Vinnerliste

Jeg kunne aldri ha levd og trivdes med å spise kun frysetørka mat.. Da hadde livskvaliteten min til fjells visna. Overraskende nok mener jeg at MSR Whisperlite fungerer helt utmerket til tyngre kokkelering også, gitt.

Ulv er definert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og livskraftig i den globale rødlista. Det er Artsdatabanken som lager Norsk Rødliste, ikke Naturvernforbundet. Artsdatabanken baserer seg på forskning, i dette tilfelle NINA, og ikke føleleser og meninger om hvorvidt vi BURDE ha en levedyktig stamme. At et naturvernforbund ønsker å gjøre en kristisk truet art levedyktig burde ikke være vanskelig å forstå.

Måtte kjøpe mini ketchup og sennep, som viser seg å være svært praktisk på turen. Bytter nok innholdet i sennepen til vanlig type når den er tom. Flott iniativ av produsenten som tenker på oss turfolk!

"Hvite mann dum! Brenner stort bål og sitter langt vekk!" -ukjent indianer..

All erfaring eg har med elgjakt er at store og sterke dyr vert spara. Det er bare i rovdyrdebattar og blant rikfolk at trofeet er viktigast.

Inte 100% sant, nej. Ulven tar de djur de klarar att fälla, och under speciella förhållanden kan de ta selv den största oxen eller starkaste kon, men det är inte regeln. Några miljarder års evolution blir inte oaktuell bara för att du benektar det flera gånger.

Jeg endte med å kjøpe Marmot Tungsten 1p og har prøvd det på en enkel tur uten regn. Liker det veldig godt på mange måter: det er god plass inne, ganske høyt under taket, praktisk med lommer rett innenfor døren hvilket er genialt for et rotehode som meg. Jeg har et liggeunderlag som er 65cm bredt, da er det ca 15 cm igjen. Jeg kan ligge i sjøstjerneformasjon uten problem

Likväl är de största älgarna i Europa de som bor i Rapadalen, där de är skyddade enligt lag för människojägare men har ett relativt stort rovdjurstryck (visserligen björn, men ulven gör ju samma jobb). Måste vara slumpen det? Om ulven kommer för nära städer bör väl världens rikaste land ha råd att skjuta dem med bedövningspilar och flytta dem, gärna på ett sätt som skrämmer och stressar dem. Detta gör ju både ulven människorädd och får ulven bort från oönskade områden. Båda problemen lösta på en gång. Märkning med radiosändare kan ju finna ut om någon ulv är för trög för att lära sig läxan efter ett par förflyttningar. Personligen har jag inget emot att de i så fall avlivas, men att döda ulv löser ju inget av problemet att de blir mer orädda för människor.

Med utgangspunkt ved Oldevatnet i Oldedalen i Stryn, kommer du deg iløpet av noen bratte høgdemeter opp til områdene ved sunde seter. belønninga e visuelle inntrykk i verdensklasse.

Ikke alle Novabrennere går like godt på alle drivstoffkvaliteter. Prosedyre for oppfyring er i grunne den samme som denne, med unntak av punkt 6, hvor midtpunkt ikke gjelder som begrensning, og rensing skjer med magnetverktøy, eller risting med stengt ventil. dsk

Vi kan jo lage våre egne regler... x) Ta med deg 1 stk av andres søppel hver dag (det gjør i alle fall jeg - hvilket blir rart; lettpakkeren plukker opp ekstra vekt, mens idiotene som slengte fra seg sjokoladeplasten (hei, Freia: tursjokolade pakket i PAPIR!), har hav av plass i de digre sekkene sine). x) Ikke bygg steinringer når du lager bål - eller legg dem pent tilbake på plass etterpå. x) Hvis det er steiner i myra/blauthølet du skal over, bruk dem - de tåler vekten din mye bedre enn torv og mose.

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Eller en liten øks

Ulven er ekstremt tilpasningsdyktig. Den kan drepe elg, hjort, rådyr, hare, mennesker, sauer, bison, osv. Det samme er gjelder for de fleste predatorerer som jakter på dyr. Hvis et byttedyr blir for stort så går de etter et annet. Hvis rovdyrene ikke kan velge noe annet så blir de også store, eller så dør de ut. I dinosaurtiden ble rovdyrene tilsvarende store ettersom så mange av byttedyrene også ble det.

