Vinnerliste

Er nå klar for Mårområdet og satser på å komme meg inn til vann 1307. Rekker nok ikke inn i dag, men vil etablere en god camp i kveld, for i morgen melder Yr mye regn, så da holder jeg meg mer eller mindre i ro. Sekken er nå pakket for ørtene gang. Og det gir god uttelling på vekten. Ting har blitt holdt opp, og jeg har spurt meg selv: "Når var denne tingen i bruk"? Og så har jeg klart det, til tross for ville protester i mitt indre, klart å la ting bli igjen. Kunne nok ha ofret stormkjøkkenet og satset på Wisperliten i stedet for å få ned vekten, men her var jeg bestemt og overbevisende i argumentasjonen. Målet var å kun starte med 18 kilo, men, likevel; inkl fiskeutstyr viser vekten 19,5 kg. Og det er faktisk ny pers. Og om Lizz vil, bærer hun i tillegg til sin egen mat også et par kilo for meg, og det er jo bare rett og rimelig for det er jo jeg som likevel bærer mest.

Kom ned fra Etnefjellene i går etter 6 dager der oppe. Snø og is over 7-800m gav ikke det beste fiskebettet. Neste år derimot bør det bli bra!

På tur med madammen i dag opp til den gamle heiegarden Skori i Bygland kommune. At fjellgeita mi lider av høydeskrekk kan jeg vel ikke påstå. Fra Skorfjellet går det 450 meter loddrett ned i fjorden. En flott dag i fint sommervær.

Hei igjen! Jeg vil bare takke alle for deres tips og triks!! Vi har hatt en kjempefin tur og utstyret fungerte utmerket. Vi gikk fra øygårdstøl til preikestolen og det var mye lettere enn forventet. Jeg planlegger nå en 7-10 dagers tur (140-200km) til neste sommer, noen ideer på fine områder?

Har Finsk Lapphund, hanne. Valgte rasen da svigers har samme type. Han er veldig rolig, og er med på alt. Han er noe egen, og ikke veldig kosete. Dette til samboerens frustrasjon da hun ville ha kosehund. Hyggelig kamerat å ha med i skog og mark. Og kjekt med en som tåler vær og vind. Han plages derimot litt om sommeren når det blir for varmt (les 16-17 grader). Denne rasen er ikke røytefri;)

Jeg var også nylig i ferd med å pakke "den ultimate tursekken" og valgte en ny vri denne gangen. I stedet for å sette sekken inne på soverommet og hente klær direkte fra garderoben til sekken så tok jeg i bruk kjellerstua. Det er sommerferie og da er det stort sett bare katten som holder til her, ja og så meg da , hver gang jeg stikker innom kjøkkenet her for å hente en kald pils. Spisebordet i kjellerstua ble så benyttet til å legge ut alle tingene slik at jeg kunne på det fulle og hele overblikket. Kjøkkenvekta stod på enden av bordet slik at nesten likeverdige produkter ble veid og valgt på bakgrunn av vekt. Det er ikke lett for en gammel hjelpekorpsmann å ikke alltid tenke "worst case", men det begynte altså å se lovende ut for en tre - fire dager med telt og fiskestang. I sommer var vi en tur innom konas slektninger i Sverige og akkurat da jeg skulle begynne å putte ting ned i sekken så ringer telefonen. "Å så hyggelig". . . . . . . . . . "Ja da det er helt i orden". . . . . . . . . . ."Nei da vi skal ingen steder så det går nok bra." Telefon fra Sverige fra konas slektninger som vil ta barna med for å besøke "Hommereksportør bestefar" og bestemors hus på Kvitsøy og så kan de selvfølgelig bo hos oss, siden kona er ferdig med ferien og snart begynner jo barna på skolen. "Dette passet kjempefint". Nei nei ogatter nei! Hvem skal være vert når kona er på jobb og jeg er i fjellet med fiskestang? Denne diskusjonen kommer jeg til å tape før den har begynt, så nå er spisebordet i kjellerstua full av turutstyr, ryggsekken er tilbake på loftet og humøret er i kjelleren. Jaja, får håpe det blir litt fint vær etter skolestart for jeg er fortsatt uten arbeid og kan bruke tiden som det passer meg.

