Vinnerliste

Som (relativt ung) lærer kjenner jeg meg/oss ikke helt igjen i disse generaliseringene. Mulig noen sitter på statistikk om læreres fysiske form som jeg ikke har sett.

Hatt nokre fine toppturar med overnatting i det siste, sist i natt med min sønn på en minitopp nokre ekm frå huset. Flotte stjernehimlar for tida! Eit lite utvalg lågkvalitetsbileter frå mobil.

Ved min(e) skole(r ) er vi blandt annet på Galdhøpiggen (fra Juvvasshytta) i 5./6. klasse, bretur på Bøverbreen i 6., Besshøe på ski i 9., og Besseggen i 10. Lærerne innehar kompetansen til å gjennomføre disse turene selv, og den store majoriteten av elevene gjennomfører disse oppleggene. Det er alternative turer på de to sistnevnte (tur rundt Brurskaret og langs Gjende) - men de fleste elevene er med på "storturene". Dette er i tillegg til en rekke andre dags- og overnattingsturer i nærområdet.

Etter utallige løfter om å få flytte tilbake til ektesengen og at hun vurderer å trekke tilbake separasjonssøknaden, vurderer jeg på min side om jeg skal legge cola boks ovn produksjonen ned en stund eller flytte virksomheten? Jeg skjønner for øvrig ikke at et par colabokser og 4 ødelagte kjøkkensakser er noe å bråke om, ei heller 4 branntilløp. Hun burde heller være glad over at jeg har en hobby. Ikke minst nå etter at jeg kom over en annonse på Finn.no om en som selger colaboksovner for 200 kroner stykket. Om jeg også slår meg på samme bølgen, vil jeg i det minste få dekket utgiftene til legevakta.

Denne vinteren kommer vi til å snakke om i mange år fremover. Sommer, jeg mener sommer.

Tur og kultur i skjønn forening i dag. Besøkte Kongens Gruveved Røros og fikk i samme slengen med oss Orvbergsfjellet. Spennende å rusle rundt i et område som huser 300 år med gruvehistorie.

Det er jo litt interessant, Disse tre tingene som er nevnt i overskriften er tre sensitive områder for veldig mange i disse dager. Jeg vil bare gjøre oppmerksom med en gang, at jeg er ikke en som skal starte debatt angående ulv, og jeg er heller ikke en av dem som stiller meg i sterk posisjon når det gjelder om ulven skal leve eller dø. Jeg håper bare jeg får se den en gang, uavhengig av om den vil spise meg, eller om den løper sin veg. Grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg lenge, faktisk veldig lenge har vurdert og melde meg inn i ett hjelpekorps. Det jeg har undersøkt litt på er om det hadde vært bra og melde seg inn i Røde kors, også er jeg nysgjerrig på om det er noen andre frivillige enheter som bistår slik som i påske osv. En dag når dette er grundig undersøkt vil jeg hvert fall være med. I den forbindelse var jeg i dialog med en fra Gudbrandsdalen denne helgen. Gjennom praten av det å hjelpe mennesker kom vi inn på Besseggen, som også er ett heftig tema om dagen, og tro meg. Det er ikke noe mindre blant disse menneskene som faktisk rykker ut som nødetater når det gjelder det å hjelpe andre. Vedkommende sier til meg at de har fått mange telefoner denne sommeren, det har vært telefoner fra mennesker for den minste ting. Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen. Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå. Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv. Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen. Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv. Det var ett Ambulansehelikopter som rykket ut på ulv ulv aksjon, og det som skremmer meg da er at De som står til fare for å virkelig trenge dette helikopteret denne dagen, faktisk står til fare for å ikke få den hjelpen de trenger. Jeg synes det er forferdelig å trekke en konklusjon om at noen ikke har noe i naturen og gjøre, Det må vell kanskje finnes alternativer for hvordan man kan informere om turen underveis, slik at man kan benytte seg av "Det er aldri for sent å snu". Jeg er redd for at noen andre medmennesker virkelig trenger hjelp en dag, og ikke får det på grunn av en slik situasjon. Men like vell er det skummelt og ikke rykke ut for å hjelpe de mennesker som sier de er i nød, er det ikke? Jeg må nok tenke litt mer på om jeg vil, eller ikke vil melde meg inn i noe hjelpekorps. Men jeg ønsker å høre hva deres erfaringer er, om dere er med i ett? Etter praten med han karen jeg tok en kaffe med, har ikke dette helt gått ut av hodet mitt, så jeg ønsker bare å skrive det jeg hørte, og se hvilke tanker dere har rundt dette. For skremmende, det synes jeg det er, uansett hvordan man reflekterer det, og ser på det.

