Vinnerliste

Noretur denne helga også, sove ute planen utgikk men men, vi har da vært på gåtur i alle fall. Topptursesongen for fjellstøvler har ikke startet enda må man nok bare fastslå, var utfordrende nok på veien (riktignok vinterstengt men vei likevel). Skal ikke så veldig langt ned da før det er vår med dertilhørende vårløsing på grusveiene. Møtte på noen skogsfugl også, riktignok mens jeg satt i bilen. Det ordentlige kamera var selvfølgelig pakket ned for anledningen ... Ikke helt fjellstøvelsesong, her på veien opp til Killingskardet. Fortsatt vinterstengt om noen var i tvil ... Skal ikke så langt ned i dalen før det er slutt på snøen, utsikt over Numedal Det ordentlige kamera lå selvfølgelig i sekken så dette var det beste jeg fikk til men men ser ut som det er det nærmeste jeg skal komme storfuglen i år så.

Helga tilbringes i Midt-Troms. Lørdagsturen sammen med min fru gikk fra Grønnlia ved Rørbakken i Salangen og opp til Snyfjellet på grensa mellom Dyrøy og Salangen. Variabelt føre fra slush via stål-is og til godt minus-føre. I Dyrøy og Salangen må man gjerne gå en stund før det går oppover. . Shortsføre første delen av veien. Fyren bak kameraet gikk til 700moh i kun superundertøy. Løkseskartinden, Løksetinden og Fakstinden. Fine fjell som bare venter på oss! Siste bakken opp til snyfjellet. 6-7 minusgrader og litt trekk. Bare å la det stå til nedover. Du for en dag! Våren og sommeren kommer tids nok!

Stilige snøformasjoner på dagens skitur i Ålen, Sør-Trøndelag.

I dag ble det "Ull-er-tull"-dagen - for første gang i år ble det tur med shorts og kortermet t-skjorte, og vinterblek hud fikk litt sol Ikke bare er kontrasten stor til innlegget fra Troms ovenfor, men også til da jeg landet på Flesland for en uke siden (etter påskeferie i Trøndelag) i luft rundt nullpunktet, stinn av sludd. Å gå ut i shorts var mildt sagt ikke en nærliggende tanke

Hyttelivet ass Snart mai, men fortsatt silkeføre i fjellet. En iskald vår har sine fordeler, men jeg må innrømme at jeg likevel begynner å lengte etter fjellskoa mine og et tosifret antall (pluss)grader.

Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.

Var en tur på Skarven / Storskarven i Stjørdal/Meråker/Selbu kommuner og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Fin tur i godværet, og jaggu hadde de et lokalt øl på matbutikken nede i bygda oppkalt etter fjellet. Det ble dagens premie.

Her:

Uteliggerhytta bak Grefsenkollen. Eneste gjenværende hytte på Grefsenkollen av de som ble reist "ulovlig" av bostedsløse etter andre verdenskrig. Ofte folk som hadde vært krigsseilere eller som Harald uteligger-Tysklandsbrigaden. Oslo kommune brant ned hyttene på sekstitallet, men Harald Grandes fant de aldri. Mer her.

Nærmer seg åpning : http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Na-er-det-snart-mulig-a-kjore-her-333927b.html

