Vinnerliste

Da er jeg tilbake fra fantastiske Hardangervidda. Man kan jo bli småreligiøs av den plassen... Jeg slang sykkel og sekk pakket med det absolutte minimum av greier i bilen, kjørte til Rjukan, tok Krossobanen opp og syklet mot Kalhovd. Turen inn dit er jo ganske lett for de fleste, med grusvei hele veien. Litt kjedelig på stisykkel, men det gikk i alle fall fort, og jeg mistenkte at jeg trengte å spare det jeg kunne av krefter for neste dag. Det fikk jeg rett i... Kalhovd er en trivelig plass. Bare blide fjes, hyggelige folk og strøken mat. Akkurat det en trenger når en skal sykle langt på ukjente stier dagen etter. La oss si det først som sist, Kalhovd - Mogen på sykkel er tungt! Tungt og morsomt! Det er endel partier som er dønn umulig å sykle, det er endel partier som er vanskelige å sykle, og turen totalt byr på mange spennende utfordringer for både syklist og sykkel. Hardangervidda er jo ikke helt flat, og siste istid la igjen stein både her og der, så å forvente ren flyt hele veien er litt i overkant. Jeg hadde likevel håpet på litt enklere stier enn det jeg fikk. Det største problemet med stiene her, er at de er så opptråkket. Det er jo i utgangspunktet fint, men det gjør dem veldig dype og smale, noe som igjen gjør tråkking umulig. Stort sett var det heldigvis alternativstier ved siden av, men enkelte steder måte jeg la vær å tråkke og satse på flyt og pumping, andre steder måtte jeg gi opp. Mye stein er også et problem, men stort sett går dette fint. Mye kan sykles over, mye kan sykles rundt. Totalt sett vil jeg anslå jeg satt på sykkelen omtrent 60-65% av veien, resten var bæring eller dytting. Det var dog ikke bare sorgen Mange steder fikk jeg fine strekker med rolig sykling, og noen av nedkjøringene er så fantastiske at jeg fikk lyst til å gå opp igjen og sykle en gang til. Strekket ned mot Vråsjåen var et slikt. Man får nesten tårer i øynene bare av å tenke på det... Siste nedkjøring ned mot Mogen er også helt sinnsykt fett, men der var jeg så sliten at jeg ikke hadde krefter igjen til å sykle det skikkelig, Ei heller nyte det slik det bør nytes. Brukte totalt 7 timer og 46 minutter på turen (inkludert rikelig med pauser, blant annet en liten time på Stordalsbu), noe jeg er greit fornøyd med. Stravaloggen finnes her: https://www.strava.com/activities/368819188 Vil jeg anbefale turen på sykkel? Njaei... Både og. Det er langt å sykle på slike stier, så man burde gjerne delt den opp i to etapper med en overnatting på Stordalsbu. Ellers er det en tur som stiller krav til kondis, sykkelteknikk og sykkel. Ingen vits i å dra med seg hardtailen hit. Fulldemper er et must om man skal få noe ut av turen. Litt bilder Velkjent utsikt fra Krossobanen. Vakre Gaustatoppen i bakgrunnen. På vei mot Kalhovd. Klar for en tung dag... Heldig med været sa dem! Å avslutte med denne utsikten mot Møsstrond, Argehovde og Kvenna er helt ok. Her er det bare å bli sittende og nyte...

Denne sommeren har jeg fått sansen for det å nyte stillheten, høre bålet gnistre, og miste det totale perspektiv for aspektet tid. Jeg begynte selvfølgelig med de beryktede sti områdene rundt Gjøvik kommune, men fant det fort uinteressant og gå der, siden det er som å vandre på en sandstrand i syden med speedo godt bykset oppover magen. Alle ser på deg, og alle vet hvor du er. Nå er det en annen ting med gjøvik, eller om det bare ligger genetisk til meg, og det er dekningen på telefon rundt byen. Jeg har genetisk dårlig dekning, og har aldri hatt en telefon jeg faktisk kan sitte med 4G på, selv om den er opperativ for det. Så sosiale medier takker farvell når jeg vandrer ut på mine turer. Til tross for den ferskingen jeg er, har jeg en venn som er ekstremt aktiv på hundefronten, det er faktisk han jeg har fått min Bingo fra. Det er Alaska husky, og min venn har valper som skal bli gode hunder på sikt! Denne mannen er også en veldig aktiv friluftpersjon, som jobber med å være ute. Når han sendte melding i går kveld (søndag) var det bare ett lite blikk på min bedre halvdel, begynne å riste litt på beina, også jagde hu meg ut av huset! (tipset går til menn, funker hver gang). Jeg ønsker ikke å kartlegge for alle hvor perlene i gjøvik ligger, men jeg ønsker og si ifra om at hvis man bruker Google Maps, og ser i åsene i gjøvik så er det mange fine gamle veger som går her. Fantastisk natur, og man får faktisk den lille følelsen av å være alene. Det er det jeg har gjort, og i natt sov vi ved ei myr. Kvart over ti i går kveld tok jeg på meg sekken, og trampet innover skogen med min Bingo. Det var helt svart men naturen ser veldig mye grønnere ut på natterstid med en hodelykt! Målet med denne turen var sosialisering for hundene, de skulle lære å leke sammen rundt oss. Samtidig som de skulle roe seg ned ved hyssingen de ble bundet fast i på kvelden. På det meste var det 8 valper som var med på turen, pluss Bingo som er 2 år, og tror han er 6 mnd! Det er dette jeg hungret etter når jeg fikk min første hund, det å kunne ha en turkamerat som holder deg med selskap. Min venn synes selvfølgelig 1 er bra, men 4 er bedre! Så i dag, når jeg våknet var klokken 07:04, jeg skulle være på jobb om 1 time, heldigvis hadde jeg avtalt med min kjære mor at jeg kunne svinge innom der på vegen til jobb for å vaske av meg litt, og skifte før jeg dro på kontoret. Men det viser bare det faktum, at å ta en tur, trenger ikke nødvendigvis å være nøye planlagt som en ekspedisjon for å bli fin. Jeg hadde med 2 brødskiver, nøt den til soloppgangen, tok på meg sekken og dro. Så må jeg innrømme at jeg var 22 minutter for sen til jobb, men det var den brødskiva i soloppgangen sin skyld. Kan dere skjønne det? På kvelden fant jeg det for godt å se på klokken, jeg hadde gjespet 4 ganger, og tenkte at det kom en dag i morgen også. Det var leggetid, og det hadde hundene følt på en stund allerede. De er ikke store, og de er fortsatt veldig barnslig. min beste opplevelse fra natten måtte nok være når den ene valpen kom opp på soveposen min for å ligge der, mens Bingo låg og snorket meg inn i øret ved hodet. Jeg går en hektisk uke i møte, med ca. 100 mil i bil, og X antall timer fremfor pc for å sørge for at andre har til sitt levebrød. Da er det godt å ha en slik start på uken! Om ikke alle hadde denne impulsive handlingen, håper jeg noen kan lese og nyte godt av dette. Og la seg inspirere itl neste søndag kanskje? Ha en fin uke på jobb!

