Vinnerliste

Hadde en tur opp til surtningshue på lørdag. Dagen startet med lett yr/regn og gikk etterhvert over til litt tåke som kom og gikk. Men etter noen timer ble det ganske fint en periode. Så det var med andre ord veldig ustabilt vær. Hadde nå med klær for alt mulig av vær, så det var ingen problem. Ble en fin og lang tur. Toppen hadde litt myk snø som en til tider bare gikk rett igjennom så måtte tenke endel for hvert skritt en tok så det ikke ble noen skader

Var en tur over Besseggen i går søndag. Var lite folk på stien. Litt sol og skyer om hverandre. Tok båten inn til Memurubu kl 14:25 og gikk den vanlige ruta tilbake. En rolig og ålreit tur. 4 - 5 snøpartier på stien, men man ville nok klart seg i et par joggesko om det er å foretrekke. Legger ved noen bilder På vei over Valdres flye på tur hjem

Og nå er jeg for første gang foran skjema til dusinet, tok tur nr 7 i dag Det ble kjøligere i dag, og i morgen kommer regnet tilbake - godværet får en hvilepause, med andre ord. Regnet med at det ville være tørt og fint å gå, og det var det - der det vanligvis er gjørmehull som krever hopping fra sten til tue (eller krokete omveier), var det stort sett null heft i dag. Med tørre stier går det ganske fort, selv om man ikke løper - fra jeg gikk av bussen på Festplassen til jeg var ved Ulriken, tok det 3 timer og 1 kvarter (og nei, jeg tok ikke Fløybanen opp ). Utsikten mot Gullfjellet (som jeg enda ikke har vært på, til tross for mange år i Bergen) frister til en tur som går enda noen hundre meter høyere: Kamerabatteriet flatet ut etter tre bilder, dessverre. Jukset ned fra Ulriken, og tok banen - et kne og ei hofte som av og til bestemmer seg for å verke, var sikkert glad for det

Helgas tur gikk til Rena med Berettacup og overnatting i telt på Hemmelfjellet fra Lørdag til Søndag. Flott område og kjempeutsikt i alle retninger! Fra Rena kjører man til Skramstadsætra, bomveg (50,- kr./kan betale med kort) og videre inn på Fjellveien. Her er det bom og stopp for bilturen, men egen parkeringsplass til å parkere nedenfor bommen. Deretter er det bare å ta bena fatt. Turen er lett man gjør den unna på under en time, man følger grusvei videre i 2 km gjennom et hytteområde før veien går over til svært tydelig sti som man fortsetter videre på så å si rett frem til man kommer til toppen etter ca. 1,5 km på stien. Etterhvert kommer man over tregrensa og åpner seg en fantastisk utsikt i alle retninger og om man vil kan man fortsette turen rett ut på Hedmarksvidda. Planen var å finne en teltplass med utsikt og det var jo ikke så vanskelig, litt mer vanskelig å finne en plass i ly for vinden, det blåser som vanlig på toppene. Bare man kom litt ned fra toppen igjen så dukket det opp en brukenes plass, men det var nok like greit det ikke regnet så veldig mye den natta for å sette opp teltet i en grop er vel i utgangspunktet ikke så veldig lurt. Hadde uansett en trivelig kveld i teltet, sovepose med komfortemperatur på - 11 er sånn omtrent akkurat passe hele året, og det nye Exped winterlite underlaget mitt er _vesentlig_ varmere å sove på enn det gamle Ble rent varmt utpå natta ... Bråbestemt fjelltur og teltnatt i nye omgivelser, eneste feil var at det ikke ble tid til egg og bacon til frokost da det ble tidlig oppbrudd når man er så dårlig til å planlegge at man avtaler skytetid kl. 09.00 på morgenen, og med 1,5 times transporttid tilbake til banen ble det tidlig oppbrudd. På vei opp til toppen får man glimtvis en anelse om at utsikten er bra bare man kommer seg over trærne. Teltplass med utsikt Ikke noe problem å finne stien i alle fall, populært turområde.

