Vinnerliste

Jeg har oppdaget at enhver sak har tre sider. Man har versjonene til de to partene , og så er det sannheten som pleier å ligge ett sted i mellom der. Har ingen tro på at noen av partene i denne saken forteller den ubesudlede sannhet. Til det har jeg sett for mange idiot hundeeiere og bønder. Jeg har full forståelse for at noen bønder avliver hunder som jager sau. Men jeg har også opplevd å nesten bli overkjørt av en bonde på traktor,som kjørte så kloss opp i oss at de svære traktorhjulene nesten skubbet i klærne våre der vi var ute og luftet en hund som selvfølgelig var i bånd. Han brølte ned til oss fra traktorsetet at han kom til å skyte alle hunder han så løse på eiendommen hans. Det man kaller truende oppførsel. Hvis det var en slik bonde vi snakker om på Hellestø , så håper jeg han får en smekk. Men jeg har senest i sommer opplevd ett par med en Rodesian Ridgeback som de lot springe løs her ute ved hytta vår og som jeg så tok ut etter ett rådyr med ett kje for bare ei drøy uke siden. Både rådyret og kjeet kom seg glatt unna, mens paret stod der og brølte for å få inn hunden. Da hunden til slutt kom pesende , det var en varm dag, kunne jeg ikke og dy meg og spurte dem ganske surt om hvorfor de ikke brukte båndet ? Og svaret: jammen han er en snill hund! Han er ikke sint jo.. Klart det blir konflikter på når slike idioter anskaffer seg hunder.

Det hender at den godeste Monsen kommer med noen rare uttalelser, men denne er overhodet ikke i den kategorien. Er helt enig med ham. Og uansett hvem som har rett av hundeeier og bonde i denne tragiske saken om hunden jaget sau eller ikke så var det fullstendig unødvendig å ta livet av bikkja. Edit: Må bare legge til litt annet, da denne saken faktisk opprører meg endel... Hundeeieren og bonden har to forskjellige forklaringer på hva som skjedde. Greit nok. Det har nå visstnok kommet frem et vitne, så kan det hende dette vitnet oppklarer noe. Uansett så er det ekstremt mye som skurrer med forklaringen og oppførselen til bonden. For det første dette med nødverge. Han påstår altså at denne hunden har jaget sau tidligere, men faktisk at han ikke gjorde det da denne hendelsen opptrådte. Ifølge denne artikkelen så sier han følgende, som svar på spørsmålet "Men denne hunden angrep ikke sauene dine. Hvorfor skjøt du den, da?": - Hvor lenge skal jeg vente? Til den har blitt spist? Jeg er ikke villig til å ofre flere sauer på mitt eget område. Dermed presterer altså denne bonden å skadeskyte hunden (han skyter den i låret). Uansett om det hadde vært en nødvergesituasjon eller ikke, så er den avverget idet hunden er skadeskutt. Ifølge dyrevelferdslovens §4 så er han nå pliktig til å hjelpe dyret. Det er godt mulig hunden ikke hadde behøvd å dø etter lårskuddet, det tror jeg ikke den svært lite objektive bonden var egnet til å bedømme, og jeg tviler også på at han rådførte seg med eier... Men i stedet for å hjelpe, så setter han altså et nytt skudd i hunden, denne gang i magen. I strid med §12 av dyrevelferdsloven, som sier at dersom et dyr ikke allerede er bevisstløs når avlivningen foretas, så skal det avlives på en måte som gjør at det umiddelbart mister bevisstheten. Som f.eks. hodeskudd. I stedet velger han altså å skyte i magen, noe som potensielt kan forårsake timesvis med smerte og lidelse. Heldigvis ser det ut som om hunden slapp dette, og døde ganske umiddelbart, uten at dette var bondens fortjeneste. Men for å oppsummere: han skjøt en hund som etter hans eget utsagn ikke var i ferd med å jage sau, den eneste straffbare handlingen er her altså hundeeier som ikke overholder båndtvang. Dermed lader bonden hagla, slenger seg på ATV-en sin (allerede her bryter han vel våpenloven...), skadeskyter en hund uten å høre med eier om han kan ta hunden i bånd, før han lar være å hjelpe det skadeskutte dyret, men avliver hunden på en måte som potensielt kunne forårsaket enormt mye smerte. Jeg vet i hvert fall hvem jeg synes har handlet feil, uansett hvem sin historie man kan feste lit til...

