Vinnerliste

Sørgelige værforhold i nord, regn og regn. Vil ha vinter, kulde og snø! Måtte opp mot 600 moh for å få en liten følelse av vinter. Ble "lillegutt" Aluq på 8 mnd sin andre topptur:)

ÅRETS SISTE JAKT TUR Legger ved noen bilder av turen i dag da. Temp. ca. -5 og litt vind. Vi gikk ca. 400 høydemeter før vi kom på toppen. Der hadde vi en fin utsikt mot Kongsberg i tåken og Knutetoppen. se siste bilde. Deretter gikk vi mot Styggemann https://www.ut.no/kart/?lat=59.5206112163546&lng=9.6425038520409&zoom=15&ao=3.2098 Styggemanns hytta kan sees i det første bildet. ( som høyeste punkt) Etterhvert ble det påkrevd en 10 minutters pause med te og bamsemums Måtte bruke kikkerten flittig under turen for å se om man kunne finne vilt, men dessverre så jeg ikke noe. Men det gjør ikke noe, da været var fantastisk ! Turen ble på 5,5 timer med max 45 min pause totalt og konsumerte bare 2 brødskiver, 2 kopper te, 4 dl vann og 6 bamsemums 🤔 - Så nå er kroppen klar for fet jul !! ETTER JUL blir det mer kos med isfiske og overnatting i lavo

Kan ikke skryte så mye av været her heller. Selv om jeg var 844 moh. var det ikke så mye spor av vinteren, bare en liten snøflekk hær og der.

Var en liten tur på Skoften. Brukte lengre tid på å gå til og fra, enn å gå opp og ned fra fjellet. Var mørkt da jeg kom frem, så jeg fikk ikke tatt noen skikkelige bilder.

Fikk lyst på en sånn der pedal/seil -greie jeg. Så veldig gøy ut!

Vi hadde en søndagstur til Dalsnuten i Sandnes i dag. Snuppa på fire fikk sin første topp på egne bein og jeg er stolt av henne! Dessverre mye tåle så utsikten uteble. Kan også konstantere at bekkenet mitt ikke tålte den urete nedoverturen særlig godt.

Da har jeg valgt å gå for Trangia 27-6 HA og gassbrenneren fra Magasinet. Stor takk til alle som har kommet med innspill, og spesielt Radiosugge som har gått inn på detaljnivå. Det er viktig for oss som ikke har så god peiling fra før av. Så går det videre til neste post i programmet...dere vil nok se meg i en annen del av forumet om ikke så lenge

En liten skøytetur over Kolsjø mellom Kongsberg og Notodden på vei til dugnad på KOTs nye hytte Pråmvika. Gled dere, dette er en virkelig perle! EirikW (stolt medlem av byggekomiteen)

Bra episode. Fikk akkurat sett den. Jeg stusset på at de ikke brukte redningsvest. Monsen hadde vel tørrdrakt og flytemidler under, men Rimmen og co som var på fisketur hadde ikke vest på. Det er vel litt dårlig signaleffekt og strengt tatt ikke helt lovlig etter de nye reglene...

Kun én i håven i dag. Fin liten søndagstur!

Samme tenkte jeg også, men nå var det like før jeg begynte å sjekke fly og reise mot nord.

Trodde ikke jeg kom til å like denne epsisoden (å nei, saltvann...), men det var artig med noe helt utenfor min allfarvei. Den søte farkosten heter visstnok seilkajakk: https://www.visitnorway.no/listings/halvdagstur-med-seilkajakk-utenfor-allfarvei-%26%238211%3B-69-nord-sommarøy-outdoor-center/139688/ http://www.hobiecat.com/mirage/mirage-adventure-island/ Litt senere på kvelden var det Waterwold - Monsen hadde det mye morsommere i sin trimaran enn Costner. Med referanse til flåteepisoden: det feite surfebrettet var omtrent det Monsen først prøvde å lage. Seilkajakken er bortimot det flere her tydeligvis tror det er mulig å få ut av tørr smågran og et tau

Jeg har forresten en hjemmelaget sak også, bygget av en kaffeboks i stål. Fungerer flott den også, men er ikke like pakkvennlig. Går ned i sidelomma til sekken. Kan flyttes og tømmes for aske ved hjelp av ei kjeleklype fra Trangia. Tok nylig og laget en større åpning på den ene siden for lettere tilgang til mating under bruk.

