Vinnerliste

Ble en gåtur langs stier og elva Bow River i de timene sola sto på i dag.

Ligger akkurat nå på Altevatn et sted. Trener rios med fuglehunden og isfisker litt. Bruker Hilleberg Staika, WP Viking 600 , Exped Synmat UL 9LW og en MSR XGK EX.

Var en tur på Skarven / Storskarven i Stjørdal/Meråker/Selbu kommuner og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Fin tur i godværet, og jaggu hadde de et lokalt øl på matbutikken nede i bygda oppkalt etter fjellet. Det ble dagens premie.

Ble en av de faste rutene i hjemtraktene i dag. Fra omlag 400moh så er det bra med snø og på 500moh ble det vassing til godt over knærne. Overraskende at det var så mye!

Her:

Hyttelivet ass Snart mai, men fortsatt silkeføre i fjellet. En iskald vår har sine fordeler, men jeg må innrømme at jeg likevel begynner å lengte etter fjellskoa mine og et tosifret antall (pluss)grader.

Ble en kort tur langs sti her i Canmore, resultatet er en dårlig timelapse!

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

Våren er jo både skiturer og fotturer, så jeg sleit med å ta bare ett bilde.. Fantastisk årstid.

Del 2 av påsketuren er nå kommet i bloggen HER. En noe ambisiøs start på overnattingspadlesesongen, men ikke så ambisiøst at ikke planer kunne endres etter vær og værvarsel. Virkelig en flott tur, selv om værgudene var litt i det køddne humøret. Sist torsdag ble det en drøy mils tur også direkte etter jobb, herlig at det er blitt den tiden nå. Bilder finner du HER i bloggen. Vi tok med oss en blanksekk hver for strandrydding, den fikk vi så absolutt bruk for. Trasig å se hvor mye dritt som ligger rundt i fjæra, men godt å kunne gjøre LITT i hvert fall.

Har satt sammen en video av de beste klippene fra årets tur i Sunnmørsalpene. Videoen er i 4K, men du må ha en skjerm som tar 4K for å kunne se den i max oppløsning. Jeg anbefaler å ta en titt på videoen under, abonner gjerne på kanalen (Norwegian Adventures):

Noen forbanner at snyen ikke smelter, mens andre ikke kan vente med å få på seg skian etter jobb for å oppsøke den Fantastiske skiforhold på toppen, og når det i tillegg er vindstille og sol hele veien og svetten siler nedover ryggen er lykken rimelig komplett Troms

Her er mine type primusplate, laget av skjerfjøl fra biltema. ståltrå, lim og borrelåsband for og holde flasken.. jeg har borret hull til og ha ståltråden i, den ligger dobbelt, så det er bare og tvinne de rundt beina på MSR Multifjulen min også sitter den.. Da er kokeustyret klar for tur til helgen som kommer og vi er spent på teste det ut. Turen går til Gaskas ved indre troms fra Insett.

Så lenge det campes på snøunderlag så kjører jeg dobbelt underlag. Det mest normale for meg er tynt skum + oppblåsbart (Synmat 7 (ikke UL)). Og jeg setter teltet på snø så lenge det lar seg gjøre på denne årstiden (, men det er nok vesentlig mer "vinter" her hos meg enn hos deg). Hovedårsak er at jeg vil ha kuldegrop og helst så dyp at jeg kan stå oppreist i forteltet. Det gjør noe med komforten (til nakken) Jeg holder meg til å beskrive hvordan jeg gjør og hva jeg liker. Hva du bør eller ikke lar jeg så være opp til deg . Men det er kaldere på snø enn i Spania stort sett i hvert fall...

Hyperlite har vel R3,3. Jeg ville tatt med celleskumunderlag. Veier lite og det er alltid kjipt å fryse.