Skrevet i lag med @arnnie1980 - lang rapport, finn frem kaffekoppen Årets store tur for @steingrd og @arnnie1980 skulle bli en kanotur i Øvre Pasvik med hver av våre eldste unger, Gustav og Marie (begge 7 år). Turen hadde vært planlagt lenge, og det hadde vært mange kvelder med lesing på Fjellforum, pakklister og dagdrømming til stille vann langt der nord. Til tross for lang planlegging så ble det noen hektiske kvelder de siste dagene før avreise og det var deilig å kunne sette seg ned fredag kveld og se at sekker av varierende størrelse endelig var klare for morgendagens flytur. Dag 1 - Fra Oslo til Ellenvannskoia Flybillettene var kjøpt i god tid og takket være Øvre Pasvik Camping hadde vi også sikret transporten fra Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen og inn til Svartbrysttjørna ved grensen til Øvre Pasvik nasjonalpark for en billig penge. I Kirkenes kunne vi konstatere at hverken padleårer eller fiskestenger var lastet ombord på flyet. Vi ble glade for at sekker og kano var fremme og med overprisede Sølvkroken-stenger fra nærmeste Esso og padleårer fra campingen dro vi oppover mot Pasvik. Det ble tid til en liten stopp på Coop i Svanvik hvor vi gjorde de siste innkjøpene før vi tok en turiststopp på 96-høyden for å titte over til den russiske byen Nikel. I 14.00 tiden var vi fremme ved parkeringen ved Svartbrysttjørna. Temperaturen her øverst i dalen var langt høyere enn nede i Kirkenes! Ungene fant raskt hver sin pinne og gikk over i spikke-modus, mens vi voksne monterte kano og forsøke å få et lite overblikk over alt som var med. Pipene i Nikel spyr ut røyk Endelig fremme! På plass ved Svartbrysttjørna Gode gamle Ally, døpt Elvegris av ungene Svartbrysttjørna fra parkeringsplassen Padlingen over Svartbrysttjørna gikk greit - det var deilig å være i gang! Med ungene trygt plassert på sine faste plasser i midten av kanoen og svære ryggsekker samt to voksne kan man trygt si at vi hadde nok last! Målet for dagen var Ellenkoia, vi padlet over til sydsiden av Svartbrysttjørna og vi fant raskt stien som førte oss videre mot koia. Vi var spente på å utforske skogene litt, så vi slang sekkene på ryggen og tok beina fatt fram til Ellenkoia, deretter ble det en tur tilbake for å hente kanoen som vi bærte til Tørrfurutjern og padlet det siste stykket mot Ellenvannet. Fiskingen startet allerede ved parkeringsplassen mens kanoen ble rigget. Gustav fikk en abbor i Svartbrysttjørna og Marie fikk en harr i Tørrfurutjern på det første kastet fra kanoen. Turen var så vidt i gang og dette lovet godt for fisket de neste dagene! Unger som får fisk er stort sett fornøyde unger. Kvelden ble tilbragt foran bålet sammen med et hyggelig ungt par fra Tana. Vi skravlet, bladde i hyttebøker (og fant flere FF’ere), slukket tørsten med noen øl og kjente midnattssolens varme. Første dag hadde vært en kjempesuksess mye takket være det flotte været, det hadde vært noe helt annet å starte turen i regn og vind. Fulle av takknemlighet for supert vær og med massevis av forventninger til en uke med opplevelser tok vi kvelden og la oss i Ellenkoia rundt kl 01.00. Svartbrysttjørna fra sydsiden, der stien til Ellenkoia går Gustav fikk turens første fisk i Svartbrysttjørna - en flott abbor! Ellenvannet lå stille denne lørdagskvelden “Legendariske” Ellenkoia, flott sted å tilbringe noen netter. Her er det gass og ved og god plass. Dag 2 - Ellenvannskoia til Grenseparvasshytta Fra dagboka til @steingrd: Arne steker bacon, ungene spikker og jeg sløver. Søndag morgen startet sent, det var vel strengt tatt mer formiddag enn morgen, og det skulle bli standard for resten av turen. I tolvtiden ble det servert frokost bestående av store mengder bacon og eggerøre og de første koppene med kakao og kaffe gikk også ned. Vi tok livet med ro og ryddet oss sakte ut av koia mens ungene lekte. I 14-tiden var planene lagt, dagens mål skulle bli Grenseparvasshytta inne ved Finskegrensa. I strålende vær padlet vi kanoen sydover på Ellenvannet og vi tok oss god tid. Ved Tjørnholmen gikk vi i land for å utforske litt, her var det en liten kolle som ga oss en grei oversikt over ruta. I 17-tiden var vi fremme ved koia, dette var en flott plass kunne vi raskt konstatere! En uthvilt gjeng klar for nye eventyr Strålende vær denne dagen også Liten pause for å klatre litt på Tjørnholmen i Ellenvannet Forsering av brua mellom Parvatnet og Grenseparvatnet, ungene ligger i kanoen Grenseparvasshytta Etter at området var utforsket og noen knekkebrød med leverpostei var delt ut fant vi ut at kvelden ennå var ung og i 1830-tiden var det på tide å ta en tur til Finland! Det kan jo høres ut som en lang tur, men ettersom grensegata bare lå drøye 500m unna koia var det ikke det. Vi vandret litt oppover grensegata til første grenserøys, ungene lærte litt om Finland, grenser og andre verdenskrig (et tema vi alltid vender tilbake til på tur). Det hadde vært lite fisking, så middagen ble Real Turmat rundt bålet samt litt spekepølse. Leste som vanlig i hytteboka, her er det bare en bok, mot 6-7 bind på Ellenkoia! @arnnie1980 fant naboen sin i hytteboka, en artig overraskelse. Kvelden ble fylt med bålpreik, kortspilling og annen lek. I 23-tiden var Gustav sliten og la seg, mens @arnnie1980 og Marie tok seg en padletur for å prøve fiskelykken. Det ble ingen fisk, men Marie fikk hvertfall padlet litt. Grensegata mellom Norge (venstre) og Finland ved Finskebukta. Denne gjelder vel ikke lenger satser vi på. Over reingjerdet og så er man skikkelig i Finland Kveldstur Dag 3 - Dagstur til Treriksrøysa Et av de få målene vi hadde for turen var å komme oss til turist-hotspotet Treriksrøysa. Planen var å padle fra Grenseparvasshytta og deretter ta beina fatt, det vil si ca 7 km padling og deretter gå 3 km rett sydover til vi traff på grensa. Vi pakket lett og lot storsekkene stå igjen og startet padleturen i solskinn og mange varmegrader, ca kl 12, men da vi nådde Skinnposevatnet var det blitt mørke skyer og innen kanoen var ved Dagvatnet var bølgene blitt store med skumtopper. Det ble en halv times pause i lyngen med litt sjokolade mens vi ventet på bedre vær før vi padlet videre. Uværet hadde definitivt gitt seg da vi trakk kanoen på land og bega oss mot russergrensa og det var nok rundt 22-23 grader da vi vandret gjennom urskog og myrer og steinrøyser på vei mot grensa. Spennende å gå utenom sti, her så vi to blant annet bjørneruker! Ved Treriksrøysa var vi alene, her var det hverken grensejegere eller turister. Det ble tid til en liten lunsj før det dukket opp to soldater med vedsekker. De ble litt forfjamset over å se oss der og de måtte raskt frem med radioer for å melde om at her var det folk. De var litt nysgjerrige på hvilken vei vi hadde tatt ettersom ingen hadde merket at vi kom! Etterhvert kom det også noen turister som vi slo av en prat med, de kunne fortelle oss at fiskestenger og padleårer surret rundt på bagasjebåndet på Høybuktmoen i Kirkenes... Uvær på vei fra øst På vei mot Treriksrøysa @arnnie1980 forsøker å navigere oss vekk fra myrer og vann Obligatorisk Treriksrøysabilde - Norge til venstre, Russland til høyre bak røysa og Finnland til høyre foran På vei tilbake til Grenseparvasshytta hadde vi som vanlig en sluk hengende bak kanoen. Ved Parvatnet hogg det på en kjempegjedde på Gustavs sluk og etter å ha jobbet noen minutter med den fant vi ut det var best å håve den fra land. Her snakker vi skikkelig julegrisgjedde. Vi