Last winter I made a combinated, seakayak-ski-tour to a nice viewpoint at Senja looking out over Bovaer. First there was no snow at sea-level, so I decided to go with my Sea-kayak to a campsite, close to a steep hill. On the other side of that steep hill is a beautiful view over Bovaer. The next day the weather forecast changed rapidly. I had to go back with my seakayak to get my seakayak save back. I left my tent, food, ski's etc.... behind, knowing that the proposed new snow fall for the next days would be enough to reach my tent on ski's. And so it did work out well. The next 2 days it did snow a lot. On the 3rd day I went back to my tent. The sun came back a little and the wind was calmer, but still present. Enjoy this video, with some amazing views at Senja's steep mountains. Here is the you tube video: https://www.youtube.com/watch?v=C6YlUON_mAA&feature=youtu.be

Endelig et fornuftig sted de satte han ut på. Tipper de merker pågang etter den seilfarkosten etter dette programmet ja. Jeg kjenner en som har sånn, men har aldri helt skjønt greia. Monsen fikk det til å se direkte fristende ut. Dette blir nok en av de episodene jeg kommer til å se en gang til etter hvert.

Jeg kan anbefale den nye boka til Randulf Valle. Den tar for seg Finnmark, som jeg synes er et eventyrområde for tur. Fantastiske bilder, og inspirasjon til turer i fylket lengst nord

Enig! Den så jo helt magisk ut for turer i kystnære strøk uten at man tar den helt ut med seilbåt og slikt! Første jeg gjorde var å google greia. Finnes mye artig på youtube, ekstrautstyr fra tredjeparter osv. Skal virkelig vurdere en slik på sikt.

This was a once in a lifetime awesome outdoor adventure in Dovrefjell in winter & summertime. Seeing the winter mountainviews from Amotdalshytta for so many times, I got the idea that it would be nice to paddle on Amotslake in the summer and try to paddle down the river from the lake. So last winter and summer this did happen. Allthough the start of the summer part did not happen as I planned but it did make this trip more special. It was something like: No matter what happen, ........ don't give up 😄 Below you see 3 pictures: 2x Amotdalshytta and one picture of the biggest waterfall in the Amotsriver, 8 km down streams from the hytta. That waterfall is better to look at, then to paddle it. That waterfall gives so much rain droplets that I had to place my camera 150 meters from the waterfall and place a stone cover on top of my video camera to protect the lens against drops. For anyone who is interested in the pictures/video's: I placed 5 video's on you tube about this trip, with a total lenght of 20 minutes. But I think you will see many special pictures/video shots. This is certainly not "just another day in the office". During this 11-12 days summertrip i got a lot of sun and many short heavy rain/hail showers every day. But Lucky for me, some sun when I was paddling on Amotslake and Snohetta was visable almost every day 😊. Here are some small notes which explain a bit what you see in the 5 video parts:: Part 1: Skiing the kayak in 2 days from Kongsvold to Amotsdalshytta (end of April). Skiing 2 days with the wind against me, knowing that the 3rd day (skiing back to Kongsvold) with the wind in the back would be really fun. Lucky for me, their was snow on the ground every where. Part 2: One week before I planned to go out on this trip (begin July) the engine of my bus got got a serious problem and could not drive. So I was stucked in Otta. What to do now? I did have a "pulk on wheels" with me to use when I walk in the first part into Amotsdalen (the first part of the the track is an old mountain road track). So I got the idea to take the "pulk on wheels" behind me bike. This was the new plan: Get every thing on the train in Otta. Get out at Kongsvold, bike the E-6 down to Amotsdalen and bike into Amotsdalen. On the way back: Bike from Amotsdalen over the E-6 down to Oppdal trainstation. I knew I could not bike up any hill with this "pulk on wheels" behind me. The E-6 goes down all the way from Kongsvold to Oppdal, so that was good. This was the way I started, you can see this on the video, and it did work out well. What a way to start a trip.............😊 I did transport a lot of equipment and food, needed for this trip, in my backpack and "pulk on wheels". So in Part 2: You can see me on the bike, walking in Amotsdalen, Pitching my tent halfway (as a kind of base camp), Walking to Amotsdalhytta, Kayaking on the lake, Walking from Amotdalshytta and following the special track over the river (the first part from the lake, the water is streaming under and beside the rocks before it becomes an open river). Part 3: Kayaking on Amotselva. The first part with less water but soon the water comes from every where into the river. At some lakes in between the rapids., the rocks are just under the waterline. Hail coming down. Great kayak views on Snohetta. Finally the first ww rapid in the river. Part 4: More ww rapids. Carry over the kayak by walking. Repairing a broken paddle by using sport tape and the aluminium angle parts (which I use for placing my camera on the kayak), very happy to have them 😊. Rapelling down a waterfall, Surching for shelter under a plastic cover against a heavy rainshower. More water coming down the waterfall after the rainshower. Part 5: Kayaking under the waterfall, Walking back to my basecamp on the otherside of the river, what a track was that 😊. Drying kayak clothes. Sleeping the last night in a nice cabin, beside the track. Nice weather the next day. Walking & biking to Oppdal. I had to secure one wheel (pulk on wheels) with a tyrap and make the axle wider (using 2 stones as a hammer) End of this 11-12 days summertrip. Sadly I am missing one sd card with pictures/video's of this trip, still hope that it might show up somewhere............ You Tube page part 1: (the other parts will show up when you see part 1)

