Vinnerliste

Debuterer som "blogger" med denne rapporten fra Hardangervidda. Mest for egen del, samt familen, men det kan jo være av interesse for andre også. Les gjerne turrapporten her: http://www.gjetrang.org/blog/hardangervidda-2015/ Tilbakemeldinger, ris og ros tas i mot med takk. Ellers følger rapporten under, litt rar i formateringen Fra 19-22. Juli hadde jeg, Tor-Erik, Øyvind og Tintin vår første «langtur» på Hardangervidda. Turen har vært planlagt lenge og vi gledet oss som guttunger til noen stressfrie dager med kun fokus på basisbehovene… Dag 1 – Kalhovd til Syvretjønni Søndag 19. Juli pakket vi bilen til Tor-Erik og satte kurs mot Kalhovd. Turen som har vært planlagt lenge var endelig i gang. Jeg og Tor-Erik er vante «skaumenn», men har ikke så mye erfaring med lengre turer i høyfjellet, så dette skulle bli spennende. Selv i midten av Juli kan fjellet været mer lunefullt enn en senhøst-dag i skogsterrenget vi er vant til. Øyvind har heller ikke mye erfaring med høyfjellet, så «langtur» i høyfjellet er nytt for alle sammen. Tintin – min strihårete dachs er med. Tintin er vant til tur og jeg er ikke bekymret for fysikken, men han har stort jaktinstinkt og jeg er spent på om det kommer til å bli mye «stress» i camp. Forhåpentligvis slapper han av etter lange dagsetapper. I bilen på vei til Kalhovd finner Tor-Erik ut at han har glemt mellomlagsplagg. Fleecejakka er lagt igjen hjemme etter siste-liten-ompakk. Han har i utgangspunktet bare ullundertøy og skalljakke. Etter litt frem og tilbake kommer han frem til at soveposen får duge som varmelag i camp. Både jeg og Øyvind har pakket bare det absolutt mest nødvendige og har ikke ekstra mellomlagsplagg å låne bort. Vi ankommer Kalhovd turisthytte rundt klokka ett, får på oss sekkene og går med friskt mot i retning Mårbu. Planen for dagen er å gå 10-15 kilometer for å starte pent og finne en fin leirplass når vi syntes det passer. Etter noen kilometer kommer vi til en liten elv som er for stor til å gå tørrskodd over. Vi tar sjansen på å ta av støvlene og gå barbeinte over. Passeringen går fint og det passer bra med lunsj på andre siden. Føtter tørkes og den første lunsjen inntas. Gleden over å være i gang er stor. Vi pakker ivrig sammen igjen og trasker videre. Etter cirka 15 kilometer ser vi oss fornøyde i det vi kommer til et lite men idylisk vann, Syvretjønni, cirka 5 kilometer sørøst for Mårbu. Første leir etableres og livet er herlig. Vi har kostet på oss et par halvlitere i sekken, alle sammen. Det smaker nydelig! Vi knekker begge to og tenker at sekken er enda en kilo letter i morgen. Tintin virker til å være litt sliten etter dagens marsj og han får krype opp i jervehiet sitt. Tidligere har han ikke vært så interessert i posen men nå slapper han godt av inne i posen og jaktinstinktet ser ut til å være satt på pause. Været er bra og temperaturen fin. Lite vind betyr en del insekter og myggsprayen gjør ikke særlig forskjell. Jeg og Øyvind slenger på myggnettet under capsen. Jeg husker imidlertid at jeg har tatt med myggspiral og fyrer optimistisk opp en, midt i leiren. Både mygg og knott skygger banen og gjør høyfjellslivet enda bedre. Tor-Erik plages lite av myggen og gjør noen kast med fiskestanga. Etter en timestid kommer han fornøyd tilbake med en fin steikeørret. Ørreten blir kveldssnacks før vi tar kvelden. Før turen har jeg testet et Therm-a-rest Xlite liggeunderlag på bare 350 gram. I lettpakkerhodet mitt hadde dette vært for perfekt, men det viser seg å bli for lite for meg og jeg har derfor heller tatt med det trofaste, ekstremt komfortable Exped Downmat Lw7, på tross av stive 1100 gram. Det angrer jeg ikke på nå. Det er kjølig og underlaget er utrolig komfortabelt. Jeg sovner raskt og sover godt. Tintin koser seg i jervehiet. Bilder fra dag 1: Dag 2 – Syvretjønni til Viuvatn Vi våkner til flott turvær i åttetiden. Det vil si, jeg og Øyvind våkner da. Tor-Erik har nok vært oppe et par timer allerede. Vi tar en rolig morgen med kaffe og frokost. Hverdagsstresset begynner å forlate kroppen og vi bruker god tid på å bryte leir. I 10-tida er vi klare for neste etappe som planlegges i retning Lågaros. Etter snaue fem kilometer går vi innom Mårbu for en liten prat om værmelding og føre. Værmeldingen har holdt seg og det er varslet en del regn dagen etter. Vi får også greie på at det er folk ute for å legge ut bru over neste elv. Forhåpentlig er de ferdige innen vi kommer. Hvis ikke blir det omvei og vading til livet. Jeg benytter sjansen til å ordne litt på føttene. Jeg bommet litt i går med for løse sokker og for løst snørte støvler så den ene hælen har fått litt juling. Plastrer godt opp og satser på å holde det i sjakk. Vi forlater Mårbu og går videre i retning Lågaros. Terrenget er stort sett lettgått og vakkert. Vi ankommer elva og ser at brua er lagt ut. Tørrskodde og fornøyde rusler vi over. Etter noen kilometer kommer vi til en flott bekk der det passer fint å ta lunsjen. Mat ordnes og føtter sjekkes igjen. Vi pakker sammen og går videre. Terrenget endrer seg litt og det stiger nå jevnt og trutt. Vi møter etterhvert på et par som kommer fra Lågaros. Det første de spør om er om brua er lagt ut. De blir strålende fornøyde når de får nyheten om at de slipper å vade til livet. Vi treffer ikke mange mennesker hver dag, men de man treffer er alltid blide og hyggelige og det er ålreit å kunne utveksle litt informasjon om føre og veivalg. Etter en dagsetappe på litt over 19 kilometer sier vi oss fornøyde i det vi går langs Viuvatn. Fint, passe stort vann med fine campmuligheter. Teltet opp, mat til bikkja og så ble det avslapning i sola til den gikk ned. Jeg våkner i to tiden på natta og hører det regner godt. En del vind er det også. Deilig å ligge tørt og godt i teltet når uværet herjer utenfor. Jeg sovner raskt igjen og sover godt til morgenen. Bilder fra dag 2: Dag 3 – Viuvatn til Lågaros Vi våkner forholdsvis tidlig på morgenen og alle er enige om å ligge litt på været. Det blåser godt og regnet pisker. Vi har ikke dårlig tid og ser ingen grunn til å bli våte og kalde. Klokka blir to på ettermiddagen før vi kommer oss avgårde. Det regner og blåser fortsatt, men det roer seg gradvis utover dagen. Uansett er ikke været særlig trivelig. Vi fryser så fort vi stopper opp og vi nøyer oss med å gå til Lågaros denne dagen. Når vi nærmer oss kommer en ivrig hyttevokter som lurer på om vi ønsker å overnatte på hytta. Vi forteller at vi satser på telt og hyttevokter meddeler at hytta uansett er full. Like greit. Teltet er topp, uansett vær, så fort det er kommet opp. Vi rusler litt forbi Lågaros og finner oss en OK teltplass. Det er kaldt og vi fryser, så teltet kommer opp i ekspressfart. Ihvertfall mitt og Tor-Erik sitt. Øyvind blir ikke helt fornøyd med teltplassen, men får det etterhvert opp. Øyvind er egentlig ikke helt fornøyd med sitt nyinnkjøpte Helsport Ringstind Superlight. Han syntes det er for lite og litt for «slapt» i vinden. Jeg har full forståelse, min allergi for tunelltelt tatt i betraktning. Tor-Erik er imidlertid veldig fornøyd med sitt Ringstind Superlight. Det beviser bare at meninger og opplevelsen av slikt utstyr er høyst individuelt. Alle trekker raskt inn for middag og for å få igjen varmen i soveposen. Tintin syntes synd på seg selv og legger seg rett ned i jervehiet. Det ble bare drøye 10 kilometer i dag. Jeg koser meg i teltet, spiser og studerer litt på kartet for siste etappe ned mot Mogen. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå fra Mogen og over til Kalhovd igjen, men ser våre egne begrensninger og velger å legge opp til at Mogen blir siste stopp til fots. Tor-Erik har fått en betennelse i leggen og beinet er ikke særlig godt å gå på. Jeg er forsåvidt i OK forfatning, men føttene er ømme etter tabben på dag 1. Mogen etter en total distanse på 65 kilometer virker fornuftig. Øyvind er i desidert best form av oss og kunne uten problem gått tilbake til Kalhovd. Jeg skulle også klart det greit, men det hadde tatt litt mer tid enn vi hadde sat av til turen. Dag 4 – Lågaros til Mogen Planen er å ta Fjellvåken fra Mogen til Skinnarbu 14:45. Vi må derfor komme oss avgårde i god tid fra morgenen. Jeg sover godt som jeg pleier og blir først vekket av Tor-Erik i åttetida. Vi har cirka 20 kilometer til Mogen og burde egentlig gått allerede for å være på den sikre siden. Litt over ni kommer vi oss i gang. Øyvind er utålmodig og begynner å gå. Problemet er bare at retningen ikke blir sjekket. Øyvind begynner å gå på røde T-er og tenker ikke noe over det. Tor-Erik og jeg henger oss på etterhvert som vi blir klare. Jeg stusser heldigvis ganske raskt og sier at jeg tror vi går vestover, ikke sørover som vi skal. En kjapp sjekk på kartet avslører at vi er på villspor. Vi snur og går på kompasskurs mot Gjuvsjå. Det koster oss 2.5 kilometer ekstra. Ingen sure mine av den grunn. Det dårlige været fra i går henger igjen litt, men vi trasker på videre og skydekket blir gradvis lettere. I dag føler jeg meg veldig bra og har masse overskudd. Kommer nok av at vi bare gikk 10 kilometer i går. Terrenget er først ganske greit. Litt steinete, men forholdsvis lettgått. Etterhvert blir det imidlertid våtere og våtere. Vi kommer inn i et skikkelig myrete og vått parti og det suger krefter ut av beina. Når vi etterhvert kommer oss til Gjuvsjåen blir det lettere og vi begynner snart å se nedover dalen mot Mogen. Vinden avtar og terrenget er nydelig. På noen få kilometer går vi fra forblåst høyfjellsterreng og kommer ned mot tregrensa med trivelig småbjørk, høyere temperatur, mindre vind og terrenget går på svaberg et godt stykke. Nærmere Mogen kommer vi inn i spredt småbjørkskog og fin sti. Det merkes at dette er «dagsturterreng». Her er det til og med klopper over myrene. Cirka en halvtime før Fjellvåken har avgang kommer vi ned til turisthytta og møter på en hyggelig kar som lurer på om han skal kjøre ned sekkene den siste kilometern. Vi takker glatt ja og får en deilig sekkfri kilometer. Litt venting og så er det på båten. Beina er møre og det var perfekt med en båttur nå. Etter en liten halvtime trekker vi ned i «salongen» og ser det står «Øl» på menyen. Fristelsen blir for stor og vi kjøper hver vår halvliter. Aldri noensinne har en halvliter smakt så godt! Selv ikke den som ble bært med i sekken til første kvelden var i nærheten. Vel fremme på Skinnarbu får vi tak i en Taxi fra Rjukan Taxi som velvillig kjører oss tilbake til bilen på Kalhovd. Utrolig trivelig sjåfør og god service! Eventyret er over for denne gang. Litt deilig, litt vemodig. Det er definitivt ikke siste høyfjellsturen. Det meste klaffet, både med mat og bekledning. Sett i ettertid var det lite unødvendig i sekken, med unntak av litt mye mat. I tillegg kommer nok Tor-Erik til å huske mellomlagsplagg neste gang. Det ble totalt i underkant av 65 kilometer i svært varierende terreng og vær. Neste gang legger vi nok på en dag og får enda bedre tid til å fiske og leve det gode liv i camp. Bilder fra dag 4:

Man vet at det er frittgående natursvin der ute. Og man er sikker når man løfter på en stein for å gjemme sitt eget søppel og finner plassen opptatt..

Hmm, flere km til nærmeste hus og hytte... hvor kom disse karene fra..? Om dere kom dit på kvelden og det var skumring kan det være mulighet for at dere ikke har sett alt? Ting er jo som sagt ikke bestandig slik det kan se ut som. Grunnen til at jeg nevner det er fordi jeg selv har hatt turister på min eiendom som har ment at de har vært på utmark.. det har de ikke vært. Nå skal det være sagt, jeg har ingen problem om de vil slå opp telt på innmarka mi, men da får de spørre om lov først. Det er desverre endel turister som tar seg til rette, bråker, forsøpler og gjør det utrivlig for andre. Og når begeret er fullt så desverre kan man da virke litt streng. For min del toppet det seg for noen år siden når de i tillegg tok de plassene hvor jeg parkerte bilen min, da snakker jeg 20m fra husveggen min. Og når de i tillegg ikke skjønte hvorfor de ikke kunne stå der.. da holdt jeg på å gå i koma for å være helt ærlig.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Jeg postet en video her på forumet under "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden der jeg hadde laget en video av turen over traversen fra Stabben til Inderbergsalen. Det er nok en av de mest luftige og spektakulære turene her i Aure kommune. I morges ble jeg oppringt av avisa "Tidens Krav" som ville publisere videoen på sine nettsider, noe jeg ga samtykke til. Nå har videoen nesten 2000 visninger og blir delt villig vekk på sosiale medier ser jeg. Dette har jeg aldri trodd når jeg satt på min gamle, treige og helt håpløse PC og redigerte - men jeg må innrømme jeg finner det utrolig morsomt da. Her er link til artikkelen for den som er interessert: http://www.tk.no/nyheter/aure/tustna/pa-denne-turen-bor-du-ikke-tro-mye-feil/s/5-51-90919

Rask tur opp til Skiftingspynten i Nærøy (376 moh) med utsikt nordover mot Leka - variabelt skydekke gjorde at sikten ikke gikk særlig lenger nordover i dag: Btw: Dette er jo et jubileumsinnlegg 100 stk gitt!

