Vinnerliste

Fosenferie tur 8, overnatting på Vardeheia. Da fikk jeg endelig oppfylt løftet til nr. 2 (7), om telttur i ferien. "Fosenferie tur 7" inneholdt også ett snev av rekognosering på jakt etter mulige teltplasser, og mandag kveld var vi på vei opp igjen. Etter at teltet hadde kommet opp la vi i vei opp til toppen for å nyte solnedgangen derfra. I slike stunder er det man kan ønske seg bedre kamera og ikke minst bedre fotoevner (iPhone 6 og Camera+-appen er bra det, men dedikert kamera og ikke minst evnene hadde vært enda bedre). Tilbake i teltet kom overraskelsen -Donaldblad - frem, samt ostesmørbrød på stormkjøkkenet. Faller i smak hos de fleste unger. Natten forløp ellers greit, med unntak av en pappa som i solidaritet med ungen kjekt valgte et blått skumgummiunderlag (isteden for det oppblåsbare som det bare var med ett av) og som dermed fikk en heller kort og ubehagelig natt. Morgenen var grå, det regnet natten igjennom, men et opphold i regnværet tillot rask pakking og retur til bilen uten at jentungen ble våt, regntøyet lå nemlig igjen hjemme.

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden. Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur. Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste. Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta. Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr. Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser. Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika. Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane. Det er mulig å slå leir langs hele ruta, og jeg valgte følgende steder: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden. God tur! Flenskampan sett fra Flensjøen. Leirplass i Kvennvika. Århovdbua. Steinrøys langs østsiden av Bjørnfjorden i Isteren. Idyll ved Gullsmedtjønna. Nordre Gløtsund. Vading opp til knærne. Søndre Gløtsund. Vading opp til over hofta. Solnedgang ved Søndre Gløtsund. Gråsnesbukta. Store Sollerøya sett fra Storbekken. Terrenget mellom Volsjøen og Elgå. Utløpet til Elgåa. Stor-Svuku. Revlingsjøane til høyre for bildet. Oasen. Solnedgang ved Oasen. Siste leirplass ved Røsanden.

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Siden det offisielt er en test tur, ta med alt og noter hva som ikke blir brukt... og hvilken del av turen du likte best. Hva du mangler for Nordmarka på sommerstid er effektivt myggforsvar. Bestanden i Nordmarka har hatt rikelig anledning til å bygge opp motstand mot DEET. Et myggnett som dekker hodet er en lett og rimelig forsikring av forstanden.

Turen er gjennomført! Rapport kommer!

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Helt enig med deg! Jeg brukte bare stive lærstøvler tidligere og skjønte ikke hvorfor jeg fikk gnagsår, uansett. Etter å ha sett og hørt andre her på forumet, samt min gode turkompis @Tor-Erik-L-77 bruke lettere "tøystøvler". Nå har jeg et par med "terrengsko" og et par halvhøye tøystøvler. Fungerer helt utmerket og har ikke hatt problemer med ankler.

Som ein liten follow-up her må eg berre bøye meg i støvet for gnagsårsokkane (halvsokkar) frå apoteket! All problematikk med gnag under foten er eliminert og hælane mine har aldri hatt det så fint på tur. Tusen hjertelig for det tipset! Kan også føye til nokre nye småtips etter at lilletærne fekk seg ei særs stygg utvikling etter nokre lange dagar på hardt, paddeflatt underlag. Heile tåa var berre ei einaste stor blemme, nesten dobbelt så store som vanlig. Sportstape som førebyggjing gjorde vondt verre, så som ei nødløysing klipte eg opp sokkane og sydde dei saman igjen sånn at lilletåa fekk si eiga lille lomme. Heretter skal eg gå for tåsokkar i ull på tur. Fekk også nokre geniale greier med ei dame frå Australia, silikonisert tåhette som kan vere fin til forebygging mot gnagsår på tær eller for å komme seg gjennom det når skaden fyrst har skjedd. Kan finnast på utenlandske nettbutikkar om man søkjer etter silicone toe sleeve eller noko i den duren. Kan ikkje hugse å ha sett noko liknande her heime. Finst både med open eller lukka ende og kan gjenbrukast.

