Vinnerliste

Ser for meg at det kan bli interessant å bli stoppet i tollen med dette pulveret Tror jeg holder meg til plastflasker med brunt innhold i år også...

Skitur opp til Melåa ved Hinnøya. Fikk heldigvis 2 dager med fint vær denne påsken. Solbrent ble jeg også

Da er pakken mottatt, det gledes! http://www.fjellforum.no/gallery/image/3406-/

Godt å komme ned av påskeheia og finne våren har kommet hjemme. Skjæra var i full gang med å bygge reir og hadde funnet ut at halm fra blomsterpotter også var kjempefint å fore reiret med.. Og krokkusen var kommet opp av jorda innimellom snøflekkene. Joda, det er ei god tid vi går i møte

Hilleberg Unna i rødt på vei. Endelig mitt første Hilleberg telt

Everest BaseCamp/Chumbudalen er en nydelig tur. Men hvorfor bruke noen operatører? Bortsett fra det sosiale, er det liten grunn til å bruke slike, dette er lett å ordne selv. Og mye billigere... Skal du bestige Island Peak, er det kanskje greit å bruke en operatør, man ønsker jo en teltmakker. Vanskelighetsgrad: easy match om du er rimelig turmenneske.

Hadde en koietur lørdag til søndag. 4km gåing i skispor, snaut 1 i løssnø med truger og tung sekk på ryggen. Glad det ikke var motsatt;p Mye snø oppunder gjetholen/gitvola, lengst nord i løten. Gjorde vel ikke så mye anna enn og fyre med ved, prate tull og eta mat. Hehe:) Så spor av en jerv som måtte ha passert tidlig om morgenen på vei hjem.

Artikkelen er et godt eksempel på det jeg skrev litt lenger opp i tråden: Lettpakking er bare å bruke de samme prinsippene som ekspedisjonsfolk og fjellklatrere alltid har lagt til grunn, å pakke så lett som mulig. Så har det særlig i USA vokst frem en industri og delvis en slags "subkultur" rundt dette. Om dette kan få litt tåpelige utslag, som at noen bruker masse tid på å få alt innholdet i sekken ned til 5 kg for så å spaser en halvtime til nærmeste vann og slå leir, vel, det er jo litt morsomt, men lite å bli provosert over. I Norge har vel ikke dette slått like mye an foreløpig. Om man trives med 20kg på ryggen på en ukestur i fjellet er det selvsagt greit, men ja, jeg tror mange går med så tunge sekker fordi de ikke kjenner til alternativene. De fleste kjøper det de får anbefalt av venner eller i sportsbutikken.

Her tok jeg en gang en piggvar med kniv. Jeg hadde fortøyd båten ved en liten brygge like bak butikken / bensinstasjonen. (Den som sikkert er stengt nå.) Jeg skulle bare innom butikkebn et raskt ærende etter en dykkertur, og i det jeg skulle gå i land så jeg noe flatt og grått på bunnehn. Ca 1m dypt. Da var det bare å feste maska, ta frem kniven og gli ned i vannet. En piggvar på 65 x 65 cm. Vekt ukjent, men vi hadde to gode middager på den.

