Vinnerliste

Då min kinesiska vindjacka visat sig oduglig över tid, så sydde jag en egen. Materialet kommer från en paraglider-nödskärm och är Porcher Marine SKYTEX 27, med mjuk beläggning (finns flera olika beläggningar till detta material, nödskärmar gjörs i den mjukaste varianten eftersom dom skall packas väldigt kompakt). Mönstret är Shelby Abisko, men påsydda fickor att köra händerna i när det blåser. Alltså bara för vindskydd, det finns inga lås på fickorna. Jackan har också en justerbar huva. Merparten av vikten tas upp av blixtlås, snodden till huvan och spännena till den. Färgerna är satta asymetriskt för att synas bättre och för att det ser lite lustigt ut. Själva jackan. Fickor för att värma händerna lite i stark vind. En liten grej för att hänga upp jackan kom jag ihåg den här gången... Vidare så syns detaljer runt huvan.

Ute igjen fra herlige, men vinterlige Børgefjell. Kurt hentet meg ved Storelva klokka to i dag. Det ble åtte dager der inne. Litt amputert, men dog en fin tur.

Jeg har ikke kjøpt meg tørrdrakt til bruk som turklær, men det er pinadø ikke langt unna. Hilsen Trøndelag.

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

Søppel legger igjen søppel...

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær. I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget. Det var særlig området ved Volsjøan som fristet. Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus. I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig. Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda. Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa. Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers. Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann. Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land. Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag. Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter. To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen. Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass. Trivelig turmøte ved kløfthåbua Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten. Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet. Kveld ved Kløfthåen. Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa. Toalettpapirdilemmaet Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir. Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj. Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre. Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen. Harr fra Storrundhåen. Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte. Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side. Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie. Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen. Dilemmaet løst Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt. Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir. Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen. Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj. Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen. Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen. På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen. Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor. Kveldsfiske ved Revsjøen. Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag. Ørretjubel i Volsjøan Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent. På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten. Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er. Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen. Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget. Storfisk ved Muggsjøen Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje. Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser. Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen. Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen… Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga. Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på. Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva. Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde. Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva. Gjedde på 2,3 kilo og ny pers. Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner. Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang. Nedover langs Mugga Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området. Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på. Langmyrbua. Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm. Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga. Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden. Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig? Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika. Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke. Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området. Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks! Teltleir langs Roasten i 2005 Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig! Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer. Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem. Fisket og sluker som fungerte Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur. 2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga. Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk. Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet. Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram. Mer fra Femundsmarka Femundsmarka I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere. 10 år i Femundsmarka – En bildespesial. Åpne koier og buer i Femundsmarka. På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013) Vis hele artikkelen

Kveldstur etter jobb og middag på mandagskvelden - Høgsætervola 509 moh. Jeg tok med mannen og knytta minstejenta på ryggen, og fikk en fin tur i oppholdsvær og til og med gløtt av sol. God sikt på toppen mot både Skarvan den ene veien, og Levanger den andre veien. Noe myr/vått og sauer (mye bæsj), men det gikk greit.

Himmeltinden Syntes navnet passet bra jeg

En trenger ikke å ta alt på en gang! Gå en uke om gangen i sør, ta en pause hjemme, gå en uke, ta en pause hjemme, når du nærmer deg avstand til folk, då kliner du til med 2-3 uker etc. Jeg vil påstå at du ikke dauer av å ikke ha alt på stell midtsommers i sørnorge (hvertfall langs grenseland), gjør feil etc. det lærer du av. Enig med Larsdx, det ligger i hodet. De som har lest mine kommentarer om hun HVU-jenta som skulle gå 3 mila for første gang, jeg sier igjen om dette, det ligger i hodet. Det minner meg om en kameratgjeng som skulle seile jorda rundt, ingen hadde (nesten) satt sine bein i en seilbåt og hadde stor bekymring om hva, hvor, hvordan etc. da var det en erfaren seiler som skrev (det var i et forum det og ); i dette (seil-) forumet vil dere få mange tips, men når dere har seilt konstant 2-3 måneder da har dere mer erfaring enn de fleste som er på dette forumet. Nå skal jeg vokte meg for å si at ingen her på forumet ikke har vært minst 50-100 dager i telt , men det jeg prøver å si er KJØR på. Du er såpass tilpasningsdyktig at det kan du lære deg selv. Få litt tips, men heller ikke for mye, da blir du bare nervøs og at du synes at du ikke kan nok til å starte. Legg hovedvekt på å lære prinsipper og nød-ting. Slik vi går tur i Norge, slik gjør de det nødvendigvis ikke i utlandet, men de er faktisk også på tur...og overlever Ikke gjør det for komplisert, min ENESTE bekymring med tanke på å være på tur er at jeg synes at jeg har alt for lite fritid og penger til å holde på med dette hele tiden!

