Vinnerliste

Endelig tosifra minusgrader, rimelig mett på grått vær med vind og regn nå. Ble årets første kaffebål i den nærmeste skogen idag, i HELE dag - helt til nå da vel og merke før barnehagehenting og middagsplaner. Men var bare så deilig å få bållukta i nesa, kaffe på smaksløkene og kuldegradene i kinna. Et lite snødryss lå over skogens bunn, nok til å få vinterstemning - håper på et skikkelig snøfall før våren dukker opp noen måneder.

Søndag startet turen fra Nordseter. Litt kaldt, men ikke gått mange metrene før varmen kom. Masse snø, knall sol. Nevelfjell toppen ble nådd, i bra vind der. Så var bare å snøre igjen alt av klær.

Troll skal temmes! Lunkefjell på Sjusjøen lørdag

Har heller ikke sett slike, men jeg har sett noen idioter som bar med seg 60 liters sekker med ved inn i skogen. De burde heller tatt med seg en CG jakke. Det er nok mye lettere

Denne helga ble det noen mil med snørekjøring i "nabolaget" rundt Svanvik. Går mange fine løyper i området så det er bare å utforske terrenget. Var ganske kaldt både lørdag og søndag med temp nede på -28 grader. Fint blått lys nå før sola kommer tilbake her i nord.

MAO ingen som har sett jakken i bruk på fjellet/heia eller skogen. Som jeg hadde en mistanke om. Men det var da en hekkans masse OT....

Jeg synes det er ganske kunstig å gjøre det til en konflikt mellom by og bygd. Når man ser på det engasjementet dette vekker hos folk som er motstandere av fornøyelseskjøring med scooter i utmark så virker det ganske jevnt fordelt i befolkningen, både i byer og bygder. Spesielt i de bygdene som har mye reiseliv og turisme er det stor motstand, fordi lett tilgjengelig fredelig natur (villmarka i canada har ikke like mye småbygder og veier) er rimelig sjeldent. Men det møter jo også motstand mot folk som bare er friluftsmennesker og elsker den stille naturen. For all del, jeg skjønner at det er moro med scooter. Men om vi beveger oss i denne retningen, og får fem-seks ganger så mange scootere som vi har i dag, med stadig mer tillatelser, så vil det være svært vanskelig å reversere det. Det vil bli mer og mer motorferdsel og støy i utmarka. Med tid vil sikkert heliskiing bli tillatt mange steder også, siden det er så mye motorferdsel og støy uansett. Ut i fra hva jeg har lest virker det for meg som om en svært stor andel av befolkningen, kanskje til og med flertallet, ser med stor skepsis på denne utviklingen. Men de fleste holder kjeft. De som ønsker å herje rundt på scooter er derimot ofte ganske høylytte av seg, og den som roper høyest får jo ofte best service. Så kan det godt hende at det med tiden vil bli et flertall for fornøyelseskjøring, vi beveger oss jo mot at det skal bli mer og mer maskiner og tilrettelegging overalt. Men uansett bør det vel være en ordentlig politisk prosess over lang tid? Det handler tross alt om ett av få land igjen i verden med store, lett tilgjengelige friluftsarealer frie for støy og relativt frie for inngripen. Det er noe som har en uvurderlig verdi i seg selv, og hvis vi mister det, vil vi ALDRI få det igjen. Vi kan ikke angre. Så når vi som er motstandere av dette i det minste ønsker en lang og god politisk prosess, heller enn at dette blir innført bakveien under dekke av å være "prøveordning", så synes jeg ikke vi er usaklige og fanatiske, @skarmoen. Om noen er usaklige og fanatiske må det vel være det lille mindretallet som ønsker å få endret reglene til sin fordel så kjapt som mulig, uten en ordentlig politisk prosess, fordi de mener sin rett til å leke er viktigere enn å bevare en type natur og friluftsarealer som på litt sikt vil bli tapt for alltid om det skal være hundrevis av scooter i hver by, bygd og hyttegrend.

