Vinnerliste

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!

@Martin Gjellestad har gjort meg oppmerksom på en bok jeg ikke hadde hørt om eller lest, og som jeg nok kommer til å lese. Forfatteren Jenny K. Blake skriver også dikt. Et av disse fortjener å bli gjenngitt på Fjellforum: «Please my dear Norwegians, care for the land in which you hike, for it's unique and beautiful & majestic, nowhere will you find any alike.» Har noen synspunkter på dette? Her er vi vel enige?

Bygland har også sin Prekestol. Ligger 4-5 kilometer ovenfor bygda på østsiden av dalen. I ei mektig røys. På Prekestolen stod vistnok Olav den Hellige og trua kristendomen på folket i distriktet. Etter sagnet då. Hadde ingen info om hvordan det var på baksiden av den før jeg kløv opp ura i ettermiddag. Men med bare gåstavene til utstyr viste det seg å være en umulig oppgave de siste 8 meterene. Får nok returnere snart med diverse snacks for denne steinen vil jeg ha. Ser ikke bort fra at det blir en førstebestigning for her var ikke antydning til merker i fjellet.. Ja en andrebestigning blir det vel etter han hellige Olav. Prekestolen i Bygland: Med 14 x optisk zoom: Fin røys å krabbe oppover i. Finpyntet av naturkrefter: Med ett tårnet Prekestolen seg opp: Baksiden var nok ikke så enkel, nei: Men det var nå en flott høstdag likevel. Eller muligens en sommerdag med neste 20 pluss ?

Synes det er litt spesielt å bli irritert på kompiser som ikke er like fjellvante som en selv.. Enig med den over her som sa at de 7 kiloene neppe hadde utgjort den store forskjellen. Det viktige er at turkompisen tydeligvis er langt mindre turvant. Da hadde han neppe tatt med seg vann(!)og annet unyttig. Han hadde trolig hatt en bedre sekk, og han hadde vært i form. En feilvurdering å ha ham som turkamerat på denne typen tur, men er det bare hans feil at matchen ble gal? Var det lagt opp til tyngre tur enn han egentlig var klar for? Ikke meningen å kritisere deg Dag G. -Bare å trekke diskusjonen i en litt annen retning enn bare lettpakking. I løpet av et langt turliv har vel de fleste vært i lignende situasjoner? (Sannsynligvis på begge sider..) Jeg har kompiser av alle typer. Noen må jeg lesse på flere kilo ekstra i sekken for at vi skal holde sånn noenlunde tritt. Med andre så er det jeg som må ta en mye større del av utstyret. Med noen blir jeg hengende etter som et slips, med andre så er det jeg som tråkker løype. Da må jeg passe på at jeg ikke drar på feil tur med feil folk..

Amen Jeg ble påminnet iløpet av første dagen på årets langtur, at oppladingen bla ikke burde bestå av å se 6 sesonger av Big Bang Theory og spise Doritos på lugaren* de siste 4 ukene før turen starter. * må vel nesten ta med at jeg jobber på båt med 1/1 skift system.

Høstferie ved sjøen i Østfold, på hytte som disponeres av jobben. Unga elsker dette stedet og jeg håper og tror det er fordi ferie her betyr turer i skog, mark og skjærgård hver eneste dag. Søndag var vi på Hjelmkollen, et gammelt fort med fin utsikt over grensa til Sverige. I går tilbrakte vi dagen på det nærmeste skjæret. Her fikk treåringen sin første fisk, det satte preg på dagen! I dag gikk vi et stykke av kyststien og tok en lengre pause ved Øketangen. Her gikk det ned ørten pannekaker og mange liter kakao

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

Inspirert etter Høsthenget....fikk en mail fra Dutch i dag "Your Bling is on its way!!!!"

Mantraet på tur i grupper eller med folk som har ulike føresetnader er for meg "at me alle skal være like slitne" i staden for "me skal alle yte det same". Og det fins ulike løysingar for å få dette til.

Noen av gærningene i thru-hiking har en gjennomsnitshastighet på over 50km dagen på stier som Appalachian trail og Pacific Northwest Trail. Med litt trening og en god lydbok på øret så merker man jo såvidt distansene. I gamle dager var det vesentlig vanligere å gå veldig langt, enn det vi er vant med nå. Se i brosjyren om tømmerarbeidet i Femundsmarka. Der beskrives en kar hvor han bare må inn til Käringsjöen på bursdagsfest, og går 20km inn dit på kvelden før han returnerer på jobb som skoghugger om morgenen etterpå. Det er 40km + fest + arbeidsdagen. Kroppen vår er jo designet for å tilbakelegge distanser. http://discovermagazine.com/2006/may/tramps-like-us