Er nå strengt tatt bare evakuering med luftambulanse eller seaking som er gyldig grunn til å glemme søpla på fjellet.

En Syretege etter en regnskur

Var på tur i Telemark i forrige uke, og fikk plutselig øye på denne krabaten. Minkpels anyone ??

Kanskje litt i utkanten, eller gjerne også utenfor det som hører hjemme her, men etter en forholdsvis lang spasertur i Hagenbeck Tierpark i Hamburg, noe jeg av prinsipp ikke pleier å gjøre siden jeg ikke liker at dyr blir satt i bur bare fordi de er pene å se på, så endte dagen med en uventet positiv opplevelse. Etter opplevelsen av blant annet å se elefanter som garantert hadde vert innlagt på psykiatrisk sykehus hvis de hadde vert mennesker så passet det bra med en positiv opplevelse som et plaster på såret. Familien var altså på jakt etter et spisested i Hamburgs havneområde, noe dette området sikkert har mer enn nok av, og havnet ved en tilfeldighet inn på et sted som ikke hadde noen meny, men bare et oppslag utenfor som forklarte at her var det bare en meny, og den varierte fra dag til dag etter hva de fikk tak i på Hamburgs fiskemarked. Jeg har alltid ment at gode opplevelser burde deles, og til alle venner av dette forumet som av en eller annen grunn skulle befinne seg i Hamburgs havneområde på jakt etter mat. Glem Real turmat og nyfisket ørret på primus i praktfulle Norske omgivelser og ta deg en tur innom Restaurant Caramba Espesial. http://www.carambaespecial.com/ En opplevelse som sent vil bli glemt.

Fra helgens lille eventyr til Flensmarka. Lite fisk så det ble trøstebål på Bushbuddy`n ilag med Strandamør og potetmos:)

Kult gjort! Hold oss oppdatert om holdbarhet på denne da:) LEtt å jobbe med stoffet? OG husk å si ifra til han du tok nødskjermen ifra slik han ikke får seg en overraskelse om han trenger den;)

natur i hagen, kom veldig gjerne med konstruktiv og saklig kritikk.

Litt leik med fiskeauge og panoramaprogram. Dølden by Asle Feten, on Flickr

Var en tur på Himmeltind 931moh, Vestvågøys høyeste topp i helga Var heldig med været, overskya men ok temperatur på ca 15 grader. Avslutta med piknik på Hauklandstranda, dessverre litt for kaldt for et bad..

Var på Øyer-fjellet i helgen og fikk denne ruggen på 270gram til den nette sum av 120kr Men skal ikke klage

De har sikkert noen fantastiske naturopplevelser med 2 i promille....... Men ja, enig. Det er så innmari lettvint å bare ta med seg søpla tibake, og for enkelte like forbanna lettvint å la det være.

Turfølget geleidet meg glatt inn til den hytta i Bymarka som mange strever med å finne; Schølberghytta eller Bergshytta, navnet strides de lærde om. Var litt rart å bli dratt tilbake i en tid hvor enten en jugoslav eller en tysk desertør bygde, levde og skjulte seg i den hytta. NOE gjørmete på vei dit, så bikkja fikk heloverhaling etter hjemkomst. Men for å tenke positivt var regnet som kom i forkant og litt underveis bra, for da holdt de f......fluene seg unna. Fin liten tur, fin kveld

En boks med mark. Snabbtur noen dager på Hardangervidda med guttungen imorgen tidlig

Amen, Sekk på, langt å gå... Du har jo begynt på treningen nå, det er bra, det er ikke verre Eneste som virker, tren på det du skal. Trøst deg med at om 5-10 turer så er ikke 15 kg +\- så tungt

Takk for sist @sverto. Trivelig å treffe på dere og snakke litt tur.