padlet inn til en øy i nærheten og jobbet med å slite ut gjedda på våre altfor dyre Sølvkroken-stenger kjøpt på Esso. I det vi var klare med håven, det var egentlig bare å lene seg fram, gjorde gjedda et siste utras og denne gangen røyk sena. Detaljene egner seg ikke å skrive om her, men ungene lærte hvertfall noen nye ord og uttrykk og vi snakket ikke bare pent om Sølvkroken-Esso eller SAS for å si det sånn. Kl 20.30 var vi “hjemme” i Grenseparvasshytta igjen, ungene hadde blitt lovet å få se en film på mobiltelefonen til @arnnie1980 og dermed var det duket for Grenseparvasshytta-premiere på Star Wars Episode V. En regnskur dukket opp fra intet, så det ble middag inne i koia, makaroni med ketsjup og rødvinspølse samt Real Turmat, og så trakk vi ut for et lite kveldsbål med tilhørende preik og fanteri. Ut på kvelden mista @steingrd nok en stor gjedde, denne gangen var det ikke sena som røyk heldigvis, det hadde vi neppe tålt! @arnnie1980 måtte ha et minutt for seg selv mens han forbannet Esso-fiskestengene Vi nærmer oss brua og dagsturen er snart over Dag 4 - Hviledag ved Finskegrensa Etter tre dager med mye reising, padling og vandring var det på tide å ta en hviledag. Vi trivdes så godt her inne ved finskegrensa så vi tok beslutningen allerede kvelden før at neste dag skulle tilbringes her ved koia med korte utflukter og mye fisking. Fra dagboka til @steingrd: Dagen startet med at @arnnie1980 av alle var førstemann oppe, men hva han dreiv med er litt usikkert for det var hverken kaffe, bål eller frokost klart da vi andre stod opp. Skal sies at han la seg igjen og sovna når vi andre stod opp. Før frokost tok enkelt seg et friskt og kjapt morgenbad, noen dyppet stjerten mens andre satt uti og latet som det var varmt. Vi tok det det særdeles rolig og dro ut på en liten padletur i 14-tiden for å utforske Grenseparvannet. Det ble dratt opp masse abbor og harr og lunsjen, de siste restene av knekkebrød og leverpostei, ble inntatt på finsk side av grensen innerst i Finskebukta. I Finland ble det fisket mer i en liten elv, her ordnet ungene abbor helt selv for første gang, helt fra kasting til håving, flott samarbeid. Her fikk vi faktisk dekning på telefonene og ungene fikk ringt hjem til mødrene sine. Kvelden gikk med til kortspill, steking og spising av store mengder abbor og harr i flere omganger, mer fisking og bålpreik . Superbra hviledag! Morgenbad - ganske kaldt vann. Frokostblanding - musli, havregryn, tørrmelk og sukker. Slå over varmt vann og vent 5 minutter. Digg! Det ble mange måltider foran bålet i løpet av turen. Gustav i usedvanlig avslappet stil @steingrd slapper av foran bålet To stolte unger som fisket, kjørte og håvet fisken helt selv Bra samarbeid! Det ble mange panner med abbor og harr Dag 5 - Grenseparvasshytta til Ellenvannskoia Det var blitt nest siste hele dag på tur og det var på tide å komme seg nordover igjen. Som vanlig sov vi lenge, helt til 11 og som vanlig var @arnnie1980 først ute med å være ferdig pakket. Sånn er det alltid. Planen for dagen var å padle til Ellenvann og finne seg et sted der til teltet eller muligens ta inn på Ellenkoia hvis den var ledig og hvis det passet. Vi padlet en liten omvei til den innerste biten av Skinnposevatn, mistet en gjedde som gikk på mens vi dorget. Innerst i Skinnposevatn fant vi en liten koie som var stengt. Inntok en liten lunsj der og utforsket området litt. Fra dagboka til @steingrd: Rett nedenfor koia så Arne og jeg en gjedde ute i vannet bare 1m fra land på grunna. Ble stående å beundre den en stund. Magisk å se den der nede i sitt lille revir, helt stille, upåvirket av oss. For å spare oss for noen kilometer padling la vi kursen mot det smaleste partiet mellom Ellenvannet og Skinnposevannet, her bærte vi kano og bagasje over til Ellenvannet. Helt kurant bæring på ca 100m og mye tid spart, dessuten fikk vi sett nye områder av Ellenvannet på denne måten. Pakking - alt i hver sin vanntette pakkpose, et slags system. Greit å sitte i midten med ansvaret for sjokoladerasjonene Lunsj ved en koie ved Skinnposevatnet Ved bæringen over til Ellenvannet Etter en rolig og fin padletur endte vi til slutt opp i Ellenkoia som stod tom. Her ble det en herlig middag bestående av pannekaker og nugatti, tilberedt på gassblusset i hytta. Vi utforsket området litt og et lite stykke nordover fant vi en kolle med god dekning og det ble tatt nye telefoner hjem til mødre og besteforeldre. Greit å få sagt at vi har det topp og at alt er bra! Dette var første dagen med skikkelig plagsom mygg. Da kvelden kom tok @steingrd og Gustav en padletur på Ellenvannet for å slippe unna det verste, det vaket rundt oss på alle kanter, men i kveld var ikke fisken interessert i Møresilda i rød og bronse som vi hadde hatt så stor suksess med de andre dagene. Terrenget her byr på mye som må sjekkes nærmere Gassbluss i Ellenkoia Pannekaker! Kveldstur på Ellenvannet Vanskelig å legge seg når midnattsola lager så fine netter Dag 6 - Fra Ellenvannskoia til festmiddag ved Svartbrysttjørna Siste hele dag startet med flott vær, nok en gang. Vi hadde utrolig mye bra vær på turen, det kunne helt klart vært verre! Ettersom vi ennå ikke hadde hatt en eneste natt i telt var det den eneste planen vi hadde i dag, det vil si, planen var å forflytte seg nærmere Svartbrysttjørna og sette opp teltet. En såpass kort etappe er jo ingen sak, så vi tok livet med ro. Mens vi holdt på rundt bålet kom tre karer innom Ellenkoia. Det viste seg å være tre hyggelige karer fra Alta og Hammerfest som hadde leid seg inn på en koie ved Svartbrysttjørna som var på dagstur inn til Ellenvannet. De var til sammen seks stykk, alle kokker, og etter noen kaffekopper og en hyggelig prat så endte det med at vi ble invitert til middag hos dem samme kveld! Det takket vi selvsagt ja til og da de dro fikk vi beskjed om å “komme innom i kveld”. I det vi skulle til å dra kom et voldsomt uvær fra sør. En kano er ikke det beste stedet å være i når det lyner og tordner, så det ble noen ekstra timer i Ellenkoia mens vi venta på at været skullet passere. Tiden gikk fort, radiolytting og kortspilling var det vi fylte den med. Et par timer senere lå vannet blikkstille igjen og vi padlet ned til Svartbrysttjørna via Tørrfurutjern. Der var en fin plass rett ved en gapahuk. Tiden hadde gått fort og klokka var blitt 20.00! Ettersom vi ikke hadde noen formeninger om når middagen skulle være fikk vi teltet opp i rekordfart, deretter ordna vi soveposer og liggeunderlag og 20.30 var vi i kanoen igjen og padlet så fort vi bare kunne. Ved hytta ble vi tatt i mot nede ved vannet, de kunne fortelle at middagen nettopp var ferdig. Snakk om flaks! Fra dagboka til @steingrd Det ble en utrolig hyggelig kveld med mye skitprat og fantastisk mat og drikke. Makan til gjestfrie karer, de bød på alt som var og de fikk oss virkelig til å føles som gamle kjente. Middagen var saltkjøtt av lam, med poteter, løksaus og en himmelsk kålrotstappe. Helt klart bedre enn Real Turmat i teltet! Et telt som bærer preg av å være satt opp i stor hast… Dag 7 - Hjemreise Siste dag skjedde det ikke stort. Vi hadde avtalt med campingen at vi skulle plukkes opp 14.00 ved Svartbrysttjørna. Ettersom vi hadde lagt til oss litt upraktiske soverutiner var vi ferdig pakka, spist og klare for å padle 13.30 og det holdt akkurat. 14.00 sharp var vi fremme ved parkeringen og eventyret i Øvre Pasvik nasjonalpark var over. For denne gang!

