Vinnerliste

Da er jeg tilbake fra fantastiske Hardangervidda. Man kan jo bli småreligiøs av den plassen... Jeg slang sykkel og sekk pakket med det absolutte minimum av greier i bilen, kjørte til Rjukan, tok Krossobanen opp og syklet mot Kalhovd. Turen inn dit er jo ganske lett for de fleste, med grusvei hele veien. Litt kjedelig på stisykkel, men det gikk i alle fall fort, og jeg mistenkte at jeg trengte å spare det jeg kunne av krefter for neste dag. Det fikk jeg rett i... Kalhovd er en trivelig plass. Bare blide fjes, hyggelige folk og strøken mat. Akkurat det en trenger når en skal sykle langt på ukjente stier dagen etter. La oss si det først som sist, Kalhovd - Mogen på sykkel er tungt! Tungt og morsomt! Det er endel partier som er dønn umulig å sykle, det er endel partier som er vanskelige å sykle, og turen totalt byr på mange spennende utfordringer for både syklist og sykkel. Hardangervidda er jo ikke helt flat, og siste istid la igjen stein både her og der, så å forvente ren flyt hele veien er litt i overkant. Jeg hadde likevel håpet på litt enklere stier enn det jeg fikk. Det største problemet med stiene her, er at de er så opptråkket. Det er jo i utgangspunktet fint, men det gjør dem veldig dype og smale, noe som igjen gjør tråkking umulig. Stort sett var det heldigvis alternativstier ved siden av, men enkelte steder måte jeg la vær å tråkke og satse på flyt og pumping, andre steder måtte jeg gi opp. Mye stein er også et problem, men stort sett går dette fint. Mye kan sykles over, mye kan sykles rundt. Totalt sett vil jeg anslå jeg satt på sykkelen omtrent 60-65% av veien, resten var bæring eller dytting. Det var dog ikke bare sorgen Mange steder fikk jeg fine strekker med rolig sykling, og noen av nedkjøringene er så fantastiske at jeg fikk lyst til å gå opp igjen og sykle en gang til. Strekket ned mot Vråsjåen var et slikt. Man får nesten tårer i øynene bare av å tenke på det... Siste nedkjøring ned mot Mogen er også helt sinnsykt fett, men der var jeg så sliten at jeg ikke hadde krefter igjen til å sykle det skikkelig, Ei heller nyte det slik det bør nytes. Brukte totalt 7 timer og 46 minutter på turen (inkludert rikelig med pauser, blant annet en liten time på Stordalsbu), noe jeg er greit fornøyd med. Stravaloggen finnes her: https://www.strava.com/activities/368819188 Vil jeg anbefale turen på sykkel? Njaei... Både og. Det er langt å sykle på slike stier, så man burde gjerne delt den opp i to etapper med en overnatting på Stordalsbu. Ellers er det en tur som stiller krav til kondis, sykkelteknikk og sykkel. Ingen vits i å dra med seg hardtailen hit. Fulldemper er et must om man skal få noe ut av turen. Litt bilder Velkjent utsikt fra Krossobanen. Vakre Gaustatoppen i bakgrunnen. På vei mot Kalhovd. Klar for en tung dag... Heldig med været sa dem! Å avslutte med denne utsikten mot Møsstrond, Argehovde og Kvenna er helt ok. Her er det bare å bli sittende og nyte...

Denne sommeren har jeg fått sansen for det å nyte stillheten, høre bålet gnistre, og miste det totale perspektiv for aspektet tid. Jeg begynte selvfølgelig med de beryktede sti områdene rundt Gjøvik kommune, men fant det fort uinteressant og gå der, siden det er som å vandre på en sandstrand i syden med speedo godt bykset oppover magen. Alle ser på deg, og alle vet hvor du er. Nå er det en annen ting med gjøvik, eller om det bare ligger genetisk til meg, og det er dekningen på telefon rundt byen. Jeg har genetisk dårlig dekning, og har aldri hatt en telefon jeg faktisk kan sitte med 4G på, selv om den er opperativ for det. Så sosiale medier takker farvell når jeg vandrer ut på mine turer. Til tross for den ferskingen jeg er, har jeg en venn som er ekstremt aktiv på hundefronten, det er faktisk han jeg har fått min Bingo fra. Det er Alaska husky, og min venn har valper som skal bli gode hunder på sikt! Denne mannen er også en veldig aktiv friluftpersjon, som jobber med å være ute. Når han sendte melding i går kveld (søndag) var det bare ett lite blikk på min bedre halvdel, begynne å riste litt på beina, også jagde hu meg ut av huset! (tipset går til menn, funker hver gang). Jeg ønsker ikke å kartlegge for alle hvor perlene i gjøvik ligger, men jeg ønsker og si ifra om at hvis man bruker Google Maps, og ser i åsene i gjøvik så er det mange fine gamle veger som går her. Fantastisk natur, og man får faktisk den lille følelsen av å være alene. Det er det jeg har gjort, og i natt sov vi ved ei myr. Kvart over ti i går kveld tok jeg på meg sekken, og trampet innover skogen med min Bingo. Det var helt svart men naturen ser veldig mye grønnere ut på natterstid med en hodelykt! Målet med denne turen var sosialisering for hundene, de skulle lære å leke sammen rundt oss. Samtidig som de skulle roe seg ned ved hyssingen de ble bundet fast i på kvelden. På det meste var det 8 valper som var med på turen, pluss Bingo som er 2 år, og tror han er 6 mnd! Det er dette jeg hungret etter når jeg fikk min første hund, det å kunne ha en turkamerat som holder deg med selskap. Min venn synes selvfølgelig 1 er bra, men 4 er bedre! Så i dag, når jeg våknet var klokken 07:04, jeg skulle være på jobb om 1 time, heldigvis hadde jeg avtalt med min kjære mor at jeg kunne svinge innom der på vegen til jobb for å vaske av meg litt, og skifte før jeg dro på kontoret. Men det viser bare det faktum, at å ta en tur, trenger ikke nødvendigvis å være nøye planlagt som en ekspedisjon for å bli fin. Jeg hadde med 2 brødskiver, nøt den til soloppgangen, tok på meg sekken og dro. Så må jeg innrømme at jeg var 22 minutter for sen til jobb, men det var den brødskiva i soloppgangen sin skyld. Kan dere skjønne det? På kvelden fant jeg det for godt å se på klokken, jeg hadde gjespet 4 ganger, og tenkte at det kom en dag i morgen også. Det var leggetid, og det hadde hundene følt på en stund allerede. De er ikke store, og de er fortsatt veldig barnslig. min beste opplevelse fra natten måtte nok være når den ene valpen kom opp på soveposen min for å ligge der, mens Bingo låg og snorket meg inn i øret ved hodet. Jeg går en hektisk uke i møte, med ca. 100 mil i bil, og X antall timer fremfor pc for å sørge for at andre har til sitt levebrød. Da er det godt å ha en slik start på uken! Om ikke alle hadde denne impulsive handlingen, håper jeg noen kan lese og nyte godt av dette. Og la seg inspirere itl neste søndag kanskje? Ha en fin uke på jobb!