Har nå hatt denne brenneren et par år..Jeg har alltid med spritservietter, type 85% av merke Antibac i sånne små hendige beholdere på tur. Disse er også utmerket å rengjøre Whisperlite med. Pleier å ta en runde over den etter at jeg har slokket den for siste gang på turen. Blåser bare vekk det verste av sota under og ned mot forvarmingsskåla og bruker et par spritservietter i alle kriker og kroker, så blir den gullende ren. Du får jo også kjøpt trykkluft på boks du kan bruke. Og er det behov, kan du jo sikkert også alltids bruke en trykkluftspistol koblet til en kompressor for å blåse ekstra rent, men det har det ihvertfall hos undertegnede ikke vært behov for.

Takk for bra og utfyllende svar! Jeg tror faktisk dette er teltet jeg er på jakt etter! Er kun to-tre småspørsmål i fra å bestille dette her nå! Det første, hvordan er liggelengden? Jeg er 180 cm, vil det gi noen problemer tenker du? Og det andre, hvordan er reell vekt vs oppgitt vekt? Er det sånn at dette teltet veier faktisk 1.7 kg med alt? Og sist, er nettingen så finmasket at den holder ute alt av knott og insekter?

Mener du at rovdyrene har studert evolusjonsteorien? Å bruke en scene du har sett i et naturprogram som bevis for hvilke dyr som plukkes ut er fullstendig lavmål. Det betyr bare at dyrene KAN gjøre dette, ikke at det er det som er foretrukket. Naturprogrammer ønsker å vise fantastiske og dramatiske historier, ikke nødvendigvis det som er hverdags. For rovdyr er det en kamp om livet hver gang de tar et bytte. I løpet av et liv er de nødt til å felle et stort antall dyr, for å minimere risikoen velger de individer som det er størst sjanse for å felle uten at de selv blir skadet. Dette betyr at det vil være store, sterke og friske dyr som oftest slipper unna, men det kan også være friske flokkdyr som isoleres fra flokken sin og blir overrumplet. Små individer produseres hver år i form av nye kalver, men store dyr kan også bli syke og svake. En stor elgokse kan bli så stor og usårbar han bare vil, men da kan rovdyr gå etter kalver som alltid være innenfor rekkevidde. Uansett er det ikke bare byttedyr som lever i et evolusjonært våpenkappløp, men også rovdyr. Hvis byttedyrene blir sterkere så vil svake rovdyr dø, slik at de sterkeste får videreført genene sine.

Men om en følger med på sporingen ser en at det mangler dokumenter og da er det bare å sende før det kommer noe brev. Generelt har de vært ganske hjelpsomme om en ringer også, spesielt om det er prioritert pakke. Var forøvrig litt morsomt når jeg skulle fortolle min pakke fra Zpacks da de ikke trodde på at en pakke som veide bare 2 kg inneholdt ryggsekk, telt, regntøy og en haug tilleggsutstyr

Bergans Wiglo, 3799 (Før 5000) http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-10021&prodid=11198 Arc'teryx uke 20-50% på Sportsnett (+fortsatt salg på rando) http://www.sportsnett.no/s/c.aspx?cid=3752

Ikke bygg varder!

@ASI Det beror på vilka djur man skjuter. Skjuter man undan de största och starkaste så blir stammen totalt full av små och svagare djur oavsett om det är kor, oxar eller undjur man skjuter. Ulven jagar de djur de klarar fälla, så det blir främst de små och svaga som dödas. Rovdjurstryck på älgstammen ger fler av de djuren som jägare drömmer om att fälla.

Er litt fristet til å ta den andre turen i Hurrungane og slå opp camp ved Turtagrø. Prøve meg på Store Soleiebotntind, Lauvnostind, Nordre Dyrhaugstind, Vestre Austabotndalstind og Fanaråki. Eneste jeg er usikker på er om jeg burde ha mer erfaring og kanskje ikke være alene? Altså hvilket ferdighetsnivå kreves? Har ikke høydekskrekk, er ikke redd for å klyve litt og har null problem med å gå i ur. Eventuelt gjøre følgende: 8-16 August: Dag 1: Buss til Fondsbu Dag 2: Fondsbu - Skogdalsbøen Dag 3: Skogdalsbøen - Fannråkhytta Dag 4: Fannaråkhytta - Turtagrø Dag 5+: Dagsturer fra Turtagrø (Nordre Skagastølsting og Store Dyrhaugstind, andre?)

