Vinnerliste

Hardangervidda - Imingfjell Jeg må innrømme jeg aldri har sett så mange Lemen som jeg har sett i år, eller så bare husker jeg dårlig. Vesende, pipende og mer sinna enn noen gang florerer dem på fjell og vidde i store mengder i år, til stor glede for Fjellvåken med sitt klare hyl og ravnen som svever som en svart skygge mot himmelen. Imingfjell, ved foten av Hardangervidda, ble valget for den tradisjonsrike turen fem glade turkamerater tar hver august. Håpet om store naturopplevelser og å finne den helt spesielle følelsen som vidda gir, ulmet spent i et bankende friluftshjerte. Med lettere sekk enn noen gang tutet vi oppover forbi Kongsberg etter en matbit på Hvittingfoss, men skyene lå faretruende og ventet på oss jo nærmere vi kom Rødberg i Uvdal. Værmeldinga hadde meldt litt av hvert, og det skulle bli mildt sagt litt av hvert - veldig ofte. Vi hadde holdt av en liten bu med senger og peis på Imingfjell i tilfelle været skulle være helt imot oss, og det var ikke så dumt. Når vi kom frem på ettermiddagen, bøttet det ned og det fristet lite å rigge opp telt og utstyr. Vi innlosjerte oss i den lille bua og la en kubbe i peisen. Vi hygget oss til varmen fra ilden mens regnværet pissa ned ute, med håpet at det skulle lette til morgendagen. Dagen etter våknet jeg lyttende etter regn fra soveplassen, hørte ingenting og stakk snuta ut av døra og så at skylaget hadde sprukket opp med innslag av blå flekker. Konge, ut på tur! Vi spiste en kjapp frokost, pakket sekkene og tok en kikk på kartet. Damtjønn ble destinasjonen som var nærmeste vann oppe på fjellet, vi håpet på fin Ørret som vi kunne lure med fluene eller marken. Vi tok den raskeste veien, men også den absolutt bratteste veien. Med noen kilo i sekken så kjente vi motbakken opp skaret i fjellsiden til Ræpeholberget i låra og pusten, det var godt å ta seg en pause med en halv istepose i flaska på toppen. Selv om sola hadde tittet frem den siste timen, så kom det ikke så etterlengtede regnet og plasket ned igjen. På med vanntett bekledning. Det blåste greit på toppen og fluefiskeren ante at dette ikke ble dagen med de nylagde fluene. Fremme ved Damtjønn skjønte Christian, som er vår fluebindende Ørretentusiast, at her var det kun haspelstanga som gjaldt. Sola viste sitt nærvær nok en gang når vi skulle starte dagens fiskeetappe, men noen Ørret var ikke å se eller føle ved dette vannet dessverre. Etter å ha fisket her resten av dagen, skjønte vi at vi måtte videre til neste potensielle vann - Buvatn ble utvalgt for morgendagens ørretjakt. Her var det kun tjuvfiskekortet som gjaldt siden det var kun fiskekort for Sønstevatn og Damtjønn som var å oppdrive. Men vi var ingen trussel mot ørretbestanden her heller, for det var like dødt som Damtjønn. Og været ble som fryktet med masse regn, men noen solgløtt til tider. Opp langs Flåtåe På vei mot Buvatn Et par kast i et lite navnløst vann uten fangst Fremme ved begynnelsen Buvatn i nok en gang solskinn Etter en dag med resultatløst fiske, bestemte tre av oss for å ta den høyeste toppen på Imingfjell, ved navn Synhovd. Og de to andre valgte å prøve fluene sine i Uvdalselva. Siden utsikt gir innsikt, så valgte jeg toppturen. Vi startet ved bunnen av veien som går langs Sønstevatn og tok stien som tar oss rett opp mot første pausestopp, en navnløs topp på 1395 moh med flott utsikt utover Sønstevatn, Hardangervidda og Hardangerjøkulen i det fjerne. Regnet bøttet ned som vanlig, men nå hadde vi blitt så vant til det våte været at vi ikke tenkte noe over det egentlig. Vinden var i det minste helt rolig og var nesten litt koselig å vandre oppover med hodet under hetten mens regndråpene rant ned langst membranjakken og buksa. Litt småbratt på slutten til 1395 èrn og blå himmel åpenbarte seg mot toppen av kneika, perfekt timing med litt opphold Hunden Atlas var med på denne turen til Synhovd og han snuste frem ethvert stakkars Lemen som måtte ligge gjemt i hans vei. Hylende pip og fremstøtende trusselhopp med kvasse tenner som bet Atlas i snute og tunge hjalp ikke mot den sikre død, han gravde dem frem og ga seg ikke før de lå livløse i hans munn. Måtte flere ganger hale og dra han videre fra noen få som han ikke hadde sjans på å grave frem fra sine små huler under steiner og røtter. Hele 22 Lemen måtte bøte med livet. Han har aldri møtt et Lemen før, og fikk virkelig sansen for smågnagerjakt - rovfuglgjengen fikk garantert et ferdig servert måltid etter vår ferd. En liten mat og drikkepause i den deilig sola var vel unt for både mennesker og hund Den ultimate high five poseringen med Hardangerjøkulen i det fjerne Videre mot Synhovd var en nydelig tur i sola i et fantastisk fint viddelandskap, vi koste oss med vandring på et mykt og behaglig underlag med innslag av småvann som Atlas kunne boltre seg i. Livet er bare herlig på slike turer og en lykkefølelse brer seg i kroppen mens sinnet hviler på en panorama utsikt så langt øye kan se. Blå godbiter var det masse av på veien, og noen store sopper som villig poserte i solstrålene. Vi nærmer oss målet for dagen Så etter en stund så sto vi på toppen av Imingfjell, herlig utsikt på Synhovd til alle kanter. Uværet lå og brygget på nytt i horisonten og skapte en mystisk stemning, på vei tilbake er det bare å kle på seg igjen. Været skiftet flere ganger med regn og sol og regn og sol, aldri sett maken til skiftende vær. Men det skapte noen magiske øyeblikk slik som denne regnbuen På vei ned fra fjellet igjen lekte vi oss langs bekken og i de små fossefallene, tok en oss en siste pause i lyden av fossende vann. En flott tur i flott terreng, virkelig en for minneboka med det skiftende været som aldri kunne bestemme seg. Så oppsummert var det mengder med regnvær hver dag, noe som gjorde at vi brukte bua vår alle dagene. Ganske så annerledes til andre turer hvor det brukes telt eller lavvo, men når vi først hadde et sted å fyre i peisen og tørke klær og utstyr så var valget enkelt. Greit med en skur, men regn hver dag blir trøttende i lengden. Fisk ble det lite av oppe på fjellet, men i Sønstevann leide vi båt et par ganger på kveldene og fikk 14 Ørret i størrelsen 150-300 gram - så ingen å skryte av for å si det sånn Men de var knallrøde i kjøttet! De enorme mengdene av Lemen var også litt artig, har sett mye Lemen før men dette tar kaka. Så en annerledes men veldig hyggelig tur med august gjengen som er alltid i godt humør og klare for eventyr. Takk for denne gang, ses igjen