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade. Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten. Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg. Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke) Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme. Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1. I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten". Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen. Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass. Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter. En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer. Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe. Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

Etter fjorårets suksess, som du kan lese om her: http://Fjorårets tur hadde vi i år satt av ei hel uke til fisketur. Planen var å begynne ved de samme vannene også ta det derfra. Storebror hadde nemlig lyst til å få med seg flere av vannene han fisket sammen med farfar. Nå hadde vi ihvertfall uka til disp, så fikk været og humøret bestemme etterhvert. Og kanskje fiskebettet.. Vi la i vei i kjent stil. Pga stort frafall ble vi bare tre stk i år. Med 35kg på ryggen på de voksne gikk det sakte, men helt greit oppover. Ikke langt til første steinen, ved kaldtvannsbekken.. Neste stopp var kvikklunsj-steinen. Og ikke lenge etterpå var vi ute av bjørkeskogen. Vinden ble godt mottatt! Ved ankomst ble vi overfalt. Av horder med mygg, og spesielt knott, store og små. Hovedpersonen prøvde seg på en villmarkskakao, men rømte fort inn for en strekk i insekt-fri sone. Det ble to timer det gitt! Etter middag, innendørs, ble det en rolig kveld. Begge bærerne fisket litt i leirvannet på natta og det ble 12 småtasser på land. Mange flere ville ikke opp. Men taktikken med å legge seg ved nettopp dette vannet viste seg gull verdt dagen etter Han var ikke lite stolt..selv og myggen fortsatt beit! Og det var ikke noe problem å gå til neste vann. Stenger ble kastet ut, vi sanket ved, hentet vann og spiste lunsj. Kakaoen ble klar da regnet kom.. Og da det regnet som verst og jeg hadde gått til leiren for å stenge topphatten, beit visst fisken også. Sjokolademousse og vaniljesaus var en overraskelse som falt i smak gitt.. Og jammen fikk han prøve dopapir ala naturell og Leiridyll Avslutter med et gruppebilde og turens største fisk; 1,2 kg. Jeg tilbringer gjerne en ferieuke med dere neste år også

Jeg kjenner også litt til Stavanger Turistforening etter over 10 år som turleder i fjellturkommiteen. Her har det f.eks. vert et ønske fra oss frivillige at fordeler og goder for denne frivillige innsatsen justeres til det samme som gjelder i DNT. Dette har STF ikke funnet grunn til å gjøre og det viser i hvert fall et punkt hvor ikke DNT dikterer lokalforeningene. STF har bygget hytter fra Setesdalsheiene til Haukeliseter og den 23. august er det åpning av ny hytte på Kvitlen. Hytta er reist blant annet med en gave på 2,5 millioner fra olje- og gasselskapet Total E&P Norge AS. STF er en ikke resultatorientert stiftelse som har som formål at et eventuelt overskudd på driften skal brukes på ting som kommer medlemmene til gode. Det er ingen eiere eller aksjonærer som skummer fløten eller har sugerør ned i pengekassen. F.eks. så driver de i disse dager og bygger en del nye broer rundt om i sitt vidstrakte nett av merkede løyper. Om dette er nødvendig kan sikkert diskuteres, men når jeg ser på en del turgåerne jeg har møt i løpet av de årene jeg har vert med så er det ikke tvil om at dette er et nødvendig arbeid. Det er stadig flere og flere som kravler seg til fjells og ferdighetene og utrustningen kan ofte være så dårlig at hvis ikke stier og hytter tilrettelegges så kan vi bare vente på neste ulykke og en påfølgende debatt om ansvar. Det koster å bygge langt til fjells og heldig vis har STF en del sponsorer som ser nytten av det arbeidet som foreningen driver. Vi andre supermenn som går langt, og lenger enn langt og sover ute under åpen himmel både sommer og vinterstid, trenger ikke følge stiene eller benytte hyttene til turistforeningen og da vil sannsynligvis en og annen stein med litt rødmaling på være det eneste vi ser av deres aktivitet. Bilde fra Nilsebu fredag 14 august hvor det for tiden bygges tre stålbruer som skal tåle å stå ute hele året. En konstruksjon som bovedsaklig består av meter på meter med HE280A bjelker. Det er ikke så lett å ta disse materialene i sekken.