Jeg har et ca 7 år gammelt Black Diamond mesa telt hvor ytterteltet ble klissete på innsiden. Sendte en mail med info til Black Diamond og fikk beskjed at det var en årgang med produksjonsfeil slik at de sendte nytt yttertelt i posten. Her er mailen jeg brukte til den europeiske garantimailen. [email protected]. Det kan se ut som ditt lider av samme problem.

MSR Whisperlite. Ikke bare er den av de mest stillegående brennerne som finnes. Den er også omtrent vedlikeholdsfri. Gjør den ren etter hver tur, og du går i grava før den slutter å brenne.

Er det fiskekort kjøper jeg det. Har blant annet årskort for Oslomarka. Men for de vanna som er "private", dvs. at det ligger et vann noen kilometer/mil unna bebyggelse, og det ikke finnes fiskekort, da fisker jeg der læll. http://www.nrk.no/buskerud/_-vi-selger-arvesolvet-1.12173875 Nå skal man ikke svartmale alt, men seriøst, hvorfor skal man legge skog til salgs?

Jeg er fryktelig glad i mitt lille stormkjøkken (Trangia) med gassbrenner. Stødig, trygt, kompakt, effektiv varmefordeling og forholdsvis lett. Ikke noe problem å fyre i fortelt eller i innerteltet når kaldværet setter inn. I tillegg har jeg også gjerne med en dedikert stekepanne (fra Eagle) også mtp. bålfyring. Stormkjøkkenet mitt pakket, inneholdende gassbrenner, kjele, kaffekjele, klype, spork, svamp, fyrstikker, veier under 900g. I tillegg kommer gassboks. På bildet bruker jeg Eaglesteikepanna på stormkjøkkenet. Med mitt forbruk av gass regner jeg ca. en uke på en gassboks som på bildet. Fyrer bål hvis jeg har mulighet også.

Dæven! Om du må ha øks til å knerte ørreten må det jaggu være storfisk du driver å haler inn

ostr, thank you for the helpful information and the nice words. Indeed we invest a lot oft time in research for our hiking-trips, hopefully find beautyfull not overcrowded nature. Kjell Iver, thx a lot. The way to Tettingsdalen ist exactly what i had in mind to walk - via Lappskardet. I think i have seen on your nice homepage that you did this section once "vice versa" from Tettingsdalen to Breivatn. Regarding the exit, you mean, go to Visttindan and then head east and then the more flatter section (there a 2 summit on the map with 472 and 437 where a path starts to Brynhilddalen and then go further to Stavvasdalen ? Seems to be a nice end of the trip, after the mountains to have a little valley ( a lot of wetland of course, but we have Lundhags ). WE have a lot of Time ( 11 days for Hiking, i think, that is enough. ) The mail adress would be fine, i will send you my mail in a pm, so feel free to give it to the Couplet TL, this was meaningful indeed and especially the info about the glacier and the exit. I think, you have a similar route in mind as KI did ? I see you are from Bodo. This was the Start of our nice trip in Saltfjellet last (hot ) Summer. You may find our travelreport here: (in German but lot of Photos ) https://www.outdoorseiten.net/forum/showthread.php/82330-NO-Von-%C3%85seli-nach-Dunderland-2014-%28Saltfjellet-Svartisen%29?p=1335985&viewfull=1#post1335985 I promise, that i will add a little travelreport to Fjellforum in english after we return from Lomsdal-visten because the users here are very helpfull. Last but not least another question about the bus from Mosjøen to Tosbotn: I understand, we have to chance the bus but i read something that we will need to call the other bus ? I think, the translation from google is not allways pricisely. best regards Sascha

Kan legge til at jeg ringte "Primuskongen" om saken, men han stod bastant på at jeg hadde brukt tennvæske først, og at det var den som ga problemer. Men nei, jeg startet selvsagt opp med et han sendte med i pakka, og som han påstod var det eneste rette for slike primuser. Men min Manaslu 96 og min gamle Optimus 00 var enige i at "grønn guffe" var nettopp det. Guffe. Og hva skal man si når også min gamle og trofaste 00 straks fikk "hark i halsen" av grønn fyringsolje bare ca. 15 etter at den fikk forsøke det for første gang? Begge disse primusene bruker samme type brenner. Det sies at gamle Optimus 111 takler den grønne helt fint, men jeg vil helst ikke finne det ut, siden de to jeg har fungerer glimrende på tennvæske. Tennvæske er også mye mer tilgjengelig, siden den selges i enlitersflasker over alt, også i vanlige dagligvarebutikker.

siå ingen svare så trur eg at eg konkludere med at gass virker best og går for ein eller annen gassbrenner, veit ikkje heilt ken av de eg skal velga, får sjå pluss ett eller fleire lette kokekar.

