Vinnerliste

10-dagers tur over deler av Laksefjordvidda og Ifjordfjellet gjennomført

Søndagstur til Hisdalsheii lengst vest i kommunen. Førstemann opp, ja det var Balder. Begynner å bli en hund etter å gå tur. En svipp bortom Den Store Steinen ble det også.

Jeg vil ha ei drone som er stor nok til å frakte meg selv, ryggsekken, og to hunder til fjells. Ellers kan det være det samme..

Uke 35: Onsdag skulle være viet venninnetur og " Skjetleinrunden". Kom ikke så veldig langt da regnet " overrasket " oss. Og trøndere blir godt vant til godt vær, så i shorts og singlet måtte vi fort snu og legges til tørk.... Fredag gikk turen til Dørålsseter, hvor resterende topper skulle forseres. Mye vind ved oppsetting av telt, og engangsgrillen tok ikke fyr før dopapiret ble ofret. Droppet å gå opp til Høgronden da vi var der ifjor, og måtte returnere pga tåke. Fulgte rygg opp til Midtronden aust, hvorpå turfølget i løpet av hele turen prøvde å få inn i mitt lille hode...." midtronden aust, vest for midtronden aust, øst for midronden vest og midtronden vest " . Det gikk ikke inn før utpå ettermiddagen. Avsluttet selvfølgelig på Digerronden. Kult at turfølget hadde med kikkert og fikk spottet flyrestene som ligger inne ved Digerronden! Etter å ha tatt ned telt, bestemte vi oss for å returnere til Trondheim. Søndag var kroppen sliten, men vi klarte å karre oss på bena og tok Skjetleinrunden i oppholdvær Fint å være på tur, håper snøen holder seg laaaaangt borte leeeeeenge så jeg får et par turer til. Ps: Bildene ligger rett vei i albumet mitt.....

Morgentur opp til korset i dag. Kom opp dit rett etter at sola hadde "landet" på toppen. Varmt og fuktig på Gran Canaria så beste tiden for tur er omtrent ved soloppgang.

Massdrop er en "nettside for entusiaster", hvor man går sammen om å sende store bestillinger til produsent for å få sterkt rabatterte priser. De har egne underfora for f.eks. hifi-entusiaster, mekaniske tastatur, osv., men av kanskje størst interesse for oss på fjellforum: lettvekts turutstyr. I dag har jeg bestilt en Klymit Inertia X-Lite til den pene prisen 307 kroner (billigste pris jeg finner ellers er over 800,-, fra engelske nettbutikker). Løp og kjøp. Andre alternativer for dagen; Marmot Precip jakke til 499,-, ULA Ohm 2.0 sekk til 1 289,- osv... Liten skrift: Innkjøp blir gjort fra USA, deretter sendes varen til Norge: Man må altså betale frakt (konsekvent billig, i alle tilfeller jeg har prøvd), og toll/mva. Prisene er allikevel så latterlig billig at dette allikevel lønner seg -- mye. Linken til massdrop.com øverst er en "referal-link" til min bruker, og kan muligens gi meg en gavepakke om fem ff-ere kjøper noe.. jeg er kjip, sånn. Denne posten kan muligens flyttes til diskusjonstråden...

En helt naturlig hendelse. Det er når mennesket tukler med naturen en kan begynne å snakke om tragedier. Synes jeg da.