Jeg jobber mye gratis for den lokale foreningen MRT, og vi ligner på ingen måte et konsern. Vi består av en mengde mennesker som alle har et brennende ønske om at flere nordmenn skal få oppleve den fantastiske naturen vi har, og at folkekondisen var bedre på 70 tallet betyr at vi fremdeles har en stor jobb å gjøre. Et par fjellturer i året kan motivere folk til å holde seg i form slik at den fantastiske turen over Besseggen, eller Børgefjell, ikke blir preget av dårlig kondis og melkesyre. Nå har det blitt kjempepopulært å dra på tur i fjellet, og det er fantastisk. Folk dropper syden for å dra på fjellet. Da er vi på rett vei tenker jeg!

1. Ja, på den måten det gjøres i dag så synes jeg til dels at det blir det. 2. "Redd for" er jeg vel ikke, men det jeg tror skjer i for stor grad er at man lokker og frister folk ut med alle mulige midler – uten at man i tilsvarende tempo bidrar til å gi de samme folkene kunnskap når det gjelder de andre verdiene til foreningen. Hvordan oppfører man seg i naturen, hvordan tar man vare både på seg selv og naturen når man drar ut. Fristing og lokking virker så til de grader overdimensjonert i forhold til de andre tingene, er mitt inntrykk. Hadde de bare kunne være like opptatte av å videreformidle kunnskap og holdninger som de er av å få folk ut på tur! Det skal liksom være til enhver pris, det har jeg lite sansen for. 3. Nei, her er det god plass. Men naturen kan forringes og ødelegges. - Men så er jeg mindre opptatt av hva de har skrevet i ett eller annet verdiformålsgreier enn hva de faktisk gjør i praksis.

Av alle de alvorlige sakene i dagsrevyen, så var det kosesaken om skyssbåten over Gjende du hang deg opp i? Jeg kan tenke meg et par andre vinkler: Så fantastisk at den norske middelklassen har så mye overskudd og fritid, at de kan valfarte i store strømmer til norsk natur! Så fantastisk at nordmenn velger å oppleve Jotunheimen istedet for de sydlige strender. Så fantastisk at folkehelsen er på vei opp. Så fint at alle samler seg på ett område. Så får jeg resten av Jotunheimen for meg selv DNT er en fin fin organisasjon. Vi har flere valgmuligheter så dersom du ikke liker høyfjellshotellene med ølservering og tre-retters, så har vi alltids betydelig flere ubetjente og selvbetjente hytter til fri disposisjon. Selv foretrekker jeg de små og koselige hyttene, og det er alltids hyggelig når det kommer andre fjellfolk rekende innom med røverhistorier og opplevelser å berette om. Om båten over Gjende er en stor miljøtrussel vet jeg ikke. Men vi kan sammenligne med at ett flysete til Gran Canaria bruker 143,85 liter drivstoff én vei. Så en familie på fem som ferierer en uke i syden kan forbruke så mye som 1438,5 kun i flyreise. Til sammenligning kan vi kjøre 29.960 kilometer til og fra norske fjell med en vanlig norsk stasjonsvogn med plass til alle fem inkludert ryggsekker, før vi når det samme drivstoff forbruket. Kjør til fjells med god samvittighet, hvis du dropper sydenturen

@REs det er netop her jeg mener kæden springer av for DNT'erne. Når man død og pine skal ha alle ut i naturen, så er det jo klart at man har behov for mer tilretteleggelse, da man ikke ser på målgruppenes forutsetninger for å ferdes i naturen. DNT (og turistnæringen ellers) løser dette "resultatet av deres jakt på vækst" med tilretteleggelse. Med det åpnes fjellet for flere, og enda en målgruppe som ikke er i nærheden av å ha evnene eller erfaringen, men skal jages ut i naturen - da må mer tilretteleggelse til for å sikre denne gruppe sitt liv og helse. Jeg mener uten tvivl at økt tilretteleggelse vil medføre at enda flere som ikke burde være i naturen, utsetter seg for naturens fare - uten at ha overskuddet til å takle dem. Nu er det ikke sådan, at jeg mener fjellet bare skal være for de få! Jeg ønsker ALLE velkommen til fjells, jeg synes det er stas at møde folk i fjellet - men det må være på fjellets og naturens premisser! Folk må lære sig at være i naturen, folk må bygge den nødvendige erfaring så de kan ta vare på seg selv, ta ansvar for seg selv. Det oppnår man ikke ved denne enorme tilretteleggelse, og et servicetilbud i fjellheimen på nivå med en vandresti langs Rhein. Man blir hurtig beskyldt for så meget, men jeg mener at naturen er til for ALLE, men ikke alt natur er for alle!

Greia er vel at det er en håndfull steder som nok er sterkt preget av turisme på fjellet, men på 99,9% av fjellet, så treffer du max en håndfull personer i løpet av en hel dag. Ettersom kjæresten min ikke kan fordra å gå i folkemengder, så må jeg derfor gi avkall på 0,1% av fjellet, mens resten er sånn som fjellet skal være. Ensomt og nær urørt. Utenom noen sauer her og der da. Muligens en diger antenne også, men stort sett, urørt. Alternativet hadde nok vært som i USA og Canada hvor du i mange nasjonalparker må kjøpe billett for å komme inn. Pratet med en canadisk haiker i Sveits, og han ble i fyr og flamme når jeg sa han nær sagt kunne telte hvor han ville. Off-topic: angående drivstoff-forbruk, så kommer nok uenigheten av at den ene parten tenker på biler som går på bensin, mens den andre tenker på biler som går på diesel. Sistnevnte bruker latterlig lite drivstoff. (Samtidig så er nærmiljøgevinsten negativ for diesel-biler pga partikler osv, derav mulig forbud mot bykjøring om vinteren osv).

