Vinnerliste

Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.

Ligger akkurat nå på Altevatn et sted. Trener rios med fuglehunden og isfisker litt. Bruker Hilleberg Staika, WP Viking 600 , Exped Synmat UL 9LW og en MSR XGK EX.

Var en tur på Skarven / Storskarven i Stjørdal/Meråker/Selbu kommuner og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Fin tur i godværet, og jaggu hadde de et lokalt øl på matbutikken nede i bygda oppkalt etter fjellet. Det ble dagens premie.

Ble en av de faste rutene i hjemtraktene i dag. Fra omlag 400moh så er det bra med snø og på 500moh ble det vassing til godt over knærne. Overraskende at det var så mye!

Her:

Hyttelivet ass Snart mai, men fortsatt silkeføre i fjellet. En iskald vår har sine fordeler, men jeg må innrømme at jeg likevel begynner å lengte etter fjellskoa mine og et tosifret antall (pluss)grader.

Ble en kort tur langs sti her i Canmore, resultatet er en dårlig timelapse!

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

Våren er jo både skiturer og fotturer, så jeg sleit med å ta bare ett bilde.. Fantastisk årstid.

Del 2 av påsketuren er nå kommet i bloggen HER. En noe ambisiøs start på overnattingspadlesesongen, men ikke så ambisiøst at ikke planer kunne endres etter vær og værvarsel. Virkelig en flott tur, selv om værgudene var litt i det køddne humøret. Sist torsdag ble det en drøy mils tur også direkte etter jobb, herlig at det er blitt den tiden nå. Bilder finner du HER i bloggen. Vi tok med oss en blanksekk hver for strandrydding, den fikk vi så absolutt bruk for. Trasig å se hvor mye dritt som ligger rundt i fjæra, men godt å kunne gjøre LITT i hvert fall.

Har satt sammen en video av de beste klippene fra årets tur i Sunnmørsalpene. Videoen er i 4K, men du må ha en skjerm som tar 4K for å kunne se den i max oppløsning. Jeg anbefaler å ta en titt på videoen under, abonner gjerne på kanalen (Norwegian Adventures):

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Hei Tom42! Innlegget jeg skrev er fra 2012. I år har jeg ikke vært der. Her er bl.a. link til snødybder, jeg er imidlertid ikke sikker på at den er helt presis. Klikk på snø, så snødybde og zoom deg inn Det er nær sagt umulig å vite hvor mye snø det ligger i juni. Jeg tror det kommer til å ligge partier med snø i alle fall. Men, som regel er snøen fast. Tidligste jeg har gått på beina er midt i juni, riktignok i et annet område (Store Grønenuten området) Det har variert fra en god del snø til nesten bart. Du får en ide ved å se på bilder fra Statens Vegvesen`s webkamera. Zoom inn til nærmeste aktuelle kamera i liken, eksempelvis Dagali og Dyranut. Normalt mer på Dyranut, men du får en pekepinn. https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiAs7jUrcrTAhVChywKHf9tAIgQFggiMAA&url=http%3A%2F%2Fwww.vegvesen.no%2Ftrafikkinformasjon%2FReiseinformasjon%2FTrafikkmeldinger%2FWebkamera&usg=AFQjCNHs7QjUJT0wU9NXoRFyPoMoM_9jGQ http://www.senorge.no/index.html?p=senorgeny&st=snow

Jeg leste for en stund siden et sitat fra en stor konkurrerende kjede at det at XXL gikk på børsen var det beste som hadde skjedd dem (les: konkurrenten). Da ville aksjeeierne kreve større overskudd og prisene ville stige. Nå har den spådommen slått til.

Som nevnt sliter XXL med inntjeningen. De har derfor kommet med den geniale planen "vi kommer til å øke prisene". Da var den eneste grunnen til å handle der borte..