Nå er jeg i Kroatia, ca. midt på det området som kalles Kroatias reviera. Det er en smal stripe land mellom sjøen og en enorm fjellkjede med topper som strekker seg over 1000 meter over havet. En av toppene skal være den nest høyeste toppen i landet, men med de temperaturene som det er her nå så frister det ikke å begynne å streve seg opp de bratte fjellsidene. Faren for overoppheting er stor nok her nede ved sjøen. Her er det også ølservering over alt. Jeg tror ikke det er så mye av den sorten oppe i de bratte fjellsidene.

ser ikke noe regntøy? Men du kan gjerne stole på yr på østlandet?? Bør være på lista I alle fall og heller vurderes ved turstart. Ellers fikk jeg tips (se nybegynnertråden jeg var med på) om sandaler el I camp. Godt å få av sko og også lettere om ut og inn av teltet.. Radio var jo en annen diskusjon. Jeg er så sur på DAB at jeg kjøpte ikke...(dvs jeg kjøpte men leveret tilbake). Kjempedyre radioer med dårlig batterikapasitet - men er nok veldig koselig når alene. Mye av vekten din er jo ikke lagt inn så du får nok ganske tung sekk. Vet jo ikke hvor sterk du er og hvor vant du er med å bære sekk, men min "tabbe" var å gå for langt uten å finne sted å sette opp teltet så tips er å se etter teltplasser litt før du egentlig har tenkt å stoppe og heller gå en tur uten sekk "etter middag". Jeg vurderte å ta med en type "ultrasil" sekk (70 gram) for det formålet. Kan jo da ha viktigste verdisaker (aktuelt I nordmarka?) + kart + evt regnjakke med seg om en vil rusle tur fra camp. Jeg var litt høyere og litt (mye?) våtere terreng men med god værmelding. Jeg hadde med en ekstra ulltrøye I tillegg til den jeg hadde på og ekstra sokker(viktig I mitt tilfelle), + en tynn dunjakke til kveldsbruk I camp. Droppet stillongsen siden god værmelding men var I tvil (kunne vært ok om turbukse ble våt?). Også en buff av ull som gir mye varme for lite vekt om nødvendig. Dunjakken var veldig deilig bade på kveld og å luske rundt I om morgenen:-)

Helt riktig at det er grunneiere som eier rettigheten til fisk og vilt men det er allikevel lov å diskutere temaet uten altfor mange utropstegn. Om det hadde vært opptil endel grådige grunneiere så hadde nok flere også gjerne tatt betalt for og telte og bevege seg på området dems, heldigvis står fortsatt allemansretten sterkt her enda. Man kan jo se litt på dette med storviltjakt og laksefiske.... Dette blir mere og mere en aktivitet som bare blir tilgjengelig for de med store lommebøker og de rette forbindelsene - mange grunneiere bryr seg ofte mest om profitt. Jeg støtter fult ut de grunneierene som oppfører seg ansvarlig og jeg er medlem av den lokale jeger og fiske foreningen her - kultivering og dugnad er viktig. Det er derfor mange faste steder jeg fisker som jeg alltid betaler for meg. Samtidig så er jo fiske med en håndstang knapt det som kan kalles "sanking" men ofte mere en fritidsyssel. Det å fiske noen få ørreter eller abborer i løpet av en helg er jo ikke akkurat noe man personlig kan berike seg på. Det finnes mere en nok skrekk eksempler på hvor vanskelig mange grunneiere gjør dette med fiskekort og soner - i noen områder må man ofte kanskje kjøpe opptil 3-4 forskjellige fiskekort for å dekke et lite område hvor man skal gå fottur og enda værre så er det noen ganger nesten umulig å finne ut av hvor man kan kjøpe fiskekort. Hvis dette ikke kan gjøres på en tydelig og fornuftig måte med relativt moderne metoder så fisker jeg uten å betale med meget god samvittighet. Jeg kjøper uansett fiskekort eller gjør dugnadsjobb som dekker opp for 80-90% av det fiske jeg gjør. Folk får mene hva de vil men jeg bare håper at fiskekort holdes på et fornuftig nivå når det gjelder priser og at det er relativt enkelt å få tak i - stangfiske i vann er uansett noe jeg mener hører til friluftslivet generelt. Hvis også dette går mot overprising og ekslusivitet så mister vi noe veldig viktig.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Ein flott tur langs "Ørstas" Besseggen, ein ryggtur over fleire slake toppar med utsikt store delar av vegen. Oda nyt varmen og dagen