Det har blitt lenge siden november og forrige tur med ungene. Les om den HER. Vinteren har ikke vært spesielt lang eller kald og det har vært mange tanker om tur siden sist. En 1.åring i hus med et noe utfordrende søvnmønster, jobbhelger, enda flere jobbhelger og økende trass på de nå 3 år gamle tvillingene hadde gjort dørstokkmila utrolig lang. Det å ta med 1.åringen på tur vinterstid føltes ikke aktuelt slik som han sov om natta og tur alene med tvillingene i kulda føltes tungt. Jeg var redd for at påkledning og bleieskift ville ta alt for lang tid i kulda. Våren var godt i gang når kong vinter atter slo tilbake og lagde "snøkaos" på østlandet. Dette tok nesten motet fra meg med tanke på når jeg skulle få til tur. Ikke det at jeg eller madammen har noe i mot tur i snø og kulde, men tvillingene har vist seg ikke å være de ivrigste på ski og med snø enda. Da ble det ekstra deilig når godværet virkelig slo til å påsken! Svigermor kunne passe minsten og et vennepar villle være med på tur! Planen hadde jeg tenkt på lenge. Parkere langs en grusvei ikke langt hjemmefra, gå litt innover veien for så å ta av veien inn på en god sti/traktorvei. Denne gikk inn til en hytte jeg brukte å dra til med speider`n i mine yngre dager. Gutta har ikke vist spesielt gode takter når det gjelder gangdistanse så målet mitt nå var at de skulle klare å gå selv og det gikk kjempefint! Tvillingene bar sekken sin med sovepose og kosedyr hele veien og eneste hjelp var en hånd og holde i fra tid til annen. Mange spennende dammer som vi kunne "fiske" i på veien! Vi fant en fin teltplass og vi fikk satt opp teltet, vårt nyinnkjøpte Bergans Wiglo. Kjempetelt!! Ungene syntes det var superstas å sette opp teltet. Mye inn og ut, alle innganger skulle testes. Var så gøy med nytt telt at det måtte prøvesoves med en gang Videre ble det bål og middag. I 19 tiden påsto småtrollene at de ville sove, noe som selvfølgelig ikke var tilfellet. Ville bare turne i teltet. Ble litt jobb med klær som skulle av og på osv. Godt vi var to voksene om jobben. Først etter en god stund til forran bålet var de klare for soveposen og sovnet greit i 2030 tiden. Vi voksene kunne nyte ett par timer ute rundt bålet med den gode samtale før vi krøp inn i teltet vi også. Natten gikk nokså uproblematisk. Emil våknet og ville ned i posen vår i løp av natten. Ble jo litt trangt, men gikk helt fint. Jeg våknet og så på Vetle i løp av natten og han hadde krøpet ut av posen og lå utenfor... Så litt kaldt ut siden det var minusgrader, men han sov godt. Fikk pakket han tilbake igjen uten problemer. Sto ikke opp før 0830 noe de fleste småbarnsforeldre må være enig i at er høyst akseptabelt! Sol og friskt morgenvær. Kunne det vært bedre. Siden det var litt kaldt ble det kokt havregrøt i teltet til frokost før vi trakk ut til morrabålet for en liten kaffekopp før vi sakte pakket sammen og trasket hjem. Turen var en veldig positiv opplevelse for liten og stor. Nå gleder vi oss masse til sommerferien og nye turplaner. Noen som har tips?? Sykkel med sykkelvogn, rallarvegen og nordmarka er noen tanker jeg har. Kano? basecamp på fjellet med mulighet for fine småturer (opp mot 2-3km?) Noen flere bilder

Jeg har nettopp testet en parispulk med taudrag på en ukes tur i Sylane, og min erfaring er at tau er alt jeg trenger. I de aller fleste nedkjøringene holdt pulken seg bak meg uten videre problemer, og de få gangene den gled fortere enn meg var et lite trekk i det ene tauet nok til at den la seg pent på siden av meg. I den bratteste nedkjøringen jeg var borti slengte jeg bremsetauet (festet foran på begge sider) under, og bortsett fra litt fishtail-bevegelser oppførte pulken seg fint. Jeg går for øvrig med hund, og han går foran meg og bidrar med trekkraft både til meg selv og pulken. Taudraget har jeg knyttet i to nokså store løkker, og disse har jeg festet direkte til fronten som går til kjørestrikken. Løkkene er videre festet på sidene av sekken med store karabinkroker. Så lenge hunden holder stram strikk unngår jeg alle rykk og napp, fordi alle bevegelser som pulken gjør blir overført til at de store løkkene glir gjennom karabinkrokene før jeg blir påvirket av noen krefter. Selv om kun tau fungerte bra kommer jeg nok til å teste en variant med brøytestikker i plast, som noen andre har vært inne på. I så fall blir fremgangsmåten sannsynligvis at jeg trer det eksisterende tauet gjennom stikkene og knytter de samme løkkene tett inntil rørendene. Jeg har ingen forventninger til at draget kommer til å bli i nærheten av like stivt som f.eks. Fjellpulken sitt drag, men jeg regner med at pulken blir litt enklere å holde unna i nedoverbakkene og at jeg selv merker litt bedre når den er i ferd med å velte.

Det fryder meg at slike individer er så dumme at de filmer og legger ut sterke beviser mot dem selv.

ok en liten utfordring til lettvekterene, jeg bruker i dag ett godt gammeldags stormkjøkken på mine turer, hva er lettutgaven av dette,

Kjemåvatn ved Lønsdal er en mulighet. Gode sjanser for fisk å få fin røye. 2 km å gå dit i lett terreng og godt merket sti.

Thor Heyerdahl-flaska inneholder edle dråper av fransk opprinnelse, Jando!

Jeg ville kanskje tenkt på en Caldera cone fra Traildesigns jeg. Vindskjerm, muligheter til å bruke forskjellig brennstoff og en lett kjele. Med den riktige kjelen har du til og med en liten stekepanne.