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Her er beskrivelsen av fangstmetoden i det nordiske Skandulv-prosjektet: http://skandulv.nina.no/Forskning/Fangstogmerking.aspx Det kunne vært spennende å høre fra Robinson hvor han har sin kunnskap fra og hvor godkjennelsene av disse fellene til forskningsbruk er beskrevet.....? PS!!! Unnskyld OT nok en gang, Kjell Iver ..

Med unntak av bildet øverst til venstre , er de andre fellene soft catch type feller. Fellen øverst til venstre synes jeg ser ut som en beverfelle,som er satt på land. De andre er altså ikke tradisjonelle fotsakser, men feller som ikke skader foten.De bare setter foten fast. Og for å kaste inn en liten brannfakkel her. DE ER IKKE FORBUDT I NORGE. De brukes i stor skala, men ikke av de som dere tror. Ikke av fangstmenn , men av meningheten rundt ulveforskning. Hvordan tror dere ulveforskerne klarer å feste radiosendere på ulvene? Det foregår ikke for det meste med helikopter og daktaribørse( og tror dere ikke ulven blir redd av det?). Det er nemlig veldig kostbart. Det skjer med feller ,slik som på disse bildene. Og så blir ulven bedøvet med en bedøvelsespil og merket. De vil føle akkurat samme frustrasjonen som disse på bildene der de sitter fast. Og de vil nok være akkurat like mye redd når ulveforskeren kommer med blåserøret sitt, som når fangstmannen i USA kommer med 22 riflen sin. Den eneste forskjellen er at de bedøvede ulven våkner igjen etterpå. ...

Jeg har sett folk dra med seg en 1000 liters sekk med ved inn i skogen, men det var på drekkedagsnatta i Kongsberg 22. desember når det pleier å være rundt -10 grader. Hadde sikkert vært lettere å dra med seg en CG jakke, men den brenner neppe like lenge.

Det er slik nordlyset vanligvis er, også her nord. Et svakt grønt bånd over himmelen. Men enkelte ganger eksploderer det og vi får et forrykende lysshow. Den såkalte nordlysovalen er et område rundt den magnetiske nordpolen der nordlyset er mest aktivt, og det området ligger for tiden over Troms og Finnmark i Norge. Nordlysovalen flytter seg langsomt med årene, så om hundre år kan det hende den ligger over Nord-Trøndelag. Disse bildene er jpg-filer rett fra kameraet, de er tatt med noen få sekunders mellomrom i januar 2012.

Magnar Fjørtofts "Digital fotografi i praksis" er veldig bra. Styr unna Scott Kelby sine bøker, det er en del lettvintheter og feilinformasjon i dem.

15-16 blå, trått føre, men nydelig tur i godværet på Vingromsåsen ved Biri. Endelig har vinteren kommet.

Sitter ved Holmetjern i nordmarka med 7homas ved bålet. Snart leggetid, men det blir vel et par drammer og røverhistorier først.

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Tenkte det kunne være en ide å lage en liten oversikt over steder man kan kjøpe stoff og annet til DIY prosjekter. Kom gjerne med forslag så kan jeg opdatere listen etterhvert: Utlandet: http://diygearsupply.com/ http://www.shelby.fi/catalog/default.php http://www.extremtextil.de/index_en.html http://www.questoutfitters.com/ http://www.bearpawwd.com/index.html http://zpacks.com/materials.shtml http://www.rockywoods.com/ www.funfabric.de (Tysk) https://ripstopbytheroll.com/ Norge: http://www.skinnlaaven.no http://www.sloyd-detaljer.no http://www.jerven.no/jerventekstil http://www.lyngorseil.no/ https://www.stoffogstil.no

Jeg snakket med en yngre dame, som hadde en jakke som nok kostet en del mer enn de jeg normalt bruker. Og det er, etter min mening helt i orden. Jeg skal ikke legge meg bort i hva andre bruker sine "surt ervervede" til. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av hva, eller hvor, dyre klær blir brukt. Men, jeg har aldri sett en slik jakke brukt ute i terrenget. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke akkurat bor i et typisk vinterland. Har andre observert disse jakkene i bruk ute i marka/på fjellet,eller i heia?