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade. Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten. Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg. Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke) Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme. Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1. I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten". Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen. Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass. Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter. En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer. Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe. Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

Etter fjorårets suksess, som du kan lese om her: http://Fjorårets tur hadde vi i år satt av ei hel uke til fisketur. Planen var å begynne ved de samme vannene også ta det derfra. Storebror hadde nemlig lyst til å få med seg flere av vannene han fisket sammen med farfar. Nå hadde vi ihvertfall uka til disp, så fikk været og humøret bestemme etterhvert. Og kanskje fiskebettet.. Vi la i vei i kjent stil. Pga stort frafall ble vi bare tre stk i år. Med 35kg på ryggen på de voksne gikk det sakte, men helt greit oppover. Ikke langt til første steinen, ved kaldtvannsbekken.. Neste stopp var kvikklunsj-steinen. Og ikke lenge etterpå var vi ute av bjørkeskogen. Vinden ble godt mottatt! Ved ankomst ble vi overfalt. Av horder med mygg, og spesielt knott, store og små. Hovedpersonen prøvde seg på en villmarkskakao, men rømte fort inn for en strekk i insekt-fri sone. Det ble to timer det gitt! Etter middag, innendørs, ble det en rolig kveld. Begge bærerne fisket litt i leirvannet på natta og det ble 12 småtasser på land. Mange flere ville ikke opp. Men taktikken med å legge seg ved nettopp dette vannet viste seg gull verdt dagen etter Han var ikke lite stolt..selv og myggen fortsatt beit! Og det var ikke noe problem å gå til neste vann. Stenger ble kastet ut, vi sanket ved, hentet vann og spiste lunsj. Kakaoen ble klar da regnet kom.. Og da det regnet som verst og jeg hadde gått til leiren for å stenge topphatten, beit visst fisken også. Sjokolademousse og vaniljesaus var en overraskelse som falt i smak gitt.. Og jammen fikk han prøve dopapir ala naturell og Leiridyll Avslutter med et gruppebilde og turens største fisk; 1,2 kg. Jeg tilbringer gjerne en ferieuke med dere neste år også

Jeg kjenner også litt til Stavanger Turistforening etter over 10 år som turleder i fjellturkommiteen. Her har det f.eks. vert et ønske fra oss frivillige at fordeler og goder for denne frivillige innsatsen justeres til det samme som gjelder i DNT. Dette har STF ikke funnet grunn til å gjøre og det viser i hvert fall et punkt hvor ikke DNT dikterer lokalforeningene. STF har bygget hytter fra Setesdalsheiene til Haukeliseter og den 23. august er det åpning av ny hytte på Kvitlen. Hytta er reist blant annet med en gave på 2,5 millioner fra olje- og gasselskapet Total E&P Norge AS. STF er en ikke resultatorientert stiftelse som har som formål at et eventuelt overskudd på driften skal brukes på ting som kommer medlemmene til gode. Det er ingen eiere eller aksjonærer som skummer fløten eller har sugerør ned i pengekassen. F.eks. så driver de i disse dager og bygger en del nye broer rundt om i sitt vidstrakte nett av merkede løyper. Om dette er nødvendig kan sikkert diskuteres, men når jeg ser på en del turgåerne jeg har møt i løpet av de årene jeg har vert med så er det ikke tvil om at dette er et nødvendig arbeid. Det er stadig flere og flere som kravler seg til fjells og ferdighetene og utrustningen kan ofte være så dårlig at hvis ikke stier og hytter tilrettelegges så kan vi bare vente på neste ulykke og en påfølgende debatt om ansvar. Det koster å bygge langt til fjells og heldig vis har STF en del sponsorer som ser nytten av det arbeidet som foreningen driver. Vi andre supermenn som går langt, og lenger enn langt og sover ute under åpen himmel både sommer og vinterstid, trenger ikke følge stiene eller benytte hyttene til turistforeningen og da vil sannsynligvis en og annen stein med litt rødmaling på være det eneste vi ser av deres aktivitet. Bilde fra Nilsebu fredag 14 august hvor det for tiden bygges tre stålbruer som skal tåle å stå ute hele året. En konstruksjon som bovedsaklig består av meter på meter med HE280A bjelker. Det er ikke så lett å ta disse materialene i sekken.