Nå som jeg har fanget deg med tittelen handler tråden min om fiskekort, og egentlig bare en persons uttalelse som fikk meg til å tenke. Historie, og problemstilling følger: Historie Jeg dro på fisketur til et regulert vann i Trøndelag i helgen. Før ankomst ved en bomveg stod jeg og betalte for fiskekort(på papir, ingen sms-tjeneste). Da kom en kar bort og spurte meg hvorfor jeg gadd å betale for fiskekort. Jeg svarte nå at det var nå det jeg alltid gjorde, og har opplevd å bli kontrollert i Trøndelagsregionen 2 ganger tidligere. Så de er ivrig på å håndheve avgiften. Han meddelte da at den foreningen som krevde fiskeavgift for dette vannet ikke drev med noen form for kultivering, men derimot at Vannverket stod for dette. De var pålagt dette siden de regulerte vannet. Foreningen bare hevet pengene. Og om jeg ville støtte den svindelen så kunne jeg nå bare betale om jeg ville. Igjen stod jeg med et halvveis utfylt fiskekort, en 50-lapp og en problemstilling. Problemstilling Nå vet jeg at mange foreninger faktisk driver med kultivering og denslags, og gjør fiskehverdagen bra for sånne hobbyfiskere som meg. MEN, er det rett at de skal kreve inn penger for vann og fiskebestander som de ikke engang gidder å kultivere, siden det gjøres gratis av Vannverket. Hmm, jeg betaler da skatt, avgift til vann og rør, strøm.. Pengene mine havner vel indirekte til en liten ørret eller to et sted. Hva tenker dere når det gjelder spesifikt innkreving av fiskekort i vann som kultiveres av andre enn de som krever pengene? Betale, eller snike seg unna med god samvittighet? (For å ha historien på det rene, jeg endte opp med å betale)

https://sot.dnt.no/artikler/nyheter/5807-stenges-pa-grunn-av-rasfare/ Ruta fra Teigstad blir "stengt". Merking + tau lagt ut mot toppen fjernes i løpet av uke 31.

øl pølser er ca 30cm lange og tynne (ca 10mm tykke) og fåes i de fleste matbutikker. Fåes i forskjellige smaker og styrker Bare kikk etter det neste gang eller spør. Tror holdbarhetetn på disse er meget bra - er jo slags spekepølser som har veldig lang holdbarhet - nettopp dette som gjør dem veldig egnet til både korte og lange turer.

Sjekk ut den nye Bergans Helium, 55L, egenvekt på 1,0kg: Jeg tvang en kompis til å kjøpe denne, og fikk tatt og følt (les: kjærtegnet) litt på den i går. Sekken virker helt fantastisk! Selv har jeg den "gamle" Helium 55, og er superfornøyd, mens denne nye versjonen er helt rå: Justerbart bæresystem Egenvekt: 1000 gram Full glidelåsåpning i front Dritbra kompresjonsremmer på sidene Avtagbart og hevbart topplokk Gode, store "mesh"-lommer på begge sider Opplegg for drikkesystem Romslig snølås/ekspansjons-topp (potensielt -70g) Feste for pulkdrag Festeanordninger i plenty Du får sekken til 1499,- nå på noen nettbutikker, deriblant Magasinet og Outnorth. Jeg hadde i alle fall ikke vært i tvil et sekund om jeg skulle ha kjøpt ny sekk nå... Vinner designpriser gjør den også: http://www.scandinavianoutdoorgroup.com/bergans-of-norway-helium-backpack/