Og været ble ikke helt som bestilt. Turen til Vårlivarden var en vanlig tur for meg for 20 år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har vært der siden. Det kan ha noe med lengden på turen. Under to timer fra Øvre Hetland, og når jeg bare fikk en par turer i uka, ønsket jeg litt lengre tur når jeg først var i gang. Som pensjonist med mulighet for tur når som helst, blir det ofte "når som helst". Denne uka blir det antakelig minst 4 turer. Til nå har jeg vært på to turer, og fortsatt har vi lørdag og søndag med god værmelding. Mandag 1. mai er selvsagt også "turdag", men det blir neste uke... Men det kan ikke bli skikkelig lange turer hver gang. Det blir rett og slett for mye. Med to treningsdager i tillegg, blir det lett for lite tid til restitusjon. Onsdag var det litt under to timer, og jeg mente det ville passe med en tilsvarende lengde på turen på fredagen. Og med værmeldingen Yr vartet opp med, var det ingen grunn til å sitte hjemme. Sol, lite vind og ikke nedbør, men som nevnt noen ganger, yr er ikke feilfri. Vårlivarden var en "glemt" tur. Det tror jeg muligens henger sammen med en utglidning en vinterdag med frost og is - og stup til venstre.... På tørt føre og med sol, burde det være greit å gjenoppdage denne turen. På parkeringsplassen på øvre Hetland, var det bare en bil utenom min. Jeg traff likevel noen folk - heldigvis. På vei oppover kom det en kar springende oppover. I god fart. Litt lengre oppe stoppet jeg for å ta bilde.... Kamera var vekk - tapt, mistet...Jeg var godt over halvveis oppe, og vurderte om jeg skulle snu for å lete. Med så pass få folk, var muligheten liten for at noen stakk av med kameraet, om de altså fant det. Jeg fortsatte. Karen som jogget forbi, kom i mot. Jeg nevnte at jeg hadde mistet kamera, og vi ble enige om han skulle legge det under bilen om det dukket opp. For å si det enkelt. Det siste stykket opp over mot toppen hadde jeg andre ting å tenke på enn kamera. Det var blitt adskillig brattere på 20-25 år. Jeg husket bakkene, men ikke at de var så bratte, og så mange. Jeg gikk og gruet meg for nedturen. Det er som regel enklere og gå opp bratte bakker enn ned. I øst var det noen mørke skyer - og de kom nærmere. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noe regn. Det så slik ut. Yr hadde med andre ord litt feil denne dagen også. Det kom ikke regn, sånn til å begynne med. Det kom snø. Hvite filler dalte ned fra himmelen. Helt greit det, for da er det ikke nødvendig med jakke... Men snø? Bakkene nedover var bratte, men merkelig nok var det egentlig greit å komme seg ned. Det var noen steg der jeg gikk svært forsiktig, og noen plasser brukte jeg buksebaken, men alt i alt, omtrent problemfritt. Jeg tror fortsatt det hadde vært vanskeligere om det hadde vært vått. Og vått ble det - lengre nede. Snøen gikk over til regn. Ikke mye, og ikke lenge, men nok til at steinene i stien ble sleipe og glatte. Fra der jeg oppdaget at kamera var vekk og nedover gikk det rolig for seg. Jeg sjekket om noen hadde hengt kameraet oppi trærne, og sjekke bakken for å se om det lå der. Ikke noe kamera å se. Og hva gjør jeg da - kamera må jeg jo ha. Under bilen lå kameraet...... Les hele artikkelen

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.

Jepp! Telter i nærheten av Leirvassbu fra i kveld tom mandag. Holder værmeldingen så blir dette helmaks! 😁

Tro det eller ei, men det er fortsatt skiføre i nærmarka mi (Estenstadmarka), fra drøye 200 moh. Ettermiddagstur etter jobb i smalt tråkk som noen hadde gått opp før meg. Utenfor tråkket ca 10 cm løs snø som har kommet i løpet av denne uka. Skal det aldri bli vår??

Et forslag som kan lette valgets kval. Et forslag som kan lette valgets kval. De fleste av oss gjør det. Vi skal kjøpe en sovepose, et nytt telt, en fiskestang, en kano eller en ryggsekk for å nevne noen. «Jada», og primus selvfølgelig. Og så spør vi på forumet: «Tips». Og den som roper i skogen får svar. Mange svar. Gode svar. Og mindre gode svar, svar som ofte spriker i alle retninger. Tilbake står jeg med en mengde forslag, men hva skal jeg velge? En utmerket metode for å finne den rette fiskestang eller ryggsekk er å lage to kolonner. Den ene kolonnen heter: Absolutte krav og den andre ønskelige krav. Ved å sette opp en slik liste kan du raskt refusere de som ikke tilfredsstiller de absolutte kravene. Men:»ja, jo» de som oppfylte kravene var jo bra, men- - - ". For du klarte ikke helt å slippe en av de refuserte. «Den var jo perfekt selv om den ikke var produsert i fedrelandet». Dermed melder spørsmålet seg: «kan jeg resonnere litt på krava»?. «Jo», og så er det frem frem med viskelær, deliteknappen, eller «hold og slippknappen» dermed kan «produksjonslandet» overføres til ønskelige. ------------- Og så var det bare å løpe og kjøpe: Osprey xenit 75 liter. Blå. Perfekt nå som det snart er mai. Rød kløv og hvit hund. hund. .