Skal hente dette i dag. http://www.helsport.no/reinsfjell-superlight Er vårt nye sommertelt, og gleder meg veldig til å prøve det ut

Helsport Fjellheimen Superlight 3 er det jeg har bestmt meg for skal bli mitt neste telt. 2kg(lav vekt), lite pakkvolum og god plass er årsaken til det. Hvis du følger litt med kan du få en god pris på det. XXL-produkter er med jevne mellomrom rabattert med 20% for de av oss med DNB MasterCard. Da hadde teltet i dag kostet 5000 kroner sånn ca.

Det pleier å være salg på Hilleberg i slutten av mai på Fjellsport, da får du som regel telt til 20% avslag og med gratis bunnduk inkludert, det har i alle fall vært det de to foregående årene. Sportsnett har også "teltuke" rundt samme tid, da er avslagene omtrent tilsvarende. Finn teltet du vil ha på "prisjakt.no", deretter ser du på statistikken over prisutviklingen, da vil du se i hvilke tidsrom prisen "dipper", passer det å vente til da kan du sitte på gjerdet om du kan.

Enig i det @afe skriver her også. Og her trykker du fingeren på sårbarheten til lettpakkersystemet, slik vi kjenner det fra USA. Folk drar jo på eviglange turer med slikt utstyr og veldig lav basevekt, men dette er veldig ofte basert på et kommersielt tilrettelagt system der man kan plukke opp proviant på forhåndsavtalte steder. Man kan jo gjøre det i Norge også, men ikke overalt. Her ligger det en begrensing. Det som drar vekten mest ned er de ultralette sekkene, jeg har også en slik. Men jeg ville ikke brukt den med noe særlig mer enn 5kg mat i sekken, tror jeg. Altså holder "systemet" til en ukestur, ellers må man opp til sekker som veier i hvert fall 1,5kg.

Ser her at flere ser helt bort fra at hundens eiere er de ansvarlige. Derfor burde disse lukes ut som dyreeiere og kanskje også som jegere/våpeneiere. Håper som flere skriver - at disse "jegere" får som fortjent på sin pels.

Helsport selger alltid telt til halv pris (og vel så det..) gjennom outlet'en på hjemmesidene sine. Der kan du virkelig gjøre kupp av telt som kun er satt opp ifm messer, demoer og fotografering.

Det er nå en stund siden vi fikk se krokusen. Påskeliljene er langt kommet. Hva med søte små lam på marka. Jeg fikk se årets første lam på vei mot søndagens turmål.

Hvis du er SÅ nøye på det så glemte du primulaen også.

Hei Jeg vet ikke hvordan det er med mer reparasjon hos Hilleberg? Men Helsport reparerer og syr bra og forholdsvis rimelig. Elginnen har kjørt en isøks gjennom forteltet. Det er sydd, så det ikke syns. Helsport satte også ny teltbunn i samme gamle Rundhø teltet, så det er fult brukbart ennå med en oppgradering av ny stenger. Hilsen Elgen

Spennende! Hvordan gikk turen? Når kom hjem til trøndelag i går så snødde det ganske greit frem til Stjørdal og regn derifra til Trondheim. I bymarka idag tråkket jeg rundt i 10-12 cm bløt nysnø.

Følger de samme bloggene og noen til og det er helt klart at Anders og Bjarne er medskyldige i det at sommerens tur går til Pasvik Disse bloggene er topp inspirasjon og supert lesestoff på kjedelige høstkvelder!

kommer litt ann på bruken av teltet. Jeg plnlegger å bruke enan på fjellet i sommermånedene, og så har jeg andre telt som jeg heller tar med meg når det blir dårligere vær. Sett bort fra vekta, så er nok unna ett bedre telt, og også lite nok til at du finner teltplass "hvorsomhelst". Har brukt soulo en del, og det går fint ann å bo i det, så lenge man planlegger litt, og lager seg gode løsninger på hvor man har utstyret.