Monsen stiller nokre spørsmål og det er heilt greit, men det ber preg av mykje følelse og lite refleksjon. Det er faktisk bandtvang på hund og hundeeigaren her bryt soleis lova (og for ordens skuld så støtter eg ikkje saueeigarar som skyt hundar). Hundeeigaren er her ansvarleg for å følgje dette regelverket. Eg er deltidsengasjert i sauesanking kvart år og det er nesten årleg at vi finn sau med bittskader som stammar frå hund. Bittskader på vaksne sau stammer ikkje frå rev, fordi desse ikkje går til åtak på vaksne sau. Jerv har så stor kraft i bittet at dei vil knuse nasepartiet (som er der dei angrip). Hundar har for lite kjevetrykk til å gjera dette og det vert berre bittskader, typisk over naseparti. Prooblemet er at hundeeigarar ser på alt utanfor tettbygd strok som ein plass hunden kan springe fritt, uavhengig av lovverket. I tillegg så er lovverket ikkje berre til for å sikre sauene sine interesser, men og for å sikre fuglereir og ungar, hareungar, rådyrkalver med meir. Norsk sauenæring produserar mat, ganske mykje mat. Det finne ingen anna kjøtproduksjon i Europa som har så stor positiv dyrevelferd eller der dyra nyttar så store mengder naturleg fòr. Norsk hundehold gjer ingenting nytte for seg egentlig. Derfor er det kanskje naturleg at sauehold ikkje vert likestilt med hundehald. Synes denne debatten ber preg av at enkelte ynskjer at naturen skal vera ein rekreasjonsplass for egen nyting og gløymer at utmark har vore ein vesentleg ressurs for norsk husdyrhald så lenge det har vore landbruk i noreg, og før friluftsliv vart innført.

Gikk ein tur på Husdalsfjellet 623 moh i går kveld for å nyte solnedgangen. Nydelig tur

Sauene i Norge er vel import fra Storbritannia og Island.Der finnes ikke rovdyr i den grad så sauen der har aldri lært å flykte fra noe. Den stiller seg i flokk hvor all prøver å komme seg inn i midten for å være beskyttet av de andre. Gammelnorsk sau derimot er langt bedre egnet til å gå i utmarksbeitet da den har en effektiv fluktteknikk. Den er litt mindre og har litt striere ull enn de britiske så den ble da byttet for profitt. Om sauene alltid bir jaget av hund....tja. hadde en episode for et par uker siden. Skulle inn til et vann og padle, kjører da en lengre grusvei. Den krysser under en større vei etter et stykke. Siden det var veldig varmt la det en haug med sau i undergangen der siden det var skygge. Tute hjalp null, gå ut gjorde bare at 2-3 stk reiste seg. Da fikk jeg ideen om å ta ut bikja av bilen. Når de ser bikkja stikker de avgårde. Neida, ikke i det hele tatt. Nå viste ikke bikkja seg som noen sauejeger heller selv om det er Husky. Hun ble glad når hun så andre dyr der, bort i snutehilse på en 4-5 sau og blid og fornøyd. Så hvis en ulv eller noen hadde kommet gående der så står jo hele fårikålbuffeten og venter på at den skal sette tenna i en. Og fordi som evt lurte. Bikkja var så klart i bånd da jeg tok henne ut av bilen. Løsningen ble å hoppe rundt og bakse med armene. Da flyttet de seg hvertfall noen meter så vi kom frem med bilen.

4 topper på 3 timer rundt Hammerfest i dag. Fikk jaggu tid til å hilse skikkelig på Hurtigruten også...

Lars Monsen går ut mot dagens sauenæring. Stiller meg 100% bak hans meninger. Sauenæringen MÅ reformeres. http://www.nettavisen.no/nyheter/--skal-en-sauebonde-ha-rett-til-a--avlive-hunder-pa-stedet/8472554.html

Denne lamaen var på lokal-TV i går. Bonden selv hadde også vært angrepet av ham ved en anledning. Den var visst nok veldig flink til å beskytte sauene. Billig gjeter som kan også kan brukes til ullproduksjon.