Broderen på tur rundt Li igjen. Broderen mener han trenger trening. Rundt Li er en skikkelig treningstur. Så avgjort ingen lett tur. Den krever god kondisjon og gode bein. Det mener broderen han mangler, og har derfor ligget unna "langturer" på mer enn 2 timer. Det har helst blitt nok så enkle turer på høgjæren. Broderen mente det var en god stund siden vi hadde tatt turen rundt Li sammen. Et dykk i arkivet ga kjapt svaret. November, 5 måneder siden, var siste gang vi gikk turen sammen. Ikke rart broderen har litt problemer med både lengden på turen - og kondisjonen. Hvor tørt det egentlig var, gjensto og se... Broderen hadde et hallingkast oppe i henget tidligere. Han ble skeptisk til hele turen. Noe han egentlig ikke er alene om. Bestyrerinnen har heller ikke særlig lyst til å være med her. Hun hadde også en episode ned en trestige... Det var likevel dagen for en tur langs fjorden og over toppen på Lifjellet. Været var meldt strålende. Sol og noe varme, og helst lite vind. Perfekte forhold for en lørdagstur. Det gikk nå godt med begge, men skepsisen henger igjen. Det var en fin dag for tur, og siden vi alt hadde bestemt hvor turen skulle gå, var det bare å komme i gang. På Dale var gjengen med hunder i full gang, med prat og kaffe. De pleier å være på parkeringsplassen minst til vi er tilbake. Vi får se om det stemmer denne gangen. Det var også andre folk på tur denne dagen. Vi hadde et par foran oss omtrent hele veien. Og det kom noen som for forbi. Vi tok det med ro... Sol og varme gir tørre svaberg, og da er det er egentlig greit å komme fram den vanlige stien langs fjorden. Det var oppe i henget broderen hadde sin traumatisk opplevelse, og det var med en viss spenning vi tok oss over berget og ned langs hjelpeståltråden. Selvsagt uten det minste uhell. Det gikk likevel forsiktig nedover mot Revesdal og vidre utover mot Einerneset. Vi hadde hatt skyer tidlig på dagen. Ikke mldt av yr, men... Det klaret opp da vi startet på bakken opp mot toppen, og de plassene sola kom igjennom varmte den godt. Den måtte av igjen ikke langt under toppen. Da steikte sola... Over skogen overtok vinden, heldigvis kom den bakfra. Det ble ikke kaldt, men da vi tok en liten pause øverst, kom jakken på. Det var kjekt å være med broderen på tur rundt Li igjen. Selv om dette er en tung tur, blir det tid til litt prat. Og i godt vær, er det egentlig helt greit å ta det med ro. Nå syntes muligens broderen at vi ikke tok det med ro. Det er forskjellen på å trene og å gå tur 5 ganger i uka mot en. Det blir litt forskjell på kondisjonen. Nedover bakkene gikk det greit. Broderen var ikke sikker på om han var i stand til å "jogge" ned siste bakken. Selvsagt gikk det greit - vi kom ned i god stil. Til en parkeeringsplasse omtrent full - en lørdag. Les hele artikkelen

Jeg synes det er kjekt med skumunderlag i tillegg til prinsessematta som backup i tilfelle noe skulle gå galt med den oppblåsbare, samt sitteplass i pauser og ekstra isolasjon som dere diskuterer her. Jeg bruker et bamse på snø og et skikkelig tynt et på barmark, synes det fungerer fint. R-verdi og alt det der har jeg ikke satt meg inn i.

Ligger akkurat nå på Altevatn et sted. Trener rios med fuglehunden og isfisker litt. Bruker Hilleberg Staika, WP Viking 600 , Exped Synmat UL 9LW og en MSR XGK EX.

Mount Chephren midt i mellom Columbia Icefields of Wapta Icefields i går kveld.

Blanding mellom griffon og west highland white terrier på 2,5 år. Elsker å springe på fjellet, joggeturer og å dra guttungen på sparksykkel. Sprek liten tass. Gleder oss til å begynne å ta han med på lavvoturer

I helga ble det en liten svipp på finnmarksfjellet. Natt til lørdag målte det -14 inni teltet og natt til søndag ble det 22,9:) sov begge nettene i min warmpeace 600:) i minus 14 måtte jeg sparke av meg ullsokker og longs, beholdte ei ull-skjorte på meg. I minus 22,9 hadde jeg på meg ullundertøy (helly hansen work wear something, ikke veldig tykk). Hadde også på meg fleecebukse og genser av typ wenås arbeidsfleece. Men da ble jeg i overkant varm... egentlig veldig inponert av warmpeace 600 nå!!!:)

Kjøpte XL og tok med linestrammerne i samma slengen. De er geniale 🙂 Men burde gjort som @Espen Ørud og tatt med en light i samma slengen. Men. man lærer så lenge man lever 😊

Vi har alltid på redningsvest. Med eller uten barn:)

Jeg har denne , en Hilleberg tarp som er 3,5 x 2,9 m. Den veier rett over 700 gram. Det finnes mye å velge mellom. Jeg valgte denne pga av vekten og det at jeg allerede hadde en Hilleberg tarp som jeg desverre bare kjøpte alt for stor. Det er vanskeligere å sette opp en stor tarp fint enn en liten. Jeg har all plassen to stykker trenger for å sove , under denne. Og som storstue ute , satt opp med litt bedre takhøyde , er det plasse for enda flere under.

Hyperlite har vel R3,3. Jeg ville tatt med celleskumunderlag. Veier lite og det er alltid kjipt å fryse.

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen." GR1 Sendero Historico, dag 36, fra Puente de Montañana til Àger: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/puente-de-montanana-ager.html.

Og forresten.... Husk å alltid ha på redningsvest selv også når du padler med barn. Jeg har tidligere ofte droppet vesten nær land når det er badetemperatur. Men etter å ha lekt med ungene i vannet, og slept rundt på barn som har badet med redningsvest har jeg sluttet med det. Det er overraskende vanskelig å holde seg selv flytende mens man håndterer barn i vannet.