Hei Tom42! Innlegget jeg skrev er fra 2012. I år har jeg ikke vært der. Her er bl.a. link til snødybder, jeg er imidlertid ikke sikker på at den er helt presis. Klikk på snø, så snødybde og zoom deg inn Det er nær sagt umulig å vite hvor mye snø det ligger i juni. Jeg tror det kommer til å ligge partier med snø i alle fall. Men, som regel er snøen fast. Tidligste jeg har gått på beina er midt i juni, riktignok i et annet område (Store Grønenuten området) Det har variert fra en god del snø til nesten bart. Du får en ide ved å se på bilder fra Statens Vegvesen`s webkamera. Zoom inn til nærmeste aktuelle kamera i liken, eksempelvis Dagali og Dyranut. Normalt mer på Dyranut, men du får en pekepinn. https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiAs7jUrcrTAhVChywKHf9tAIgQFggiMAA&url=http%3A%2F%2Fwww.vegvesen.no%2Ftrafikkinformasjon%2FReiseinformasjon%2FTrafikkmeldinger%2FWebkamera&usg=AFQjCNHs7QjUJT0wU9NXoRFyPoMoM_9jGQ http://www.senorge.no/index.html?p=senorgeny&st=snow

Jeg er ganske tykkhudet og tør å si meg enig

Crikey....who would have thought going for a walk in Norway could be so difficult just had a thought...what if we hire a couple of cars and somebody local also wants to go on walk guide us through the road network...plus they get that bottle of whiskey or rum!!!!

Jeg leste for en stund siden et sitat fra en stor konkurrerende kjede at det at XXL gikk på børsen var det beste som hadde skjedd dem (les: konkurrenten). Da ville aksjeeierne kreve større overskudd og prisene ville stige. Nå har den spådommen slått til.

Som nevnt sliter XXL med inntjeningen. De har derfor kommet med den geniale planen "vi kommer til å øke prisene". Da var den eneste grunnen til å handle der borte..

Og været ble ikke helt som bestilt. Turen til Vårlivarden var en vanlig tur for meg for 20 år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har vært der siden. Det kan ha noe med lengden på turen. Under to timer fra Øvre Hetland, og når jeg bare fikk en par turer i uka, ønsket jeg litt lengre tur når jeg først var i gang. Som pensjonist med mulighet for tur når som helst, blir det ofte "når som helst". Denne uka blir det antakelig minst 4 turer. Til nå har jeg vært på to turer, og fortsatt har vi lørdag og søndag med god værmelding. Mandag 1. mai er selvsagt også "turdag", men det blir neste uke... Men det kan ikke bli skikkelig lange turer hver gang. Det blir rett og slett for mye. Med to treningsdager i tillegg, blir det lett for lite tid til restitusjon. Onsdag var det litt under to timer, og jeg mente det ville passe med en tilsvarende lengde på turen på fredagen. Og med værmeldingen Yr vartet opp med, var det ingen grunn til å sitte hjemme. Sol, lite vind og ikke nedbør, men som nevnt noen ganger, yr er ikke feilfri. Vårlivarden var en "glemt" tur. Det tror jeg muligens henger sammen med en utglidning en vinterdag med frost og is - og stup til venstre.... På tørt føre og med sol, burde det være greit å gjenoppdage denne turen. På parkeringsplassen på øvre Hetland, var det bare en bil utenom min. Jeg traff likevel noen folk - heldigvis. På vei oppover kom det en kar springende oppover. I god fart. Litt lengre oppe stoppet jeg for å ta bilde.... Kamera var vekk - tapt, mistet...Jeg var godt over halvveis oppe, og vurderte om jeg skulle snu for å lete. Med så pass få folk, var muligheten liten for at noen stakk av med kameraet, om de altså fant det. Jeg fortsatte. Karen som jogget forbi, kom i mot. Jeg nevnte at jeg hadde mistet kamera, og vi ble enige om han skulle legge det under bilen om det dukket opp. For å si det enkelt. Det siste stykket opp over mot toppen hadde jeg andre ting å tenke på enn kamera. Det var blitt adskillig brattere på 20-25 år. Jeg husket bakkene, men ikke at de var så bratte, og så mange. Jeg gikk og gruet meg for nedturen. Det er som regel enklere og gå opp bratte bakker enn ned. I øst var det noen mørke skyer - og de kom nærmere. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noe regn. Det så slik ut. Yr hadde med andre ord litt feil denne dagen også. Det kom ikke regn, sånn til å begynne med. Det kom snø. Hvite filler dalte ned fra himmelen. Helt greit det, for da er det ikke nødvendig med jakke... Men snø? Bakkene nedover var bratte, men merkelig nok var det egentlig greit å komme seg ned. Det var noen steg der jeg gikk svært forsiktig, og noen plasser brukte jeg buksebaken, men alt i alt, omtrent problemfritt. Jeg tror fortsatt det hadde vært vanskeligere om det hadde vært vått. Og vått ble det - lengre nede. Snøen gikk over til regn. Ikke mye, og ikke lenge, men nok til at steinene i stien ble sleipe og glatte. Fra der jeg oppdaget at kamera var vekk og nedover gikk det rolig for seg. Jeg sjekket om noen hadde hengt kameraet oppi trærne, og sjekke bakken for å se om det lå der. Ikke noe kamera å se. Og hva gjør jeg da - kamera må jeg jo ha. Under bilen lå kameraet...... Les hele artikkelen