Det er godt jeg ikke la en fisketur til Mannevatn da, @TEEDJAY

Sikkert et bra valg Gikk fra Tinnhølen til Haukeliseter forrige helg, fin tur, men ganske mye snø, spesielt på sørvest vidda Her er et par bilder. Bla: Mannevatn med Veslenup i bakgrunnen, og et bilde fra ryggen vest for Veslenup med utsikt sørover. Klarte å presse en stykk pølsefinger inn på det ene bildet også.. Teltbildet er fra Besså.

Var på den (nesten) årlige turen til Engabreen. Satte sammen et bilde fra 2002 med et fra 2015 for å illustrere hvor mye mindre breen har blitt de siste 13årene. Men artig var det lell

Eg var aldri plaga med slikt.....før eg fekk born. Eg drog dit eg ville, kva tid eg ville, og via det ikkje ein tanke. Så fekk eg born. Av ein eller annan grunn tynga ansvaret for ungane meg slik, at eg vart mykje reddare det meste. Desse kjenslene kom totalt overrumplande på meg, og første gong eg kjende på dei (eg og ungane på telttur i Huldreheimen) vart eg liggande med kniven under hovudet heile natta, klar for å stikke ned den første og beste som skulle komme for å ville skade borna mine....(???). Etter den episoden vart eg klar over at dette med å ha fått born hadde gjort noko med meg, og starta å jobbe med den mentale biten av det, systematisk. Gjennom vanleg "HMT" tenkning før turane me skulle på, fekk eg sila reelle og mindre sannsynlege farar frå kvarandre, og gjort tiltak for det som var reelt, og lagt frå meg tankane på dei mindre sannsynlege. Dette gjorde meg tryggare, og i dag gjer eg det aller meste åleine med ungane mine utan å kjenne på slike kjensler. Så kanskje det kan være ein idè for deg også, å sortere "farane" skriftleg på skjema, sjalte vekk dei usannsynlege og sette i verk tiltak/ha ein plan for dei sannsynlige? Eg trur at det å ha tenkt gjennom ting og ha ein plan for relle eventualitetar gir ein ei kjensle av litt kontroll, og då føler ein seg kanskje tryggare?

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

Mit første indlæg på denne side. Jeg har efterhånden fulgt med en del tid. Billedet er fra vores sommerferie i Norge i hytten på billedet. Hytten ligger i Åmli i Aust-Agder. Konstruktiv kritik til billedet modtages gerne. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3648-/ PS: Tak for lån af jeres natur endnu til endnu en ferie

Sommeren 2016 planlegger jeg å bruke tre måneder på å sykle Norge på tvers og på langs. På denne turen håper jeg å få oppleve mye av det beste turist-Norge har å by på. Noen steder, aktiviteter og attraksjoner er allerede på blokka, men jeg har ikke fastlagt ei rute ennå. Nå håper jeg du vil hjelpe meg med gode tips til hva jeg bør oppleve. Hva jeg ønsker tips om: alle typer fascinerende steder, både i naturen og i byer/tettsteder (f.eks. fjell, fosser, strender, severdigheter, attraksjoner) originale serveringssteder og overnattingssteder småskalaprodusenter av mat og drikke, gårdsbutikker og gode gammeldagse landhandler (om slike fortsatt fins) bra folk som gir turister minneverdige opplevelser solide arrangører som tilbyr aktiviteter som klatring, dykking, surfing, brevandring, kajakk etc. strekninger som egner seg spesielt godt for sykling det uventede: er interessert i alt som er morsomt, rørende, rart eller obskurt - med andre ord ting jeg kan ha glede av å oppleve, men som jeg ikke har fantasi til å finne fram til sjøl Setter stor pris på tips, enten her på forumet eller på bloggen min: http://www.sirasverden.no/blog/2015/7/29/skal-sykle-norge-rundt-nsker-tips-fra-deg-om-hvor-jeg-br-dra Jeg har også ambisjoner om at det skal bli bok av turen. Tipsere og følgere er med i trekningen av bøker.