Med litt for god tid en påskemorgen har jeg lest hele tråden. Det slår meg at dette er mer en diskusjon om definisjoner enn om reelle uenigheter; hva er lettpakking, og hva er en lettpakker? Spørsmålet i tittelen til tråden (Hvorfor lettpakke?) er det vel nesten ikke noe poeng i å diskutere (eller?); det er vel bedre å bære lett enn tungt om utstyret ellers har samme funksjon og styrke/kvalitet? Etter dette er det vel bare spørsmål om hva man har lyst til å ha med seg på tur, og det virker som om alle er enige om at man skal få lov til å ta med seg det man har lyst til, og være på tur på den måten man selv vil. Det jeg legger i begrepet lettpakking er bare å være bevisst på det man tar med seg og velge lett(ere) utstyr der hvor dette er mulig. Dette kan selvfølgelig gi seg ekstreme utslag i ting som tørking av tannkrem osv, og det er nok disse mer ekstreme tingene som mange assosierer med lettpakking og lettpakkere. Hvis vekten på utstyret betyr mer enn selve turen så har det jo bikket over, men jeg føler ikke at dette er tilfellet hos noen her. Hvordan skal man definere en lettpakker? Det er vel ikke så enkelt å definere presist og det er ikke så viktig heller, men i mitt hode så blir man kanskje en "lettpakker" hvis man har et Excel-ark el med alt utstyr hvor fokuset er på vekten. Og det er ikke noe galt i det, tvert imot. Det er ihvertfall en person som er opptatt av vekten på det han/hun tar med seg og på seg. Første gang jeg reflekterte over disse tingene var når jeg leste en sak av Børge Ousland for mange år siden. Denne saken fant jeg faktisk igjen nå, gjengitt i VG i 2004. Dette er en no-nonsens betraktning rundt dette med hva man skal tenke på ved pakking. Det som har skjedd i årene etter dette vel bare at det har kommet flere spesialiserte lettvektsprodukter, mere eksponering av "lettvektsfilosofier" osv. Men det provoserer meg ikke nevneverdig... Her er artikkelen: http://www.vg.no/forbruker/reise/boerge-ouslands-turtips/tenk-foerst-og-pakk-lett/a/235064/

På en hytte uten vann og strøm i påsken. I følge statistikken er det bare en mindre del av Norges befolkning som drar til fjells i påsken. Selv om det ofte blir framstilt som om “alle” drar til fjells. Sånn sett tilhører bestyrerinnen og jeg til det lille mindretall som følger tradisjonene. Og for å gjøre det ennå mer “spesielt”, så drar vi til Blåfjellenden, en turistforeningshytte - for 16, året på rad. Det er blitt en tradisjon. Å dra på påsketur er ikke like enkelt når hytta er tre timer inn i heia, uten vann og strøm. Det krever noen enkle forberedelser. Nå slipper vi heldigvis å bære all maten inn til hytta. Det blir en del mat, spesielt siden vi også inviterer på komler til alle som overnatter skjærtorsdag. Det betyr en del pakker komlemel, pinnekjøtt og pølser, i tillegg til gulrøtter og kålrabi. Det går heldigvis bedre etter hvert. Vi er blitt flinkere til å beregne hvor mye mat som trengs, for ikke å snakke om drikke…. (Pepsi Maxi for de som lurer på hva.) Turen inn til hytta gikk av stabelen palmesøndag. Det var egentlig meldt sånn passe dårlig vær for hele påsken både på YR og Storm. Lite vind, men ikke mye sol, YR og Storm tok feil. Vi fikk skikkelig med vind på tirsdag onsdag, men også sol og vindstille torsdag, fredag og lørdag. Skikkelig herlig. På turen inn var det lavt skydekke, med litt sol inne i mellom, ikke vind og varmt. Slik påsken skal begynne. Vi gikk i bare skjorteermene oppover bakkene og svettet - skikkelig. For en gangs skyld var føret på vår side. Turen innover heia gikk greit. Det hang i oppoverbakkene og vi hadde glid på flatene - på smørefrie ski. Både bestyrerinnen og jeg var enige om at denne gangen var det en enkel tur, på tross av tunge sekker. Vi gikk på beina ned bakken mot hytta, som vanlig….. Det er et av årets høydepunkt å komme inn til Blåfjellenden, og vite at det er mange dager framover før oppholdet tar slutt. Det er alltid spennende å se hvem som kommer på besøk. Hva slags folk vi får treffe denne påsken. Som vanlig var vi alene på hytta noen netter, men vi fikk også besøk av en del kjekke folk. Det ble servert komle til en del kjente fjellfolk på dagstur, og vi ble 12 stk rundt bordet om kvelden skjærtorsdag. Det er virkelig en opplevelse å våkne på Blåfjellenden, med sol og ryper kakklende utenfor soveromsvinduet. Jeg får vanligvis en liten time for meg selv før andre står opp. Det er godt for sjela å få sitte i stua på hytta, og bare se på utsikten eller inn i ovnen. Med en sudoku som tidtrøyte. Vi hadde tidlig bestemt oss for å dra hjem på påskeaften. Og når værmeldingen også mente at finværet ville ta slutt samme dagen, var det ikke vanskelig å følge den opprinnelige planen. Vi hadde fått hytta i god stand. Vasket og pusset og skiftet sengetøy. Vi forlot hytta med god samvittighet. Og turen tilbake ble omtrent som turen inn, selv om det var et annet føre. Lørdagen var det 6 kuldegrader og litt trekk, men sol. Opp bakken gikk det rolig og forsiktig, med adskillig lettere sekk en på turen inn. Føret var slik at vi sto på ski ned bakkene, og var litt stolte over det. Det er ikke lange turen, og med det nydelige været som vi hadde, var det egentlig en litt for kort tur. Men bestyrerinnen var opptatt av å kunne handle dagligvarer. Vi nådde butikken med god margin. Nok en fantastisk påske på Blåfjellenden var over. Bestyrerinnen gleder seg alt til neste år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Har ikke lest hele tråden, men jeg er enig i at om man knytter identiteten til å være lettpakker kan man ende opp med å gjøre noen rare valg. Lettpakking er jo egentlig bare en popularisering av det klatrere, ekspedisjonsfarere og annet folk på langturer har drevet med i mange tiår, å kutte ned vekta til et absolutt minimum. Det man kaller lettpakking er et amerikansk fenomen og slik jeg forstår det et forsøk på å spre denne kunnskapen til folk som ferdes i fjell og villmark. Mye av dette kan ikke blindt overføres. Jeg har prøvd å pakke ganske lett på vinterturer, for eksempel, men selv for to-tre dager er det vanskelig å komme under 11-12 kg om du har med telt eller utstyr til å lage snøhule. For de fleste på langtur er kanskje for eksempel en parispulk lastet med 20kg en bedre og mer komfortabel løsning. Jeg ser heller ikke poenget med å drive med lettpakking om man for eksempel kjører opp på Valdresflya og går en-to timer for å slå leir og gå toppturer dagen etter. Da foretrekker jeg å ha med et stort telt som veier 3,5 kg og masse utstyr. Selvsagt kan jeg sove i tarpteltet mitt på 1kg, men det er ikke den mest komfortable løsningen. Jeg ville nok heller ikke valgt det teltet om jeg skulle gå 5km hver dag og bruke mye tid på fiske. Lettpakking, slik begrept blir brukt her på forumet, handler primært om sommerturer der man stort sett vandrer og er i bevegelse hele dagen og først slår leir når det nærmer seg sovetid.

