Vinnerliste

Som (relativt ung) lærer kjenner jeg meg/oss ikke helt igjen i disse generaliseringene. Mulig noen sitter på statistikk om læreres fysiske form som jeg ikke har sett.

Hatt nokre fine toppturar med overnatting i det siste, sist i natt med min sønn på en minitopp nokre ekm frå huset. Flotte stjernehimlar for tida! Eit lite utvalg lågkvalitetsbileter frå mobil.

Ved min(e) skole(r ) er vi blandt annet på Galdhøpiggen (fra Juvvasshytta) i 5./6. klasse, bretur på Bøverbreen i 6., Besshøe på ski i 9., og Besseggen i 10. Lærerne innehar kompetansen til å gjennomføre disse turene selv, og den store majoriteten av elevene gjennomfører disse oppleggene. Det er alternative turer på de to sistnevnte (tur rundt Brurskaret og langs Gjende) - men de fleste elevene er med på "storturene". Dette er i tillegg til en rekke andre dags- og overnattingsturer i nærområdet.

Etter utallige løfter om å få flytte tilbake til ektesengen og at hun vurderer å trekke tilbake separasjonssøknaden, vurderer jeg på min side om jeg skal legge cola boks ovn produksjonen ned en stund eller flytte virksomheten? Jeg skjønner for øvrig ikke at et par colabokser og 4 ødelagte kjøkkensakser er noe å bråke om, ei heller 4 branntilløp. Hun burde heller være glad over at jeg har en hobby. Ikke minst nå etter at jeg kom over en annonse på Finn.no om en som selger colaboksovner for 200 kroner stykket. Om jeg også slår meg på samme bølgen, vil jeg i det minste få dekket utgiftene til legevakta.

Denne vinteren kommer vi til å snakke om i mange år fremover. Sommer, jeg mener sommer.

Tur og kultur i skjønn forening i dag. Besøkte Kongens Gruveved Røros og fikk i samme slengen med oss Orvbergsfjellet. Spennende å rusle rundt i et område som huser 300 år med gruvehistorie.

Det er jo litt interessant, Disse tre tingene som er nevnt i overskriften er tre sensitive områder for veldig mange i disse dager. Jeg vil bare gjøre oppmerksom med en gang, at jeg er ikke en som skal starte debatt angående ulv, og jeg er heller ikke en av dem som stiller meg i sterk posisjon når det gjelder om ulven skal leve eller dø. Jeg håper bare jeg får se den en gang, uavhengig av om den vil spise meg, eller om den løper sin veg. Grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg lenge, faktisk veldig lenge har vurdert og melde meg inn i ett hjelpekorps. Det jeg har undersøkt litt på er om det hadde vært bra og melde seg inn i Røde kors, også er jeg nysgjerrig på om det er noen andre frivillige enheter som bistår slik som i påske osv. En dag når dette er grundig undersøkt vil jeg hvert fall være med. I den forbindelse var jeg i dialog med en fra Gudbrandsdalen denne helgen. Gjennom praten av det å hjelpe mennesker kom vi inn på Besseggen, som også er ett heftig tema om dagen, og tro meg. Det er ikke noe mindre blant disse menneskene som faktisk rykker ut som nødetater når det gjelder det å hjelpe andre. Vedkommende sier til meg at de har fått mange telefoner denne sommeren, det har vært telefoner fra mennesker for den minste ting. Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen. Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå. Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv. Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen. Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv. Det var ett Ambulansehelikopter som rykket ut på ulv ulv aksjon, og det som skremmer meg da er at De som står til fare for å virkelig trenge dette helikopteret denne dagen, faktisk står til fare for å ikke få den hjelpen de trenger. Jeg synes det er forferdelig å trekke en konklusjon om at noen ikke har noe i naturen og gjøre, Det må vell kanskje finnes alternativer for hvordan man kan informere om turen underveis, slik at man kan benytte seg av "Det er aldri for sent å snu". Jeg er redd for at noen andre medmennesker virkelig trenger hjelp en dag, og ikke får det på grunn av en slik situasjon. Men like vell er det skummelt og ikke rykke ut for å hjelpe de mennesker som sier de er i nød, er det ikke? Jeg må nok tenke litt mer på om jeg vil, eller ikke vil melde meg inn i noe hjelpekorps. Men jeg ønsker å høre hva deres erfaringer er, om dere er med i ett? Etter praten med han karen jeg tok en kaffe med, har ikke dette helt gått ut av hodet mitt, så jeg ønsker bare å skrive det jeg hørte, og se hvilke tanker dere har rundt dette. For skremmende, det synes jeg det er, uansett hvordan man reflekterer det, og ser på det.

Min erfaring er at Oslo-skolene er ganske flinke til å komme seg ut og benytte seg av marka. Det blir selvsagt ikke like "spektakulære" turer som skolene i Vågå, men elevene i Oslo skal jo oppfylle kompetansemålene i naturfag og kroppsøving de også.