Er veldig fornøyd med mine Salewa Alp Trainer. De har forholdsvis myk såle, enkel og justere. Det jeg liker best er nok hvordan de sitter rundt ankelen, myke og støttende, føles ledig og lett. Jeg blir overrasket hver gang jeg tar de på hvor gode de er. Kan ta de foran joggesko på småturer eller opp til postkassen. Selv etter mange dagers bruk. Skal dog sies jeg ble sliten under beina på sist tur med de, men tror ikke det er å unngå. Det er nok noe psykologisk med å ta av seg skoa ved dagens slutt og bytte i noe mykt. Sånn er jeg uansett sko om man går med samme hele dagen.

Hei! Sjekk ut Osprey Atmos AG65. Får mye skryt! Har ikke personlig erfaring med denne sekken, men svært fornøyde med andre sekker fra Osprey.

Eventuelt har du jo også endel bra fra Salomon. Jeg har sikkert noen hundre kilometers på stier med disse det siste året: http://www.footway.no/cosmic-4d-2-gtxr-black-alu-ye.html?gclid=CjwKEAjwiYG9BRCkgK-G45S323oSJABnykKA05oR5aLqlyax6o3ky7AaRO_QR6oPtDl2oKbZp4q_-BoCxODw_wcB&gclsrc=aw.ds Er jo en mellomting mellom fjellstøvel og joggesko - liker best denne typen og de veier lite og føles gode på bena. Som alle sko må de gåes inn endel før de blir skikkelige gode. Jeg brukte et par uker før disse satt skikkelig på bena men nå som de er gått inn så får jeg aldri gnagsår noe sted med disse til tross for at jeg er en type som ofte går på meg gnagsår både her og der Eneste negative med disse er at det er litt dårtlig grip i sålen og de glir letter på sten en vibrax såler men heller det en gnagsår. Ikke gå på myten at bare lær/skinn støvler skal gåes inn, alle sko må gåes inn før de sitter skikkelig på foten - noen mere en andre. De holder seg relativt vannavisende om du behandler de med NixVax spray jevnlig. Lykke til!

Synes denne metoden virker veldig lovende, virker å være godt utprøvet også! Forøvrig skrevet av en hovedinstruktør i sanitet/grensejeger.

TS. Det er grunneier som har rettighetene til innlandsfisk og alt vilt i Norge! Så uten avtale med grunneier, fisker en ulovlig! Det er fiskerens plikt å kjenne lovverket, finne grunneier og lage avtale, hvis det ikke selges fiskekort. Noen grunneiere selger fiskekort selv, noen overlater dette til grunneierforeninger, jakt- og fiskeforeninger, o.l. Normalt så betaler disse foreningene grunneierene (i området), en fast sum, eller an andel av inntektene. Om et fiskevann blir kultivert eller ikke, har ingen betydning. Heller ikke hvem, som i så tilfelle kultiverer vannene. Jakter de samme folkene, vilt ulovlig også?

Heidu! Du har nok ikke prøvd noen av mine køyer. Men skal du prøve å kjøpe noe billig i første omgang, ville jeg vurdert å kjøpe ticket to the moon køyer hos DNT. Det følger ikke med myggnetting, men hvis dere prøver dere en varm høstnatt, så er ikke det nødvendig. Bruk de liggeunderlagene dere allerede har som isolasjon. Også må du ha Tarp. Det finnes et mylder av tarper, jeg vet ikke hvilken som er billigere som passer best til hengekøye. Men jeg vet en vanlig Dovrefjell 3x3 vil gjøre nytten.

