Vinnerliste

Endeleg kom meg eg på Jønshornet (Ørsta, Sunnmøre) eg og!! "Alle" eg kjenner har vore der før, og det har berre aldri klaffa for meg. Fredag vart det ein nydeleg sommarkveld i fjellet. På veg opp i Molladalen Vatnet omkransa av ville fjell Heftige klipper Fin utsikt Meir i bloggen

Hallo, turfolk! Jeg sitter ofte med pakkelister i Excel og veier utstyr på kjøkkenvekt og leter etter den lave, lave vekten. Det er nerdete, men hjelpe meg så trivelig det er også – og nyttig. Og det går bra, men, som alltid; jeg har noen ting jeg må ha med uansett. Tingene som overlever alle kompromiss. Det å gå på tur handler for meg om den gode følelsen og å finne roen. Jeg lager kokekaffe på en tung gammal svartkjele og hogger til ved og kvist med en sliten, tung og ofte upraktisk samekniv. Kaffen drikkes av en trekopp som er impregnert med kaffi og som egentlig er liten. Jeg har masse titan, lette plastkopper, mellomplagg og kniver, men når jeg sitter der og skal bruke dette så forsvinner litt av sjarmen. Plutselig er det et kompromiss. Ikke la meg begynne med lette superplagg; islenderen er satt inn med bål og hører hjemme i skauen. Den blir med. Sekken veier, avhengig av turlengde og andre faktorer mellom 9,7 og 15 kg, så den blir ganske lett uten at jeg vinner priser. Men alltid med 1,8kg kompromissløs nostalgi Så til saken, og det jeg lurer på: - Hva er det dere MÅ ha med på tur? - Er det slik at vekt trumfer ALT? At vekten er kosen? - Hvis dere pakker og må prioritere; hva er det dere klarer dere fint uten eller velger vekk? o Hva gambler dere bort, avhengig av tur? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og tenker at det er like mange meninger her som det er stein på Hardangervidda, men kjekt å diskutere. For ordens skyld: Jeg kommer aldri til å overtales til å droppe noen av det som er nevnt over. Det har vært med på alt og blir med på alt. Det er default-vekt, ferdig arbeid

Var på Ryssdalsnebba (1618m) på grensen mellom Nesset og Sunndal kommuner i helga. Fin topp, med flott utsikt, spesielt imot Skjorta og Romsdalstopper/Eikesdalstopper i sør. Bratt opp nordryggen Skjorta i sør Utsikt fra toppen Vestre Litlskjorta og Gjuratinden i bakgrunnen Romsdalstopper Påfyll av vitaminer på returen!

Jeg er enig med @REJOHN, @Dag G, og @Dal-z at jeg ikke helt skjønner greia. DNT har da ikke skylden for "alt" man ikke liker med hvordan naturen forvaltes. DNT har vel 500 hytter, 43 av disse er betjente. I følge ut.no finnes det ca 600 private som er merket på kart som "overnattingssteder", det finnes også hoteller, campingplasser, masse private hytter som leies ut eller brukes av eierne. Veier, jernbane, parkeringsplasser, rasteplasser, utsiktspunkter langs veiene. Løyper kjøres med tråkkemaskin av løypelag, det arrangeres skirenn. Nordmenn vil ut i naturen, turistene kommer for å oppleve den, verden har rett og slett gått videre enten man liker det eller ei. Ett eller annet sted må alle disse menneskene gjøre av seg, fordi de drar til fjells uansett. Det kommer aldri til å bli innført "naturferdselsertifikat" og kontrollposter for å kontrollere at folk er skikket til å ferdes i naturen. Så hva er det verste? At DNT kanaliserer noe av denne trafikken på T-merkede stier, og sørger for at det er mulig å overnatte? Hvis ikke de hadde gjort det, hadde andre komersielle aktører gjort det i stedet på en eller annen måte. Hadde det virkelig blitt noe bedre? De må i alle fall bygge større og flottere enn naboen, og gjøre mye mer ut av åpningenn enn å servere kaffe og vafler..