Artig å følge med på Lars Monsen i dag siden han var i mitt "område" er enig med han, det er fantastisk her oppe i nord

Drømmeforhold på Steinsfjorden i dag. Isen var flott, målte ca 10-12 cm på det minste. Var fullrigger med ispigger, spesialstaver for is, skrittstropp og tørt skift i sekken.

Ny på forumet, men drister meg til å skrive likevel. Vi er en turglade familie, men grunnet trøblete svangerskap har siste året bært preg av opptrening og kortere turer. Jeg og småen var en tur på Lyefjell (274) i morges. Dessverre mye vind så toppen ble raskt forbigått, men nydelig himmel og utsikt over havtåka på morningen.

Var på Altevatnet på sommeren for et par år siden i kajakk. Det var en og annen båt på vannet, men jeg ble ikke veldig forstyrret. Kanskje vinterstid med scooterkjøring er verre. Jeg synes i allefall at området rundt Altevatnet er ypperlig turterreng, og har planer om nye turer dit. Hvis may89 starter i Dividalen så unngår hun forhåpentligvis all motordur.

Først ispigger rundt halsen. Så en enkel pilkestikke med ganske myk topp. Fyll spole med ny 0,25 sene. Røyeblink i enden, og etter der en senestump på 15-20cm med 0,20 og en skarp liten krok. Agn så med maggot som lever , 5-6 stk er bra utgangspunkt. Vipp lett med stikke noen sek, hold helt i ro like lenge. Gjenta og gjenta. Noen ganger er det greit å dunke blink helt i bunn og også ta noen harde seige lokkedrag skitt fiske

Dividalen er et veldig godt utgangspunkt. Her er du skog hele tiden og skulle dragningen mot snaufjellet bli for stor så er det muligheter for det også. Du kan gå sørover til Altevatnet og Leinavatnet, eller inn over svenskegrensen. Et annet alternativ er å starte fra demninga på Altevatnet. Her må man imidlertid betale for parkering og jeg er usikker på når plassen brøytes. En runde rundt fjelltoppen Rohkunborri er på ca 10 mil målt på kartet. Skog hele veien. Kan være en litt scootertrafikk på selve Altevatnet. Isforholdene er normalt veldig bra på denne tiden av året, men du bør likevel ta en sjekk like i forkant av turen.