Heia, det ble en fin tur på Setesdalen for oss. Vi startet ved Berg i Valle, videre til Stavskar, Bossbu, Svartenut, Øyuvsbu, Gaukhei, Tjønndalen og ned til Langeid. Fine tross litt våte forhold, ok vær, ikke mange folk på ruter men nok på hytter Kan varmt anbefales. Lite snø ble det men ikke mye. mvh Anne

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

Nettopp kommet hjem etter en uke (ikke på fjellet, men det er jo fjell der òg) på en plass som heter Roligheten, like ved Åna-Sira, som er like ved Flekkefjord. Gikk en "topptur" som bringer en 200 meter over havet og som gir en fantastisk utsikt over den lille, idylliske plassen, samt havet som ruver i bakgrunnen.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Jeg har hatt ett par Alfa Walk King sko i en del år nå og har alltid brukt Nickwax på tube. Skoene holder fortsatt stand og læret trekker ikke vann slik som det blir beskrevet her. Jeg er i alle fall kjempe fornøyd med Nickwax.

Det er fullt mulig å få til en tur i det terrenget som trådstarter har beveget seg i på oppmot 200 km - forutsatt at det innebærer å gå litt på kryss og tvers. Og å kunne krysse merkede stier et par tre ganger. (Da mener jeg terrenget mellom Frafjord og Lyseveien og Lysefjorden/Hunnedalen.) Kommer du utenom i sauesankingen vil jeg være svært overrasket om du treffer mer enn en person. Jeg tror også jeg vil bli likeså overrasket om dere virkelig klarer å gå 200 km i løpet av 10 dager med full oppakning i det terrenget. Jeg tror også jeg sterkt ville anbefale å ha med kommunikasjonsutstyr (lite dekning.) 500 meter fra merket sti, er det ødemark. Det tror jeg gjelder for store deler av Norge - muligens med unntak av Hardangervidda, hvor du ser flere kilometer.

Det er en utfordring å kunne pakke lett. Jeg er ingen ekstremist i så måte og har ikke noe superlett utstyr. En ting som har hjulpet meg er å veie absolutt alt jeg har som jeg kan tenke meg , og som jeg en gang i tiden har puttet i ryggsekken min. Og legge dette inn på ett exelle ark. Og hver gang jeg kjøper noe nytt , veies det og legges inn. På denne måten pakker jeg sekken på PCen før jeg begynner å putte ting oppi. Og da veier grunnutrusting som sekk , sovepose , liggeunderlag , telt og kokeutstyr rundt 7 kg. Sekken min alene veier nok litt mer enn den bør. Og så regner jeg 500 gram mat pr. dag til meg selv. I tillegg kommer kamera og fiskeutstyr og en plastflaske med noen godt. Klarer akkurat da å tyne sekken under 18 kilo hvis ikke turen skal vare for lenge. Jeg er på jakt etter en lettere sekk med bærevolum på rundt 60L . Disse nye superlett sekkene frister , men hvis bærekomforten er mye dårligere er det jo ikke så mye som er vunnet.

Jeg har aldri brukt denne gaffel/skjeen, men det byr meg imot at man skal holde i den delen som skal i munnen etterpå. Hos meg har bestikk en skitten, og en ren side.

Hei REs! Dersom det var Real som var turmaten tyder det på at du var litt eldre enn storparten av deltagerne på 71'nord. Vi er på samme alder og hadde helt klart større kapasitet i yngre dager. Er akkurat tilbake fra en lengre padletur hvor lengste bæring var 9 kilometer. 200 høydemeter omtrent rett opp med 30 kg i sekken var et helvete for en lettere tilårskommen kar! EirikW

Jeg har mange ganger lurt på hvordan f.eks. deltakerne i 71 grader nord klarer å gå dag etter dag, uke etter uke med sekker på over 30 kg. Men vi har jo sett tidligere at noen deltakere har brutt på grunn av smerter i knærne. Jeg gikk en gang en ukestur med alt for tung sekk. Etter tre dager hadde ryggen akseptert situasjonen og etter fem dager begynte knærne å si fra at noe var galt. Den siste dagen spiste jeg mer Paracett og Ibux enn Real turmat, men jeg kom meg hjem for egen maskin. Resultatet av tung sekk var ikke bare ømme muskler, men den ene menisken var sprukket og de andre var så slitt at operasjon var uunngåelig. Man er kanskje stor og sterk, men det er faktisk fysiske grenser for hva kroppen tåler.

Behold teltet til du får kjerring og unger. Da trenger du plassen.

Ja så var vel denne severdigheten også ødelagt. Hva med å sette opp toaletter hvor folk putter på en tier og gjør det de må på en sivilisert måte? Så slipper vi at ruta får navn som en av de mest populære vandrerutene i Nepal som kalles "The pink highway" på grunn av alt rosa toalettpapiret som henger i busker og trær. Så kan vi ansette rengjøringspersonell som sikkert blir nødt til å kunne kjøre frem til arbeidsplassen sin, og så kan vi like gjerne asfaltere veien helt opp, sette opp gatelys og glemme hele naturopplevelsen. Da blir det sikkert også klar bane for de som både vil bygge heis opp fra Lysefjorden og helikopterlandingsplass på toppen. Og så kan noen bygge suvenirbutikk og overnattingsmuligheter på platået. Da skulle vell alt være som de fleste andre siviliserte turistattraksjoner rundt om i verden. Det er en stund siden jeg gikk denne turen, og det blir sikkert en god stund til neste gang.