Jeg jobber mye gratis for den lokale foreningen MRT, og vi ligner på ingen måte et konsern. Vi består av en mengde mennesker som alle har et brennende ønske om at flere nordmenn skal få oppleve den fantastiske naturen vi har, og at folkekondisen var bedre på 70 tallet betyr at vi fremdeles har en stor jobb å gjøre. Et par fjellturer i året kan motivere folk til å holde seg i form slik at den fantastiske turen over Besseggen, eller Børgefjell, ikke blir preget av dårlig kondis og melkesyre. Nå har det blitt kjempepopulært å dra på tur i fjellet, og det er fantastisk. Folk dropper syden for å dra på fjellet. Da er vi på rett vei tenker jeg!

1. Ja, på den måten det gjøres i dag så synes jeg til dels at det blir det. 2. "Redd for" er jeg vel ikke, men det jeg tror skjer i for stor grad er at man lokker og frister folk ut med alle mulige midler – uten at man i tilsvarende tempo bidrar til å gi de samme folkene kunnskap når det gjelder de andre verdiene til foreningen. Hvordan oppfører man seg i naturen, hvordan tar man vare både på seg selv og naturen når man drar ut. Fristing og lokking virker så til de grader overdimensjonert i forhold til de andre tingene, er mitt inntrykk. Hadde de bare kunne være like opptatte av å videreformidle kunnskap og holdninger som de er av å få folk ut på tur! Det skal liksom være til enhver pris, det har jeg lite sansen for. 3. Nei, her er det god plass. Men naturen kan forringes og ødelegges. - Men så er jeg mindre opptatt av hva de har skrevet i ett eller annet verdiformålsgreier enn hva de faktisk gjør i praksis.

Av alle de alvorlige sakene i dagsrevyen, så var det kosesaken om skyssbåten over Gjende du hang deg opp i? Jeg kan tenke meg et par andre vinkler: Så fantastisk at den norske middelklassen har så mye overskudd og fritid, at de kan valfarte i store strømmer til norsk natur! Så fantastisk at nordmenn velger å oppleve Jotunheimen istedet for de sydlige strender. Så fantastisk at folkehelsen er på vei opp. Så fint at alle samler seg på ett område. Så får jeg resten av Jotunheimen for meg selv DNT er en fin fin organisasjon. Vi har flere valgmuligheter så dersom du ikke liker høyfjellshotellene med ølservering og tre-retters, så har vi alltids betydelig flere ubetjente og selvbetjente hytter til fri disposisjon. Selv foretrekker jeg de små og koselige hyttene, og det er alltids hyggelig når det kommer andre fjellfolk rekende innom med røverhistorier og opplevelser å berette om. Om båten over Gjende er en stor miljøtrussel vet jeg ikke. Men vi kan sammenligne med at ett flysete til Gran Canaria bruker 143,85 liter drivstoff én vei. Så en familie på fem som ferierer en uke i syden kan forbruke så mye som 1438,5 kun i flyreise. Til sammenligning kan vi kjøre 29.960 kilometer til og fra norske fjell med en vanlig norsk stasjonsvogn med plass til alle fem inkludert ryggsekker, før vi når det samme drivstoff forbruket. Kjør til fjells med god samvittighet, hvis du dropper sydenturen

@REs det er netop her jeg mener kæden springer av for DNT'erne. Når man død og pine skal ha alle ut i naturen, så er det jo klart at man har behov for mer tilretteleggelse, da man ikke ser på målgruppenes forutsetninger for å ferdes i naturen. DNT (og turistnæringen ellers) løser dette "resultatet av deres jakt på vækst" med tilretteleggelse. Med det åpnes fjellet for flere, og enda en målgruppe som ikke er i nærheden av å ha evnene eller erfaringen, men skal jages ut i naturen - da må mer tilretteleggelse til for å sikre denne gruppe sitt liv og helse. Jeg mener uten tvivl at økt tilretteleggelse vil medføre at enda flere som ikke burde være i naturen, utsetter seg for naturens fare - uten at ha overskuddet til å takle dem. Nu er det ikke sådan, at jeg mener fjellet bare skal være for de få! Jeg ønsker ALLE velkommen til fjells, jeg synes det er stas at møde folk i fjellet - men det må være på fjellets og naturens premisser! Folk må lære sig at være i naturen, folk må bygge den nødvendige erfaring så de kan ta vare på seg selv, ta ansvar for seg selv. Det oppnår man ikke ved denne enorme tilretteleggelse, og et servicetilbud i fjellheimen på nivå med en vandresti langs Rhein. Man blir hurtig beskyldt for så meget, men jeg mener at naturen er til for ALLE, men ikke alt natur er for alle!