Skal du øve på opptenning er bruk av litt rødsprit utrolig fint. Selv med stillebrenner holder 2,5 ml til perfekt oppstart uten flammer. La forvarmingsspriten brenne helt ut for så å retenne. Da aller fleste er alt for utoldmodige, og da blir det mere sot. Jo mere sot jo mere driftsproblemer. En god Stormlighter fylt med vintergass er hendig. Kan anbefale primus sin adapter og soto sin lighter med utskyvbare tupp. Da slipper du å svi finga. Soto link Fylleadapter for gassbokser PS @Otoentar gjerne noen likerklikk om du er fornøyd med det jeg legger ut 😇

Som svoren stormkjøkkentilhenger aner det meg hvor du vil hen. For ingen ting er så støtt som et stormkjøkken. I mange år var det mitt førstevalg - og det eneste. Men til spørsmålet. Nå har jeg aldri hatt behov for å fyre opp inne i teltet så jeg kan i skrivende stund ikke gi et fullgodt svar. Dette fordi jeg kamperer i min lille Akto, og i tillegg har jeg hund. Derfor åpner jeg forteltetduken og fyre opp med ved under baldakinen - mens jeg ligger godt nede i soveposen. Dette er også situasjonen vinterstid, fordi alderen har krevet sin rett, jeg har nok allerede gått min siste tur. Derfor innskrenker vinterturismen seg til det magiske: "en natt ved bålet" - uten telt. Og der kan jeg drømme - også om fordums hvite vidder Men om jeg skulle ta utfordringen på sparket ville jeg nok snudd en kjele og plassert ovnen på den, nå med gassbluss montert. På den andre siden ville dette av sikkerhetsgrunner blitt støtt nok, så jeg får legge hodet i bløt - om noen dager. Dette fordi jeg nå holder på med prosjektet: "Å lage en fullgod blikkboksovn på en ny måte slik at det nærmest kan gjøres på kjøkkenbordet - av alle - uansett "bare venstrehender" . PS. "------så jeg får legge hodet i bløt - om noen dager". Antar at det allerede finnes gode løsninger "en plass der ute".

Is er aldri trygg, og det kan ikke måles i antall som er på isen som mange tror. Tipset er å legge ut en melding på face så for du låne utstyr! Jeg har badet i februar med klær, skøyter og sekk. Uten pigger er du kjørt......

Vokst opp ytterst på Kvaløya så skjønte at her var det noe kjent, men klarte ikke å treffe helt på hvor han var, så det irriterte meg litt. Veldig morsom episode, med et fint innslag av diverse utstyr.

Med unntak av SUP-padlinga så tror jeg Monsen virkelig stortrivdes på denne turen.

Veide den akkurat nå: 139g med litt sot Men jeg tar alltid med det lokket som du ser på bildet, og det veier 101g - så da er vi på nøyaktig 240g ...Bruker også en litt solid pakkpose med glidelås, og tar vi med den er vi på 270g. Så det spørs litt på hva man skal inkludere i vekten.

Tror nok både du @rayun og @Tom42 har fullstendig rett i at åpning i siden gjør innmating enklere. Men det går også an å forenkle toppmatning, selv om det ikke bli like enkelt som sidematning. Det blir ikke helt rettferdig å sammenlikne Littlbug-utformingen med IKEAs Ordning-beholdere, nettopp fordi den er designet for å forenkle toppmatning - de høye kjelestøttene gjør at du med en "normal" kjele kan legge inn pinner på skrå ovenfra. Her putrer litt kyllinggryte i en 1,8 ltr kjele, og det går fint an å putte pinner inn mellom kjele og "bålbeholder" uten å løfte av kjelen: Den andre grunnen til at sammenlikningen med IKEA ikke er helt rettferdig, er jo at Littlbug-utformingen er foldbar. Den krumme formen er faktisk enkel å pakke ned. Jeg sier ikke at denne ovnen er "bedre" en Toms Wood Stove (som ser ytterst brukendes ut), men den er nok et par hakk bedre enn IKEA-løsningen

Oki takk for svar. Jeg satte i marsj jeg veien som ligger sør før resorten. Krysset elva der hundespannene har laget trasé. Men har dårlig fremdrift og det er ikke laget trasee videre mot Ivar Stua, så har nå lagt meg 3 km vest for slakteplassen. Blir nok her to dager. Vurderer å gå med lett sekk, hagla klar og truger imorra til Ivar Stua for å sjekke status.