Sporløs ferdsel er et av kompetansemålene i valgfaget Natur, miljø og friluftsliv for ungdomstrinnet + litt til. Du finner disse på udir.no

Malingspensler og fjellstøvler har minst en ting felles. Penslene er steinharde fordi de ikke ble rengjort skikkelig sist jeg malte. . På samme måte tror jeg at flere par sko/støvler blir ødelagt av for hard tørking over varmen enn at de blir utslitt. Jeg bryr meg lite om at støvlene ikke er tørre om morgenen. Da er det bare å ta mot til seg; på med fuktige sokker og våte støvler og labbe i vei. Det som er mer viktig når man går med våte støvler er å passe på at de sitter ordentlig fast på beina. Det meste utvider seg når de blir våte, kanskje ikke så mye støvler i dag som før, men lissene gjør det. Dette var vi nøye med på utmarsjer i Forsvaret. Etter ca 20 minutters gange ble det kommandert "holdt" og "Teknisk hvil". Der og da ble lissene strammet og ryggsekken evt justert. Om jeg velger å få støvlene tørket, har jeg ofte med meg et par colaflasker som jeg fyller varmt vann på og legger ned i støvlene. Også et utmerket trix når det gjelder sokkene Litt mer risikabelt kanskje!! Men du kan også varme steiner forsiktig. Her bruker jeg samme trixet som da jeg matet mine små med flaske og tåtesmokk. Innholdet var varmt nok når jeg sprutet litt væske på håndbaken, og kjente en liten varmeøkning. Da var temperaturen ca 40 grader. Om du gjør det samme med en varm stein unngår du at støvlene ødelegges .

I føle med bestyrerinnen og guttungen. Å starte pensjonisttilværelsen med en uke i “syden” virket som en god ide. Og det er etter hvert blitt fast tradisjon med noen lengre spaserturer i sydenukene. Det kjennes godt, og legge seg på en solseng i bassengkanten etter å ha brukt beina i et par timer eller mer. Og når en god ting er gjort ofte nok, blir det en tradisjon. De er kjekke å ha. Denne gangen var også en av guttene med. - Selv om han snart fyller førti, er han fortsatt en guttunge - for meg i hvert fall. Og turen burde gå i sol og over 30 grader. Ikke denne gangen. Skyer og litt sol og antakelig ikke mer enn så vist over 20 grader da vi startet og omtrent 25 grader da vi slang oss ned ved bassenget. Behagelig og greit. Det var ikke nødvendig med akklimatisering selv om vi hjemme bare så vidt hadde luktet på temperaturer over 20 grader så langt. Det er jo litt spesielt å ta ut på en spasertur i ferien, ikke alle synes det er en god ide, og for mange er det faktisk en for stor utfordring. Når folk stiller i badeøy, er det lett å skille de som “trener” fra sofapotetene. Det er cirka en mil mellom Makarska og Baska Voda. Det er et par bakker, men ellers flatt. Mesteparten av turen går på “vei”, bare et lite stykke er på “sti”. Turen en vei burde gå unna på 1 ½ time. Vi brukte litt mer. Med start rundt 9, er det fortsatt ikke lunchtid halv-veis. Vi tar normalt en liten pause, kikker på folkelivet, båter og utsikten, før vi setter kursen tilbake. Vi har funnet en passende plass å ta lunk. Denne gangen mer passende enn før. I det vi satte oss ned, under tak for å få skygge, begynte det å regne…. Snakk om å ha flaks. Og regnet gjorde det en god stund. Folk sprang opp av vannet røsket med seg tingene og kom seg under tak eller under trær. Da regnet endelig holdt opp og sola atter kom fram, fortsatte vi på tilbakeveien. Oppe i bakken (den eneste skikkelige bakken på turen) fikk vi en selsom opplevelsen”. Vi måtte ta av sko og strømper for å komme over en dam midt mellom to huser. Etter 4 timer er vi tilbake, mer fornøyd med tilværelsen, og klare for nye utfordringer - som å bli brun. Vi er tross alt i “syden”. 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

Jeg mener det er 100% mulig. Spesielt om du vil det 100%! Hvis svaret er ja er det bare til å øve. Man blir aldri god om man ikke øver, og for å gå Norge på langs er det en del ting man må være god på; slå leir i uvær, lese terreng, navigere osv (det er en ganske lang liste) Alle kan bære, alle kan gå, alle kan holde ut, men man må kunne navigere for å være trygg og man må kunne forholde seg til skikkelig, skikkelig dårlig vær. Det er ikke nødvendigvis vanskelig, men man må øve. Skal du komme i gang; øv på navigasjon og rutiner. Når du går Norge på langs er det; sove, stå opp, lage mat, bryte leir og pakke sekk, gå, slå leir, sove osv i 3-4 pluss måneder. Jeg vet ikke hva du trenger og hva som funker for deg, men jeg tenker at du må på tur med sekk. Begynn med lett oppakning og korte overnattingsturer. Kjenn på følelsen; er det digg? Kos deg i skogen. Kjøp en god sekk og gode fjellsko, så en god sovepose og et telt som tåler vind og dårlig vær. Nå har du et bra utgangspunkt. Bruk det mye og pakk litt tyngre for hver tur, gå litt lengre for hver tur og legg på ekstra netter. Øv på å ha det kjipt noen ganger. Vær sulten og gå litt for lenge uten mat. La det bli mørkt før du ser etter og finner leir. Slå opp telt og kom deg i teltet på lavt blodsukker. Når du er vel inne i teltet kan du slappe av. Man ønsker ikke slike situasjoner og prøver å unngå de, men de dukker opp en eller annen gang, uansett. Vel inne i teltet finner du steinen du ikke så da du plugget og bardunerte, slapp av Mestringsfølelse er noe av det aller, aller beste ved å være på tur. å mestre naturen! Det er greit å sjekke om kroppen og hodet funker når man aller mest vil hjem og spise biff med et godt glass vin og nyte deilig is til dessert (eller det du ønsker). Det er som sagt mange dager i 4-5 måneder, og de aller fleste dagene vil nok være helt forbannet nydelig! Men det er ikke da du trenger det du må trene på mest. Da trenger du solkrem. Lykke til!