Greia er vel at det er en håndfull steder som nok er sterkt preget av turisme på fjellet, men på 99,9% av fjellet, så treffer du max en håndfull personer i løpet av en hel dag. Ettersom kjæresten min ikke kan fordra å gå i folkemengder, så må jeg derfor gi avkall på 0,1% av fjellet, mens resten er sånn som fjellet skal være. Ensomt og nær urørt. Utenom noen sauer her og der da. Muligens en diger antenne også, men stort sett, urørt. Alternativet hadde nok vært som i USA og Canada hvor du i mange nasjonalparker må kjøpe billett for å komme inn. Pratet med en canadisk haiker i Sveits, og han ble i fyr og flamme når jeg sa han nær sagt kunne telte hvor han ville. Off-topic: angående drivstoff-forbruk, så kommer nok uenigheten av at den ene parten tenker på biler som går på bensin, mens den andre tenker på biler som går på diesel. Sistnevnte bruker latterlig lite drivstoff. (Samtidig så er nærmiljøgevinsten negativ for diesel-biler pga partikler osv, derav mulig forbud mot bykjøring om vinteren osv).

For 1,5 år siden fikk jeg en Lapsk vallhund. Ble så forelsket at i vinter måtte jeg ha en til. Storesøsteren til nr 1 en moren til nr 2. Faren til nr 2 kjente jeg også fra før og er verdens største sjarmør. Pga foreldrene valgte jeg å få en til før førstemann var blitt voksen. Hadde tro på kombinasjonen. Resultatet er et hakke galt, men også mykt, troll. Full av liv, nysgjerrighet og motor Nå har jeg to lapske hanner, en langhåret og en korthåret. Vi har det veldig fint sammen Begge trener spor, smeller og lydighet og elsker teltturer og snø Bedre kompiser finnes ikke.

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278

En liten turrapport for langhelg i Øvre-Pasvik nasjonalpark: Torsdag ettermiddag kjørte vi oppover dalen og parkerte på parkeringsplassen ved Sortbrysttjern rett ved grensa til nasjonalparken. La i vei inn mot Ellenkoia for en titt der da jeg bare har vært der om vinteren. Fortsatte over elva som renner ut av Ellenvannet og fulgte fin sti på vestsiden av vannet mot Piilolakoia. Lettgått og greit og gjorde vel turen unna på rundt 3--4 timer. Overnattet i koia som har rikelig med ved og til og med gassbluss på kjøkkenet. Dagen etter ruslet vi dagstur til Grenseparvasskoia og videre over brua mellom Parvannet og Grenseparvannet før vi fulgte ryggen opp mot Kranglfjellet og Steinmyra før vi gikk videre i grensegata over Krokfjellet til Treriksrøysa. Svært vanskelig å orientere seg i den tette skogen. Lite holdepunkter å gå etter så man må bruke hver minste detalj på kartet av myrer, bekker og vann som man kan. Vi bommet på noen myrpytter og havnet litt feil før vi la kursen rett sør for å komme rett på grensegata. I tillegg er skogbunnen til tider tung å gå i - mye mose, myrer og kratt i tillegg til partier med blokkmark som kan være vanskelige å forsere. Men vi kom fram og i grensegata gikk det mye fortere. Fra å bruke over 4 timer fra Grenseparvasskoia til Treriksrøysa - brukte vi bare 2t og 40 min ved å gå grensegata tilbake og ta en svipptur innom Finland ved Finskebukta før vi nådde Grenseparvasskoia igjen. Ble en lang dag ute og var ikke tilbake på Piilolakoia før i nærmere kl.10 på kvelden. Hadde levnet sekker og utstyr på Piilola så håpet var stort om at ingen andre hadde tatt inn i hytta for kvelden. Heldigvis fikk vi overnatte der og slapp å fortsette 2-3km til neste vann nordover langs grensegata som planen var. Dagen etter fortsatte vi nordover mot Kolfjellet - her er det god utsikt over dalen og man ser langt selv om "toppen" bare er ca.260moh. Gikk videre et kronglete parti ned mot Vakkervannet hvor Hemingkoia ligger. Denne er som kjent stengt så vi fant oss en fin teltplass i østre enden av vannet og som alle vet er det godt med bålved å finne i skogen. Ble en lang kveld foran bålet med kaffekoking og matlaging før vi hoppet i soveposene. Siste dagen var det retur til Sortbrysttjern - vi valgte å gå rett øst og runde nordenden av Kolvatnet før vi rundet sørenden av Hattvatnet og østover forbi Nikkinenåsen. Mange parti med myrer, blokkmark og tett skog så man måtte følge godt med for å navigere. Fin rusletur på litt over 3 timer med observasjon av haukugle, tiur og mange lavskriker. De andre dagene så vi fjellvåk, ryper, storfugl, elg, noen rein og muligens lappugle i det fjerne. Ble noen fine dager i en fantastisk område. Tok ikke særlig med bilder dessverre men det blir nok ikke siste turen siden vi bor så nært.

Hvem er det som stikker av med profitten, da? Her i Molde så bruker vi evt. overskudd på utvikling av nye hytter, bedre tilbud, bedre stier, bedre broer, kurs, og slike ting. Hvorfor skal jeg jobbe gratis for å jage profitt, bare så vi kan kjøre et par ekstra kurs i året?

I Superlight-teltene er det bare et lag, @Tiur3. I utgangsdørene er det vanlig teltduk. I innterteltet er det innerduk med en liten del myggnetting øverst (så vidt jeg husker).

Da må vi si oss enige om å være uenige. Det må være greit.

I DNT sin strategi ligger variert bruk av fjellheimene, det betyr at for noen områder legges det opp til mer tilrettelegging, nettopp for å kanalisere trafikken dit, og dermed redusere trafikken i andre områder. Besseggen, Galdhøpiggen, Prekestolen, Trolltunga er i hvert fall slike populære områder, hvor stier, markedsføring, overnatting, kapasitet, tilbud og kommunikasjon m.m. er bedret. Dette liker i hvert fall jeg, da øvrige områder blir "friere" for den som søker andre opplevelser. I den andre enden av skalaen ligger f.eks Børgefjell hvor inngrep skal holdes på minimum. Akkurat når det gjelder Besseggen er det flere enn DNT som kjører løpet, med private initiativ fra både hyttene og reiselivet lokalt (Beitostølen m.fl.).