Han nevner jo gjeting som et alternativ. Dette fungerer utmerket i land som har langt mer rovdyr enn Norge, som f.eks. Spania, Romania og Tyrkia. Heller ikke i de landene som er mest naturlig å sammenligne seg med (Sverige, Finland, Canada, USA) slippes det hundretusenvis av beitedyr ut i villmarka tilnærmet uten tilsyn. Vil heller si at Småbrukerlaget er kunnskapsløst, alternativt ekstremt lite nytenkende, som nekter å prøve nye metoder og nekter å lære av andre land. Sauebønder som tenker nytt, med f.eks. gjeting med pyreneerhunder, har blitt frosset ut og mobbet av andre bønder.

Litt OT, men jeg har gjort samme erfaringer som Hege P. Hva skjedde med sauene som hadde instinkter for å stikke av når de oppdaget farer? Hadde en særs ukul opplevelse med to hunder i bånd, og 15 sauer på slep ned fra et fjell. Mon tro om de driver og dilter etter bjørner og ulver og sånn også....?? På statens regning?

Dessverre er det mange hundeeigarar som synder mot båndtvangen og mange sauer har måtte bøte med livet og fått store skader pga jaging av hund. Også ein del hundar har rettmessig blitt avlivd. Men eg nektar å tru at saueeigarane aldri går for langt og alltid gjer rett. Dessverre så har politiet ein tendens til å tru på saueeigarane nesten heile tida. Vi har tross alt paragraf 15 i Hundeloven som pålegg folk å prøve å få tak i hunden, politi osv før avliving. Det finns visse unntak,men om ein skal tru på media i denne saken så var ikkje sauene under angrep. Ikkje minst var eigaren til hunden i nærheiten så saueeigaren kunne prøvd å lokke inn hunden evt fått hundeeigar til å gjere det,men nei det blei ikkje gjort i dette tilfelle. Sjølv i saueeigars forklaring kjem det ikkje fram at han har prøvd å få tak i hunden. (han som skaut var forresten ikkje saueeigar,men ein slektning) Skal denne loven og paragrafen i det heile tatt ha ei meining må politiet begynne å bruke den. At hundeeigar har brote loven gir ingen blancofullmakt til avliving, det kan sjølv ikkje saueeigar benekte. No kan det og vere andre årsaker til denne handlinga som for eksempel at han tidlegare har vore plaga av laushundar,men det gir han likevel ingen rett til å vere domsfullbyrdar ved å straffe andre for å statuere eit eksempel. No har det og kome fram ein del opplysningar om han som avlivde hunden som kan vere med på å svekke hans truverdigheit om dette stemmer så vi får sjå kva politiet kjem fram til. Ein bør kanskje ikkje vere for optimistisk på hundens vegne. For dei som hugsar Ayla saken frå 2009 http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Ayla-avlivning-henlagt-av-politiet-1903800.html#.U-QIfMbE3Ak så er det ingen ting som tyder på at Rogaland Politikammer tek Hundelovens paragraf 15 på alvor. Er det nokon som har høyrt om saueeigarar som har blitt straffa for ulovleg felling av hundar? Eg har aldri høyrt om det. Det einaste eg veit om var då ein hund blei avlivd då han kom inn i ein hønsegård,men så var visst og hønseeigaren utlending...... Derimot når det gjeld felling av store rovdyr i påstått nødverge så er det fleire eksempel på at folk er blitt dømt fordi retten meinte det ikkje var nødverge. No er det ikkje noko strengare krav til nødverge mot rovdyr enn hundar, nødverge er nødverge uansett, men likevel er det ei voldsom forskjellsbehandling av rovdyr og hundar når dei blir påstått felt i nødverge. Kan det vere at problemet ligg hos politiet og påtalemakta som ikkje tar saker om nødverge mot hundar på fullt alvor? Ein kan jammen ta til å lure............

Det finnes sorte får over alt, også blandt sauebønder og ikke minst blandt hundeeiere. Som oftest er nok problemet motsatt at hund dreper sau fordi hundeeier ikke respekterer at det er dyr på beite og trur at de har kontroll på hunden sin. Men må ærlig innrømme at nakkehåra reiste seg når jeg leste om den saken og er den rett fremstillt så håper jeg bonden får en skikkelig smekk på fingra av politiet/rettssystemet.