Åpning av ny hytte. Det ble sent før vi landet på Sola etter en uke i utlandet. Bestyrerinnen var likevel klar på at hun godt kunne tenke seg tur på søndag. Det var ikke brødsmulen i huset. Havregrøt til søndagsfrokost, og besøk på bensinstasjon for å få med mat til turen. Det var egentlig ikke vanskelig å bli enige om at en tur til den nye hytta på Kvitlen ville passe. Stavanger Turistforening ville ha høytidlig åpning med stor festivitas og greier. Været var som i syden. Sol og varme. Det blåste en del, men det kunne ikke hindre turen. Det var heller ikke til hinder for mange andre som var ute i samme ærend som oss. Vi valgte å kjøre til Bjordal. Litt spent på om det var plass til bil. Vi fant en plass klemt inne mellom to andre, siste bilen der. Selv om vi i utgangspunktet hadde startet tidlig hjemmefra, var det mange som hadde startet før oss. Og mange som startet nesten samtidig. Med andre ord svært mange på tur. Det ble en del køgåing oppover lia. Den var så bratt at det var montert kjetting noen plasser. Det var helst litt klyving inne imellom. Et lite stykke opp i lia sto det kjente. Njål Vadla, mangeårig turleder i Turistforeningen. Godt over 80, men fortsatt i god form. Han kom opp, selv om det tok noe lengre tid enn for 30 år siden - ifølge ham selv. Og for mange må turen oppover være både tung og vanskelig, jeg hadde i hvert fall nok med meg selv…. Vel oppe det bratteste partiet begynte moroa. Det var gamle steingjerder, åpne plasser, som må ha vært dyrket. Det er skikkelig interessant å gå i slikt gammelt kulturlandskap, formet gjennom mange års uendelig slit. Etter hvert kom vi til Kvitlen gård, hvor det fortsatt står et hus på tomtene. Her hadde STF hyret inn en “budeie” som lokket på turgåere i stede for kyr. Jeg har sett mange bilder fra Kvitlen, og endelig fikk jeg oppleve å gå gjennom de gamle “geilene” inn og ut av gården. De fleste plassene er jo slike gamle “geiler” forsvunnet og borte, men enkelte plasser er det fortsatt mulig å gå gjennom gardsanlegget og tenke seg mange år tilbake i tid. Dalen her var i tidligere tider en grei vei mellom Sirdal/Østlandet og Jæren/kysten. Den var mye nyttet, og det er opparbeidet stølsvei lengre nede i Eikebrekka. Lengre opp ligger Øyestøl som hadde skjenkerett. Ovenfor Øyestøl ligger Trongene som også har fint opparbeidet stølsvei. Ved den nye hytta var det samlet en bråte folk. Det satt folk over alt. Og det kom masse folk etter oss. Vi bestemte oss for å snu nesa nedover før høytidlighetene begynte. Det ville bli “trangt om plassen” de bratteste plassene når 3-400 mennesker skulle ned. Det er greier å gå nedover enn opp, men jeg kjente det godt i knærne etter hvert. Det for en del folk forbi oss. Det er ikke så ofte vi blir forbigått, men nedover kom det både eldre damer og eldre herrer - sannsynligvis sauefolk, og for forbi. Det jeg muligens syntes var mest spesielt, var å bli forbigått av buss-sjåføren, i uniform og spasersko… Selv om det tok tid nedover, kom vi jo omsider til bilen. Og det hadde vært en skikkelig fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kommer litt an på lengden på turen, men jeg har som oftest med fotposer/leirsko på lengre turer. Det beste er å ta av støvler, løse maks på snøring, åpne pløsen og ta ut såler så fort man er kommet til leir - på med leirsokker og fotposer/leirsko. Hvis det er regn setter du de et tørt sted med tuppen opp og hvis det er sol setter du de tilsvarende, men i sol. Ikke bruk varmekilder hjemme, men på tur er det greit med sol og i varmen fra bål. Skoene slites uansett og du skal være ganske, ganske nøye med vedlikehold etter hver tur dersom man skal være så gjennomført at man ikke gjør det som er mest effektivt på tur. Det aller viktigste er å tørke sålene så godt det lar seg gjøre. Jeg tørker aldri såler i soveposen da jeg sover best uten alt mulig fuktig dilldall i posen. Legger meg tørr og mett og prioriterer søvn. Om morgenen før marsj er det bare til å snøre godt og gå med de som de er - som oftest noe midt i mellom - og uansett glemt etter noen kilometer Straks hjemme må surt myrvann og dritt spyles og tørkes av og skoene må tørke uten varmekilder. Her har man tid og mulighet til å gjøre det ordentlig. Smører du i tillegg skoene jevnlig er du flink. God tur!

Det dopapir i mengder på hytta. Litt gjemt, da noen har flyttet på sekkene. De ligger inderst i kortet opp av trappa på den gamle hytta.

Å sette opp telt er kjempelett, straks du skjønner hvordan. Å lage mat med gassbrenner er også svært enkelt, like lett som å bruke komfyren hjemme. Å bruke primus er litt mer komplisert, du må øve litt. Det kan du gjøre på trappa utenfor der du bor eller i en park. Men du trenger bare primus om du skal på tur om vinteren. Vår, sommer og høst går gass bra. Det viktigste tipset er at du må øve på å pakke sekken. Jeg vil ikke anbefale deg å gå for ultralette løsninger, ettersom disse krever litt ekstra kunnskap, men vær veldig forsiktig med å pakke altfor mye. Igjen gir filmen "The Wild" en fin pekepinn på hvordan det ikke skal gjøres (...) Jeg tror veldig mange, meg inkludert, venter alt for lenge med å gjennomføre slike turer. Plutselig skjer det noe i livet som gjør at muligheten er borte. I mitt tilfelle går det nok nå hvert fall ti år før jeg får sjansen til å gjennomføre en slik langtur. Kom deg ut!

Din skole befinner seg midt i det - og ser verdien av det - men hva med Oslo-skolene?