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.

Jepp! Telter i nærheten av Leirvassbu fra i kveld tom mandag. Holder værmeldingen så blir dette helmaks! 😁

Tro det eller ei, men det er fortsatt skiføre i nærmarka mi (Estenstadmarka), fra drøye 200 moh. Ettermiddagstur etter jobb i smalt tråkk som noen hadde gått opp før meg. Utenfor tråkket ca 10 cm løs snø som har kommet i løpet av denne uka. Skal det aldri bli vår??

Gøy tråd! Håper det er lov att väcka liv i den. Blev ju extra intressant när man vill beröra fotografi i lättpakking. Jag har jobbat som fotograf, och i huvudsak på fjället en längre tid och ser för vart år som går hur mycket utstyr jag kan skala ner. Tyvärr fungerar fotoutstyr i motsatt riktning från annan lettviktspakking, med foto så blir ekvationen ju mer peng du lägger på utstyr ju tyngre blir den (enkelt förklarat). Men man får istället kamera och linse som klarar både regn och ligga en dag eller to i snøen. Jag tror de flesta gör felet att de tar med alldeles för mycket av utstyr när det tar bilder, och det är enkelt att ursäkta det med att det är ett intresse. Men handen på hjärtat, hur ofta ser ni en bild eller ögonblick i naturen och stoppar tar bilden, byter linse tar en till bild, sätter upp stativ och kanske prövar en nytt utsnitt? Personligen tror jag också att med begränsningar så utvecklar man sitt fotograferande mer. Färre val av linser gör att man blir bättre kjent med de, och att man blir tvungen att använda benen sina till zoom gör att man kanske ser en ny, ännu bättre vinkel på tur mot sitt bilde. Hur väljer man då vilka linser man ska ta med? Istället för att gå in på specifika brand eller prisklasser kan man enkelt välja utifrån vad man har eller om man känner att man vill byta ut delar av sin utrustning. Men enklast är att gå in i sitt redigeringsprogram och läsa metadata ur sina bilder, där ser man vilken brännvidd bilderna er tagen med. Så gör en analyse av ert fotograferande, vilka är de två vanligaste brännvidderna ni bruker och där har ni alternativen för er tur. Om småfåglar och kanske jerv ditt huvudområde som fotograf är nog ändå inte lettpakking så mycket av intresse. Tänk också på att fasta objektiv har bättre optisk kvalitet, är både mindre till volym och väger mindre än zoom. För mig håller en fast vidvinkel och en fast kort tele i massor. Är jag på uppdrag för kund tar jag med två, men oftast så väljer jag en kamera och ett objektiv för turen. Jag använder också min hodelykt istället för blitz, visst också en kompromiss, men med lite träning så kan man få minst lika goda resultat med det. Man måste bara tänka lite mer kreativt. Vill man tänka lettpakking och foto menar jag att kompaktkamera eks. sony rx100 eller canon g7x ( kompaktkameror med 1" sensor) er ett väldigt gott alternativ. Kvaliten på bilderna är så hög att jag kan utan problem sälja bilderna till magasin og aviser. Håper det gav lite mening, og lykke till med foto på tur med lett sekk!