Betennelse i senefestet under hælen går ofte under navnet Plantar facitt. Det er nåke dritt. Har hatt det sjøl under venstre fot og det er tidkrevende saker. Legen kan gjere lite, eg fikk kun litt små råd om bedre skotøy, gå ned i vekt viss man er overvektig, tøyeøvelser osv. I over 1 år holdt betennelsen det gåande. Og eg prøvde mykje. Første bud er å skaffe deg gode sko med god demping. Sneakers ala adidassko er bannlyst. Unngå asfalt og anna hardt underlag. Skaff deg gjerne såler som avlaster sena under foten, dvs litt oppbygd i fotbuen. Så tøyeøvelser. MAAAAANGE tøyeøvelser. Fra fot og oppover. Tøy ALT; fot, legg, lår og hofter. Alt henge sammen. Dessverre. Tøy spesielt senen under foten og fotbuen. Bruk ein baseball eller noko rundt og rull frem og tilbake til du kjenner det tar under sena. Det er vondt som f...., men det hjelper etter kvart. Som ei ex-stalljente (dreiv med hest i 10 år), så var det ingenting som hjalp bedre på slitne hestebein enn kneippkuren. Dvs kaldt vatn på alle fire bein i 10 min. Funker på hest, funker på folk Alltid etter eg var ferdig i dusjen, så satte eg meg ned og slo av alt varmevatnet og lot beinet få kneippkur. Smør deg med tolmodighet. Ditta er nåke som kan ta veldig lang tid, men med gode rutiner på tøying osv, så kan du redusere den. Kan sei det sånn at på slutten var eg så lei tøying at eg holdt på å spy Søk gjerne på youtube på plantar facitt. Mange gode videoer der med tips og triks. Kan og prøve trykkbølgebehandling. Gjere nåke inni hel**** vondt, men med vondt skal vondt fordrives! God bedring og lykke til!

Har funnet ut at hvis jeg skal skyte stevner hver helg så kommer jo sommeren til å være over før jeg får brukt det teltet mitt noe særlig. Så denne helga prøvde jeg å kombinere. Tok turen til Rena, skytebanen på dagen og teltplass med utsikt på natta. Funka fint det, men angra litt på at jeg hadde satt opp skytetid kl. 09.00 søndag morgen når jeg hadde 1,5 times gange/reisevei tilbake til banen Hemmelfjellet i Åmot har forøvrig fantastisk flott utsikt i alle retninger. Ikke noen komplisert tur heller 5 km på grusveg/svært tydelig sti.

Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626

Har samme diagnose om dagen og har trykkbølgebehandling. Kan skrive under på at det er svært smertefullt!! Men har god bedring siden jeg fikk problemene for noen måneder siden. Bruker i tillegg hælkapper i skoene på jobb(harde vernesko)som er for helspore , hjemme går det i sko med god demping. Det positive oppi dette er er at jeg har funnet dette forumet og blitt facinert av lettpakking , det siste kan dog bli litt dyrt.....

Jeg stusset også - tror de trodde dere lette etter fisken for så å skyte snøret på den.

Gikk også turen nå på torsdag, men vi startet på ettermiddagen og gikk gjennom natta. Ellers mye det samme som MarteR skriver. Feidende flott tur

For å si det sånn - det er den vakre naturen som gjør at jeg ønsker å sykle i Rondane og Hardangervidda. Ødelegges den av vindmøller, kraftutbygging, og motorveier med fire felt i bredden, så er behovet mindre. Stisyklistene (0.1% av trafikken over Vidda) ønsker å stå sammen med fotfolket, fiskerne, jegerne, og lettpakkerne for å bevare disse vakre naturområdene. Men vi ønsker å oppleve dem både fra sykkelen, fra skiskoen, fra randoneeskoen, fra kanoen, fra packraften, fra joggeskoene, fra teltåpningen, fra dnt døra. Ja, vi ønsker variasjon.

Hei! Jeg og en venninne var og gikk turen nå på torsdag. Fantastisk tur som virkelig anbefales! Anbefaler som de andre å starte fra sør, da du på Kvasstind må opp og ned igjen samme vei, før du videre må "rundt" på baksiden av Kvasstind for å komme deg på Tvillingene. Seig etappe å ha helt på slutten. Som Kjell Iver sier er det ganske langt ned igjen fra Botnkrona, men utrolig hvor radig det går når man er full av adrenalin og gledesrus over å ha vært på alle toppene. Vi parkerte ved Søvikskaret og sov over i bilen. Men det er også fint/muligheter for å sette opp teltet. Ellers ligger Sandnessjøen Campingplass ikke så veldig langt unna. Er ikke noe problem å sykle tilbake når en kommer i mål. Tipper det er rundt 8km langs veien tilbake. Starter en fra sør, går det stort sett nedover i trillefart også Vi hadde litt kontakt med Sandnessjøen turistforening på forhånd, og fikk en helt utrolig service med skyss tilbake til start. De fortjener all ros de kan få, både med merking av turen, kart og tilgjengelighet. Når det gjelder skotøy gikk vi i de samme skoene hele turen. Halvhøye lette fjellsko. Var mye snø i fjellet enda, så ble en ekstra utfordring. Hadde med terrengsko i sekken, men var godt med sko som støttet opp anklene litt. Samt at det føltes litt tryggere dersom en gikk gjennom snøen. Vi var utrolig heldig ved været og hadde fantastisk utsikt hele veien. Regnet og var litt skyet fra morgenen av, men værmeldingen viste at solen skulle komme utover dagen. Startet derfor ikke før kl. 09.30, noe vi ikke angret på. Brukte 14 timer og gikk i midnattssol den siste delen av turen. Går en senere på året, må man selvfølgelig ta høyde for at det blir mørkt på kvelden. En nydelig tur som virkelig anbefales!