Min erfaring er at Oslo-skolene er ganske flinke til å komme seg ut og benytte seg av marka. Det blir selvsagt ikke like "spektakulære" turer som skolene i Vågå, men elevene i Oslo skal jo oppfylle kompetansemålene i naturfag og kroppsøving de også.

Sporløs ferdsel er et av kompetansemålene i valgfaget Natur, miljø og friluftsliv for ungdomstrinnet + litt til. Du finner disse på udir.no

Malingspensler og fjellstøvler har minst en ting felles. Penslene er steinharde fordi de ikke ble rengjort skikkelig sist jeg malte. . På samme måte tror jeg at flere par sko/støvler blir ødelagt av for hard tørking over varmen enn at de blir utslitt. Jeg bryr meg lite om at støvlene ikke er tørre om morgenen. Da er det bare å ta mot til seg; på med fuktige sokker og våte støvler og labbe i vei. Det som er mer viktig når man går med våte støvler er å passe på at de sitter ordentlig fast på beina. Det meste utvider seg når de blir våte, kanskje ikke så mye støvler i dag som før, men lissene gjør det. Dette var vi nøye med på utmarsjer i Forsvaret. Etter ca 20 minutters gange ble det kommandert "holdt" og "Teknisk hvil". Der og da ble lissene strammet og ryggsekken evt justert. Om jeg velger å få støvlene tørket, har jeg ofte med meg et par colaflasker som jeg fyller varmt vann på og legger ned i støvlene. Også et utmerket trix når det gjelder sokkene Litt mer risikabelt kanskje!! Men du kan også varme steiner forsiktig. Her bruker jeg samme trixet som da jeg matet mine små med flaske og tåtesmokk. Innholdet var varmt nok når jeg sprutet litt væske på håndbaken, og kjente en liten varmeøkning. Da var temperaturen ca 40 grader. Om du gjør det samme med en varm stein unngår du at støvlene ødelegges .

I føle med bestyrerinnen og guttungen. Å starte pensjonisttilværelsen med en uke i “syden” virket som en god ide. Og det er etter hvert blitt fast tradisjon med noen lengre spaserturer i sydenukene. Det kjennes godt, og legge seg på en solseng i bassengkanten etter å ha brukt beina i et par timer eller mer. Og når en god ting er gjort ofte nok, blir det en tradisjon. De er kjekke å ha. Denne gangen var også en av guttene med. - Selv om han snart fyller førti, er han fortsatt en guttunge - for meg i hvert fall. Og turen burde gå i sol og over 30 grader. Ikke denne gangen. Skyer og litt sol og antakelig ikke mer enn så vist over 20 grader da vi startet og omtrent 25 grader da vi slang oss ned ved bassenget. Behagelig og greit. Det var ikke nødvendig med akklimatisering selv om vi hjemme bare så vidt hadde luktet på temperaturer over 20 grader så langt. Det er jo litt spesielt å ta ut på en spasertur i ferien, ikke alle synes det er en god ide, og for mange er det faktisk en for stor utfordring. Når folk stiller i badeøy, er det lett å skille de som “trener” fra sofapotetene. Det er cirka en mil mellom Makarska og Baska Voda. Det er et par bakker, men ellers flatt. Mesteparten av turen går på “vei”, bare et lite stykke er på “sti”. Turen en vei burde gå unna på 1 ½ time. Vi brukte litt mer. Med start rundt 9, er det fortsatt ikke lunchtid halv-veis. Vi tar normalt en liten pause, kikker på folkelivet, båter og utsikten, før vi setter kursen tilbake. Vi har funnet en passende plass å ta lunk. Denne gangen mer passende enn før. I det vi satte oss ned, under tak for å få skygge, begynte det å regne…. Snakk om å ha flaks. Og regnet gjorde det en god stund. Folk sprang opp av vannet røsket med seg tingene og kom seg under tak eller under trær. Da regnet endelig holdt opp og sola atter kom fram, fortsatte vi på tilbakeveien. Oppe i bakken (den eneste skikkelige bakken på turen) fikk vi en selsom opplevelsen”. Vi måtte ta av sko og strømper for å komme over en dam midt mellom to huser. Etter 4 timer er vi tilbake, mer fornøyd med tilværelsen, og klare for nye utfordringer - som å bli brun. Vi er tross alt i “syden”. 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