Hardangervidda - Hein Den årlige turen i august gikk til Hein i år, kjent for sine lange elvestrekninger og godt ørretfiske. I forkant av turen ruvet høytrykksryggen over skandinavia med solskinn og varmegrader i ukesvis, mens lavtrykket lå uti havet og ventet tålmodig på at høytrykkskjempen skulle svekkes i styrke slik at den kunne komme til og dynge ned med regn og gråvær inn over landet vårt. Vi krysset fingrene og fulgte med på yr.no hver eneste dag for å se om det skulle komme noen forandringer i værsituasjonen. Vi var spente, kunne vi være så heldig å få en hel uke med sol og godvær? Tidlig om morran slenger vi sekkene inn i VW Passat`en til Christian og durer på oppover mot Geilo før vi svinger av vestover til Halne, der skal vi ta båten Halnekongen klokken 13:00 over Halnefjorden og inn til siste stopp ved Sleipa. Vel fremme parkerer vi bilen og tar oss en rast på Halne Fjellstove, deilig å være på tur igjen Blide herremenn venter på Halnekongen Ved brygga i Halne Båten går presist klokka ett og det er mange som skal på tur idag, folk i alle aldre fyller opp dekket. Det er nydelig vær og varmt i lufta, vi sitter ute helt foran og nyter båtturen til en og annen frisk sjøsprøyt i ansiktet. Etter ca. tre kvarter er vi i land og pakning er på, klare for noen timer på beina inn til Heinseter hvor vi garantert har lyst på en kald pils i solveggen. Etterhvert som vi kommer litt opp i terrenget rett nord for Seltjønnutan, er det en flott utsikt til Øvre Hein og Heintjønne. Vi stopper for en pust i bakken og en halv ei med vann, herlig vær å være på tur i da gitt ! Vel nede ved Heinseter er det endel folk som koser seg, det er lørdag og helgturistene har inntatt turisthytta. Vi hiver av sekkene ved inngangen og får oss en kald halvliter, den smaker fantastisk etter noen timer med tung sekk Vi slår av en prat med noen hyggelig karer fra Kragerø som sitter å nyter et glass og det er god stemning på Heinseter denne lørdagen. Men vi skal ikke være her, så vi hiver på sekkene og går videre nedover Heinelva i retning Nedre Hein før vi finner en plass for lavvoen. Her oppdager vi et lite problem som de fleste turfolk møter til tider om sommeren, Knott og mygg.. Og ikke få, milliarder av dem (om ikke mer) samler seg rundt hodene våre og lager denne kvelden til en litt brysom affære. Vi banker ned lavvoen i en fart og kaster oss inn under duken og snurper igjen, vi smører oss inn med Mygga og knerter de resterende knott som ble med inn i lavvoen. Vi lager oss middag inne og håper på at det kommer litt mer vind slik at knotten vil roe seg ned, for vi er klare for prøve fiskelykken i elva. Mette i magen og med nytt mot stikker vi ut og småløper ned til elva med knottsvermen som fremdeles er tilstedeværende etter oss. Vi fisker en times tid uten resultat før vi blir lei av blodsugende insekter og konstant vifting med armene etter de små krypene, natten kommer tidlig og vi faller i søvn i posen. Morgenen etter er det mer litt mer vind og knotten er ikke like gæern, vi har tenkt til å ta oss en tur ned mot Geitsjøen og til Djupa for å se om ørreten er tilstede i kulpene der nede. Dagstursekken pakkes og vi labber avsted over fjellet Utsikt til nedre Hein Fluehuet tar seg en pause ved Heinberget Over kneika kommer den mektige Geitsjøen til syne, det blåser friskt rett imot og det er godt å slippe knotten. Vi ser Djupa langt der nede og det rykker i fiskestengene, sola skinner fra en skyfri himmel og livet er helt greit på vidda. Gutta speider ned mot elven Djupa med sine forlokkende små kulper Vi finner en nydelig plass rett ved elva og lager istand lunch, Hardangervidda viser seg fra sin beste side og det er bare å hygge seg på tur. Sauer er det forresten nok av i området. Etter mat er det ned til elva og piske ut noen fluer som forhåpentligvis vil lokke prikkepetter til hugg, Christian får napp på andre kastet og kjører iland en nydelig halvkilos fjellørret Vi fisker og koser oss hele dagen før det blir retur til camp. Rimelig slitne i beina etter et noen mil i fjellstøvlene, vi lager oss mat og etterpå kryper vi ned i posen. Vi tar noen parti sjakk og drikker et par edle dråper før det er kvelden. De neste dagene går med til å utforske området rundt med og uten fiskestang, går lange turer og kaster på noen vak her og der. Været holder seg noen dager før det blir gråere og det går mot våtere tider. Vi blir enig om å flytte campen lenger opp mot Heinseter slik at vi kan krype inn under tak og slå ihjel noen timer der inne mens uværet pågår. Magnus prøver fiskelykken i Heinelva Mye vann i Heinelva etter noen dager med regn Mens regnet hamrer ned over lavvoen rusler vi inn på turisthytta, vi finner oss tilrette med brettspill og yatzy inne i varmen. Vinden uler og dråpene renner nedover vinduet, greit å roen ned her inne på en dag som dette. Dagen etter er det opphold og vi kan skimte en blå himmel i horisonten, vinden er akkurat nok til holde knotten unna. Ikke gæernt dette her tenker jeg, med tanke på hva som var meldt. Meg og Magnus blir enig om å ta turen opp over Albrektnuten og utforske området der oppe med Bleiketjønnan som første stopp, og følge Albrektsbekken på vei ned igjen til Kristofferhølen og Heinelva som fiskeplass. Christian er usikker på været så han går for å fiske i elva idag. Skyene sprekker opp etter møkkaværet Magnus prøver å reparere et skilt oppe ved nuten med utsikt ned til Heinelva En fluefisker rusler langs bekken Og slik gikk dagene her inne på Hein i en snau uke, vi hadde egentlig planer om å dra til Haukelifjell i år men pga. den lange vinteren og snømengdene i år så ble Hein valgt som destinasjon til slutt. Ørretfiske hadde vært dårlig for mange andre som vi møtte der inne, og alle kunne fortelle om magre fangster på rundt halvkiloen. Været var veldig bra, selv om det ble noen regntunge dager med kuling i kastene. Det ble en minnerik tur og vi sitter tilbake med mange fine opplevelser etter nok en tur på Hardangervidda. Nå nærmer høsten seg og det er bare å glede seg til bålfyring i skauen og kjenne på stemningen høsten har med seg. Takk for denne gang