Sauer, katter og kuer får gjøre som de vil og traske fritt rundt, men gud forby at en hund er løs ved siden av eieren sin. Skulle jeg skutt sauen som skremte hunden min? Det hadde tatt seg ut. Ikke så gøy å ha en vettskremt hund i springer mens sauen bare kommer nærmere. De kan ikke si at de bryr seg om dyra når de lar dem ligge midt i tunnelen på trafikerte veier. Eller som Hege P kommenterer "den må lide hver dag og slaktes til høsten". Du er ikke glad i sauen om du lar den lide helt til høsten, du er glad i penger. Og hva om hunden hadde gått i langline? Jeg har fått kommentarer før om å ha hunden i bånd når den faktisk har gått i bånd fordi altfor mange bare ønsker å krangle. Slik opplever jeg denne bonden også, han er kun ute etter bråk. Han vet ingenting om denne hunden og han har ihvertfall null empati. Hva om hunden faktisk var den som "holdt liv" i eieren, det eneste eieren levde for. Da kunne bonden fort hatt to liv på samvittigheten. Hva om denne hunden hadde funnet en savnet unge dagen før? "Slå først og spør etterpå" trodde jeg var noe man IKKE skulle leve etter. Rimelig arrogant å ta loven i egne hender også. Selvfølgelig skal man passe på hunden sin når man går i områder med sau eller andre beitende dyr, man skal passe på hunden sin uansett hvor man er. Men jeg syns altfor ofte at hunden blir framstilt som den store stygge ulven. Sauebønder bør ihvertfall innse at de avler opp ufattelig dumme dyr og dumme dyr bør ikke måtte klare seg på egenhånd. Er en grunn til at det finnes gjeterhunder. Det er en annen ting folk later til å ha glemt. Hvor mye nytte vi faktisk kan ha av hunden. Norske redningshunder gjør en fantastisk jobb, eller politihunder og hunder i tollvesenet, blindehunder, besøkshunder, spesialsøk o.s.v. Vi kan bruke hunden til enormt mye og vi trenger dem, så kanskje på tide å gi de litt mer cred

Det kan muligens passe å minne om hvor dette skjedde? I Rogaland, norges største sauefylke, og på innmark. Og selv om det kan være vanskelig å tro, så har bøndene i mitt fylke ikke problemer med rovdyr. Det er nok noen dyr som blir tatt av jerv, men det er aldri snakk om å ta ut all jerv i området for det. Noen svake og syke dyr blir muligens også tatt av rev. Og som tidligere nevnt, tapene i heia er mindre enn om de samme sauene hadde gått på heimabeite. Det er ikke behov for å gjete sauene på heiabeite. Men de sauebøndene jeg snakker med er opptatt av løshunder. De utgjør et problem, som bøndene mener det bør gjøres noe med. Som sagt, dette gjelder i Rogaland (og sansynligvis for største delen av vestlandet. og som samlet har flest sau i Norge.)

Jeg støtter Monsen fullt ut fordi: 1. Denne bonden gjorde en feil med å selv være dommer i saken og avlive hunden. Han burde la det være opp til en tredjepart å gjøre dette. 2. "Sauepolitikken" i Norge må opp I lyset og en endring må til. Denne saken er godt godt utgangspunkt for å få den store diskusjonen i gang. Jeg ser det derfor mere som at Monsen bruker denne saken til å få frem sine spørsmål og starte en større debatt, som forhåpentligvis fører til noe godt for alle parter, og ikke at han drar alle over en kam.