Jeg mener det er 100% mulig. Spesielt om du vil det 100%! Hvis svaret er ja er det bare til å øve. Man blir aldri god om man ikke øver, og for å gå Norge på langs er det en del ting man må være god på; slå leir i uvær, lese terreng, navigere osv (det er en ganske lang liste) Alle kan bære, alle kan gå, alle kan holde ut, men man må kunne navigere for å være trygg og man må kunne forholde seg til skikkelig, skikkelig dårlig vær. Det er ikke nødvendigvis vanskelig, men man må øve. Skal du komme i gang; øv på navigasjon og rutiner. Når du går Norge på langs er det; sove, stå opp, lage mat, bryte leir og pakke sekk, gå, slå leir, sove osv i 3-4 pluss måneder. Jeg vet ikke hva du trenger og hva som funker for deg, men jeg tenker at du må på tur med sekk. Begynn med lett oppakning og korte overnattingsturer. Kjenn på følelsen; er det digg? Kos deg i skogen. Kjøp en god sekk og gode fjellsko, så en god sovepose og et telt som tåler vind og dårlig vær. Nå har du et bra utgangspunkt. Bruk det mye og pakk litt tyngre for hver tur, gå litt lengre for hver tur og legg på ekstra netter. Øv på å ha det kjipt noen ganger. Vær sulten og gå litt for lenge uten mat. La det bli mørkt før du ser etter og finner leir. Slå opp telt og kom deg i teltet på lavt blodsukker. Når du er vel inne i teltet kan du slappe av. Man ønsker ikke slike situasjoner og prøver å unngå de, men de dukker opp en eller annen gang, uansett. Vel inne i teltet finner du steinen du ikke så da du plugget og bardunerte, slapp av Mestringsfølelse er noe av det aller, aller beste ved å være på tur. å mestre naturen! Det er greit å sjekke om kroppen og hodet funker når man aller mest vil hjem og spise biff med et godt glass vin og nyte deilig is til dessert (eller det du ønsker). Det er som sagt mange dager i 4-5 måneder, og de aller fleste dagene vil nok være helt forbannet nydelig! Men det er ikke da du trenger det du må trene på mest. Da trenger du solkrem. Lykke til!

Åpning av ny hytte. Det ble sent før vi landet på Sola etter en uke i utlandet. Bestyrerinnen var likevel klar på at hun godt kunne tenke seg tur på søndag. Det var ikke brødsmulen i huset. Havregrøt til søndagsfrokost, og besøk på bensinstasjon for å få med mat til turen. Det var egentlig ikke vanskelig å bli enige om at en tur til den nye hytta på Kvitlen ville passe. Stavanger Turistforening ville ha høytidlig åpning med stor festivitas og greier. Været var som i syden. Sol og varme. Det blåste en del, men det kunne ikke hindre turen. Det var heller ikke til hinder for mange andre som var ute i samme ærend som oss. Vi valgte å kjøre til Bjordal. Litt spent på om det var plass til bil. Vi fant en plass klemt inne mellom to andre, siste bilen der. Selv om vi i utgangspunktet hadde startet tidlig hjemmefra, var det mange som hadde startet før oss. Og mange som startet nesten samtidig. Med andre ord svært mange på tur. Det ble en del køgåing oppover lia. Den var så bratt at det var montert kjetting noen plasser. Det var helst litt klyving inne imellom. Et lite stykke opp i lia sto det kjente. Njål Vadla, mangeårig turleder i Turistforeningen. Godt over 80, men fortsatt i god form. Han kom opp, selv om det tok noe lengre tid enn for 30 år siden - ifølge ham selv. Og for mange må turen oppover være både tung og vanskelig, jeg hadde i hvert fall nok med meg selv…. Vel oppe det bratteste partiet begynte moroa. Det var gamle steingjerder, åpne plasser, som må ha vært dyrket. Det er skikkelig interessant å gå i slikt gammelt kulturlandskap, formet gjennom mange års uendelig slit. Etter hvert kom vi til Kvitlen gård, hvor det fortsatt står et hus på tomtene. Her hadde STF hyret inn en “budeie” som lokket på turgåere i stede for kyr. Jeg har sett mange bilder fra Kvitlen, og endelig fikk jeg oppleve å gå gjennom de gamle “geilene” inn og ut av gården. De fleste plassene er jo slike gamle “geiler” forsvunnet og borte, men enkelte plasser er det fortsatt mulig å gå gjennom gardsanlegget og tenke seg mange år tilbake i tid. Dalen her var i tidligere tider en grei vei mellom Sirdal/Østlandet og Jæren/kysten. Den var mye nyttet, og det er opparbeidet stølsvei lengre nede i Eikebrekka. Lengre opp ligger Øyestøl som hadde skjenkerett. Ovenfor Øyestøl ligger Trongene som også har fint opparbeidet stølsvei. Ved den nye hytta var det samlet en bråte folk. Det satt folk over alt. Og det kom masse folk etter oss. Vi bestemte oss for å snu nesa nedover før høytidlighetene begynte. Det ville bli “trangt om plassen” de bratteste plassene når 3-400 mennesker skulle ned. Det er greier å gå nedover enn opp, men jeg kjente det godt i knærne etter hvert. Det for en del folk forbi oss. Det er ikke så ofte vi blir forbigått, men nedover kom det både eldre damer og eldre herrer - sannsynligvis sauefolk, og for forbi. Det jeg muligens syntes var mest spesielt, var å bli forbigått av buss-sjåføren, i uniform og spasersko… Selv om det tok tid nedover, kom vi jo omsider til bilen. Og det hadde vært en skikkelig fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kommer litt an på lengden på turen, men jeg har som oftest med fotposer/leirsko på lengre turer. Det beste er å ta av støvler, løse maks på snøring, åpne pløsen og ta ut såler så fort man er kommet til leir - på med leirsokker og fotposer/leirsko. Hvis det er regn setter du de et tørt sted med tuppen opp og hvis det er sol setter du de tilsvarende, men i sol. Ikke bruk varmekilder hjemme, men på tur er det greit med sol og i varmen fra bål. Skoene slites uansett og du skal være ganske, ganske nøye med vedlikehold etter hver tur dersom man skal være så gjennomført at man ikke gjør det som er mest effektivt på tur. Det aller viktigste er å tørke sålene så godt det lar seg gjøre. Jeg tørker aldri såler i soveposen da jeg sover best uten alt mulig fuktig dilldall i posen. Legger meg tørr og mett og prioriterer søvn. Om morgenen før marsj er det bare til å snøre godt og gå med de som de er - som oftest noe midt i mellom - og uansett glemt etter noen kilometer Straks hjemme må surt myrvann og dritt spyles og tørkes av og skoene må tørke uten varmekilder. Her har man tid og mulighet til å gjøre det ordentlig. Smører du i tillegg skoene jevnlig er du flink. God tur!