Kikuttoppen 612 moh

Topptur til Høa (1188 moh). Gikk over Høa på returen og ned til Lontjønna. Returnerte derfra på T-merket sti mellom Storli og Kårvatn. To stk mennesker møtt på turen, så det er ikke akkurat køgåing her i Trollheimen (om man unngår Trekanten hvertfall). Feilberegna lengde og antall høydemetre mellom toppen på Høa og Lontjønna. Makan til mange mikroraviner som jeg måtte opp og ned.... Kneet ble lagt på is så fort jeg kom meg tilbake til leiligheten for å si det sånn. Men utsikten fra Høa på en godværsdag... det er verdt litt smerter altså.

Tur til Bårdsgardskamben (1150 moh). Toppen ligger mer eller mindre rett bak (og rett opp) her jeg bor i noen dager, så turen startet ikke herfra. Bårdsgarden derimot... det er et fint startsted for mange fine turer i Trollheimen. Jevn stigning mer eller mindre hele veien opp. Det kjentes godt i knærne på veien ned Og staver... som liksom skal være så fin avlastning. Spør du meg, så er de bare i veien. I stedet for å plassere to bein, kjennes det som å måtte plassere 4 bein. Det beste som kan sies om været er at det var variert. Det verste at det fjernet mye av utsikten som er noe av det vakreste jeg vet i hele verden på en godværsdag. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/31/bardsgardskamben-1150-moh/

Tittel på filmen: Skogtur, eller: Den lange rusleturen som ble kort. Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 02 august 2015 - 21:13 Hr Av: rayun Kort beskrivelse: En planlagt spasertur fra Løken til Sjusjøen. Her kommer videofilm fra min planlagte spasertur fra Løken i Aurskog-Høland til Sjusjøen Pinsen 2015. Det gikk ikke helt som planlagt, men dette kan det leses om i posten: Den lange rusleturen som ble kort. Snurr film. View Video

Eg var aldri plaga med slikt.....før eg fekk born. Eg drog dit eg ville, kva tid eg ville, og via det ikkje ein tanke. Så fekk eg born. Av ein eller annan grunn tynga ansvaret for ungane meg slik, at eg vart mykje reddare det meste. Desse kjenslene kom totalt overrumplande på meg, og første gong eg kjende på dei (eg og ungane på telttur i Huldreheimen) vart eg liggande med kniven under hovudet heile natta, klar for å stikke ned den første og beste som skulle komme for å ville skade borna mine....(???). Etter den episoden vart eg klar over at dette med å ha fått born hadde gjort noko med meg, og starta å jobbe med den mentale biten av det, systematisk. Gjennom vanleg "HMT" tenkning før turane me skulle på, fekk eg sila reelle og mindre sannsynlege farar frå kvarandre, og gjort tiltak for det som var reelt, og lagt frå meg tankane på dei mindre sannsynlege. Dette gjorde meg tryggare, og i dag gjer eg det aller meste åleine med ungane mine utan å kjenne på slike kjensler. Så kanskje det kan være ein idè for deg også, å sortere "farane" skriftleg på skjema, sjalte vekk dei usannsynlege og sette i verk tiltak/ha ein plan for dei sannsynlige? Eg trur at det å ha tenkt gjennom ting og ha ein plan for relle eventualitetar gir ein ei kjensle av litt kontroll, og då føler ein seg kanskje tryggare?

Jeg bruker en vanlig kombinert flat/dyp tallerken i matsikkert plastmateriale. Men den gaffelen og skjea jeg bruker har litt spesiell historie. En svært lang dagsetappe i Troms inkluderte en vandring i Langdalen (den bærer navnet med rette). Jeg hadde ganske høy feber og var nokså dårlig, men i en pause bak en stor stein så jeg det glimtet i noe blankt i bakken. Jeg ble nysgjerrig og gravde litt i jorda, og fant da en nedgravd gaffel og en skje merket "hæren". Kraftig og solid metall, og slett ikke noe for gramjegere, men siden har det vært mitt spisebestikk på tur. Sammen med en kniv laget av leggbeinet på en rein, fått av en same i Finnmark.

Bruker en isboks 1,5l. Veier 72gram. Er såpass dyp at du ikke trenger håndtak men likevel kan ha et godt grep. I tillegg fungerer lokket som en flat tallerken dersom du ikke har bruk for mer, og dersom du skal lage havregrynsgrøt kan du lokke igjen for å hindre varmetap.

Jeg reiser som regel på tur alene. Til matlaging har jeg en kaffekjele med stor åpning. Brukes til varm drikke og koking av mat som skal kokes. Så har jeg ei passe stor stekepanne som også fungerer som tallerken. En trekopp til kaffe og det man av og til smakssetter kaffen med (fordi jeg synes at kaffe smaker best fra en trekopp). I tillegg et stålkrus til supper og denslags. Trenger jeg gaffel bruker jeg turkniven, eller spisser til en pinne der og da. Ikke noe fancy altså, men det duger.

Desse setta droppa eg for lenge sida, mange delar og mykje kjas. Droppa dei til fordel frå etebolle med handtak frå Chlas Ohlson og thermokopp eller foldekopp alt etter årstida. Har ein slik "knappebolle" som det er vist til i innlegg lenger oppe, den er også fin, men ikkje like stødig. Det fine med chlas holson sine er at dei kjem i mange ulike fargar, så me har fargekode til alle 6 i familien. Samme farge thermokoppar frå lifeventure også, det siste eit stunt før siste familieutflukt til Svalbard. Lurte på om det berre var jåleri, men den visuellen hjalp nok. Ungane hadde langt betre kontroll på tinga sine enn tidlegare, og det vart også tydeleg kven som ikkje hadde gjort oppvasken

Video fra forårets korte tur til Dalsland i Sverige, hvor vi var for at høre Jens Lekman spille koncert. På vejen derop packraftede vi i Dalsland kanal ved Håverud.