Sånn som jeg ser det så har Monsen stilt helt rimelige spørsmål som fortjener bedre svar fra sauemafiaen enn "Han er gæærn og har total mangel på kunnskap".

hei Med risiko for å pådra meg alverdens vrede. Dessverre ligner hunden uhyggelig på min svart/hvite AH. Går sauebønder altid bevepnet med hagle? Hunden skal slvfølgelig altid være i band i bandtvangstiden og så lenge det er sau ute. Men den kan som Monsen sir, slite sig både under opstalling og på tur. Ved skambiting av barn og voksne er det mye åk og men før beslutning om avliving kanskje blir aktuell. Gjeting blir altid fremstillet som en umulighet her i Norge. Jeg tar gjerne de 3 måneders gjeter jobb for en billig pæng fra det lokale sauesankelag for å være til fjells hele sommeren, hvor AFP vinker om hjørnet. den enkelte sauebonde skal jo ikke gjøre det individuellt, men felles sankelag nivå. Dessuten har bønder jo både budeier og bærplukkere fra ulike lavkostland. Hilsen Elgen

Ikke akkurat i dag, men feriens høydepunkt når det gjaldt tur var da jeg og ungene besteg Galdhøpiggen i fra Juvasshytta den 1. august Dessverre var ikke været det beste, kjølig luft, litt sol, litt vind, litt snødrev og dårlig sikt på toppen. Litt lokking og luring ++ måtte til + at vi tok en liten times pause inne på hytta på toppen men alle ble fornøyd til slutt

Har tenkt å konvertere helt til lettpakking fra neste sommer og oppgradere endel av utstyret mitt. Har anskaffet noe i år som liggeunderlag (Exped UL) og en lettvektsquilt (Cumulus Quilt 150). Godt fornøyd med begge disse og de blir nok med på tur neste år også. Til kjøkken har jeg kjøpt en evernew titangryte og en helt enkel esbit brenner. Disse blir nok basisen i kjøkkenet på de letteste turene. Noen som har noen kommentarer til den komplette listen min? http://lighterpack.com/r/2pv5b4 (tilpasset JMT) http://lighterpack.com/r/g9ioit (tilpasset norske forhold) Zpacks telt, sekk og regntøy har jeg ikke kjøpt enda, så tar gjerne imot gode råd her før jeg handler. Sekken fikk jeg gode råd på i en annen tråd, så denne er jeg rimelig trygg på at er et godt valg. På teltet har jo Zpacks også endel alternativ, men jeg synes versjonen med fast bunnduk virker enklest samtidig som den er noen gram lettere så lenge mann skal ha full myggnetting.

Knut Nærum om ulvedebatten: «Hvis jeg har en bærbar pc og går ned på Jernbanetorget og legger den på en benk og kommer tilbake tre måneder etterpå, og den er borte, betyr ikke det at jeg kan skyte alle narkomane med hagle.» Når det er sagt så er det to vidt forskjellige hendelsesforløp som har kommet fram i media fra partene. Med mindre det dukker opp uavhengige vitner vil vi sannsynligvis aldri få vite det eksakte hendelsesforløpet. Jeg syns egentlig det er litt trist at en offentlig person som Lars Monsen til de grader tar parti i en sak som han umulig kan kjenne alle faktaene bak. Når han atpåtil stiller retoriske spørsmål om hvor mange menneskeliv som har gått tapt på grunn av sau i veibanen blir det litt i overkant.

Så på fjesboka og her og for så vidt at det snakkes så voldsomt om at det gror igjen her i landet. Har vandret i enorme områder der jeg vet det ikke går sau, og kan ikke si at det ser veldig gjengrodd ut. Ja, Norge gror igjen av trær men det er en helt annen sak. Lite beiting på gran og furu av sauen. Nå skal jeg ikke si at sauen ikke hjelper til i utmark men har en følelse av at dette er noe overdrevet. Synest uansett det er lavmåls av folk og fyre løs på Lars Monsen for at han stiller en del spørsmål om så vinklet fra ene siden. Noen ganger er det skremmende å se hvor tynn den siviliserte grensa er. Minste tegn til uro, og vi stuper inn i anarki. Joda vi er jo forskjellige som mennesker men vi er da aller fleste oppdratt her til lands med en hvis form for oppdragelse ønsker jeg og tro...

Typisk hersketeknikk fra Småbrukerlaget å påstå at folk med andre meninger mangler kunnskap...

