Vinnerliste

Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangerer Beyondlimits en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen. En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt. Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli. Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren. Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen. På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom. En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet. Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua. Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen. Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen. Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det. Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket. Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen. Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat. Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss. Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og Beyondlimits for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers Ruten vi fulgte fra vest til øst

Nå er jo jeg en av disse pinglene fra Rogaland som, i mangel av knickers-mafia-foreldre og oppvekst med hytteeiendom på fjellet, vel knapt har sett snø siden 1988. Jeg har altså manglende kompetanse på sånne lange planker som folk balanserer på oppå dette mytiske hvite stoffet. Ergo opererer jeg primært på barmark. Jeg tror aldri jeg engang har tenkt tanken på å avlyse en tur på grunn av værforhold. Og jeg kan nesten ikke huske en tur med fint vær, heller, for den saks skyld. Noe av "moroa" med hele friluftsstyret er for min del nettopp det å holde humøret oppe til tross for kuling, underkjølt og horisontalt regn og gjørme, gjørme, gjørme. Det er da man kjenner man ...overlever. Helst i en 200 grams ponchotarp og pissvåt dun. Hurra for Vestlandet!

En hund!

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Hva gjør man når syndefloden er på vei? Jo da stikker man til skogs. Så nå har vi surra rundt Bislingen i et par dager. Jeg tror til og med bergensere hadde blitt imponert over gårsdagens regnskyll. Stien kom ned mot oss i en satans fart på lørdag, men det var bare å stå imot. Herlig. Idag var det roligere gitt. Men bakken var metta på regn så idag fikk vi vassa en hel mil. Forrsten ufattelig trist å se forfallet av Bislingen Fjellstue. Men gøy å rope "heeeeres Johnny" for å skremme vettet av turfølge.

Fint på Island. Nettopp startet ferien og været er upåklagelig . Gikk på en lokal topp med ungene før vi pakker teltet og reker videre.

Da var tiden inne for å få seg hund igjen! Skulle lenge ha en greyhound, slik jeg har hatt tidligere. De vakre elegante dyrene er en fryd å se på i full firsprang på heia. Men så ble jeg overtalt til å hilse på et par briarder... Og jo, jeg var jo litt solgt. En lærevillig rase som elsker å jobbe kunne passe meg som faktisk har lyst å trene hund (han gamle var ikke så lærevillig...). Passet bra med at det var et planlagt kull med leveringstiden i ferien min. Så har jeg da gått og ventet i nesten et halvt år på en liten(STOR) bamse og endelig fått en hjem! Si hei til Galileo Galilei, også kalt Leo Han blir med på telttur så snart han har sluttet å bite på ALT, HELETIDEN.

For at du ikke skal være alene @Miamaria kan jeg nevne at jeg også har oppdatert min blogg Det er lenge siden siste innlegg nå. Usikker på om mine blogginnlegg publiseres automatisk på forumet... http://turmannen.blogspot.no/2016/08/med-telt-og-fisketang-i-aurefjella.html

Det kjem an på kva tur eg skal på Nokre turar berre grunnleggande førstehjelpspakke frå Norsk folkehjelp pluss sportstape og ekstra gnagsårplaster. På nokre turar supplerar eg etter behov og sannsynlege risikoar. Stegjarn/isøks osv; litt meir for kutt og sårbehandling. Vinter; meir utstyr for varmekonservering enn på sommar. Langtur vekk frå folk; meir medikament for infeksjon og lette plager, som urinvegsinfeksjon, betennelse i musklar og senjar, allergimedisin, auka mengde sårstell og/eller brannskadestell. I enkelte tilfeller sutur, og sett for tannfylling. Mine førstehjelpspakkar kan variere mellom 200 gr og over eit kilo. Så litt OT, bed om tilgiving før eg syndar, men brenn for dette og ser ofte at fokuset er varierande hjå folk; Det viktigste er at ein kan å bruke det ein har med. Så med i "førstehjelpspakken" min ligg det jamnleg oppdatering av førstehjelpskurs, gjerne annakvart år, med variabelt innslag av grunnleggande førstehjelp og temaspesifikk førstehjelp. Det kan til dømes være førstehjelp for kalde omgjevnader, eller særskilt fokus på eit eller anna tema. Gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom er kanskje det eg synes er vanskelegast å bygge, men faktisk det ein statistisk sett (har eg blitt fortalt hjå Raude Kross) har størst sjangse for å måtte bruke, også i fjellet! (hjerneslag, hjartetrøbbel osv).