Jeg klippet til borrelåsen så den passet skoen istedetfor gamasjen. Men, jeg så nå at det ene hjørnet på den ene borrelåsen har begynt å løsne. Har ikke brukt dem mer enn et par ganger. Tror jeg kanskje kunne unngått dette ve å klippe hjørnet rundt istedetfor 90 grader Gamasjene er selvsagt i "riktig" mønster.....man er da trygg nok på egen seksualitet

Jeg er ikke uenig med deg, jeg tenker bare annerledes. Når jeg plukker andres dritt ser kanskje en eller annen det også, og blir inspirert til å gjøre det samme. Og så tror jeg at disse amøbene blir litt mindre amøber hvis de ikke selv opplever å vasse i andre amøbers søppel.

Trangia 2 sett. Prisa på boksen til 430kr, jeg betalte 49kr på Fretex. Helt ubrukt og innpakka. Fornøyd med den

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Til sommer/høstbruk kan jeg anbefale bomullsbukser med stretch panel, gjerne lundhags, eller gaupa s billigkopi som er nesten like bra til halve prisen.

Tok turen Synnervika-Femundshytten-Synnervika på lørdag. Fæmund II utover om morgenen, og T-stien tilbake.

Vi ble veldig overrasket når vi så sauer beite i meget bratt lende under Gjevilvasskammen. Jeg har aldri sett sauer i så bratt terreng før.