Gøy tråd! Håper det er lov att väcka liv i den. Blev ju extra intressant när man vill beröra fotografi i lättpakking. Jag har jobbat som fotograf, och i huvudsak på fjället en längre tid och ser för vart år som går hur mycket utstyr jag kan skala ner. Tyvärr fungerar fotoutstyr i motsatt riktning från annan lettviktspakking, med foto så blir ekvationen ju mer peng du lägger på utstyr ju tyngre blir den (enkelt förklarat). Men man får istället kamera och linse som klarar både regn och ligga en dag eller to i snøen. Jag tror de flesta gör felet att de tar med alldeles för mycket av utstyr när det tar bilder, och det är enkelt att ursäkta det med att det är ett intresse. Men handen på hjärtat, hur ofta ser ni en bild eller ögonblick i naturen och stoppar tar bilden, byter linse tar en till bild, sätter upp stativ och kanske prövar en nytt utsnitt? Personligen tror jag också att med begränsningar så utvecklar man sitt fotograferande mer. Färre val av linser gör att man blir bättre kjent med de, och att man blir tvungen att använda benen sina till zoom gör att man kanske ser en ny, ännu bättre vinkel på tur mot sitt bilde. Hur väljer man då vilka linser man ska ta med? Istället för att gå in på specifika brand eller prisklasser kan man enkelt välja utifrån vad man har eller om man känner att man vill byta ut delar av sin utrustning. Men enklast är att gå in i sitt redigeringsprogram och läsa metadata ur sina bilder, där ser man vilken brännvidd bilderna er tagen med. Så gör en analyse av ert fotograferande, vilka är de två vanligaste brännvidderna ni bruker och där har ni alternativen för er tur. Om småfåglar och kanske jerv ditt huvudområde som fotograf är nog ändå inte lettpakking så mycket av intresse. Tänk också på att fasta objektiv har bättre optisk kvalitet, är både mindre till volym och väger mindre än zoom. För mig håller en fast vidvinkel och en fast kort tele i massor. Är jag på uppdrag för kund tar jag med två, men oftast så väljer jag en kamera och ett objektiv för turen. Jag använder också min hodelykt istället för blitz, visst också en kompromiss, men med lite träning så kan man få minst lika goda resultat med det. Man måste bara tänka lite mer kreativt. Vill man tänka lettpakking och foto menar jag att kompaktkamera eks. sony rx100 eller canon g7x ( kompaktkameror med 1" sensor) er ett väldigt gott alternativ. Kvaliten på bilderna är så hög att jag kan utan problem sälja bilderna till magasin og aviser. Håper det gav lite mening, og lykke till med foto på tur med lett sekk!

Du kan ikke regne med at det er veldig godt tilrettelagt for hunden på hyttene. Vi gikk fra Finse til Viglesdalen i fjor sommer og det er STOR forskjell på hva slags opplegg det er for hund. Tror vi gikk forbi 15-20 hytter på turen. Noen steder er det plass til eier og hund i sikringsbu, men andre steder er det ikke en gang bur til bikkja. Alle hundeplassene på hytta kan også være opptatt og hva gjør dere da? Jeg ville tatt med telt var jeg dere. En rute som kanskje kunne ha fungert er Finse - Rembedalseter (usikker på denne) - Liseth - Hadlaskard - (Dyranut?) - Kjeldebu - Finse (Alle hyttene er "greit" tilrettelagt for hund, tror jeg....). Da slipper dere logistikk med buss. Men det vil bli noen drøye etapper, spesielt om været skulle være dårlig. Ellers har jeg inntrykk av at Stavanger turistforening har bedre tilbud for hunden. Mange av hyttene i Ryfylkeheiene har sikringsbu der dere kan sove med hunden. Det vi gjorde var å ta toget til Finse også ble vi hentet i Viglesdalen. Vi gikk i 20 dager der flesteparten var i telt og noen på hytte. PS! ikke stol 100% på det som står på ut.no, dette stemmer til tider dårlig.