Lang vandretur i dag på flotte, myke, tørre stier (NB! Ikke DNT stier som har bikket over). GPS'n sa 30 km. Skritt telleren litt mer. Imponerende av valpen å henge med. Kunne bare ha fortsatt han.

Veien opp til båtutsettingen ved Oddatjønnsdammen vil bli brøyta i løpet av uka , ref. Suldalsposten

Når jeg pilker med litt tung sluk/pilk eller fisker med bunnsnøre og det blir litt meter mellom meg og fisken, stabiliserer jeg jeg kajakken med årepose og åra festet enten til selvredn.fester eller dekkrigging. Har jeg tenkt å kose meg lenge og prøve på litt grov fisk, fester jeg ei 10L plastkanne full av vann til åreposen. Da kan du herje voldsomt alle veier og vannet behøver du jo ikke ta med hjem , hvis du ikke vil

Tur til Skjevraknuten-786 moh og Honnvaren-757 moh i Bygland i dag. 550 høydemetere opp fra Byglandsfjorden. Var innom bombeflyvraket fra krigens dager. 5 engelskmenn og 2 canadiere omkom i crashet etter å ha blitt skutt ned av tyske jagere. 22000 skritt ble det i tildels kronglute og bratt terreng.

Tok med meg en 230g gassboks på en 7-dagers tur, regnet med det ville rekke med konservativ bruk. Har flere nye gassbokser stående i kjelleren, av ulike merker. Det ble da tilfeldigvis en Coleman boks som havnet i sekken. Brenneren som ble med var en EagleStove FMS102 (*) (FireMaple altså) som jeg kjøpte tidligere i år og har brukt flere ganger i sommer. Første kvelden når mat skulle lages finner jeg at gassboksen ikke gir fra seg gass når brenneren var påskrudd. Enten jeg skrudde brenneren på løst eller stramt, samme resultat, ingen gass. Inspiserte boksen, lyste med lykt og kjente med nål, men kunne ikke se noen fremmedlegeme som blokkerte ventilnåla eller noe. Når jeg derimot trykket med knivspissen på nåla i boksen, så kom det gass ut. Men altså ikke med brenneren på....Forsøkte også å ta av pakningen på brenneren, i tilfelle problemet var at jeg ikke fikk skrudd den langt nok ned. Men nei. Måtte ty til medbragt backup de første to dagene, en kvistbrenner + at jeg lånte kjøkken på ei DNT-hytte underveis. På dag tre var jeg så heldig å treffe på en kar som bar med seg to bokser, som var en mer enn han trengte da han straks var ferdig med turen sin. Jeg fikk den fulle boksen hans og han fikk en hundrelapp hos meg. Var en Primus boks dette. Funket helt greit. Vel hjemme sjekket jeg brenneren mot en annen Coleman boks, i fall det skulle være snakk om inkompatibilitet, men det var det ikke. Coleman boksen jeg hadde hjemme funket fint med brenneren den. Altså var det bare den ene boksen jeg hadde med ut som det var noe feil på. Sikkert ikke den første som erfarer noe slikt vil jeg tro (?), men dette var nå første gang for meg.. Lærdommen får bli: Sjekk alltid gassboks og brenner før avmarsj, at de virker - sammen. (*) http://artikkel.ut.no/test-av-gassbrennere-til-turbruk-1.11219727

Så er Forollhogna beseiret igjen, 10 år etter forrige gang. Denne gang sammen med min kone som slet seg opp den siste kneika, men opp kom vi. Føltes nok som en større utfordring etter fylte 70 enn da jeg var 60

Ingen ting å beklage friluftslofferen. Fint navn for øvrig. Det slik jeg også går - loffer av gårde. Forurensingsobjekt . bra. Forurensing av stillheten på fjellet.