Spennende konsept. Vi burde hatt noe lignende her på forumet - hadde vært litt artig. Al'a Bear Gryllis 50 sukkerbiter på 4 dager i verste fall - skulle vel overlevd på det? Halvkilo flesk i tillegg.. Kunne blitt litt artig.. Lett sekk er det og.. For øvrig ser jeg at jeg har noe å lære når det gjelder å plassere reklame på websidene... *not*

Skulle noen ha vansker med å finne det som var Norges nasjonalblomst Bergfrue, er det bare å ta en tur til Lysebotn. I en av de øverste svingene sto planten tett i tett.

Nedre Muggsjøen (den vestre), Femund

Ei natt på Uttakleiv for store og små for å få med solnedgangen

Nå er det slutt. Sommerferien altså. I overimorgen. I forgårs satt jeg på koietrappa med en øl: Nå sitter jeg hjemme og depper (som @Gittiamo med sin "Postfjelldepresjon") og lurer på hvorfor man trenger en dag hjemme før hverdagen begynner. Jeg gjør faktisk ikke det. Det er bare å dra tilbake. Sekken må pakkes, vi høres i morgen kveld

I går var det tid for nok en listetopp på lista Holtålen PF>100 m; Berghøgda 1246 moh i Forollhogna nasjonalpark. Sol og blå himmel med godværsskyer, men iskald vind fra vest. Startsted var Slettælet i nærheten av Øyungen i Hessdalen (ufo-land for de som tror på slikt). Tydelig, umerket sti inn til Brattbekktjønna. Deretter mer utydelig sti og etterhvert som vi begynte på stigningen opp mot østveggen av fjellet ingen sti. Hvertfall ikke som vi klarte å finne. Mye tunggått mose og lyng herfra. En liten kaffepause ved Bergtjønna som også ble benyttet til å ha på mer klær siden singlet og shorts ble vel kaldt i vinden. På toppen traff vi to karer som hadde gått en kortere vei opp fra litt lenger inn på samme veien som vi hadde parkert ved. Må prøves ved en annen anledning.

Det har blitt så populært å gå de Syv Søstre at jeg nesten ikke tør si høyt at jeg har vært i Sandnessjøen uten å gå på noen som helst søster. Derimot tok vi en kveldstur på Sandnessjøens "indrefilet", nemlig turstien i Åsen som går langs en åsrygg og kan nås til fots fra sentrum. Fin utsikt både til de Syv Søstre, sentrum og Dønna ute i sjøen. Bildet viser utsikten mot Dønna.

Hadde en tur til vestvidda en ukes tid. Kjempe fin tur med stort sett ok vær. Og det er ingen tvil om at det er fint på vestvidda og området rundt Litlos Vi satt opp teltet når været ble som dette første dag, for plutselig så vi ingenting Så våknet vi opp til denne utsikten, bedre kan det ikke bli. Utsikt nedover vivassdalen Teltet er å skimte som en liten prikk på dette bildet. Så vi hadde en fin lang og slitsom tur som uten tvil var verdt det, for det var mye pent som festet seg til netthinna.

Fra turen opp til Dønnmannen i forrige uke. Høydeskrekken vant da det bare var 40-50 høydemetre igjen av turen opp til haka på "mannen". Surt, men etter å ha vært kvalm av skrekk de siste 300 høydemetrene taklet jeg ikke de få siste og snudde. Mest fordi jeg tenkte at jeg skulle tross alt ned igjen også, og det er den verste biten.

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør!

Fosenferie tur 5. Haukberget. På Stadsbygda har lokale ildsjeler laget en ny sti opp til Haukberget. En kort fin tur som duger godt som underholdning for ungene når de ellers sitter inne og kjeder seg. Pappa "underholder" som bregneindianer (nydelig selfie...) Et par "topp"-bilder. Det siste med utsikt over bygda. Total turtid ble tynt til en og en halv time, greit for en sti som tar et kvarter for en voksen mann.