Til trådstarter vil jeg bare si at hvis han lurer på å melde seg inn i et Hjelpekorps så er ikke det noe å lure på. Det er bare en liten hake og det er at hvis du, i likhet med meg, får Røde kors hjelpekorps i blodet, så blir du aldri kvitt det. Du lærer ikee bare å sette plaster på skrubbsår, men den ativiteten de driver med blir lett en livsstil Vokser du opp i et bedehusmiljø så vil det som regel prege deg hele livet på et eller annet vis, og sånn er det også med Røde kors. Ingen hjelpekorps er helt like, og jeg kan bare uttale meg om det hjelpekorpset jeg ble medlem av da jeg var 17 år og hva jeg har fått ut av det. Jeg er fremdeles medlem, men ikke aktiv, og jeg er snart 60 år. Men hva har jeg så fått av ballast i løpet av de ca. 25 årene da jeg var aktiv medlem? Først lære du førstehjelp med en del tillegskurs for å kunne utføre noe mer enn ren førstehjelp i situasjoner der folk er alvorlig skadet. Så har jeg lært å kjøre ambulanse og snøscooter, bruke forskjellige typer sambandsutstyr, massevis av kunskaper for å kunne leve, overleve og å hjelpe andre ute i naturen både sommer og vinter pluss en unik opplæring innen snøskred og skredredning. Du kan få lederopplæring og instruktøropplæring og du vil i løpet av den tiden du er aktiv tilegne deg en livsstil og holdninger som gjør deg i stand til å se en del ting fra flere sider. I Røde kors er et menneske et menneske uansett hvem det er, hvordan det ser ut, hva det gjør eller hvor det kommer fra. Du vil sannsynligvis også oppleve et vennskap som ikke er en selvfølge i em del andre lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom, og du skaffer deg venner for livet. Er du friluftsinteressert og kommer inn i et hjelpekorps som har tjeneste i fjellet så er det nesten ikke grenser for hvilke aktiviteter du kan få drive med. Men det finnes tilsvarende grupper både hos Norsk Folkehjelp og Rovernes beredskapsgruppe i speideren. Noen steder er disse gruppene like aktive som Røde Kors Hjelpekorps. En annen ting som ble nevnt i denne tråden er om de som tilkaller hjelp uten å være i reell nød eller de som oppfører seg uansvarlig skal måtte betale for "unødvendige" redningsoppdrag. Dette spørsmålet ville ikke en gang bli stilt i et hjelpekorps. Og siden vi nå står foran et valg så kan jeg nevne at jeg personlig ikke kan forestille meg at du finner mange som stemmer FRP i et hjelpekorps. Til slutt en liten selvopplevd episode i disse dager når hele Europas øyne er rettet mot flyktninger som prøver å finne veien til et bedre liv. Det trenger ikke være verdensproblemer før et problem eller en ulykke kan virke uoverkommelig for den eller de det rammer. En påske ble hjelpekorpset som jeg var medlem i alarmert og beskjeden var "liten unge gjennom isen". Vi rykket ut og kom til et lite tjern like ved noen hytter. Isen var snødekt med en liten åpen råk et stykke ute fra land. I snøen var det spor etter små barneføtter og noen unger kunne fortelle at kammeraten deres hadde forsvunnet ned i hullet. Noen hadde klart å skyve en båt mesten ut til råka, og jeg og to andre personer kom oss opp i den båten. Jeg festet et tau rundt livet og var klar til å "bade". Det var nå nesten en time siden ungen ble meldt savnet og i slike situasjoner så kan det stå om minutter og sekunder. Noe andre mannskaper tok et raskt søk langs bredden av vannet, menst for ikke å stå uvirksomme å se på oss som var i båten. Rett før jeg hoppet i vannet hørte vi en stemme som ropte: "SE HVA JEG FANT!" Og der stod en av våre mannskaper med en liten unge som han hadde funnet sovende i en grop i snøen. Jeg mistet min far da jeg var 12 år og trodde lenge at det ikke fantes noe som var verre en det. Nå har jeg barn selv og vet at det nok ikke finnes noe som er verre enn å miste et barn, selv om jeg heldig vis har sluppet å oppleve dette, og da kan jeg godt forstå hvordan de foreldrene hadde det som trodde at det mest verdifulle de hadde lå nede i det mørke kalde vannet. Hvordan de opplevede å få barnet sitt tilbake må vel kanskje oppleves for å kunne forstås, men vi som var medlemmer i hjelpekorpset den dagen hadde også en veldig god opplevelse. Jeg har vert med å redde mennesker som garantert ikke hadde levd i dag hvis ikke hjelpekorpset hadde eksistert og jeg har gått i timer og dager i fjellet på leting etter mennesker som var forsvunnet. noen ganger med positivt utfall og andre ganger uten resultat. Men det har aldri vert stilt spørsmål om verdien av innsatsen eller om noen skulle gjøres økonomisk ansvarlige etterpå. Hvorfor vet jeg ikke, men det kommer vel av at jeg er så preget av holdningene til Røde Kors etter alle disse årene. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Hatt nokre fine toppturar med overnatting i det siste, sist i natt med min sønn på en minitopp nokre ekm frå huset. Flotte stjernehimlar for tida! Eit lite utvalg lågkvalitetsbileter frå mobil.