Bly i naturen er ikke bra uansett hvordan du vrir og vender på det. Det naturen konsumerer ender til slutt i oss uansett. Vi i Fjellforum kunne vel hatt dugnad 2 ganger i året hvor vi plukker søppel fra de mest utsatte omerådene, på denne måten kunne man muligens startet en holdningsendring blant de som ikke vet bedre. Det blir trivligere å ferdes, også blir det fryktlig god karma av det.

Bra å høre den passet til flere typer kaffe @Kjellis og @Martin HJ Det var virkelig en drømmetur ja, alle hadde det helt topp hele tiden, aldri et kjedelig øyeblikk og bare smil og turglede hele uka!

Trailrunning i Fidjadalen. Onsdagsmorgen ble det frokost som vanlig. Broderen måtte ta ut mot Hunnedalen, mens jeg ville bli igjen for å jobbe. Jobbing i heia? Det er faktisk greit å ha noe å gjøre. Og det gir en egen god følelse å se at ting blir “på stell”, klar til nye gjester. Timene gikk fort. Ut over ettermiddagen kom det folk. De fleste fra Hunnedalen og mange skulle til Sandvatn dagen etter. Blåfjellenden er ofte den første hytta folk drar til. Denne gangen hadde de fleste vært her før. Ut på ettermiddagen kom det en enslig jente ruslende fra Hunnedalen. Med stor sekk og masse utstyr. Det var telt og sovepose. “Gammel heiatraver” selv om det ikke er så mange år siden hun gikk på skole… Jeg tror det er få som har så pass mange og lange turer som hun. Hun er turleder, i Jotunheimen og rundt om, og tar turer på egenhånd. Både med ski på beina og med fjellsko. Denne gangen var det “Trailrunning” som sto på planen. Fra Blåfjellenden til Mån og tilbake. Ca 30 kilometer i tøft terreng med en god del stigning i bratte bakker. Jeg var så ubetenksom at jeg nevnte min bestetid - nedover - dalen. Og det ble kjapt svart at da ble det tiden hun tok sikte på. Det er jeg ikke det minste i tvil om at hun klarer nedover. Tilbake tror jeg det vil bli noe tøffere. (men antakelig går det akkurat.) Alene, ned og opp Fidjadalen på en dag. Det tror jeg er første gang. Værmeldingen hadde egentlig regn på menyen for torsdagen. Det ble helt feil. Morgenen kom med sol inn vinduet. Pytten uten for hytta lå speilblank. Sommertemperaturen manglet, men det ble en ønskemorgen. Her var det bare å komme seg ut. Og det gjorde de fleste. Hytta var tom fra 10-tiden. For egen del var det bare den enkle og korte turen tilbake til Hunnedalen som ventet. Bakken opp er lang og tung, men i rett tempo og med lettere sekk enn på vei inn, går det greit. Oppe på heia fikk jeg sola i ansiktet og vinden, som frisket på etter hvert, bakfra. Det ble en fin tur - som vanlig. På returen var det kjekt å kunne fastslå at det endelig er sommertilstander. Snøfennene er vekk. Kun en gjenstridig fonn å krysse. Fossebekken og de andre bekkene er enkle å komme over. Og det er folk på vei innover selv om det er torsdag. Jeg møtte både folk på dagstur, telt-tur og en del som skulle inn til hytta. Da er det bare å glede seg til neste tur innover. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har bestemt meg for å ikke være så grei med sånne. Kommer noen og skal jage meg vekk fra et sted, får de bevise at det ikke er utmark, eller eventuelt få politiet til å komme og vise meg vekk. Ellers kan det da like gjerne være jeg som telter der og irriterer dem, enn at de skal irritere meg med å hevde retter de ikke har. Heller, faktisk, hvis de ikke har retten på sin side selvfølgelig. Hvorvidt jeg faktisk kommer til å gjøre det er jeg ikke like sikker på, for jeg har ikke opplevd noe sånt egentlig. Men jeg skal prøve å beine meg opp i nesen, den dagen det eventuelt skjer.

Har vært på min første "lange" alenetur fra tirsdag til torsdag denne uka. Turen gikk opp fra E8 ved finskegrensa i Skibotndalen, langs Didnojohka og opp til Biedjojávri. Ett ganske stort vann, på ca 830 moh (startet på 410moh). Planen var å komme til Biedjojávri tirsdag, slå opp telt og sove, og fortsette videre innover fjellet på onsdag. Men da jeg våknet på onsdagen ristet det i teltet og regnet slo hardt ned. Ble en inne-dag, ganske kjedelig men hadde heldigvis med meg boka 12 turer med trøkk så hadde jo litt å gjøre, i det minste. Det regnet konstant gjennom hele dagen, og vinden var også relativt hard hele dagen. Torsdag hadde regnet roet seg, men vinden var øket. Tror teltet (Bergans Trysil 3) var helt på bristepunktet, men det holdt seg heldigvis. Gikk ned i 17 tiden, og bruke en time mindre ned enn opp. Ble vel halvannen mil med vandring totalt, ikke mye, men for en utrent kropp, med 23kg på ryggen, var det mer enn nok. Alt i alt, en litt mislykket tur, men fikk iallefall utført min lenge etterlengte alenetur, og jeg tror nok det kommer til å bli flere av de i årene fremover, selv om det er dørgende kjedelig å sitte alene i et telt i over ett døgn pga uvær. Men fikk jo testet det nye liggeunderlaget fra Mammut, som imponerte meg, og lærte også at jeg ikke trenger å ta med meg alt for mye mat Blir ny tur til uka om været blir bedre, men ikke alene da. Får hive med noen amatørbilder fra turen.

Kjapp kveldstur med sjuåringen og kompisen hans i en lokal bekk. Det kom en voldsom regnbyge så det ble dårlig med bilder men tre bekkerøyer på 30 minutter ble det da hvertfall