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW

Etter en herlig påskeuke i fjellheimen var jeg råklar for årets første tur med Allyen. Jaggu ble det fiskefangst også! Les og se bilder her!

De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Det finns ju oftast funderingar över vad man kan ta med för mat på sina vandringarna. Frystorkad är bekvämt men även väldigt dyrt... Jag tänkte kolla vilken mat som man hittar hos vanliga supermarkt, som passar bra för fjällvandring och är inte allt för tung. Idéer för billig och lätt turmat

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Nei eg har ingen kjennskap til ventilasjon i teltet ser ut som det er vanleg høg og låg ventil i endane ut frå bilete? Teltet er verkeleg bra med omsyn til vekt og storleik, eit komfortabelt telt for få kg. Men eg ville ikkje tenkt at eg skulle bruke det vinterstid i eksponert terreng. I skogen ville eg ikkje stussa. Om det dei eigentleg meinar i teksten over er "Finse vinterstid og Svalbard og Alaska i barmarksesong" kan eg forstå det. På Finse har du retrettmoglegheiter. Testinga på Svalbard kan sjølsagt ha vore gjort av fleire, men tipper det kanskje var ho som eg reiste saman med. Ho hadde det til testing under ein tolvdagers fottur på Prins Karls Forland der.

Fiskefeberen har begynt å feste seg alvor, så oftere enn jeg vil innrømme sitter jeg plutselig i bilen. Jeg har knapt fått med meg at jeg pakket sekken, og fant frem fiskestengene. Slukstang og fluestang. Slik var det i dag også. Noe fisk å skrive om ble det ikke, så i stedet gravde jeg meg ned i arkivet og fant tilbake til 14 fiskehistorier. (Advarsel: Stor fare for en overdose fisk om du leser alle...)

Jeg er enig i at Staika/Allak er et bra telt- men forruten selve oppsettet med påler og klips på utsiden, så vil jeg påstå Dome 2 har bedre løsninger mtp lufting, asymmetriske dører (lik Staika, ikke Allak, om jeg husker rett), og veier til gjengjeld mindre; selv om det er stort. Staika, da som Black Label telt, har litt høyere bruddstyke osv, da må en evnt sammenligne med Keb Dome, men Abisko Dome vil jeg argumentere som en bedre versjon av Allak, både i stoff, vekt og løsninger. Måtte bare nevne det siden du hev Staika inn på listen igjen. Igjen, selve oppsett dersom du skulle ha drittvær gjør Allak/Staika litt lettere, men løsningen i selve teltets design, innertelt og lufting gjør Fjällräven sine bedre, spesielt i lengden og dersom man skal bo i dem. Just my two cents.

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å trekke frem fjellområdet mellom Folldal, Oppdal/Drivdalen og nordre deler av Østerdalen. Her ligger Orkelsjøhytta, en av DNTs minst besøkte hytter, noe som er litt merkelig med tanke på det flotte området den ligger i, men på den andre siden så ligger hytten utenfor rutenettet. Påskehelgen ble benyttet til å rusle fra Innerdalen i Rennebu via Næringstangen til Orkelsjøhytta, overnatting her og samme veg tilbake. Innerdalen brøytes til Kubrua 1 km før Bustaden om vinteren og om sommeren kan man kjøre helt opp til demningen på Innerdalsvatnet. Orkelsjøhytta var sist besøkt i slutten av januar og det hadde vært et par og tyve mennesker innom siden sist jeg var der i starten på august..

Måtte bli to turer i dag også! Først 5-6 km fjæretur med hundan, før det bar hjem for å hente randoutstyr og komme seg til fjells. Siste påskedagen leverte slik som resten av påska har gjort her i Troms. Fantastisk full av energi blir en av sånne dager

For meg er dette storfisk , samme hvilke type ørret det snakkes om.