Forutsatt at det som kommer fram i media stemmer står jeg helt på hundeeiers side. Sauebonden skjøt hunden uten at det var i nødverge. Samtidig er det mulig at han har brutt våpenloven ved å kjøre med ladd hagle, og fyrt av fra motorkjøretøy. På en hund som visstnok var nær eieren sin. Jeg tror ærlig talt jeg hadde klikket fullstendig om en av mine hunder hadde blitt skutt på den måten. En annen detalj setter også denne bonden i et underlig lys: "- Jeg elsker dyr. Dyrene mine blir tatt godt vare på, får mye omsorg og stell." "For to-tre uker siden fikk han en fæl opplevelse. Nok en gang var en hund kommet inn på området. - Hunden jaget sauen utfor et lite stup. Sauen fikk store skader, deriblant indre blødninger. Vi klarte å redde han, men han lider hver dag og må slaktes til høsten, sier han." http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sola/Sa-hunden-bli-skutt-pa-15-meters-hold-3478604.html#.U-QMxWPrX0N Er det å ta godt vare på dyr når han lar en slik sau leve og lide helt til høsten? Er dette riktig adferd av en person med ansvar for flere hundre dyr? Joda, hunden skulle vært i band, det er det ingen tvil om. Men i følge alle artikler om saken ble hunden skutt uten at det forelå nødverge. Dette må bonden ta sitt ansvar for. Sånt setter hele bondenæringen i dårlig lys. Når jeg er på fjellet sammen med hundene mine må jeg ofte jage unna nærgående sau. Sau som er så påtrengende at hundene hadde kunnet ta dem selv når de er i band. Jeg har begynt å mislike sau noe så inderlig! De er jo over alt hele sommeren. Inne i teltet også, og jeg ikke passer på. Eller de "spiser" på bilen der den står parkert oppe ved Brokke-Suleskardveien. Eller de ligger strødd langs veien til hinder for alle og enhver. Noen ganger skulle jeg ønske at ulven fant Setesdalsheiene, hehe.. Jepp, jeg skjønner godt hva Lars Monsen mener.

Og bønder som driver selvtekt og hundedrap bør fengsles!

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Bæregtjærnet, Sørum kommune.

Flisespikkeri. Samme hvor de produseres så er det like fullt Alfa-støvler. Eller er ikke Bergans Bergans og Norrøna Norrøna heller? Hvorfor har vi forskjellige merker egentlig, kunne ikke alt bare vært merket med "lavkost-land"?

Skaff deg boka "På tur i Lofoten", den er obligatorisk for alle som skal gå i Lofotnaturen. Du kan bestille den fra Lofoten turlag: http://lofoten.turistforeningen.no/index.php (Til venstre på siden). Så spørs det hvilke turer dere har tenkt på. Lett tilgjengelige fjell, eller mer krevende klatring. Noen turer byr på grei vandring, kanskje med noen luftige partier, men helt uproblematisk. Helvetestinden ved Reine for eksempel. Opp på Reinebringen er det bratt, men ikke farlig, med fantastisk utsikt. Det ligger ei turlagshytte (Munkebu) ovenfor Moskenes, der oppe er det fint turterreng. En annen lett fottur er fra Eggum til Unstad eller omvendt. Det er så mange muligheter for tur i Lofoten at det er umulig å ramse opp alle. Den boka jeg nevner må du bare ha

At katter er ein større trussel mot fauna enn laushund er det eit utsagn eg ikkje er enig i. Eg har aldri sett ein katt ta rådyrkalver, hjortekalver, rypeegg eller husdyr. At den har ein innverknad på lokal smågnagar og småfuglbestand er nok så men det er nok den totale konsekvensen for fauna og næring som ligg bak ei vurdering for bandtvang, i tillegg til den kulturelle delen med at hunden faktisk er naturleg å ha i band, og det er vel det som ligg bak lovgiver sin vurdering her (og eg understrekar at det ikkje er eg som her har laga denne lova). Stor grad av evne til læring er ikkje eit mål på inteligens. Når sauene spring framfor sykkelen din er det jo dette den flataste og raskaste vegen å springe, som flokkdyr er den beste måten å overleva å halde saman med flokken, ikkje å køyre solo innimellom grantrea. Når svermene med stær blir angripne av rovfugl dukkar dei ikkje ned i skogen men går berre tettare og dannar ein større "masse". Dette har ingenting med inteligens å gjera men er evolusjonært den mest effektive måten å overleva på. Når sauen, kua, hjorten etc etc vert sett i ein situasjon så vil dei nytte instinkt, nemleg føl flokken og spring. Dersom ein sau stikk ut av flokken med eit rovdyr i hælane så er det dette individet som er lettast å ta. Når hest eller hund har stor evne til å utføre tillærte handlinger så er dette ein egenskap som flokkdyr innarbeidar fordi det sikrar overlevelse i eit skiftande miljø, ikkje fordi dei tenkjer at dette var ein god strategi. I noreg er det over 2 mill sauer på utmarksbeite kvart år, eg trur at det er rundt 120 000 som døyr av ulike årsaker (ca 40 000 av rovdyr). Sauene står ikkje rett opp og ned og kreperar på ståande fot, 6% dødlighet er ikkje eit mål på inteligens. Det er antatt at f eks parasitter er årsak til større tap enn rovdyr. Folk som har fått borelia er ikkje mindre inteligente enn folk utan. Dersom du slapp 2 mill hundar ut på fjellet i 4 mnd, kor mange ville overleva? Sauer og hundar er eit produkt av genene sine, der vi har avla på egneskapar som ikkje nødvendigvis er dei beste for å overleva under naturlege tilhøve. Vi vil kategorisera dyr inn i inteligent og mindre inteligent ut frå evne til å utføre handlingar som vi ser som nyttige men som ikkje nødvendigvis aukar overlevnaden i naturen.