For en uke siden gikk turen til Raudbergstølen. Vi gikk opp den gamle stien fra Røisheim, og det er ikke lenger tvil om at det var her min farfar gikk på sin tur for 130 år siden. Jeg tror vi fant ut ganske nøyaktig hvor han satt og komponerte sin tusjlavering av Bøverdalen med Storgrovhøe og Loftet i bakgrunnen. Fjellene er nok litt overdrevet på tegningen på bekostning av kulturlandskapet i dalbunnen, men det meste stemmer godt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3657-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3656-/

Dagens tur ble ei mil på skogsbilveiene i Kongsvinger, med en tur bortom Bogerfløyta for å bade hunder. 2 stykker som benytter hver minste anledning til å hoppe i myrhull. Bogerfløyta Denne er ikke grei å bli kvitt når den har fått slikt fotfeste. Masse masse kjempespringfrø.

Ble en tur opp til Vestbotntinden med lett sekk og litt buldring langs kammen opp fra Gullesfjorden, Nordland Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet Virker helt urørt her oppe nesten. Gullesfjorden i bakgrunnem. Fra Vestbotntindkammen Møysalen i Bakgrunnen. Sortland skimtes helt til høyre. Lofottoppene i midten av bildet. Hjerteformet vann

For å bruke STF som eksempel STF har 4 betjente hytter, Lysebotn, Stranddalen, Prekestolen og Haukelister. Pluss ca 40 selv og ubetjente hytter i Ryfylkeheiene/Sirdalsheien Lysebotn Turisthytte 50 senger med mange fasiliteter. Lysebotn med bilvei i sommersesonegn og ferje året rundt. Haukelister fjellstue 158 senger med varierende standard ligger ved E-134 på haukelifjell og har vært fjellstue (statens siden 1800 tallet en gang ) Kan kalles hotell. Utbygd påbygd modernisert, og renovert mange ganger igjennom årenes løp. Prekestolen turisthytte 150 senger bygd +/- 1950, nybygd +/- 2000 mer eller mindre betjent siden oppstart. Ligger ved bilvei, Nybygget kan kalles hotell. Moderne arkitektur Strandalen Turishytte Har 48 senger på 16 rom (+ hemser) ikke strøm, men dusj. 2 timer fra vei, mat blir vel for det meste fraktet på kløvhest .(Utenom sesong er det mulighet for selvbetjent overnatting i anneks (12 senger + hems).) Noen vil vel kalle denne hytta også for hotell, og kommer man fra gamle Mostøl så blir den rene slottet. Noen av disse hyttene har også selvbetjeings rom/hytter med enklere standard for dem som liker det, eller kommer når hotellet er stengt. Flere av disse hyttene har godt besøk og bidrar sikkert godt til driftsbudsjettet til STF. At disse hyttene blir vedlikeholdt, renovert, påbygd og oppgradert for å kunne betjene et vist antall turister og fungere noenlunde hensiktsmessig for betjening syns jeg er helt greit. Såhvidt jeg kan forstå på på dem som er kritiske til DNT's hoteller så burde STF kvitte seg med med disse hyttene for de har for god standard og likner for mye på hoteller. Holder meg selv stort sett borte fra disse hyttene pga for mye folk. Dersom Krækkja hadde sett slikt ut som hovden hotell så er jeg enig om at man hadde gått langt. Så vil jeg si at jeg er glad man ikke bygget Sandhaug, Krækkja eller andre bstore betjnte hytter på 70 tallet etter datidens moderne arkitektur for da hadde vi endt opp med noe slikt som Hovdenhotell . Som etter mitt syn hadde vært heltforjævlig og jeg er redd for at fjellhytter som bygges altfor modrne idag ender opp som noe stygt fra "oljealderen" . Takke seg til denne:

Man er langt fra nybegynner når man har kommet 3-4 uker på vei.. Det er jo ingen større utfordringer fra begynnelsen om man starter sørfra, og da har man fått den rutinen man trenger.

https://www.360cities.net/image/reinsvassbu-turisthytte/?from=map,62.55127,8.40772,13 Ta en titt her og se deg rundt. Er denne hytta det avanserte eller det enkle friluftslivet? DNT spenner så utrolig bredt, og jeg tror det heller bør rettes en pekefinger mot rekrutteringsarbeidet som blir gjort, og mot utviklingen av betjent-tilbudet. Slik denne tråden har vært og er, så er det egentlig det betjente hyttetilbudet som er under kritikk, mens kritikken, ihvertfall ord for ord, smeller som bredsider mot hele DNT organisasjonen. Deriblant dugnadsgjengen på hytta i linken ovenfor. Hvordan tror du det vil gå med 150 besøkende på en selvbetjent hytte? Hvordan skal 150 personer gjøre oppvask samtidig? Hva skjer når 150 mennesker skal velge seg en seng i stillhet?

Etter utallige løfter om å få flytte tilbake til ektesengen og at hun vurderer å trekke tilbake separasjonssøknaden, vurderer jeg på min side om jeg skal legge cola boks ovn produksjonen ned en stund eller flytte virksomheten? Jeg skjønner for øvrig ikke at et par colabokser og 4 ødelagte kjøkkensakser er noe å bråke om, ei heller 4 branntilløp. Hun burde heller være glad over at jeg har en hobby. Ikke minst nå etter at jeg kom over en annonse på Finn.no om en som selger colaboksovner for 200 kroner stykket. Om jeg også slår meg på samme bølgen, vil jeg i det minste få dekket utgiftene til legevakta.

Tur og kultur i skjønn forening i dag. Besøkte Kongens Gruveved Røros og fikk i samme slengen med oss Orvbergsfjellet. Spennende å rusle rundt i et område som huser 300 år med gruvehistorie.

Avholdshytta ? Finnes det sånn folk i Trøndelag, @ ??

En skrivebordssynser til (men jeg har gått langt nok). Hvis du starter på null (som er et mye bedre utgangspunkt enn de som tror de er verdensmestere), så blir det som nevnt trening med sekk. Det er ganske annerledes enn løping, men du har tydeligvis god grunnform, så det burde gå greit. De villeste strekningene er nord for Trondheim, dvs her går du lengst uten mulighet for påfylling av mat og brennstoff. Og her kommer du antagelig til å gå litt Sverige på langs uten at det er grunn til bekymring. Bør være ganske rutinert på leir og navigasjon før du legger ut, så det er bare å starte pent med en overnatting i nærområdet (gjerne noen få kilometer fra bil/hus slik at du har en utgang om alt går galt). Kart, kompass, lesing av landskap og GPS må du være trygg på. Vet ikke hva som finnes på norsk, men 'Ultimate navigation manual' av Lyle Brotherton inneholder alt du trenger og mer til. Ut i såkalt dårlig vær. På turen kommer du ikke til å ha så mye valg. Den store bøygen vil være ønsket om å gå utenom hele turen. Særlig påtagelig når alt er vått og når du har tatt inn på ett eller annet betjent sted med masse god mat (en øl eller to), elektrisk lys, vannklosett og sympatiske mennesker som synes du er fryktelig tøff som har gått i en uke. Da kan det være tungt å komme tilbake i seletøyet. Mulig at du bør trene på den opplevelsen slik at det ikke kommer som en overraskelse. Slett ikke sikkert at en slik tur er løsnet for en kjedelig hverdag, men det finner du ut av på forberedelsesturene. Hvis du våt, sulten og trøtt stirrer tåka i hvitøyet og tenker noe sånt som at "egentlig har jeg det bra nå", så burde NPL være innen rekkevidde. Hvor stor sekken blir kommer an på hva du velger. Det finnes en liten underskog folk her på forumet som prøver å pakke lett og de trådene finner du ved å søke på "Lettpakking". Jeg vil anbefale en kikk der (i det hele tatt, les mye om alt), før du legger pengene på disken for en Norrøna Recon sekk - som kanskje er ideel for den turen selv som lettpakker. Du trenger DNT-medlemskap og hyttenøkkel slik at du kan har hyttenettet tilgjengelig. Til tross for hvor plaget @Landsem er av alle som snakker om NPL på nettet, så later det til at det er forsvinnende lite informasjon å finne. Det er desto mer informasjon på andre siden av dammen om Pacific Crest Trail. Grovt sett samme lengde, endel forskjeller i overnatting, mattilgang og vann, men mye nyttig lesestoff. Jeg ville ha dokumentert turen så godt som praktisk mulig, kun for min egen del, kanskje til glede for andre. Så, nei, du er ikke automatisk diskvalifisert, men du har mye trening foran deg og viktigst blir å finne ut av om dette er noe du ønsker å gjøre i tre-fire måneder.