Da jeg kjøpte Ringstind ble jeg advart mot superlight av selgeren som hadde bikkje på rundt 30 kg - han erfarte at bikkja tråkka hull i bunnduken i innerteltet. Det er ikke noe problem om du aldri har bikkja i innerteltet, men verdt å tenke på om du har det en og annen gang. Bikkja trenger neppe mer plass en 65 cm for å sove / oppholde seg i teltet (hvor stort er bilburet om du har det?). Bikkja vår ville nok foretrukket et 'eget' lite fortelt uten bagasje fremfor å ligge sammen med støvler, sokker, sekk og primus - dog med nesa i nærheten av mat og godbiter. Greit å kunne fyre og lage mat uten at bikkja ligger oppi også da. Og så kan den få lov til å være glad uten at ting ødelegges / fyker rundt. Det ligger et reinsfjell ligger på outlet'n nå btw.

Jeg har en Bergans microlight jakke som er veldig bra f.eks. når det blåser, enten jeg beveger meg med sekk og svetter eller sitter stille og spiser matpakken. Jeg bruker kun ull under. f.eks. en Aklima. Men microlight jakken tåler ikke regn. Litt duskregn eller tåke går greit, men hvis det kommer en regnskur så går vannet rett gjennom. Bergans Microlight. "Goretex eller andre vanntette membraner skal brukes fom 0 grader og oppover når man er passiv i nedbør". Litt trist å kjøpe en jakke til flere tusen kroner hvis den bare kan brukes når man er passiv i nedbør. Altså sitter stille eller beveger seg minimalt. Min Arc'Teryx Theta SV jakke fungerte bra da jeg gikk hjem fra tur på lørdag. Da regnet det og blåste i perioder ganske mye og jeg gikk med tung sekk. Jeg åpnet luftingen under armene siden seletøyet på sekken klemmer jakken inn mot undertøyet og hindrer sirkulasjon og fordampning fra store deler av overkroppen. Jeg har tidligere brukt denne jakken på turer med liten sekk, men med mye svette og da ble det så mye kondens at jeg sendte et spørsmål om dette til Arc'Teryx. De svarte at for å unngå kondens så måtte jeg bruke luftemulighetene maksimalt. "Pustende softshell dress skal brukes fra mange minusgrader til plussgrader både i regnvær under aktivitet, slik at svette og varme kommer seg ut. Vannet fra nedbør preller av ytterstoffet og resten som kommer inn fordamper nesten med engang". Dette har jeg diskutert mange ganger før og ut fra både egne og endres erfaringer så fungerer dette bare i teorien eller i et laboratorium. All fuktighet som kommer innenfra i form av damp og treffer softshell eller et annet membranstoff vil kondensere dersom denne membranen er kaldere enn dampen. Både i minusgrader og regnvær vil membranen være kald og da er det fysisk umulig å ikke få kondens på innsiden av membranen og spesielt hvis du bærer sekk og blir svett og varm. På handletur i "gågata" vil du oppleve at den fungerer som i teorien, men det er vanligvis ikke der du trenger en sånn jakke. Jeg bruker min Arc'Teryx Theta SV jakke i stedet for regnjakke. Den fungerer bra i regnvær hvis man bruker de ventilasjonsmulighetene som finnes. ​Før, da alle gikk med bomullanorakk kunne du ofte se at det dannet seg rim på utsiden hvis det var kaldt vær. Dette var fuktighet / damp fra innsiden som kondenserte på den kalde overflaten. Bomull slipper lett fuktigheten gjennom og den kondenserer derfor på utsiden. Membranstoffer slipper mye mindre fuktighet gjennom og damptrykket blir da størst på innsiden hvor kondensen dannes. Et gammelt prinsipp når det gjelder å unngå at svette gjør undertøyet vått er å skape "skorsteinseffekt". Dvs. at du åpner opp rundt livet og rundt halsen slik at varm luft stiger opp og forsvinner ut. Dette er ikke lett med dagens bukser som stort sett sitter stramt rundt livet. Det er også vanskelig å få til når du bærer en moderne ryggsekk. De gamle "rypesekkene" hadde verken hoftebelte eler bryststropp og datidens bukser var også ganske romslige og ofte med seler i stedet for belte. Det er litt forskjell på f.eks. skibekledning før og nå. Jeg mener fremdeles, etter å ha brukt både Goretex, Dermizax og Microlight i noen år, at teorien om at vann holdes ute og damp fra kroppen passerer gjennom membranen er et høyst tvilsomt salgsargument, men hver enkelt får selv finne ut hva de trives med og da betyr det lite hva jeg mener eller ikke mener.