En kamerat hadde med broren sin for å erobre Besseggen, en skikkelig byfis fra Stokholm. På turen underveis ga broren fullstendig opp, la seg over en sten og ropte på helikopter. Da sa kameraten min: Vet du hva det vil koste å tilkalle et (han nevnte et fiktivt høyt beløp i tillegg)? Vel, han kom seg over på (tror) 9 timer og overlevde. Han valgte å “satse livet” for 18000, tror jeg ble nevnt Problemet er vel de stedene som har en status å kunne beferde, dermed skal kreti og pleti over - mange som ellers ikke har peiling på fjellvandring. Men ja, noen - alle av oss - har et visst ansvar for å advare når vi tydelig ser at det er en person med bekledning á la crocs som tydelig vitner om at de ikke vet hva de begir seg ut på. Hindre de kan vi vel ikke. Men det er noe med menneskeheten: Mange av oss er stein stokk dumme på ting vi ikke har gjort oss erfaring med. I tillegg kan vi bli for vant med at det finnes et hjelpeapparat som “ordner alt.”

alternativ å spikke til en pinne eller to, men det forutsetter jo at du er under tregrensa. (noe du kanskje ikke er)

Jeg syns spørsmålet fra TS er legitimt, men det kan kanskje reformuleres til: Kjenner noen til produsenter av rette teltstenger som kan brukes istedet for staver på lettvektstelt? Mitt svar: så og si alle de amerikanske teltprodusentene som lager slike telt har som regel opplysninger om alternativer til staver på hjemmesidene sine.

Til Syden om sommeren, REJOHN ?? Jaja, jaja, jaja,jaja.....du er jo pensjonist...

"Tre døde personer som ble funnet på vulkanen Chimborazo i Ecuador, antas å være fjellklatrere som ble meldt savnet etter et snøskred for rundt 20 år siden, opplyser tjenestemenn." link til dagbladet "De døde ble funnet med ryggsekker, klatreutstyr og et filmkamera." Det vil jo vises med tiden, men det hadde vært veldig spennende om filmkameraet inneholder det som gjorde at de omkom der oppe.

Hadde en proviantstasjon på Kaldhusseterhytta for noen uker siden. Nærmere bestemt i den lille hytta ved siden av (den med DNT hengelås). Trengte ikke all maten jeg hadde sendt, så det står igjen noe greier der. Kanskje 10 poser turmat, noe knekkebrød og noe annet tjafs. Husker ikke helt. Noen som bor i nærheten som har bruk for sånt? Førstemann til mølla. Ja jeg veit det er dustete å ikke rydde opp etter seg. Men alternativet var å kaste alt sammen, noe som gjorde vondt i bondehjertet. Står "Mats Raknerud blablabla IKKE STIKK AV MED DENNA blabla" osv. på esken. Any takers?

Haha, dette stemmer så bra. Jeg ender alltid opp med en fantasi-kryddermix som er ubrukelig til alt når jeg har slike krydderbeholdere. Jeg fatter ikke at det skal være så vanskelig å lage en beholder som holder krydderet noenlunde separat.

Har aldri gått i fjellet før, men fikk et tips om at det var helt super kuult. Har erfaring fra skogen, men fjellet tok pusten fra meg for en fantastisk natur opplevelse. Jeg hadde bestemt meg for ikke å se på noen værmeldinger fordi jeg hadde lyst å lære den "harde" måten. Det dummeste (hahah) jeg noen gang har gjort. Sommeren i fjellnorge kan være ubehagelig om du ikke har et sted å gjemme deg om kvelden. Parkerte på spranget klokka to og tok min sekk på 23 kg på ryggen og spaserte til ronnvassbu. Hadde lest at jeg kunne få brødskiver der. Så ut til at det eneste jeg kunne få var alkohol og rømmegrøt. Trodde at jeg skulle komme til mine røtter, men stedet har blitt innhentet av mc donalds kulturen. SKIKKELIG SKUFFA. Tenkte at det ikke var sÅÅÅÅÅ langt til bjørnholia, på med sekk og en god følelse at dette greier jeg.....Fy søren og feil en kan ta. 51 år, regn og masse stein tok alle krefter fra meg. Tror ikke jeg så noe bortsett fra mine egne føtter og følte følelsen at her kan du ikke drite deg ut, vrikke beinet feks. Var nære på noen ganger. Skranglet ned til Bjørnholia på dirrende ben i 9 tiden. Teltet ble slått opp i en gigantisk knott sverm og myggen var klar til å bryte gjennom om ikke knotten holdt skansen. Aldri vært så sliten i hele mitt liv, men fy søren å dette er kult. Elsker å bli tyna på det jeg ikke kan, og lære til neste gang. Fikk lagd mat og kjøpt en pepsi, (de hadde ikke cola) Forferdelig,hadde trengt de giftstoffene cola gutta putter i drinken sin Sov som et lite barn i mitt ringstind helsport, våknet til en jevn tromming på teltduken. REGN, men ikke noe skal stoppe meg. Et lite opphold og jeg spratt ut og pakket sammen og var først i løypa mot dørålseter. Hadde tenkt at avstanden på kartet var innafor det jeg kunne klare. Er det mulig å ta sånn feil....hahahah. Masse vind,tåke og regn. Tror at jeg må skaffe meg et telt som står av seg selv, var så sliten,men fant ikke noen steder jeg kunne slå opp teltet. Trenger pluggfeste. Mye stein i Rondane, affal der jeg var. Jeg var først i løypa til Dørølseter men fikk en følelse at jeg var den eneste. De som sende meg ut i fjellet hadde sagt at det er masse folk der, men de hadde ikke sagt at det er tomt når været er dårlig. Følte meg rimelig aleine i det jeg vippa over vannskillet i Langlupdalen og retta nesa mot teltplassene ved vannene der nede. For en fantastisk følelse og finne en perfekt plass i nordenden av Bergdalstjønnin. Selv om det regna og blåste rimelig mye og vinden kom sørfra gjennom dalen og traff teltet som en tsunami greide jeg å stabelisere det med steiner. På med primus og nye tørre klær og livet var helt fantastisk. Lå i teltet å tenkte at målsettingen min om å komme til Grimsdalhytta var litt i overkant av hva som er mulig for 51 år gamle håndballbein. Så hvorfor ikke lage en ny plan? Planen var å ligge her og ta en tur til dørålseter uten pakning. 3 timer til og 3 tilbake. Det ble en super tur uten for mye pes for knær. Været var supert, ikke en dråpe på turen. Denne turen har jeg lært utrolig mye fra, jeg ble tyna på alt. Hadde alt jeg fikk beskjed om i sekken, men det var på grensa. Det bringer meg på min siste etappe ut av Rondane(visste ikke at det gikk båt), våkna den fjerde dagen. Snarveien ut av Rondane er via Rondehalsen, men tykk tåke på toppen gjorde meg litt betenkt. Tror du jeg kommer til å se T ene. På toppen så jeg ikke en eneste T. Stien ble borte i en haug med stein. Så for meg, en retur og ingen halvliter i kveld, men ut av tåka kommer det et par som er like lost som meg. Så vi viser vei for hverandre.TAKK OG PRIS. Stabbet meg ned på andre siden og brukte lenger tid på det en jeg brukte opp, friske knær er viktig i Rondane. Trodde jeg hadde det ,men steiner skiller klinten fra hva det nå heter:)) Denne turen har inspirert meg til mer av det samme, fjellet er bare skikkelig kult. Har begynt å ta lærdom av hva jeg opplevde og korrigere det. Tror ikke jeg kan få så dårlig vær neste gang. Så da kanskje jeg ser Rondeslottet