Var etter brunørreten i kveld, i Sveio. Godt over kiloen ble fangsten på. Det er så moro!

Nyeste film fra vandrings og packraftingtur til Marokkos Atlasbjerge i februar. Selvom forårets vandmænger fra smeltevandet endnu ikke var kommet var det muligt at packrafte i N'fiss floden.

Var på isfiske i går i grensetraktene sammen med min kompis Frank. Isboret ser langt ut,men det var på håret at det holdt selv om vi måket oss helt ned til isen. Frank(190) med isboret.

Vet ikke noe om snøforholdene i år, men generelt er det vel å si at elver er et problem såpass sent på sesongen...

Litt offtopic Men...Ekspedisjons bil????? Nei bil bruker jeg aldri til slikt. Her er mitt ekspedisjons transport middel:

Turrapport fra dag 36 på turen: Baekbokryeong - Sapdangryeong: Tarjei

Gikk 600 meter til hølmyrkoia, fyrte bål, kokte vann, lagde en FR type suppe og kaffe, satt i sola og kopte ei stønn

Nordiskforspenningen som Gisle henviser til er helt suveren og anbefales. I det øyeblikket et hundespann "tar av" genereres masse kraft. Denne forspenningen tar av trykk både for kusk og bikkjer og stjeler ingen energi når ekvipasjen er igang, noe mange andre strikk vil gjøre. Selv bruker jeg samme istindanker på pulken som på sleden. Bruker ALLTID anker når jeg stopper, om det er med fire eller 16 hunder. Selv om bikkjene mine står på kommando er det alltid det man minst forventer skal skje man må gardere seg mot

Fin liten topptur etter jobb med en kollega i går kveld til Røseknuten øverst i Hunnedalen.

Anker funker fint på pulk også. Fest det gjerne i linefestet til hundene, på samme måte som med slede. Hvis det er en hund med stivt drag, så har jeg gjerne festet det rundt bøylen bak på draget, der den er festet til pulken. Det kan være kinkig å få ankeret til å henge på pulken når du kjører, men hvis du har strikk som holder bagasjen på plass, kan det gjerne smettes under et strikk.