Jenny K. Blake er forfatter av fire morsomme bøker. Jeg har de to første, og har nett bestilt de to nyligste http://www.aftenposten.no/kultur/I-love-the-hytte-7337122.html Her er enda flere smakebiter. Gleder meg til å lese i hytteboka hennes! Ta en titt her: https://www.google.no/search?q=jenny+k+blake&espv=2&biw=2133&bih=994&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=jGcqVOupCabIyAPMm4DwDg&ved=0CAYQ_AUoAQ&dpr=0.9#facrc=_&imgdii=_&imgrc=6By4HeEL-ohKgM%253A%3BnAKjHngRksbUyM%3Bhttps%253A%252F%252Fpbs.twimg.com%252Fmedia%252FByOjWAyIQAERPPP.jpg%3Bhttps%253A%252F%252Ftwitter.com%252Felusive_moose%252Fstatus%252F514646032937140224%3B600%3B337

Jeg har med årene lært meg å ha lave forventninger til ting jeg ikke kan kontrollere selv. Ja jeg bruker det vel som et generelt livsmotto egentlig. Det løser det meste har jeg funnet ut! Vil jeg på en ordentlig seriøs fisketur med fluestanga, reiser jeg alene eller med likesinnede. Det funker ikke med hverken unger, kjærester eller milslukern. Vil jeg springe på en topp, springer jeg alene eller med likesinnede. Vil jeg først og fremst ha med meg en god venn på tur, tar jeg alt på dens premisser, og har ingen ambisjoner ut over å komme meg ut og fyre et kaffebål. Så problemet til Dag her er vel ikke vennens tunge sekk, men enten: Erfaring og guts nok til å ta en bastant avgjørelse til fordel for ønsket turopplevelse. Altså si nei til turkompis (ganske vanskelig, men mulig). Eller å redusere ambisjonene for turen. (vanskelig det også)

Det var før vi trosset Darwin og avlet videre på dårlige gener og fikk defekte mennesker som meg selv

Eller kanskje de som sitt med kunnskap, vet hvor farlig der er, om folk reiser ut med bare brudstykker av det helheten - kanskje en del av de møter slike folk ukentlig fjellet... Jeg hadde kanskje heller snudd den. Ofte (fjellsport spm.) blir der spurt om D, E og F. Men hadde man kjent til A, B og C - som er det helt grunnleggende - så hadde en og vist om resten. Da er det vel bare naturlig og god service å gjøre oppmerksom på at A, B og C finnes, og hvordan denne første kunnskap kommer på plass (og da kjem D, E og F i samme slengen). Jeg synes generelt sett at der blir svart passende - passende til spørsmålet. Men når et spørsmål fremstår som lite reflektert og/eller lite gjennomtenkt, så blir svarene selvfølgelig i samme stil. Et fyllestgjørende spørsmål med en velbeskrevet problemstilling, gir gjerne ditto svar. Hadde tråden blitt innledet med "Jeg ser for meg å krysse XX og lure på hva folk vil anbefale av utstyr, med tanke på utfordringer rundt YY og ZZ." Så hadde jeg gjerne svart - sannsynligvis i en PM slikt at andre, under andre forhold ikke ureflektert tok beskrivelsen som et fasit. Her blir spurt: Hva er nødvendig utstyr for å ferdes på isbre? (Komplett liste)... Svaret er - akkurat passende med utstyr etter forholdene. For det avhenger av forholdene og en rekke andre faktorer. De andre faktorer er egentlig de viktigste, når det kommer til sikkerheten - og det er ikke nået der læres via internett, eller en bok for den sags skyld. Da går ein kurs eller tilegner seg tilsvarende erfaring via erfarne brefolk - og i samme slengen vil en da også finne ut hva av utstyr som trengs når.

Er forskjell på a til b tur og jakttur med basecamp. På a til b tur er jeg enig med siste taler.

Sant nok. Et kjapt googlesøk gir deg jo blant annet utstyrslista for personlig utstyr på brekurs: Hjelm, sittesele, 2 skrukarabinere, 6 vanlige karabinere, 2 slynger 120 cm eller mer, 2 klemknuteslynger, stegjern, snøanker, isskrue, isøks, kortslynge. Denne "gru"-lista varierer litt etter hvem som holder kurset. Deretter må du velge utstyr etter hvor du skal, hvor mange i taulaget, når på året osv osv. Nå kan jeg svare for meg selv, men grunnen til at jeg på slike spørsmål ofte svarer "ta kurs" er på grunn av egenopplevde situasjoner med "velmente" selvlærte mennesker, som skulle utøve/lære bort den kunnskapen de satt med - som viste seg å sette meg selv/andre i fare. Ang brekurs; jeg kom først til stedet hvor en mann hadde falt i en bresprekk, han landet på en hylle 17-18 meter ned med 60 cm snø over seg. Han ble liggende der nede i rundt tre timer, og fikk akkurat fjernet nok snø fra nesa til at han fikk såvidt puste. Jeg satt på kanten og holdt kontakt/ropte ned til mannen til NoGAR/NLA kom på stedet. Mannen kom fra det uten en skramme - fysisk. Vi spiste middag sammen den samme kvelden! Han sa han skulle ta brekurs før han skulle på bre neste gang. Jeg tror han på det.