Hardangervidda - Kalhovd Fruen og en venninne skulle på rideleir utifra Kalhovd turisthytte i siste del av Juli, og da passet det bra å ta en fjelltur i samme området med sønnen min Adrian. Jeg ringte en god kamerat som jeg har kjent siden vi var på Adrians alder, og spurte om han kunne tenke seg noen dager på Hardangervidda med meg og lillegutt - han hadde akkurat vært på europaturnè med samboeren sin og var klar for å fylle lungene med fjellluft fra den norske vidden. En enkel og leken fjelltur i flott natur med lavvo og gåturer i området, samt fiske litt i vannene i nærheten sto på plakaten. Samboeren min Trude og venninnen Anette hadde kjørt opp dagen før for å stille opp på et informasjonsmøte angående rideleiren, og vi hadde planlagt å møte de en av dagene på turisthytta. Simen, Adrian og meg selv hadde pakket storsekkene med utstyr, god mat og litt greier smågutter syns er ålreit å ha med seg på tur som; giraffen sin, Tom og Jerry kjeks (som forøvrig er en av mine egne favoritter siden barndommen) og et par tegneserieblader. Vi fyller opp bagasjerommet og brenner avgårde til Hvittingfoss - Kongsberg - Bolkesjø - Hovin - Austbygde og videre inn på den lange grusveien til Kalhovd. Etter drøye tre timer på veien så er vi fremme, en kjølig fjelluft blir dratt inn i nesegrevet og vi kjenner at vinden biter litt i huden. Ut av bilklærne og inn i ullundertøy og vindtette klær, etterfulgt av en liten visitt på turisthytta. De tidligere bestyrerne av Mogen Turisthytte, Kjersti og Petter, har tatt over driften på Kalhovd og vi slår av en liten prat med dem og takker for sist før vi anskaffer oss fiskekort og kjører videre sørover. Etter en liten biltur nedover mot et område med flere flotte vann i kort avstand til hverandre, parkerer vi bilen og tar pakningen på. Adrian har sin egen 18 liters sekk fra Mammut som med egne klær og utstyr veier litt over 2 kg, en grei vekt på sekken til en liten eventyrer. Vi setter kursen mot et av vannene på utkikk etter en teltplass. Det blåser ganske kraftig og vinden river i klærne våre, vi nærmer oss et vann som ser hyggelig ut og speider etter en mulighet for å finne litt ly av vinden som banker inn fra sørvest. Men finner fort ut at vi ikke kan være altfor selektive her, og siden vi har med lavvo er det greit å konsentrere seg om finne et tørt og et større flatt parti hvor vi kan banke ned pluggene. Å slå opp en lavvo i vind er jo ganske festlig i seg selv, hvertfall for de som står å ser på vel og merke. Men er man to om jobben så går det greit når man får tredd midtstanga opp gjennom hatten og temmet den ville duken som slåss for å ikke la seg boltes fast til jorda. Vi bruker alle tre radene med barduner på lavvoen slik at den står barsk og stram i vinden, Adrian er ikke sen med å komme seg innendørs etter at bunnduken er lagt og liggeunderlagene blåst opp. Stormduken får seg en lenke med steiner lagt oppå seg og en bålplass blir oppdaget ikke langt unna lavvoen, jaggu er det ikke noen som hadde lagt igjen en snau sekk med ved under noen steiner. Tørre og fine er kubbene, perfekt for et senere kaffebål Etter litt lavvoliv innendørs tar vi en tur langs vannet med stanga, vinden har roet seg noe. Adrian plukker ut fire utvalgte marker som jeg fester til duppen hans og så øver han seg på å kaste den uti. Etter et par sleivkast får han den litt unna land, meg selv tar til en 12 grams Lilleauren og gjør unna en serie med kast uten resultat dessverre. Vi koser oss ved vannet resten av dagen med fiske, utforskning av nærområde og Simen holder fiskesprettskole for de på seks år. En gammel pram blir oppdaget i nordenden av vannet som er i ferd med å råtne opp, Adrian er ikke sen med å gjøre den om til sin egen eventyrskute Dagen etter våkner jeg uthvilt i syv tiden, jeg stikker hodet opp av posen og ser at de to andre ligger og sover ennå. Et lite bustehuet stikker såvidt opp av soveposen sin, jeg drar ned glidlåsen litt og ser at Adrian ligger i dyp søvn. Jeg lar han sove og kose seg mens jeg står opp og kler på meg. Selv om solen steker så er lufta inne behaglig og relativt sval, takket være god lufting fra bunnen og opp gjennom hatten som står pip åpen. Lavvo er komfortabelt og har masse plass, men er et stort drass og veier endel - men på kortere avstander er det helt konge å bo i lavvo, spesielt med små barn hvis skulle bli dårlig vær og må være inne en stund. Jeg lister meg ut og henter vann til morrakaffen, fyrer opp primusen og lar den suse mens jeg sitter å nyter morgenstunden. Det er skikkelig fint vær idag, men ser i horisonten at det vil bli skiftende senere. Etter en times tid våkner de to andre til liv, og er klare for frokost. Vi to største kjører cowboyfrokost med stekte egg, tomatbønner og bacon. Minstemann får favorittfrokosten sin; en dynge havregrøt med blåbær, kanel og smørøye Etter maten er inntatt og alle er mette i magen, så er det tid for topptur for å se på utsikten. Vi kikker oss rundt og bestemmer oss for en topp som stikker seg opp på en høyde i terrenget, vi pakker ned litt godbiter og klær i sekken til Adrian. Vi skal over en bekk og det er fort gjort at vannet skvetter over støvelskaftet på de små fjellstøvlene hans i størrelse 30 , så ekstra sokkepar må med. Hansker klarte jeg såklart å glemme hjemme, men han får låne Simen sine selv om de er litt for store kan man si. Vi snurper igjen glidelåsen på lavvoen og trasker avgårde på reinlav gjennom vierkratt og lyng, noen av vierbuskene er nesten større enn Adrian som må jobbe for å komme seg gjennom der hvor vi ikke følger en sti. Da er det greit med Simen som bruker den lille Mammut sekken som bæresele og hiver Adrian over og gjennom de verste partiene Simen stopper ved en liten foss og fyller flasken sin, og så skal vi over bekken. Dette er spennende for en liten kar! Mens han holder fast i hånden min, finner han frem en vei på sleipe steiner på det grunneste partiet i det rennende vannet. En av steinene står litt for dypt og vannet renner over i støvelen hans, med et fortvilet pip roper han at sokken er klissvåt. "Ikke noe problem!", forteller jeg oppløftende, "vi har ekstra sokker i sekken din kamerat". Vel over så er det første mann opp til en diger steinblokk som hviler seg på toppen av et lite fjell, her tar vi pause og slenger den våte støvelen og sokken til tørk på den store steinen. Nye tørre sokker blir montert på små barneføtter mens en Snipe klemmer ut sitt monotone piiiiip og småfuglene venter spent på om den halve fullkorns polarbrødbiten i hånda til Adrian blir spist opp. Det blir den ikke, så vi legger den igjen på steinblokka og går videre til stor glede for fuglene. Etter en stund nærmer vi oss toppunktet som vi skal bestige og en flott utsikt begynner å bre seg rundt oss, man skal ikke mange høydemeterne opp før det blir en herlig skue utover viddeterrenget. Endelig oppe får Adrian klatre opp på en liten varde ved siden av den store kameraten sin Simen, han blir nesten like høy Deilig frisk vind blåser oss i ansiktet og solen skinner gjennom et spredt skydekke, vi setter oss ned bak en liten kant og tar oss litt å drikke og spiser litt godis i lyngen. Etter en stund med hygge på toppen er det retur til campen og stoppe noen steder for å ta noen kast med stanga. Ørreten uteblir denne turen, men det gjør ingenting. Adrian ser til stor glede en liten frosk i myrhenget som vi går over, han plukker den opp og finner ut at han selv har lyst til å være en liten frosk. Han hopper og kvekker over og ut av den fuktige myra, sikkert til froskens store forskrekkelse. Over bekken denne gangen går det fint etter å ha lært av feiltrinnet første gang, og jeg får tilogmed lov til å slippe hånden hans for å knipse noen bilder av den store elvekryssingen. Tilbake ved camp er det på tide å fyre opp det etterlengtede kaffebålet, Simen spikker opp noen mindre fliser og deler noen kubber for å få tent bålet. Adrian følger nøye med på prosessen og blir garantert en innbitt bålfyrer en dag Det ble tre fine dager på Hardangervidda i Kalhovd området hvor vi traff bra med værmeldingen tross endel vind den første dagen, regnet kom i store mengder etter vi dro. Vi fikk besøkt hestejentene og spist en fortreffelig tre retters middag på turisthytta også. Mattradisjonene fra Mogen turisthytte har bestyrerne tatt med seg over til Kalhovd, alt er hjemmelagd og alt smaker fortreffelig