Ble en tur opp til Vestbotntinden med lett sekk og litt buldring langs kammen opp fra Gullesfjorden, Nordland Ble litt dytting av store kampstener ned fjellet Virker helt urørt her oppe nesten. Gullesfjorden i bakgrunnem. Fra Vestbotntindkammen Møysalen i Bakgrunnen. Sortland skimtes helt til høyre. Lofottoppene i midten av bildet. Hjerteformet vann

Jeg satt akkurat og tenkte det samme, men så tenkte jeg "hva vet vel jeg, vi går jo alltid med mindre barn..." Så det var godt å høre at dette er langt, selv for erfarne voksne fjellfolk.

I 2013 stod 11 nye DNT hytter ferdige, og i 2014 stod nr. 500 der. Mellom disse hyttene skal der selvsagt etableres rutenett. Hytter er bra, stier er bra, hoteller er bra! Men det har konsekvenser, nået dere enten ikke tar innover dere, eller mener er ubetydelige. DNT kommer aldri til å stoppe, DNT vil ha vekst, og det vil til en hver tid være det viktigste formål å øke medlemsmassen - og de "nye" brukere i DNT trenger/krever mer tilretteleggelse, nye spektakulære forlystelser, nye Besseggen, nye Prekestolen... En kan vælge å gå plasser der ikke DNT har vert, gå bort fra stien. Men inngrepene er der uansett, og i et dalføre er der ikke så mange andre plasser å gå end i dalen - med en visuelt og estetisk forurensning. Det blir som når snøscooter-folkene siger at en bare kan la være å gå i scooter-sporet, så er problematikken vekk... Folk i fjellet er ikke problemet, synet på naturen som en idrettsarena hvor utøvernes krav til fasiliteter setter dagsordenen er problemet. Dette er ikke bare et DNT problem, men kan siges om store dele av reiselivsnæringen - med det er i hovedsak DNT som opererer i nasjonalparkene og i høyfjellet. Friluftslivets-håndverk er ikke rakettvidenskap, alle med gjennomført barneskole kan lære seg å ferdes i naturen, med et minimum av tilretteleggelse. Hvorfor kan ikke det være målsetningen? (jo det vil selvfølgelig ikke øke medlems potenesjalet, hvis "tur etter evne" og det enkle friluftslivet var den røde tråd i DNT). De av os som ikke liker denne fremferden til DNT: Husk (!!!) det er viktig å være aktive lokalt i de politiske prosessene, når enda en lokal naturperle skal legges i DNT sine røde rør, og der skal bygges hytter hvor ingen har trengt hytter tidligere. DNT er flinke til å bryste seg med at de ivaretar friluftslivets interesser - det er viktig, at det kommer frem, at dette ikke alltid er korrekt - der finnes en alternativt ideologier for friluftslivet og "naturvern" end DNT sine!

Etter mye om og men kom jeg meg opp på Brattefjell (1540 m.o.h.), en litt anderledes tur, først halvannen time slakt opp/bortover over myr på myr på myr, så rett opp fjellsida til toppen. Nå har det ikke regnet på en uke, men det var bra vått der oppe allikevel. På den positive siden, så var det gress omtrent hele veien ned fra toppen, veldig skånsomt for knærne! Fjellet ligger i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og det er utrolig flott der oppe. Det var veldig morsomt å sitte der på toppen og se rett bort på både Mælefjell og Vindeggen som er de to neste toppene jeg har tenkt meg på. Må si det har klaffet bra å ha siste ferieuken min nå! Utsikt fra toppen Noen er ekstremt fornøyd med å komme seg opp på toppen etter to avlysninger