Osprey xenith 88 er over et kilo lettere enn Kajka iallfall og er en bra sekk som sitter som støpt på ryggen.

http://www.luftfartstilsynet.no/avdelinger/Security/article1112.ece "Sikkerhetskontrolløren kan stanse enhver gjenstand som denne vurderer kan (eller tilsynelatende kan) forårsake alvorlig skade eller true sikkerheten ombord, selv om gjenstanden ikke er listet i regelverket, og selv om det i denne oversikten er oppført at den er tillatt." Selv om de spesifiserer at en gjenstand er tillatt, kan de fortsatt nekte. Du må bare ha flaks/uflaks. Vask drivstoffbeholdere godt, og lufte et døgns tid. Brenneren pleier de ikke å bry seg så mye om. Legg ved en utskrift av listen over forbudte gjenstander. Det har funket for meg tidligere. Og det har ikke funket. http://www.cascadedesigns.com/msr/blog/wp-content/uploads/2013/03/TSA-Travel-Document-Backpacking-Stoves.pdf

Broderen og jeg. Det burde jo egentlig komme med en advarsel. Nevn aldri manglende skilt for Per…. Jeg traff Per – driftssjef i Stavanger Turistforening utenfor kontoret. Og av alle ting nevnte jeg at det manglet skilt ved stidelet fra Vådlandnuten og ned til Rolighetsdalen. Stien er heller ikke skikkelig «markert», slik at en del har problemer med å finne frem. Ikke særlig smart… Per dro meg in på lageret, fant fram skilt og stolpe med skruer og greier. Med beskjed om at «dette ordner vel du?» Ok, hvor vanskelig kan det være? («Og hvor tung blir sekken med alt dette oppe i?») Jeg satte stolpen i carporten og forsøkte å glemme hele greia. Dårlig hukommelse kan av og til være en velsignelse. Samvittigheten vant. Søndag, etter tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen, kunne det egentlig passe med en «kort» tur. Broderen stilte lojalt opp. Det måtte noen forberedelser til. Bore opp skruehull og sage av stolpen noen centimeter. Søndagsmorgen – tidlig – bestyrerinnen krevde tilstedeværelse i min eldste sønns 40 års dag senere på dagen, var «greiene» lastet inn i bilen, sekken pakket, og jeg var klar for tur – med stolpe og skilt. I motsetning til andre turer i juni, valgte jeg langbukse og tok med vindfleece. Om natten hadde det blåst stikker og strå, det var fortsatt vind på morgenen, og det var kaldt – rundt ti grader hjemme. Det var så avgjort ikke varmere på parkeringsplassen i Madland. Varmen kom et stykke oppe i bakken. Broderen startet uten Flecce, og satte fart i bakken for å få opp varmen. Jeg kom etter. Skiltene var godt plassert i sekken, sammen med verktøy og skruer. Stolpen tok broderen i hånden et stykke. Tett skog gjorde det vanskelig å ha den i sekken. Den ville liksom heller ikke stå rolig i sekken heller. Men opp kom både skilt og stolpe, på rette plass. Det tok selvsagt tid, men siden vi hadde startet tidlig, ble det også en tur oppom toppen. Som vanlig var utsikten fra Vådlandsnuten upåklagelig. Det var mulig å se at snøen omtrent var forsvunnet innover heia. Selv om det ikke akkurat var sommer temperatur – nærmere naglebitt da vi holdt på med skiltet – ble det varmt i sola og i le for vinden. Det er adskillig greiere å komme seg ned fra toppen og til parkeringsplassen enn å kjempe seg opp med stolpe og skilt i sekken. Det ble en grei tur nedover. Det manglet folk. Ikke en kjeft. Og været var da ikke så dårlig? Helt nede kom det en kar i godt tempo imot oss. Nå fikk vi en hyggelig prat med en annen kar på vei opp. Han var sterkt interessert i Vindmøller, eller helst kampen mot. Og jeg har i grunnen litt forståelse for noen av argumentene som motstanderne kommer med. Les hele artikkelen