Temmelig alene, i ny bukse og med ny stav. Regn – pisseregn, fra morgenen av på lørdagen. Det var vanskelig å få opp entusiasmen for en tur. Lettere bare å bli hjemme? Værmeldingen var noe mer optimistisk. Det ville bli bedre vær utover dagen. Med regn og helt overskyet, manglet også dagslyset til alngt ut på morgenen. Det er ikke menge dagene til sola «snur». Det ble ikke skikkelig lyst før etter 10 - omtrent. Mørkt hjemme er nå en ting. Problemet blir mørket inne i skogen om jeg velger å gå rundt Li/Dale. Likevel valgte jeg den turen fram for å gå på høgjæren – i regn. Med 8-9 grader var det bare å hive av mest mulig klær. Men med regn blir det kalt etter hvert. Det måtte bli et kompromiss. Jeg gikk i ullbluse under jakken, men med lang under… Den siste tiden har jeg «tynt» Norrøna Dovre gore-tex buksa jeg bruker. Den er merket med 11/15 og har altså vart mer enn et år. Normal levetid for Dovrebuksene har vært 8-9 måneder. Siden disse buksene er gått ut av sortimentet, og det ikke er mulig å skaffe nye, gjelder det å bruke de jeg har igjen – 2 ubrukte, lengst mulig. Gammel og konservativ som jeg er, liker jeg ikke å skifte på ting som fungerer. Likevel må ting skiftes ut. Denne gangen hadde jeg med ny stav. Laget av einer - brake på dialekt. For anledningen kjøpt av en kar som solgte jule tre. Nå gjorde jeg et virkelig godt kjøp da jeg anskaffet 3 bukser og en jakke i fjor høst – på tilbud, og før prisene på Gore-Tex føk i været. Nå er det ikke mulig å få tak i slike bukser og Norrøna Recon, som er det nærmeste, koster en legg og halve foten – 4 store sterke lapper. Det regnet da jeg startet på Dale - med ny bukse. Skyene lå langt nede, og det var dårlig sikt innover mot Stavanger. Regnskodda hang tykt over byen. Jeg burde har vært mer optimistisk – ikke alt går galt. Regnet holdt opp ett stykke utover langs fjorden. Nå var det mye vann i buskene langs stien, og trærne delte gavemilt nedbøren med meg. Det gikk likevel greit. Jeg var første mann på tur utover denne dagen – det var ikke spor i sorpa. Og dethang dråper under tråden i henget. Og jeg så ikke en kjeft i det hele tatt. Fra Bymarka og opp til toppen hadde det gått folk, men jeg så ikke snurten av mennesker, hverken på veien oppover eller over toppen. Det er litt sjeldent at jeg er helt alene på toppen. Nå var tåka så pass tett at det godt kan ha vært noen på toppen. Tåka var rimelig tykk – jeg kunne bare se ca 30-40 meter. Det er ikke ofte jeg har opplevd tettere tåke. Ikke før nede i Revsdal så jeg folk. Da kom det en gjeng opp skaret og tok videre mot Dalevann. I Revsdal var det lyst ute mot fjorden. Nedover mot Dale ble det lysere, og etter hvert ble det blå himmel og finvær. Det ble en skikkelig fin avslutning på en helt grei tur – til og med mer enn grei – den ble fin til å være i midten av desember. Les hele artikkelen

Fra en jakttur tidligere i høst: http://teltlivet.no/2016/12/15/pa-harejakt-sammen-med-et-annerledes-jaktlag/

Jag vil sige at jag drar på tur i januar. Å det blir på fjellski Om jag så bara skal side på en hytte nære en vei og titte ut på stormen og gå på 50 meter korte dagsture. Jag trivs faktisk vældig fint med ensomheten i en lite hytte om det skulle bli til nogle uker uten godveir. Tar med en god bok og lidt kaffe ved siden af al sikkerhetsutstyret Jag skal ta fornuften med mig i alt som jag gør og inkludere alle de fine råd som jag har fåt her. Tusind takk.