Det kan godt være at jeg er litt i utakt med flertallet av brukerne av denne tingen, men det er ikke bare designet som avgjør om et produkt selger bra eller ikke. Pris og tilgjengelighet er også viktige faktorer for å selge et produkt. Jeg har prøvd denne tingen og den ble ikke gammel hos meg. Jeg vet at den f.eks. brukes av deltagerne på 71 grader nord, men de har vel relativt liten valgfrihet når det gjelder utstyr. En gang kjøpte jeg et par Ascent Ventigators fra USA. Den gang hadde produktet fem stjerner på de fleste steder som solgte dem og flere rosende omtaler som brukere hadde lagt inn. I dag er dette redusert til tre stjerner, noe jeg godt kan forstå. Produktet funker dårlig på kraftige fjellsko og er ubrukelig sammen med høye jaktstøvler eller på folk som meg med litt kraftig leggmuskel. De er rett og slett for små / smale og jeg som ikke bruker mer enn nr. 42 i sko har, etter to forsøk, endt opp med den største modellen. Hva selgeren av et produkt oppgir som salgstall er en ting, men det er ikke sikkert at antallet positive tilbakemeldinger står i forhold til antallet solgte produkter. Hvor mange som bare ligger i en skuff og samler støv er det umulig for oss forbrukere å vite noe om. Jeg har ikke sagt at det er brukerne som er dumme, det er produktet som ikke funker for meg. Når det gjelder Amazon .com så kan du ikke alltid stole på det som oppgis der. Det er mye rart både av produkter og selgere som bruker Amazon og de står ikke inne for verken kvalitet eller andre ting hos de forskjellige selgerne. Jeg kjøpte en gang en "multifuel" brenner hos Amazon. Selgeren hadde adresse i Hongkong og produktet ble sendt fra Kina. Denne brenneren hadde også både stjerner og positiv omtale så det holdt, men den virket kun på gass, noe jeg forstod med en gang jeg åpnet pakken. Den hadde bare en dyse og til ca. 300 kroner så er vel sjansene små for at kineserne har klart noe som de store anerkjente produsentene av multifuel brennere ikke hadde klart den gang. Jeg skrev en negativ omtale på Amazon og etter det har jeg fått flere meldinger som sier at min anmeldelse av produktet var avgjørende for om kjøperen valgte eller ikke valgte dette produktet. Nå er det lenge siden jeg har sjekket om dette produktet fremdeles ligger på Amazon, men det er mindre viktig. Poenget mitt er at det kan være vanskelig for oss forbrukere å kontrollere sannhetsgehalten i alt som legges ut på nettet, men det betyr ikke at de tallene du oppgir trenger å være feil. Denne dingsen passet bare ikke meg og så kan jeg også nevne at det ikke overasker meg at jeg kanskje er litt i utakt med flertallet, det er ikke så uvanlig. Bon appetit.

Fanget denne på tur i Femundsmarka.

Ja, liker det ikke så håper du har mer flaks enn meg Hvis du ser på bilde jeg har lagt ved så ser du "ramma" som er på vei "ut"(rød ring) av hylsa PS. er ikke bare du som er nysgjerrig på sekken, sauen likte den og

Ser ut som en super tur. Kjenner jeg savner tilbake sår jeg ser så flotte bilder, ikke minst tekst. Dette var sikkert en herlig opplevelse for store og små. Så dere spor etter bjørnen?

Takk for svarene! Ja det blir noen kilo ekstra, men det er helt verdt det når du kan sitte i timesvis etterpå å se igjennom og lage slike bilder fra turen. Hele turen setter seg plutselig mye bedre fast i hukommelsen. Det var det som var poenget ja, angra veldig på at jeg ikke tok med GoPro'en å filma turen slik som på Hovsnebba og i Alaska ifjor. Hadde nok sett bra/skremmende ut! Om de ønsker ett bilde fra Ågottind kan jeg nok det, men om de ønsker bilder fra fjord- og fjell Norge har de nesten en million bilder som er bedre enn mine på alle nivåer.

Hva med tur sør i Rondane? For eksempel fra Straumbu til Bjørnhollia og så evnt videre til Rondvassbu? Eventuelt fra Bjørnhollia opp Steindalen, det ligger ei ubetjent hytte innerst der.

Rask tur opp til Skiftingspynten i Nærøy (376 moh) med utsikt nordover mot Leka - variabelt skydekke gjorde at sikten ikke gikk særlig lenger nordover i dag: Btw: Dette er jo et jubileumsinnlegg 100 stk gitt!

Kikuttoppen 612 moh

Är delvis enig med dig, som skydd mot regn är Recon overkill, Bergans Superlett håller dig lika torr, till bråkdelen av priset, liksom det finns ett antal regnställ under halva vikten mot Bergans som gör detsamma om pris och/eller vikt är prioriteten. Vid gång på led eller lågväxt terräng går tveklöst Recon bort. Om man vill ha ett plagg som passar när man måste ta sig genom höga buskage eller krypa fram under en jakt så skulle jag inte välja Bergans. Med det sagt, jag tror att minst 90% av alla som köper en Recon betalar för en trygghet som ligger i det överdimensionerade, jämför med alla byfolk som köper en SUV istället för en vanlig kombi för att de några gånger om året åker till hytta och har 300 meter grusväg den sista biten. För den som verkligen behöver den suveräna slitstyrkan i ett Reconställ är det värt de pengarna det kostar, för andra är tryggheten eller ganska enkelt imponatorvärdet värt tusenlapparna i mellanskillnad.