Det morsomme her er jo at det virker som om flere ikke har lest innlegget før de kommenterer, ser ut som om de automatisk gikk utifra at det var utabygds folk som klagde på de lokales kjøring, og ikke omvendt. Til skuterklubbenes fordel, må jeg nesten nevne at det er flere steder klubbene har prøvd og rydde opp, lederen i Rindal skuterklubb gikk av i protest mot all raillkjøringa. Men dette hjelper lite sålenge slednecksen er opptatt med punktering av SNO-bildekk, istedet for å høre etter

http://www.ta.no/nyheter/vest-telemark/article7098533.ece Prisverdig av snøskuterklubben å ta dette opp! (Så har du da også idiotene (ja, idiotene) i kommentarfeltene som mener all kjøring, i og utenfor løyper, bør være lovlig). Det er dette som har vært mitt poeng i hele debatten. Om du har aldri så mange lovlige kjørere og klubber, og flotte mennesker som disse i Vinje som også sier fra om ulovlig kjøring, så vil man alltid ha rusk i maskineriet som gjør ødelegger for røkla. Om spørsmålet er om vi skal begrense skutertilgang pga disse enkeltindividene mener jeg JA. Flere i denne tråden mener NEI, og det er vel der uenigheten ligger. Begge er valide standpunkt mener jeg. Jeg mener mitt fordi jeg tror at økt liberalisering vil øke totalen snøskutereiere, og med prosentvis totaløkning vil man også få en realøkning av antall tullehuer som ødelegger for resten.