Nei men kjære deg; blir folk skremt bort av fjellvettreglene, om å respektere naturens egenverdi osv så bør de heller ikke ut i fjellet og i skauen. Men slik er det ikke, å informere om å ta med søppel, ikke hogge døde og levende trær ned for fote er ikke skremselspropaganda for å få folk vekk fra naturen. Er kjøreopplæringa en skremselspropaganda for å hindre folk i å kjøre bil? Nå får ikke en 6-årings manglende forståelse av offsideregelen i fotball noen alvorlige konsekvenser hverken for meg eller naturen, ikke andre 6-åringer heller uansett om de spiller fotball eller ikke. Men folk som blir skremt av kjøreopplæringa for bil bør kanskje ikke kjøre bil fordi det kan få alvorlig konsekvens for den personen sjøl eller andre. Manglende kunnskap om framferd i naturen, som DNT egentlig er i en fin posisjon til å gi opplæring i iom at de jobber for å få flere ut, får konsekvens for naturen. Og for meg som forsøker så godt jeg kan å få grep på hårstubbene mine for å dra meg i håret av frustrasjon pga søppel og unødige slitasjeskader.. Er god markedsføring viktigere for DNT enn naturen? Er ikke turistforeninga avhenhig av en vakker natur uten søppel og av naturens egenverdi?

Hva er så snodig med det? Jeg har aldri uttalt at de ikke driver med noe av det, mitt poeng er at ressursene som brukes på slike ting ikke står i stil med ressursene som brukes på å få folk ut i marka. Flere av eksemplene har jeg tidligere sett på programmet hos foreninger – men det har ikke vært mye av det. Om det finnes lokalforeninger som er direkte gode på det, så er det jo fenomenalt. Men sist jeg sjekket kalenderen for hele landet var det ikke mye å skryte av. (Om det er blitt betydelig bedre i det siset er jo det også fenomenalt. Men lite har tydet på det av det som jeg har sett i hvert fall.)

Ikke rart det er problemer, om man holder opplæringen til fellesturer samtidig som man gjør mest mulig for å få folk ut i naturen på egenhånd. Men jeg tror ikke helt på at man har så imponerende mye opplæring der heller. Og den høres jo her ut for å være nokså tilfeldig. Hvis man setter opp kurs med "skikk og bruk av fjell og vidde" så tror jeg ikke man får mange påmeldte nei. Men man behøver på ingen måte å gjøre det så sidrumpa. (Det var nå rimelig fordomsfullt tenkt, å antyde at det hadde vært turistforeningens måte å gjøre det på…) Og det er mange kanaler og måter man kan gjøre det på. • Facebook - dagens, ukens, eller månedens tips • Ferskingturer/-kurs • Tematurer (foto, mat osv. som er mer vanlig er fint, men kan like gjerne være om andre ting som utstyr, navigering og denslags.) • Artikler om tema Og så videre Det krever ikke mer enn en bevisst holdning og at man tar et større ansvar enn man gjør i dag. Om man synes kritikken er arrogant, så kan man kanskje slutte å lene seg tilbake på en like arrogant selvtilfredshet i Turistforeningen. Den er ikke så mye penere å se på.

Det er no DNT som står på døra hos lokalforeningene og - same shit same smell. Det er jo bra at stort sett alle i området ditt er så fantasiløse at de bruker DNT sitt tilbud. OG uansett(!), det er BRA folk kommer seg ut i naturen og bruker fjellet DNT eller ej! MEN DET MÅ VÆRE PÅ NATUREN SINE PREMISSER! Hvis ikke folk kan ta seg ut i naturen uten ytterliger tilretteleggelse, da bør dei kanskje gjøre nået annet.

Å sige at naturen skal få være som den er, er kanskje egoistisk i øynene for DNT, en forening som ellers bryster seg med verdier som enkelt og naturvennlig friluftsliv... Jeg foretrekker natur uten inngrep, men innser det er vanskelig her i landet, og dette ikke alene pga. DNT sin virksomhet. Jeg har absolutt intet problem med stier og hytter (som jeg vist har nevnt), men der må være en grense. Eg grense for hvor langt man er villig i til å gå, for å verve medlemmer om skape omsetning. Men tror jeg har gjort klar hva jeg mener om DNT og om "det snart bikker over". Det er jo bare å sjå hva dere i DNT selv siger om organisasjonens videre målsetninger. Økt fokus på rekruttering ... og hytte- og rutetilbudet skal videreutvikles.

Møysaltur. Akkurat begynt å jobbe som guide her. Nydelig fjellmassiv jeg aldri får nokk av. Kunne se helt til Kebnekaise denne dagen. Sveriges høyeste fjell som er 160 km unna i luftlinje. Stetind (Norges nasjonalfjell skimtes i midtn til høyre i bakgrunnen.

Teller ikke våres mening da, vi som vil akseptere naturen slik den ér og nyte den slik den er rundt hytta uten å hogge ned gammalskauen? I detta tilfellet så endra detta hele stemninga og hytta er blitt for dominerende og symptomatisk på at turistforeninga er mer opptatt av hytta enn natur-/friluftsverdier. Sjølve hytta har liggi der i all mi tid, i 118år, plagde ikke meg før turistforeninga hogg ned skauen der, da var sjelen borte i området. Og også med sjølve hytta. Det er ikke snakk om en direkte hogstflate, men det er ikke poenget. Hvorfor kan man ikke klare å nyte naturen slik den er og akspeptere at livet på skauen er slik at en kanskje må gå ned de skarve 50meterne til vannet for å få den utsikten? Kan de ikke for alt i verden GÅ NED og se det fordømte vannet!? Er man ikke ute for naturens skyld? Hvorfor hele tida forandre den? Sjøl i områder hvor skogsdrift ikke er noen trussel? På fjellet kan man regne med utsikt fra hytta men i detta eksempelet på skauen, på skautur - er gjerne litt trær i skauen. Det er slik livet på skauen er! Dette er gjeldende uansett hvor i landet en er i skauen.