For 1,5 år siden fikk jeg en Lapsk vallhund. Ble så forelsket at i vinter måtte jeg ha en til. Storesøsteren til nr 1 en moren til nr 2. Faren til nr 2 kjente jeg også fra før og er verdens største sjarmør. Pga foreldrene valgte jeg å få en til før førstemann var blitt voksen. Hadde tro på kombinasjonen. Resultatet er et hakke galt, men også mykt, troll. Full av liv, nysgjerrighet og motor Nå har jeg to lapske hanner, en langhåret og en korthåret. Vi har det veldig fint sammen Begge trener spor, smeller og lydighet og elsker teltturer og snø Bedre kompiser finnes ikke.

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278

Hei eg har reinsfjell 2 og hund på 20kg den god plass i sitt eget yttertelt,og så god kontakt med meg siden solid stor myggnetting dør.Mitt beste telt om ser bort i frå holmeslet backwood2 men det meir som telt nær bilen på grunn av tyngden.

En liten turrapport for langhelg i Øvre-Pasvik nasjonalpark: Torsdag ettermiddag kjørte vi oppover dalen og parkerte på parkeringsplassen ved Sortbrysttjern rett ved grensa til nasjonalparken. La i vei inn mot Ellenkoia for en titt der da jeg bare har vært der om vinteren. Fortsatte over elva som renner ut av Ellenvannet og fulgte fin sti på vestsiden av vannet mot Piilolakoia. Lettgått og greit og gjorde vel turen unna på rundt 3--4 timer. Overnattet i koia som har rikelig med ved og til og med gassbluss på kjøkkenet. Dagen etter ruslet vi dagstur til Grenseparvasskoia og videre over brua mellom Parvannet og Grenseparvannet før vi fulgte ryggen opp mot Kranglfjellet og Steinmyra før vi gikk videre i grensegata over Krokfjellet til Treriksrøysa. Svært vanskelig å orientere seg i den tette skogen. Lite holdepunkter å gå etter så man må bruke hver minste detalj på kartet av myrer, bekker og vann som man kan. Vi bommet på noen myrpytter og havnet litt feil før vi la kursen rett sør for å komme rett på grensegata. I tillegg er skogbunnen til tider tung å gå i - mye mose, myrer og kratt i tillegg til partier med blokkmark som kan være vanskelige å forsere. Men vi kom fram og i grensegata gikk det mye fortere. Fra å bruke over 4 timer fra Grenseparvasskoia til Treriksrøysa - brukte vi bare 2t og 40 min ved å gå grensegata tilbake og ta en svipptur innom Finland ved Finskebukta før vi nådde Grenseparvasskoia igjen. Ble en lang dag ute og var ikke tilbake på Piilolakoia før i nærmere kl.10 på kvelden. Hadde levnet sekker og utstyr på Piilola så håpet var stort om at ingen andre hadde tatt inn i hytta for kvelden. Heldigvis fikk vi overnatte der og slapp å fortsette 2-3km til neste vann nordover langs grensegata som planen var. Dagen etter fortsatte vi nordover mot Kolfjellet - her er det god utsikt over dalen og man ser langt selv om "toppen" bare er ca.260moh. Gikk videre et kronglete parti ned mot Vakkervannet hvor Hemingkoia ligger. Denne er som kjent stengt så vi fant oss en fin teltplass i østre enden av vannet og som alle vet er det godt med bålved å finne i skogen. Ble en lang kveld foran bålet med kaffekoking og matlaging før vi hoppet i soveposene. Siste dagen var det retur til Sortbrysttjern - vi valgte å gå rett øst og runde nordenden av Kolvatnet før vi rundet sørenden av Hattvatnet og østover forbi Nikkinenåsen. Mange parti med myrer, blokkmark og tett skog så man måtte følge godt med for å navigere. Fin rusletur på litt over 3 timer med observasjon av haukugle, tiur og mange lavskriker. De andre dagene så vi fjellvåk, ryper, storfugl, elg, noen rein og muligens lappugle i det fjerne. Ble noen fine dager i en fantastisk område. Tok ikke særlig med bilder dessverre men det blir nok ikke siste turen siden vi bor så nært.

Hvem er det som stikker av med profitten, da? Her i Molde så bruker vi evt. overskudd på utvikling av nye hytter, bedre tilbud, bedre stier, bedre broer, kurs, og slike ting. Hvorfor skal jeg jobbe gratis for å jage profitt, bare så vi kan kjøre et par ekstra kurs i året?

I Superlight-teltene er det bare et lag, @Tiur3. I utgangsdørene er det vanlig teltduk. I innterteltet er det innerduk med en liten del myggnetting øverst (så vidt jeg husker).

Da må vi si oss enige om å være uenige. Det må være greit.

I DNT sin strategi ligger variert bruk av fjellheimene, det betyr at for noen områder legges det opp til mer tilrettelegging, nettopp for å kanalisere trafikken dit, og dermed redusere trafikken i andre områder. Besseggen, Galdhøpiggen, Prekestolen, Trolltunga er i hvert fall slike populære områder, hvor stier, markedsføring, overnatting, kapasitet, tilbud og kommunikasjon m.m. er bedret. Dette liker i hvert fall jeg, da øvrige områder blir "friere" for den som søker andre opplevelser. I den andre enden av skalaen ligger f.eks Børgefjell hvor inngrep skal holdes på minimum. Akkurat når det gjelder Besseggen er det flere enn DNT som kjører løpet, med private initiativ fra både hyttene og reiselivet lokalt (Beitostølen m.fl.).

Et annet alternativ du kan vurdere er FjellrevenAkka Dome 2. Veier noe mer med sine 3,6 kg, men da har du et meget romslig telt. Er 130 cm innvendig og har 2 fortelt på 80 cm. Høyden er 105 cm. Virker som det har meget slitesterke materialer, spesielt i bunnduken.