Hva? Mener du at norges befolkning kommer til å akseptere at det blir kjørt med snøscooter, ATV, offroadsegways, etc. i fjell, skog og vidde av alle og enhver, hele døgnet, hver dag, hele året??

Det er jo litt interessant, Disse tre tingene som er nevnt i overskriften er tre sensitive områder for veldig mange i disse dager. Jeg vil bare gjøre oppmerksom med en gang, at jeg er ikke en som skal starte debatt angående ulv, og jeg er heller ikke en av dem som stiller meg i sterk posisjon når det gjelder om ulven skal leve eller dø. Jeg håper bare jeg får se den en gang, uavhengig av om den vil spise meg, eller om den løper sin veg. Grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg lenge, faktisk veldig lenge har vurdert og melde meg inn i ett hjelpekorps. Det jeg har undersøkt litt på er om det hadde vært bra og melde seg inn i Røde kors, også er jeg nysgjerrig på om det er noen andre frivillige enheter som bistår slik som i påske osv. En dag når dette er grundig undersøkt vil jeg hvert fall være med. I den forbindelse var jeg i dialog med en fra Gudbrandsdalen denne helgen. Gjennom praten av det å hjelpe mennesker kom vi inn på Besseggen, som også er ett heftig tema om dagen, og tro meg. Det er ikke noe mindre blant disse menneskene som faktisk rykker ut som nødetater når det gjelder det å hjelpe andre. Vedkommende sier til meg at de har fått mange telefoner denne sommeren, det har vært telefoner fra mennesker for den minste ting. Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen. Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå. Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv. Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen. Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv. Det var ett Ambulansehelikopter som rykket ut på ulv ulv aksjon, og det som skremmer meg da er at De som står til fare for å virkelig trenge dette helikopteret denne dagen, faktisk står til fare for å ikke få den hjelpen de trenger. Jeg synes det er forferdelig å trekke en konklusjon om at noen ikke har noe i naturen og gjøre, Det må vell kanskje finnes alternativer for hvordan man kan informere om turen underveis, slik at man kan benytte seg av "Det er aldri for sent å snu". Jeg er redd for at noen andre medmennesker virkelig trenger hjelp en dag, og ikke får det på grunn av en slik situasjon. Men like vell er det skummelt og ikke rykke ut for å hjelpe de mennesker som sier de er i nød, er det ikke? Jeg må nok tenke litt mer på om jeg vil, eller ikke vil melde meg inn i noe hjelpekorps. Men jeg ønsker å høre hva deres erfaringer er, om dere er med i ett? Etter praten med han karen jeg tok en kaffe med, har ikke dette helt gått ut av hodet mitt, så jeg ønsker bare å skrive det jeg hørte, og se hvilke tanker dere har rundt dette. For skremmende, det synes jeg det er, uansett hvordan man reflekterer det, og ser på det.

Jeg driter stort sett i vekt..Det viktigste for meg er kvalitet og opplevelse i felt. Det innebærer både to kniver (liten Hellekniv og samekniv), kikkert, og masse - masse god mat.. Øl, bacon, whisky og annet snadder man må ha. Sålenge kroppen er i fysisk forfatning god nok til å bære 30 kg, så bærer jeg 30 kg. Skulle jeg etterhvert merke at jeg sliter, løser jeg det med å trene hardere eller evt se på de artiklene jeg evt kan hente inn noe vekt på.