Du kan ikke regne med at det er veldig godt tilrettelagt for hunden på hyttene. Vi gikk fra Finse til Viglesdalen i fjor sommer og det er STOR forskjell på hva slags opplegg det er for hund. Tror vi gikk forbi 15-20 hytter på turen. Noen steder er det plass til eier og hund i sikringsbu, men andre steder er det ikke en gang bur til bikkja. Alle hundeplassene på hytta kan også være opptatt og hva gjør dere da? Jeg ville tatt med telt var jeg dere. En rute som kanskje kunne ha fungert er Finse - Rembedalseter (usikker på denne) - Liseth - Hadlaskard - (Dyranut?) - Kjeldebu - Finse (Alle hyttene er "greit" tilrettelagt for hund, tror jeg....). Da slipper dere logistikk med buss. Men det vil bli noen drøye etapper, spesielt om været skulle være dårlig. Ellers har jeg inntrykk av at Stavanger turistforening har bedre tilbud for hunden. Mange av hyttene i Ryfylkeheiene har sikringsbu der dere kan sove med hunden. Det vi gjorde var å ta toget til Finse også ble vi hentet i Viglesdalen. Vi gikk i 20 dager der flesteparten var i telt og noen på hytte. PS! ikke stol 100% på det som står på ut.no, dette stemmer til tider dårlig.

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

De siste ukene har stått i kjøkkenfornyingens tegn! Huff og huff! Men allikevel har vi fått tatt noen fjelltrimtopper her i området. I dag gikk jeg og gutten på Torghatten. Alltid en bratt tur, uansett rute, men morsom. Det er litt artigere med guttetur og jeg ser klart verdien i at vi får oss noen turer bare oss to. Bygge litt intern turhumor er bare bra. Vi hadde ikke med mat, men mora hadde i all hemmelighet puttet en plastpose med kjeks i lomma hans.. dette panoramabildet er tatt akkurat når han rekker meg posen på toppen. Vi gikk en litt annen rute ned igjen.. som gir ganske spektakulære utsiktspunkt. Men krevende. For noen få dager siden var vi på Trælneshatten - en fin tur med 570 meter stigning. Nok for de fleste. Ungene har som mål å klare alle 18 toppene i årets fjelltrim. I fjor gikk de 11 - nå har de 8 - så det burde gå..

Påska tok slutt på mandag, så i dag var det på tide å trå i gang nærturene på barmark igjen. Og for å gjøre det litt mer krevende for "oss" med konstante turabstinenser kjørte eg oppakning i tungpakkartur-klassen og heiv oppi eit par 10 kg vektskiver, i tillegg til 2l varmtvann 3l kaldt vann, mat, +++. Vekta enda på ca 30 kg. Godt med litt trening var tanken, og då var det jo fornuftig å gi barna litt tilvenning med bæring også så dei fekk sekker på nær 4 kg hver. Men etter dei første svaberga oppover havna begge sekkene deres fort hengende på min sekk. Enda meir trening tenkte jeg der jeg gikk og svetta og pesa oppover, ganske signalrød i ansiktet, nå med nærmere 38 kg på ryggen, mens vi møte folk på vei nedover thigts og vindjakke med en flaske i hånden. (Følte jeg fikk noen rare blikk på oppakning eller tungt ganglag i dag! 😁). Denne turen har forøvrig noen bratte partier som gir god trening for låretmusklene med litt vekt i sekken. Et slikt alternativ kan absolutt anbefales som en ekstra utfordring når man er på tur med barn og selve turen i seg selv er lett. Mer beskrivelse av selve turen til Knabben her: https://www.ut.no/tur/2.8814/ https://www.ut.no/tur/2.16878/ Turburger er forøvrig verdens beste burger! 🌞

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Denne lørdagens markatur gikk fra Finnvikdalen (på Kvaløya i Troms), via Kjølen og Finnlandsfjellet og ned til Kvaløysletta. Det klassiske ski-iveien-for-utsikten-bildet Ble brede ski med plastsko i dag siden vi fryktet at snøen kom til å være mye vindpåvirket. (Vengsøya sett fra Kjølen.) Varmebua på Kjølen er kjærkommen. Man kan si hva man vil om Kjølen, men kjølig™ og trekkfull det er den! Klart for tur nedover. Ganske så slakt og opp og ned. Endelig fin styresnø!

Flere timer med vandring i Finnemarka. Helt herlig ☺️😊. Rundt 15km på morran med lett sekk på ryggen

Fra gårsdagens tur i nærmarka (= Estenstadmarka i Trondheim). Bildet lyver litt, for det var kaldt og mye vind i går. Ikke så sommerlig som det ser ut som på bildet altså.