Jeg tror nok du blir mye fortere sliten og at det senker tempoet mer med 20kg enn med 13kg. Uansett hvor mye du er vant til å bære.

Hentet brown cheese please på ark for er par timer siden skal lese når jeg kommer hjem.

Haha, binge watching og omnomnom før langtur er ikke beste starten nei. Gjør jeg tabben selv? Ja!

Av den tysker jeg lærte på skolen, er det lite jeg kan idag.... synger Øystein Sunde. Jeg tok et brekurs for 18 år siden, det er ikke så mye som sitter lenger, når kunnskapen ikke praktiseres. En ting huskes, om ikke ordrett. En instruktør sa at om du prøver å klatre i fjell, alene uten sikring, finner du fort ut om du er trygg eller ikke. På bre får du ikke den samme vissheten tidlig, så sant du ikke har kunnskap og erfaring. Du kan stå midt ute på en hvit flate uten å ane om du står på en tynn snøbro eller ikke. Hva du trenger av utstyr har derfor utgangspunkt i hva som skal til for å minimere risiko. Innledningsvis må du derfor ha tau mellom deg og dine kamerater, og hjelm. Steggjern er også gode å ha. Samme gjelder støvler som er stive nok i sålen til at ikke steggjernet ødelegges. Videre må du ha sele på deg som binder deg til tauet. Skal du kunne redde noen, eller bevege deg i usikker/bratt is er slynger og skruer påkrevd, lengre for løsere is, og snøanker også. Et kurs gir en god og rask innføring i bruk, dernest er planlegging og trening vesentlig.

Meld deg på et brekurs, også vil jeg anbefale deg å kjøpe "Breboka - håndbok i brevandring". Antall skruer, snøanker, meter på tau osv. blir vanskelig å si noe konkret om. Men sånn basic trenger man: Stegjern, øks, tau og eventuelt hjelm

Da jeg som 16-åring tuslet 3 mil på 2 dager på rad med 35 kg ++ i ryggsekken, en Lill - Sport Speidersekken 82 l og fikk gnagsår på hver side av ryggsøylen, samt på hver hoftekam var konklusjonen at sekken ikke holdt mål. Etter 16 år til, hvor man skulle tro at vettet steg noe, så er fremdeles konklusjonen at Lill Sport sekken var dårlig. Det er jo stor forskjell på å bære tungt i en sekk som er beregnet på det og en skrotsekk som ikke er det. 35 kg i en Bergans Alpinist er det det må være, 35 kg i en Lill - Sport Speidersekken (og enhver annen Lill - Sport) er asketisk selvplaging på høyt nivå som aldri skal gjentas. Synes den ene sekken på det første bildet ser litt mindre proff ut enn den andre... Be kameraten kjøpe seg en 130 liter så er problemet løst. 30 liter vann i sekken og vandring med omvei til og fra jobb bør løse eventuelle formmessige problemer.

Det er alltid artig å lære nye språk. Det er jo mulig å stikke tåa i vannet ved å låne et oppsett av noen andre for å få prøvd det. En tolk om du vil.

Jeg har hatt med på tur uerfarne som har slitt på den første turen. Det kan alltids oppleves som irriterende å måtte vente, men det positive er at folk lærer av sine erfaringer. Flere har kommet igjen på nye turer siden med bedre bør på ryggen og i mye bedre form - og jeg har fått nye og gode turvenner.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=135152

Vekten på sekken er ikke problemet, her er "problemet" stor forskjell i kondis og forventning til tempo. 7kg forskjell i vekt på sekk burde ikke være utslagsgivende.

Snasent å skyte beina av kompisen sin på nettet. Som Tor Magnus sier så er det fullt mulig å lette sekken til kompisen, kanskje du hadde plass til noe av hans tunge utstyr og han noe av ditt lette. INGEN er bedre enn det svakeste leddet. "Tror det blir en stund til neste tur sammen." er vel ikke en hyggelig gest på et åpent forum. Så skal man ikke glemme at for mange er turen målet og ikke toppen osv...