Hei! Har du fått testet dette teltet nå? Og hva er isåfall dommen? Vurderer å kjøpe dette selv. Det ser jo bra ut og har en hyggelig pris.

Med kano gjennom Østmarka Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de. Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land. Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking. Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo. I hjertet av Østmarka Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger. Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka. S. Høgkolltjern Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot. I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått. S. Krokvann Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad. Urskogstemning, fra S. Krokvann Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere. Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet. "Operasjon tørk" Turens lengste bæring Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret… Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut. Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken. Sørenden av Grinderen Bekken som renner fra Grinderen Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden Nede ved Støttumfjorden Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka. Leirkos på Børtervanna Beverarbeid Uklart, men bever er bever Endelig satt´n Ørret nr. 2 Pakkesel gjennom Oslo Sentrum Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut… Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! https://www.youtube.com/user/AlexHaguenStrand/videos

Morakniv til 30-spenn er det ingen som slår med tanke på robusthet. Fallkniven skal jeg vertfall aldri ha igjen. Kniven er for dyr til at du tør å bruke den hardt. Min fallkniv sprakk skaftet på etter bare noen måneder. Pen kniv man kan henge på veggen, men ikke noe mer i mine øyne. En skikkelig samekniv fra Strømeng er også en vinner. Har selv en samekniv som jeg kjøpte i militæret for 25 år siden. Den er like fin den dag i dag. Slike superdyre kniver har jeg særdeles dårlig erfaring med.

mitt drømmetelt hadde vært lavvo finnmark, med en vekt på 3 kg , men finnes desverre ikke

Som nämnt i tidigare inlägg stärker ulven många andra djurstammar, som älg, ren och rådjur, genom att de svaga och sjuka individerna blir ulvföda medan de starka individerna för generna vidare. När människor försöker reglera viltstammar blir det som regel "skräpdjuren" kvar som ska reproducera stammen, något som på sikt truer överlevnaden till arterna till vargens naturliga bytesdjur.

Ganska enkelt att förklara, ulv och andra norska djur är tillpassade varandra, ulven saknar potential att utrydda eller ens forstyrre norska vilda djur särskilt mycket. (Undantaget på individnivå såklart.) Tvärtom bidrar ulv kraftigt till att ge starkare och friskare stammar av till exempel älg, ren och rådjur (som förresten också är en relativt sent invandrad art, bör alltså utryddas?!) Mårdhund är en nordamerikansk djurart som kan true hela arter av djur, då de saknar den evolutionära samutvecklingen mellan rovdjur och bytesdjur. Alla djur i Norge har invandrat efter senaste istiden, så alla djur- och växtarter i Norge kan gott jaktas fritt på och utryddas? Att ulv på vandring klarar att gå igenom sameland är inget problem, de går ofta 5+ mil per dag när de letar efter revir och skulle de slå en enstaka ren en natt är de många mil undan innan samerna jagar den. Det är stort sett endast ulv som etablerat revir som dräps, medan ulv på vandring må ha maximal otur om den inte ska klara sig förbi.

Dagens tur har vært på Hedemarksvidda, nærmere bestemt fra Gåsbu - Lageråkvisla - Stenfjellhytta - Appelsinhaugen og ned til Gåsbu via Brummundvegen (Rondanestiien). Brummundvegen kunne fint ha byttet navn til Brummundbekken nå for tiden. Turen ble på noe over 11 km. Med på turen var Ulu, en Alaskan Husky jeg pådro meg da jeg jobbet som handler og guide i vintersesongen, et supert turfølge Vi skal nok få mange fine turer framover.

Den ridgeresten du har er et utmerket liggeunderlag, det er ikke nødvendig å bytte det ut med et bamse - ridgeresten er både lettere i vekt og har en smule bedre liggekomfort på grunn av mønsteret. Men som alle andre her forteller, du må supplere med ett liggeunderlag til. og det kan koste fra 50-3000 kr, alt etter hva du vil ha.

Brungmarka i vårpussen. Gikk en herlig tur via Sikatjønna, Turtjønna og Storavatnet inn til Damtjønna sammen med broderen. Fluestengene var med og det VAKET!!! Løvet var litt utsprunget og været ble etterhvert riktig så fint. Ved tjerna var de første døgnfluene i lufta og noen kom seilende som små seilskip på overflaten. Det ble fire prikkefanter som fikk lov til å gli tilbake i eget element. Så deilig at sommeren endelig er på vei, naturen våkner av dvalen, fuglene synger, ørreten vaker og humla suser. Det er til å bli toillat av

Tur i fjellområdet bakom hytta. Konstaterer at kneet stadig blir bedre

Første natt i skogen med hele familien. Jentene og kona i telt, og jeg og guttungen under åpen himmel. Alt bra, bortsett fra meg som frøs ræva av meg i natt...