Har vært på min første "lange" alenetur fra tirsdag til torsdag denne uka. Turen gikk opp fra E8 ved finskegrensa i Skibotndalen, langs Didnojohka og opp til Biedjojávri. Ett ganske stort vann, på ca 830 moh (startet på 410moh). Planen var å komme til Biedjojávri tirsdag, slå opp telt og sove, og fortsette videre innover fjellet på onsdag. Men da jeg våknet på onsdagen ristet det i teltet og regnet slo hardt ned. Ble en inne-dag, ganske kjedelig men hadde heldigvis med meg boka 12 turer med trøkk så hadde jo litt å gjøre, i det minste. Det regnet konstant gjennom hele dagen, og vinden var også relativt hard hele dagen. Torsdag hadde regnet roet seg, men vinden var øket. Tror teltet (Bergans Trysil 3) var helt på bristepunktet, men det holdt seg heldigvis. Gikk ned i 17 tiden, og bruke en time mindre ned enn opp. Ble vel halvannen mil med vandring totalt, ikke mye, men for en utrent kropp, med 23kg på ryggen, var det mer enn nok. Alt i alt, en litt mislykket tur, men fikk iallefall utført min lenge etterlengte alenetur, og jeg tror nok det kommer til å bli flere av de i årene fremover, selv om det er dørgende kjedelig å sitte alene i et telt i over ett døgn pga uvær. Men fikk jo testet det nye liggeunderlaget fra Mammut, som imponerte meg, og lærte også at jeg ikke trenger å ta med meg alt for mye mat Blir ny tur til uka om været blir bedre, men ikke alene da. Får hive med noen amatørbilder fra turen.

Frokost i Leirungsdalen Ekte Norsk Fjellku

Vil gjerne ha kritikk/kommentarer på dette bildet og fremgangsmåten/teknikken. Bruker noen ganske enkle (bare man vet hvor man finner dem) funksjoner på Photoshop til å redigere fram det bildet jeg vil ha. Oppgave: På eggen sør for Ågottind tok jeg ett bilde av fjellet. Pga. av at fjellet i virkeligheten er veldig nært meg får jeg ikke ett godt bilde som viser både profilen av toppen, luftigheten og samtidig beholde "widescreen/landskaps"-formatet. Tar derfor bildene vertikalt med ett vidvinkel-objektiv (12-24mm) på ett fullformats-speilreflekskamera. Tok 7 bilder med ca 50% overlapp. Etter en runde med behandling av lys og kontrast av hvert enkelt bilde og påfølgende synkronisering i Adobe Lightroom blir bildene sendt til Photoshop. Bruker deres funksjon (automate) for å sette sammen bildene, dette skjer automatisk og tar noen minutter. Resultatet ser slikt ut. "Warper" så bildet manuelt til den versjonen jeg vil ha som er å prøve å få bildet så reelt som mulig. Bildet kommer uansett til å se noe forvrengt ut da det er ca 190 graders synsfelt krympet inn til ca 5 graders synsfelt for de fleste som ser bildet på PC-skjermen. Så litt spot healing for å fjerne forstyrrende elementer. Endelig resultat.

Der var sannelig fuglehunden på plass også gitt, hadde jo egentlig lovet meg selv at det ikke skulle bli flere omplasseringshunder men men. Det går ikke alltid helt etter planen. Brutus, 4 år gammel, drentsche patrijshond.

Du må gjerne kjøre skikkelige turrapporter når det er såpass turer og så mange fantastiske bilder !

her er ett bilde ta dronninga mi

Den lange rusleturen som ble kort. Høsten 2014 begynte jeg å tenke på hvor neste års Påsketur skulle gå. Vi skal ha Påsken på Sjusjøen. Sånn sett ville det vært ideelt og avslutte der når familien ankommer. Forrige påske gikk jeg fra Ringebufjellet og ned til Sjusjøen. Så hva med å ta årets tur med start fra Hjerkinn? Vel, slik gikk det ikke. Et par måneder etter at planen var født pådro jeg meg Tennisalbue. Etterhvert ble det sykemelding. Jeg brukte tiden til småturer, turplanlegging og kartsøk. Januar 2015 og jeg begynner å bli bekymret for snømengden fra Hjerkinn og Rondane. Det er ingen ting som er positivt med Tennisalbue, men det skal sies at du får god tid til drømmer. Jeg er fortsatt sykemeldt og utallige timer tilbringes over kart og med nettsøk. Jeg innser at jeg må ha en plan B. Plan B er like enkel som den er genial tenkte jeg der og da. Hvorfor ikke starte hjemmefra? Nettet ble trålet for innformasjon. Det var fint lite å finne med unntak av et par Blogger fra folk som hadde gått Rondanestien, men da altså på sommerstid. Midt i Januar spør jeg her på Fjellforum også, men uten resultat. For å gjøre en lang historie ,,,,,,,,; Ikke ble det nok snø på mine kanter og ikke var det mulig å bruke høyrearmen. Det ble ingen tur. Planen ble arkivert. Og så går ukene og en planlagt sykkeltur til Danmark med en kollega blir også lagt på hylla. Det skulle egentlig være årets Pinsetur. Min høyrearm er fortsatt vond og å holde et sykkelstyre over flere dager virker umulig. Her kunne egentlig denne historien endt, men det gjør den ikke. Jeg er forlengst tilbake i jobb, men har jo en uke fri i forbindelse med utgått Pinsetur. Den som sparer, eller gjemmer, den har tenker nå jeg. Plan B plukkes fram. Skiføret nå i Mai er omtrent som det var rundt Påske. Med andre ord, perfekt for fottur. Pga dårlige knær har jeg i det senere følt god hjelp i å bruke staver på sommerturer. Om de avlaster,,,? Ja hva vet jeg; De er i hvertfall gode å ha som en ekstra støende hånd. Er derfor litt lei meg for at albuen fortsatt setter en stopper for stavbruk. Jeg går ikke veldig fort, men er relativt god i lengden. Dager på mellom 20 og 30km virker fornuftig i forhold til tiden jeg har disponibel. Plan B ble planlagt på Lommekjent.no og nå printes kartene ut. Ett for hver dagsetappe. Jeg velger å beholde den inntegnede ruten, men vil velge hensiktsmessige alternativer underveis siden jeg nå snakker fottur. Kartene er uten rutenett og målestokk og egner seg best til oversikt. En god ting er at den inntegnede ruten enkelt lar seg overføre til GPS. Siden det er artig å bruke kart og kompass satser jeg på dette oppsettet og lar GPS´en stå for detaljene. Den 14 mai etter jobb og middag sier jeg «ha det» til familien. For å få en myk start velger jeg å starte nå i kveld i stedet for å vente til i morgen tidlig som er etter planen. Jeg har surret rundt på fjellet, i skog og mark i nesten 50 år og føler meg veldig «hjemme -der ute» På disse årene er det bare turutstyret og alderen som har endret seg. Følelsen av frihet og en nærmest berusende lykke over «å være på tur» er den samme nå som før. En kropp som ikke er like smidig lenger får en viss motvekt med lang turerfaring. Hver eneste tur byr på muligheter for å plusse litt på erfaringskontoen. Så også på denne turen. Ikke noe dramatisk, men likevel. Mer om dette senere, nå må jeg fortsette på kjøkkenet før kona kommer hjem.