En liten tur på oslofjorden. Turen blev längre än planerat med ett par korsningar av större vattenytor. Det kan man göra nu på hösten. På sommaren är det livsfarligt med alla motorbåtar som framförs i hög fart med groggen i ena handen och GPSen i den andra. Observationer: - Fisk (torsk? Stor och fet var den i alla fall) - Fisk i stim - Fisk som hoppade (högt, 7-8 dm upp) - Sjöstjärnor - En typ av manet som jag inte sett förr, tydligen någon form av "lobemanet". - En massa fåglar av vilka skäggdopping kan räknas som mer speciella. Turt, skarv, eider, diverse gäss mm ser man ofta. Sannolikt var det också lom på fjorden, men svårt att säga på så långt håll. - F16 - C130 Som vanligt när jag är på tur så hade jag glömt något. Den här gången var det rödsprit till förvärmningen. Det löste sig genom att jag använde korken till tanken på Svea-köket som kopp för lite förvärmnings-bensin. Så jag fick mitt kaffe i alla fall.

Problemet mitt er at jeg har et så forbanna sterkt beskyttelsesinnstinkt at jeg går ikke fra folk! Forbaska irriterende til tider...

- "Drit i kakaoen"... lag en ny post! Jeg venter på turrapport

Genom tillkomsten av nya naturparker i Spanien har det blivit strängare regler för tältning på många håll. Här är allt jag vet i frågan: http://www.huthyfs.com/pyrcamp.html På den här turen fick jag alltså avstå från tältning i Posets-området - så sent på sommaren är det otrevligt att vänta till 20 med att resa tältet. I Frankrike lyckades jag två gånger hitta läger precis utanför gränsen till PNP. Sista natten var jag dock i PNP och fick vänta till 19. Då hade solen gått ned bakom bergen - tur att föregående natt varit blåsig, så att tältet var torrt. Laser Comp är 6 hg lättare och mindre skrymmande än Akto, vilket är trevligt när jag packar på morgonen. De elastiska fästena gör det faktiskt lättare att sträcka än Akto, när man kommit underfund med hur man ska göra. Jag har bytt de titankrokar som följer med mot Hillebergs V-pinnar, de bästa jag vet. Jag behöver 10, men har alltid 12 med på turen. Kopplingarna mellan ytter- och innertält har en benägenhet att lossna under transporten, men är lätta att fästa tillbaka. Akto är mycket vindtåligt - jag har ännu inte legat i Lasern i hård vind så jag vet inte vad det tål. Jag litar på vittnesbörd från folk som använt det på TGO i Skottland. Tälten känns ungefär lika rymliga. Jag har alltid lagat frukost i absiden i mitt Akto (341 morgnar!) och fortsatt den vanan - som fabrikanten givetvis varnar för - i mitt Laser. Jag använder förtås gas.

Der fant du de ordene jeg lette etter. Veldig enig!

Hu er en smart og oppvakt dame, med sans for detaljer hos mennesker. De to første bøkene er helt rå, og jeg gleder meg stort til de to neste som er på vei i posten! https://www.ark.no/ark/catalog/simpleSearch.jsf?s0=0&prg_id=fe5faa8ccd314669a80727b3b51df3e0&sort=YEAR_DESCENDING&user:cSLnok:QPARAM:clicked=false&show=12&wec-locale=no&returnToCheckout=false&wec-appid=ARK&area=ZARK_TEST&page=9471883A2E944CDF82BEBB25810FDA62&user:cSLok:QPARAM:clicked=false&view=row&simpleSearchString=jenny+k+blake Du finner de alle fire her. De tre første er på tilbud!

Det er klart, når du sier det sånn....

...nærmeste stein.......

Jeg kjenner noen som sover like godt enten de ligger på en Jensen Majestic Aqutive III Autobot transformerseng, eller på en kråkebolle. Da er jo en Bamse det billigste og mest fleksible du kan bruke på tur. Men de fleste hengere har vel funnet ut at det ikke er godt nok å ligge på det som kan føles som en kråkebolle.. Jeg mener en god natts søvn er det viktigste på tur. Det er også det vanskeligste å oppnå, i hvert fall for min egen del.

Øhhh... Så de som henger, henger under de som ligger på bakken og ser opp til dem ?? Jeg ville jo tro at de som henger i køye, henger over de som ligger på bakken, og dermed ser ned på den som ligger på bakken. .......