Hei jeg heter Christina og ønsker alle turglade barn en riktig god turpinse

Padletur på Setten i Aurskog-Høland-kommune i går.

Noen trimturer er mer fotogene enn andre, og på denne fjelltoppen er det skikkelig klatring for å få skrevet seg inn i boka - i hvertfall om høyden er for lav

Ser det er mange år siden dette var i diskusjon. Poenget med å dra pulk med sekk er for man bruker andre muskler når man drar pulken. Ryggmusklene jobber mer en hoftene, og fordelen med å dra med sekk er at man slipper såre hofter. Det blir og lettere å dra pulk med sekk siden det er flere muskulaturer i arbeid. Den største ulempen med å dra med sekk er at man begynner og svetter veldig fort og det blir slitasje på skuldrer. Det å trekke med sekk er opp til vært individ om hva man føler seg behagelig med. Jo behageligere man har det jo bedre og lengre går man. Så hvordan feste man draget til sekken. Jeg anbefaler vanlig pulk drag som igjen er festet i noen gummistrikker. Når man skal feste til sekken så foreslår jeg 2 klatrekarabinere som en festes på vær sin side av sekken på den mest solide plassen. Karabinere er enkle og ta av og lett å justere etter hvor du liker å ha feste til pulken på sekken. Å feste med tau er helt greit det og, men er stor ulempe i nedoverbakke. Ingen liker å få mange kilos pulk i hælene. Men som en nødløsning er dette kjempefint å ha ekstra i pulken itilfelle draget skulle ha tatt kvelden.

Hva er mine erfaringer med Garmin GPSMAP 64st model det siste året ? Nedenfor er egne observasjoner og erfaringer med denne modellen. Mitt typiske bruk med denne 64st modellen på vinterstid; hovedsakelig til navigering og sporing. Jeg valgte denne gps' siden den var kjent for å være rask/presis med gps signal, samt har knapper til enkelt bruk med votter. Denne vinteren har jeg brukt den aktivit i over + 40 dager fra solskin til dårlig vær i bekmørket GPS tåler bra kulde,snø, regn og frost. Selv nede i - 15 grader fungerer den greit selv når den hang utenfor jakken. Ved eldre Garmin modeller har jeg opplevd at - 10 grader og mer har gps'n ikke fungert optimalt/ slått seg av. Batteri-leveltiden har vært grei nok, da avhengig av hvilke batterier jeg har bruk, termperaturen uten samt hvor aktivt jeg har brukt gps'n. Ett tips er aten kan lage smarte profiler for å spare mer på batteriene, mens selv har jeg oppgradert mine batterier. Desverre levers ikke garmin sin egen batteripakke med denne modellen, så for å kunne lade opp batteriene via gps' må en enten kjøpe denne pakkken separat eller lage "egen -løsning". Det sistenevnte med mange forskjellige løsninger mye rimligere enn Garmin's variant. Brukergrensesnittet er enkelt å bruke, i kjent Garmin terreng, ergo lett å finner frem i. En kan lage og bytte til forskjellige profiler . I begynnelsen var det kjekt p være i "kjent Garmin" terreng, men nå stiller jeg spørsmål om kanskje dette brukergrensesnittet begynner å bli litt utdatert ? Garmin Oregon har ett litt bedre og mer oppdatert system, hvorfor ikke det samme for 64 serien ? GPS'n er rask på motta signal og er presis, spesielt etter den siste oppdateringen av triaxial systemet/firmware update Rask og enkelt interface med basecamp. Utfording med selve microkortet, låsemekanismen kan åpnes når en bytter batterier, så her bør en være obs. Overføre / bruke forsjellige kart har vært enkelt å bytte /bruke, men en reelt problem har vært kalibrering av kartet og dets kompass. Flere ganger har jeg opplevd at kartet ikke korrigerte seg selv for hvilke retning jeg gikk i eller prekte selve gps i/mot. De fleste gangene ble dette løst med å kaliberer selve kompasset, men ikke alle ganger. Kun ved en "hard-restart/master-restart" klarte gps'n å oppdatere seg i henhold til reelt navigering. Slike hendelser er ikke noe kjekt (eller bra) når en detaljer navigerer med gps' på kveldstid eller i dårlig vær ! Selv har jeg og andre med likenden gps (64s og 64st) rapportert dette til Garmin support. Dette har vært den største og mest negative erfaringen med gps'n Når en har laget en rute på selve gps'n, og navigerer/sporer aktivt så vil gps'n ikke zome ut mer enn 1:200m. Desverre har jeg ikke funnet ut hvor denne begrensingen kan endres. Dette har jeg kun erfart når jeg selv har laget en rute og gått på denne. Forskjellen mellom 64s og 64st er kun assosiert med topo europa kart. Selve ideen bak dette "pre-loaded" kart er bra, og for UK og US kunder kan det være nyttig men de gangene jeg har brukt dette kartet i Europa (UK, Frankrike) så selve kartet vært for dårlig resolusjon til å brukes. Idag hadde jeg nok kun valgt 64s og ikke 64st Hvordan er Garmin GPSMAP64st sammenliknet med Garmin Oregon 650 ? Brukergrensesnittet er litt forskjellig hvor Oregon virker litt enklere og smartere å bruke. Mens den andre store forskjellen er bruk av knapper og touch-screen, som har sine fordeler og ulemper. Her der det viktig at en tenker gjennom hva en ønsker og hvor en ønsker dette. Min GPS er blitt sendt til Garmin support for en vurdering/feilsøking p.g.a. problemen med kart kalibrering's problemet. I mellomtiden, mens jeg venter på tilbakemelding, har jeg skrevet en liten oppsummering. Så dette er kun ment som en liten oppsummering samt dele litt erfaringer med andre. For dem som lurer på hvilke gps en bør kjøpe så er det viktig å tenkte gjennom hva en skal bruke den til (kajakk, sykkel, ski, fjellvandring, geocatching) samt innhente seg informasjon om de forskjellige merker og modeller der ute. Bruk dette forumet, andre hjemme sider, snakk med venner og kjente som bruker gps'n sin aktivt for sine erfaringer før en går til innkjøp / oppgraderer sin gps. For detalj spørsmål om selve gps så er garmin/support ett bra utgangspunkt. Desverre er ikke bruker-manualen så detaljert som aldre modeller. Ikke glem og oppdatert firmware på gps'; dette kan bedre gps'n betraktlig