Stor sekk = Ingenting henger på utsiden Bare en tilleggskommentar til den påstanden: Setter man seg en grense (fks. 20 kg elller 25 kg for en ukestur) for hva sekken skal veie og holder den grensa så er det ikke mer unødvendig bagasje som følger på om man går opp i størrelse på sekk. Hvis man kjøper en større sekk så er det vel fordi man trenger det, ikke for å fylle den til randen med ting som man ikke har bruk for? Jeg kjøpte en Osprey Xentih 105 for å få plass inne i sekken til det som ble hengende på utsiden av den gamle, og behovet meldte seg hvertfall når man skal ha med en liten pjokk på tur itillegg. At Xentih har 1.3 kg mindre i egenvekt enn den gamle Norrøna 85 litern var heller ikke feil Nå får jeg plass til alt på innsiden og totaltvekta har gått ned 1,3 kg bare i sekkbytte, har såklart gått ned i totalvekt ytterligere siden jeg har blitt mer vektbevisst enn for 10 år siden. Men volumet på det jeg har med har ikke minsket noe voldsomt.

Jeg har oppdatert bloggen med helgas tur. "Denne helga hadde jeg lovet Maren telttur og planen var Vegglifjell. Værmeldingen for helga ble dårligere og dårligere jo nærmere fredag vi kom og jeg lanserte forslaget om å reise på hytta istedet. Det var helt uaktuelt for fireåringen. Det skulle være telttur! Når en fireåring har bestemt seg hjelper det lite å argumentere med dårlig værmelding. Tok derfor en rask avgjørelse på telttur, men i litt mer beskyttet terreng på hjemlige trakter, nærmere bestemt Svartangen." Les hele innlegget ved å trykke her!

Jeg gjør det enkelt. Har med to 0,6L Optimus-flasker slik at det går raskt å bytte når den ene er tom. Resten av bensinen har jeg på original-flaskene de kommer i. Ingen poeng i å kjøpe inn en haug med brenselflasker.

Jeg går omtrent ikke dagsturer; alle turer er stort sett minst to til fire overnattinger, og da må jeg søke for å få innvilget permisjon minst to uker på forhånd ...til kona. Og vi vet alle hvordan langtidsvarselet til yr er. Så når jeg først har planlagt, så går jeg på tur, åkke som. På den andre siden, så står jeg nå midt i et samlivsbrudd, så sjangsene for å oppleve finvær kan kanskje økes i tiden fremover

Jeg har avlyst toppturer hvor målet er å få se utsikten fra toppen. typiske ukesturer/vandreturer har jeg aldri avlyst pga vær. selv om det er meldt regn hele uka blir det jo stort sett ikke sånn. selvfølgelig er det hyggelig med fint vær, men når en ikke har det hele veien så setter en ekstra stor pris på sola når den viser seg

...er du tom, og det har gått akkurat like mange skudd som med en dobbeltløper Og har det gått flere så jakter du ulovlig.

Ble to topper på Senja i går. Segla (639 moh), og Breidtind (1001 moh). Flotte turer begge. Breitind var litt bratt siste biten, men kom meg både opp og ned;) Heldigvis mange topper igjen, så må tilbake:)

Gårsdagens tur gikk til Elgsjøkneppen (993 moh) fra Elgsjømoen sæter. Nok en topp på lista Holtålen PF>100m kan krysses av. Ingen varde på toppen, men et flymerke (hvis det nå er det det heter). Dagens tur gikk fra hytta til Storvollhøgda (1016 m) med retur over Novola (960 moh) tilbake til hytta.

