fortsatte flatt 2-3m utover under skavlen før stupet begynte. Skavlen gikk 6-7m utover fra sprekken ved toppen av S2 og det var også her jeg måtte ta av meg skiene. Ruta videre går bratt, først ned i ett skar på 15m, så å gå videre på ski var ikke nødvendig heller særlig trygt etter mine ferdigheter. Etter å ha gått knapt to meter fra skiene klapser skavlen sammen og faller utfor stupet hvor det går stupbratt i nesten tusen meter. Skavlen river også med seg topplaget med snø opp østsiden av S1 som jeg ser forsvinner med voldsom fart. Slikt skremmer meg der og da, marginene er små og her er det mange vurderinger som taes hver meter samt at det er ønskelig at jeg tar de riktige valgene til en hver tid. Jeg vurderer om det heletatt er trygt nok å fortsette videre og belager meg på å snu på S2. Etter en pause bestemmer jeg meg på å gå ned i skaret for å se nærmere på veggen opp mot S1 som er en klyvebratt vegg på 16 meter. Gå rolig, ta hver meter av gangen og ta meg god tid til å vurdere hver eneste risikoelement er høyt på dagsordenen. Av de siste syv turene har seks av de inneholdt snøras som går langt nærmere meg enn det jeg har opplevd før. Så langt mener jeg at jeg har gjort flere gode vurderinger og beslutninger noe som er grunnen til at jeg akkurat nært nok alle gangene. Det har ikke bare vært flaks. Men marginene er såpass små med fatale konsekvensene og jeg vet at det er umulig å ha hundre prosent oversikt og kontroll på alle fareelementene til en hver tid. Jeg må bare ha den oversikten og kontrollen når det gjelder, og det blir ganske ofte når jeg går så mye i slikt risikabelt terreng som jeg gjør. Fjellet overasker noe også. Jeg er vant til norske fjell og det er utrolig enkelt å finne informasjon, bilder og videoer av omtrent hvert eneste fjell i landet, både sommerstid, vinterstid og uværstid. Mulighetene vi har med de ulike kartene som produseres og ligger gratis ute på nett gjør at man kan planlegge turene sine ordentlig slik at man vet akkurat hva som venter der oppe. Her er det på langt nært slikt. På en side er det akkurat det som er spennende og eksotisk, på en annen måte forhøyer det flere risikofaktorer. Toppen av Nestor var mer alpin enn jeg hadde sett for meg, noe jeg ser på som ett pluss for det er der jeg trives aller best. Derfor fortsatte jeg mot toppen jeg ikke viste hvor var enda men tok det svært med ro for å gjøre det tryggest mulig. Utfordringen var den bratte snøen og å vite hvor fjellet under var da det fortsatt var store skavler opp mot toppen. Selvsagt viste det seg å være mindre krevende videre til toppen enn hva jeg antok da jeg sto på S2 rett etter at raset gikk. Bildet tatt knapt ett minutt etter at raset gikk. Deler av skavlen sto igjen så vidt det var. Fra S2 til S1. Nede til høyre på S1 ser du hvor skredet nettopp gikk. Ut fra beskrivelse på nett så trodde jeg S1 var hovedtoppen, det var det ikke. Nytt lite skar ventet, men nå ser jeg opp mot det som er toppen. Fant toppvarden under snøen! Stupbratt mot vest, jeg legger også merke til at skaret mellom Nestor og nabofjellet Old Goat er 200m høyere enn på kartet som er printet i 2011... På tur tilbake til S2 hvor skiene venter Når jeg kommer tilbake til S2 åpner også himmelen seg og jeg får akkurat det jeg ønsket meg, utsikt mot alle kanter og fjell Den høyere Old Goat Mountain (3120m) i nord Nedkjøringa gikk utrolig fint. Kjørte ned den tryggeste ruta, samme vei som opp. Bortsett fra litt vindblåst parti helt øverst gikk det meste i pudderkjøring hele veien ned til vannet. Fra tregrensa og ned var det mange fine hopp å leke seg med samt at man kunne ha stor fart mellom fint spredte grantrær i nedre parti. Litt humpete og hardt over raset, men samtidig artig å hoppe over tre grantrær som lå veltet!

Kjøpte "Hans Børlis beste dikt" på mammutsalg hos Norli. Er egentlig ingen stor lyrikkelsker, men Børli kan jeg like

Etter mye nerding på nettet: Åsnes Amundsen m BC Manuell og Alfa Quest Advance BC.

Ble en liten testtur på ski her om dagen sammen med noen bekjente. Sikta oss egentlig inn på en topp ved Bow Lake, en times kjøring nord for Banff, men mye vind og varme gjorde at det klarte seg med halve distansen så vi snudde på 2400m og tok vintersesongens første svinger i noe løssnø før snøen ble tyngre lengre ned i skogen. Ved Bow Lake Fikk en liten time med sol også.