Et lite tankekors når det gjelder kalsium. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder inntak av kalsium, men vi er også ledende når det gjelder beinskjørhet. Japanere spiser nesten ikke melk og melkeprodukter og inntar svært lite kalsium i forhold til oss, men de har nesten ingen beinskjørhet. Det er ikke nok å spise kalsium, men du må også få i deg nok D-vitamin. Uten nok D-vitamin så har du liten glede av kalsiuminntaket. Du trenger ikke melk og melkeprodukter for å få i deg kalsium, men disse produktene representerer en stor del av vårt inntak av kalsium. Skal du kutte ut disse produktene av en eller annen grunn så kan du spise f.eks. bønner, nøtter, grønnsaker som brokkoli og blomkål, sardiner med bein og en del skalldyr. For å få nok D-vitamin kan du drikke tran. Vanlig Møllers tran smaker nesten ingen ting, men har en veldig god effekt på leddene. http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/kalsium http://erdetsunt.wordpress.com/2013/08/15/kalsiumkilder-melk-sesampalegg-tofu-gronnsaker/

Ser ut som denne preikestolen har gjort det som vår preikestol heldig vis har ventet med, nemlig forlatt fjellet og beveget seg nedover i ura.

Mange og flotte bilder av en utrolig vakker natur! Kan man vandre og campe fritt i Pyreneene, eller er det restriksjoner? Leste tidligere på hjemmesiden din at Hilleberg Akto var ditt foretrukne telt. Nå har du en Terra Nova (?) et eller annet? Hva vil du si er hovedforskjellen på de to teltene?

Men bare muligens Jeg hadde 18-19 kg i min ULA ohm 2.0 når jeg gikk over rondeslottet med Henrik tidligere i sommer, og jeg tør ikke påstå at Osprey Aether 60 ville vært mer komfortabelt. Men så er det ikke dette det dreier seg om... TS: med denne turen som utgangspunkt må det jo bli lettere å møtes på midten neste gang. Jeg kan fortelle deg at det ikke er moro å henge etter på tur, og konstant være den som sliter. Med litt innspill og vennlige råd samt bedre samkjøring, så tror jeg neste tur kan ha noe mer for seg. Selvsagt, dersom dere begge er blitt gammel og sær, så blir ting ikke noe enklere Jeg har selv vært på tur med en gjeng lettpakkende Speedy Gonzaleser, og vanskelige prinsipielle tungpakkere. Selv finner jeg meg selv som dritten i midten, og trives best der.

Kjent sak det der. Både når det gjelder vekt på sekken, og når jeg får med kompiser som ikke er så vant med å være på tur. Noen kilo ekstra merkes fort på tempoet i motbakkene. Egentlig ganske så trivelig. Da er det bare å sette ned tempoet, virre rundt, klatre på stein, gjøre noen kast med stanga eller fotografere litt og føle deg i superform