Helsport har fyllt på Outlet'n sin, flere gode priser på telt.

Hehe, @Lompa. En åpenbart god refleksjon! Bare til å snu seg til alle som skrur av ventilhetten på sykkelen til tross for forskjøvet tyngdepunkt foran på magen Det er vel slik at det er enklest og ikke så slitsomt med lett sekk... Alle monner drar sa musa og pissa i havet!

Når man først er på kjøkkenvekta med utstyret synes jeg også det er på sin plass å gå på badevekta med kroppen. Fett er også en del av totalvekta man bærer med seg, og hvis det går så langt at man holder styr på grammene i utstyret med excelark, så synes jeg man bør legge litt omtanke i kroppen også.

For meg ligger mye av kosen i leiren og ikke på turen med sekken på ryggen. Derfor blir prioriteringene også deretter. Det blir med en del ting som gir ekstra kos og komfort i leiren. Jeg er heller ingen lettpakker, men har fått redusert sekken en god del de senere årene, etter hvert som utstyr fornyes. En annen tilleggsting jeg ikke dropper, er kikkerten. Man vet aldri når det blir bruk for den, men den har gitt så mange gode naturopplevelser at jeg gir den aldri opp. Den hører også til blant sikkerhetsutstyret, fordi den kan brukes til å finne både folk og vandreruter med.

Til JohnB. Det ble dessverre litt for dårlig tid til å sjekke ut det aktuelle mulighetene i nærheten av Raudbergstølen. Vi skulle ta bussen ned til Røisheim igjen, og brukte nok litt lenger tid på turen opp enn planlagt. Men det kommer flere muligheter. Jeg har hytte en drøy times kjøring unna, så jeg prøver i løpet av høsten

Ja eg har sendt til de men har ikkje fått noe svar enda hvertfall.

Mitt inntrykk er at de i hjelpekorps er dedikerte, og her på innlandet er de spesielt aktive rundt ferietider på fjellet. De tilbringer store deler av sin ferietid som bemanning på de forskjellige hyttene/kontaktpunkt. Jeg tipper at det ikke er få gnagsår og annet småtteri de må hjelpe til med mellom større saker. Å velge å være hjelpemannskap bør derfor stikke dypere enn bare å hjelpe de som er i "virkelig krise", for når alt kommer til alt så kan man si at ingen burde få hjelp da alt er selvforskyldt. Ble tatt av ras -> tja, du burde jo ikke akt der. Stor nedkjøling -> du burde ha innsett at stormen ble hardere. Gikk gjennom isen -> hvorfor skulle du utpå der. Prøvde deg som turist over Besseggen -> hva i den formen som du er i... Gnagsår -> har du ikke gått inn skoa... Fikk en komet i hodet -> OK, det betrakter vi som ikke selvforskyldt. Deg skal vi hjelpe

Hvis man går fra sør til nord kan man følge DNTs ruter og hyttenett der det er mat og andre ting man trenger. Det er egentlig veldig lite som kan gå helt feil, så lenge man er forsiktig og lærer seg å bruke kart / kompass. Når man kommer til Nord-Norge har man forhåpentlig høstet en del erfaringer. Tror dette handler nesten bare om viljestyrke.

Fjelltur: Vågakallen, Blåtinden, Helvetestinden, Geitgaljen, Hermansdalstinden etc. Nok av luftige fjellturer og velge mellom. Klatring: kjøp Lofoten rock guide, mange av klassikerne finner du på Austvågøy, enten mot Henningsvær (Bare blåbær, Gandalf, Pianohandler Lund, Presten) eller litt kortere ruter på Paradiset v Kalle. God tur, nyt

Har ikke et vondt ord¨å si om DNT. Selv om jeg bruker hyttene mindre nå enn før. (Teltene og utstyret har blitt bedre) De som bare snakker ned DNT kan ta seg en tur til utlandet og se hva dem har der. Eller rettere sagt, hva dem ikke har.

Som (relativt ung) lærer kjenner jeg meg/oss ikke helt igjen i disse generaliseringene. Mulig noen sitter på statistikk om læreres fysiske form som jeg ikke har sett.