Satte meg i bilen og kjørte fra Kongsberg til Notodden og så nesten opp til Gavlesjå. Etter ca en time parkerte jeg bilen, men bensinlampa hadde lyst gult den siste kilometeren. Hmmm... Turen går innover en fin sti en kilometer eller så før det bærer bratt oppover lia. Hadde ikke spist lunsj, så etter hele 15min fra jeg startet satt jeg med ned og spiste et par skiver på svaberget. God unnskyldning for å ta en pause i bakken! Stien fortsetter bratt oppover til den flater ut mens den går i motsatt retning av toppen. Det er litt kronglete å gå her fordi fjellbjørken gjerne legger seg litt på tvers, men bra sti. Etterhvert kutter stien opp til ryggen og resten av turen går med fantastisk utsikt. Fra toppen av Himingen er det fin utskikt mot Gaustatoppen Slettefjell i forgrunnen til venstre, Mælefjell, Blåtjønnfjell og Heksfjell lengre bak til høyre: Litt lengre unna er Brattefjell og Vindeggen (i horisonten). Var innom Brattefjell i fjor, noe som var en veldig fin tur! Jeg droppet benveien ned som en hytteeier jeg snakket med for et par år siden sa han hadde brukt opp. Det er veeeeeeeldig bratt. Det er kanskje 1km i luftlinje ned til bilen som står på parkeringsplassen. ... Kom meg vel ned, etter å ha trillet hele grusveien ned for å spare bensin og fikk fylt opp tanken. Hele turen inkludert kjøring tok faktisk ikke mer enn 4,5 timer, så hadde faktisk fint rukket å ta denne turen etter jobb nå midt på sommeren.

Speilbilder fasinerer meg. Dette er tatt langt nord på Senja en sen kveld tidligere i uka.

En stadig økende nordlig vind, opp mot kuling utpå ettermiddag/kveld i Bergen i dag, og jeg benyttet anledningen - nær toppen av Damsgårdsfjellet - til å se hvordan oppsettet med StS Nano Tarp funket når det ble vind litt over normalen: Det er lavt, smalt og nesten ikke langt nok - men igjen: Som nødløsning er dette godt nok Etter at jeg hadde satt den opp, krøp jeg inn og slappet av og bladde i en bok - og plutselig var en halvtime gått. Da jeg krøp ut og reiste meg opp, ble jeg overrasket over den kjølige vinden jeg ikke hadde merket under TarpPonchoen, vindjakken ble funnet fram umiddelbart. Pakket sammen og gikk over til Holefjellet og ned derfra - fin tur Satser på å raffinere TarpPoncho-løsningen litt - må lage noen "ferdigløsninger" som gjør den kjappere å få opp og ta ned. Feriepenger er til for å brukes, og noe dyneema- og karbon-greier er ventet i postkassen snart...

Nærturer teller vel også? Utsikt over Bergen

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Og så må man huske kastelina når man skal på kanotur. Viktig sikkerhaetsutstyr som kan brukes som tørkesnor om nødvendig.

Ja, så langt er jeg veldig fornøyd. Har hatt det ute i regn et par dager i hagen og det kom noen dråper denne natta også. Holder tett, ytterduken går som tidligere nevnt ikke helt ned til bakken uten at jeg har opplevd dette som noe problem så langt og når det er bare meg på tur er det veldig god plass. Alt i alt tror jeg det var et greit kjøp når man ikke vil legge alt for mye penger i telt

Absolutt ikke å stenge. Sikre områder for etterslekten kan det kalles. At friluftsliv i ikke-tilrettelagt natur skal bli avlegs er det liten fare for. Tvert i mot. Det er dritpopulært. Om vi skal takke Lars Monsen eller ikke, er jeg usikker på. Mulig vi henger litt etter her i Norge, men se til hvilket som helst land i søreuropa. Norge har allerede rykte for å ha noe unikt. Noe det blir mindre og mindre av. Feks tyskerne har mista alt, så de strømmer hit for å gå på tur. Vi kan selge friluftsliv til desperate turister i årtier hvis vi vil. Jeg skjønner ikke at dette ikke er selv en økonoms våte drøm Et unikt område bør vernes. Det er helt avgjørende for hundrevis av arter selv i Norge. For unike lavarter, planter, insekter biomangfoldet. Og da tenker jeg ikke på at det er et rikt dyreliv i kulturlandskap. De fleste artene er domestiserte. Rev og rådyr. En haug med fugler. Rotter og mus. Det som er igjen av nasjonalparker og andre verna områder i dette landet, er ofte unike, også internasjonalt sett. Så vi må oppretteholde vernet og ganske enkelt holde fingra fra fatet. Dette er selvfølgelig emosjonelt, et spørsmål om overbevisning, men jeg er i mot enhver bestemmelse eller tiltak som i særlig grad øker vår påvirkning i urørt natur. Da tenker jeg også på verna områder i marka. De er forresten angitt på de fleste kart.

Hadde ikkje tenkt over det eg heller før eg googla fly og turutstyr i ein eller anna samanheng og ramla over fleire frustrerte personar på ulike forum i inn- og utland som hadde opplevd å få konfiskert brennaren sin. Inkludert ei særs forbanna dame på Facebook. Fekk litt panikk ei lita stund der

Selv om man ikke stenger ute med å stenge en nasjonalpark, så er jeg redd for at ved å være restriktiv med hvilke aktiviteter som kan drives og hvilken tilrettelegging som kan gjøres (ingen slik jeg skjønner deg?), så vil virkningen være den samme som å stenge områder for folk. Det tradisjonelle friluftslivet er på vei ned, og å innføre purisme i alle nasjonalparkene vil ikke få flere til å innse at det er noe der å verne. Tvert i mot er jeg redd.