En liten oversikt over hva jeg bruker høst, vinter og vår. Jeg har gjennom en del år brukt forskjellig utstyr. Det er egentlig skjedd ganske stor endringer i hva jeg har på meg gjennom årene. I starten var det mye militærutstyr, eller etterlikninger. Forsvarets feltbukse, marsjstøvler og en feltjakke- etterlikning. Under gikk det i bomull, og i regn var det tett regnsett (som aldri kom på før jeg var gjennomvåt). Skoene måtte av, og det tok tid. Rimelig fort ble det kjøpt inn en etterlikning av forsvarets BF, som fortsatt er i bruk. Men bare i høytidlige anledninger, som 17. mai. Sekken var fra tidlig middelalder – Bergans, med jernskrammel i ryggen og strammer. Den hadde noe som kunne kalles hoftebelte. Litt forskellig fra i dag. SekkEtter å ha brukt en del forskjellige Norrønamodeller, har jeg gått over til en Bergans Helium 65liter. En utmerket sekk for meg som stirrer det å bli gammel i hvitøyet. Sekken veier bare så vidt over 1 kilo. Det betyr en del å slippe å dra på de ekstra 2-3 kilo som en vanlig sekk ofte veier. LueAlt som er igjen av ”gamle dager” er lua, som fortsatt gjør tjeneste. Etterlikningen av BF er et allsidig plagg. Skikkelige øreklaffer som holder ørene varme i nok så mange kuldegrader. Bremmen er grei å ha både i regn – for å holde regnet vekk fra brillene, og i sol. I varmt vær er det bare å stappe lua i lommen. JakkeDet tok ikke lang tid før jeg kjøpte den første GoreTex jakken. Av en eller annen grunn, valgte jeg Norrøna Trollveggen, og var fornøyd med de forskjellige utgavene, helt til Norrøna fant ut at det ikke var nødvendig med stormklaff. Da ble det Norrøna Recon. Tung som bare det, men bombesikker. Da Norrøna tok vekk stormklaffen på Reconjakken, måtte jeg igjen finne en ny modell. Jeg fant en Norrøna Dovre på tilbud, og da ga valget seg selv. Det er ikke så mange månedene jeg har hatt jakken, men så langt har den innfridd forventningene. UndertrøyeUll – av forskjellige merker. I det siste har jeg brukt Aklima sin ”bestefartrøye”. Alternativet er Devold Aktiv. Jeg kjenner ikke store forskjellen på disse. Men foretrekker ”bestefartrøye” på grunn av utseende. Man er da morfar…. MellomplaggTidligere brukte jeg skjorte med høyest mulig innhold av ull. I det siste har jeg tatt i bruk Norrøne Lofoten Varm1. Kombinasjonen ull under, fleece over, mener jeg virker ”tørrere”, og gir bedre fuktighetstransport ut til skalljakken i vedvarende regn. BukseDe siste 10 årene, sånn omtrent, har jeg brukt Norrøna Dovre bukse. Den modellen har en passform som står godt på meg. Andre bukser blir ofte litt sånn ”sekk”. Ulempen med Dovrebuksa er at den ikke varer særlig lenge. Det går ikke mange månedene før regnet begynner å trenge gjennom på låra, og at den blir revet opp av skohempene nede. Men så lenge den er ny, så er buksa den beste jeg har funnet. Lett, vanntett, med lufting og også stramming ned for vading over bekker. Jeg bruker både seler og belte. Jeg må jo ha noe å henge kniven i, og bukseselene holder selvsagt buksa oppe. UndertøyJeg bruker syntetisk underst. Jeg har ull for de kaldeste turene, men som oftest blir det Bavac Tempo boxer. Er det kald, eller det er meldt regn, blir det i tillegg en Bavac Tempo lang. Den lange, lager litt isolasjon mellom Dovrebuksa og huden, og gjør at det ikke blir ubehagelig kaldt og vått. SkoNesten uten unntak har jeg brukt Alfasko av forskjellige modeller, fra modellen som var lik marsjstøvelen, modell Marka, til Walk King. Det er selvsagt først og fremst passformen som har vært avgjørende for valg av sko. Goretex’en på de første skoparene holdt ikke lenge, men nå holder membranen nesten like lenge som skoene. Det siste året har jeg forsøkt å finne en sko som både henger på vått fjell og passer, og som har goretex. Så langt uten å finne noe bedre enn Alfa Walk King. Men som nye, er de spinnglatte på vått fjell, og helst farlige. De burde vært utstyrt med advarsel. Men jeg har aldri hatt gnagsår i Alfa skoene. Strømper og sokkerEtter at skoene er ”gått inn”, bruker jeg Ullvang Spesial underst og Devold sokker over. Det er en meget god grunn til at jeg bruker ”Ullvang Spesial”, form og farge skiller seg godt ut fra alle andre strømper. Det gjør at de ikke blir vasket på normalprogram, og letter parkoblingen. Jeg har mange par av både Ullvang Spesial og Devols sokkene. Det gjør det også enkelt å finne par etter vask. Og det gjør at jeg beholder muligheten til å finne to like, selv om sokkeånden har forsynt seg. VanterHer har jeg funnet ut at billigste sort holder lenge. Vantene kjøper jeg flere par enten hos H&M eller Europris for 10-20 kroner paret. Av en eller annen grunn forsvinner disse ettger hvert, og jeg må kjøpe flere par hvert år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Syntes det var noen snille idioter som bar med seg sekkene, da slapp jo enkelte andre å dra med seg CG jakker eller bobledress

Som lettvekts-alternativer til fotostativ så finnes det gåstaver med kamerafeste på toppen, og også kombinerte monopod/gåstaver med små nedfellbare trefotinger på bunnen. Tipper de fleste i den sjangeren vil svaie mye i ruskete vær eller mye vind, men kan lage gode bilder på finværsdager, spesielt med fjernutløser. Gåstaver med kamerafeste kan sikkert også gi deg ekstra høyde, håndholdt fra bunnen, der du måtte trenge det.

Det gjør jeg stadig vekk. bare pillråtten bjørkeskog her, og en 60 liters vedsekk veier ikke stort på pulken, og så slipper man alt peset som hører med våt, råtten bålved... CG jakkene brenner ikke like godt og lenge Alle må få lov å gå sin egen tur...

Så en hundekjører på Svalbard med slik jakke. På fastlandet har jeg kun sett jakkene i bygatene.