Det er en alvorlig ting du påpeker, og det spørs om det burde vært et mer stasjonært opplegg akkurat på en plass som Besseggen. Det er mange (Campingplasseierne, båteierne, hytteeierne, parkeringsplasseierne, DNT-Oslo osv) som gjør gode penger på Besseggenturistene. Det drives aktiv markedsføring for å få mange folk dit. Kanskje det burde settes inn litt ressurser på en lokal "redningstjeneste"? La meg legge til at jeg generelt mener at vi som beveger oss ut i naturen skal tilegne oss nødvendig kunnskap, utrustning og fysisk form for å gjennomføre turene, men akkurat her hvor alle nybegynnerne trekkes ut gjennom aktiv markedsføring, så kan man kanskje vurdere en annen modell..?

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

Nå åpnet Stavanger turistforening ny hytte i går - totalt uten deltakelse av noen sentrale medarbeidere i DNT. Og i denne saken er jeg helt sikker på at "alt" er styrt av Stavanger Turistforening. Forhandlinger med grunneier. Diskusjoner og forhandlinger med vernemyndigheter. ansvar for tegninger Byggeansvar. Finansiering. Om det er slik i andre foreninger har jeg ikke mulighet til å si noe om - jeg kjenner bare til hvordan det foregår i min lokale forening.

Har du blandet to ulike innlegg her? Men jeg er enig i at de rykker ut på for mye. Det må knuses noen egg for å lage omelett. Om noen ikke er skadd må de betale en egenandel på 5000, eller noe. Bevisbyrden må være lav.

Hei. Jeg ønsker en padletur i Norge ikke for langt opp i landet. Ikke høyere i landet enn Skarvheimen. Jeg leter etter et vann eller flere vann etter hverandre som er rundt tregrensa eller høyere, med vertfall en klar teltplass. Hilsen en ivrig turentusiast

Hehe. Det var slitsomt ja. Til tider helt på grensa av hva vi følte var forsvalig mtp. at vi ville unngå hviledager. Hadde en hviledag i Ørsta. Oi. 700km. Det hørtes drøyt ut. Vi gikk nok en mye kortere rute. For å være helt ærlig så var målet hele tiden å gjøre det på kortest mulig tid, så det ble noen dager her og der med asfaltlabbing lengst vest. Der sparte vi nok mye, selv om knærne sa takk for seg når vi kom til Ørsta. Hehe. Dag 1: Vestkapp - 5 km østover (bare kort tur da vi begynte 21:00) Dag 2: 5km øst for Vestkapp - Åheim Dag 3: Åheim - Steinsvika Dag 4: Steinsvika - Volda og så ble det buss til Ørsta. Planen var å ta buss tilbake til Volda etter hviledag, men etter litt diskusjon ble vi enige om å gå videre fra Ørsta da det i praksis ikke var noen snarvei. Dag 5: Hviledag Dag 6: Ørsta - Urke (ferge Sæbø - Leknes) Dag 7: Urke - Hellesylt Dag 8: Hellesylt - Kaldhusseter (ferge Hellesylt - Geiranger) Dag 9: Kadhusseter - Veltdalshytta Dag 10: Veltdalshytta - Bjorli Dag 11: Bjorli - Lesjaverk Dag 12: Lesjaverk - Dombås Dag 13: Dombås - Hageseter Turisthytte Dag 14: Hageseter - Sletten Fjellgård Dag 15: Sletten Fjellgård - Haustdalen?? Dag 16: Haustdalen - Alvdal Dag 17: Alvdal - Raudsjødalen Dag 18: Raudsjødalen - Ellefsplass Dag 19: Ellefsplass - Jonasvollen

Sitat: Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet En litt noe uheldig uvane syns nå jeg da....