Det dopapir i mengder på hytta. Litt gjemt, da noen har flyttet på sekkene. De ligger inderst i kortet opp av trappa på den gamle hytta.

Å sette opp telt er kjempelett, straks du skjønner hvordan. Å lage mat med gassbrenner er også svært enkelt, like lett som å bruke komfyren hjemme. Å bruke primus er litt mer komplisert, du må øve litt. Det kan du gjøre på trappa utenfor der du bor eller i en park. Men du trenger bare primus om du skal på tur om vinteren. Vår, sommer og høst går gass bra. Det viktigste tipset er at du må øve på å pakke sekken. Jeg vil ikke anbefale deg å gå for ultralette løsninger, ettersom disse krever litt ekstra kunnskap, men vær veldig forsiktig med å pakke altfor mye. Igjen gir filmen "The Wild" en fin pekepinn på hvordan det ikke skal gjøres (...) Jeg tror veldig mange, meg inkludert, venter alt for lenge med å gjennomføre slike turer. Plutselig skjer det noe i livet som gjør at muligheten er borte. I mitt tilfelle går det nok nå hvert fall ti år før jeg får sjansen til å gjennomføre en slik langtur. Kom deg ut!

Det er heldigvis såpass rom for lokale fortrinn at det skulle gå helt greit. Man må utnytte den naturen man har rundt seg. Det viktigste er at friluftsliv blir prioritert og planfestet. I Vågå har vi en lokal læreplan i friluftsliv som er "bestilt" og "ratifisert" av kommunestyret. Dette betyr at disse oppleggene SKAL gjennomføres - og det må settes av penger til det. Kan på det varmeste anbefale å forsøke å få til dette flere steder. Flere av turene krever busstur på rundt en time - man kommer seg til mange fine steder i samme radius rundt Oslo også - legg på en drøy time så er du sågar på fjellet.

Din skole befinner seg midt i det - og ser verdien av det - men hva med Oslo-skolene?

For å gjøre diskusjonen noe mer oversiktlig, burde "de som bare snakker ned DNT" lage en prioritert liste over feil og mangler, og så opprette en tråd for hver feil/mangel. (Så kan de diskuter dette mellom seg.) Slik som denne tråden er blitt, er det ikke system eller orden på noe - omtrent slik de Brave herrer mener DNT er....

Har ikke et vondt ord¨å si om DNT. Selv om jeg bruker hyttene mindre nå enn før. (Teltene og utstyret har blitt bedre) De som bare snakker ned DNT kan ta seg en tur til utlandet og se hva dem har der. Eller rettere sagt, hva dem ikke har.

Hvilken lengde trenger du? Hilleberg har justerbar tarpstang, men denne er ikke noe lettvekter. Hilleberg Rajd har to rette stenger på 115cm Hilleberg Altai stengene er rette og 135cm lange. Passer ikke lengden bør det være mulig å ta ut endeproppen, kutte litt av og sette den på igjen. Fås hos fjellsport.no med FF rabatt.

alternativ å spikke til en pinne eller to, men det forutsetter jo at du er under tregrensa. (noe du kanskje ikke er)

Jeg syns spørsmålet fra TS er legitimt, men det kan kanskje reformuleres til: Kjenner noen til produsenter av rette teltstenger som kan brukes istedet for staver på lettvektstelt? Mitt svar: så og si alle de amerikanske teltprodusentene som lager slike telt har som regel opplysninger om alternativer til staver på hjemmesidene sine.