Skrev ut kart i A3 og laminerte for tur til Iungdalshytta i helgen, fungerte helt supert! Måtte hatt med 2 av kartene mine i Norgesserien for å dekke samme område som jeg trengte uten denne. Også jeg syns fargene ble mye bedre etter laminering. Ser ut som rutenettet ble skrevet ut riktig for min del, siden grid koordinatene (eller hva det nå heter) kom i den siste hele ruten rundt hele kartet. Det kom riktignok en blank side etter selve kartutskriften. Fulgte oppskriften med å bruke Crome, skrive kartet til PDF, og deretter skrive ut denne filen. Skrev ut i 1200dpi, velges kun gjeldende side for utskrift løser dette problemet med den blanke siden.

Jeg har aldri kjøpt meg fiskehatt, det har bestandig vært en jeg har fått. Noen blir fast fiskehatt og noen kommer på tur bare en gang. Merkelige greier. Nå så har jeg en gammel hatt som jeg fikk av ei dame på et loppemarked.

Meld deg gjerne på et nybegynnerkurs utdørs via klatreverket eller noen av firmane som holder kurs i Jotunheiem. Da får du oppleve klatring på sitt beste samtidig som du lærer mer en nok til å klatre inne til vintern. Ta deretter brattkort testen så du kan sikre og klatre innendørs. Ellers er det bare å møte opp å ta kontakt med folk, det finnes helt sikkert også "åpne" arrangement som du kan bli med på hvor du kan møte nye folk å klatre med. Det finnes også flere grupper på facebook for folk ser etter folk å klatre med. Lykke til, klatring styrker både kropp og sjel

Ny artikkel i Vigga i dag: http://www.vigga.no/2014/08/vil-sette-endeleg-namn-pa-2014/ Kunne ikke la være å trekke på smilebåndet når jeg leste etternavnet til han i Lesja kommune

Dekning er vel også varierende, avhengig av leverandør. kanskje man burde ha med to SIM kort for å bedre oddsene litt . Alternativt: På hytta brukte jeg så sent som i fjor en liten wokpanne som parabol. Når jeg satte telefonen litt foran "parabolen" og pekte riggen mot nærmeste sender, steg det fra 0 streker til en strek i mottak - og EDGE koblet seg opp. Nå har jeg byttet til Telenor og fått dekning på hytta, uten wokpanne:)

Tror hengekøyeklubben startet med noe sånt på første samling. Det var i alle fall ryddigere da vi dro enn da vi kom. Dagens fangst: 1 stk folie fra et mellommåltid fra en helsekostleverandør. Behørig brakt med til nærmeste søppelkasse og deponert.

Litt tilfeldig endte jeg med å prøve laksefisk for første gang (!) i går/i natt i Målselva. Det gikk som det måtte gå: Ingen laks, en feit og blank ørret på tre kvart kilo og med ny erfaringsbasert kunnskap: Det er greit med hodelykt når kroken står langt inne i fingeren, og en må ty til feltkirurgi med sløv lommekniv. Jaggu er mothakene på kroken effektiv... Glemte kamera gjorde jeg også, og mobilen imponerte ikke i mørke. En lang historie om en lang dag

Dagens tur gikk til Hernbernheia i Bymarka. Vi gikk den gamle bynesveien litt forbi Klefstadmyra, der går en traktorvei til høyre, Traktorveien går etterhvert over i en sti, stien går over i masse rotvelt, før det blir farbar sti igjen. Veldig kjekt med litt avveksling. Stien ender mellom Hernbernheia og Stadsheia, dermed er det valgfritt hvilken topp man vil svippe oppom, idag valgte vi Hernbernheia. Litt regn og blæst på toppen, men vi fant finfint ly bak en stein og spiste nista og drakk kaffe, og hadde hele fjellet for oss selv. Så gikk vi ned igjen den vante stien og hadde dermed fått en fin rundtur. ps. pent sammenbrettet teppe henger fortsatt ved veien ikke langt fra parkeringsplassen..

Startet dagen med en god frokost i den hjemlige gapahuken, spaserte en mil på gamle veier med fruen og avsluttet i kveld med 3 mil på sykkel med delevis asfalt grus og sti. Formen er eskalerende.. Et lite lavtrykk passerte midt på dagen men heldigvis la det ikke fra seg noe særlig. Sommeren er enda ikke over..

Gikk Midtre Gjevilvasskam sammen med brodern i går. Ganske heftig tur som anbefales til de som liker det litt luftig!