Lørdag Etter en overaskende lite komfortable natt i køye (= omtrent en vanlig natt i telt) våknet jeg til lav tåke over vannet. Det var litt rått i lufta og jeg kjente det litt midt på ryggen. Ble mye kluss den natta med å forsøke å juster en lite villig under quilt og liggestilling. Til slutt bar turen ut i mørket for å prøve å justere litt, det funket bare sånn nogenlunde så venstre skulder forble litt kald, men høyre skinke var iallefall varm halve natta. Men lydene fra bålsikelen levnet ikke tvil - folket hadde stått opp. Prat og latter i en fin harmoni med lett saging og dertil kløyving er deilig å våkne til. Nede ved sirkelen møtte jeg et kjent, men nytt ansikt - 'Jøss, er DU her. NÅ?' spurte jeg [@member=Rolf_E] Det var jo forholdsvis tidlig lørdag morgen fortsatt. Rolf kunne fortelle at han ruslet inn i campen ved 01.00 tida etter å ha tatt toget fra Drammen etter 50års lag for sjefen sin. Det kaller jeg dedikasjon til turlivet ! At det var litt kjøligere nå på morgenen var lett å se. Det var luer og jakker rund baut, men alle smilte og det virket som om det hadde gått bra å dingle for første gang. En bodde i telt og en hang. Trenger vel ikke si noe om hvem som gjorde hva.... hahaha (ikke noe vondt ment, Heidi) Etter hvert datt det hengere ned fra alle trærne stemningen sto i taket. Det ble stekt egg og bacon all mas, en hadde glemt bacon så det ble pizza på ham istedet ([@member=Tor Magnus]), men med bare 500 meter til parkeringa var veien kort til butikken for å hanmdle bacon.... eller være barnevakt mens kona løp Oslo maraton eller hva det var han skulle. Rolf kjørte speilegg med flytene plomme mellom to skiver brød. Det gikk som det måtte. Greit å være utendørs. Greit å ha vaskemaskin. Den tidlige brusnjen var ikke mer enn ryddet bort før det plutselig rant inn med folk og bikkjer, store og små av begge raser. Lederen i passene signal gul jakke strenet rett over og proklamerte at de pleide å være her. Gikk det greit om de lånte bålet litt? Ja de skulle først ut i terrenget rundt å kurse hundene i sporing, men etterpå. Om det gikk greit om de lånte bålet til å grille litt pølser og sånt? Om de kunne sette sekkene sine her mens de holdt på i skogen før de kom tilbake for å låne bålet....de pleide å være der. 'Det kommer en gruppe i morgen også. Går det bra?' Vi sa at det gikk bra. De sa det bare var snakk om et par timer trening også en time grilling eller noe sånt. Personlig ville jeg nok sett meg om etter ett annet sted hvis jeg kom til et sted som allerede var opptatt, men det er kanskje bare meg. Noen av foreldrene OG ALLE BARNA var veldig interessert i hengekøyene som var spent opp i trærne rundt omkring og siden Tor Magnus hadde reist lot vi alle som ville få prøvehenge i hans køye. Vi passet godt på så de ikke ødela for mye eller griset til med for møkkete sko*. Gelden var STOR da vi fikk plass til hele fem barn i køya på en gang. God stemning. * hehe, bare kødder, vi brydde oss ikke om de hadde møkkete sko. Så da det rant inn med bikkjer og folk til pølsefesten tok jeg en runde for å se på hotellrommene. Det var masse forskellige løsninger ute og gikk, alt fra helt standard som leveres med køyene til en blanding hvor man har byttet ut enkelt-komponenter og beholdt andre til helt custom oppsett med enkelt-komponenter handlet inn fra omtrent like mange forskjellige steder. Den mest poplæte tarpen må ha vært Warbonnet Superfly (4 stk - alle i SilNyl) og så vidt jeg vet var det kun en cuben-tarp tilstede. Av køyer er jeg litt usikker, men jeg så iallefall Hennessey Explorer (2 eller 3 stk), Dream Hammock (2 stk) i tillegg til Warbonnet Blackbird og Ticket to the moon. Var det en DD der også ? Tor Magnus har bedre overikt enn meg. Det var flere løsninger på isolasjon. Bildene over her viser under quilts, men flere brukte også også fjellduk også var det et Hennessy SuperShelter. Fjellduken ble rigget som enomsluttende pose, kun med lufting ifbm gjennomføring av suspension. Supershelteret; folie, skum og vindtett Noen av løsningene på suspension På min runde fikk jeg et gløtt av FF banneret sånn en uinvidd vandrer ville sett det. De fleste kom fra andre siden og så bare "/\/\_ murofllejF" Det var noen som kun hadde anledning til å være med fra fredag til lørdag og de hadde reist avgårde omtrent likt med Tor Magnus og etterhvert som både hunder og eiere forsvant var vi atter igjen en liten gjeng entusiaster. Pluss én. I alt kaoset hadde det lurt seg inn en henger i campen, rukket å rigge opp og finne seg til rette før jeg oppdaget henne iallefall. ybysos og Pettrus var på en geocaching-runde og med Tor Magnus på et bacon-run. Så vi som var igjen så ingen annen løsning enn å ta den etterhvert programfestede lørdagsturen rundt vannet vi hadde campet ved. tronn, Rolf, @Mossy og undertegnede la avgårde i det deilige været Måtte ta et bilde for å prøve å fange inntrykket 20 minutter senere var vi tilbake til campen (det er et lite vann ) og jeg tok en runde opp for å justere rommet. Fant ut at jeg hadde litt for bratt vinkel på suspension så køya hang litt lavt (for mye bue), men de ble enkelt strammet siden jeg har montert whoopie slings. Lokasjon og utsikt var det ikke noe i veien med Nede i skråningen var det liv med både nyankomne og tilbakevendnde hengere som hadde vært på perm. Og jeg så noe kjent: en som henger opp og tre som bidrar med hint, tips og meninger Men det var ingen sure miner så langt jeg registrerte. Etterhvert var de nyankomne rigget ferdige og vi inntok igjen formasjon rundt bålet. Det ble igjen kokkelert og alle så ut til å nyte livet @hesthov og @Mossy Igjen ble det delt villig vekk av alt snackset alle hadde tatt med til seg selv og de andre. Det blir veldig mye godteri på sånne turer... Og med alle tv seriene de siste åra vet alle et stort bål Holder Zombiene på avstand. Nettopp derfor er første skogvettregel å være kjent med de forskjellige tresortenes egenskaper for å time vedsankingen med brennrate i bålgropa, så man unngår ubehagelig stemning Som nevnt tidligere var her ingen som ikke var kjent med alle skogvettreglene så det var god stemning hele helga Nyankomne @uppis dro ei skrøne for Mossy mens Hesthov og Tor Magnus holdt utkikk etter Zombier. Pettrus ser at tronn er i en overgangs fase lenge før jeg gjør det Tidligere på ettermiddagen fikk jeg hjelp av Tor Magnus til å montere under quilten riktig, hvilket i kombinasjon med hengevinkel hjalp betraktelig på nattesøvnen, selv om det begynte å regne i det jeg gikk å la meg. Søndag Jeg våknet til lett regn og svære droper som ble blåst ned fra trærne rundt og smalt i tarpen. Heldigvis dro jeg ned det ene hjørnet på porch mode'n før jeg la meg, så alt vannet rant bare rett av og laget ikke en stor dam på taket. Jeg åpnet luka og tok en tidd ut på verden. Vått. tronn hadde heller ikke stått opp enda så jeg tnekte at 10 minutter til ikke ville skade Annet enn litt ekstra vekt i form av hette på soveposen, føler jeg ikke noe akkutt behov av å kjøpe en over quilt med det første. Jeg bruker den som et over-teppe eller dyne, altså uten å dra igjen glidelåsen. Det ble en litt amputert morgen med regn så jeg tok en enkel frokost før jeg pakket og da alle var klare (jeg var sist klar), spaserte vi ned til parkeringa igjen etter nok et velykket heng. Og om vi ikke så ses vi på neste FF treff, håper jeg vi ser mange dere igjen samt nye ansikt på Julehenget i slutten av november !