Da jeg kjøpte Ringstind ble jeg advart mot superlight av selgeren som hadde bikkje på rundt 30 kg - han erfarte at bikkja tråkka hull i bunnduken i innerteltet. Det er ikke noe problem om du aldri har bikkja i innerteltet, men verdt å tenke på om du har det en og annen gang. Bikkja trenger neppe mer plass en 65 cm for å sove / oppholde seg i teltet (hvor stort er bilburet om du har det?). Bikkja vår ville nok foretrukket et 'eget' lite fortelt uten bagasje fremfor å ligge sammen med støvler, sokker, sekk og primus - dog med nesa i nærheten av mat og godbiter. Greit å kunne fyre og lage mat uten at bikkja ligger oppi også da. Og så kan den få lov til å være glad uten at ting ødelegges / fyker rundt. Det ligger et reinsfjell ligger på outlet'n nå btw.

Jeg forstår ikke helt denne diskusjonen, men opplys meg gjerne. Er det et problem at DNT tilrettelegger for enkelt friluftsliv, for alle? Hva er dere redd for? At det ikke skal bli plass til akkurat deg på fjellet? Når jeg leser på DNT sine nettsider om hva deres visjon og verdier finner jeg følgende, link til side her, og jeg synes det ser veldig fornuftig ut jeg: "DNTs visjon "Naturopplevelser for livet" er styrende for all virksomhet i organisasjonen. DNTs verdier skal gjenspeiles i foreningens tilbud. Våre verdier er: Spennende › DNT skal by på utfordrende og spennende opplevelser for alle. Troverdig › Trygghet og kvalitet skal stå i fokus i hele organisasjonen. Inkluderende › DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før. Enkelt › Vi vil bidra til å la folk oppleve gleden ved det enkle friluftslivet. Naturvennlig › DNTs virksomhet med aktiviteter, hytter og ruter skal være naturvennlig."

Jeg har en Bergans microlight jakke som er veldig bra f.eks. når det blåser, enten jeg beveger meg med sekk og svetter eller sitter stille og spiser matpakken. Jeg bruker kun ull under. f.eks. en Aklima. Men microlight jakken tåler ikke regn. Litt duskregn eller tåke går greit, men hvis det kommer en regnskur så går vannet rett gjennom. Bergans Microlight. "Goretex eller andre vanntette membraner skal brukes fom 0 grader og oppover når man er passiv i nedbør". Litt trist å kjøpe en jakke til flere tusen kroner hvis den bare kan brukes når man er passiv i nedbør. Altså sitter stille eller beveger seg minimalt. Min Arc'Teryx Theta SV jakke fungerte bra da jeg gikk hjem fra tur på lørdag. Da regnet det og blåste i perioder ganske mye og jeg gikk med tung sekk. Jeg åpnet luftingen under armene siden seletøyet på sekken klemmer jakken inn mot undertøyet og hindrer sirkulasjon og fordampning fra store deler av overkroppen. Jeg har tidligere brukt denne jakken på turer med liten sekk, men med mye svette og da ble det så mye kondens at jeg sendte et spørsmål om dette til Arc'Teryx. De svarte at for å unngå kondens så måtte jeg bruke luftemulighetene maksimalt. "Pustende softshell dress skal brukes fra mange minusgrader til plussgrader både i regnvær under aktivitet, slik at svette og varme kommer seg ut. Vannet fra nedbør preller av ytterstoffet og resten som kommer inn fordamper nesten med engang". Dette har jeg diskutert mange ganger før og ut fra både egne og endres erfaringer så fungerer dette bare i teorien eller i et laboratorium. All fuktighet som kommer innenfra i form av damp og treffer softshell eller et annet membranstoff vil kondensere dersom denne membranen er kaldere enn dampen. Både i minusgrader og regnvær vil membranen være kald og da er det fysisk umulig å ikke få kondens på innsiden av membranen og spesielt hvis du bærer sekk og blir svett og varm. På handletur i "gågata" vil du oppleve at den fungerer som i teorien, men det er vanligvis ikke der du trenger en sånn jakke. Jeg bruker min Arc'Teryx Theta SV jakke i stedet for regnjakke. Den fungerer bra i regnvær hvis man bruker de ventilasjonsmulighetene som finnes. ​Før, da alle gikk med bomullanorakk kunne du ofte se at det dannet seg rim på utsiden hvis det var kaldt vær. Dette var fuktighet / damp fra innsiden som kondenserte på den kalde overflaten. Bomull slipper lett fuktigheten gjennom og den kondenserer derfor på utsiden. Membranstoffer slipper mye mindre fuktighet gjennom og damptrykket blir da størst på innsiden hvor kondensen dannes. Et gammelt prinsipp når det gjelder å unngå at svette gjør undertøyet vått er å skape "skorsteinseffekt". Dvs. at du åpner opp rundt livet og rundt halsen slik at varm luft stiger opp og forsvinner ut. Dette er ikke lett med dagens bukser som stort sett sitter stramt rundt livet. Det er også vanskelig å få til når du bærer en moderne ryggsekk. De gamle "rypesekkene" hadde verken hoftebelte eler bryststropp og datidens bukser var også ganske romslige og ofte med seler i stedet for belte. Det er litt forskjell på f.eks. skibekledning før og nå. Jeg mener fremdeles, etter å ha brukt både Goretex, Dermizax og Microlight i noen år, at teorien om at vann holdes ute og damp fra kroppen passerer gjennom membranen er et høyst tvilsomt salgsargument, men hver enkelt får selv finne ut hva de trives med og da betyr det lite hva jeg mener eller ikke mener.