Kan du vise hvor man bruker slik teknologi for å få mer laks? Jeg ser helst at du dokumenterer din påstand. Vi bruker min drone til å ta gode filmopptak og bilder for å kunne lage fine filmsnutter, gode presentasjoner og anderledes bilder for å inspirere andre til å ta del i de av friluftslivets gleder som vi selv nyter. Det synes i hvert fall vi er innenfor de etiske rammene vi lever etter. Beklager om vi ikke har lagt lista høyt nok for den høye hesten din...

Det ble litt temperatur her ja. Det er min skyld, jeg innrømmer det. For jeg leser mye og skriver litt på terrengsykkel.no, på samme vis som jeg gjør på dette forumet. Og jeg tenkte det var bedre at folk som ikke nødvendigvis er enige kan diskutere. Friluftsnissene på Fjellforum vs sykkelnissene på terrengsykkel liksom. Men det blir ofte tull uansett. Jeg synes poenget "vern" for for liten plass. For meg er det hele snakk om vern av natur for fremtiden. Det innebærer at det ikke må legges til rette for økt menneskelig aktivitet. Ingen nye installasjoner, ingen nye veier, ingen nye hytter etc etc. Heller ikke endring av gjeldende bestemmelser som potensielt kan føre til økt menneskelig aktivitet. Hurra for allemannsretten. Områder skal ikke stenges, men brukes på varsom måte, uten bruk av tekniske hjeplemidler. Vern av områder må bestå. Aller helst økes. I så måte er "fenomenet" sykling ikke interessant. Mitt syn er det samme uavhengig av hva slags menneskelig aktivitet det er snakk om. For å ta bladet fullstendig fra munnen, jeg er ekstrem i mine synspunkter vedr dette. Ja, det er basert på følelser og synsing, men da er det kanskje flaks at 100% av all eksisterende vitenskap støtter min overbevisning, nemlig at det er mennesket og dets mangel på moderasjon som er selve problemet. Natur må vernes fra menneskets påvirkning og tilstedeværelse. Det er nevnt "nasjonalparker" i feks Yosemite i tråden. Herlig eksemple på hvor tilrettelagt natur kan bli, og fortsatt oppfattes som vernet område av enkelte. Mange nasjonalparker i utlandet er som Frognerparken å regne. Og vi er ikke så dårlige her hjemme selv, da vi feks tillot at det ble bygget kiosk på toppen av Galdhøpiggen. Jeg er ekstremist. Det er tid for det nå. "Urørt" skog i Norge er snart historie:

Min har som sagt vattering så jeg har aldri opplevd kondens som et stort problem (bortsett fra den gangen jeg lånte en original), når jeg bruker den over soveposen har jeg glidelåsen til armene åpen slik at det blir noe lufting. Veier jo litt mer (1400 gram) men jeg syntes det øker komforten ved bruk såpass at det er verdt det

Ja, dette var som du sier ukvalifisert synsing. Om man leser verneforskriftene til Rondane nasjonalpark så handler de først og fremst om naturens egenverdi, ikke om naturens nytteverdi som rekreasjonsområde. Det har gått et stort reintrekk på tvers av veien inn til Rondevassbu, som i dag er mindre brukt fordi dyrene ikke vil krysse en vei som er såpass trafikkert. Det har vært diskutert flytting av hytta og fjerning av veien for å reetablere trekket. Snøheimveien er en mye omdiskutert sak, men den ligger uansett utenfor nasjonalparken.

Nødly? Også ved spisepauser. I tillegg til fjellduk(er) som alle har her nevnt, se på vindsekker http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Vindsikkert. Rundt halvkiloen, pluss minus. I tillegg til de merker/modeller som nevnes på linken her har Fjällräven også en brukbar en.

Det er jo faktisk fullt mulig at en par slike "varmepose" som man får kjøpt i ulike størrelser og forskjellige steder gjør akkurat samme nytta som et lys .. er antagelig mindre skummelt enn åpen flamme inne i duken

Veldig glad i jervenduken min (hunter) .. De er like tett fra innsiden som fra utsiden så det blir kondens! (med orginalduken som ikke har noe isolering i alle fall). Mulig man kan gjøre noe for å forhindre det (ut over å lufte gjennom armhullene), men jeg ble i alle fall ganske våt den gangen jeg prøvde den som soveposetrekk. Jeg har ikke prøvd selv, men har lest at med et lys/varmekilde inne i jervenduken skal det være mulig å få denne god og varm så å si uansett forhold utenfor, et gravlys (vet ikke helt hvor sunt det er inni er jervenduk, men sikkert bedre enn å fryse ihjel) er en fast del av innholdet i ryggsekken.