Bærplukking av tyttebær. Gikk tidlig sur som vanlig, men det ble 3-4 liter syltetøy. Må ut igjen senere når de bli enda mer modne. Så ut som Playa del Cura, det stedet under der på Gran Canaria.

Det finnes allerede Hege. Heter Helikopter men er en del dyrere og har andre krav for å flys.

Om en skal holde seg til det trådstarter startet med om dette kommer til å bli en miljøbombe i utmark har jeg MEGET lite tro på det. Når det gjelder lyd så tviler jeg på det at det vil føre til plage med mindre folk har en noe over snittet hørsel. Mtp ant som farter langt ut på skauen og fjellet med disse klossene i tillegg, har jeg en følelse av at dette er dratt litt ut av sin realitet her. Når det gjelder overvåking så blir vi alle det om vi vil eller ei. HVer gang vi lastner ned en app e.l på tlf vil den ha tilgang til gps data. bilder og kontaktlister osv. Alle de kameraer som er plassert rundt om langs veier og bygninger som det hvert fall ikke står: HEI JEG FILMER DEG!!! Vi lever i et overvåker samfunn og det er noe vi ikke kommer unna om vi vil eller ikke. MEN, til topic, Nei tror ikke dette blir et problem. Dronen er ikke problemet. Personen bak derimot, får man bare håpe har gode hensikter. Og skulle uhellet være ute og noen fikk et bilde av deg på tur, Ville det virkelig vært så ille? Det klages og sytes over en lav sko om våpenloven over dammen men her inne skal vi skyte ned droner over en lav sko fordi den suser litt i nabolaget. SERIØST!!!!

Kavring med melk og sukker er et godt barndomsminne!

Høgheia i godt vær. Det er etter hvert spennende å se hvor lenge snøfonnen kommer til å ligge ut over høsten. Blir det på ny hvitt før snøen fra vintrersesongen forsvinner? Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det bare noen få flekker igjen. De tror jeg forsvinner. Sist jeg var innover mot Sandvatn var det fortsatt en del snø i stien. Den pleier normalt å forsvinne i løpet av juni - begynnelsen av juli. Nå har det vært varmt i en periode, og det er omtrent 14 dager siden jeg sist tok turen fra Lortabu. Det skjer mye i heia i løpet av 14 dager. Søndagens tur var egentlig en sommertur. Jeg gikk i langbukse, men det burde ha vært kortbuksetur. Nå var ikke temperaturen spesielt høy, men sola var som oftest igjennom og varmet landskapet og meg. Men bløtt var det etter noen dagers regn. Sorpa var langt fra tørket inn og det gjorde at jeg måtte gå litt forsiktig noen plasser. Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, men i toppen av bakken satt det en hel masse unger. De hadde vært på hytta om natten. De var omtrent 20 og i tillegg hadde det vært 10 andre. Videre innover heia ble det egentlig ensomt, Jeg traff en gjeng til som var på vei mot bilen, og omtrent midtveis tilbake kom det et par i mot, som også var på dagstur til hytta. Oppe i bakken er det en spesiell plass hvor snøfonna ofte lenge holder stand. Jeg har ikke opplevd å se snø her i september. Men i år blir det liggende rester av fonna langt ute i september. Ellers er det snøflekker både her og der. I et lite dalsøkke rett før hytta var det for 14 dager siden så pass med snø at fonna lå fra dalside til dalside. Denne uka var stien fremme, men det lå snø bare noen meter lengre opp. I september - eller mer korrekt 30. August. Det var ikke bare snøen som opptok meg denne dagen. Forrige tur sa skosnoren på mine lave “Salomon”sko takk for seg - etter bare 5-6 måneder. Og da ble det å ta i bruk gamle fjellsko. Jeg har brukt ALFA walk king siden de kom, men de siste parene er litt for små i min normale størrelse. Det hadde jeg selvsagt glemt… Heldigvis hadde jeg tatt med i sekken “Salomon”skoene. De kunne brukes, selv om snøringen ikke var helt god. Det ble lave sko på tilbakeveien. Med lave sko, godt vær og tørre steiner, ble det til at jeg dro til på tilbakeveien. Erfaringen er at om jeg starter med å gå fort, så fortsetter det hele turen. Denne gang gikk jeg hurtig ut fra start, og hadde litt “pes” i bakkene. Nedover mot bilen kunne jeg kjenne det i acillesen, og tok det litt med ro. Ved bilen var det kjekt å se at turen hadde gått unna i et respektabelt tempo. Ikke helt som i “gamle” dager, men nesten. 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Takk for super rapport med nydelige bilder! Synd den store fangsten uteble.