Bucket_List_Item_Name: De syv søstre Bucket_List_Item_Status: Checked Bucket_List_Item_Check_Date: 2016-08-04 Bucket_List_Item_Check_Time: 04:20 - 18:55 Bucket_List_Item_Images: Mot vest fra Nordre tvilling Tilbakeblikk fra Skjerdingen Sliten og mør i musklene, med den syvende og siste ventende på mitt besøk Bucket_List_Item_Emoticon:

Durmålstindan, Vesterålen Gikk ifra Forkledalen Møysalen til høyre i bildet. Et fjell jeg merkelig nokk aldri blir lei av. Hadde det vært noen meter høyere ville det vært det høyeste på en øy i Skaninavia

Ble en fantastisk tur opp til Torstind i dag (559), Vanna Troms. Begynte i tett skodde, og endte med blanke stilla og sol. God utsikt til fjelltoppan rundt, mens resten av verden bader i tåka. Herlig stemning:)

Ser ut som en fantastisk fin tur:)

Jeg har brukt brusflasker til drivstoff / bensin i sikkert 20 år. Og har aldri opplevd problemer med dette. Og senest denne sommeren tok jeg med en flaske på Hardangervidda som hadde stått halvfull med bensin siden i fjor. Jeg toppet den og tok den med. Jeg har riktignok enda ikke prøvd disse nye tynne brusflaskene , de synes spinkle etter min mening. Men det er bare synsing. Jeg skal teste dette. Og jeg vet hvordan . Derimot så har jeg de siste par årene hamstret , dvs. ikke pantet flasker av den gamle solide sorten. Så jeg har ett lite lager. Og pakningene i skrukorken har holdt helt fint tett. Grunnen til at jeg liker dem, bortsett fra prisen, er at jeg trenger ikke å bære de tomme videre . De går på bålet. Men så oppdaget jeg i sommer at jeg ikke ville brenne dem fordi jeg ikke kan få tak i flere av dem. Og da er mye av poenget borte med dem. Så de nye tynne må bare prøves ut...

Jeg var visst mer aktuell enn jeg trodde da jeg startet tråden... Ikke akkurat fjellforumfolket denne dreier seg om - men det er ingen skam å snu...heller ikke på sommeren http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Skadde-og-nedkjolte-turister-matte-bares-ned-fra-Preikestolen-3973188.html Jeg har vært på en temareise på la gomera/tenerife der guiden bestemte at vi måtte droppe siste turen pga regn. Dvs hn ville ikke gå første delen av turen og heller kjøre minibussen ned til lunchplassen og avvente der. Vi ble litt deppa for det skulle være fin tur, men da bussen kjørte inn i et stort leirras og måtte rygge opp igjen var vi enige i at hun tok rett beslutning..

Jeg er ikke så veldig godt kjent i den delen av marka, men har vært i nærheten noen ganger både østfra og fra syd. Jeg betrakter meg heller ikke som en fisker, så jeg søker gennerelt ikke fiskevann. Uansett så blir det en lang fottur, da veibommene er langt nede i terrenget, både fra Lier og fra nord. Kommer opp fra Modum/Åmot, men jeg tror ikke det blir lettere, da en enten må gå på tvers av åsene, eller gå/sykle en god omveg. Vet ikke hvor dere bor. Men skal dere gå fra en bom, tror jeg at jeg ville kommet meg opp i terrenget og gått inn fra Røyne på Øverskogen. Med sykkel er det en 2 -3 valg - vestfra. Selv om jeg ikke har syklet hele veien, tror jeg at jeg vil anbefale Rustadveien frem til Rustand, så følge Tverrelva oppover til Sjeggerudsetra. Da er dere i nærområdet. Kjør til Vestsideveien til Solberg, så inn Rustadveien og bommen ligger et par hundre meter fra Vestsideveien. Der er det en parkeringsplass for noen biler. (det er en større parkeringsplass nede på Kanada, ca 300m innkjøringen til Rustadveien, hvis det blir trangt ved bommen). Legger ved en link, om Finnemarka. Der finner du info om fiskevannene, type fisk og bestand. Også om kjøp av fiskekort. Les forøvrig også Bloggen, den overrasket meg nå stort. http://finnemarka.com/

