Jeg har nettopp testet en parispulk med taudrag på en ukes tur i Sylane, og min erfaring er at tau er alt jeg trenger. I de aller fleste nedkjøringene holdt pulken seg bak meg uten videre problemer, og de få gangene den gled fortere enn meg var et lite trekk i det ene tauet nok til at den la seg pent på siden av meg.
I den bratteste nedkjøringen jeg var borti slengte jeg bremsetauet (festet foran på begge sider) under, og bortsett fra litt fishtail-bevegelser oppførte pulken seg fint.
Jeg går for øvrig med hund, og han går foran meg og bidrar med trekkraft både til meg selv og pulken. Taudraget har jeg knyttet i to nokså store løkker, og disse har jeg festet direkte til fronten som går til kjørestrikken. Løkkene er videre festet på sidene av sekken med store karabinkroker. Så lenge hunden holder stram strikk unngår jeg alle rykk og napp, fordi alle bevegelser som pulken gjør blir overført til at de store løkkene glir gjennom karabinkrokene før jeg blir påvirket av noen krefter.
Selv om kun tau fungerte bra kommer jeg nok til å teste en variant med brøytestikker i plast, som noen andre har vært inne på. I så fall blir fremgangsmåten sannsynligvis at jeg trer det eksisterende tauet gjennom stikkene og knytter de samme løkkene tett inntil rørendene. Jeg har ingen forventninger til at draget kommer til å bli i nærheten av like stivt som f.eks. Fjellpulken sitt drag, men jeg regner med at pulken blir litt enklere å holde unna i nedoverbakkene og at jeg selv merker litt bedre når den er i ferd med å velte.