Da har jeg fått testet sekken og som jeg skreiv i forrige post er den meget behagelig på ryggen. Plusser: Hoftebeltet m lommer og skulderreimene er veldig bra til en sekk på1kg å være. Mange justeringsmuligheter mtp rygglengde og vekt i sekken bra komprimeringssystem der du selv kan velge om nederste reim skal gå utenpå eller innenfor lommen Øverste lomma er god erstatter for topplokket bærer tungebører bra få kontaktpunkter gjør at jeg får mye luft i ryggen Minuser: synes reimene til komprimeringssystemer er litt vell spinkle ikke forsterket i bunnen av sekken men dynema skal visst være av de mest slitesterke stoffene savner mesh-lomme foran a la Mariposa, exos, Circuit, jeg kjøpte "flash Pocket" fra exped samtidig som sekken men er ikke helt fornøyd med denne. Det største minuset: aluminiumramma som går i fra hoftebeltet til toppen av sekken "popper" ut av en egen hylse når sekken løftes opp. Dette er jeg ikke fornøyd med og kommer til å kontakte Exped for mulig reklamasjon(?) Vet ikke om dette bare skjer med meg, men liker ikke å stå å fikle med dette langt oppe på fjellet..

Hei. Hvis det er slik å forstå at det kun er læret som trekker til seg vann ville jeg muligens forsøkt en annen voks, hvis det er slik at selve skoen lekker og du mistenker at gtx'en er røken ville jeg benyttet meg av 100%fornøydgarantien. Selv har jeg skiftet til joggesko som nye fjellsko, men før den tid var den beste voksen av de jeg har prøvd bievoks

Kan kanskje være vanskeleg å kombinere at den ikkje skal være for lang på same tid som den skal vare i 2 - 3år? Dei første posane til mine born var 150 cm lange. Det var i overkant langt når dei var 110-120 cm, men det løyste eg med å bruke ei lita varmeflaske i fotenden og nokre superbillige duntøflar frå Jysk, slik at lufta stod stille nede i fotenden. Dette gjekk fint då posane ikkje var for vide. No heiter ikkje eg @virrma altså, men delar no mi erfaring likevel

Dette brukar eg også om eg er åleine eller me er to. Den er også stor nok dersom ein skulle ha behov for ein oppvask eller to med varmevatn etter nokre dagar

Jeg har alltid trodd det er "skog og mark" og alle steder har jeg lært "skog og mark" inntil jeg leste dette med "skogmark" definisjonen på skogmark og fjellstyrets artikkel om å brenne bål året rundt i fjellet. Men man lærer så lenge man lever gjør man ikke?

Når det gjelder spiseskåler for turbruk foretrekker jeg skåler med ett godt håndtak. Jeg synes det er mangelvare blant det som presenteres her. Jeg har flere slike spiseskåler med ett godt håndtak. Når jeg har bruk for tur tallerkener spiser jeg nesten aldri ved ett bord, men sittende i lyngen. Og da er det greit å slippe å ha skålen i fanget. Edit. Jeg ser at REs har ett bilde av akkurat slik skål jeg mener i hvit plast. Perfekt...

Her har eg dekka på til ein person. Dette "serviset" kjøpte eg på XXL i vår. (Skei-gaffelen er kappa slik at den går ned i skål-tallerken under pakking.) Koppen av aluminium slenger eg rett på primusen når eg vi ha meg noko varm å drikke undervegs. Koppen er den einaste eg har med. Bakdelen med aluminiumskopp er at den ikkje heldt like godt på varmen, og har heller ikkje same kosefaktoren som ein tre-kopp. Signe maten!

Her nevnes bare utmark og innmark / dyrket mark, men det finnes andre typer mark som ikke er utmark og som heller ikke er definert som dyrket mark og det er noe som kalles kulturbeite. Dett kan både være innegjerdet eller uten noen form for gjerde. Det er nok at eieren gjødsler dette og bruker det som beite for dyrene sine. På innhegnet kulturbeite gjelder ikke loven om fri ferdsel og om ikke området er innhegnet så kan eieren fritt definere dette som kulturbeite og da er det bare å følge det loven sier om innmark eller dyrket mark. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/ Definisjon av innmark og utmark Med innmark forstås gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite eller liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet sammen med slikt område, reknes like med innmark.

Veldig bra rapport. Litt mer tid til fiske neste gang? Så imidlertid ut til å være en kjempefin tur dere hadde. Flotte bilder fra et fint område. Takker