Bilden är tagen från toppen av Surtningssue i början av September med en GoPro Hero 3+ Black Edition. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3002-/

Høsttur Det begynner å bli sent på året for turer i heia. Fortsatt vil det forhåpentlig være en god måned igjen før snøen laver ned og gjør det vanskelig. I fjor var det mulig med tur til ute i november, året før ble det bråstopp 19. oktober. De siste turene blir ofte overnattingsturer til Blåfjellenden. Broderen var klar for en tradisjonell søndagstur til Sandvatn. Det er en tur som går i høyden. Store deler av stien ligger på opp mot 900moh, og her kan det bli både kaldt og vindhardt så sent på året. Det ble en tur innover samme veien 30. september i 2012, men det var en tur i svært dårlig vær. Nå viser kalenderen 21 september. Hjemme har det vært sommertemperaturer den siste tiden. På parkeringsplassen var det bare 8-9 grader og en kald vind. I ganske stor kontrast til gårsdagen. Dette var ikke dagen for tur i bare bluse – jakken kom på fra start. Oppover Lysebrekka kommer selvsagt svetten fram. Det er så pass bratt og bakken så pass lang, at det er umulig å komme opp uten å bli varm. Det kom noen folk imot, men det hadde ikke vært så veldig mange på hytta denne natten. Mesteparten av turen gikk uten at vi så særlig mange folk. Det var svært lenge siden det hadde vært kaldt på tur. Denne høsten har den globale oppvarmingen virkelig gitt flotte forhold. Men med sola i ryggen og vinden imot ble det så avgjort høstfølelse. Og heia har også tatt på høstkappen. Det er gråfargen med brune og røde toner inne i mellom som dominerer. Oppe i et skar ligger det fortsatt en fonn og lyser hvitt. Selv en varm sommer og høst har ikke klart å smelte all snøen fra i vinter. Det ble en tur innover heia der vi kjempet litt med vinden. Etter pause på hytta ble det betydelig lettere. Turen tilbake til bilen gikk i godt tempo – med vinden i ryggen. Etter tur midt i uka, ble helga som i gamle dager – for fem seks år siden. Da var det tur lørdag inn til en av hyttene med retur samme dag. Og det samme opplegget søndagen. To lange turer kjents godt i beina på mandagen, og det tok noen dager før det igjen var mulig å ta ut. Nå, noen år sener, og med innlagt trening i uka, kjenner jeg selvsagt at jeg har vært på tur, men ikke mer enn før. Nå går nok turene noe saktere enn før, og sekken er antakelig litt lettere. Det kan gjøre en forskjell. Nå gjenstår bare at værgudene er medgjørlige ut over høsten og gir oss anledning til noen turer. I hvert fall noen uker til… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Denne helga gikk turen vår til Børsteinen, en DNT/STF hytte i Sirdalsheiane. Vi kjørte litt uttpå dagen fra Sandnes mot fjellet, hytta ligger ikke langt fra veien så vi trengte ikke dra så tidlig. Værmeldingene var dårlige for denne helga, vi hadde nettopp derfor valgt akkurat denne hytta som er så kort å gå til. Selv om guttene våre er veldig flinke å gå i fjellet, så trenger man ikke legge opp til de lengste turene når det er meldt regnvær. Vi startet turen med strålende solskinn. Godt skiltet, som vanlig. Fjellet hadde begynt å få høstfarger, vi såg stor forskjell fra forrige helg hvor vi gikk i samme området men til en annen hytte. Ask foreviger høstfargene mens han nyter livet. En "fali norsk hengebro" som de sier i Flåklypa Grand Prix. (Men denne var ikke farlig, bare spennende.) Vi kom fort frem til hytta, kun 1 km å gå fra veien. Hytta såg veldig fin ut, slik vi hadde forventet siden vi hadde blitt fortalt at STF har oppgradert hytta betydelig det siste året. Vi dro ut på tur rundt hytta for å spise lunsj, det var et veldig fint terreng rundt hytta. Muligheter for mange fine turer herfra. Vi møtte til og med et annet tvillingpar fra barnehagen til Ask og Eliah i fjellet, de hadde også tatt med mamma og pappa på tur! Veldig kjekt. Når vi kom ned igjen til hytta rakk vi å kose litt med to flotte hunder som var der. De hadde tilbragt to netter i hytta (nærmere bestemt i skuten, ikke i hytta) sammen med matfar, dattera hans og bestefaren. De fortalte oss at hytta hadde vært rimelig full, 14 personer. Men vi var heldige og fikk overta deres rom når de nå forlot hytta. Eliah etter at de hadde gått: "Mamma, hvor får man kjøpt hunder?" I det lille vannet mellom hytta og uthuset var det mye rart å finne. De mange småe froskene fikk seg se verden fra et barns ståsted mang en gang. Vi laget et "akvarium" av frosker i en liten pytt på en stein like ved. Veldig spennende. I løpet av kvelden koste alle barna seg inne i hytta. Det ble totalt 21 overnattende gjester på hytta denne natta, men det var problemfritt. Litt koordinering mellom de forskjellige familiene måtte til i form av: "nå kan dere ta over sofaplassen vår, mens vi tar over spisebordplassen deres...." trangt, men koselig i hytta. Veldig artig at så godt som alle barna i hytta var på alder med våres gutter. Neste morgen bestemete guttene at vi skulle opp på toppen av fjellet bak hytta. For å gi guttene en spennende opplevelse fant mor og far en passe "farlig" rute, slik at guttene fikk klatret litt. Vi nådde toppen, og alle strålte. Når vi skulle forlate fjellet for denne gangen tok vi oss god tid tilbake til bilen. Fjellet var stappfullt med sprengmodne blåbær! Og hvem sier at man ikke kan ta flotte bilder med kompaktkameraer? Og med det var den fjellhelga over. Og lærdommen fra denne helga var det samme som alltid: Været er alltid bra, så lenge man er ute. God uke alle sammen!