Tänkte här dela med mig av några erfarenheter hur jag minimerar kondens i tältet. 1. Håll ventilerna öppna! Det är speciellt viktigt vid regn. Undantaget är vid kraftiga vindar som blåser vatten eller snö in i ventilen eller vid så kraftig storm att oro för att duken ska hålla uppstår. Stäng då ventilen som det blåser mot, lämna ventil i lä öppen. Ha gärna dörren eller delar av dörren öppen när vädret tillåter. 2. Värm upp tältet så lite som möjligt. Ju större skillnad i tältets innetemperatur i förhållande till dukens temperatur (i princip utetemperaturen), desto mer kondens uppstår. Undgå att laga mat i tältet, utom i absoluta nödfall, fyra inte för värme, båda dessa ger både temperaturforskjeller och vattendamp! Om matlagning MÅ ske inne i tältet,ha dörren öppen om det är möjligt. Idealet är att krypa ner i sovepåsen när man är i tältet, då blir det minimal uppvärmning av tältet av kroppsvärmen och ingen fyring i tältet behövs, du är varm ändå. 3. Torka kläder i yttertältet. Yttertältet har bättre genomtrekk än innertältet, så kläder som hänger här torkar fortare än kläder i innertältet. Dessutom är yttertältet någon grad kallare än innertältet, så vattendamp från kläderna skapar mindre kondens. Är det torrt och blåsigt ute, så häng kläderna utomhus! Jag har stort sett aldrig kondens i tältet, och aldrig mer än få droppar vid absiden när det uppstår (oavsett tält jag brukar), så detta fungerar. Om man ser något eller några av dessa punkter som vanskliga att ta till sig, så är ju lite kondens inte farligt, ta med en klut och torka av duken innan läggdags och på morgonen, samt eventuellt vid kisserunda på natten, så är det minimalt med droppar som når innertältets duk. Lycka till med torra tältturer!

Takk for tips

"Veg og Varde" fra 1943 som jeg fant på en bruktbutikk til 10 kr. Veldig kjekt å lese om fryd og glede over fjellet dengang som nå. Jeg er veldig glad for utviklingen av turutstyret som har vært siden 1943, men tviler ikke på at de fikk like mye ut av turene da som nå. Litt morsomt å se at de advarte mot å fylle sekken med "kjekt å ha", så det er nok ikke et nyere problem for fjellvandrere. Stusset litt på noen av rådene: Men jeg har til gode å se endel av disse gode rådene nåtildags: "Reserve støvlelisser må huskes - derimot helst ikke drikkekopp, så blir en ikke så lett fristet til å drikke undervegs - det dummeste en gjør." (antar man her mener sterkere saker enn vann, men vil manglende kopp være problemet om man er tørst? ) "Røykesaker kan du få lov å ha med, men leppestift og pudder er en vederstyggelighet i fjellet. Fjellfolk liker ikke slikt, selv om de ikke sier det til "dama"." (må innrømme at jeg har med en "naturell" leppestift da jeg blir fort tørr på leppene og lipsyl holder ikke like lenge, synes jeg. ;Mannen har ikke klaget enda...men spørs om det kommer )

    Det var vel det einaste som var relevant for fjellforum.

"Packrafting! An Introduction and How-to Guide" By Roman Dial Ramlet innom nettsiden hans i forbindelse med "packrafting-googlesøk" for noen måneder siden, og siden han tilby boken sin til 25$ inkludert frakt og med mulighet for paypal betaling ble det kjøpt. ( itillegg får man ett signert eksemplar ) Har sålangt kommet halveis i boken. Den forteller om historien bak "packraft og litt om forskjellige tekniker, utstyr og rutiner som burde være med når man bedriver packrafting. I tillegg til lett beskrivelse av turer han selv og andre har gjort. Mtp hvilken erfaring mannen har med packrafting er det interessant å lese hans observasjoner og erfaringer gjort siden tidlig 80-tallet med packraft. Absolutt verdt en kjøp for de av dere som allerede har kjøpt en packraft, eller går med tanker om å kjøpe en.

Du bruker avfetningsmiddel eller middel som får vekk olje for at du skal vaske kjedet ordentlig. Start med å påføre avfetningsmiddel på kjedet og kranken. La stå noen minutter mens du vasker andre deler av sykkelen. Skrubb krank/kjede med for eksempel en oppvaskbørste/tannbørste eller noe lignende (for å fjerne sandkorn etc. som er skadelig for kjedet og tannhjul). La tørke litt. Legg på tynn olje på kjedet. Legg på litt tykkere olje til slutt.

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Det er vel det samme som skjer her som vi ser på Prekestolen. God markedsføring og reklame fører til at folk fra hele verden vil oppleve vår vakre natur. Dett fører til at all slags folk, både fjellvante og folk som nesten ikke har vert utenfor asfaltert vei, vil oppleve norsk natur. Ikke rart at det blir travle tider også for redningstjenesten.

Kva er grunnen til at den nye modellen berre kostar halvparten av det den gamle gjorde?

Jeg bestemte meg for en tur til Dyna, som er en topp på 1212m i Hallingdal. Jeg kjenner den bare fra vinterturer, så nå skulle den sjekkes om sommeren. Vi startet fra Skårsrudstølen som er ett fint hytteområde. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3666-/ Det finnes ca. 13500 hytter i Halingdal, så det er vanskelig å unngå dem. Men selvfølgelig er det en grunn til det, det er ett veldig fint turområde, sommer som vinter. Turkompisen ville helst tjuvstarte. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3667-/ Stiene er stort sett fint merket i Hallingdal. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3668-/ Ett utmerket fiskevann på vei opp. Men jeg husker dessverre overhodet ikke hvor den ligger hen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3672-/ Trollskog og elver måtte krysses. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3671-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3670-/ Toppen i sin full prakt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3673-/ Herifra ser man bl.a. Hemsedalfjellet og Hallingskarvet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3674-/