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Tur til Blåfjellenden i fellesferien. Enkelte turer til Blåfjellenden er kjekkere enn andre. Noen ganger skyldes dette været, eller god form, men ofte skyldes det at jeg treffer folk jeg har mye til felles med. Fjell og hei. Og noen ganger – noen ganske få ganger – treffer alle ting sammen. Greit å gå, godt vær og masse fjellfanter -utenom meg… Turen onsdag-torsdag i denne uka, var en slik tur. Det var sommer – helst for varmt i bakkene. Opp på heia var det en trekk fra sør som gjorde det «levelig». Ikke langt inne på heia, tok jeg igjen Sigmund fra Fidjastølen. Han er heiakar så god som noen – og sauegjeter. Du skal ha snørt fjellskoene en del ganger for å holde følge med den karen. Og i tillegg til å ha gått mye, må du ha kondisjon – og helst være noen år yngre – sånn i 30 -40 årene… Da kan det hende du kommer deg fortere frem enn Sigmund, men jeg er ikke helt sikker. Vi fikk i hvert fall en hyggelig tur oppe i heia mens vi jaget på sauene som skulle innover. Godt selskap, godt vær og rolig tempo (sauene bestemte farten), kan det bli stort bedre? Det kunne det. Nede ved hytta var det varmt. Skikkelig varmt på terrassen – og nødvendig med bad. Det ble årets første bad i fjellvann. I fjor tror jeg ikke det ble noe bad i det hele tatt – var det sommer i fjor? Jeg ble ikke alene på hytta. Det kom andre fjellfanter og sauegjetere. Vi ble en god gjeng den kvelden. Flere hadde god greie på Madlandsheia, og det ble en del snakk om ruter, stier og gamle leger og buer. Det er alltid kjekt å bli oppdatert på et område jeg vandrer en del i. En av karene – yngre enn meg, hadde omtrent vært over hele heia – Sirdal-, Suldal-, Ryfylke- og deler av Agderheia. Både med sau og på tur. Kvelden gikk fort, men natta ble lang – det var varmt på hytta. Morgenritualet ble som vanlig. Med frokost, kost og vask. Det som ikke var helt vanlig var tiden – jeg sto opp etter lommeuret som viste halv åtte. Vintertid…. Jeg må se å få stilt den klokka. Morgenen var overskyet og det blåste. Ikke helt kuling, men tett opp til. Vinden kjentes godt over kantene, og det var helt greit å ha oppoverbakkene i le for vinden. Det var fortsatt varmt, sikkert en 16-17 grader, så litt vind gjorde egentlig ikke noe. Det ble en tur i korte bukser og med kort og lett ullbluse. Slike turer kan det ikke bli for mange av. Les hele artikkelen

En av de hvite sandstrendene ved Nedre Muggsjøen i Femund. Forrige Fredag (15/7-16)

3 dager i knottland (Birtedalen i Telemark) Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen gikk turen i Birtedalen som ligger i Telemark. Knotten var en stor plage om kvelden og på morgenen når det var stille. Fisk ble det også... Les turen her

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Har fartet bittelitt i nord, Trænafestivalen og seiling til Lofoten. Var på toppen av Gompen på Sanna. Derfra utsikten mot den toppen som ikke er Trænastaven, for Trænastaven ligger bak denne igjen. Også har jeg gått på Svartisen, Engabreen! Og besøkt Bunesstranda, flott plass!

Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.

Da godværet svikta i nord gikk turen inn a Svarthammarhola like ved Fauske. Definitivt ei stor grotte og utrolig stilig med en 800 år gammel isbre inni grotta! Det største rommet, Norden's største fjellhall, lysene er meg som går irundt med hodelykt. Isbreen inni grotta Ved nederste inngang/utgang av grotta.

En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...