Eg har reist med bensinbrennar og gassbrennar og aldri opplevd problem, hverken innanlands eller utanlands. Har heller ikkje lista det opp nokon stad, berre pakka den ned og ferdig med det. Mogleg eg har hatt flaks kvar gong

Brukar fjellduken original heile året (vestlands vintertemp), liten og lett men ville ikkje brukt den til overnatting vinterstid. Då er vel Thermovarianten å anbefale men den har eg ikkje. Kan uansett anbefale jervenduken, solid og god.

Da har du lite innsikt i hvordan det tenkes i korridorene på MD og Direktoratet for Naturforvaltning.. Ikke fordi det vil være grupper som presser på for motorisert bruk, men fordi det har vokst frem en større bevissthet om vern av naturen. Rondane huser den siste rest av opprinnelig villrein, og det vil aldri bil tillatt med motorisert ferdsel. Om 20 år er det større sannsynlighet for at veien inn til Rondevassbu er sanert, enn at det tillates skuterkjøring.

Jeg har flydd mye både inn og utenlands med brenner som er brukt på både bensin og gass - aldri noen som har brydd seg med den. Var ikke en gang klar over at den kunne være et problem! :S

Etter hvilke kriterier godtar du da studier? Det finnes vel knapt en eneste studie i menneskehetens historie som kan godtas om man legger den argumentasjonen til grunn. Bør vi da forkaste alt vi har av kunnskap som er gjort på grunnlag av vitenskapelige undersøkelser?

Dette er nok et tema som det burde vært terpet litt mer på. Jeg mener å huske at ved ulykken i Rogen forrige sommer så hadde alle vest, men omkom som følge av hypotermi.

Når begreper som "stidesign" er på vei inn, så er naturen på vei ut. Nettopp Pioneren viser dette om du tar en titt på den. Løsningen er et kompromiss for å samle syklistene ett sted. Men dette er vel bymarksproblematikk og ikke nasjonalparks- håper jeg.

Vi tok det litt sånn på måfå, kjørte rundt med gps etter å ha funnet oss et vann, og kjørte langs vannet helt til vi fant en egnet plass for lavvo. Altså er det trafikkvei i nærheten, så er jo ikke ute i villmarka. Skulle ønske man bare kunen skylde på festligheter når det gjelder søppel, men det var mye gammelt skrot som lå der, og når den lokale mannen om og sa at fisken der var uspiselig pga av forurensingen sa det vel egentlig sitt. Fin tur om man skal bare slå opp leir, men ikke noen friluftstur i den forstand. Tror klokken var 03.30 da vi campet, så orket ikke lete lenger;) Vi campet på østsiden va vannet, ett ved en tilrettelagt campeplass med utedo, lekestativ og grill, men der var det opptatt. Likså greit, for da vi dro dit dagen etter var den skygge der, og folkene hadde dratt. Vi så både rev, grevling og elg:)

Jeg ville foreslått MSR elixir 2. Det veier ca 2600 g, og på outnorth.no og bikester.no får man det for ca 2500-2800. Kjøpte mitt fra bikester.no for et par måneder siden. Litt begrenset med testing så langt, men inntrykket så langt er bare positivt: + 2 fortelt av rimelig bra størrelse og 2 innganger. Er man forsiktig kan man nok fyre litt primus i forteltet. + God plass til 2 i innerteltet og kanskje en liten tredjemann dersom det er helt krise. Dersom man er av de som liker å fyre primus i innerteltet er det iallefall god nok takhøyde til det. Sittehøyde for to personer og godt med plass mellom. + For turer hvor man kun trenger ly for regn og vind kan man enkelt la innerteltet ligge igjen hjemme, og bare sette opp teltet med ytterduk og bunnduk. Da har man et stor telt man kan bruke for å rømme unna regn og vind, og som man kan fyre i for å få tørket litt klær etc. + 2016 versjonen av teltet har fått flere bardunfester, lengre barduner og flere plugger. Bikester.no spesifiserer på sine sider at de selger 2016 varianten, men for alt jeg vet er kanskje alle de grønne variantene som er i salg av denne typen. + På varme dager ytterduken rulles opp, og på skikkelig varme dager kan ytterduken tas helt av. - Stengene er ikke av DAC så jeg er litt usikker på kvaliteten. - Det følger ikke med reperasjonskit til stenger etc. - Pluggene er av den varianten som følger med alle amerikanske budsjettelt, og man kan kanskje spare noen gram på å bytte disse ut med plugger fra DAC. -Man kan ikke åpne ventilene i yttertelt fra innsiden. - Det er nok litt raskere å sette opp telt hvor inner- og yttertelt settes opp samtidig. Jeg har ikke fått testet teltet noe i noe særlig vind. Når det er satt opp virker det imidlertid svært stødig og jeg vil tro at det tåler godt med vind, særlig mot sidene med fortelt. Jeg har sett en vide hvor teltet ble testet i opp mot 80 km/t før det kollapset, og det var mot den siden som nok tåler vind dårligst (kortsiden). Jeg ville ikke hatt noen motforestillinger mot å ta teltet med på høyfjellet, men ettersom jeg ikke har fått testet det personlig får det nesten bli med et lite forbehold. Alt i alt tror jeg dette er et bra valg dersom man ønsker seg et kuppeltelt med 2 fortelt som verken veier eller koster all verdens.