Dårlig fiskelykke så langt i påsken, foreløpig har det ikke blitt hengt fisk til tørk, gitt. Vanligvis er det nærmest bare å duppe dorgen eller sluken i sjøen, og så dra opp noen sei, lyr og torsk - men ikke i år. Har brukt miniteleskopstangen på tur langs fjæra, og etter utallige kast hadde jeg inntil i dag ett napp og en fast fisk som slet seg løs noen meter fra land - ellers har det vært svart hav Men måtte jo prøve litt i dag også, det er siste dagen ved familiens fristed på Austra - og da ble det en fisk, dog ikke tørrfiskråstoff denne gangen heller: Fin sjøørret Uten innmat, men med hode og en pose veide den 7 hekto - ingen storfisk, men MYE bedre enn ingen fisk

Hjemme igjen etter årets påskeferie. "Alle sier at de aldri har hatt så dårlig vær her i påska" - Noe som egentlig var forventa ut fra værmeldingene. Teltutstyr ble liggende nedpakket og småturer og våte aktiviteter ble prioritert. Noen fotturer og korte sykkelturer, bading hver dag, og noen mindre turer i kajakk hver dag sammen med barna eller alene. Null ski og fjell denne påska, mot normalen. En av de fineste turene mine var en nattlig padletur hvor sjøen stort sett var speilblank. Man kunne orientere seg etter lysende på land der det var mulig. Andre steder måtte jeg navigere ut fra lokalkjenskap til "topografien", dvs jeg kjente igjen svaberga i lyset fra hodelykt og markeringslys på kajakken. Å skli bortover blikkstille sjø i mørket, og svakt høre menneskelagde lyder i bakgrunnen mens nærlydene var sterke. Fugler som ble skremt opp fra nattesøvnen nær kajakken, fisk som hoppet, bekker som klukker når de renner ut i sjøen. Og se fisk svømme bortover over sandbunnen, opplyst av lyset fra hodelykta. En magisk verden.

Bilder fra Langsua nasjonalpark nå i påska. Fin plass å ha rett opp bak gården

Ble en tur på bortoverski med hunden på formiddagen, og første tur for sesongen på nedoverski litt seinere på dagen. En tur som innehold både sol og snybyger. Tungt opp, og artig ned. Litt skarpt føre, men gikk fint. Torstind, 559 moh. Troms.

Langfredag morgen. Nytt påfyll av snø! Jippi liksom. Heldigvis klarnet det opp til skyfri himmel utover kvelden. Etter en kald natt ble vi vekket rundt halv fem av noe jeg er ganske sikker på var traner som tok seg en dans på morgenkvisten. Forsøkte å få sett dem, men de ble skremt, muligens av mitt bustete sovehår. Sorry traner, nestegang skal jeg ta med hårbørste og føner. Andre av lokalbefolkningen var mer vennligsinnet. Kanadagjessene kom for å hilse på de nye naboene flere ganger, men snudde i forskrekkelse og vantro da det viste seg at jeg ikke hadde kaffe å tilby, kun te. Ettersom hunden min er av den rause sorten og ikke er så nøye på hva som er menneskemat og hundemat, og har et anarkistisk forhold til mitt og ditt, valgte jeg for enkelhet skyld å hundesikre maten. Nesten så jeg innbilte meg at jeg var i Alaska. Hadde det kommet en bjørn, ville jeg garantert ha snakket engelsk til den. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Det ble en liten jente- og hundetur fra onsdag til lørdag denne uken på Senja. Fantastisk påskever, masse sny og rett og slett drømmeforhold. Hadde basen i Tranøybotn, og fikk oss skitur til Åndervannet (nasjonalpark) og ellers små turer i nærområdet. Gammen ved Åndervannet var flott, og tenker at ei overnatting der blir det kanskje på sensommeren. Fiskeriene gikk heller dårlig, men det er helt greit. Tenker at tålmodighet er en ting en må ha når en skal isfiske:)

Tell skyene : Fint turvær i Nord-Trøndelag, men gårsdagens fotballkamp sitter såpass i min uvante lårmuskel at det ble bare nok en rolig kveldstur "på haugen" ...