@Martin HJ Jeg har vært på tur i området hvor dere var for noen år siden. En kompis av meg som fisker (jeg driver lite med denslags) fikk godt med fangst. Synd dere ikke fikk erfare det samme. Som vanlig er det veldig bra kvalitet på bilder og skrift. Takk for at du delte turen din med oss

Flott rapport og supre bilder!

Jeg festet den ikke til underlaget i det hele tatt. Det er som skrevet hemper oppover langsidene, og stramming i topp og bunn. Det fulgte også med noen meter elastisk snor som sikkert kan brukes på en kreativ måte. Digg å bare bruke den som stor dyne. Er det kaldt, så kan du surre deg helt inn. Sruffsacken er grei, men det er ikke en komprimeringsbag, det drar med seg litt ekstra vekt med stropper også, så det blir en smak-/vurderingssak. Det fulgte også med oppbevaringspose.

@GLM Flotte refleksjoner bildet ditt. Konstruktiv kritikk. Det blir mye som skjer på høyre side og lite på venstre side. Avhengig av hva som befinner seg ute til høyre så tror jeg det hadde gjort seg å få plassert hytta nærmere midten. Altså pekt kamera litt mer mot høyre. Da hadde du fått de lyse trærne og hytta i hver sin 1/3 som hadde gitt en bedre ballanse. Kan eventuelt kutte litt i venstre side og i topp og se hvordan det blir.

Første dag hjemme etter offshoretur er alltid tung å komme igjennom. Det hjelper å komme seg ut på tur framfor å legge seg på sofaen. Tenkte jeg skulle vandre oppover Otras vestbredd. Men en forsinket vårflom satte en stopper for det. Sandstrendene stod under vann. Fulgte heller grusveien oppover med noen stikk ned til elva for å nyte medbrakt kaffe. 9000 steg så litt trim ble det nå.

Hvis jeg ligger stille og fisker, eller kaster med flue, så legger jeg ut en åre på hver side. Siden jeg padler med grønlandsårer så flyter de, og jeg trenger ikke årepose. Årene blir festet i riggingen foran og bak mannhullet (eller cockpiten, om man vil si det på norsk..).

Ble en tur til Rafjell i dag også, men tok en vri og gikk opp en vei jeg ikke har gått før .. så da ble det jo en helt ny tur med en gang Hokåsen utmarkslag har sørget for skilting og bygging av gapahuk, samt fuglekasser ... Dette må vel nesten regnes som en kjellerleilighet? Passerte et par fine skogstjenn på veien opp, riktig så idyllisk. Hadde nok vært enda bedre med litt mer spennende lys, men da får jeg vel heller ta turen en dag det ikke er regn i lufta. Brutus levde en stund i håpet om at han skulle få tak i den ene kvinanda som svømte rundt .. men den tok til vett og fløy sin vei ganske kjapt. Pleier å være fin utsikt fra Rafjell ( i alle fall hvis man klatrer opp i branntårnet så man kan se over tretoppene). Hadde litt trua da jeg startet turen, men da jeg kom til toppen var det bare tåke i dag. Bedre lykke neste gang. Ble en fin tur, selv med litt regn og dårlig utsikt. Møtte akkurat ingen på vei opp, 2 på toppen og 2 på vei ned ..

Ble tur opp mot Nordre Trolla i helga med overnatting under åpen himmel i det fantastiske været. Desverre ble jeg stoppa av voldsomme vindkast opp mot Nordre Trolla å valgte å snu ved ett utsatt punkt på 1750m (Nordre Trolla er 1800m) etter noen timer med flere forsøk på forskjellige steder på sør og vestsiden av toppen. Så her må jeg returnere, og helst med en annen vindretning! Sola kommer! Folk på tur opp Store Trolla (1850m) Grasdalen ned mot Viromdalen, Nordre Trolla og Store Trolla. Store Trolla Sein ettermiddag i Sunndalen Overnatting mellom Fossa og Skorga