Ser ut som du har gått i den evige fella med å pakke det du tror du muligens får bruk for. Våre kreative hjerner synes slike greier er fryktelig spennende og lager en hel masse merkelige scenarioer for oss når vi går ned den veien der. Det er ikke alltid særlig nyttig totalt sett. For eksempel har jeg aldri savnet spade på sommerturer selv om det kanskje av og til kunne vært gøy å tilberede fisken i kokegrop. Blir det en besettende tanke for meg en gang får jeg spikke meg en gravepinne. Du pakker ned en masse greier ellers også som jeg sjelden/aldri har hatt bruk for på mine turer sommerstid. Stusser litt på kombinasjonen hodelykt og midtnattsol også. Jeg vurderte meget sterkt å droppe hodelykta denne uka for en tur til femundsmarka. Det er vesentlig lengre sør. Den ble med nærmest ved et uhell og jeg hadde selvsagt aldri bruk for den. Brødposer på beina om natta høres egentlig litt merkelig ut. Kan du ikke bare la beina få litt luft i stedet? De er innestengt i sokker og sko og slikt så mye av resten av døgnet at de har bare godt av å få puste litt når muligheten er der. Vi er jo i utgangspunktet skapt for å gå barbeint 24/7. Prøv å start prosessen på nytt med et annet "mindset": Hva er det du MÅ ha med for at turen ikke garantert blir en tragedie?

Sjekk ut ogge.no Oggevatn er en fin plass med kano utleie og mulighet for å fiske. Det er også masse fine plasser og sette opp telt om du er på øyene, samt at ogge.no har leiligheter osv for utleie. Tipper også du kan sjekke ut http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=OggeNaturskole hvor det er mulighet for å leie gapahuk samt kanoer. Ogge vil jeg tippe er 45- 1 times kjøring fra Dyreparken. Eller så kan du sjekke steder rundt evje.. dem har en plass som heter Trollaktiv som det er masse flotte ting som kan gjøres med barn (http://trollaktiv.no/) . Evje tar det kanskje litt over en time og kjøre til Dyreparken. Ellers har du Dvergsnes tangen (http://kristiansandferiesenter.no/no/ litt mer A4 camping men med bademuligheter osv nær sjøen samt Skottevik (http://skottevik.no/) som er alternativ. Men disse to er noe likt Hamresanden... og ca 20-30 min fra Dyreparken.

Bare en kommentar om at Biltemas Alkylatbensin kan kjøpes fem i slengen til kr 159,- noe som resulterer i en literpris på kr. 31,80. Av og til har de ytterligere tilbud -- mener jeg har kjøpt 5 flasker for 120,-.. http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Olje-og-Smoremiddel/Ovrig-smoremiddel/Alkylatbensin-4-takt-2000031607/ Jeg vet, ikke helt enorm innsparing, men alle monner...

Har kaffikjel-versjonen av X-pot, genial ting som tek minimalt med plass i sekken. Gode handtak og fin å helle av. Har berre hatt den eit par mnd så kan ikkje uttale meg om haldbarheit, største risikoen er vel å brenne hol i silikonen på eit vis og då er sit ein jo fint i det om ein ikkje har andre alternativ med... Ser på risikoen for at det kan skje som liten iom. at eg ikkje har greid å øydeleggje den enno.

Både jeg og @whistler har prøvd x-pot det siste året. Holdbarheten er nok ikke best - whistler sin store x-pot har allerede fått buet bunn og flasser litt innvendig - jeg ser samme tendenser på min men whistler sin er nok kokt litt mere i en den jeg har. Den store x-poten er dessuten litt ubrukelig å helle av da den ikke har hellekant/tut. Jeg har i tillegg den lille x-potten i "kaffekjele" utgave som jeg brukte i hele fjor, denne er så langt ikke blitt buet i bunnen men flasser litt innvendig. Konseptet er genialt da en stor kjele tar veldig lite plass men om de bare holder rundt et år før de må byttes så spørs det litt hvordan man ser på det. I visse tilfeller veier kompakthet mye om man trenger en stor kjele, f.eks til snøsmelting, prisen er ikke så ille så det kan være vært det allikevel, selv om du kanskje må handle nye annenhvert år. Bruk den når du virkelig trenger den så varer den lengre, så kan du bruke andre kjeler ved andre anledninger.