Tror nok snittalderen på Everest heller mer mot 60 enn mot 20

Får frysninger av å tenke på å bruke pulverkaffe/instant-kaffe. Det er enkelt og greit siste rangering kaffe. Presskanner og andre fancy løsninger? Uaktuelt når man er milevis uti ødemarka å drasse med seg. Når det gjelder kaffe er det det enkle og tradisjonelle som ALLTID er det beste. Kaffe tilberedes og nytes best slik! (Bilde tatt for noen dager siden på Finnmarksvidda):

Hei Oddbjorn... min forste tanke er noe som kalles patellofemoralt smertesyndrom, en ganske vanlig knelidelse som igjen kan ha flere arsaker. Dette er bare en tanke ut fra hvordan du beskriver dette med smerter i nedoverbakker, men at ski gar bra, osv. Dermed kan det jo vare alt mulig annet ogsa.. Synes det derfor kan vare en god ide a kontakte fastlege og fa utredet dette. Synd a fa odelagt tursesongen av et vondt kne, selv om ikke tilstanden nodvendigvis er alvorlig

Fikk Heliumen i bryllupsgave, greide ikke bestemme meg mellom Norrøna sin Falketind eller Bergans Helium, Så da jeg fikk den ene var problemet løst. Har ikke testet den allverdens, men foreløpig virker den som et godt "valg". Har planer om å bruke sekken vinterstid når Recon Packen blir for gigantisk. Kan bli vanskelig å gå fra 125 til 55 liter, ettersom jeg har brukt Reconen på nær sagt alle turene mine. Ønsker også å bruke sekken til å dra pulk med på vinteren, sendte derfor en mail til Bergans, ettersom jeg har sett flere bruker sekken til det formålet(på begge polene). Kjapt svar og en løsning til en billig penge, Dette blir nok gjort før vinteren kommer. Sekkene som Cecilie og Rune bruker, er litt modifisert hos oss. Vi har sydd på pulkfester og byttet hoftebeltespenna til en type av metall Om ønskelig kan vi gjøre dette for deg også. Prisen vil bli 300 kr inkl moms. Nå er sikkert ikke pulkfester og ei metallspenne veldig dyrt, og man kan sikkert få det festet selv, men liker tanken at de som fester det har gjort det nøyaktig på samme måte for langt proffere folk enn meg. Du vet iallefall at festene ikke løsner på denne måten.