Tänkte här dela med mig av några erfarenheter hur jag minimerar kondens i tältet. 1. Håll ventilerna öppna! Det är speciellt viktigt vid regn. Undantaget är vid kraftiga vindar som blåser vatten eller snö in i ventilen eller vid så kraftig storm att oro för att duken ska hålla uppstår. Stäng då ventilen som det blåser mot, lämna ventil i lä öppen. Ha gärna dörren eller delar av dörren öppen när vädret tillåter. 2. Värm upp tältet så lite som möjligt. Ju större skillnad i tältets innetemperatur i förhållande till dukens temperatur (i princip utetemperaturen), desto mer kondens uppstår. Undgå att laga mat i tältet, utom i absoluta nödfall, fyra inte för värme, båda dessa ger både temperaturforskjeller och vattendamp! Om matlagning MÅ ske inne i tältet,ha dörren öppen om det är möjligt. Idealet är att krypa ner i sovepåsen när man är i tältet, då blir det minimal uppvärmning av tältet av kroppsvärmen och ingen fyring i tältet behövs, du är varm ändå. 3. Torka kläder i yttertältet. Yttertältet har bättre genomtrekk än innertältet, så kläder som hänger här torkar fortare än kläder i innertältet. Dessutom är yttertältet någon grad kallare än innertältet, så vattendamp från kläderna skapar mindre kondens. Är det torrt och blåsigt ute, så häng kläderna utomhus! Jag har stort sett aldrig kondens i tältet, och aldrig mer än få droppar vid absiden när det uppstår (oavsett tält jag brukar), så detta fungerar. Om man ser något eller några av dessa punkter som vanskliga att ta till sig, så är ju lite kondens inte farligt, ta med en klut och torka av duken innan läggdags och på morgonen, samt eventuellt vid kisserunda på natten, så är det minimalt med droppar som når innertältets duk. Lycka till med torra tältturer!

Takk for tips

"Veg og Varde" fra 1943 som jeg fant på en bruktbutikk til 10 kr. Veldig kjekt å lese om fryd og glede over fjellet dengang som nå. Jeg er veldig glad for utviklingen av turutstyret som har vært siden 1943, men tviler ikke på at de fikk like mye ut av turene da som nå. Litt morsomt å se at de advarte mot å fylle sekken med "kjekt å ha", så det er nok ikke et nyere problem for fjellvandrere. Stusset litt på noen av rådene: Men jeg har til gode å se endel av disse gode rådene nåtildags: "Reserve støvlelisser må huskes - derimot helst ikke drikkekopp, så blir en ikke så lett fristet til å drikke undervegs - det dummeste en gjør." (antar man her mener sterkere saker enn vann, men vil manglende kopp være problemet om man er tørst? ) "Røykesaker kan du få lov å ha med, men leppestift og pudder er en vederstyggelighet i fjellet. Fjellfolk liker ikke slikt, selv om de ikke sier det til "dama"." (må innrømme at jeg har med en "naturell" leppestift da jeg blir fort tørr på leppene og lipsyl holder ikke like lenge, synes jeg. ;Mannen har ikke klaget enda...men spørs om det kommer )

    Det var vel det einaste som var relevant for fjellforum.

Nye båter forurenser sikkert mindre enn gamle. Skulle ønske det var fler kølapp og/ eller sluse-løsninger rundt om i dette landet så man slapp å forbanne seg over uoppdragne nordmenn som sniker i alle jævla hverdagskøer. Og tilrettelegging for masseturisme i nasjonalparkene er vi omtrent dårligst i klassen på. Ta en tur til USA eller Australia så får man åpnet øynene litt.

Du bruker avfetningsmiddel eller middel som får vekk olje for at du skal vaske kjedet ordentlig. Start med å påføre avfetningsmiddel på kjedet og kranken. La stå noen minutter mens du vasker andre deler av sykkelen. Skrubb krank/kjede med for eksempel en oppvaskbørste/tannbørste eller noe lignende (for å fjerne sandkorn etc. som er skadelig for kjedet og tannhjul). La tørke litt. Legg på tynn olje på kjedet. Legg på litt tykkere olje til slutt.

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Kva er grunnen til at den nye modellen berre kostar halvparten av det den gamle gjorde?

Jeg bestemte meg for en tur til Dyna, som er en topp på 1212m i Hallingdal. Jeg kjenner den bare fra vinterturer, så nå skulle den sjekkes om sommeren. Vi startet fra Skårsrudstølen som er ett fint hytteområde. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3666-/ Det finnes ca. 13500 hytter i Halingdal, så det er vanskelig å unngå dem. Men selvfølgelig er det en grunn til det, det er ett veldig fint turområde, sommer som vinter. Turkompisen ville helst tjuvstarte. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3667-/ Stiene er stort sett fint merket i Hallingdal. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3668-/ Ett utmerket fiskevann på vei opp. Men jeg husker dessverre overhodet ikke hvor den ligger hen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3672-/ Trollskog og elver måtte krysses. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3671-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3670-/ Toppen i sin full prakt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3673-/ Herifra ser man bl.a. Hemsedalfjellet og Hallingskarvet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3674-/

Turkompisen min er en blanding av Boarder Collie, Schäferhund, Lapphund og Husky. Hun er 2 år nå, veldig smart og gjerne uberegnelig. En dårlig blanding altså... http://www.fjellforum.no/gallery/image/3677-/

Kom hjem fra to dager på Skrim i kveld. Trøste og bære for et eldorado Kommer mer bilder og tekst på www.eremitten.com i mårra

Onsdag var jeg en tur i Nordgruvfeltet ved Røros. Ruslet en tur innover til Christianus Sextus-gruven. Fasinerende å se restene av det gamle gruveområdet. Fulgte også noen stier ut fra "hovedområdet" og før jeg visste ordet av det, sto jeg på en liten topp. Tror det må ha vært Storkletten. Flere bilder på bloggen https://stifinner.wordpress.com/2015/08/14/christianus-sextus-og-en-overraskende-topptur/

HVORFOR skriver en at turen til Vassdaleggi er 35 km?????????? Jeg leser flere steder at den er på 21 km tur/retur fra Haukeliseter og de regner 6-8 timer. Ikke fint å skremme folk!