Dalsnuten

Hoppa i seng fornuftig tid i går i håp om og sove til i alle fall kl 08.. 04.15 var jeg lys våken Trøtt var jeg, men og sovne igjen kom ikke på tale. Lå og tenkte fælt på hva en skulle bruke såå mange timer søndag på. Endte men at jeg raska sammen litt kjekt og ha, litt mat, klær og fjellsko. 06.50 kjørte jeg ut fra bensinstasjon med full tank. Svingte til venstre.. 10 km østover, så venstre igjen. Da var det snaue 2 timer rett frem. Bare avbrutt av en stopp på evenstad for og se hvor mye vann det er i Glomma. En stopp for og spise pølse og brus på tjurn kro. Og en siste stopp for og se på denna store blanke elgen oppi Stor-elvdal. Så, Venstre igjen. Opp forbi Sollia og til Sohlbergs plass. Stoppa og kikka på rondane, tok bilde. Fant ut at været var jo slettes ikke værst. Straumbu neste stopp, bytta om og kom i veien 09.50 ca. Så snudde jeg ryggen til rondane og trampa i veien oppover lia, inn i det som er alvdal-vestfjell. BRATT var det, ikke noe mykstart der nei. 470høydemeter på 2.3km var fasiten når jeg kom hjem og fikk kikka på et kart. Jaja, alt er relativt, er jo tross alt fra flatbygda på hedmarken og der er det lite motbakker:p Uansett, på 1180meter var toppen av kneika nådd, og terrenget dumpa litt nedover igjen før det begynte og stige mot 1350 meter. Det begynte omtrent da og hagle, hagl på størrelse med grov havsalt.. På høgda der fikk jeg og nærkontakt med målet, Gravskardhøgda, Stor-elvdals høyeste fjell. 1767moh.( Straumbu ligger på 710ca) Sa var det ned i enda ett bekkefar og oppover mot Gravskardet på 1482moh. Der inne ligger det 2-3 gamle fangstgroper og en steingard som strekker seg over bredden av skaret. Jeg hadde gått og kikka på denna toppen i et par timer, og var ikke helt sikker på hvordan den skulle angripes best. Man kunne sikkert ha gått rundt og til vestsiden og opp den veien for og få en flatere stigning. Og samtidlig få kikka på det som så ut som et flyvrak. Sti var det nå ikke merka på noe kart så den var nå bare og la det stå til. Tok av på skrå i fra fangstgropene og satsa på og komme så høyt som mulig før jeg vendte nesa sør vestover og fortsatte på på skrå oppover.(bilde 2-3) Sånn gikk det frem og tilbake lenge. Var sikker på at detta var en juksetopp, for alt jeg satte beina i rørte seg eller raste nedover:o Haglbygen hadde blitt avløst av regn, Nå ble det snø 2/3 oppe mot toppen. Great! Jeg så meg heletiden rundt under de utallige småstoppene jeg hadde pa turen. Men all den tid jeg var på nordsiden av toppen,sa det ut som toppen delte været i to:) Så begynte det og rumle borte ved Høgronden, den var innhyllet i en lav svart sky. Så aldri noe lyn. Fortsatte oppover og var veldig nære toppen da det rumla til for andre gang, nå nermere. Snudde meg etter lyden, det blinka over eriksrudhøe. Men da var det helgrått, så ikke noe svarte skyer. Været over rondane forsvant nord/østover mot folldal,det måtte være det samme. Tilslutt så nådde jeg nå toppen, innhyllet i tåke og snødrev, den 3juli.. Ble ett par bilder i vest/øst og av varden før jeg satte nesa nedover igjen.. Nå var det ikke kondisen som var hefta, men underlaget. Løse stein heller/fliser som er glatte av mose er ikke gøy.. Sikta meg inn mot der stien krysser bekken og satte utfor. 470høydemeter på 1.4km. Fasiten i bunn var at jeg gikk på ræva en 4-5 ganger. Og at jeg ikke skal på den toppen igjen:p Da var det rast, dvs koke vann og fortsette med real posen i nævan.. Regna gjorde det og nede ved Atna hørte jeg mere tordenvær på vei oppover. Ja, jeg nevnte ikke det. Hadde med 3 pakker real, 2 lå i bilen:O Det gikk, men det er lenge sia jeg har vært såå tom. Uansett, sjarmøretappa igjen, gikk greit, men det tar nok noen dager før anklene har vent seg til flatt underlag:p Rakk hjem til 21.10, med 360km på tripptelleren. Kjørte om venabygdsfjellet og lillehammer hjem:) Planen var og se fotball. Men..