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Nei eg har ingen kjennskap til ventilasjon i teltet ser ut som det er vanleg høg og låg ventil i endane ut frå bilete? Teltet er verkeleg bra med omsyn til vekt og storleik, eit komfortabelt telt for få kg. Men eg ville ikkje tenkt at eg skulle bruke det vinterstid i eksponert terreng. I skogen ville eg ikkje stussa. Om det dei eigentleg meinar i teksten over er "Finse vinterstid og Svalbard og Alaska i barmarksesong" kan eg forstå det. På Finse har du retrettmoglegheiter. Testinga på Svalbard kan sjølsagt ha vore gjort av fleire, men tipper det kanskje var ho som eg reiste saman med. Ho hadde det til testing under ein tolvdagers fottur på Prins Karls Forland der.

Fiskefeberen har begynt å feste seg alvor, så oftere enn jeg vil innrømme sitter jeg plutselig i bilen. Jeg har knapt fått med meg at jeg pakket sekken, og fant frem fiskestengene. Slukstang og fluestang. Slik var det i dag også. Noe fisk å skrive om ble det ikke, så i stedet gravde jeg meg ned i arkivet og fant tilbake til 14 fiskehistorier. (Advarsel: Stor fare for en overdose fisk om du leser alle...)

Planen i går var å prøve meg på Whymper, det høyeste fjellet i bildet med rute opp breen som sees til høyre for fjellet. Feiget ut her pga usikkerheten om snøskredfaren (overhengende store skavler) så gikk opp Boom Mountain (2760m) i stedet, ett grensefjell mellom Alberta og British Columbia.

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Jeg er enig i at Staika/Allak er et bra telt- men forruten selve oppsettet med påler og klips på utsiden, så vil jeg påstå Dome 2 har bedre løsninger mtp lufting, asymmetriske dører (lik Staika, ikke Allak, om jeg husker rett), og veier til gjengjeld mindre; selv om det er stort. Staika, da som Black Label telt, har litt høyere bruddstyke osv, da må en evnt sammenligne med Keb Dome, men Abisko Dome vil jeg argumentere som en bedre versjon av Allak, både i stoff, vekt og løsninger. Måtte bare nevne det siden du hev Staika inn på listen igjen. Igjen, selve oppsett dersom du skulle ha drittvær gjør Allak/Staika litt lettere, men løsningen i selve teltets design, innertelt og lufting gjør Fjällräven sine bedre, spesielt i lengden og dersom man skal bo i dem. Just my two cents.

Måtte bli to turer i dag også! Først 5-6 km fjæretur med hundan, før det bar hjem for å hente randoutstyr og komme seg til fjells. Siste påskedagen leverte slik som resten av påska har gjort her i Troms. Fantastisk full av energi blir en av sånne dager

Hadde en fantastisk fisketur idag. Knallflott vær og helt vannvittig bitt! Største er vel ca 1,5kg vil jeg tro (mistet en som var nesten dobbelt så stor). Nå er fiskene levert til gudforeldrene mine som av sykdomsgrunner ikke kommer seg til fjells på vinteren. Det er artig å få fisk, men det er enda mer artig å gi fisken til noen som virkelig setter pris på den!

Dårlig fiskelykke så langt i påsken, foreløpig har det ikke blitt hengt fisk til tørk, gitt. Vanligvis er det nærmest bare å duppe dorgen eller sluken i sjøen, og så dra opp noen sei, lyr og torsk - men ikke i år. Har brukt miniteleskopstangen på tur langs fjæra, og etter utallige kast hadde jeg inntil i dag ett napp og en fast fisk som slet seg løs noen meter fra land - ellers har det vært svart hav Men måtte jo prøve litt i dag også, det er siste dagen ved familiens fristed på Austra - og da ble det en fisk, dog ikke tørrfiskråstoff denne gangen heller: Fin sjøørret Uten innmat, men med hode og en pose veide den 7 hekto - ingen storfisk, men MYE bedre enn ingen fisk