Det er ingen profitt i DNT, det er ingen som tar ut utbytte og intet overskudd å ta det fra. DNT er en organisasjon med medlemsforeninger. Alle medlemsforeningene er medlemsstyrt, og derav styrt av etterspørselen fra medlemmene. Jeg kan være enig i at det er drøyt å forvente hotelluksus på fjellet, og at motorferdsel absolutt burde begrenses. MEN, er det ikke en smule egoistisk å si at naturen skal tilrettelegges for de som ønsker å være i fjellet, og ikke de som ønsker hotellferie? De aller fleste som bruker hyttene til DNT stiller nok ikke krav om oppvarting i hotellstandard og det kan diskuteres om det er nødvendig å proviantere så mye som det gjøres med motorisert ferdsel, men å si at fjellet burde være slik jeg vil ha det og ikke slik de andre vil ha det blir for drøyt for meg. Hvis det er et problem for folk at stiene brukes mye og det ønskes at skog og fjell brukes mindre for å bevare faunaen så er det jo vi her inne som har brukt kvoten vår for lengst...

Av alle de alvorlige sakene i dagsrevyen, så var det kosesaken om skyssbåten over Gjende du hang deg opp i? Jeg kan tenke meg et par andre vinkler: Så fantastisk at den norske middelklassen har så mye overskudd og fritid, at de kan valfarte i store strømmer til norsk natur! Så fantastisk at nordmenn velger å oppleve Jotunheimen istedet for de sydlige strender. Så fantastisk at folkehelsen er på vei opp. Så fint at alle samler seg på ett område. Så får jeg resten av Jotunheimen for meg selv DNT er en fin fin organisasjon. Vi har flere valgmuligheter så dersom du ikke liker høyfjellshotellene med ølservering og tre-retters, så har vi alltids betydelig flere ubetjente og selvbetjente hytter til fri disposisjon. Selv foretrekker jeg de små og koselige hyttene, og det er alltids hyggelig når det kommer andre fjellfolk rekende innom med røverhistorier og opplevelser å berette om. Om båten over Gjende er en stor miljøtrussel vet jeg ikke. Men vi kan sammenligne med at ett flysete til Gran Canaria bruker 143,85 liter drivstoff én vei. Så en familie på fem som ferierer en uke i syden kan forbruke så mye som 1438,5 kun i flyreise. Til sammenligning kan vi kjøre 29.960 kilometer til og fra norske fjell med en vanlig norsk stasjonsvogn med plass til alle fem inkludert ryggsekker, før vi når det samme drivstoff forbruket. Kjør til fjells med god samvittighet, hvis du dropper sydenturen

Min farfar var ganske riktig født i 1862. Han giftet seg i 1888 og fikk 9 barn. Min far var yngstemann i denne søskenflokken og ble født i 1907. I sitt annet ekteskap fikk min far tre barn. Jeg er yngstemann og er født i 1947. Dette er altså ikke så usedvanlig. Det som er spesielt, er de "albumene" som min farfar etterlot seg fra tiden før fotoapparater var tilgjengelige for amatører

Mit første indlæg på denne side. Jeg har efterhånden fulgt med en del tid. Billedet er fra vores sommerferie i Norge i hytten på billedet. Hytten ligger i Åmli i Aust-Agder. Konstruktiv kritik til billedet modtages gerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3648-/ PS: Tak for lån af jeres natur endnu til endnu en ferie

En liten korreksjon. Det var Monsen og Strømdal som gikk Norge på langs på ett år, mens han søkte etter dame til Alaska på tvers i Villmarksliv. @nybegynneren - jeg ville som nevnt av flere startet med friluftsliv først for å finne ut hva det dreier seg om. Det er utrolig mange måter å gjøre det på. Noen går bare langs vei - noen kombinerer med sykkel - noen kombinerer med kajakk. Om det er slik at du ikke har ferdes på lange turer før må du starte et sted - og da er det bare en ting å gjøre. Dra på tur!

Takk for tips. Forslag til vidre lesning som en slags begynner guide? Jeg har for eksempel ingen peiling på hva man bør ta med seg, spise, hvor man overnatter, hvilke veier man går på osv.

Ser til stor forundring at West Systems i Oslo har fått inn denne: http://westsystem.no/p/16146/advanced-elements-packlite-kajakk Den ser jo veldig interessant ut? en fjerdedel av prisen til en alpacka, og kanskje nesten like bra?! Ser at vekta i alle fall er like lav. Er det noen som har vært og sett på denne, tatt på den? Hvor motstandsdyktig vil den være mot en krok? Skjønner jo at det vil være litt forskjell på dette, men ofte blir jo packraften pent brukt på flatt vann likevel, kanskje ikke noe vits å bruke over 10.000,-...