Når jeg ser sånne bilder og titter ut av vinduet mitt hvor det nå ligger ca. 1.5mm nysnø så er jeg nesten tilbøyelig til å kalle det mobbing.

En tur rundt Skapertjern i fine forhold. Litt snø, men ikke noe annet enn ett flortynt lag på bakken som knapt kan kalles noe. Fint med en tur på rundt 8km .

Stabilizer stabiliserer bildet når du håndholder kameraet. Men når det står på stativ, står kameraet helt stødig og dermed får du motsatt effekt. Stabiliseringsmotoren lager da "vibrasjon" som er med på å gjøre bildet uskarpt. Hvordan dette rent teknisk henger sammen blir flere ord enn jeg har tid til å skrive

For å gjøre forvirringen fullkommen, så kan jeg jo ta med en litt utvidet forklaring på "blender": Belysningsstyrken i billedplanet er bestemt av objektivets åpningsforhold, som er forholdet mellom inngangspupillens diameter og objektivets brennvidde. Vanligvis oppgir man det inverse åpningsforholdet, som kalles blendertallet. Et åpningsforhold på 1/8 oppgis altså som f : 8, eller blender 8. Større blendertall betyr mindre åpningsforhold. Belysningsstyrken i billedplanet er omvendt proporsjonal med kvadratet av blendertallet. Blender f : 8 slipper gjennom fjerdeparten så mye lys som f : 4, siden 82 : 42 = 64 : 16 = 4. En vanlig blenderskala for fotoapparater er: ...2, 2,8, 4, 5,6, 8, 11, 16,... Tilnærmet gjelder da at hvert trinn krever en fordobling av eksponeringstiden

Stabilizer-funksjonalitet kan flytte på sensoren eller linse-elementer (avhengig av kamera-typen) sakte over tid, noe du ikke vil når kameraet i utgangspunktet allerede står dønn stødig på et stativ og du fotograferer med lang lukkertid. Er det føttene som siger i grunnen så hjelper det å hive på mer vekt på stativet (la en tung stein henge rolig i en snor festet under stativhodet f.eks.). Om det er kulehodet som siger / beveger seg etter at du har stilt inn kameraet så er det fordi det er et billig stativ du har kjøpt og blir vanskelig å gjøre så mye med. Har ingen anbefalinger. Gode stativ er gjerne dyre. 50mm-linsen slipper inn mer lys (f1.4) og består av færre linse-elementer enn zoom-linsen (zoom-linser har generelt sett mange flere linse-elementer inni seg enn faste "primes"). Sannsynligvis er den også derfor skarpere når du får fokusert riktig. På den andre siden så er fokallengden 50mm så du får vel ikke tatt bilde av så stor del av himmelen om gangen. Sikkert greit nok for månen over horisonten, men neppe vid nok til å ta nordlysbilder med eller ta bilder av melkeveien.

Dette kan jeg tenke meg å teste ut på fjellforumtreffet neste uke. Siden det blir så kort vei fra parkeringsplassen, kan jeg godt ta med en stekepanne med tykk bunn, eller kanskje heller en rist for over bålet. Det pleier å gå litt dårlig å steke i en sånn lettvekt stekepanne med tynn bunn.

Er enig med deg etter å ha lest litt mer om det - selv om det er mye info fra mange usikre kilder. Kom over følgende bilde på en av disse sidene. Produsentens policy om "Human Trapping" tillater bruk av slike snarer (sjekket standarden). Jeg er usikker på om jeg er i et klima som forsvarer at dyr skal gå i gjennom slike lidelser fordi jeg ikke gidder bruke f.eks. ansiktsmaske, Balaklava o.l. eller selvsagt "fake"pels.