Dersom du skal ha kortere enn inn til Rasletind, samtidig som det skal være populært har jeg følgende forslag: Da utgår Rondane. I randsonene til Jotunheimen står du igjen med: Nautgardstind - jevn, slak, ikke en typisk kjøretopp (for slak?), men i godvær en "trygg" topp. Loftet - populær, cruisetopp, men har ett pari opp som må vurderes eller omgås. Steindalsnosi - kortest?, ikke så populær som nabo Fanaråken. Lauvnostind - populær, lang jevn kjøring, store svinger. Kanskje den beste av de mer alpine toppene. Fra Leirungsdalden - flere topper med kort anmarsj, men snøforhold/rasfare må vurderes bedre, flere går på bre. Fra Spiterstulen - Keilhaus (fortopp til Galdhøpiggen) ett "trygt" valg etter Tinderennet, følg trasee. Fra Krossbu - Smørstabbsbreen og de snilleste toppene rundt. Valdresflya - lavere topper, bare å titte rundt seg og velge den man synes er fin og ser slak ut. Har vært mye vind i år, så jeg vil tro både loside (skare/is/avblåst) og leheng (mye snø) bør vurderes spesielt ved valg av tur. Lykke til

Er nå rimelig spesielt å bruke energi på å irritere seg over noe man IKKE har sett?! Jeg så programmet, og har tenkt å se resten av episodene i denne serien. Jentene får gratis tur til USA (kanskje får de betalt for alt det jeg vet). Der får de prøvd seg på noen jaktformer som visstnok er helt vanlige der borte, men virker noe fjernt for norske jegere.. Kan ikke se at det skader noen å få innblikk i hva slags jakt som foregår i andre land?! Synes jentene klarer seg bra, jeg...

Jeg så mesteparten av første sesong, og også episode 1 i denne sesongen. Det er rart hvor mye jantelov og drittkasting som kommer, spesielt fra folk som ikke har sett programmene. Vi snakker om to jenter som hoppet av skolen etter åttende klasse. Da var de lei, og skolevesenet var tydeligvis ikke tilpasset dem. Så vidt jeg kan forstå har de siden livnært seg som jegere, og hva andre slags jobber de måtte ha skaffet seg. Språkbruken deres, og forsåvidt sigarettforbruket også, er grov, men også sterkt preget av lite skolegang og hva jeg vil gjette på er et resultat av jaktopplæring i et sterkt mannsdominert miljø i Reisadalen. Nå er jo nordlendinger (alt nord for Trøndelag) kjent for å snakke rett fra levra, og disse er intet unntak. Jentene har altså lite skolegang, men kvalifisert og godkjent som jegere på bl. a store rovdyr. Nå er jeg overhodet ikke jeger, men jeg gjetter på at folk som har (norsk) godkjenning for jakt på ulv og Bjørn kan sine saker. Nok om det. TVNorge har invitert jentene med til USA for at de skal få oppleve jakt der. Serien er en samfunnsstudie i hvordan jakt delvis/tydeligvis foregår der borte (igjen: jeg kan lite om jakt) og interresant ut fra perspektivet at man kan lære noe der og. Det er verdt å merke seg at jentene (så langt) fremstår som seg selv og ikke som noe regissert. Om bøffelepisoden, som det bare er vist teaser fra så langt, ser man at en av jentene takker nei til å skyte, da jakten er ren troféjakt, eller bærer preg av det, og det strider mot hennes prinsipper. Villsvinjakten derimot, og også krokodillejakten er jakt på skadedyr slik det fremstilles. Serien viser to viljestreke jenter, som mot samfunnets vilje (ikke følge normal skolegang) likevel kommer seg frem på sitt vis. Temaet er jakt, hvor også avliving vises. Med tanke på hvor mye vold, skyting og generell dårlig oppførsel som vises på TV i dag, både gjennom serier, men også på nyhetssendinger, så er det som vises i denne serien rimelig harmløst. NOAH gjør mye bra, men når det kommer til realisme omkring vanlig dyrehold (type gårdsbruk og jakt) og hva dette (kan) innebære®, mener jeg de er rimelig langt ute på prærien/viddene.

Eg var av den oppfatning tidlegare at den optimale dragløysing varierte utfrå terreng. Har difor hatt båe løysingane (tau og fjellpulken) på same Parisbrett, slik at eg kunne velje utfrå terreng. Det viser seg i praksis (har slitt ut nokre slike brett) at eg eigentleg ikkje brukar dei stive draga, då eg opplever dei som ei tvangstrøye. Eg går både snilt og veldig kupert terreng med pulk, og brukar berre taudrag. Snillare for hoftene, meir fleksibelt, og eigentleg ikkje noko vanskelegare å handtere når ein berre venjer seg til det. Edit: Skriv under på bremsetau. Genialt.