Enten var jeg litt vag, eller så leste du litt fort. Det jeg mente å skrive var at jeg passer på å ikke vise bilder av fjell som kan identifisere stedet for småvann. Da helst et bilde som kun viser vannet med litt vegetasjon eller lignende. Et eksempel er den lille dammen her: http://www.tursiden.net/2015/06/storfisken-i-skogstjernet/ Som jeg skrev har jeg et bevisst forhold til hvor detaljert jeg skriver. I innlegget fra Femundsmarka er kjente vann nevnt, men ikke nødvendigvis hvor på vannet jeg fisket. Det er heller ikke snakk om storfangst noen steder, men jevnt bra fiske over alt. Prøver også å få frem at alle vann er verdt å prøve, det er da en treffer de store overraskelsene. Storfangster har jeg enda ikke skrevet om rett etter en tur. Det handler stort sett om å være på rett sted til rett tid, og siden slikt kan friste folk med garn og matauk i tankene kommer jeg nok ikke til å dele hvor det skjer. Du nevner indre Troms og nord Troms. Siden indre Troms er nærområdet mitt, blir det naturligvis flest turer dit. Ikke alle turer er nevnt på bloggen. Men opplever det ikke som at omtale av indre strøk tiltrekker seg unødvendig mye oppmerksomhet og folk. Det er sjeldent jeg møter andre når jeg ikke går langs T-stien eller er ved de mest kjente og lett tilgjengelige stedene. De få gangene de skjer er det trivelige møter med erfarne folk og sammenligning av "notater" og utveksling av gode tips. I nord Troms er jeg ikke så godt kjent, og det er nærmest umulig å finne god informasjon for området. Men skal til et sted om en uke eller så... Skulle gjerne sett at det var mer turtips å finne for området (og ytre strøk også), dog ikke nødvendigvis mer en hvor det er greit å starte og hvilke retning en går. Så har du noen gode tips tar jeg gjerne i mot pm med områder å ha som utgangspunkt. Treffes vi på tur spanderer jeg en kopp kaffe

Tok merket på Værnes i forrige årtusen Da var kravet 4:30. Da var taktikken å gå så fort du maktet i oppover og flatmark, og løpe i alt som lignet nedover. Har veldig tro på å trene med sekk dekk fra dag 1. Gjerne med litt over 11 kg.

Vi møter stadig vekk fiskere når vi padler Bøelva fra Oterholt til Beverøya camping så jeg vil tro det er greit fiske der.

Helt ok å måtte betale. Man kan jo gå rundt og det er helt gratis !

Så det er altså slik at du ønsker å benytte det som er gjort av tilrettelegging, du ønsker bare ikke å betale for det? Høres ut som en dårlig deal for han som har tatt utgiftene. Du betaler jo ikke for å bruke naturen, du betaler for å bruke anlegget .. du får sikkert klatre gratis 150 meter bortenfor. Vet ikke hvordan det er hos deg, mer her betaler da man for skiløyper også ved å betale kontingent til/støtte idrettslaget. Blir ikke noen løyper om de ikke har penger til å kjøre dem opp (her er det riktignok muligheter for gratispassasjerer men om alle skulle gjøre det sånn ..)

Hei hei, min første post her på fjellforum. Bli litt handling i dag Arc'teryx Altra 85 AR Arc'teryx Bora2 Mid Og jaggu ble det kjøpt inn Ringstind 2 Superlight på impuls også

Siden billigste nypris i butikk er 2600,- er jeg enig i at ca 2000 er hva du kan forvente å få som privatperson med et "påstått ubrukt telt". En del luringer i markedet så folk er generelt villig til å betale litt mer i butikk.

Ca 2000kr

Litt på etterskot, men vil reklamere for fin topp i havet. Skorpa i Herøy. Mykje utsikt for innsatsen og rå natur på alle kantar! Vi padla ut, og det kan no vere ei utfordring å komme seg dit, nmen dei andre øyene i Herøy er det vegforbindelse til. Tippar det er brukbar utsikt frå fleire av dei. Sørover til Stadlandet, Nordover til Runde og innover på Sunnmøre. http://lenesintur.blogspot.no/2015/07/keipen-og-kongens-ring.html

Da randonnée (fransk) betyr "å gå en tur", må svaret bli; Ja, stort sett alle fjelltopper har bra snøforhold for randonnée. Tenker du på "Ski de randonnée" eller skitouring, som vi vel kan kalde skitur her i landet, da er svaret også ja. Sognefjellet har fortsatt mye snø og muligheter, samme i Jostedalen i Sogn. Breer er breer og da må en selvsagt ha erfaring, slikt en kan vurdere om der må nyttes tau o.l.