Takk for svar, dere! Jeg har kommet meg fra Steinkjer til Senja. Har nå to dager igjen før jeg sitter i leiligheten min i Tromsø. Sykkelen har holdt fint, og eneste repetisjon jeg har gjort underveis, er bytte av bremseklosser. Valget falt på vogn, da en venn tilfeldigvis skulle selge sin Topeak Journey Trailer med Drybag. Det har vært praktisk og jeg er godt fornøyd! Ble ikke like mye mengdetrening før turen som det burde ha vært, men etter ca 800 km begynner beina å bli sterkere ;D

Balder fikk seg en ny topptur i dag. Hommeknuten 657 på Evje vesthei. Viste god form på stiene og måtte vente en del på herrskapet. Men i ulendt terreng var det godt å ha ei skulder å henge på.

Har heller ikke opplevd problemer på grunn av skydekke. For den saks skyld heller ikke i "trange" dalføre. Har imidlertid opplevd at sending/mottak kan ta litt tid noen ganger men det tror jeg har like mye med prioriteringer i Iridiumnettverket å gjøre. Dvs at man med vanlige meldinger kan komme litt bak i "køen" om det er mye trafikk i nettet.

Billigsykler er bruk og kast, ikke spesielt miljøvennlig sånn sett - et paradoks iom at sykling dras fram som et miljøkort. Kjøp heller en god kvalitetssykkel du kan ha i mange år. Jeg har fortsatt min Miyata Elevation 500 som ble kjøpt for bla konfirmasjonspengene mine i 1991, alt av roterende deler er jo bytta noen ganger så strengt tatt er det bare lillafarga (!), styret, ramma og gaffel, bremse- og gearspakene som er originalt. Det var en svindyr sykkel den gang og noe av det letteste terrengsykkelalternativet, men tilhører nok den motsatte enden av skalaen der i våre dager;-) Men jeg trenger fortsatt ikke en ny sykkel..

Litt usikker på om vi er helt på linje. Limit begrenser hvor langt det er mulig å bevege giret en gitt retning uavhengig av hvor slakk/stram vaier er. Du kan eksempelvis løsne vaieren på bakgiret for å sjekke H limit. Gir opp på letteste i tillegg til å forsiktig dra i vaieren (til bakgiret ikke lenger beveger seg oppover) for å sjekke L limit. Som tidligere nevnt er ikke limit noe som normalt endres av seg selv. Har du fått en smell i bakgiret? Har personen som monterte sykkel for deg ikke justert limit riktig. Nei på begge? Limit er sannsynligvis korrekt fra før. Juster limit først dersom du ser behov for justering/sjekk. Deretter sørger du for å stramme vaier korrekt.

Fikk to fine turer på Austra i helgen På lørdag gikk jeg opp fra sørvest til toppen på Tyskenghatten. Der møtes to fylker og tre kommuner i et felles grensepunkt - fra Nordland fylke stiller Bindal kommune, mens Nærøy og Leka stiller for Nord-Trøndelag. Her ser man toppen litt til venstre i bildet, mens til høyre ser man skyer innhylle Heilhornets topp. Fikk det travelt etter å knipset det bildet, da jeg snudde meg og gløttet bakover. Der var det en temmelig mørk bygesky på tur mot meg, så jeg la inn et ekstra gir og kom meg til toppen og fikk spent opp en tarp et halvt minutt før regn og vind slo til Satt under tarpen og spiste niste mens jeg ventet på bruttern og de to spreke nevøene, som kom oppover fra motsatt side. Det ble etterhvert trivelig på toppen og en fin tur ned igjen. I går la jeg i vei opp til Reppavatnet. Der slo jeg opp teltet, spiste kveldsmat med rødvin og tilbrakte natten. Måtte opp i 4-tiden for å stramme bort blafring i teltduken som holdt meg våken, vindkastene ble sterkere utover natten. Etter oppstrammingen sov jeg godt til i 8-9-tiden i dag morges. Da var det tid for en uvanlig velsmakende morgenkaffe med bållukt Angret på at jeg ikke tok med fiskestang, det var livlig aktivitet blant ørreten i morgentimene. I stedet lette jeg etter multer på turen nedover - men dessverre har den kalde sommeren medført at de fleste bærene ennå er umodne. Måtte la minst tre fjerdedeler stå igjen, så resultatet av sankingen var vel ikke særlig imponerende kvantitativt. Kvalitativt vil jeg dog hevde at selvsankede nymodne multer vanskelig kan overgåes uansett

I dag gikk omsider en gammel drøm i oppfyllelse. Nemlig å stå på toppen av Kjøliskarven (1288 moh). Ikke verdens høyeste høyeste topp, ei heller verdens bratteste eller luftigste, men den befinner seg i et fjellområde jeg elsker + at den har fantastisk utsikt mot Sylmassivet, Helagsfjellene og Skardsfjella + en haug med fjell jeg ikke kjenner navnet på. Jeg satset på at kneet viste seg fra sin gode side og ikke ville gjøre seg til. Heldigvis hadde det en god dag. Deilig sensommervær som bare ble bedre og bedre utover dagen, samt haugevis med reinsdyr og 3 ryper gjorde dagen perfekt. Angret nesten på at jeg ikke hadde med telt og bare kunne bli der oppe.