Kranglingen/diskusjonene i Saltdal fikk en noenlunde lykkelig slutt. Lars Monsen og sauebøndene møttes over en kopp kaffe og diskuterte saken. Det er kanskje ikke like spennende for media, men egentlig er det vel der debatten hører hjemme. http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/innenriks/lars_monsen/sau/saueneringa/34801610/

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Om ikke lenge reise jeg og en kamerat på ett lite eventyr i Southern Alaska Range. Vi skal fly inn i ett meget avsidesliggende, kuppert og røft område og bli der i to måneder. Det blir bål, fiske, toppturer og utforsking av navnløse daler, elver og fjell på 2- og 3000m. Vi blir også værende nært en større aktiv vulkan som muligens kan bestiges om den ikke går i utbrudd. Vi vil også møte bjørn, området er svært rikt på både grizzly og svartbjørn, så det blir store muligheter for nærbilder i National Geographic-style! Målet med turen er rett og slett å leve litt utenfor det Norske A4-livet for ei stund, utforske ukjente områder å ta fine bilder av det vi ser på turen. Dette blir bra! Om du syntes at dette var interessant, gjerne følg med på oppdateringer vi kommer ut med på facebook-siden vår, Like! Å så ifra litt promotering til noen spørsmål. Selv om vi begge er vante med friluft har vi svært mye erfaring å hente. Har aldri vært ute i skogen, så avsidesliggende, så lenge, så farlig samtidelig! Noen med erfaring fra Alaska som kan svare litt om noen av disse spørsmålene? 1: Forsikring, har fått endel "nja" på spørsmål fra forsikringselskaper om de dekker søk og redning i Alaska, hvordan har du/dere gjort det? 2: Skal fly inn i området med ett sjøfly. Har skrevet mail til flere selskaper og fått pris på 2 personer og opp mot 400kg utstyr. Noen som har noen selskaper å anbefale? 3: Sponsor, har opprettet en facebook-side i ett håp om å få skaffet sponsorer av noe slag (vi har svært lite penger å rutte med), men er usikker på framgangsmetode. Av de jeg har kontaktet så langt pr mail har jeg ikke fått respons fra.

På østsiden av Oslo har du blant annet feks Hauktjern, og så er det en del buldring i Østmarka. Ellers finnes det en del litt lenger sør. Har den ikke for hånden, men klatreføreren for Oslo-området inneholder en god del steder. Når det gjelder sko så vegrer jeg meg for å anbefale spesifikke merker/modeller. Finn sko som passer dine føtter. Krever litt ekstra tid og krefter å finne, men det er mye bedre å bruke litt mer tid nå enn å erge seg senere. Som nevnt over, sportsness ved nationalteateret og oslo sportslager ved sentrum scene har godt utvalg og som regel folk med peil.

Takk for innspill, folkens! Nå har jeg forsøkt å melde meg på DNT's (siste?) utendørs nybegynnerkurs, som går allerede til helga. Blir spennende å se om jeg er for seint ute, eller kommer med. Det sto at man kan leie alt utstyr unntatt klatresko, så det ser ut som jeg må shoppe litt isåfall Tips til klatresko mottas med takk (hvilket merke, hvilken type, hvor får man kjøpt, osv) Kommer jeg ikke med der, så blir det ett av klatreverkets utekurs i september. Fjellklatrekursene deres (altså naturlig sikring) krever brattkort, og det rekker jeg nok ikke å ta først.

Bruker caps, hovedsakelig fordi jeg også bruker briller som du sikkert har sett. Beskytter mot regn og lys himmel/sol i øynene. Det er viktig at den er lett og god passform synes jeg.

Her er 2000m toppene jeg har vert på med hund. Alle turene har vert på sommerstid. Hunden er en Labrador på 32 kg. Rondane: Storronden - gikk greit Veslesmeden - gikk greit Trolltinden - gikk ikkje, måtte gå fra han 1 time før toppen ca. Kom fra nordsida. Storesmeden - gikk nesten, gikk fra han 10 min før toppen ca. Kom fra vest, ikkje fra traversen! Dovre: Svånåtindan - fra vestsida, gikk greit Vest-toppen - gikk greit Skredahøin - gikk greit Bruri - gikk fra han før det bratteste, ca 1 time fra toppen Reinheimen: 2014 - gikk greit

@Rino Holt Larsen Den har iallefall 2 løkker på hver side, så vidt jeg kan se av bildene. Jeg synes kanskje daypack'n blir litt for lik i str. Og den minste, Riksak, er heller ikke så mye mindre igjen, men den har dertil dårligere "bæresystem". Jeg kjøpte med hoftebelte til Maripposaen og lurer på om jeg skal forøke å få GG eller noen andre til å sy en slags hofteveske på ca 10 ltr som man kan tre på dette beltet (det er jo løst), så det blir noe ala den gamle fra Haglöfs som passer ganske bra til mitt bruk (den nye). Den gamle var litt større og hadde flaskeholderne vertikalt og litt mindre tilpasset kun flasker.