Skrekkhistorier finner man hos sauebonder også

Dette sporer av tråden, men dersom du ikke har sett et burbasert pelsdyroppdrett og en gård med sauehold, så anbefaler jeg at du undersøker og tar en titt selv. Det er veldokumentert at en del norske pelsdyroppdrettere ikke har klart å ivareta de mest grunnleggende hensynene til dyra, selv etter sterk fokus og oppfølging av veterinærmyndigheter og andre gjennom flere år. Av samme grunn er det under vurdering om bransjen skal avvikles i Norge. Å klippe ulla av sauen er dessuten noe helt annet enn å ribbe en levende gås. Jeg antar det også for deg er lettere og mer behagelig å få håret klipt hos frisøren og ikke få det revet av?

Blenderen regulerer hvor mye lys som slipper gjennom objektivet og treffer bildebrikken/filmen. Blenderen er plassert inne i objektivet og lager et hull som kan variere i størrelse fra bittelite til stort. Et lite hull slipper gjennom mindre lys enn et stort. Skalaen som beskriver blenderåpningen er f.eks. 2,8 - 4 - 5,6 - 8 - 11 - 16 (men det er flere tall i begge ender). Jo høyere tall jo mindre er hullet (blenderåpningen), og dermed slipper mindre lys gjennom. Så blender 2,8 er et større hull enn blender 4, og slipper mer lys inn til brikken. Blender 5,6 gir et enda mindre hull, osv.

Nordlyset kommer i svært mange varianter og styrker. Noen ganger er det bare et grønt slør over himmelen, andre ganger ses kraftige bevegelser hvor nordlyset har skarpe og tydelige kanter. Oftest er det dessverre grønne grøtete greier som ses sør i landet. Kraftig nordlys med mye bevegelse ses stort sett kun nord i landet. Legger ved noen eksempler fra et relativt kraftig nordlys som var over Harstad 1. nyttårsdag. Disse er rett fra kameraet, uten etterbehandling, med raske lukkertider. Altså en så ærlig fremstilling jeg får til. ISO 1600, 1.6sek, f/2.8. Likevel var det så mye bevegelse i lyset at jeg ikke fikk fryst bevegelsen skikkelig. ISO 2500, 2.5sek, f/2.8. Her sto jeg omtrent rett under et gatelys. Mange fotografer ønsker nok heller å fremstille en stemning enn en tro kopi av virkeligheten. Synes ikke det er noe i veien med å forsterke et element i et fotografi hvis det gir noe ekstra til fremstillingen din. Som Bjørn J sier er det en fantastisk opplevelse å stå under et kraftig nordlys, og det er vanskelig å formidle den stemningen uten å gjøre noen justeringer. For min del er f.eks det nederste bildet relativt blast og livløst, og gjengir ikke det jeg opplevde, selv om dette sikkert var mer i nærheten av det jeg selv faktisk så.

I dag hadde jeg store forhåpninger til at det skulle bli en fin tur, men allerede før jeg var ute av slåbroken så minnet kona meg om hva jeg har på gang nede i garasjen. Et ryddeprosjekt som kan sammenlignes med å spise en elefant. Så da ble dagen tilbrakt i garasjen med kjeledress og hansker. Men det kan jo være interessant å rydde i gammel dritt også. Her dukker det f.eks. opp to par ski, Et par treski og et par hvite glassfiberski fra Åsnes, tre lomme / håndvarmere av den kullfyrte typen, en pose Real turmat med best før dato 09.2003, fire gamle ørretgarn, et fjordgarn, nedre delen av en fiskestang som jeg bare har hatt toppen til, et fiskeskrin fra Sølvkroken som en gang var presang fra kone og barn, men som jeg trodde stod igjen på en kai eller et svaberg et eller annet sted. Så dukket det opp en eske med stein som var blitt tatt med hjem fra utallige fjellturer for å bli slipt til fine smykker etc. Men de var enda like naturlige som da jeg fant dem. Så kom det frem en gammel åleteine, noen gamle taljer, noen flytegreier og grønne glasskuler fra en tid da folk fisket med utstyr som ikke kom fra Sølvkroken eller Shimano, et gammelt vaffeljern, tungt, men sikkert mulig å bruke på tur og en gammel ødelagt fjøslykt. Og endelig fant jeg igjen en svær kote som jeg skar fra et bjørketre en gang for over 20 år siden. Denne kunne jeg sikkert solgt eller gitt bort, for jeg kommer sikkert aldri til å lage noe av den. Ja friluftslivet var nok litt annerledes før goretexen ble oppfunnet. Så det ble ingen tur, men en god begynnelse på et digert ryddeprosjekt i en dobbel garasje som nesten ikke har plass til en sykkel. Ja og så fant jeg jo noen små skatter også.