Jeg er en godværsvandrer I hvert fall i utgangspunktet. Jeg forsøker å å få unna andre ting når det er dårlig vær, og utnytte finvær til turer. På dagligdagse korte turer i kjent terreng hender det jeg fraviker fra dette, og tar en tur i ruskevær i stedet - og det er som regel en positiv opplevelse, jeg føler meg oppkvikket av kjenne skikkelig vind iblandet nedbør (og kanskje litt torden når jeg ikke er alt for høyt). Unngår turabstinens også. Men det holder med 2-3 timer synes jeg... For litt lengre turer med maks en overnatting, gjerne i terreng der jeg ikke har vært før, har jeg planene klare i hodet - og iverksetter dem med trøkk først når værmelding og mulighetene for å skyfle alt annet unna er gode. Det blir litt omvendt av TS problemstilling, jeg kansellerer ikke en lagt plan pga dårlig vær, jeg iverksetter planen pga godt vær. Fått mange gode turopplevelser fra den strategien Enda lengre turer - 3-4 døgn eller mer - i friluft/telt/tarp godt utenfor sivilisasjonen, har jeg egentlig for få av til å si noe sikkert. Og høyfjell vinterstid er jo noe annet enn lavland sommerstid - for førstnevnte tviler jeg på om jeg er kompetent nok til å håndtere skikkelig dårlig vær alene, mens for sistnevnte skulle det nok vært ganske dystert vær før jeg gjorde om på en beslutning jeg hadde tatt allerede.

Bruker originale 1l flasker som drivstoffet kommer i til Powerfuel og Coleman fuel. De er lette og greie. Har ellers kun originalflaskene til Primus brennerene uten å noen ekstra, og til Soto som ikke passer til noe annet. Eneste drivstofflaske jeg har som extra er Trangia som har de gulle-gull helletutene som er perfekt til å fylle SVEA 123 med. 0 søl og ikke behov for trakt.

Takk for fin turrapport og takk for praten vi hadde når du var på vei opp til Holken og jeg og de 2 eldste gutta mine var på vei ned.

Ekstra ullundertøy er, etter min mening, gull verd her nord i denne steinrøysa hvor man, i noen områder, kan forvente snøbyger midt på sommeren, og sokker blir det aldri nok av. Jeg har opplevd å våkne midt på natten,i 1300 meters høyde, i en Hilleberg akto, med alt for tynn sovepose og fryse som en hund. Da var et ekstra sett ullundertøy godt å ha. Du som er militær, eller "krigsmann" som min kompanisjef på Evjemoen (Kaptein "satan") en gang kalte oss, må bare venne deg til litt tung sekk. Det er jo det som er jobben din. Hva man putter i denne sekken er veldig individuelt. Jeg husker fra min tid i Hjelpkorpset at hver gang noen trengte å reparere noe, noe ekstra eller litt spesielt når vi var ute på tur, enten sommer eller vinter, så var svaret: "Snakk med Rolf". Jeg hadde et helt lite "gjør det selv" verksted i sekken og det kom ofte godt med.

Sløyingen skjer nok med leatherman, samekniven er for vedsank, kløyving, kvisting og slikt småplukk. Trenger sikkert ikke samkniv, men bann på at den gangen den ikke er med, ja da trenger du den

For å svare meg selv og evt andre som lurer på det samme: Jeg har kjøpt og testet underblanket fra DD nå og til prisen fungerer det tilfredsstillende. Lekte ikke veldig mye med festeanordninger etc. Spente det opp mot ridgeline til hammocken med 3x karabinkroker i hver ende, strammet til maksimalt i fot- og hodeende og justerte sidene etter behov. Plenty isolasjon og jeg slapp å fryse ræva av meg i køya med sovepose men uten liggeunderlag..

Her kommer oppskrift på müsli for den sunnhetsbevisste. Her er fiber, trege karbohydrater, sunt fett, antioksidanter og energi i massevis. En god start på dagen er ekstra viktig på tur! Jeg spiser dette med 1 dl vann, 2 ss tørrmelk. 100 g store havregryn 100 g hakkede mandler 100 g hakkede valnøtter 50 g linfrø 50 g solsikkekjerner 50 g sesamfrø 50 g kokosmasse ca 100 g tørket frukt (banan er best, jordbær, rosiner, annet kan også brukes) 2 ss kaldpresset olivenolje 2 ss smeltet honning Alt blandes i stor bolle. Bre ut på ren stekeplate eller bakepapir, stek i 15 min på 160 grader. Rør rundt en gang. Avkjøl. Dette holder til minst 6 porsjoner frokost.

Ja, denne tråden slo jo veldig an… Er jeg den eneste som ikke har ordningen med at blogginnleggene kommer automatisk inn på forumet, eller? Bloggen er nå oppdatert med del 2 av Vegaturen HER og del tre ligger HER i bloggen. Flott tur, Helgeland er helt fint område å padle i. Men de har den hersens havtåka, de også.