Nordre ende er det lett å finne fine camp plasser, mens søndre ende er det mer berg og lengre mellom gode plasser. Mener å huske at det bare var en kort bæreetape rundt vannet. Ister er fin om man er heldig med været Jeg hadde aldri tatt med min aktive barn på kanotur så tidlig, men eldste var med på sin første tur da hun var 20 mnd. Det gikk kjempe godt, siden foreldrene var lite ambiøse og hadde nesten for korte dags etaper.. Min sitter fremst med meg ( mamma) og pappa padler mest. Lag ett tørt reir av underlag og noe til å beskytte mot sol. Men pass på at det ikke setter fast barnet ved kantring ..

Ble en av de faste rutene i hjemtraktene i dag. Fra omlag 400moh så er det bra med snø og på 500moh ble det vassing til godt over knærne. Overraskende at det var så mye!

Del 2 av påsketuren er nå kommet i bloggen HER. En noe ambisiøs start på overnattingspadlesesongen, men ikke så ambisiøst at ikke planer kunne endres etter vær og værvarsel. Virkelig en flott tur, selv om værgudene var litt i det køddne humøret. Sist torsdag ble det en drøy mils tur også direkte etter jobb, herlig at det er blitt den tiden nå. Bilder finner du HER i bloggen. Vi tok med oss en blanksekk hver for strandrydding, den fikk vi så absolutt bruk for. Trasig å se hvor mye dritt som ligger rundt i fjæra, men godt å kunne gjøre LITT i hvert fall.

Ble en kort tur langs sti her i Canmore, resultatet er en dårlig timelapse!

Våren er jo både skiturer og fotturer, så jeg sleit med å ta bare ett bilde.. Fantastisk årstid.

Vi hadde med sønnen vår da han var ett år. Brukte et kuttet Bamse liggerunderlag i midten av kanoen som han tumlet rundt på. Da var det Herr Bjørja som måtte styre og underholde poden, mens mor var motor. Det fungerte fint. Vi dro bare på tur når det var helt vindstille. De lange turene lot vi være. ikke ha for store ambisjoner når det gjelder etapper. Tørre klær i vanntett pose etc dette kan du uansett fra før.

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

Enig med forrige taler om at ni måneder er unødvendig ungt. Sørg i alle fall for at barnet faller i vannet hvis kanoen går rundt. Og ikke sitter fast i bagasje eller seter. Solskjerming og regntrekk synes jeg høres skummelt ut.

Og været ble ikke helt som bestilt. Turen til Vårlivarden var en vanlig tur for meg for 20 år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har vært der siden. Det kan ha noe med lengden på turen. Under to timer fra Øvre Hetland, og når jeg bare fikk en par turer i uka, ønsket jeg litt lengre tur når jeg først var i gang. Som pensjonist med mulighet for tur når som helst, blir det ofte "når som helst". Denne uka blir det antakelig minst 4 turer. Til nå har jeg vært på to turer, og fortsatt har vi lørdag og søndag med god værmelding. Mandag 1. mai er selvsagt også "turdag", men det blir neste uke... Men det kan ikke bli skikkelig lange turer hver gang. Det blir rett og slett for mye. Med to treningsdager i tillegg, blir det lett for lite tid til restitusjon. Onsdag var det litt under to timer, og jeg mente det ville passe med en tilsvarende lengde på turen på fredagen. Og med værmeldingen Yr vartet opp med, var det ingen grunn til å sitte hjemme. Sol, lite vind og ikke nedbør, men som nevnt noen ganger, yr er ikke feilfri. Vårlivarden var en "glemt" tur. Det tror jeg muligens henger sammen med en utglidning en vinterdag med frost og is - og stup til venstre.... På tørt føre og med sol, burde det være greit å gjenoppdage denne turen. På parkeringsplassen på øvre Hetland, var det bare en bil utenom min. Jeg traff likevel noen folk - heldigvis. På vei oppover kom det en kar springende oppover. I god fart. Litt lengre oppe stoppet jeg for å ta bilde.... Kamera var vekk - tapt, mistet...Jeg var godt over halvveis oppe, og vurderte om jeg skulle snu for å lete. Med så pass få folk, var muligheten liten for at noen stakk av med kameraet, om de altså fant det. Jeg fortsatte. Karen som jogget forbi, kom i mot. Jeg nevnte at jeg hadde mistet kamera, og vi ble enige om han skulle legge det under bilen om det dukket opp. For å si det enkelt. Det siste stykket opp over mot toppen hadde jeg andre ting å tenke på enn kamera. Det var blitt adskillig brattere på 20-25 år. Jeg husket bakkene, men ikke at de var så bratte, og så mange. Jeg gikk og gruet meg for nedturen. Det er som regel enklere og gå opp bratte bakker enn ned. I øst var det noen mørke skyer - og de kom nærmere. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noe regn. Det så slik ut. Yr hadde med andre ord litt feil denne dagen også. Det kom ikke regn, sånn til å begynne med. Det kom snø. Hvite filler dalte ned fra himmelen. Helt greit det, for da er det ikke nødvendig med jakke... Men snø? Bakkene nedover var bratte, men merkelig nok var det egentlig greit å komme seg ned. Det var noen steg der jeg gikk svært forsiktig, og noen plasser brukte jeg buksebaken, men alt i alt, omtrent problemfritt. Jeg tror fortsatt det hadde vært vanskeligere om det hadde vært vått. Og vått ble det - lengre nede. Snøen gikk over til regn. Ikke mye, og ikke lenge, men nok til at steinene i stien ble sleipe og glatte. Fra der jeg oppdaget at kamera var vekk og nedover gikk det rolig for seg. Jeg sjekket om noen hadde hengt kameraet oppi trærne, og sjekke bakken for å se om det lå der. Ikke noe kamera å se. Og hva gjør jeg da - kamera må jeg jo ha. Under bilen lå kameraet...... Les hele artikkelen