Fin plate Friluftsguiden! Kjekt med enda en primusplatetråd, da kan jeg endelig komme med noen bilder av min plate og. Jeg bruker en 3mm kryssfinerplate med aluminiumstape. Brenneren festes på innlimte magneter (under hver fot) og treklosser som hindrer bevegelse. Flasken er festet med bånd og hurtigklips, som er ideelt når man skal snu flasken raskt etter bruk. Silikon på båndene og skumplast under gjør at flasken ikke beveger seg.

afe skrev: På tørt granbar har ikkje liggeunderlaget anna funksjon enn å stoppe barnåler frå å stikke opp i ryggen. Den der var nå veeel drøy da....

Kom hjem igår kveld etter 4 dagers tur på Hardangervidda. Gikk ut fra Solheimstulen torsdag, og det var svært lite snø der nede. Måtte dra pulken på grass et par hundre meter helt i begynnelsen. Ruta: Skrykken- Krossvatnet - Feitfisketjørna (teltleir) Dagstur Lågaros. Retur: Feitfisketj.- Mårbu - Solheimstulen. kke mye snø på østviddvidda med avblåste bare topper(nuter) som jo er vanlig, dog ekstra lite snø i år. Men, uproblematisk å gå på ski stort sett der man måtte ønske. Skare fast nok til å kunne gå på beina, og jeg kunne skøyte store deler av ruta. Måtte "kåle" litt i bunn ved Solheimstulen på retur for å finne snø og slippe å dra pulken over grus da det var smeltet noe mer, men det tok meg ikke mer enn 5-10 min ekstra. Ved fortsatt mildvær og ikke ny snø vil det nok snart være i overkant strevsomt å gå ut fra Solheimstulen. En telefon til Øvre Numedal Statsalmenning kan være fornuftig da de normalt er oppdatert. Forøvrig IKKE kvistet løype fra Solheimstulen - Skarvsvatnet-Skrykken- Krossvatnet. Men man kommer inn på kvistet løype til/fra Rauhelleren ved Reinavatnet om ønskelig. Eventuelt kan Imingfjell være et alternativ om man ønsker å gå ut fra østvidda. Var heldig med været med mye sol og ikke særlig mye vind. Så en rødrev men ikke reinsdyr som jeg håpet. 2 ørret

Var i område Finse fra fredag 24/2 til mandag 27/2 forrige uke. Skulle egentlig gå fra område Dyranut, men Vegvesenet gav tapt for været og RV7 var stengt. NSB gir seg ikke så lett, så vi omrutet til Finse og ankom med nattoget natt til Fredag. "Mye vær" fredag, så vi ble i teltet. Lørdag og søndag var det flott vær og meget fine snøforhold. Det var mye snø, men vinden hadde pakket den ganske hardt. Både 2-Bente (90 kg på Åsnes ingstad) og 40 kg hund kunne bevege seg "over alt" uten å synke ned i snøen. På Jøkulen var det litt isete og knall hardt over noen av kantene hvor vinden hadde "blankt slipt" snøen. Men alt i alt flotte forhold i et flott område. De drev å kvistet løyper mens vi var der oppe. Noen bilder fra turen.

Fantastisk tråd! Mange gærninger på dette forumet! Er selv eier av 2x Optimus 111 fra nedlagte avdelinger i Forsvaret. Med komplett home-made stort treskrin med alt av reservedeler, pumper, pakninger etc. Har en med bråkebrenner og en med stillebrenner. Må si at min kjærlighet er sterkest til bråkebrenneren Min erfaring med disse fantastiske apparatene er at de er utrolig driftssikre med riktig bruk og jevnlig renhold og vedlikehold. Forsvarets problem, er gjerne at kunnskapen hos det yngre befalet noen ganger ikke strekker til ifm opplæringen av soldatene. Mange av de som søker befalsskolen har ikke friluftserfaring, og har knapt vært ute i naturen før de kommer inn i Forsvaret - og da især Hæren. Dermed blir det mye feilbruk og feil opplæring. Mange bruker aaaltfor mye makt på disse apparatene, noe som gjør at pakninger og koblinger ryker etter kun kort tid. Bruker MSR Pocket Rocket gassbrenner på sommerstid.. Men må jo bare si at det ikke er i nærheten av godfølelsen når man fyrer opp og hører brølet fra 111'eren en kald vinterkveld i teltet!

Vil ha sånn en!