En faktor jeg ville hatt i bakhodet er trivselsfaktoren. Jeg tror du ville hatt det ganske mye triveligere på NPL med utstyr og oppakning som du kjenner fra før. At sekken og skoa passer, og ingenting gnager her og der. At du ikke har med deg masse juggel du ikke trenger. Finne mat som du trives med over tid. Lykke til. Hvis du gjenomfører vil det bli et minne for livet. Men det kan også ende opp med å bli en unødvendig stor prøvelse kun fordi du ikke har hatt en real test i forkant. En ukestur vil gi deg en bra pekepinn.

Meg og madammen på tur i dag til Ørnenapen i Bygland, Setesdal. Toppen har ei lokal trolltunge som det er spennende å begi seg ut på. Ca 100 meter fritt fall som ingen enda har overlevd. En svipp oppom Tveitenapen ble det også denne flotte høysommersøndagen.

Jeg kjenner noen glade nybegynnere som er svært langt på vei mot å fullføre turen. Ingen av oss andre ga dem særlig store sjanser til å lykkes uten trening, erfaring eller planlegging, men jammen ser det ut til å gå likevel. De har endt opp med å gå mye vei på grunn av litt av hvert, men det aller viktigste sitter mellom øra. Utrolig hva som går hvis man vil nok.

Vi fortsetter med å utforske nærområdet til hytta og i dag gikk turen til Muggruva og videre til Muggholskampen (1027 moh). Variert vær, alt fra deilig sol til regn. Møtte 4 reinsdyr + noen sauer på turen. På vei ned var det en hærskare mennesker som var på vei innover i fjellet, så plutselig følte vi oss ikke så alene med fjellet lenger. Fin tur, men en nedtur var at begge knærne mine gjorde ondt som fy på vei ned fra Muggruva. Dagens tur var ikke spesielt bratt selv om det var en topptur. Det finnes mange "vanlige" fjellturer som er brattere enn dette, så dersom knærne har tenkt å fortsette å oppføre seg som i dag, er mine dager i fjellet mer eller mindre over Håper dette bare var litt tullfakter og at de bestemmer seg for å oppføre seg bedre fremover.

Var på Presttinden, naboen til Stetinden i Tysfjord tidligere i uka. Flott område! Presttinden sett fra Kjøpsvik Stetind med Presttinden bak til høyre. Stien opp mot Stetind Ved Svartvatnet, med Presttinden til ventre Utsikt fra toppen

Det er jo en morsom øvelse, tolking av andre sine hensikter, uten konsist svar fra avsender. "Det var sagt på en måte som var truende og ikke som en vennlig måte", men vart det ment som truende og uvennlig? Er teksten et budskap med ond vilje eller god vilje? Noen mennesker er flinkere til å uttrykke seg, hva enten det er i skrift eller tale - men de skal vel uansett ha lov til å drive på, eller? Tolkning er underlagt enorm subjektivitet, et gammelt ordtak siger nået om "øynene som ser"... Personlig trur jeg på det gode i folk inntil annet er bevist. Jeg ser skilt rundt om i naturen som informasjon, som er ment som nettopp dette Informasjon til meg - uten negativ eller positiv ladning. Om jeg er i tvil, og det er en viktig sak for meg, da kontakter jeg avsender og spør etter hensikten for å få en svar (som ikke krever tolking). Det samme gjeller unner samtale, føler jeg meg truet, spør jeg om folk truer meg (når dette inn i mellom skjer, for folk ofte et sjokk over det var slikt jeg tolket utsagnet/adferden, og jeg får en forklaring på hva personen egentlig mente). NB dette kan være en dårlig strategi på byen kl. 0430, om gutten har skinnvest og ryggmerke... Det er enkelt å påtvinge sitt eget tankesett og menneskesyn, på andre folk uten de vet det... Jeg kunne lett tolke denne post, som "byfolk" der trur de har enerett til naturen og retten til å bruke den. Og i tillegg totalt mangler respekt for befolkningen som bur og lever i disse naturskjønne "ferieparadisene". Men jeg er overbevist om det må være en misforståelse...?