Hei! Vi var på rotur (meg + madammen + hund) i en Strandebarmer for to år siden. Dette er en båttype som kan sammenlignes med en Saiman, men det er en trebåt. I løpet av 4 dager rodde vi ca 8 mil uten å forhaste oss. Du kommer ikke til å være plaget av strøm forårsaket av tidevann i sør Norge, det er noe du kan oppleve i nord. Hvilken hastighet du kan regne med er avhengig av veldig mange faktorer. Vilje er kanskje den viktigste! En 15 fots båt med fortrengningsskrog vil ha en makshastighet på noe nær 5,5 knop, 10 km/h. Vind vil påvirke framdriftshastigheten sterkt. Vi hadde stort sett greit vær, men hadde en hel dag med stort sett motvind. Det kjente vi godt i armene på slutten av dagen. "Været som var" rapportene som ligger på Yr kunne rapportere om middelvind på 6 -7 sekundmeter på den mest vindfulle dagen, denne dagen krysset vi et værutsatt strekke og det ble litt sjø. Området vi rodde i var fantastisk fint. Vi leide båten i Innbjoa (Kystled.no/kystleder/kystleden -i-nord-rogaland-og-sunn...........) og betalte 50 kroner døgnet! Ruta vi rodda var Innbjoa -Romsa(fantastisk) - Halsnøy - Huglo - retur. Skal jeg trekke fram noe negativt må det være at vi var såpass sjeldsynte at alle motoriserte fritidsbåter i nord Rogaland og Sunnhordland "måtte" bortom for å kikke. Ingen av førerne hadde tydeligvis reflektert over fenomenet hekkbølger! Lykke til med planlegginga, vi opplevde det som en flott ferieform. (Bikkja blei litt lei!) EirikW

Ja - jeg er helt enig med deg. Jeg ser jo at han som ble anmeldt har gode forklaringer. Men når de går til angrep på personene bak anmeldelsen - kaller dem usaklig for "dyrevernekstremister" - så får de i hvert fall ikke høyere anseelse. De bør diskutere saken og ikke de som melder i fra.

Som jeger (fugl) og hundeeier (strihåret vorsther) blir man naturlig nok opprørt når man ser det, og at folk skryter av det. Det er jo åpenbart at etisk sett har man tabbet seg ut. Men når det er sagt; hva mener man at de ansvarlige skulle gjort i en del av situasjonene? Minken i felle kunne man unngått, men terrierne er jo, sammen med dachs og andre, avlet opp for å gå inn i hi, det gjør de uten å nøle, og det er jo fordi man har avlet på de individene som mer eller mindre vettløst gikk inn i reve- og grevlinghi for å presse dyret ut til jegeren. (Det er ikke uten grunn at man ser på terrieren som en hissig hund, at noen forsøker å ha den som veskehund, med dertil manglende oppdragelse er jo også "interessant"). Hva skulle jegerne egentlig gjort når en støver og en terrier sitter fast i hver sin ende av en mink? Bikkjene kommer garantert ikke til å slippe på kommando, mulig det går an å gå fysisk til verks, men jeg ville ikke satt handa mi i nærheten av den kampen, siden verken terriere eller støvere er kjent for å være spesielt "snille". Man bør også stille spørsmål om hva som har skjedd før dette, har man vært i nærheten når minken ble gravd ut (husk at jakt foregår som regel med løs hund) eller har man kommet til når skaden alt var skjedd? Utover det, det er skammelig at de filmer det, og at de ser på det som tøft, når de har tabbet seg ut så fullstendig. Men det er ikke sikkert at de kunne gjort noe. Det de kunne gjort er å la være å filme det. Reven som sitter på svaberget kan man jo nesten synes synd på; forslag til hva man skal gjøre? Jakt på rev er lovlig, også med de hunderasene, i motsetning til rådyr hvor kravet er under 42 cm høyde. Hundene virrer rundt på nært hold, reven kommer ingen steder, man kan kanskje klare å trekke to av de vekk, men vi ser jo ikke terrenget bak hundene, ei heller hvor mange som er rundt. Skyte reven og risikere å ta en hund samtidig? Hvis noen tror de jakthundene der kommer til å gå vekk fra den frivillig er det kanskje på tide å innse at jakthunder er ikke noe kosedyr, de er temmelig tøffe på jakt, om de er aldri så snille hjemme. Hundeierne kan godt være i et dilemma - om hunden stoppes eller korrigeres for uønsket atferd når den har sporet opp et dyr, hva gjør du egentlig da, jo du forteller den at den ikke skal gjøre det, men hunden har jo kun gjort det den er avlet fram til, spore opp og finne dyret. Du kan således risikere å ødelegge hunden som jakthund om du går hardt til verks, og det må du om du skal løse opp i den situasjonen... Ser jo i rasebeskrivelsen på canis.no, at min kjære, snille, barnevennlige, strihårede vorsther omtales som notorisk kattedreper i rasebeskrivelsen, og må derfor holdes i bånd i områder med katter. Tenkt situasjon; hunden kommer seg løs på et eller annet vis (liten sannsynlighet for at det skal skje riktignok, kjetting, wirer og karabinkroker sjekkes jevnlig, men jeg kan jo alltids ramle og miste båndet), treffer en katt som ikke raskt nok kommer seg opp i et tre, katten rives i filler. Har jeg da opptrådt uetisk, har jeg vært uheldig, fortjener jeg straff for at hunden gjorde det den fant naturlig etter 100 års avl på nettopp jaktegenskapene? Nå ville jeg aldri i verden lagt ut en video eller skrytt av hunden for å ta en katt, men jeg er ikke enig i at jeg da plutselig ville vært uegnet til å ha hund om så hadde skjedd. (Å oppmuntre til det ville vært noe helt annet.) Når vi ser naturfilmer på tv får vi av og til se rovdyr som tar byttedyr, det er heller ikke vakkert, men da ville det vært uetisk for fotografen å gripe inn, fordi man da ville forbrutt seg mot naturens gang. Hundene gjør bare det de finner naturlig. Den minken har nok forøvrig sloss om levende bytte med artsfrender selv... Provoserer jeg for mye nå...