Billig - lett - stor, velg to. Litt av problemet med å anbefale noe her er at alle disse ordene betyr forskjellige ting for forskjellige personer her så det er viktig å definere så klar som mulig hva du er ute etter. Ut ifra hva du sier så har jeg egentlig ikke inntrykk av at lett er så veldig viktig for deg. Du skriver at du skal ha plass til kamerautstyr (bl.a. linser) på toppen av ikke så særlig lett telt og pose så da er nok ikke en lettvektssekk slik @Vrimmel foreslår så veldig aktuelt. Før du bestemmer deg for hva du skal kjøpe så kan det kanskje være en tanke å diskutere litt mer om hvordan folk som er over gjennomsnitt interesserte i fotografi løser dette? Tror det er et par lettpakkere her som driver på også. Du sier også at du ikke vil at det skal være for tungt. Hvor mye er for tungt? Har du satt deg opp et vektbudsjett slik at du kan se hvordan forskjellige valg endrer vekten på ryggen din? Det er jo litt dumt om du kjøper utstyr i år og angrer på noen valg i slutten av sesongen. Hvor tradisjonell er du? Er du kun interessert i norsk/skandinavisk utstyr? Selv om det nå blir produsert lettere utstyr her på berget også så er det fremdeles mye dyrere av en eller annen merkelig grunn, så dersom kostnaden er viktig for deg går det an å se på løsninger som selges utenfor Norge og.

Vi som bryr oss om naturvern bør gå forran som gode eksempler. Ikke kaste men heller plukke søppel. Denslags blir lagt merke til av ungdom og andre nykomlinger (utlendinger) i bushen Gamle norske griser er det vel ikke håp for.

Men hvis du ser på måten Monsen fyrer bål, så skulle man tro han fyrer for fjernvarmeanlegget i Oslo og omegn. Det er jo helt latterlig hvordan han fyrer bål til tider.

Ikke spør meg hvordan det ble gjort - men jeg hadde en gang 2 par varmesokker fra Ajungilak. Nå har ettåringen ett par og jeg har ett par. Blir ikke kulere enn dette