En annen brukergruppe? Det er det som er hele problemet. Du kan ikke legge til rette for komfortbrukere uten å ytterligere nedbygge natur og villmark. Alt er ikke likeverdig her i verden.

@Martin Gjellestad dine argumenter illustrerer meget godt problemet med DNT. "Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene." Nei det MÅ hverken DNT eller andre som driver forretning ute i "urørt"-natur. Det er bare nået en MÅ om en tenker profitt og vekst. De som virkelig vil inn i naturen, kommer nok til fjells uansett standarden på hyttene. Ikke ødelegg naturen for profittens skyld. Legg tilrette for dei som ønsker å være i naturen - ikke dei som ønsker hotell ferie med fjellutsikt. Overnatting for turister er gammelt kjent, de fyrste hotellene for natursøkende gjester stod der allerede på midten av 1700 tallet. Turtagrø Hotell ble vel etablert ca. samme tiden som fyrste DNT hytta på Rjukan, etter man i mange år hadde tatt imot reisende på stølen. Det er ikke hytter, stier eller kjetting og skilte-skog i fjellet som er problemet (jo kjetting er) - det er omfanget av dei og de konsekvenser dette medfører for naturen og de allerede eksisterende bruker. Men DNT tenker ikke på konsekvensene (i lag med store dele av reiselivet ellers), de tenker på å få flere medlemmer, vekst, vekst og vekst. "Med mindre området du nevner ser ut som et hugstfelt, så er det nok ganske mange som besøker hytta som setter pris på utsikten."​ Ja så lenge det er bra for DNT sine hotellgjester, så må resten bare leve med konsekvensene av inngrepene...?

Der var årets tur til Store Ble unnagjort. Kaldt i vinden, varmt i le og i solsteken. Skulle egentlig gå opp på Brattefjell, men da må jeg sovne før kl 3 på natta!

Ble tur opp mot Nordre Trolla i helga med overnatting under åpen himmel i det fantastiske været. Desverre ble jeg stoppa av voldsomme vindkast opp mot Nordre Trolla å valgte å snu ved ett utsatt punkt på 1750m (Nordre Trolla er 1800m) etter noen timer med flere forsøk på forskjellige steder på sør og vestsiden av toppen. Så her må jeg returnere, og helst med en annen vindretning! Sola kommer! Folk på tur opp Store Trolla (1850m) Grasdalen ned mot Viromdalen, Nordre Trolla og Store Trolla. Store Trolla Sein ettermiddag i Sunndalen Overnatting mellom Fossa og Skorga

Som Ost er inne på så er det mye søppel og slitasje fra de som skal leike Monsen, i varierende grad. Noen klarer å legge igjen minst mulig spor og jeg er så ubeskjeden at jeg inkluderer meg sjøl i dem, andre igjen klarer å slite ned en plass på en helg som jeg måtte ha brukt flere år på med jevnlig bruk. Har sett mye rart, og trist. Hva hjelper det når en sjøl eller ens kompiser har spart tørrtrær mot åskanter og vann fordi de er pene, eller nødvendige ut i fra biologien, for å ha et inntrykk av en variert gammal skau når andre meiter ned de etter Monsen-bølgen kom? Det blir slitasje etter hver og en av oss bare vi bruker et område mye, spesielt i skauen. På fjellet er deg lige trær å hogge for fote så spora synes mindre dersom det ikke ligger igjen søppel, det kan og skal fjernes sjøl om enkelte brødhuer ikke skjønner dette, det er verre å fjerne slitasjeskader uten å stoppe bruken og det er ikke realistisk. Nettopp derfor reklamerer jeg ikke for favorittområdene mine, eller skriver rapporter her på forumet - hvorfor skal jeg bidra til å få flest mulig inn i de områdene? Finner ingen grunn jeg, bedre at de som vorkelig er interessserte og seriøse finner plassene i kraft av egen interesse. Så får folk kalle meg egoistisk og vrang så mye de hæler, det gjør de uansett sjøl om jeg ikke nekter folk å dra inn i favorittområdene "mine", jeg bare reklamerer ikke for de og er imot prostitueringa av naturen.. Men de hotellene turistforeninga har satt opp dominerer endel der de er og endel ting ved drifta av de er jeg ikke enig i. Som feks da turistforeninga her overtok ei hytte i marka og meita ned gamle furutrær for å få bedre utsikt til bannet 50meter nedenfor - kan ikke hyttebrukerne gå de meterne ned dit da? Nå dominerer den hytta hele det ikke altfor store vannet og stemninga har endra seg vesentlig, ødelagt det vannet og forandra det området - for meg og kompisene mine som har gått inne der i mange år. For å nevne dét eksempelet.

1. Ja, på den måten det gjøres i dag så synes jeg til dels at det blir det. 2. "Redd for" er jeg vel ikke, men det jeg tror skjer i for stor grad er at man lokker og frister folk ut med alle mulige midler – uten at man i tilsvarende tempo bidrar til å gi de samme folkene kunnskap når det gjelder de andre verdiene til foreningen. Hvordan oppfører man seg i naturen, hvordan tar man vare både på seg selv og naturen når man drar ut. Fristing og lokking virker så til de grader overdimensjonert i forhold til de andre tingene, er mitt inntrykk. Hadde de bare kunne være like opptatte av å videreformidle kunnskap og holdninger som de er av å få folk ut på tur! Det skal liksom være til enhver pris, det har jeg lite sansen for. 3. Nei, her er det god plass. Men naturen kan forringes og ødelegges. - Men så er jeg mindre opptatt av hva de har skrevet i ett eller annet verdiformålsgreier enn hva de faktisk gjør i praksis.