Flott tur til Midtikneppen (Trælsåfjellet) - 1144 moh med min kjære i dag. Ny topp på listen Holtålen PF>100m kan krysses av På turen opp gikk vi via Raudhåmmaren hvor spor etter gruvedrift er synlige i fjellet. Hjemveien gikk over ryggen fra Midtikneppen tiil høyde 1112 moh og Fremre Kneppen (1070 moh).

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

I går var det tid for nok en listetopp på lista Holtålen PF>100 m; Berghøgda 1246 moh i Forollhogna nasjonalpark. Sol og blå himmel med godværsskyer, men iskald vind fra vest. Startsted var Slettælet i nærheten av Øyungen i Hessdalen (ufo-land for de som tror på slikt). Tydelig, umerket sti inn til Brattbekktjønna. Deretter mer utydelig sti og etterhvert som vi begynte på stigningen opp mot østveggen av fjellet ingen sti. Hvertfall ikke som vi klarte å finne. Mye tunggått mose og lyng herfra. En liten kaffepause ved Bergtjønna som også ble benyttet til å ha på mer klær siden singlet og shorts ble vel kaldt i vinden. På toppen traff vi to karer som hadde gått en kortere vei opp fra litt lenger inn på samme veien som vi hadde parkert ved. Må prøves ved en annen anledning.

Stamsundrekka i Lofoten

Familieforøkelse, Ulva på 2,5 år har fått en lillebror:) Alaska malamuten Aluq som nå er vel 3 mnd.

Fra turen opp til Dønnmannen i forrige uke. Høydeskrekken vant da det bare var 40-50 høydemetre igjen av turen opp til haka på "mannen". Surt, men etter å ha vært kvalm av skrekk de siste 300 høydemetrene taklet jeg ikke de få siste og snudde. Mest fordi jeg tenkte at jeg skulle tross alt ned igjen også, og det er den verste biten.

Tur til Skrivarknuten nord for Bortelid i Åseral kommune. Fin tur og et flott rundskue på toppen, 985 m.o.h. Greit å gå i terrenget.

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Ble en tur på et av de lokale fiskevanna her i kommunen. Strålende vær og ble noen sånn passe kurrante ørreter. Fikk jaggu fint damebesøk på kvelden i skumringa også

Fin og varm avslutning på noen dager i vakre Etnefjellene i går kveld

Ein flott tur langs "Ørstas" Besseggen, ein ryggtur over fleire slake toppar med utsikt store delar av vegen. Oda nyt varmen og dagen

Hva er DSLR, tenkte jeg å spørre, før jeg kom på at det kan jeg jo google! Og det var jo bra, for da slapp jeg å dumme meg ut her igjen. eller...?

Tisseflaske

selv må jeg frem med min msr pocketrocket innimellom, da espressokokeren fra bialetti ikke er kompatibel med induksjonsovnen. brenner og gassboks har nå fått fast plass i kjøkkenskapet.

Problemet med micron og titanpanne er jo at pannen er forferdelig tynn og primusen bare lager en "stråle" med varme. Hvis du vil ha gassbrenner er msr windpro en som har ganske god spredning på flammene. Superfly har også god spredning, og er vel en av de beste på dette av de som monteres rett på boksen. Når det gjelder panne er vel aluminiumspanner som oftest tykkere enn både stål og titan. Dette hjelper på å få jevn varme i pannen, men jeg lurer på om aluminium har litt dårligere varmeldningsegenskaper enn stål og titan(?), noe som jeg vil tro at virker den motsatte veien. Tror nok likevel at det er lettere å få stekt godt på en litt tykkere aluminiumspanne, feks primus litech. Jeg vil kanskje tro at panner med varmefordeler i bunnen gir en jevnere fordeling av varmen over hele bunnen, men det er bortimot ren gjetning fra min side.

Ja jeg skjønner hva du mener . Selv har jeg bedrevet storhandling av 111 fra forsvaret, og finner stor glede i både bruke dem og å mekke på dem som trenger det. Har også solgt noen eksemplarer her på forumet under kjøp og salg til rimelig pris. Det er absolutt ingen butikk i det om man regner med tiden som går med, men som hobby er det nå artig uansett.