Hvis du mener den smørefrie skipakken som Intersport selger for kr. 1499,- så hadde jeg ikke vert redd for å kjøpe denne til en 4-åring. Jeg valgte alltid smørefrie ski til mine barn da de var små. De smører ikke skiene selv og hvis du kjøper ski for smøring så skaffer du deg bare mer arbeid, og fare for å bomme på smøringen. Bakglatte ski eller digre klabber under skiene hos 4-åringen er et perfekt middel til å ødelegge en skitur. Små barn går ikke så langt på ski, men det er viktig at de har en positiv opplevelse av det å være ute på skitur, ellers risikerer du å drepe skigleden for resten av livet. Da mine barn var små så gikk vi stort sett bare korte skiturer og så rastet vi, tente bål og stekte pølser etc. Opplevelsen av å være ute er ofte viktigere enn selve skigåingen.

Stakk hode opp over sovetåka, og fikk se lyset. Fra Konprinsens utsikt (hanggliderrampa ved Sundvollen). Alltid magisk og fascinerende og være på oversiden av tåka.

Gikk opp på Sulpher Mountain en dag været ikke var på sitt beste. Der møtte jeg en ensom fyr i snøføyken og vestlig stiv kuling som drakk rom og røyka hasj så det sang! Han kunne informere meg om at snøen var svært vakker idag, skyene også, og spesielt dyrene han hadde sett på toppen. Jeg så aldri noen dyr på toppen, men artig å høre hva han hadde sett der! Høyeste toppen på Sulpher Mountain, kom meg hit også, men det var ikke skiføre her så det ble vanskelig vading i 20-30cm puddersnø i ur.

Ja, her er det jammen tydelig at det sikker finnes like mange meninger som sekker. De siste 5 årene har jeg gått fra å ønske meg en 130 liters Bergans Powerframe til å ønske meg en 50-liters Zpacks. Kan vel nesten si at det er som å gå fra det ene ytterpunktet til det andre. Det har vært litt av en reise. Jeg respekterer at ikke alle andre er enige med meg, men min påstand er at jeg har betraktelig mer glede i selve turen nå med mindre vekt på ryggen. Per i dag kan jeg faktisk pakke alt nødvendig utstyr (ekskludert mat og drivstoff) lettere enn storsekken jeg brukte for litt over 5 år siden. I dag er det for meg helt utenkelig å ta på den gode, gamle 115-literen på tur i fjellet. Lettere sekk har samtidig gjort meg så enormt mye lettere til sinns også. I fare for å tråkke på noen tær vil jeg slå et slag for små, lette sekker og utstyr. Rett og slett fordi jeg skulle ønske noen hadde prøvd å overbevise meg om det samme før jeg startet innkjøp av eget utstyr.

Kan jeg få føye til en liten ting. Tror nok Rimmen kan bruke kompass. Det er verre med navigeringen, og der er akilleshælen. Det er ikke vanskelig å lære seg og bruke kart og kompass, men å lære seg navigering er ikke fullt så enkelt. Du er ikke nødvendigvis god å bygge hus selv om du kan slå inn en spiker.

Fordi det er flere (norske folk), som trenger en påminnelse om kart og kompass er viktig! At hun som "grønnskoling", ikke klarer oppgaven uten hjelp og litt flaks, er da greit. Oppgaven er da ikke så enkel, som noen her later til å tro. Tror det er flere her på forumet, som ville fått problemer! Tror også at det på forumet, er flere som tilbringer mer tid på internet, enn de er i naturen. Rimmen er en bra progrmleder, ikke noe friluftsmeneske (tross klærne og "girly" vesen), men hva så?. At hun er søt og blid er ikke noe bakdel, samme med hennes uerfarne innsikt i friluftsliv. Det viser problemer nybegynnere og uerfarne hvilke problermer, som kan oppstå Og hva de bør lære seg. For mange stoler på GPS.