Da er det ca to uker siden vi gjennomførte rundturen vår i Rondane, tenkte å fortelle litt om turen vi hadde! Vi bærte alt av mat og drikke selv, telt, liggeunderlag, soveposer osv. Det endte med ca 18 kilo på meg (jente, 162cm) og ca 24 kilo på typen (178cm). Jeg brukte en Osprey Xena 75l og han brukte Bergans Alpina? 85l. Jeg er SVÆRT fornøyd med Osprey sekken og kan anbefale den til alle jenter som sliter med å finne sekker der en kan stramme hoftebeltet skikkelig og i tillegg ha litt margin (jeg er ikke store jenta så slet med å finne hoftebelter som ikke ble for store) Startet fredag 17. Juli fra Høvringen. Parkerte ved Brekkeseter (der var det ingen krav til å betale). Ferden gikk mot Dørålseter med en mellomstopp ved Dørålvatnet. Vi hadde planlagt å sove ved Dørålvatnet både fordi vi hadde hørt av bekjente at dette var et fint sted å overnatte og fordi vi måtte teste formen både til oss selv og husky frøkna vår som nettopp har rundet 1 år! Det viste seg å være en god idé. Ble en akkurat passe etappe. Uværet meldte seg i løpet av natta og det var ikke mye le å finne i denne dalen. Vi hadde plassert oss rett bak hytta som ligger ved vannet, men selv dette ga ikke mye dekning for vind og regn. Heldigvis har vi tipp topp utstyr som gjorde at vi alle var tørre ved start dagen etterpå. Brukte ca 7 timer med gode pauser. Ferden gikk videre fra Dørålvatnet lørdag 18. Juli til Dørålseter. Dette var den desidert dårligste stien på hele turen. Vær forberedt på å bli VÅT. Masse bekker og små renner som en må hoppe, kave seg over. Når du tror du har kommet over det verste og skal litt opp i høyden ca 1,5-2 timer før Dørålseter er det enda dårligere stier inni mellom trær og bekker igjen. Alt i alt den "verste" etappen pga alt vannet og tilstanden til stiene. Grunnet dårlig søvn ved Dørålvatnet bestemte vi oss for å leie et rom på Dørålseter. Dette koster 850 for 2 pers og 1 hund. Ikke inkludert mat. Brukte ca 4,5- 5 timer, mye pga bekker og omveier pga mye vann. Søndag 19. Juli begynte vi turen fra Dørålseter til Bjørnhollia. Vær OBS på at det er lett å lese kartet feil her. DNT sitt kart viser at stien skal dele seg på Dørålseter sin side av elven, mens realiteten er at du må over første bru som egentlig bare skal være merket DNT sti over Høgronden. Dette gjorde at vi fikk en liten omvei i starten. Vi gasset på å brukte i alt 7 timer og 10 minutter. Ganske bra sti hele veien. Dette er en lang etappe hvertfall om du har like mye oppakning som oss. Bra teltplass på Bjørnhollia foruten knotten, myggen og fluene som gjorde det umulig å spise måltidet utenfor teltet. Kostet rundt 200,- for en overnatting. Mandag 20. juli begynte vi ferden mot Rondvassbu. En liten monsterbakke som jeg husket fra jeg var liten å gikk samme strekket. Etter en liten halvtime er den verste biten overstått og det er en kjempe fin vandring gjennom Illmanndalen. Vekselvis med litt byger, men for det meste sol. Fin sti der vi brukte ca 4,5-5 timer. Med gode pauser og litt surring pga husky vs. sau.. Ankom Rondvassbu og turist sesongen er tydeligvis i gang da det var stapp fullt. Helt ok teltplass, ligger et lite stykke fra resten av hyttene. Ulempen er hvis det er dårlig vær. Ikke mye le for vind. Ble 300 for teltplass, dusj og gnagesårplaster. På pluss siden kunne en dusje så lenge en ville (så klart med litt forbehold), gode tørkerom osv. Tirsdag 21. Juli startet vi fra rondvassbu mot peer gynt og smuksjøseter. Planen var å overnatte et sted mellom der. Etter å ha brukt 2,5 time til peer gynt hytte å fått i oss en god og mettende rømmevaffel til 45,- per stk fant vi ut at dersom vi gikk i radig fart til Smuksjøseter kunne vi kanskje droppe hele overnattingen. Kliss bløte og med rimelig ømme føtter alle sammen bestemte vi oss for å gå helt til bilen på Brekkeseter. Startet etappen vår litt over 10.00 og var fremme ved bilen 16.45. Totalt har vi gått 80km på 5 dager, 3 overnattinger i telt og en på DNT hytte. Kan summere med stort sett gode stier og godt merkede stier. Mye vann og snø i fjellet i år. Er glad vi la turen til Rondane og ikke Jotunheimen da det skulle være enda mer snø og vann der. Kan anbefale Rondane til alle som er litt nybegynnere i fjellet. Rondane tilbyr veldig greie stier sånn sett. Vi fikk brukt alt av både klær og utstyr noe som tilsier at man må være kledd for all slags vær og forhold. Det skifter fort i fjellet. Er det av interesse så er det bare å spørre om utstyr eller annet. Vi har kjøpt inn mer eller mindre alt nytt til i år. Så har fått testet en god del nyheter sånn sett. Hovedfokuset vårt var å kjøpe utstyr som veide lite og var enkelt å bruke. Har også fått testet havregrøt fra flere produsenter, real turmat har vi vel omtrent prøvd alle osv. Gleder oss til neste sommer, da det forhåpentligvis byr på bedre vær! Da satser vi på Jotunheimen, eller et litt mer ukjent område for nye opplevelser!

Strålende rapport, så ut som en bra tur!

Isbjørn syr soveposen på mål. Sist jeg sjekket var prisen for en mindre pose på mål det samme som for standard voksen.

Jeg bruker dette. Veier ingenting (118g totalt). Lett å flatpakke, slik at det ikke tar noen plass. Fin som skjærefjøl også. Jeg bruker bare tallerken og dyp bolle. Kan kjøpes her blant annet: http://www.backpackinglight.co.uk/practical/QB108-109.html

Som nevnt kan Lundhags være et tips. Sist jeg snakka med dem lagde de støvler også på innsendte fotmål. En av skomakerene deres sendte meg et skjema til formålet.Regner med de ser på målene og velger den lesten som passer mest med målene. Er du ikke fornøyd kan de sikkert ikke byttes, men helt sikkert blokkes

takk for svar. goretex-varianten du beskriver er nok bra. skal sjekke de ut. kjekt til fritidsbruk til høsten også

Til Blåfjellenden. Forrige uke var det Kåre, denne uka var det broderen. Værmeldingen var ikke snill. Det var snakk om regn både onsdag og torsdag. Nå måtte broderen ta sin hatt å gå tilbake - på onsdag, slik at tilbaketuren torsdag ville bli en solotur. Nåja - litt regn har aldri skadet…. Innover på onsdagen var det overskyet. Truende skyer hang over oss, men behold sitt våte innhold. Vi fikk en fin tur over heia. I passe pratetempo. Selv om det nok tar noe lengre tid enn før i bakkene, kom likevel den gode turfølelsen etter at vi hadde gjort unna de første bratte kneikene. Passe tørt, passe fart, passe temperatur og godt selskap, hva mer skal til for å få en fin tur? Sekken kunne muligens gjerne være noe lettere, eller hva? Det er aldri vanskelig å finne noe som burde vært annerledes. Men turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden er den samme som alltid. Det er kjente - og kjære - steder langs stien. Skiltene som måtte ordnes i vår. Merkingen som ble gjort for mange år siden - vi merket selvsagt mye bedre og riktigere enn dagens merking. Ølbakken og saftbekken. Snøbrua som nå er vekk. Her hadde jeg pause med min datter for en evighet siden. Og en plass blåste lua av hodet. Den gang var det bare min yngste og jeg som var på tur. Mange gode minner. Og som kronen på verket dukker hytta ved Blåfjellenden opp over kanten. Lav og trygg og innbydende for trette vandrere med Fidjadalen som et blikkfang i bakgrunnen. For meg som har vært her inne utallige ganger, er det likevel en kjempefin opplevelse, nok en gang å få besøke hytta. Det er alltid en viss spenning ved ankomst. Er det mye folk på hytta.? Hva slags mennesker vil vi få treffe denne gangen? Gamle, unge, fjellvante eller folk på sin første tur? Par eller enslige. Det vi ikke lurer på, er om folkene vi vil treffe er greie, og kjekke. Så godt som alle vi treffer på hytta er kjekke, omtenksomme og tar hensyn til andre. Det har hent at noen, spesielt etter en lang tur i kulde og regn, oppfører seg litt ugreit, men det tar seg ofte fort inn. Denne gangen var det ingen på hytta. Vi ble alene. Hyggelig det og, Vi fikk en skikkelig prat ut over kvelden mens skumringen senket seg. Det ble aldri tent lys den kvelden. Det blir garantert en av de kveldene på Blåfjellenden som vil bli husket. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Eg sto i samme situasjon, og enda opp med ein Arcteryx Altra. Samanlikna med Heliumen, som eg også har, toler den meir last, til tross for spinklare hoftebelte og skulderstropper. Ryggplata er stivare. Den er komfortabel til 12 kg og heilt ok til 15. Fordrar dog skikkeleg pakking og at alle reimar alltid vert stramma skikkeleg, som på dei fleste lettvektssekkar. Edit: Ser at Arcteryxen veg omlag 300 gr meir enn Ospreysekken som du alt har vorte tipsa om.