Nok en godværsdag i fjellet og den ble benyttet til å samle en topp til på lista Holtålen PF>100m (Grønfjellet) + fjelltoppen Bottenhamran som ikke figurerer på noen liste, men som er en mye finere topp en Grønfjellet som når sant skal sies skuffet mye både på selve toppen og utsikten derfra. Ingen varde på Grønfjellet, men jeg tror jeg har en aning om hvorfor det heter nettopp Grønfjellet Bottenhamran er en fin liten topp som så absolutt kan anbefales.

på kopp: -sokker som fungerer godt med skoene -netting over og underdel (ett must) fortrenger fuktighet og holder deg varm -gore-tex skall jakke og bukse med god ventilasjon denne comboen funker fra +20 ned til -10 grader når du er i bevegelse(for min del) i sekk: -ullfrote over og underdel -ullgenser\jakke, eventuelt dun, fleece -ullsokker denne pakkllisten har fungert for mange tusen Norske soldater i mange år.

Jula er vel hos de fleste nordmenn preget av mat og familiesamvær, hvis alt foregår etter boka. Derfor var det befriende å stikke avgårde sammen med et annet fjellforum-medlem mot fjelltraktene i nord-Troms for en seksdagers vintertur. Romjula og nyttårsaften skulle tilbringes mellom spredt bjørkeskog, furutrær og et bølgende og variert fjellandskap. Det skulle også bores noen hull i de nærliggende vannene for å se om det var noe gang i fisken på denne tida. Vi startet denne turen med en halvannen times vandring oppover li og fjell, med en voksen last på ryggen og fjellski med feller. Hadde sett oss ut et vann på ca 280 moh, relativt lunt beliggende, hensyntatt klarvær, streng kulde og sterk vind som dominerte langtidsprognosene. Og nettopp denne lumske kombinasjonen gjorde at vi valgte å holde oss i samme baseområde hele tiden, og ikke iverksette forflytning. Så tok vi heller dagsturer rundt omkring for å utforske områdene. Har bl.a en stygg plan om å gjøre et seriøst fremstøt mot et tilliggende ørretvassdrag til sommeren. Da er det gunstig med litt forhåndsrekognosering. Undertegnede på fremmarsj gjennom en fullemåneopplyst furuskog Turkompanjongen like ved der vi etablerte base. Teltet slo vi opp i et nordvendt skogholt like ved det nevnte vannet. Pri 1 var å finne et lunt sted som var nogenlunde skjermet for den sterke vinden, som tidvis nok ihvertfall kunne være oppe i sterk kuling i de heftigste periodene. Med temperaturer ned i 8-12 minusgrader (det er friskt ut mot kysten) er dette en værkombinasjon å være på vakt ovenfor, og ta hensyn til. Vi bygde derfor en stor mur (som vi kalte "berlinmuren") til vern mot vinden. Dette hadde enorm betydning både ift lunhet i teltet, og det å oppholde seg i og ved teltet, bålplass og latrine. Været hele uka var for øvrig fantastisk, med klar himmel, stor måne og nordlys. Periodene med vindstille/rolig vind var magisk. Frokost dag 2 Festningen Telt og bålplass Ettermiddagskaffe på bålet (høyeste prioritet å få sota ned den nye kaffekjelen til kompanjongen!) Dagene ble ellers brukt til mye turing på fjellski rundt omkring i området, utforske landskap og natur, nyte de fantastiske lysforholdene og fargene, ta litt bilder, fiske litt og rekognosere. Vi kjørte en ganske ambisiøs middagsplan, som besto av følgende: Dag 1 elgkjøttwok. Dag 2 wraps m/røkt laks. Dag 3 finnbiffgryte. Dag 4 pannekaker med bacon. Dag 5 omelett med krydderpølser. Dag 6 primuspizza med chorizo og lammepølser. Ellers spiste vi nytrukket fjellfisk, diverse brødmat og pålegg, lassevis med sjokolade og hjemmebakte kaker + drakk whisky, kakao m/minttu og litervis med kaffe. Mat er viktig i felt. Fiskemessig var det altså ikke den helt store innsatsen som ble lagt igjen. I vannet nærmest teltet hadde jeg stående et par ståbruk noen dager, før jeg ved ifm et nedslipp plutselig fikk en røye. Følte meg ganske sikker på at det var et ørretvann, og fisket altså passivt etter ørret primært. Så feil kan man altså ta. Ellers dro jeg et par ørreter i et lite vann lengre opp i lendet. Aktivt fiske var det særs lite med, vind og temperatur tatt en del i betraktning. Det var nok mer turopplevelsen, turselskapet, ro og velvære ute i vinterfjellet som var fokus denne turen.

Hva er det som gjør at abboren er så utskjelt? Det er til stadighet klaging ovar at det er for mye bein i abbor. Ja det stemmer at det er mye bein, men renses den riktig så er problemet løst. Jeg har laget en liten fiske film om fisking og rensing av abbor som nå ligger på YouTube