Siste episode var inspirerende! For et flott område...jeg puttet meg selv i en elvekajakk og padlet forbi Monsen der han måtte bære. 😜 Men jeg slår et slag for Anne Rimmen. Hun er en flott programleder. Nei, hun er ikke innbegrepet av friluftsmenneske akkurat, men hun er en kontrast som er med på å gjøre programmet så bra, og kanskje grunnen til at de små ungene mine og folk som ikke er helt der Monsen er, gidder å se det? De kan kjenne seg igjen i hennes famling og tabber. La henne være til inspirasjon, ikke en som ødelegger 👍

Nok en gang flott levert av Monsen. At han klarte tidsfristen var jo helt som forventet, og jeg tror ikke han trengte å anstrenge seg særlig heller. Ser det mange som klager på at Rimmen ikke kan navigere med kompass, men det hadde jo vært enda mindre underholdning dersom de hadde sendt ut kompisen til Lars for å finne sjokoladen. Jeg bet meg forresten merke i at denne kompisen tok feil i rutevalg mellom post 1 og 2, så eksperter kan også bomme. Hadde Monsen på villspor vært laget med fjellforumere som målgruppe hadde han aldri kommet lengere enn til startpunktet. Der hadde det blitt en utstyrsdiskusjon av en annen verden 😉 Håper det kommer flere sesonger, og så gleder jeg meg til bakomfilmen.

For å spore av litt fra tråden fikk jeg flashback til tidlig nittitall da jeg som tenåring slet ut katalogene fra Aaserud Sport 😊 Husker at jeg drømte om en Norrøna Dovre gtx-dress og Optimus 111, førstnevnte var alt for dyr og en Optimus fikk jeg ikke kjøpe pga at min mor mente de kunne sikkert explodere.

Fint i skogen om dagen. Husker jeg leste en tråd her på forumet hvor det ble stilt spørsmål om hva som er poenget med å ha hund. Dager som dette i lag med dine beste (firbeinte) venner som du bruker ALL din fritid i lag med. Du kan legge fiskestanga di i boden om vinteren. Parkere snøscooteren din i garasjen om sommeren. Med hundene dine opplever du friluftsliv året rundt.

En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..

Syns den er god også med lettere bør. Men obs obs da gjelder det å være disiplinert! Veldig lett å "overpakke" når du stadig har plass til "bare litt til" i sekken.

Innrømmer uten blygsel at jeg har glede av programmene, men jeg savner en skikkelig debriefing. Etter min mening har en tur tre faser: 1. Planlegging (Her kunne Trond Strømdahl og Anne Rimmen gått gjennom formodede problemer og utfordringer) 2. Gjennomføringen (Mest mulig Lars Monsen, og minst mulig småpreik fra Strømdahl/Rimmen) 3. Gjenoppleving (Alle tre: Diskusjon av sporlog: Hva i ...! Hvorfor i all verden svingte jeg nordover der?) På egne turer har alle faser sine egne gleder og sjarme!

Det viser seg igjen at syting er norges folkesport nr. 1. Hvis noen synes noe er gøy, er det alltid noen som synes det motsatte. Veeeldig skråsikkert. Jeg synes Monsen er morro jeg. Liker tonen , selv om det ikke er min måte å utrykke seg på. Har truffet Monsen to ganger,og første gangen var lenge før han ble rikskjendis, før Kanada, men etter Alaska. Han samlet inn penger til Kanada turen , ved hjelp av en foredragsturne der han også kom til min by. Og det var bra oppmøte, der han pratet og viste lysbilder. De som var der da, var de som hadde lest boken om Norge på langs og 90 dager på loffen i Børgefjell. Han trigget en del følelser med disse historiene. Etter foredraget opplyste han at hen var tenkt å sitte der framme , med en benk han hadde rigget til, der han stilte ut en del av tur utstyret sitt. Og hvis noen ville slå av en prat, var de velkomne. Jeg slo det kjapt fra meg, for jeg tenkte at å stå i kø for en liten prat, det orket jeg ikke. Men så gikk det opp for meg at ingen gikk fram. Absolutt ingen. Så da benyttet jeg anledningen. Hadde med meg en av bøkene hans også, og fikk den signert. Er glad for det. En ting slo meg.Han var ikke så veldig pratsom. Han svarte på det jeg spurte om, men han skravlet ikke. Men ett hyggelig minne likevel. Heltedyrkelse mumlet noen om lenger oppe på siden her. Mere surmaget kommentar er det lenge siden jeg har lest på trykk. Det minner om de verste på VG debatt….