Med forbehold om at "Aktiv i Oslo" har tolket allemannsretten riktig så: Du har rett til: bla.. bla.. bla.. å kjøre på og parkere bilen langs privat vei Med mindre eier har forbudt det En må jo da anta at så lenge det ikke er opplyst om annet så er det fritt frem å kjøre og parkere der. Skal grunneier forby noe så må han nesten opplyse allmenheten på det på en eller annen noenlunde effektiv måte. Det nytter liksom ikke å sitte hjemme ved middagsbordet og fortelle ungene at man har bestemt seg for at allmenn ferdsel langs veien er forbudt. Et skilt må man nesten kunne kreve.

Är delvis enig med dig, som skydd mot regn är Recon overkill, Bergans Superlett håller dig lika torr, till bråkdelen av priset, liksom det finns ett antal regnställ under halva vikten mot Bergans som gör detsamma om pris och/eller vikt är prioriteten. Vid gång på led eller lågväxt terräng går tveklöst Recon bort. Om man vill ha ett plagg som passar när man måste ta sig genom höga buskage eller krypa fram under en jakt så skulle jag inte välja Bergans. Med det sagt, jag tror att minst 90% av alla som köper en Recon betalar för en trygghet som ligger i det överdimensionerade, jämför med alla byfolk som köper en SUV istället för en vanlig kombi för att de några gånger om året åker till hytta och har 300 meter grusväg den sista biten. För den som verkligen behöver den suveräna slitstyrkan i ett Reconställ är det värt de pengarna det kostar, för andra är tryggheten eller ganska enkelt imponatorvärdet värt tusenlapparna i mellanskillnad.

Flotte greier og du har virkelig klart å få frem følelsen av å bevege seg høyt oppe via bildene dine

Fantastiske bilder og herlig rapport. Artig at du velger å ta med skikkelig kamera og flere objektiver på tur, det er vi glade for. Og jeg blir enda mer fristet til et vidvinkelobjektiv

Kjenner høydeskrekken av bildene (skal riktignok ikke så mye til, men dog...). Du kan prute hardt med Postkort Norge for de bildene!

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

Søndagstur med bestyrerinnen og broderen. Bestyrerinnen har den siste tiden gjort en innsats for å komme i bedre form. Det begynte med at vi gikk et par timer eller mer i ferien. De første 14 dagene la et godt grunnlag, og i ukene etter har hun fortsatt å gå litt lengre turer. Og helst hver dag. Det har gitt resultater. Broderen kom fra sin ferie i syden på lørdag. Da måtte det selvsagt bli en vanlig søndagstur. Bestyrerinnen var også klar for en søndagstur i selskap med oss gamle gubber. Det kunne ikke bli oppe i heia. Det passet ikke meg og heller ikke for broderen, som hadde sosiale forpliktelser. Værmeldingen var sånn passe. Overskyet og vind opp mot 10m/sek. Vinden ville kjennes på Høgjæren, men ellers passet den turen - denne gangen. Vi var på Holmavatn rundt 11. Det var nesten ikke bil. Hvor var turfolkene? Vi valgte å ta mot steinkjerringa først. Og det gjorde vi lurt i. Ikke langt opp i bakken fikk vi litt regn, og etter en stund ble det skikkelig slagregn som trommet på jakken. Værmeldingen hadde ikke sagt et pip om regn på formiddagen, skulle det bli regn hele runden? Før vi nådde ned til stidelet ved Steinkjeringa hadde regnet stoppet, og det klaret litt opp. Skodda lettet litt, og det ble mulig å se ut over landskapet. Bestyrerinnen fulgte godt opp. Vi gikk forholdsvis fort, og hun hadde ikke problemer med å holde følge. Takket være treningen, ble det heller ikke tyngre på slutten av turen. Med trening går alt så meget bedre. Til å begynne med så vi ikke mange andre. Vi traff hyttefolket som var på vei hjem, og litt etter dukket det opp en gammel kjenning fra turene på høgjæren. Vi fikk en liten drøs, før vi gikk videre. Ved synesvarden fant vi le bak selve varden. Her oppe blåste det adskillig sterkere enn hva værmeldingen hadde nevnt. Det var opp mot 14-15 m/sek etter min mening. Broderen tittet nedover mot Holmavatn og oppdaget et helt 17. Mai tog på vei oppover. En masse ungdom på tur. Ikke alle så ut til å ha gått like mye på tur. Nedover mot bilen var det greit. Selv om vinden tok skikkelig i over kantene nedover, så er det greit å gå. Nede ved bilen kunne vi konstatere at turen hadde gått i et bra tempo, og det var godt under to timer siden vi startet. Nå bør søndagsturen være på minst to timer, men det får gå for denne gang. En hyggelig tur i selskap med både regn og vind. 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Var på Øyer-fjellet i helgen og fikk denne ruggen på 270gram til den nette sum av 120kr Men skal ikke klage

Topptur til Ågottind (1526m), så klyving over en fantastisk egg og opp til Bjørktinden (1584m) ved Eikesdalsvatnet på lørdagen som var. Finner ikke tøffere profil av fjellet enn fra her Luftig søregg, 1500m ned til Eikesdalsvatnet til venstre og rimelig lang ned på den andre siden også. Selve klyvinga var morro og utfordrende men også relativt krevende. Zoom på Romsdalsfjell (Store Venjetinden, Kvanndalstindan og såvidt toppen av Store Trolltinden)

I mitt nærområde går alle inntekter på fiskekort til kjøp av fisk for utsetting. Alt arbeid gjøres på dugnad. Tror Kåbbåi-kåre at staten hadde satt ut mer fisk og kultivert vanna bedre? Hvem skal gjøre jobben med å bære opp utsettingsfisken? Sett pris på den jobben som gjøres lokalt og kjøp fiskekort. Det er mange dugnadstimer som utføres og som muliggjør godt fiske.