Onsdag var jeg en tur i Nordgruvfeltet ved Røros. Ruslet en tur innover til Christianus Sextus-gruven. Fasinerende å se restene av det gamle gruveområdet. Fulgte også noen stier ut fra "hovedområdet" og før jeg visste ordet av det, sto jeg på en liten topp. Tror det må ha vært Storkletten. Flere bilder på bloggen https://stifinner.wordpress.com/2015/08/14/christianus-sextus-og-en-overraskende-topptur/

Takk for svar, dere! Jeg har kommet meg fra Steinkjer til Senja. Har nå to dager igjen før jeg sitter i leiligheten min i Tromsø. Sykkelen har holdt fint, og eneste repetisjon jeg har gjort underveis, er bytte av bremseklosser. Valget falt på vogn, da en venn tilfeldigvis skulle selge sin Topeak Journey Trailer med Drybag. Det har vært praktisk og jeg er godt fornøyd! Ble ikke like mye mengdetrening før turen som det burde ha vært, men etter ca 800 km begynner beina å bli sterkere ;D

Balder fikk seg en ny topptur i dag. Hommeknuten 657 på Evje vesthei. Viste god form på stiene og måtte vente en del på herrskapet. Men i ulendt terreng var det godt å ha ei skulder å henge på.

Har heller ikke opplevd problemer på grunn av skydekke. For den saks skyld heller ikke i "trange" dalføre. Har imidlertid opplevd at sending/mottak kan ta litt tid noen ganger men det tror jeg har like mye med prioriteringer i Iridiumnettverket å gjøre. Dvs at man med vanlige meldinger kan komme litt bak i "køen" om det er mye trafikk i nettet.

jeg har ikke opplevd noe problem med min inReach, selv om det har vært tett skydekke.

Billigsykler er bruk og kast, ikke spesielt miljøvennlig sånn sett - et paradoks iom at sykling dras fram som et miljøkort. Kjøp heller en god kvalitetssykkel du kan ha i mange år. Jeg har fortsatt min Miyata Elevation 500 som ble kjøpt for bla konfirmasjonspengene mine i 1991, alt av roterende deler er jo bytta noen ganger så strengt tatt er det bare lillafarga (!), styret, ramma og gaffel, bremse- og gearspakene som er originalt. Det var en svindyr sykkel den gang og noe av det letteste terrengsykkelalternativet, men tilhører nok den motsatte enden av skalaen der i våre dager;-) Men jeg trenger fortsatt ikke en ny sykkel..

Grovjustering av vaier gjøres ved å løsne klemma på bakgiret. Så strammer du vaier og setter fast klemma igjen. Så skal finjusteringa gjøres ved å skru på justeringsskruen/mutteren der vaier går inn i giret på styret. Alt dette er lett og vise....vanskelig å forklare med ord. Så få en kompetent person til å vise deg.

I dag gikk omsider en gammel drøm i oppfyllelse. Nemlig å stå på toppen av Kjøliskarven (1288 moh). Ikke verdens høyeste høyeste topp, ei heller verdens bratteste eller luftigste, men den befinner seg i et fjellområde jeg elsker + at den har fantastisk utsikt mot Sylmassivet, Helagsfjellene og Skardsfjella + en haug med fjell jeg ikke kjenner navnet på. Jeg satset på at kneet viste seg fra sin gode side og ikke ville gjøre seg til. Heldigvis hadde det en god dag. Deilig sensommervær som bare ble bedre og bedre utover dagen, samt haugevis med reinsdyr og 3 ryper gjorde dagen perfekt. Angret nesten på at jeg ikke hadde med telt og bare kunne bli der oppe.

Liten fisketur kombinert med bål og bålkaffe. Vi har egentlig spist vår "kvote" med Børgefjellørret denne uken så fisket var/er ikke så viktig. På mer enn impuls tok jeg et eple og en banan i lomma og gikk opp fjellsiden til Bolkskardet. Bolkskardet ligger inni Børgefjell Nasjonalpark, mellom Golverskardet og Fiplingdalen. Jeg har fått klager fra min samboer på kvaliteten på bildene mine - så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en fjellfie. Har registrert at det ligger bruksanvisninger for slikt på nettet, men har ikke lest de enda. En fantastisk historie fra dette området kan leses her: http://www.an.no/nyheter/unik-naturopplevelse-med-bjorn/s/1-33-5713582 Noe slikt opplevde ikke jeg. Bjørnene blir skutt her nå - og skolen elevene var på har liten eller ingen aktivitet siden kommunene ikke har råd til leirskole for ungene. Avsluttet turen med at det regnet noe helt forferdelig. Jeg hadde en jervenduk liggende i båten og så klarte jeg å få båten opp i plan på vei hjem i øsregnet. Så sikkert merkelig ut med en aluminiumsbåt med en stor stein midt i som hastet gjennom regnværet. En fin dag.

Tilbake etter en fin, liten uke på herlige Sørlandet

Der kan du se. Selv om jeg her noen bekjente som har jobbet både i Dubai, Bahrain og i Abu Dhabi så har jeg nok bedre erfaring med sykkel, snø og is enn ørkensand. Det er nok kjekkere med sommerføre.