Som ikke har noe med akkurat denne saken å gjøre kanskje, men jeg synes ikke han "blander sammen" så mye som ikke har med sauehold og tanker rundt dette å gjøre.

Jeg sammenlikner med Norge fordi vi har omtrent samme klima, natur og levestandard som disse nordlige landene ( vel og merke kun i Alaska og enkelte av statene i the Rockies for USAs del når det gjelder natur og klima). Hvilken løsning har de valgt her? Beite på inngjerdet innmark. Rovdyr som bjørn, ulv og puma er slettes ikke fritt vilt i USA. Grunnen til at dine venner ikke kjenner til utmarksbeite er fordi det er nærmest ikkeeksisterende, og i de tilfellene det eksisterer er det gjetere også i Canada og USA.

Det landbruket du skildrar i Spania, romania og tyrkia (og store delar av øst og sydeuropa) er eit landbruk som er lik det du fann i norge for 100 år siden. Ekstremt lav inntekt, veldig lav produksjon og marginalt ekstensivt produksjon. I tillegg har du enkelte nasjonalparker i bla italia der EU sponser gjeting. Og verken finland, USA (der rovdyr på privat land er fritt vilt) og canada (der det ingen av mine canadiske vener visste kva utmarksbeite var) kan samanliknast med noreg. Dersom ein skal nytte gjeting så må enten dette betalast direkte av konsument gjennom auka produktpris eller indirekte gjennom auka tilskot til landbruket. Alternativt kan vi kutte lammekjøt og gå og over til industrielt produsert svinekjøt eller import av lammekjøt frå new zealand. .... eller vi kuttar kjøt og går over til meir vegetar.

Jeg hadde med rødvinssnabb i fjellet denne sommeren. Tok ikke sjansen på vanlig bacon pga. ekstrem varme. Steiker man snabben 1 min på primusen får du fram smakene bedre. Som baconmann ble jeg overasket over hvor godt dette egentlig var. En pølse kan kjøpes på Rema til 50kr og varer fint 5-6 dager. Min nye turfavoritt!

Det er jo en kjensgjerning at beitedyr holder vegetasjonen nede. Husdyr på beite er en vesentlig faktor der. Mindre beite gir også mere flått. Monsen, av alle, burde jo erfaringsmessig hilse frittgående beitedyr mer enn velkommen.

Min første alaskan ble hysterisk når den så sau. Jeg måtte bokstavlig talt ligge på henne når sauene ble påtrengende. DA hatet jeg sau, da! Hele tiden var jeg livredd for at hun skulle komme seg løs ved et uhell. Hun som var rene engelen ellers. Jeg sluttet å dra på fjelltur så lenge jeg hadde henne. Det var for slitsomt. Hun var ikke noen småhund heller, med sine 50 kilo. Svær hund til tispe å være.

Jeg kan vasse i timesvis i bløt myr med mine Lundhags syncro uten membraner. Er helt tette.