Liten fisketur kombinert med bål og bålkaffe. Vi har egentlig spist vår "kvote" med Børgefjellørret denne uken så fisket var/er ikke så viktig. På mer enn impuls tok jeg et eple og en banan i lomma og gikk opp fjellsiden til Bolkskardet. Bolkskardet ligger inni Børgefjell Nasjonalpark, mellom Golverskardet og Fiplingdalen. Jeg har fått klager fra min samboer på kvaliteten på bildene mine - så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en fjellfie. Har registrert at det ligger bruksanvisninger for slikt på nettet, men har ikke lest de enda. En fantastisk historie fra dette området kan leses her: http://www.an.no/nyheter/unik-naturopplevelse-med-bjorn/s/1-33-5713582 Noe slikt opplevde ikke jeg. Bjørnene blir skutt her nå - og skolen elevene var på har liten eller ingen aktivitet siden kommunene ikke har råd til leirskole for ungene. Avsluttet turen med at det regnet noe helt forferdelig. Jeg hadde en jervenduk liggende i båten og så klarte jeg å få båten opp i plan på vei hjem i øsregnet. Så sikkert merkelig ut med en aluminiumsbåt med en stor stein midt i som hastet gjennom regnværet. En fin dag.

Kort tur i dag, men tatt i betraktning at jeg var på jobb noen timer så er jeg godt fornøyd likevel. Hele turen i selvsagt i bloggen HER for de som også vil se resten.

Hadde med 3 voksne damer på tur til Draumarnuten - 710 moh i dag. De 500 høydemeterene opp fra Bygland sentrum gikk som en lek. Mens praten gikk for fullt mellom veninnene la jeg på sprang opp på Lyseheia. Fikk plukka 5 topper mellom 770 og 830 meter som fyll i toppboka. I tillegg rappet jeg med meg et par liter modne multer. Da jeg kom tilbake på Drøymarnuten gikk praten fortsatt for fullt. Ja de hadde nesten ikke merket at jeg hadde vært borte et par timer...

Tur opp til Heilhornet (1058 moh) i Bindal i går, en flott dag - i dag er det regn og grått og dårlige mobilforhold, så bildene er kraftig komprimert før jeg lastet dem opp Utsikten nordover var fin denne gang, her er både Vega, Ylvingen og Torghatten å se over nabofjellet Lesshornet - og helt i horisontdisen er en skygge som jeg tror er Lovund, og et stykke til høyre for den skimtes noen av de Syv søstre, mener jeg: På nordsiden lå det litt snø helt opp i ruten mot slutten: Utsikten sørvestover, med Austra og Leka badet i solen:

Som alltid, når jeg er i Nore & Uvdal er ikke turen komplett før man har vært en tur på fjellet. Det blir som regel samme hver gang, men men. Først en tur på "toppen" det vil si litt ovenfor hyttefeltet i Killingdalen og Vegglifjell skisenter, akkurat like før det begynner å gå nedover til Skirvedalen i Telemark er det parkeringsplass. Ble bare en kort tur ut herfra i dag, bare opp for å se på utsikten i grunn, med 2 hunder som drar i hver sin retning både opp og ned og mange mørke skyer på himmelen var det ikke langtur som stod på programmet. Men det er fint utgangspunkt for turer, Daggrø ene vegen og Lufsjå andre vegen. Fine skyer, med en god del vann i ... Lur som jeg er hadde jeg utstyrt meg med regnklær, og det medførte at jeg fikk ta deler av turen to ganger for å finne igjen regnbuksa mi som lå igjen på stien ... mista den vel ved en av de anledningene jeg snurra rundt meg selv en tre fire ganger for å komme meg løs fra diverse hundebånd (tvillingkobbel er satt opp på innkjøpslista). Jeg hadde lagt buksa i lommen på regnjakka altså, jeg hadde den ikke på Jaja, jeg kom frem og tilbake og tilbake igjen uten å bli våt. Så, neste post på programmet når jeg er på fjellet i Nore er Dalsettjønn ... eneste vann av litt størrelse på "egen" eiendom. Det er satt ut ørret her en gang, men de tror jeg har rømt for jeg har aldri hørt om noen som har fått fisk der. Men når jeg tenker meg om har jeg vel sett det har vaka en gang, så kan vel hende det lurer en på bånn ... Den lever trygt for meg, jeg må bare bortom med kamera jeg. Vel tilbake i bilen tok regnet meg igjen ... Men gir jo ikke opp for det, ventet til det verste regnet gav seg så tok vi en liten spaser tur til ... oppover denne gang. Startet på turen opp mot Eidsfjell. De har laget lengre skogsbilvei siden forrige gang jeg gikk opp denne vegen så lett å gå, men bratt nok er det i grunn likevel. (Spesielt spennende nedover igjen, 2 hunder som drar i bratt nedoverbakke kan bli i overkant .. vi må nok trene litt på kommandoer som "sakte" "rolig" og "vent") Og takket være mitt potte tette, ikke-pustende regntøy var jeg kliss våt når jeg kom ned igjen .. fra innsiden. Det var dagens høyst bråbestemte tur, ingen planlegging .. ikke noe utstyr (tok ikke med sekk engang) og bilen rett i nærheten stort sett hele tiden .. men tilsammen ble det da noen kilometer på bena likevel. Kan jo ikke dra på ekspedisjon hver gang man skal ut døra

Hei Har padlet ned til Håsjøen. Vanskelig å svare på spørsmålet ditt da jeg ikke har noe kjennskap til kajakken du skal bruke. Generelt er det ikke noe problem å bære utenom tømmerrennene. Resten er lettpadlet Husk vest! God tur! mvh jenspetter