Det beste er å skaffe seg støvler man ikke blir våt i, men uhell skjer og det hender man ikke klarer å komme seg helt tørrskodd over en bekk. Da er det om å gjøre å få ut sålene så fort du slår leir og la det tørke så mye som mulig i sola. Er det ikke tilstrekkelig kan en runde over gassbrenneren gjøre susen, men vær forsiktig.

Bål? Det er jo bærbart (før du tenner på det)

Tviler på at et par sugerør velter miljøregnskapet når alt som selges er pakket inn i ørten ganger mer plast.

Jeg ville gått for dette: Olympus Tough TG-4. Det har ikke utskiftbar optikk, men tar fantastiske bilder. Er vanntett og støtsikkert. og det passer perfekt i allslags lommer! Har selv versjonen før (TG-3) og hadde TG-1 før det igjen. Flott kamera som anbefales!

multicom.no : I gode gamle Norge ... fant ut at det ble FOR MYE styr via amazon, så det ble multicom som sendte den fraktfritt opp hit i nord, samt at man jo har norsk kjøpslov om noe skulle skje. De har den nye Kindle Paperwhite (2015) og Kindle Voyage også ...

Fantastisk! Det er kjekt at så mange setter så stor pris på denne nye hytta. Jeg tror det kommer til å bli mange flere som går ruta Høgaleitet - Tomannsbu - Støle - Kvitlen - Bjordal nå fremover! Spennende! Alkoholfritt på hyttene? Der er jeg ikke enig med deg, men som før: Det må være lov å være uenige. Personlig mener jeg at det er riktig av STF å følge "normen" i samfunnet, det er akseptert å drikke alkohol i samfunnet og da er det greit å drikke på hyttene. (Les: Det er forskjell på å nyte et glass eller to og å ha en fest. Fest er ikke akseptabelt i så henseende.)

Dagens tur ble ei mil på skogsbilveiene i Kongsvinger, med en tur bortom Bogerfløyta for å bade hunder. 2 stykker som benytter hver minste anledning til å hoppe i myrhull. Bogerfløyta Denne er ikke grei å bli kvitt når den har fått slikt fotfeste. Masse masse kjempespringfrø.

Sitat: Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet En litt noe uheldig uvane syns nå jeg da....

Hyttehelg

Jeg gikk min første fjelltur sammen med faren og søsteren min på en fellestur arrangert av DNT, Buss fra Oslo - sti - Bjørnholia - Rondvassbu - Veslesmeden - Rondvassbu - Dørålseter. En helt utrolig fjelltur for en 7-åring. Det er nok en av grunnene til at jeg er så glad i fjellet. Snakk om fjellfølelse når jeg stod på toppen av Veslesmeden, eller når vi spiste felles middag sammen med resten av fjellfolka på hytta, eller når vi sov i køyeseng. Å si at for å være på fjelltur, så må du være alene på en liten hytte eller telte er å ha et ganske snevert syn på hva som er fjelltur spør du meg. At du foretrekker å være alene på fjellet er jo en smakssak. (Som f.eks deles av kjæresten min, som liker seg best når vi ikke møter en sjel hele dagen. Fullt mulig hvis du ligger unna topp 10-områdene...) Det er forsåvidt ingenting som tvinger en til å bo på hyttene i Rondane. Fine muligheter til å telte 500m fra hytta og være så å si helt alene...

Blåste ned igjen fra Etnefjellene i formiddag etter ett døgn. Fin tur, men vindfull. Møtte trivelige dyr på veien

Tilbake til denne, Lompa! Du skriver faktisk' flere og flere hoteller'. Dersom du mener 'bygger om' må du skrive det. Sannsynligvis lignet disse hyttene små hoteller den gang de ble bygget, kanskje mer enn de vil ligne dagens hoteller; - sjøl om det blir investert i bedre renseanlegg, minikraftverk for å erstatte 17 timers drift av dieselaggregat etc. Jeg tror både de som'liker' DNT og de som går utenom har fordel av bedre renseanlegg , bedre gråvannsløsninger og alternativer til dagens dieselaggregater Når det gjelder Nye Tungastølen er det vel med smaken som med baken, - den er delt. Jeg bor i en by med mange flotte trehus fra 1700 tallet, men vi må vel bruke dagens formspråk når vi bygger nye hus? Er dekt riktig å definere alle hus tegnet etter et gitt årstall som stygge og bare dyrke husmodeller fra før 1875? Mange skyr T-6 turismen som pesten, noe jeg har god forståelse for. Sjøl om jeg er ganske aktiv i min lokale DNT forening liker jeg meg best utenfor sti og spor. Derfor er jeg lite på betjente hytter og lager helst mine egne ruter. Heldigvis kanaliserer DNT og mange lokalforeninger trafikken slik at jeg kan velge mine egne alternativer. Ha en strålende turdag i morgen! EirikW