Min bestefar sa en gang: "Pek aldri på noen, ikke en gang med et kosteskaft. TENK om det gikk av!" Får man slike vaner kan det en dag gå galt..

Viktig å en hund med rolig gemytt, ellers blir det bare mas alt sammen. Linjene er viktige å se på, for mye her er medfødt. Noen egenskaper jeg mener er viktig er å kunne ligge alene knyttet opp mot et tre en dag, tåle litt kulde, mygg, klabbeføre, kan ligge ute/ evt i forteltet, kunne gå løs, ikke aggressiv mot andre hunder, kunne ligge i et vedskjul osv. En lettløpt rase er absolutt å foretrekke synes jeg. Slike hunder kneler aldri uansett lengde på dagsetappen. Herunder faller jo også at hunden må være godt trent, og hunder som er lettløpte er oftest også de som er lettest å trene opp. En hund som i regelen kan gå løs, er mye lettere (og triveligere) å ha i hverdagen- og får automatisk også mer trim, sterkere poter mm. Her blir det nok vanskelig med de rene polare rasene som er litt mer risikofylt å la gå løs. Benytter du en slik eliminasjonsmetode, tror jeg heller du finner ut at det er nokså få raser som fungerer tålelig godt på alt. Jeg driver med fuglehund, og kjenner jo de rasene godt. De fungerer i regelen greit nok, men har sine ulemper. Jeg lånte AH på en tur jeg gjorde fra Alta til Røros vinterstid, og jeg er ikke i tvil om at disse er langt lettere turhunder. Litt obs på at de kan være nokså harde mot sau og rein, og vanskelig å få reine (her benyttes strøm). En AH er jo en gatemiks, og varierer følgelig sterkt fra kennel til kennel.

Canada goosejakker er en motegreie. Man får like varme dunjakker med bedre kvalitet til en lavere pris og som ikke stammer fra dyremishandling.

Nå vet jeg ikke hvem du sikter til, men jeg har ikke bevisst gitt det inntrykket. Jeg synes det er tristere, hvis det er Fjellforummedlemmer som leser dette og har kunnskap om det, uten å nedlate (?) seg til å svare... Den eneste formen for "friluftsliv" jeg ikke tolererer og mangler forståelse for, er villmannskjøring med snøskuter! Nå er jeg på vei for å fiske ørret på isen, i -19 grader, det er det mange som skjønner vitsen med

Fryktet forferdelige forhold i fjellet idag, men tok turen oppi Storlidalen alikevel. Og heldigvis, på østsiden av fjellene lå det endel snø, og på Storbakkhøa (1504m) fant jeg noen helt greie 10-15cm nysnø oppå den harde isete å noe ujevne skaren. Så turen ble helt topp den! Bare stein fra fjord til fjells på vestsidene, men godt med snø på øst-sidene. Trollheimens to høyeste, Tåga t.v. (1840m) og Store Trolla (1860m) midt i. Drop-punkt før nedkjøring

mer om snøscootersaken i dagens adressa :