Ble en liten sykkel og fottur til Gyrihaugen (682m) (kart) i går. Under en times kjøretur hjemmefra, så fint som en hverdagstur.

Finsk lapphund. 13 uker.

Eurasier valp i huset. For liten til tur. Det går mye i leik og soving.

Vi har vært så heldige å hatt disse to med oss som turfølge i mange, mange år nå:

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Ja det er som tidligere nevnt onsdag kveld og det som skulle være morgendagens etappe har jeg startet på nå. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi dag1 byr på totalt mange høydemeter i form av opp og ned terreng. Håpet er at jeg har gått meg til før neste høydemeterterreng venter meg i Odalen. Jeg har startet turen hjemmefra og akkurat nå virker Sjusjøen herlig langt unna. Selv om jeg nærmer meg 60 må jeg si det kribler litt ekstra når en tur av litt lengde tar fatt. Jeg er altså på vei østover i Aurskog-Hølands skoger. Foreløpig går det fint på skogsbilvei så rekker jeg å bli litt varm i skrotten før stigningen begynner. Har vel igjen et par timer med dagslys og da burde jeg rekke inn til Halloren. Her vet jeg om en grei teltplass og vannet sørger for at både mat og kaffe kan nytes varm. Foto: På vei østover. Skogsbilveien har gått over i kjerrevei og snart venter stien. Jeg er definitivt ingen lettpakker, men må si at lettpakker tråden her på Fjellforum har blitt lest, dog uten å bli kommentert. Det gir innspirasjon og en begynner å tenke. Selv har jeg i mange år brukt et enkelt regneark og vet nøyaktig hva jeg bærer på. Det er som regel for mye. Ikke fordi jeg har med ting jeg ikke bruker, men rett og slett ting jeg tidvis kan trenge, eller ikke er villig til å legge igjen hjemme. Denne gangen har noen nye lettere saker havnet i sekken og noe er lagt igjen hjemme. Selve sekken er også lettere i og med at jeg nå fikk plass i 80 literen til guttungen. Puhh, heldigvis ikke langt igjen til Damtjenn nå. Har bestemt meg for en 10 minutter hver time så en pause i gapahuken der passer godt. Jeg ankommer et blikkstille Damtjenn og nyter øyeblikket. Snur meg mot gapahuken og registrerer at de siste dagers kraftige regnvær har sørget for at selv den innerste benken er søkk blaut. Ikke noe problem, kan jo bare ta fram sitteunderlaget, eller, -kanskje jeg bare skal gå litt til. Nei, jeg går. Formen er fin og det nærmer seg kveld. Like greit å bli ferdig med Snartjennåsen før jeg tar pause. Noen hundre meter senere er kjerreveien slutt og stien fortsetter bratt opp åsen. Endelig oppe og jammen ble jeg varm ja. Har bevilget meg 2 nye flasker Imsdal foran turen og nå fiskes en frem og får følge av en Bixit turkjeks. Du verden hvor godt det smaker. Stien videre går mellom Røssmyra og Munken og ved neste høydedrag er den blitt så utydelig at jeg til slutt mister den. Jeg roter lenge rundt i håp om å finne den igjen, men innser at jeg må ta meg ned fra åsen på en omtrentlig kompasskurs. Det er godt fall på denne åsen og med tett skog og veldig kuppert terreng blir det mye siksak før jeg er vel nede på grusvei. Hva gjør jeg nå da,? Holder fram på stien over neste ås? Den er nesten på høyde med den forrige, altså nesten 300 moh som er en formidabel høyde på mine kanter. Jeg kan også ta grusveien og selv om den er en god del lenger kan det være lurt. Jeg er klar over at enkelte sliter med lengden på turberetningene mine. Ja at de sågar er tyngre lesestoff enn Snorres Kongesagaer. Uforståelig spør du meg. Men har du ikke hoppet av ennå så kan jeg opplyse at neste avsnitt er like langt, men i et forsøk på å få det hele litt mer spenstig kan jeg friste med noen fler bilder. PS! Dette med bilder kommer jeg tilbake til på et senere tidspunkt. Fortsettelse følger....

Vi tok ikke mer ørret enn vi spiste fortløpende iløpet av turen nei, gjedde spiser jeg ikke. Vi var faktisk så heldige at vi traff kanonbett på slutten av turen og fikk den storfangsten siste kvelden. Derfor kunne vi ta alle de fiskene med hjem til fryseboksen. Ingenting er så godt utover høsten og vinteren som å ha sjølfisket ørret til middag! Da slipper man blaut og smakløs oppdrettslaks. Du har gode poenger med gjedda vs ørreten. Jeg er likevel ikke bekymret for ørretstammen i det aktuelle vatnet, der har det vært tatt mang en storfangst av ørret av bra størrelse opp igjennom årene og fisket i vatnet er like godt den dag i dag. For å balansere uttaket mellom ørret og gjedde så ofret vi alle gjeddene til jerven og reven. Når jeg får tak i ei gjedde så har den gjedda spist sin siste ørret for å si det sånn.... Det ble bra mange gjedder pr. ørret der inne.

Eventyrlig ørretfiske og fantastisk kanotur