Min farfar var ganske riktig født i 1862. Han giftet seg i 1888 og fikk 9 barn. Min far var yngstemann i denne søskenflokken og ble født i 1907. I sitt annet ekteskap fikk min far tre barn. Jeg er yngstemann og er født i 1947. Dette er altså ikke så usedvanlig. Det som er spesielt, er de "albumene" som min farfar etterlot seg fra tiden før fotoapparater var tilgjengelige for amatører

For en uke siden gikk turen til Raudbergstølen. Vi gikk opp den gamle stien fra Røisheim, og det er ikke lenger tvil om at det var her min farfar gikk på sin tur for 130 år siden. Jeg tror vi fant ut ganske nøyaktig hvor han satt og komponerte sin tusjlavering av Bøverdalen med Storgrovhøe og Loftet i bakgrunnen. Fjellene er nok litt overdrevet på tegningen på bekostning av kulturlandskapet i dalbunnen, men det meste stemmer godt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3657-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3656-/

Jeg er også mot nedbygging av Marka, men jeg synes ikke noe særlig om å sette idretten opp mot friluftslivet på denne måten. Skiløyper og anlegg ER friluftsliv for veldig mange. Dette er i kanten av Marka. Skal vi først bosette en million mennesker i Stor-Oslo, så må vi akseptere at vi ikke har villmark rett utenfor stuedøra når et annet mål er å få folk ut i friluft.

Det bor over en million mennesker i "storoslo", og så mye folk genererer slitasje. Vi har holdt markagrensen nærmest hellig, og det må nødvendigvis medføre at stadig flere skal bruke de samme innfartsportene til Marka. Den som har opplevd Solemskogen en fin vinterdag vet at dette området har et skrikende behov for parkering for folk som vil bruke naturen. Man kan jo sette seg på alternativgreina høyt oppe i et tre og si at all utbygging er fy, men det blir en smule virkelighetsfjernt for meg. Det at vi nordmenn, og ikke minst Oslofolk, har en så sterk identitet knyttet til skiidrett og bruk av naturen, fremstilles jo som en positiv ting ellers. Da må man akseptere at også disse aktivitetene genererer noe utbygging og slitasje.

Har inte testat Duomid, och har just fått Zpacks Hexamid Solo hem, så gläder mig att testa den. Skurka är väl en av de mest balanserade av amerikanska profiler med lättpackning som grundpelare i packningsfilosofin. Han är upptagen av lätt men funktionell utrustning på turen och är inte rädd för att något är 50-100 g tyngre om det medför en förbättrad turupplevelse. Han är heller inte upptagen av att packningen ska uppnå någon speciell viktgräns. Selvpining är definitivt inte ett av hans varumärken. Att han har använt Doumiden i Alaska borgar för att det är ett fungerande alternativ också i Norge, naturligtvis under förutsättning att man kompenserar för de svagheter ett lättviktstält har. Val av lägerplats är en del av kunskapsbanken (skill-set) vid lättpackning, Duomid eller andra superlätta alternativ kan inte sättas upp mitt på en vindpinad slätt under en storm, men 5 minuters extra letande efter lägerplats kan spara över 4 kg i ryggsäcken jämfört med ett expeditionstält, och om det är en god trade-off får var och en avgöra, jag vet vad jag väljer.

At Skurka går god for Duomid etter erfaringene i Alaska-Yukon klimaet gjorde at jeg kjøpte et selv for å teste. Men jeg mistenker at Skurka er et par hakk vassere selvpiner enn de fleste av oss her inne.

Tiur3 Hvorfor ønsker du å forby dette for privatpersoner? Hvis noen er redde for å bli fotografert av en drone under morgenstellet på fjellet, så tror jeg ikke det er droner du skal være redd for, muligens hvis du er døv. Da er det nok verre med den fotografen som ligger i buskene..... Jeg ser for meg drone som et utrolig flott supplement til fotografering, både til land og til vann. Så er det jo også sånn at alt kan brukes og misbrukes, men vi trenger da ikke å forby alt av den grunn. En liten avsporing, men det er tillatt å drikke kaffe mens du kjører bil men ikke å prate i mobiltelefonen, hva er farligst?

Droner er noe forbannet dritt. Spesielt for oss som er avhengig av helikopter for transport. Venter bare på den første smellen. Nestenulykker har allerede skjedd. Kommer det en drone inn på min eiendom skyter jeg den tvert ned. Hagla står klar.

Melsnipa i påsken. Nydelig fjell for topptur. http://www.stianmedsekken.net