Nå var det vel ikke alt som kom frem i programmet : Redaktør Terje Dale svarer på kritikken av denne ukens Ut i Naturen: Jeg er redaktør for Ut i naturen og ansvarlig for tirsdagens omdiskuterte program. Tvillingene Johanne og Kristine er naturmennesker som vi møtte i Nordreisa i Troms. De er tredje generasjon jegere, født og oppvokst i skogen og på fjellet. De er i fantastisk god form, har et fint forhold til sine hunder, lever midt i en flott natur og høster fra naturen. De uttrykker glede og forventning til gode måltider og driver matauk. Kristine og Johanne er ikke A-4 mennesker. De banner og røyker alt for mye, det er vi nok mange som er enige om. En god dokumentar vil vise virkeligheten, usminket og observerende. Dette er et rått og ærlig portrett av disse jentene på 21 år. Det er noen som reagerer på at jentene gikk med tilsynelatende ladde hagler i programmet. Programskaper Hans Børge Hartvigsen kan fortelle at jentene går med uladde våpen, men at de ikke knekker kolben når de er på jakt alene, kun når de møter andre. De lader først når hundene tar stand på fugl. Bør så NRK vise denne virkeligheten? Jakt vil alltid være et omdiskutert tema. Jeg vil forsvare at NRK viser alle sider av norsk virkelighet. Dette programmet var et vellykket forsøk på å gi et portrett av to søstre som lever av og i naturen, de byr på seg selv og er ærlige. Jeg forstår at folk reagerer, og det har vært en god diskusjon på sosiale medier i bakkant av programmet. Vennlig hilsen Terje Dale

Hehe, EN ting er i hvert fall sikkert: Noen av dere bør holde dere laaaangt sør for Polarsirkelen i all framtid, for språket dere hørte er IKKE uvanlig i Nord-Norge. Det kan betegnes som språklig krydder, og som i mat kan det noen ganger bli for sterkt...?! I ettertid har produsenten understreket at jentene aldri ladet geværene før hunden(e) sto i stand. Det er jo likevel en grunnregel når det gjelder våpenbruk som er noenlunde slik: "Sikt eller pek aldri på noen med et våpen, enten det er ladd eller uladd". Når det gjelder skuddhold er det umulig å si noe om det ut fra de sammenklippede bildene i filmen. Å påstå at de var umodne vil jeg si faller på sin egen urimelighet! Å vie fritiden sin til jakt slik som disse to jentene har gjort vitner vel heller om modenhet? Nei, filmen var kanskje ikke spekket med klassiske glansbilder, men du verden så artig å se ujålet ungdom med SÅ sunne interesser!

Sponsa av Petterøes og satan i hælvete hvertfall. Kan ikke noe om jakt, så kan ikke uttale meg på det område. Men fra mitt ståsted så syns jeg ikke skadeskytinga uten å finne det skadde dyret var noe særlig..

Her er det nok et eksempel på at det er hunden som finner og jager ut ulven av hvileleiet og forfølger den. At ulven bråsnur og går til motangrep er ikke annet enn en selvforsvarsmekanisme. Enhver familiehund i samme situasjon ville antagelig gjort det samme. Dette er i utgangspunktet ikke et ulveangrep på hund, men akkurat motsatt.

Sier bare. Apetor. Søk og le. Bedre friluftrelatert humor skal du lete lenge etter Tapatalk

Jeg har også hatt mange gnagsår, faktisk i 3 forskjellige merker skisko. Nå med siste par Alfa Skarvet selvfølgelig også. Det som hjelper hos meg er å tape godt på hælen om morgenen når føttene er tørre. Deretter et par tynne knestrømper (type damestrømper av nylon) og deretter 2 par tykke ullsokker slik at føttene ikke flytter på seg i skoene. Da jeg først brukte tynne undersøkker, ble de ofte hengde i sportstapen og forårsaket enda mer gnagsår. Men dessverre har jeg også lært at jeg ikke må ha turer over alt for mange dager.

Bomullsanorakk er vindtett nok til sydpolekspedisjoner og høyfjellsbruk. Da duger den sikkert til å leke med ungene også! Til,den bruken du skisserer er det bare tull å kjøpe jakke til mange tusen. En vanlig bomullsanorakk, gjerne kjøpt for en hundrelapp på bruktbutikk for den del, fungerer helt ypperlig til slik bruk. Dette selv om all reklame vil ha oss til å tro at kun det dyreste hitec funker. Og så er det bare å innse at det ha det behagelig utendørs vinterstid innebærer en liten jobb. nemlig den å regulere påkledning etter aktivitetsnivå.