Bacon holder lenge. Men en chorizo eller salamisnabb er og fint. Kan brukes både sompålegg og stekes lett til potetmos. Steker man de mye blir de beske. Svak varme bare så de får en tynn skorpe og blir varme.

Husk å krydre med fluer og mygg til maten...

Finnes bare en type baceon. Og det er Skogsbacon! Se etter de mektige fyldige tjukke skivene. Holder fint til du åpner den. Da forandrer fargen litt over 1 dag men er like god syntes jeg Ingen ting slår egg og bacon til frokost på fjellet.

Øysteinnatten (Lifjell) ble målet for dagens tur. Litt overskyet men fint allikevel! Nydelig område, må tilbake dit med telt en gang.

Hei Det ble en Sony Rx100 Noen som vet hvordan minnebrikke som vil være bra nokk til mitt bruk? Har bestilt ekstra batteriet med kamerat så ble litt usikker hvor mye jeg får fylt opp brikken på 2 batterier. Blir vel en del filming og mye bilder. Han på elkjøp anbefalte en minnebrikke til 1 000,- Syns det virket litt drøyt. Var den kraftigste og raskeste de hadde. Bør vel være klasse 10 og minst 16gb?

Har vært fire dager i Børgefjell nå,og klegg og blinding har jeg ikke sett,men LYN OG TORDEN var det nok av

Jeg kjøpte mitt RX100 brukt, og angrer ikke. Men skulle gjerne hatt værtetting. Det krever litt ekstra kjærleik for å ikke bli ødelagt. Dersom du har erfaring med speilrefleks sine manuelle innstillinger, så er RX100 et knallkjøp, gjerne sammen med et lite stativ i tillegg. Dersom du er en som trives best med auto-innstillinger, så er et enklere kamera som tåler alt et bedre alternativ.

Jag har Sony RX100, första utgåvan. Jag har sällan med systemkameran längre sedan jag köpte Sonyn. Den tar tillräckligt bra bilder. Borde gå att få tag i på finn.no för en spottstyver nu när det kommer nya versioner och folk då måste ha den senaste.

Bruker selv Sony RX100 (første utgave) på tur og/eller Olympus OM-D E-M5 hvis jeg ønsker speilreflekskvalitet eller zoom med lengre brennvidde enn 100mm til Sonyen. Sonyen er ikke vanntett eller støtsikker, men så lenge man kjøper en hardcoverveske til den og behandler den pent, så er det ikke noe problem å ha den med på tur. Regner det er det bare å tre på en brødpose eller lignende. Sonyen min har vært utsatt for lett regnvær og har ikke tatt noe skade. Da er du sikret svært bra bildekvalitet, men jeg anbefaler også å ta med et lite stativ hvis det er dårlige lysforhold for å holde isoen nede. Versjon tre av Sonyen, som er svært lyssterk, er nok litt over budsjettet ditt, men venter du noen måneder, så faller den antagelig ned i pris: http://www.elkjop.no/product/foto-og-video/kompaktkamera/DSCRX100M3/sony-cybershot-rx100-mark-iii-kompaktkamera

Hehe. Jeg har kjøpt alle de tilleggene også. Tok litt av når jeg bestilte . Eneste som blir brukt er de shoulder pouchene. Jeg går ikke mye på telttur på vinteren, men har tenkt tanken at ribz frontpack er et god supplement når der ikke er plass eller vekten blir for stor for Arc Blasten. I denne kan du jo hive oppi noen kilo til uten at det går ut over bærecomforten på sekken. Mener at den rommer 11-14 L og da begynner det jo å bli litt plass. http://www.ribzwear.com/ribz-front-pack/

Tur til Sylvkallen by K.Sund, on Flickr Bilde tatt av toppane langs Standaleidet på Sunnmøre

Jeg har gått noen mil men M77, for maaange år siden, men synes vel strengt tatt ikke de holder mål sammenlignet med det meste av fjellstøvler på markedet i dag...

Det eneste "problemet" jeg har hatt med hund i teltet er att bikja rappa soveposen min i løpet av natta Det var varmt i teltet når jeg la meg så jeg brukte soveposen som dyne... ...våkna av att jeg hutra litt og fikk se firfotingen ligge på rygg i stjerneformasion og snorke storveis med soveposen godt stappa under seg Er man opportunist, så er man