Slaraffenliv i Estenstadmarka i går. Altfor fint vær til å sitte inne på jobb, så jeg tok en avspaseringsdag og kula'n ved Estenstaddammen. I dag hadde vi "utedag" på jobben. Fortsatt strålende vær i Trøndelagen. Jeg droppa glatt alt som hadde med løping, svømming og sykling å gjøre, og gikk for en fin gåtur i Malvikmarka.

Det er veeldig enkelt å sitte på sin høye hest å klage på taggingen med røde Ter rundt om i fjellheimen ( det er jo så fælt å se på). Men man trenger ikke gå mange meterne utenom T stien så er man helt alene selv i tungt brukt turterreng som feks Prekestolstien ( det skal gå nærmere 300 000 mennesker der i år ihht SA). Når det gjelder "hotellene" som feks Sandhaug og traktor transport av varer dit, så er det mange flere enn DNT som kan kjøre traktor til Normannslågen, bla alle med fiskerett for garn i Nordmannslågen kan det, i tillegg til alle som har reinsdyrjakt. Så etter min mening så bør vel de fleste som liker seg alene på fjellet være glade for turistforeningenes kanalisering og tilrettlegging være glade til. Å klage på DNT for at de tjener litt på sin virksomhet bør vel kanskje sjekke hvem man støtter ved kjøp av friluftsutsyr, for ikke kom å fortell meg at friluftsutstyrsindustrien ikke er ultrakommersiell.

I Norge har vi en storslått natur, som alle kan disponere med visse hensyn. Vi har ett vakkert land, og mange inkludert meg selv har ikke sett en brøkdel av det som er utenfor min egen bikube. Men jeg har vandret i nærheten av DNT fasiliteter tidligere, og jeg vil ikke påstå at den mengden befolkning eksisterer der. Eller at det er noe stygt forsøplet og ikke ivaretatt på noen måte noen andre steder. Det er klart dette måtte skje, det er jo tross alt ett billig feriemål, med en helt særegen opplevelse. Jeg for min del var på skoletur i dette området vært år, fordi vi er derfra. Og jeg kan tydelig se at mengden folk som nevner Jotunheimen knytter navnet mot Eggen er større nå enn tidligere. 90 % av de som søker denne turen tror jeg ikke står til fare for å ødelegge resten av "tilbudet" i Norge. Jeg velger heller å se på det positive, at folk faktisk er ute å beveger seg. De som er vant til å være asfalt mennesker i byen kan trekke hit å få en inspirasjon til å gjøre andre ting. Kanskje utvikle det de har vært på til ett større aspekt, og lære seg hvordan man ferdes i naturen på andre type turer. Vi klager jo tross alt på de som sitter i sofaen, også mobbes det for at litt over snittet store mennesker er på treningsstudioet. Men ærlig talt. I dagens samfunn, skal vi ikke klage på at folk i det heletatt beveger seg, og best av alt vekk fra Ipad, data og tv hjemme i by og bygd. tenk på tv programmet "the biggest loser". Alle som ser det sier antagelig; Oi, han/hun var svær ass! Og det sitter de i sofaen og sier. Er det riktig? Deltakerne der gjør en innsats og prøver hvert fall. Er det galt at X antall mennesker trekker mot en så opplyst tur, når andre som er glad i naturen kan søke andre steder? Drar man dit så vet man jo hva man går til.

Oppfatningen av DNT blir nok veldig farget av hvordan den lokale turistforeningen håndterer tilrettelegging og hytter etc der de holder til. Her jeg bor ar det aldri vært malt røde t'er - men den lokale turistforeningen har vært aktive pådrivere for å få til rødmerking i Lomsdal Visten Nasjonalpark. Det var en iherdig kamp for å unngå at rødmalingen kom i parken.Turistforeningen har vært aktive pådrivere for å få til hyttebygging i Nasjonalparken - og å bygge hytte inni Lomsdalen, ved Bjørnstokkvatnan osv. Det ble unngått med et nødskrik, men de har en passus i forskriften om at det kan bli muligheter senere. De har tidligere søkt om å få bygge et signalbygg i Lomsdalen - det er jo helt fjernt i fra virkeligheten.. Andre steder i landet kan man gjerne si at det finnes fjellområder der det ikke er rødmaling og tilrettelegging (Børgefjell er ofte nevnt), men ikke glem at det er ikke blitt slik uten kamp... Turistforeningene og turlagene er private aktører som alle andre, og ønsker vekst og økt trafikk og økt medlemstall osv, men det har en pris som begynner å bli høy. Snøheimsaken er vel i samme gaten - ikkeså mye å være stolte av der dnt.. Jeg er selv med i Styret i det lokale Barnas Turlag (som gjør en veldig god jobb for å få barna ut på tur syns jeg), og er selvsagt medlem i Dnt, men liker ikke alt jeg ser.