Min erfaring med Oslos vinterføre er at de salter intensivt før de begynner å brøyte. Når de brøyter begynner de med bilveien og dytter slapset og snøen opp på fortauet. Utover dagen/ kvelden kommer de å brøyter fortauene sånn at man normalt kan spasere til bussen på holka hjem etter endt arbeidsdag, men på morgenen vasser man i snø og slaps til langt opp på støvelskaftene. Fettern min er helsårssyklist i Oslo og pendler daglig mellom bosted på øvre Økern og arbeid på Grønland. Han klager fælt på at de ofte bare salter og ikke brøyter med en gang. Samme om det er blitt en såle av hardpakket snø, (såkalt snøføre fra gamle dager) som er helt ok å kjøre på, så begynner de å salte istedetfor å brøyte som bare resulterer i at sålen smelter og det blir svære vanndammer og slaps. Bare for å få klaget litt ekstra her altså Når det gjelder kjøring i løs sand og snø er det liten tvil om at brede dekk med lavt trykk egner seg best når målet er å ikke sette seg fast. Det er ikke det som er problemet når man sykler på vinteren i Norge. Eksempel er ørkenrally hvor lastebiler og 2WD biler har lov til å ha luftregulering fra førerplass. 4WD bilene må ut for å justere manuelt. Motorsykler kjører med så lavt dekktrykk at man må ha felglåser som låser slange og dekk så de ikke spinner på felgen når dekket har motstand mot underlaget. Kjører selv masse motorsykkel på løst underlag og med for høyt dekktrykk er det litt som å kjøre slalom uten stålkanter, mens med lavt dekktrykk har man feste i svingene. Grunnen til at man bruker smale dekk i vinterrally er for å "kutte" gjennom det løse på toppen så dekket får grep på det harde under. På Island, hvor reglene sier at man kan kjøre hvor man vil så lenge det er snø på bakken, spesialbygger de biler for å kjøre oppe på snøen... her til sydpolen:

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng.

Kort tur i dag, men tatt i betraktning at jeg var på jobb noen timer så er jeg godt fornøyd likevel. Hele turen i selvsagt i bloggen HER for de som også vil se resten.

Bikkja fikk sin første topptur i dag i en alder av 3 og 1/2 måned. Turmålet var Søtefjell 965 moh i Setesdal Austhei. 5 timer tok det i krevende terreng. 18 000 steg på måleren min. Sikkert 50 000 på den lille 4-trekkeren. Joda det tegner til å bli en god turkammerat.

Jeg ville først verifisert at det ikke er for mye motstand i strømpene. Mulig å olje (eller bytte) strømpene dersom vaieren ikke beveger seg forholdsvis fritt. Fremdeles ikke ok? Sikkert tilstrekkelig å stramme vaieren litt. Normalt å måtte stramme vaieren av og til da den kan strekke seg litt. Limit justering endrer seg normalt ikke med mindre bakgiret har fått seg en smell eller lignende. Tilnærmingen blir en litt annet fra "scratch", altså når man eksempelvis bytter hele bakgiret. Da pleier jeg å først montere på nytt bakgir uten å feste vaier. Bakgirets øverste "pulley" (tannhjul) skal da sett bakfra være i linje med minste tannhjul på kransen. Juster inn/ut med H limit til korrekt. På samme måte skal du ikke med hånden bevege bakgiret lenger opp enn øverste tannhjul på kransen. Bakgiret bør når du beveger det med hånden stoppe akkurat slik at øverste pulley på bakgiret er på linje med øverste tannhjul på kransen (L limit). Det å flytte et "hakk" på girskifteren på styret drar akkurat nok vaier til å flytte bakgiret et kranstannhjul. Dermed viktig at bakgiret starter og avslutter nøyaktig på nederste og øverste tannhjul på kransen - da blir nok resten riktig også. Dra vaieren stram med hånda før du fester den. Godt mulig tilstrekkelig. Eventuelt må du stramme den litt til med justeringsskruen. Gitt riktig limit vil gir normalt fungere korrekt såfremt du får byttet riktig mellom de to nederste kranstannhjulene. Skal slippe seg ned på nederste med et knepp og flytte seg opp til nest nederste ved giring et hakk opp. I tillegg ofte "b -tension" justering. Denne justerer (vinkel/)avstand i høyderetningen mellom øverste pulley på bakgiret og kranstannhjulene. Øverste pulley skal ikke komme i kontakt med tannhjulene. Justeres gjerne med kjedet på minste tannhjul i front og største bak. Ingen fasit, bare min måte å gjøre det på.

Hadde med 3 voksne damer på tur til Draumarnuten - 710 moh i dag. De 500 høydemeterene opp fra Bygland sentrum gikk som en lek. Mens praten gikk for fullt mellom veninnene la jeg på sprang opp på Lyseheia. Fikk plukka 5 topper mellom 770 og 830 meter som fyll i toppboka. I tillegg rappet jeg med meg et par liter modne multer. Da jeg kom tilbake på Drøymarnuten gikk praten fortsatt for fullt. Ja de hadde nesten ikke merket at jeg hadde vært borte et par timer...

Tur opp til Heilhornet (1058 moh) i Bindal i går, en flott dag - i dag er det regn og grått og dårlige mobilforhold, så bildene er kraftig komprimert før jeg lastet dem opp Utsikten nordover var fin denne gang, her er både Vega, Ylvingen og Torghatten å se over nabofjellet Lesshornet - og helt i horisontdisen er en skygge som jeg tror er Lovund, og et stykke til høyre for den skimtes noen av de Syv søstre, mener jeg: På nordsiden lå det litt snø helt opp i ruten mot slutten: Utsikten sørvestover, med Austra og Leka badet i solen:

Hei Har padlet ned til Håsjøen. Vanskelig å svare på spørsmålet ditt da jeg ikke har noe kjennskap til kajakken du skal bruke. Generelt er det ikke noe problem å bære utenom tømmerrennene. Resten er lettpadlet Husk vest! God tur! mvh jenspetter