Dette blir riktig tråd: "erfaringer". Kjøkkenet er nå pakket i skreddersydd pose. En brenner under en vindskjerm under brennstoff og fyrstikker inne i en liten gryte i titan inne i en cubenpose... Er alt håp ute når titan i cuben føles littegranne prirrende?

De som har som prinsipp å aldri kjøpe fiskekort er i mine øyne store egoister. Hittil i år har jeg vel nærmere 30 dugnadstimer for å bedre fiskemulighetene i nærområdet. Og flere blir det i løpet av sommeren. Dette i lokal jff regi. I tillegg har vi utgifter til leie, fiskeutsetting, utstyr mm. Når noen da ser det som sin rettighet å fiske gratis i disse vanna skjønner jeg lite av argumentasjonen og blir ikke akkurat motivert for arbeidet! Jeg skjønner bedre motviljen mot fiskekort i Hurdalsjøen hvor folk flest tradisjonelt har fisket gratis med stang og snøre. Skjønner i og for seg tanken om griske grunneiere. Men jeg stiller meg selv følgnede spørsmål. Hadde jeg vært bonde i en fjelldal med en del fiskevann på eiendommen og hatt problemer med å skaffe meg en inntekt som gjorde det mulig å fortsette som bonde. Da tror jeg nok jeg hadde tatt penger for at folk skulle fiske der. Og sannsynligvis også lagt krefter i å legge til rette for kvalitetsfiske. I mange strøk er fiskekort rett og slett en del av næringsgrunnlaget. Før ble vanna istedet ofte høstet med garn og fisken solgt eller brukt i det daglige kostholdet. I enkelte områder har mange grunneierlag, statskog, fjellstyrer etc gått sammen og laget fellesfiskekort som dekker f.eks en hel nasjonalpark. Disse korta blir naturlig nok en del dyrere, men de prisene som nevnes ovenfor her var vel litt drøye. Selv er jeg villig til å da betale litt ekstra for et kort som dekker hele området i stedet for å måtte ha en hel kortstokk hvis jeg skal tusle litt rundt. En annen sak er at fisket mange steder er utrolig dårlig tilrettelagt og med elendig informasjon. Hvis man må bruke en halv dag på å finne ut hvem som selger kort og deretter en halv dag til for å finne vedkommende er det lett å skjønne at folk ikke kjøper kort. Samme hvis det i ett og samme område er mange ulike kort. har opplevd steder hvor ei lita ørretelv hadde 3 ulike kort i løpet av en km. Og i tillegg var kortområdene delt i flere småbiter med en bit her og en bit der. Rimelig håpløst.