Langfredag morgen. Nytt påfyll av snø! Jippi liksom. Heldigvis klarnet det opp til skyfri himmel utover kvelden. Etter en kald natt ble vi vekket rundt halv fem av noe jeg er ganske sikker på var traner som tok seg en dans på morgenkvisten. Forsøkte å få sett dem, men de ble skremt, muligens av mitt bustete sovehår. Sorry traner, nestegang skal jeg ta med hårbørste og føner. Andre av lokalbefolkningen var mer vennligsinnet. Kanadagjessene kom for å hilse på de nye naboene flere ganger, men snudde i forskrekkelse og vantro da det viste seg at jeg ikke hadde kaffe å tilby, kun te. Ettersom hunden min er av den rause sorten og ikke er så nøye på hva som er menneskemat og hundemat, og har et anarkistisk forhold til mitt og ditt, valgte jeg for enkelhet skyld å hundesikre maten. Nesten så jeg innbilte meg at jeg var i Alaska. Hadde det kommet en bjørn, ville jeg garantert ha snakket engelsk til den. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Fin plate Friluftsguiden! Kjekt med enda en primusplatetråd, da kan jeg endelig komme med noen bilder av min plate og. Jeg bruker en 3mm kryssfinerplate med aluminiumstape. Brenneren festes på innlimte magneter (under hver fot) og treklosser som hindrer bevegelse. Flasken er festet med bånd og hurtigklips, som er ideelt når man skal snu flasken raskt etter bruk. Silikon på båndene og skumplast under gjør at flasken ikke beveger seg.

Fantastisk tråd! Mange gærninger på dette forumet! Er selv eier av 2x Optimus 111 fra nedlagte avdelinger i Forsvaret. Med komplett home-made stort treskrin med alt av reservedeler, pumper, pakninger etc. Har en med bråkebrenner og en med stillebrenner. Må si at min kjærlighet er sterkest til bråkebrenneren Min erfaring med disse fantastiske apparatene er at de er utrolig driftssikre med riktig bruk og jevnlig renhold og vedlikehold. Forsvarets problem, er gjerne at kunnskapen hos det yngre befalet noen ganger ikke strekker til ifm opplæringen av soldatene. Mange av de som søker befalsskolen har ikke friluftserfaring, og har knapt vært ute i naturen før de kommer inn i Forsvaret - og da især Hæren. Dermed blir det mye feilbruk og feil opplæring. Mange bruker aaaltfor mye makt på disse apparatene, noe som gjør at pakninger og koblinger ryker etter kun kort tid. Bruker MSR Pocket Rocket gassbrenner på sommerstid.. Men må jo bare si at det ikke er i nærheten av godfølelsen når man fyrer opp og hører brølet fra 111'eren en kald vinterkveld i teltet!

Vil ha sånn en!

Mener denne tråden er i ferd med å bli et av forumets mest interessante takket være Fimax sitt siste innlegg her. Usedvanlig bra faktisk! Produkttesting er en vanskelig oppgave. Tror ikke nøytalitet uten bias er mulig. Å forsvare eget valg er et gedigent poeng... Det eneste jeg tror går an er å definere bruksområdet til et produkt presist og målrettet. Tester vi fjelltelt, er det ikke nok å snakke generelt om "telt til bruk i den norske fjellheimen"... Så lenge flinke produsenter av telt lager spesialiserte produkt, bør vi følge opp testene våre hvorvidt teltene fungerer til det det var lagd for. Da mener jeg vi bør ende opp med veldig rendyrkede tester av typen; vintertelt i høyfjellet, vintertelt i skog, vintertelt for 2, vintertelt for "hele familien" eller telt for barmarkssesong for sterk vind, barmarkssesong i lune områder, telt med ståhøyde osv osv osv Påstår produsentene at de lager telt som skal brukes til "alt", må de finne seg i å bli brukt til alt mulig. Jeg mener også at testene må tilpasses telttype og faktisk også markedsføring av disse...! Noen telt er ikke tenkt til å brukes overalt og fortjener respekt for dette. Når det så mange ganger omtalte Exped Polaris havner i en allroundtest, mener jeg det sier mer om testen enn teltet... (Denne gang finner jeg det relevant å opplyse om at jeg IKKE eier et Polaris-telt, jamf tendens til å forsvare eget valg)