Som jeg nevnte tidligere er jeg ingen stor tilhenger av å holde alt hemmelig. Til og med jeg startet helt uten erfaring en gang i forrige årtusen, og da var bøker og blader ( m.a.o. lenge før Internett var noe jeg hadde hørt om) gode ha når jeg skulle finne nye steder å dra på tur. Det er bedre å forsøke å være et godt eksempel, og kanskje litt "grinete gammel gubbe" i blant slik at også neste generasjon (eller ferske fra egen) blir glad i å ta vare på naturen. Men jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler, og hvor spesifikk jeg er. Jeg deler for eksempel aldri videre tips jeg selv har blitt fortalt. Jeg skriver heller aldri navnet på småvann, om ikke disse allerede er allment kjent i litteraturen. I slike tilfeller er jeg særdeles vag i beskrivelse av område (gjerne "et sted i indre Troms) og passer på å ikke vise for detaljerte fjell i bildene. Bilde av vannet uten navn er greit, for da må en allerede ha kommet frem før en får bekreftet at det var riktig sted. I dette tilfelle fra Femundsmarka er navnene allerede kjent for den som vet hvor Femundsmarka er. Røavassdraget og håene, Revsjøen, Muggsjøen og Mugga er kjent fra Monsen på TV. Småvannene er bare grovt i hvilke del av Femundsmarka. Kanskje er det også greit at folk ser at det er andre muligheter i Femundsmarka en Røavassdraget, Muggavassdraget eller Grøtådalen slik at trafikken sprer seg litt? Oppsummert: Vil noen være sikker på at jeg ikke deler deres hemmelige storfiskvann er beste garanti å fortelle meg hvor det er. Da deler jeg det garantert ikke videre

Dersom skog/gras etc lett kan antennast, er det forbudt å gjera opp ild uansett årstid.

Veldig enig med Ståle ovenfor her. Blir da vel bare ekstra griseri med skitne sko etc på bunnduk i forteltet?

Solnedgang i Bambleskjærgården på slutten av gårsdagens sykkeltur. Test av selvutløserfunksjonen på mobilen

Noen utvalgte bilder fra Himalayaturen nå i påska. Noen av bildene er tungt photoshoppa, og jeg får det ikke helt til. Har jeg gått for langt eller ei? Soloppgang fra Mulde Peak (3647m) Ved Annapurna Base Camp (4100m) Dhaulagiri (8167m) Ved Machapuchare Base Camp (3700m) Machapuchare (6993m) sett fra Pokhara

Var på tur før "Spot" ble oppfunnet og er på tur etter, uten. Har det utmerket.

SPOT? Daglige "jeg har det bra"-oppdateringer.. Så unødvendig. Hva skjedde med "si fra hvor du drar og hvor lenge du blir borte" ? Det snakkes om hysteriske bekymrede kjerringer hjemme.. Kanskje det er på tide å ta en prat sammen? Si til kjerringa: "Nå drar jeg på fisketur til område X-vannet i X-dalen frem til søndags ettermiddag/ikveld. Parkerer bilen ved broa over X-elva.. Snakkes!" Det er lumskt å skulle belage seg på tech som man aldri kan være sikker på fungerer uansett. Og den dagen det da ikke fungerer som den skal, eller at du bruker den feil, så iverksetter den hysteriske di kjerringa hjemme i ytterste konsekvens en unødvendig leteaksjon som koster samfunnet dyrt fra felleskassa. Samme tankene har jeg forsåvidt også om GPS. Solgte en dyrt innkjøpt SATMAP etter to turer. Navigerer fint uten i norsk fastlandstopografi. Det går på ferdigheter og det å beherske og respektere elementene, spille på lag med naturen, og evne å lese den. Stole på egne sanser og evner Jeg kan forstå at en ekspedisjonsfarer over Grønland, Nordpolen eller Svalbard har med seg en GPS.. Men det er vel noe med det, at det moderne, urbaniserte mennesket kan vel heller ikke på det norske, stort sett lettnavigerte fastlandet, være på tur uten GPS, SPOT, MP3-spillere, smartphonez osv. Man skal jo helst også oppdatere vennelista si "live" også.. Min påstand er: Klarer du deg ikke i naturen uten lomma full av tech, så holder du deg til merkede stier eller din lokale bypark. Satt på spissen? Kanskje. Likevel står jeg inne for at jeg er en smule bekymret over tech-ifiseringen av friluftslivet. Stod en artikkel i bladet Villmarksliv om tendensen i fjor tror jeg det var.

Bølger i snøen. (1280x1024)

Vinterskog i Siljan, Telemark.

Slik så det ut nært toppen av Sissihøa i går. Fant aldri toppvarden, slitsomt å krype irundt i total whiteout å stormkast! Å slik så det ut under Jostedalsbreen i August iår!