Mange måter å begynne på. Selv har jeg bare klatret inne og er vel en ganske dårlig klatrer, mest på grunn av fysikk og at jeg er nokså tung. Men jeg kjenner folk som har startet ute og aldri klatret inne. Inneklatring er gøy, men har også gjort meg litt "feig". Det føles utrygt å ta kunnskapen inne ut i praksis. Ellers har jeg inntrykk av at det krever mindre fysisk å sikre seg opp utsatte punkt på mange typiske toppturmål enn det gjør å klatre led/bolt. Men du må ha forhåndskunnskapene i orden, selvsagt.

Jeg vil tro at regntøy av typen oljehyre blir veldig tungt til trening ? Har brukt mye sykkel-regntøy på treningsturer på sykkel (så klart). Det er lett og tett. Buksa skal "puste", men det er i så fall uten meg inni. Er gjennomvåt av svette etter en 1t45m treningstur, men de slipper ikke inn regnvann. Så lenge jeg bruker tynn ull under er jeg god og varm

Jeg kjøpte gult bikubemønster Mulig jeg skal gi dem et forsøk til på de nye skoene. De er ikke laget av det samme stoffet.

Det er også et politisk aspekt her. Etter ulykken måtte ordføreren og lensmannen i Luster foreta seg noe. Hvis ikke er det nok av personer som ville ha beskyldt de for ikke å ha gjort jobben sin. Etterhvert som tiden går vil ting falle tilbake til det normale. Og selv om mange oppfører seg uansvarlig ved breer, er det heldigvis sjelden ulykker av denne typen.

Vi kan sikkert møte deg halvveis og flytte treffet fra Sørmarka til Nordmarka

Kjøpte dette i fjor og bruker det de dagene jeg skal være lenge ute og det regner i bøtter og spann. Superfornøyd!! Lette og bevegelsesvennlige klær! Er det til treningsturer eller annen fysisk aktivitet så blir man jo svett uansett hvor dyr goretex man bruker. Med dette regntøyet holder man ihvertfall varmen.

Brukt litt forskjellig ute. Inne Femundsmarka så var hvertfall Samsung S4 dødt unntatt på Røvollsfjellet. Forrige gang jeg var der var det så vidt dekning med en HTC Desire, litt bedre med en Nokia N82. Men det var litt annet sted enn jeg var i år så det kan være forskjell på signaler. Oppsynsman på svensk side hadde derimot en eldre Nokia med antennepisk. Den tok inn som bare det. Slike finnes vel ikke i dag men det finnes vel noen modeller som har plugg for ekstern antenne. En løsning jeg har tenkt på selv. En liten antennepisk veier ikke mange gram. Alternativt finnes det så vidt jeg vet telefoner som er mobiler men slår over på satelitt ved manglende dekning. Telenor tilbyr bla simkort til slike telefoner. Men de koster mye. Hvis det er noe du trenger en sjelden gang går det jo å leie satelittelefon også. Her finner du en antennetest som ble gjort på en haug med mobiler http://taenk.dk/sites/taenk.dk/files/telefonantenner1.pdf Her kommer jo Sony bra ut og eldre Nokia spesielt.

    Til tross for at tala kan sjå små ut, er teltet romsleg. I alle fall for meg som bare måler 190cm. Eg har plass til å legge frå meg klede og andre ting både i hovudenden og fotenden, utan at det går utover liggeplassen. Eg har ikkje med meg stol, så eg må sitje på bakken, og då er telthøgda stor nok til å ikkje vera i vegen for skallen. At det finnst større telt, er ein heilt annan sak, men denne tråden handla om Ringstind, og då er det Ringstind eg forheld meg til     Å fyre primus utan å passe på, vil eg fraråde på det sterkaste. I alle fall inne i teltet, men også utanfor teltet.

Brukbar teltstang det der, Hufsa.

De var i alle fall folksomt

Hundene mine fikk heldigvis ingen bivirkninger av flåttablettene Bravecto. Det er snart 12 uker siden de første ble gitt, så no skal vi snart gi nye. To av hundene skal være med på jakt, så det er greit å slippe å sjekke om de har fått på seg flått etter hver tur. Da jeg tidligere brukte aloevera hendte det at jeg kunne finne en og annen flått, men sikker mindre enn om vi ikke hadde brukt det...