Fra lørdagens sykkeltur, Bjørnsjøen.

Ny Kindle Paperwhite 2015 ebokleser

Å sige at naturen skal få være som den er, er kanskje egoistisk i øynene for DNT, en forening som ellers bryster seg med verdier som enkelt og naturvennlig friluftsliv... Jeg foretrekker natur uten inngrep, men innser det er vanskelig her i landet, og dette ikke alene pga. DNT sin virksomhet. Jeg har absolutt intet problem med stier og hytter (som jeg vist har nevnt), men der må være en grense. Eg grense for hvor langt man er villig i til å gå, for å verve medlemmer om skape omsetning. Men tror jeg har gjort klar hva jeg mener om DNT og om "det snart bikker over". Det er jo bare å sjå hva dere i DNT selv siger om organisasjonens videre målsetninger. Økt fokus på rekruttering ... og hytte- og rutetilbudet skal videreutvikles.

@Martin Gjellestad dine argumenter illustrerer meget godt problemet med DNT. "Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene." Nei det MÅ hverken DNT eller andre som driver forretning ute i "urørt"-natur. Det er bare nået en MÅ om en tenker profitt og vekst. De som virkelig vil inn i naturen, kommer nok til fjells uansett standarden på hyttene. Ikke ødelegg naturen for profittens skyld. Legg tilrette for dei som ønsker å være i naturen - ikke dei som ønsker hotell ferie med fjellutsikt. Overnatting for turister er gammelt kjent, de fyrste hotellene for natursøkende gjester stod der allerede på midten av 1700 tallet. Turtagrø Hotell ble vel etablert ca. samme tiden som fyrste DNT hytta på Rjukan, etter man i mange år hadde tatt imot reisende på stølen. Det er ikke hytter, stier eller kjetting og skilte-skog i fjellet som er problemet (jo kjetting er) - det er omfanget av dei og de konsekvenser dette medfører for naturen og de allerede eksisterende bruker. Men DNT tenker ikke på konsekvensene (i lag med store dele av reiselivet ellers), de tenker på å få flere medlemmer, vekst, vekst og vekst. "Med mindre området du nevner ser ut som et hugstfelt, så er det nok ganske mange som besøker hytta som setter pris på utsikten."​ Ja så lenge det er bra for DNT sine hotellgjester, så må resten bare leve med konsekvensene av inngrepene...?

@REs det er netop her jeg mener kæden springer av for DNT'erne. Når man død og pine skal ha alle ut i naturen, så er det jo klart at man har behov for mer tilretteleggelse, da man ikke ser på målgruppenes forutsetninger for å ferdes i naturen. DNT (og turistnæringen ellers) løser dette "resultatet av deres jakt på vækst" med tilretteleggelse. Med det åpnes fjellet for flere, og enda en målgruppe som ikke er i nærheden av å ha evnene eller erfaringen, men skal jages ut i naturen - da må mer tilretteleggelse til for å sikre denne gruppe sitt liv og helse. Jeg mener uten tvivl at økt tilretteleggelse vil medføre at enda flere som ikke burde være i naturen, utsetter seg for naturens fare - uten at ha overskuddet til å takle dem. Nu er det ikke sådan, at jeg mener fjellet bare skal være for de få! Jeg ønsker ALLE velkommen til fjells, jeg synes det er stas at møde folk i fjellet - men det må være på fjellets og naturens premisser! Folk må lære sig at være i naturen, folk må bygge den nødvendige erfaring så de kan ta vare på seg selv, ta ansvar for seg selv. Det oppnår man ikke ved denne enorme tilretteleggelse, og et servicetilbud i fjellheimen på nivå med en vandresti langs Rhein. Man blir hurtig beskyldt for så meget, men jeg mener at naturen er til for ALLE, men ikke alt natur er for alle!