Takk for tipset. På 80 tallet brukte jeg sugerør til å oppbevare f eks Flyrite. Jeg var en stund fasinert av å binde fluer ved elvebredden og hadde med meg et fluebindersett som veide altfor mye, men som jeg aldri brukte. Men nå er jeg også lei disse kjekke beholderne med plass til tre krydder, for sist jeg krydret havregrøten ble det en blanding av kanel og pepper. I fremtiden kommer jeg definitivt til å bruke sugerør.

Tusen takk for alle innspill her. Ser at jeg har veldig mye å lære, men det visste jeg allerede så har fortsatt troen på at det er mulig. Tenker jeg kommer til å gjøre litt mer research og ta noen testturer for å lære mer. Jeg tror mitt største problem kommer til å bli logistikken rundt det å planlegge og sette opp leir, siden jeg har 0 erfaring med dette. Har for eksempel aldri laget mat ute i naturen før, og har bare satt opp telt et par ganger. (er det forresten lov å sette opp telt hvor som helst?)

En trenger ikke å ta alt på en gang! Gå en uke om gangen i sør, ta en pause hjemme, gå en uke, ta en pause hjemme, når du nærmer deg avstand til folk, då kliner du til med 2-3 uker etc. Jeg vil påstå at du ikke dauer av å ikke ha alt på stell midtsommers i sørnorge (hvertfall langs grenseland), gjør feil etc. det lærer du av. Enig med Larsdx, det ligger i hodet. De som har lest mine kommentarer om hun HVU-jenta som skulle gå 3 mila for første gang, jeg sier igjen om dette, det ligger i hodet. Det minner meg om en kameratgjeng som skulle seile jorda rundt, ingen hadde (nesten) satt sine bein i en seilbåt og hadde stor bekymring om hva, hvor, hvordan etc. da var det en erfaren seiler som skrev (det var i et forum det og ); i dette (seil-) forumet vil dere få mange tips, men når dere har seilt konstant 2-3 måneder da har dere mer erfaring enn de fleste som er på dette forumet. Nå skal jeg vokte meg for å si at ingen her på forumet ikke har vært minst 50-100 dager i telt , men det jeg prøver å si er KJØR på. Du er såpass tilpasningsdyktig at det kan du lære deg selv. Få litt tips, men heller ikke for mye, da blir du bare nervøs og at du synes at du ikke kan nok til å starte. Legg hovedvekt på å lære prinsipper og nød-ting. Slik vi går tur i Norge, slik gjør de det nødvendigvis ikke i utlandet, men de er faktisk også på tur...og overlever Ikke gjør det for komplisert, min ENESTE bekymring med tanke på å være på tur er at jeg synes at jeg har alt for lite fritid og penger til å holde på med dette hele tiden!

Motivasjonen min er å komme meg bort fra en trist og kjedelig hverdag og prøve noe nytt. Det har absolutt ingenting å gjøre med selv-promotering i sosiale media. Jeg innrømmer at jeg har minimalt med kunnskap om å leve og gå i villmarken, men er villig til å lære.

Siden du er i god form så er nok dette overkommelig. Men jeg ville anbefale starte i det små. Ta en ukestur eller fler først. Det er vel nesten umulig å klare denne turen uten en ganske stor oppakning - så trening med stor sekk og rutine med telting er å anbefale. Godt utstyr bør du også ha - skovalg er viktig. Skal du starte fra sør eller fra nord - vinter eller sommer? Det er mange rutevalg å ta som vil være avgjørende for om det blir suksess. Normalt går man jo ofte kanskje både 2-3 mil pr dag på en sånn tur og det er ikke bare flate fjellet heller. Budsjettet blir etter hvilke valg du tar mhp mat og overnatting..

Har akkurat skaffet meg et Kaitum 2 selv, mye pga rette endevegger og 2 fortelt, samt vekten som jeg synes er akeptabel for enmannstelt på vinteren, eller tomanns på barmark, iom at det er to fortelt tror jeg det går helt fint som 2 manns på vinteren og. Jeg hadde et gammelt Staika, som var suverent på mange måter, men noe overkill for helårsbruk, samt at vinterposen tar i endeveggene og jeg fikk litt klaus av å våkne med duken rett over nesen, hehe, en dag satt det en mus på duken rett ved ansiktet mitt da jeg våknet, snakker om sjokk! Jeg fikk nettopp prøvd ut Kaitumen og er riktig imponert, jeg vil trekke fram: -ekstremt effektiv ventilasjon, med de to store ventilene, de fungerer også som vindu, samt er store nok til at du kan stikke armene ut med en spade for å lette snøtrykket på duken i ruskevær. -At man kan ta forteltene helt til side å velge 1/3, 2/3 eller full åpning, jeg falt for den, var litt skeptisk til at det kunne være litt "gimmicky" men allerede ved første oppsett innså jeg at om jeg tar forteltet tilside har jeg allverdens arbeidsrom til å lage en ypperlig kuldegrop, Når den var gjort var det bare å trekke pulken inntil kanten og laste inn utstyret. En dag var det også seriøs sol og varme, da var det digg å ligge med full åpning. -Jeg var litt skeptisk til "lettvektstelt" i vinterfjellet, men teltet sto til fulle med ekeløv i 2 dagers uvær, opptil sterk kuling/ liten storm samt stor snetyngde. Når man i tillegg kan bruke dobbelt stangsett så vet jeg ikke hva som skulle knekke teltet, det er vel menneskelig svikt om noe skulle gå galt. Jeg får det for meg at vi kommer til å bli gode venner, Kaitumen og jeg Lykke til med teltvalg!

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!