Artig turbeskrivelse! Opplevelsen din ligna veldig på en tur jeg hadde tidligere i sommer, fra Nordstul ved Bolkesjø i Telemark og opp til området ved Bletoppen (Blefjell i Telemark/Buskerud). Det er ikke så langt å gå, men det gikk oppover hele veien, og sekken veide nok borti det du hadde. Måtte jo ha med fotoutstyr, kikkert, diverse kokekar - og samme telt som deg som jo veier en del. Tullete selvsagt, når det lå et mindre og lettere hjemme ... Det ble mye klatring, pustepauser, klatring, pustepauser - og ligge som en tomsekk når målet er nådd (teltplassen). Men det er jo sånn man høster erfaringer

Hehe morsomt at dere fortsetter diskusjonen jeg har nå vært på Gaustatoppen og for meg var det den seiersfølelsen jeg var litt ute etter! Køkjøring og steinete var det absolutt, så neste gang (for det ga veldig mersmak) vil jeg dra et sted det er mosete og mykt

Da var siste tur oppe i nord ferdig og nå setter vi kursen sørover. Vi har hatt fine dager i de sørlige delene av Dividalen nasjonalpark, kun de tre siste dagene av turen regnet det. Vi startet ved Politiodden i enden av Altevann, herfra har vi gått via blant annet Darrojavri, Vuomajavri, Anjavassdalen og Gaskas. Fisket har ikke vært det helt store, men kilosfisk fikk vi. Nå gleder vi oss til å komme hjem og slappe av noen dager før vi tar en ti-fjortendagers tur i Reinheimen nasjonalpark eller Skjåk almenning. Vi får se hva vi bestemmer oss for. Det er litt trist at vi er ferdige med turene på Nordkalotten, men samtidig gleder vi oss til å komme hjem. Og om ikke så alt for lenge vil det komme grundige turrapporter med masse bilder på bloggen. Bare å følge med. Snakkes! Navnløst vann i nærheten av Anjavassdalen. Kilosrøye. https://turhistorie.blogspot.com/

Jeg bruker gps'en mest til å logge turene. Det er interessant å se sporloggen til to identiske turer gjort i veldig forskjellig vær. Den henger lett tilgjengelig utenpå sekken, så når jeg f.eks. har funnet et velegnet sted å krysse elva lager jeg et veipunkt for bruk på tilbaketuren. Gjør det samme når jeg har kommet opp på et fjellplatå via en trang renne. Bruker dermed ikke tid på lete etter den på returen. Ellers så kan jeg bli litt nysgjerrig på hvor langt det er igjen og hvor mange høydemeter er det til toppen. Når jeg padler ser jeg hvilken marsjfart jeg har og det kan danne et grunnlag for å avgjøre om et kryss i åpent farvann er greit eller ikke. Har vurdert å legge igjen kart og kompass hjemme. Nordmenn har i hundrevis av år funnet fram i fjellheimen uten.

Jeg pleier å lage dette på dag 1. Så det overlver jeg nok. Men man kan jo bruke potetmos isteded...eventuelt sånne boil in the bag jasminris. Vi brukte det nylig og det funket greit. Men da må man ha med ekstra gryte til det...eventuelt bruke kaffekjelen.

Må bare si takk igjen, for kake med lys på bursdagen min @tronn !

Kom ned fra en flott tur innerst i Ryfylkeheiene i går

Gikk ein tur på Husdalsfjellet 623 moh i går kveld for å nyte solnedgangen. Nydelig tur

Har vært fire dager i Børgefjell nå,og klegg og blinding har jeg ikke sett,men LYN OG TORDEN var det nok av

Ikke sikker på hvor mange jeg har, men opplever stadig at jeg ikke har AKKURAT den jeg trenger!

En hest.

Vinnerne er tilskrevet - det er bare å gratulere - kjempegod deltagelse! Når det gjelder sommerens fotokonkurranse - så er det bare å TA bilder, men ikke send de inn enda. Jeg jobber med en utvikler for en egen Applikasjon for fotokonkurranser som jeg håper skal gjøre det hele lettere å administrere for alle.

Jeg gikk Norge på tvers mellom Rogen (Femundsmarka) og vestkapp (Stad) i sommer. Det var en helt fantastisk tur jeg har lært masse av. Det var min første langtur, men definitivt ikke den siste.