Jeg tror ikke vi var i kano den sommeren hun var ca 6 mnd, men årene etter hadde vi noen turer. Jeg og ei venninne hadde til og med en optimistisk ukestur i Sverige med to jenter på 2,5år - dvs beste trassalder. Jeg skal ikke si så mye om den turen, men ruta måtte i alle fall justeres ganske kraftig. Unger er nå så veldig forskjellige, men min erfaring var at min datter i liten grad trivdes med å være passasjer, enten det var i pulk eller kano. Det var fint så lenge hun sov, men ellers ble hun rastløs/misfornøyd. Turer de tre første leveårene ble stort sett turer til en basecamp, og heller dagsturer derfra. Det kan kanskje være et bra konsept på Isteren også? Kano-praktisk så lå hun stort sett foran meg i kajakken, og jeg hadde henne i et bæresjal på magen ved bæringer. Hvis hun var våken i kano var det omtrent fulltidsbeskjeftigelse å ta seg av henne. Med to voksne i kanoen kan jo det fungere helt greit at bare en padler, men det er klart at det påvirker avstandene man rekker over. Det er også greit å tenke over at det ofte er kaldt og kanskje også vått i bunnen av en kano. Ta med ekstra liggeunderlag eller noe sånt som isolasjon. Det er jo bare å prøve! Fungerer det ikke, så lager dere camp. Blir det korte etapper, så er vel det også helt greit. Det er fint å være ute med småttinger!

Kjøpt og kjøpt - jeg fikk i bursdagsgave en Tormek våtslipemaskin for kniver og andre eggverktøy. Har ikke fått prøvd den ennå, men det er en presisjonsmaskin og jeg håper det fra nå av er slutt på irriterende halvskarpe kniver. Den har en slipestein med korning 220 og 1000, og en egen skive kledd med lær for den siste finishen. Det fulgte med en instruksjons-DVD, en tykk bok om slipingteori, og en pakke med plaster! 😁

Det er jo få ting som er så søvndyssende for små unger, som å ligge nedi en liten båt: vugging og klukking.

Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Her rusler det en Border Terrier på 8,5 år rundt. (Nr.3 i rekka her. Gikk lei stor hund. Kjøpte første i 92 og hatt rasen siden det kun med ett opphold med Tysk Jaktterrier) Semi-pensjonert jakthund (litt minkjakt når isen er grei) Også en glimrende soveposevarmer 😊

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Nuh har vi endelig kommet til årets beste tid i Finnmark. Vintertelttiden hvor det ikke engang blir mørkt om natta!! Men kaldt ble det! Det ga imidlertid flotte morgener!! Buskene var så fine at de fortjente et bilde på egenhånd:

Formiddagsturen i dag gav en liten middagsørret!

Bloggen har begynt å bli oppdatert med historiene fra høstens langtur i Spania, hvor jeg gikk GR1 Sendero Historico fra Picos de Europa til Middelhavet. Det vil komme en egen turrapport for vandringen. Sist ute var dag tre på turen: Peña Espigüete. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/09/besande-col-alto-de-la-varga.html