@REJOHN Du er tydeligvis mer inne i DNT-verdenen end jeg, hvordan har det seg så, at stort sett alle DNT hyttene i Jotunheimen og Breheimen drives av DNT Oslo og omegn? Personlig synes jeg DNT fyller mye i fjellheimen, med sin evige kamp for å få flere og flere folk på hyttene sine og penge (medlemmer) inn i organisasjonen. Det gjør at behovet for tilretteleggelse blir større og større, med større og større inngrep. At DNT skal være en ideell organisasjon er efterhånden en joke, her drives storskala business med vekst som mål, akkurat som alle andre konserner og kommersielle virksomheter. Dog med den STORE forskjell at DNT har monopol på å drive virksomhet i Nasjonalparker - ingen andre virksomhet kan få tillatelse til å bygge hytter og drive med flyving og scooterkjørsel for å få frem forsyninger. Jeg siger ja takk til stille natur (og urørt natur), her er DNT med på laget (i snøscootor kampen) - men 80% av den motordur jeg møter i fjellene, er i DNT-mol. Det er mulig de lokale DNT foreninger er selvstendige og har en egen strategi for sin fremferd, og bestemmer over sine lokalområder (men hvorfor er Oslo da i Jontunheimen?). Men for en som er uten for DNT systemet, synes alt aktiviteten å ha samme røde tråden...

Crystallize er fantastisk. Jeg har den siste tiden fått mer og mer sansen for instrumental musikk. Denne er favoritten for tiden:

Alfa Walk King Advance M Alfa Bever Dynamic XL (XL står for bred lest) I følge Alfa har disse to modellene samme brede lest. King: https://www.alfa.no/shop/fjellsko-tursko/hiking-high/walk-king-berg-advance-m Bever: https://www.alfa.no/shop/jaktstovler/dynamic/bever-dynamic-xl

En skrivebordssynser til (men jeg har gått langt nok). Hvis du starter på null (som er et mye bedre utgangspunkt enn de som tror de er verdensmestere), så blir det som nevnt trening med sekk. Det er ganske annerledes enn løping, men du har tydeligvis god grunnform, så det burde gå greit. De villeste strekningene er nord for Trondheim, dvs her går du lengst uten mulighet for påfylling av mat og brennstoff. Og her kommer du antagelig til å gå litt Sverige på langs uten at det er grunn til bekymring. Bør være ganske rutinert på leir og navigasjon før du legger ut, så det er bare å starte pent med en overnatting i nærområdet (gjerne noen få kilometer fra bil/hus slik at du har en utgang om alt går galt). Kart, kompass, lesing av landskap og GPS må du være trygg på. Vet ikke hva som finnes på norsk, men 'Ultimate navigation manual' av Lyle Brotherton inneholder alt du trenger og mer til. Ut i såkalt dårlig vær. På turen kommer du ikke til å ha så mye valg. Den store bøygen vil være ønsket om å gå utenom hele turen. Særlig påtagelig når alt er vått og når du har tatt inn på ett eller annet betjent sted med masse god mat (en øl eller to), elektrisk lys, vannklosett og sympatiske mennesker som synes du er fryktelig tøff som har gått i en uke. Da kan det være tungt å komme tilbake i seletøyet. Mulig at du bør trene på den opplevelsen slik at det ikke kommer som en overraskelse. Slett ikke sikkert at en slik tur er løsnet for en kjedelig hverdag, men det finner du ut av på forberedelsesturene. Hvis du våt, sulten og trøtt stirrer tåka i hvitøyet og tenker noe sånt som at "egentlig har jeg det bra nå", så burde NPL være innen rekkevidde. Hvor stor sekken blir kommer an på hva du velger. Det finnes en liten underskog folk her på forumet som prøver å pakke lett og de trådene finner du ved å søke på "Lettpakking". Jeg vil anbefale en kikk der (i det hele tatt, les mye om alt), før du legger pengene på disken for en Norrøna Recon sekk - som kanskje er ideel for den turen selv som lettpakker. Du trenger DNT-medlemskap og hyttenøkkel slik at du kan har hyttenettet tilgjengelig. Til tross for hvor plaget @Landsem er av alle som snakker om NPL på nettet, så later det til at det er forsvinnende lite informasjon å finne. Det er desto mer informasjon på andre siden av dammen om Pacific Crest Trail. Grovt sett samme lengde, endel forskjeller i overnatting, mattilgang og vann, men mye nyttig lesestoff. Jeg ville ha dokumentert turen så godt som praktisk mulig, kun for min egen del, kanskje til glede for andre. Så, nei, du er ikke automatisk diskvalifisert, men du har mye trening foran deg og viktigst blir å finne ut av om dette er noe du ønsker å gjøre i tre-fire måneder.

Polarbrød med meierismør og brun geitost eller makrell i tomat. Spekepølse og babybel-ost i tortillawraps. Proteinbarer og sjokolade Eggerøre (laget ferdig hjemme) og spekemat. Rester av gårdagens middag i noen form for tupperware. Forhåndskokte egg (søler ikke ved knusing) og kaviar på tube Kjeks med syltetøy. Mat trenger jo ikke nødvendigvis å være varm.